Samefolkets dag sett med barneøyne

Som nyoppnevnt barneombud i 2004 befant jeg meg på en middag etter en konferanse et sted i Nordland. Under middagen opplevde jeg, med ordfører og rådmann til stede, at en velvoksen mann sved av en samevits, til manges forlystelse.

Oro Jaska Beana spilles nå på a-lista til P3, og ungdommene fra Nesseby vinner spellemannsprisen. Jeg håper og tror at dette vitner om at vinden er i ferd med å snu. At en ny generasjon nordmenn er åpne og inkluderende, slik at samiske barn kan kjenne seg like hjemme i Norge som andre norske barn. Kanskje er det til og med «in» å være same.

Samiske ungdommer jeg har snakket med er stolte over å være samer. Som gruppe sliter de likevel med noen utfordringer som jeg gjerne vil dele med dere i anledning dagen.

Barneombudene i Norge, Sverige og Finland gikk i 2007 sammen om et prosjekt kalt «Retten til medvirkning fra samiske barn og unge». Hovedkonklusjonen fra den fellesnordiske prosjektrapporten er at samiske barns rettigheter etter barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning og andre internasjonale konvensjoner ikke etterleves fullt ut. Jeg vil gi dere noen eksempler.

Opplæring
En av de største utfordringene for samiske barn finner vi i skolen. Deres opplæringssituasjon er mildt sagt bekymringsfull, med både mangel på læremidler på eget språk, manglende lærere til å lære bort og rektorer som ikke gir rom for en smidig timeplan. Jeg mener at samiske barn ikke får det de har rett til, nemlig en god samisk språkopplæring. «Det er jo språket som gjør at samer er same», sa en ung gutt til meg.

Ungdom definerer språket som den aller viktigste faktoren i kulturell tilhørighet. Nettopp derfor er det så viktig at samisk språkopplæring blir noe mer enn en rett på papiret.

Ungdom og språk
NRK har akkurat sendt en samisk ungdomsserie i seks episoder. Dette prosjektet skulle avhjelpe den fullstendige mangelen på programmer for barn som befinner seg mellom Manaid TV og Oddasat. Problemet var bare at den ble sendt på NRK3, som mange i Nord-Norge ikke får inn.

Barnekonvensjonen artikkel 17 oppmuntrer massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller en urbefolkning. Samisk ungdomsidentitet i dag spenner fra en vag følelse av å være noe annet enn norsk, til en hverdag fylt av rein og skuterkjøring.

Å skape mediekanaler for formidling av samisk språk og ungdomsliv vil være et viktig bidrag til at samisk ungdom kan skape seg egen identitet, uavhengig av vokse samers tradisjoner.

YouTube på lulesamisk, språkbad og andre prosjekter som gir ungdom mulighet til å komme sammen rundt det samiske er viktig for å skape og vedlikeholde levende språk og identitet.

Psykisk helse- eller uhelse
Jeg er bekymret for samiske barns psykiske helse. Seksuelle overgrep, depresjon og selvmordstanker er tabubelagte tema i samiske familier, ja, kanskje enda mer enn i øvrige norske familier. Samtidig viser undersøkelser at samisk ungdom sliter med psykiske plager, spesielt de som vokser opp et sted der samer er i mindretall.

Jeg tror det er viktig å arbeide aktivt med holdningsendring hos voksne for å bedre muligheten for at barn får støtte om de blir utsatt for overgrep, eller sliter på andre måter. I tillegg må vi styrke det apparat som skal ivareta barn i krise. Altfor mange samiske barn ender med å være terapeutens lærer i terapisituasjonen.

Fagkompetanse i samisk språk og kultur i områder der det bor samisk befolkning må bedres, slik at barn sikres et forsvarlig hjelpetilbud for psykiske helseplager. Et barn eller en ungdom kommuniserer lettere sine vanskeligheter på eget morsmål.

Deltakelse i egne institusjoner
Samiske barn og unge sier at de savner mulighet for deltakelse og innflytelse i Sametinget. Jeg anbefaler derfor at Sametinget styrker fokuset på barns rettigheter. Det bør, for eksempel, være mulig for en ung same å melde seg inn i samemanntallet ved 16 års alder, slik at ungdom sikres økt mulighet til reell medbestemmelse i det organ som skal ivareta deres rettigheter.

Det pågår et meningsfullt arbeid fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg for å lage en fellesnordisk samisk ungdomsorganisasjon. Jeg oppfordrer Barne- og likestillingsdepartementet og Sametinget om å legge bedre til rette for å motivere og bistå samisk ungdom i å organisere seg.

Samisk ungdom vil og kan, men de trenger voksne som tror på dem, som er villig til å satse på dem og kjempe sammen med dem.

Til lykke med dagen!

Oppdatert: 10.02.2009 12:01