Enslige mindreårige som søker asyl

Enslige mindreårige asylsøkere er personer som er under 18 år uten foreldre eller andre med foreldreansvar og som søker asyl i Norge. Flertall av de som kommer til Norge alene er gutter, og de fleste er i aldersgruppen 16-18 år. Se mer om aldersvurdering nedenfor.

Politiets Utlendingsenhet
Et barn som ønsker å søke om asyl i Norge, må registrere seg hos Politiets Utlendingsenhet (PU). De holder til i Christian Kroghs gate 32 C i Oslo. Politiet tar fingertrykk av alle søkere og spør om identitet og reiserute til Norge. Politiet skal også få pass og andre identitetspapirer. Søker skal også fylle ut en egenerklæring. Denne erklæringen danner grunnlag for behandlingen av asylsøknaden.

Transittmottak/omsorgssenter under barnevernet
Etter at barnet har registrert sin søknad hos politiet, blir man enten overført til et transittmottak eller til et omsorgssenter. Barn som kommer med sine foreldre plasseres på et ordinært transittmottak.

Det samme gjør enslige mindreårige asylsøkere som kommer til landet i følge med voksne som utøver omsorgen for dem dersom det er reell tilknytning mellom barnet og følgepersonen. Det er en forutsetning at følgepersonen ønsker å forsette å utøve omsorgen for den mindreårige.

Barneombudet og flere organisasjoner har i lang tid arbeidet for at barnevernet skal overta omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere. Se her (link) for mer informasjon om Ombudets arbeid.

I desember 2007 overtok barnevernet ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Det betyr at barn som er under 15 år umiddelbart plasseres på et omsorgssenter under barnevernet. Der vil de være inntil asylsøknaden er avgjort og barnet enten blir bosatt i en kommune eller returneres til hjemlandet. Se brev fra BLD med informasjon om ordningen.

Det tas sikte på at barnevernet også skal overta omsorgen for de over 15 år i løpet av 2009. I dag bor denne gruppen først på transittmottak under Utlendingsdirektoratets ansvar og deretter på egne avdelinger på ordinære mottak inntil søknaden er behandlet av utlendingsmyndighetene. Dersom myndighetene er i tvil om søker er over eller under 18 år, vil det bli foretatt aldersundersøkelser mens vedkommende bor på transittmottak, se nedenfor.

For de ungdommene som er på transittmottak, skal det foretas en individuell kartlegging av søkerens behov. De barna som bor på omsorgssenter skal få et individuelt oppfølgingsvedtak innen seks uker etter at de kom på omsorgssenteret.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår med informasjon når man kommer til transittmottaket. Mer informasjon om NOAS finner du på deres nettside www.noas.org.

Hjelpeverge
Barn under 18 år uten følge med foreldre eller andre med foreldreansvar vil få oppnevnt en hjelpeverge. Hjelpevergen skal blant annet delta under intervjuet.

Dagens regelverk og ordning for hjelpeverger til enslige mindreårige asylsøkere fungerer ikke godt nok. Et nytt regelverk er på trappene, men det lar vente på seg. Barneombudet har ved flere anledninger etterspurt framdrift i arbeidet. Les mer om Ombudets arbeid her (link).

Intervju
Neste skritt er at man blir intervjuet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er UDI som avgjør om man får oppholdstillatelse i Norge, og asylintervjuet er viktig for at de kan ta en riktig beslutning. Det er av stor betydning at man forteller grundig hvorfor man søker asyl i Norge og hva man tror vil skje hvis man må tilbake til hjemlandet.

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 12 at barn har rett til å si sin mening i alle saker som berører dem. Barn som kommer alene skal ha med seg en hjelpeverge under intervjuet. Det er viktig at det gis gode rammer for barna under intervjuet.

Institutt for samfunnsforskning har sett nærmere på dagens regelverk og praksis når det gjelder å høre barn i utlendingsforvaltningen. Rapporten synliggjør at det fortsatt er et stykke igjen før barns uttalerett blir ivaretatt slik barnekonvensjonen krever. Les mer om rapporten her. Se også Barneombudets høringsuttalelse angående ny utlendingslov (link).

Intervjuet varer vanligvis mellom tre og fem timer. Det skal brukes tolk under intervjuet hvis det er behov for det. Tolken har taushetsplikt, det vil si at han eller hun ikke kan fortelle andre om det som kommer fram under intervjuet.

Aldersundersøkelse
Dersom myndighetene er i tvil om barnet er under 18 år, vil det bli foretatt en aldersundersøkelse. Søker og verge må samtykke til at aldersundersøkelse gjennomføres. Hvis man ikke samtykker til å la seg undersøke, kan det få betydning for vurderingen av asylsaken.

I følge Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreligger det tvil om alderen i ca 80 % av sakene der asylsøkere oppgir å være under 18 år. I ca 25 % av disse sakene konkluderes det med at søker er over 18 år.

Aldersundersøkelse er regulert i utlendingsloven § 37 g. Se også retningslinjer for aldersundersøkelse av asylsøkere og interne rutiner for gjennomføring av undersøkelsen.

