Instruks
Fastsatt ved Kongelig Resolusjon av 11. september 1981 i med endringer, sist ved Kongelig Resolusjon av 18. juli 1998 (i kraft 1. september 1998).
Instruksen er gitt i medhold av lov om barneombudet av 6. mars 1981 nr 5, § 6.
§ 1. Oppgaver
Barneombudet skal i henhold til denne instruks utføre de oppgaver det er pålagt i følge lov om barneombud. Ombudet skal i sin virksomhet arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder.
Ombudet har ikke myndighet til å avgjøre saker eller omstøte vedtak i forvaltningen. Med barn menes her personer opp til oppnådd myndighetsalder.
Ombudet bør sørge for å holde offentligheten orientert om sitt arbeid.
§ 2. Hvordan saker blir tatt opp
Ombudet tar opp saker av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre.
Enhver kan henvende seg til ombudet. Muntlig henvendelser skal ombudet sørge for blir satt opp skriftlig.
Den som henvender seg til ombudet, bør så vidt mulig gjøre rede for de grunner henvendelsen bygger på og legge frem de opplysninger og dokumenter som måtte finnes i saken.
Dersom en henvendelse angår et bestemt barn, og henvendelsen ikke kommer fra barnet selv, skal ombudet ikke behandle saken uten barnets samtykke. Når barnets alder tilsier det, skal også vergens samtykke innhentes. Dersom almene hensyn tilsier det, kan ombudet behandle saken, selv om samtykke som nevnt, ikke er innhentet.
§ 3. Avvisning
Ombudet skal avvise henvendelser som gjelder konkrete enkeltkonflikter mellom et barn og dets foresatte, mellom foresatte innbyrdes om utøvelse av foreldreansvar og lignende saker. Ombudet skal også avvise saker som delvis gjelder slike konflikter, med mindre ombudet etter en konkret vurdering finner at barnets interesser vil bli klart tilsidesatt ved en avvisning.
Ombudet skal opplyse om grunnen til avvisningen og gi generell informasjon om eventuelle eksisterende instanser som har til oppgave å behandle konflikter av denne type.
Ombudets avvisning kan ikke påklages.
§ 4. Henvisning
Henvendelser angående forhold som i det vesentlige angår lovanvendelses- eller saksbehandlingsspørsmål, skal ombudet henvise til Sivilombudsmannen når denne har kompetanse.
Angår en henvendelse forhold som kan bringes inn for et forvaltningsorgan, skal den som henvender seg til ombudet, henvises til å ta saken opp med vedkommende organ. Ombudet kan også selv oversende saken dit.
Angår en henvendelse forhold som kan bringes inn for påtalemyndighet eller spesielt tilsynsorgan, kan ombudet etter nærmere undersøkelse av sakens omstendigheter oversende saken til vedkommende myndighet dersom vilkårene i forvaltningsloven § 13 b nr 6 er til stede.
§ 5. Henleggelse
Finner ombudet at det forhold en henvendelse gjelder, ikke gir grunn til kritikk eller annen oppfølging, kan saken henlegges. Ombudet kan videre henlegge en sak dersom det forhold henvendelsen gjelder, er rettet eller opphørt.
Ombudet kan på ethvert trinn i saksbehandlingen også ut fra arbeidsmessige grunner henlegge en sak. Ombudet bør imidlertid søke å behandle et representativt utvalg av saker.
Den som har henvendt seg til ombudet, skal underrettes om henleggelsen og grunnen til den.
Ombudets henleggelse kan ikke påklages.
§ 6. Saksbehandlingsregler
Forvaltningsloven kap. I-III og offentlighetsloven gjelder for ombudets virksomhet.
Ombudet skal før det avgir sin uttalelse påse at saken er så godt opplyst som mulig. Ombudet avgjør hvilke skritt som bør tas til avklaring av saksforholdet.
Også når det ikke følger av andre regler, skal ombudet bevare taushet om kilden for opplysninger det har benyttet seg av, når kilden uttrykkelig har betinget seg dette eller dersom ombudet finner det rimelig av hensyn til barnet.
