Vold i pressen

Nytter Pressens Faglige Utvalg?

Av Knut Haanes, Nestleder hos Barneombudet

Igjen har det skjedd en tragedie der en kvinne og et barn er blitt drept på en grusom måte. Igjen fylles avisene av detaljer fra hendelsen med grafiske fremstillinger der vi kan vandre etter drapsmannen fra rom til rom.

De detaljerte voldsskildringene kommer til tross for at PFU nylig har uttalt seg om lignende oppslag. For bare noen uker siden kom det fire kjennelser der fire redaksjoner ble felt for brudd på Vær Varsom-plakaten.

Det saken da dreide seg om var en kvinne som i juli 2006 drept i sitt hjem. Hennes datter og en venninne befant seg i hjemmet og en av jentene ble voldtatt av gjerningsmannen. Denne tragedien fikk av naturlige grunner stor medieoppmerksomhet og ble brettet ut for det norske folk i all sin gru. Barneombudet, som i sin tid var aktiv i forhold til å bedre beskyttelsen av barn i media gjennom en styrking av pressens Vær Varsom-plakat, fulgte nøye med i media.

Som en konsekvens av medias detaljerte omtale av denne tragedien meldte Barneombudet fire aviser inn for Pressens Faglige utvalg. Ombudet ba PFU om en gjennomgang av av avisenes oppslag i lys av etiske retningslinjer i Vær Varsom-plakaten.

Barneombudet mente avisene i for stor grad utleverte barna, la overdreven vekt på grusomme detaljer, i alt for stor grad identifiserte ofre og pårørende, og generelt ikke utøvde tilstrekkelig aktsomhet i omtale av barna. Videre mente Ombudet at omtalen av tragedien kunne bidra til å skape unødvendig frykt og usikkerhet hos barn som fikk med seg oppslagene.

PFU var entydig i sine kjennelser; alle avisene ble felt for brudd på god presseskikk.

Pressens etiske regelverk og Pressens Faglige Utvalg, som overvåker av dette regelverket, fungerer. Men har det gjennomslag i de ulike redaksjonene?

For bare få dager siden skjer en nytt drap. Denne gangen et dobbeltdrap der et barn er et av ofrene. Avisene er igjen på banen. I bilde og tekst blir ofre og påstått gjerningsmann brettet ut for det norske folk. Igjen skal alle blodige detaljer beskrives.

"Flere timer mellom drapene". "Skrekknatt……drept med flere timers mellomrom…"

"Drepte med hammer…Politiet mener ..(navn utelatt..) slo i hjel sju år gamle ..(navn utelatt..) med hammer og kvalte sin høygravide ekskone…". "10-åringen flyktet bakbundet"

Dette er førstesideoppslag fra siste ukes aviser. En av disse avisene har nettopp måttet trykke kjennelsen fra forrige runde i PFU og faktisk beklaget sine oppslag i den saken som er omtalt innledningsvis.

Spørsmålene må da bli:

- Spiller kjennelsene fra PFU ingen rolle for redaksjonene?

- Må det følge økonomiske sanksjoner med en fellende kjennelse i PFU for at dette skal tas på alvor?

- Mangler avisene en ledelse som er i stand til å håndheve redaksjonen eget etiske regelverk og Vær Varsom-plakaten?

Uansett hva svaret på disse spørsmålene er, så må svaret kommer fort. Samfunnet kan ikke lenger utsette barn for de nærgående voldsskildringene vi opplever i media i dag. Hva er det som skjer i redaksjonene, til tross for klare presiseringer fra Pressens Faglige Utvalg?

Hva må til for at våre barn skal slippe å møte tilsvarende avisoppslag neste gang en tragedie rammer? Vi vet at nye tragedier vil komme. Vi trenger en ny debatt som kan trekke opp grensene mellom pressefrihet, nyhetsformidling og voldspornografi.

Vi trenger et styrket etisk og moralsk gangsyn i redaksjonene for å hindre at flere uskyldige blir skadet gjennom bilder og forestillinger vi skaper og selger.

Oppdatert: 07.07.2008 12:51