Av hensyn til de som faktisk er under 18 år, er det viktig at personer som klart er voksne ikke blir plassert på samme sted som barn. Det er samtidig viktig at personer som er under 18 år blir behandlet som barn og får de særlige rettighetene som denne gruppen skal gis.

Det har vært reist kritikk fra flere hold mot metodene som brukes i aldersundersøkelser. Det har blant annet vært hevdet at de ikke er sikre nok, samtidig som det oppleves at det blir lagt stor vekt på undersøkelsene i vurderingen av søkers alder.

Aldersvurderingen skal være basert på en helhetsvurdering der også andre forhold spiller inn, slik som barnets modenhet mv. Det er viktig at myndighetene ser nærmere på de metoder som brukes og hvordan resultatet fra aldersundersøkelsene blir vurdert opp mot andre holdepunkter.

Helsesjekk
Alle som søker asyl i Norge blir testet for tuberkulose ved helsekontoret på mottaket. Det er frivillig om man vil ta tester for andre sykdommer, eksempelvis HIV og hepatitt.

Mottak/omsorgssenter
Når intervju og eventuell aldersundersøkelse er gjennomført, flyttes man til et annet mottak mens man venter på svar fra UDI. De som blir vurdert å være over 18 år, overføres til et ordinært mottak. Barn som er under 18 år, men over 15 år, blir plassert i egne avdelinger for mindreårige, mens barn som er under 15 år skal få bo på et omsorgssenter under barnevernet.

Det tas sikte på at barnevernet skal overta omsorgen for alle under 18 år i løpet av 2009. Myndighetene legger likevel opp til at også i framtiden vil de man er i tvil om er under 18 år, først blir plassert på transittmottak under utlendingsforvaltningen.

Dersom et barn ikke ønsker å bo på mottak, for eksempel fordi de vil bo hos slektninger, skal barnevernet kobles inn og undersøke at barnet har et forsvarlig omsorgstilbud.

Behandling av søknaden
Hvor lang tid det tar å behandle asylsøknaden, vil variere. Utlendingsmyndighetene har uttalt at barn skal prioriteres. Ta kontakt med UDI for mer informasjon om saksbehandlingstid.

Innvilget oppholdstillatelse - bosetting i kommune
Enslige mindreårige asylsøkere blir som hovedregel ikke sendt tilbake til hjemlandet med mindre styresmaktene har funnet foreldrene eller omsorgspersoner til barna. Mange får opphold i Norge fordi en ikke greier å finne foreldrene innen rimelig tid, selv om barnet isolert sett ikke har behov for vern mot forfølging i hjemlandet.

Når en enslig mindreårig asylsøker får opphold, skal han/hun bosettes i en kommune så raskt som mulig. På UDI sine nettsider står det at det senest skal skje 3 måneder innen vedtak om oppholdstillatelse er fattet. Bosetting av enslige mindreårige asylsøkere er en frivillig oppgave for kommunene.

Man er derfor avhengig av å få kommuner som er villig til å ta i mot. UDI anbefaler at barnevernet i kommunene er aktive i bosettingsarbeidet, og det skal foretas en barnevernfaglig og en flyktningefaglig vurdering i hver sak. Det er imidlertid opp til hver kommune å organisere bosettingen.

Avslag
Hvis man får avslag på søknaden, har man rett til å klage. Man får gratis advokat til å skrive klagen. Det er frist på tre uker for å klage. Klagen sendes til UDI.

Dersom UDI ikke omgjør sitt vedtak, sender de klagen videre til Utlendingsnemnda (UNE). Dersom UNE opprettholder UDI sitt avslag, foreligge det et endelig avslag. Man vil da få en tre ukers frist til å reise hjem.

Hvis det dukker opp nye opplysninger eller dokumenter som kan ha betydning for utfallet av saken, kan man sende inn en omgjøringsbegjæring. Man kan også klage inn saken for en domstol. Det koster mye, og sjansen for å vinne fram er ofte svært liten.

Oppsporing og retur
UDI har som uttalt mål at de vil forsøke å oppspore omsorgspersoner i hjemlandet umiddelbart etter at barnet har meldt seg for norske myndigheter. Retur til hjemlandet vil imidlertid ikke skje dersom barnet har et individuelt behov for vern mot retur.

Selv om oppsporing av omsorgspersoner er en prioritert oppgave, har man i liten grad lykkes med å finne omsorgspersoner. Dersom man finner omsorgspersoner, må det uansett foretas en konkret vurdering av om retur vil være til barnets beste.

Hvis barnet ønsker å returnere frivillig, kan hun/han få hjelp av blant annet Den Internasjonale Organisasjonen for migrasjon (IOM) til hjemreisen. De ordner blant annet reisen og betaler for billetten.

Dersom man ikke reiser hjem frivillig innen utreisefristen, vil politiet gjennomføre en tvungen retur. Dette kan skje når som helst etter at utreisefristen er gått ut og politiet har fått ordnet med reisedokumenter og billetter.

For mer informasjon om enslige mindreårige asylsøkere, se Arbeids- og inkluderingsdepartementet,

Oppdatert: 16.08.2008 17:07