Ikke alle barn får forsikring

Det kan være mange årsaker til at foreldre ikke tegner forsikring for barna sine. Det kan være stram økonomi, overdreven optimisme på at 'dette skjer ikke mitt barn', eller mistillit til forsikringsbransjen. En annen grunn kan være forsikringsbransjens eget utsagn om at forsikring ikke har med moral og etikk å gjøre, men med matematikk.

Bare friske barn får forsikring
For tidlig fødte barn, barn med en sykdom i barndommen, barn med ADHD, barn med lese- og skrivevansker, barn med psykiske problemer, barn som utvikler problemer fordi de lever under omsorgssvikt eller barn med andre problemer kan bli nektet forsikring. Sjansen for at disse barna kan bli utsatt for en ulykke er like stor som for andre barn. Det er derfor ikke så enkelt som å si at det er opp til foreldrene å sikre sine barn. De møter en bransje som beregner risikoen for høy til å ville forsikre et barn med en diagnose eller en gammel sykdomshistorie - selv om barnet er blitt helt frisk.

- Det er her vi må etterlyse samfunnets ansvar. Når vi vet at bransjen driver butikk og er ærlige nok til å si at de ikke driver med moral og etikk, så må det være fellesskapets ansvar å bringe inn etikken, solidariteten og felles ansvar for de svakeste. Hvem skal sikre et verdig liv for de som ikke har - eller ikke får forsikring? spør nestleder hos Barneombudet Knut Haanes.

Brudd på barnekonvensjonen
Det er uverdig for velferdsstaten at forsikringsselskaper selger barneforsikringer på frykten om at 'hvis du ikke tegner forsikring for ditt barn, risikerer du at hun ender opp som minstepensjonist hvis ulykken er ute'.

Hvis alternativet til privat forsikring for noen barn er å bli plassert på et gamlehjem, så er det samfunnet som svikter sitt ansvar overfor barna, sier Haanes hos Barneombudet. Han mener regjeringen bør sørge for at alle barn har den nødvendige sikkerheten gjennom folketrygden. - Et verdig liv for barn som har vært utsatt for sykdom eller ulykke er alt for viktig til å legges ut på det private forsikringsmarkedet, sier Haanes.

Barnekonvensjonens artikkel 23 slår fast at "et barn som er psykisk eller fysisk funksjonshemmet, skal ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvtillit og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet".

Videre sier artikkel 27 at "Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, mentale, åndelige, moralske og sosiale utvikling".

Av disse artiklene framkommer det med all tydelighet at staten har et stort ansvar for disse barnas liv. Barn med funksjonshemming hører ikke hjemme på et sykehjem for eldre. En folketrygd som bare sikrer et eksistensminimum er ikke tilstrekkelig.


For mer informasjon om denne saken: Knut Haanes, tlf 22 99 39 50/ 91 11 10 66

Oppdatert: 20.08.2008 07:29