Helsepersonells opplysningspilkt til barnevernet- og rett til tilbakemelding

Helsepersonells opplysningsplikt
Alt helsepersonell har opplysningsplikt til barnevernet. Det innebærer at dersom det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt så skal leger og annet helsepersonell uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger til barneverntjenesten om dette. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker.

Opplysningsplikten er sterk. Som offentlig instans har leger og helsepersonell en "meldeplikt" som faktisk innebærer at det er straffbart å ikke melde til barnevernet dersom det er grunn til å tro at det foreligger mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Når en skal ha "grunn til å tro" for å si i fra betyr ikke det at en skal ha en sikker viten om at det forekommer mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Det er barneverntjenesten sin rolle å undersøke det nærmere.

Kjenn din plikt
Barneombudet er svært opptatt av at alle yrkesgrupper skal kjenne denne meldeplikten og bruke den hver eneste gang det er nødvendig. Som lege eller annet helsepersonell er en kanskje den første til å oppdage at et barn har et vanskelig liv og trenger hjelp. Bekymringer oppstår av og til i direkte møter med barn, men det er også grunn til å være på vakt når foreldre som er pasienter har belastninger som kan påvirke omsorgsevnen. Mange leger har pasienter som strever med rusmisbruk, alvorlig somatisk sykdom eller psykiske lidelser. Dette er forhold som gjør noe med foreldrekompetansen. Derfor skal en lege alltid undersøke hvordan det står til med barna hjemme hvis det er grunn til å tro at en forelder i kortere eller lengre tid har nedsatt omsorgsevne på grunn av egen helsetilstand.

Rett til tilbakemelding
Barne-og familiedepartementet foreslår nå at offentlige instanser skal få tilbakemelding fra barnevernet dersom en har meldt bekymring for et barn. Tilbakemeldingen gis fra barnevernet på to tidspunkt. Første gang når bekymringsmeldingen er mottatt med informasjon om det settes i verk en undersøkelse eller ikke. Andre gang når undersøkelsen er ferdig med tilbakemelding om det iverksettes tiltak for barnet eller om saken henlegges.

Dette er viktige presiseringer i regelverket som Barneombudet har foreslått flere ganger.

Lavere terskel for meldeplikt
For leger og annet helsepersonell kan det være en utfordring er å vite når opplysningsplikten skal oppheve taushetsplikten. Det kan være vanskelig for noen å tolke loven, og Barneombudets kontor får flere henvendelser fra instanser som synes det er vanskelig å vite når man skal "melde" bekymring om et barn. Det kan se ut som om terskelen for å gi opplysninger til barnevernet er for høy, noe som kan tyde på at vilkårene i bestemmelsen er for strenge. Ombudet har derfor i sitt høringssvar til de nye endringene i barnevernloven bedt departementet om å vurdere å gjøre endringer slik at terskelen senkes.

Alle som jobber som helsepersonell har mulighet til å ringe til den kommunale barneverntjenesten for å drøfte en sak anonymt. På denne måten trenger en ikke gi ut taushetsbelagte opplysninger før en har fått avklart om det er grunn til å sende bekymringsmelding. I telefonsamtalen kan en også få råd om hva bekymringsmeldingen bør inneholde av informasjon. Som et apropos kan det tas med at slike anonyme drøftinger også kan gjøres med øvrig helsepersonell, og særlig gjelder dette psykisk helsevern for barn og unge.

Hjelpen kommer for sent
Alle som jobber hos Barneombudet snakker med barn og unge som har fått bistand av barnevernet. Felles for svært mange av demer at de kan fortelle at barnevernet fikk vite om dem for sent, og at hjelpen burde kommet mye tidligere. Underveis, når problemene har tårnet seg opp, er det mange rundt barna som har sett og sett bort uten å ta de nødvendige steg for at barn og familier skal få hjelp. Dette kan være lærere, helsepersonell og personer i det private nettverket. Mange har slike fortellinger om alle de som ikke ville se.

Oppdatert: 02.03.2009 10:37