Om asylprosessen

1. Oppholdstillatelser etter søknad om asyl

Hva er en asylsøker?
En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.

Ulike oppholdgrunnlag
Når man søker asyl kan man få opphold på tre grunnlag:

a) Asyl-flyktningestatus.
Myndighetene vil først vurdere om barnet eller foreldrene anses å ha grunn til å frykte forfølgelse slik det er beskrevet i flyktningekonvensjonen, dvs at du har en reell grunn til å frykte forfølgelse i framtiden på bakgrunn av politisk oppfatning, rase, nasjonalitet, religion eller medlemskap i en sosial gruppe.

b) Opphold av beskyttelsesgrunner.
Myndighetene vil vurdere om man har behov for vern mot retur selv om man ikke oppfyller flyktningekonvensjonens krav. Det kan for eksempel være dersom man ved en retur står i fare for å miste livet eller utsettes for tortur og umenneskelig behandling.

c) Opphold på humanitært grunnlag.
Myndighetene vil også vurdere om man bør få oppholdstillatelse av humanitære grunner. Det kan man få hvis det foreligger sterke menneskelige hensyn. Forhold slik som barnets eller familiemedlemmers helsesituasjon, hensynet til barnet, forhold i hjemlandet og botid/tilknytning til Norge spiller inn i vurderingen. Det samme gjør innvandringspolitiske hensyn.

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Det betyr at det skal legges stor vekt på barnets behov. Bestemmelsen åpner imidlertid opp for at også andre hensyn kan tillegges avgjørende vekt.

Avveiningene av de ulike hensynene diskuteres jevnlig i samfunnet, og det er delte meninger om barnas behov i stor nok grad blir i varetatt, slik barnekonvensjonen krever. Barneombudet har sendt brev til Utlendingsnemnda hvor vi blant annet ber om svar på hvordan UNE vektlegger barns helsesituasjon i vurderingen. Se Brev til Utlendingsnemda

For mer informasjon om asyl, se UDI sitt faktaark om asyl, http://www.udi.no/upload/Pub/FaktaArk/FaktaarkAsylNorsk.pdf og hjemmesiden til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), www.noas.org


2. Hva skjer når man søker asyl?

Politiets Utlendingsenhet
Hvis man vil søke om asyl i Norge, må man registrere seg hos Politiets Utlendingsenhet (PU). De holder til i Christian Kroghs gate 32 C i Oslo. Politiet tar fingertrykk av alle søkere og spør om identitet og reiserute til Norge. Politiet skal også få pass og andre identitetspapirer.

Transittmottak
Etter at man har registrert sin søknad hos politiet, blir man overført til et transittmottak. Barn som kommer med sine foreldre plasseres på et ordinært transittmottak. Det samme gjør enslige mindreårige asylsøkere som kommer til landet i følge med voksne som utøver omsorgen for dem dersom det er reell tilknytning mellom barnet og følgepersonen. Det er en forutsetning at følgepersonen ønsker å forsette å utøve omsorgen for den mindreårige.

Se eget punkt for informasjon om enslige mindreårige asylsøkere.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår med informasjon når man kommer til transittmottaket. Mer informasjon om NOAS finner du på deres nettside www.noas.org

Egenerklæring
På transittmottaket fyller man ut en egenerklæring. Denne erklæringen danner grunnlag for behandlingen av asylsøknaden.

Helsesjekk
Alle som søker asyl i Norge blir testet for tuberkulose ved helsekontoret på mottaket. Det er frivillig om man vil ta tester for andre sykdommer, eksempelvis HIV og hepatitt.

Intervju
Neste skritt er at man blir intervjuet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er UDI som avgjør om man får oppholdstillatelse i Norge, og asylintervjuet er viktig for at de kan ta en riktig beslutning. Det er av stor betydning at man forteller grundig hvorfor man søker asyl i Norge og hva man tror vil skje hvis man må tilbake til hjemlandet.

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 12 at barn har rett til å si sin mening i alle saker som berører dem. Barn som kommer i følge med foreldre skal også få mulighet til å uttale seg. Det står i utlendingsforskriften § 55a at det skal "avholdes en samtale med barnet med mindre det anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg dette. Minst en av foreldrene må være til stede under samtalen."

Denne regelen har vært kritisert fra flere hold fordi den gir foreldre en mulighet til å begrense barnets rett til å uttale seg ved å la være å samtykke til at utlendingsmyndighetene snakker med barnet. Barnets rett til å bli hørt er en ubetinget rettighet. Det er imidlertid viktig å understreke at det er en rett, ikke en plikt, for barnet å uttale seg. Det er også viktig å se nærmere på hvordan samtalen gjennomføres.

Institutt for samfunnsforskning har sett nærmere på dagens regelverk og praksis når det gjelder å høre barn i utlendingsforvaltningen. Rapporten synliggjør at det fortsatt er et stykke igjen før barns uttalerett blir ivaretatt slik barnekonvensjonen krever. Les mer om rapporten her. Se også Barneombudets høringsuttalelse angående ny utlendingslov (link).

Det skal brukes tolk under intervjuet hvis det er behov for det. Tolken har taushetsplikt, det vil si at han eller hun ikke kan fortelle andre om det som kommer fram under intervjuet.

Ordinært mottak
Når intervju er gjennomført, flyttes man til et annet mottak mens man venter på svar fra UDI.

Saksbehandling av søknaden
Hvor lang tid det tar å behandle asylsøknaden, vil variere. Utlendingsmyndighetene har uttalt at barn skal prioriteres. Ta kontakt med UDI for mer informasjon om saksbehandlingstid.

Innvilget oppholdstillatelse- bosetting i kommune
Hvis man får innvilget oppholdstillatelse, vil man bli bosatt i en kommune. Hvor lang tid det tar før man finner en bostedskommune og flytter dit, vil variere. For informasjon om bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, se eget punkt.

Avslag
Hvis man får avslag på søknaden, har man rett til å klage. Man får gratis advokathjelp til å skrive klagen. Det er frist på tre uker for å klage. Klagen sendes til UDI.

Dersom UDI ikke omgjør sitt vedtak, sender de klagen videre til Utlendingsnemnda (UNE). Dersom UNE opprettholder UDI sitt avslag, foreligge det et endelig avslag. Man vil da få en tre ukers frist til å reise ut av landet. Hvis det dukker opp nye opplysninger eller dokumenter som kan ha betydning for utfallet av saken, kan man sende inn en omgjøringsbegjæring. Man kan også klage inn saken for en domstol. Det koster mye, og sjansen for å vinne fram er ofte svært liten.

Man kan få hjelp av Den Internasjonale Organisasjonen for migrasjon (IOM) til hjemreisen. De ordner blant annet reisen og betaler for billetten.

Dersom man ikke reiser hjem frivillig innen utreisefristen, vil politiet gjennomføre en tvungen retur. Dette kan skje når som helst etter at utreisefristen er gått ut og politiet har fått ordnet med reisedokumenter og billetter. Dersom politiet mener det er grunn til å frykte at man vil gjemme seg, vil man kunne fengsles i påvente av uttransportering.

Barneombudet har vært i dialog med Arbeids-og inkluderingsdepartementet angående retur av barnefamilier. Les Ombudets brev her (link).


3. Familiegjenforening

Med familiegjenforening menes at et familiemedlem i utlandet får komme til Norge for å bo sammen med ett eller flere familiemedlemmer som allerede bor i Norge, eller som skal bosette seg her.

Les mer om regelverket på UDI sine nettsider.

Oppdatert: 16.08.2008 18:35