§ 7. Ombudets uttalelse i saken
Ombudet skal ta standpunkt i alle saker som det har tatt opp til behandling og som ikke er blitt henlagt etter instruksen § 5. Som hovedregel skal ombudets standpunkt formes som en skriftlig uttalelse med begrunnelse.
Ombudet bestemmer selv hvem uttalelsen skal rettes til. Uttalelsen kan også rettes til presse og kringkasting eller andre, i den utstrekning ombudet finner det hensiktsmessig.
Ombudet skal ikke uttale seg om lovligheten av et forhold når Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse eller når forholdet er avgjort av domstolene eller er brakt inn for domstolene til avgjørelse.
Ombudet skal heller ikke uttale seg i saker som er under politietterforskning der barn kan ha blitt utsatt for en straffbar handling, såfremt noen er mistenkt eller siktet i saken. Ombudet kan likevel kritisere den faktiske og rettslige tilstand som Sivilombudsmannens uttalelse, politiets etterforskning eller domstolenes avgjørelse avdekker.
§ 8. Årlig rapport
Ombudet skal hvert år innen 1. april avgi en rapport til departementet om sin virksomhet i det foregående kalenderår. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig.
§ 9. Personal- og økonomiforvaltning
Ombudet utnevnes i statsråd for fire år av gangen. Ingen kan være ombud for mer enn åtte år til sammen.
Til disposisjon for sitt arbeid har ombudet er sekretariat. Sekretariatets medarbeidere ansettes etter regler som gis av departementet.
Ombudet utpeker hvem av de ansatte som skal være fast stedfortreder, og som skal tre inn i ombudets sted ved fravær. Ombudet og dets saksbehandlere bør ha en variert faglig sammensetning.
Reglement for økonomiforvaltning i departementene og reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling skal gjelde så langt de passer.
§ 10. Barneombudets råd
Opphevet ved Kongelig Resolusjon 17. juli 1998.
§ 11. Ikrafttredelse
Denne instruks trer i kraft straks..
|
|
Vedlegg |
Lov av 6. mars 1981 nr 5 om barneombud med endringer, sist ved lov av 2. april 1998 (endringer i kraft fra !. september 1998).
§ 1. (formål)
Denne lov har til formål å bidra til å fremme barns interesser i samfunnet.
§ 2. (barneombud)
Kongen oppnevner for 4 år om gangen et barneombud.
§ 3. (Ombudets oppgaver)
Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår.
Ombudet skal særlig:
a. av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b. følge med i at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter,
c. foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d. fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e. følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.
Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.
§ 4. (adgangen til institusjoner og opplysningsplikt m.v.)
Ombudet skal ha fri adgang til alle offentlige og private institusjoner for barn.
Offentlige myndigheter og offentlige og private institusjoner for barn skal uten hinder av taushetsplikt gi Ombudet de opplysninger som trengs til å utføre Ombudets oppgaver etter denne lov. Opplysninger som trengs for å utføre Ombudets oppgaver etter § 3 annet ledd bokstav b, kan uten hinder av taushetsplikt, også kreves fra andre. Når det kan kreves opplysninger etter dette ledd, kan også protokoller og andre dokumenter kreves fremlagt.
Reglene i tvistemålslovens § 204 nr 1 og §§ 205-209 får tilsvarende anvendelse for Ombudets rett til kreve opplysninger. Tvist om anvendelse av disse reglene kan bringes inn for herreds- eller byretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse.
§ 5. (uttalelser fra Ombudet)
Ombudet har rett til å uttale seg om forhold som går inn under Ombudets arbeidsområde. Ombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til.
§ 6. (instruks for Ombudet)
Kongen fastsetter en alminnelig instruks for Ombudets organisasjon og saksbehandling. For øvrig utfører Ombudet sine oppgaver selvstendig og uavhengig.
§ 7. (ikrafttreden m.m.)
Denne lov gjelder også for Svalbard.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oppdatert: 09.07.2010 12:53
