Kommentar: Sikkerhet og trygghet for barn
Barneombudet ønsker ikke et samfunn der enhver voksenkontakt med barn forutsetter en politiattest. Men der det er mulig bør samfunnet gjøre sitt for å trygge barn, skriver Knut Haanes i en kommentar i Dagsavisen.
I forrige uke raste debatten om ett avsnitt i Barneombudets høringsuttalelse vedrørende krav om politiattest for personer som ønsker å arbeide med barn i skole, barnehager, barnevernsinstitusjoner o.l.
I dag er regelen slik at dersom du er dømt for overgrep mot barn vil dette framkomme i en politiattest som arbeidsgiver får tilgang til, og du vil ikke bli betrodd å arbeide med barn. Hensikten med dette er selvsagt å gi størst mulig trygghet for barn og hindre at dømte overgripere arbeider tett på barn.
Justisdepartementet har sendt ut et lovforslag der de ber om innspill i forhold til å utvide adgang til hvilke straffbare forhold som skal kunne inngå i politiattesten. Forslaget innebærer at både drap, grove voldsforbrytelser og grove narkotikaforbrytelser skal framkomme på politiattesten. Videre skal også pågående saker, dvs. saker som er under etterforskning eller for retten, framkomme på politiattesten. Dette ser vi, på linje med mange andre, som en positiv innskjerping.
I forbindelse med vår høringsuttalelse ba Barneombudet departementet vurdere om også overgrepssaker som er henlagt på grunn av bevisets stilling skulle framkomme på politiattesten for en avgrenset periode. Det er dette forslaget som nå karakteriseres som et grovt brudd på rettsstatens prinsipper.
Man har fra flere hold hevdet at hvis man ikke er dømt, så er man uskyldig. Dette er Barneombudet selvsagt enig i, men det er vel ingen som vil påstå at det å ikke få jobb i en barnehage er en straff. Her må man ikke blande dom og straff med en ordinær vurdering av hvem som er best skikket til en stilling.
På en rekke andre områder kan man bli frikjent i en straffesak, men allikevel f.eks. måtte betale erstatning, bli frakjent samvær med barn el.l. La oss ta et annet eksempel, om enn litt ironisk ment: en person i en betrodd stilling i det militære blir tiltalt for spionasje, men saken henlegges på grunn av bevisets stilling. Er det noen som tror at denne personen blir sikkerhetsklarert til arbeid med sensitivt materiale? Vedkommende er ikke dømt, men dette aksepterer vi når det gjelder viktige saker som rikets sikkerhet - det er åpenbart fra debatten at mange ikke mener at barns sikkerhet er like viktig.
Det er derfor ikke et helt nytt prinsipp som Barneombudet her trekker opp av hatten, men et allerede innarbeidet prinsipp. Det ombudet legger ut til debatt er om dette prinsippet også skal kunne anvendes til å beskytte barn i sammenhengene som nevnt over.
Vi vet at det er uhyre vanskelig å få en overgrepssak til doms. Ikke fordi overgrepet ikke har funnet sted, men fordi det er svært vanskelig å framskaffe bevis som holder i retten. Vi vet også at det er personer der ute som er anklaget for overgrep uten at det er grunnlag for dette.
Vi vet ikke hvor stort dette antallet er, men vi må ikke la oss forlede til å tro at der det ikke felles en dom, der er det en grunnløs anklage. Problemet er ofte at man ikke har klart å framskaffe nok bevis - og da vil saken bli henlagt. Her står samfunnet overfor et stort problem hva gjelder offerets rettssikkerhet. Dette er imidlertid en annen debatt som går på politiets ressurser og mulighet for å etterforske straffbare forhold.
Barneombudet ønsker å sette søkelyset på barns rettssikkerhet i lys av det åpenbare problemet at så få saker blir oppklart. Ombudet vet selvsagt også at det er problemer knyttet til tiltaltes rettssikkerhet, og det er disse to hensynene ombudet ønsket veid opp mot hverandre.
Forslaget innebærer at der en sak er henlagt på grunn av bevisets stilling ønsket vi at dette skulle framstå på politiattesten for en periode på f.eks. 2,3 eller 4 år. Etter den tida skulle anmerkningen slettes. Det er derfor ikke, som mange har hevdet, et «livslangt stempel».
Det er ingen menneskerett å få arbeide med barn, og der det er mulig bør samfunnet gjøre sitt for å trygge barn. Vi er imidlertid klar over at det her er ulike hensyn å ta, og er derfor glade for debatten som har kommet opp.
Barneombudet ønsker ikke et samfunn der enhver voksenkontakt med barn forutsetter en politiattest. Vi ønsker imidlertid en best mulig garanti for at personer som kan utgjøre en potensiell fare for barna ikke kommer i et arbeidsforhold der de får anledning til å skade barn. En politiattest er imidlertid ingen garanti og må ikke bli en sovepute. Veiledning, oversikt, ansvarlig ledelse og effektiv internkontroll er sentralt for å gi barn en trygg og god hverdag i barnehager, skoler, institusjoner og fritidsaktiviteter.
Barneombudet avga høringsvaret Politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige i mai 2008.
Etter at VG omtalte saken i August 2008 , fikk barneombudet kritikk fra flere hold.
Kommentaren Sikkerhet og trygghet for barn stod på trykk i Dagsavisen 3. september 2008.
Oppdatert: 12.09.2008 15:54


