Hvordan snakke med andres barn om tragedien?

Det har nå gått en uke etter de grusomme angrepene i Oslo og på Utøya. Flere arrangementer i Norge begynner nå å gå som normalt, riktignok med en del justeringer av det planlagte programmet. Barn og unge deltar på Norway Cup og andre sommerleirer, de ferdes på biblioteker, i svømmehaller og lignende. Voksne som jobber der vil da kunne møte på barn som har reaksjoner på det som har skjedd.

Det er først og fremst foreldrene og andre nære omsorgspersoner som skal følge opp barna de har ansvar for. Men dersom reaksjonene kommer når barna er sammen med voksne de ikke kjenner så godt, er det viktig at også disse kan være til hjelp og støtte. Deres oppgave er først og fremst å være en trygg voksen i den tiden de er sammen med barna. Barneombudet har her noe informasjon som kan være nyttig i slike situasjoner.

• Om man arbeider på et bibliotek eller i en svømmehall møter man barna kanskje bare i fem minutter. På Norway Cup eller andre typer arrangementer, oppholder man seg gjerne sammen med barna over flere dager. I begge tilfeller kan det være behov for å vise barnet at man er en trygg voksen, og at man bryr seg.

• Mange er redde for å trå over personlige grenser, og reagerer med å trekke seg unna når de oppfatter noen som triste, stille eller sinte. Det er ikke vanskelig å trøste og støtte, og det skal mye til å gjøre noe som er galt eller skadelig.

• Unngå å spørre barn direkte om hva de føler. Si heller noe om at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis det er det du oppfatter. Da kan barnet selv få lov til å fortelle hvis han eller hun ønsker det.

• Barn reagerer forskjellig. Noen blir redde, andre reagerer med sorg eller sinne. Det er viktig å vite at de fleste reaksjoner er vanlige, og kan komme på ulike tidspunkter. Mange blir flaue eller brydde, og kan synes det er ubehagelig å vise følelser foran andre. Da er det lurt å si rett ut at reaksjonen er helt normal, og at det er OK å reagere, for eksempel "det er mange som er redde nå", det er i orden å gråte", eller "det er helt forståelig at du er sint".

• Kommuniser tydelig at angrepene er over, og at gjerningsmannen er tatt.

• Ta barnas spørsmål på alvor, og svar sannferdig. Bruk et klart språk. Unngå detaljer som barna ikke selv ber deg forklare.

• Hvis det er noe mange lurer på eller vil snakke om, kan det noen ganger være fint å ta det opp i en større gruppe.

• På spørsmål om hvorfor gjerningsmannen kunne gjøre noe så grusomt, kan det hjelpe å forklare at han har hatt syke tanker i hodet sitt eller bruke et ord som "tankesykdommer".

• Hvis du opplever at det er noe med barnet som gjør deg usikker, er det viktig at du tar kontakt med noen voksne barnet kjenner bedre enn deg, eller du kan hjelpe det med å ringe hjem. Voksne følgepersoner må sørge for å ha telefonnummer til barnas foresatte tilgjengelig, slik at man raskt kan sette barna i kontakt med dem.

• Hvis du har observert en adferd som gjør deg usikker, for eksempel utagering eller langvarig innadvendthet, er det viktig at foreldrene eller andre omsorgspersoner får vite om dette etterpå, slik at de kan følge opp barnet videre på riktig måte.

• Hvis du er redd for at barnet ikke har en god omsorgssituasjon kan du ringe Alarmtelefonen 116 111.

Oppdatert: 08.08.2011 15:45