Kronikk - Babyer bør ha et hjem

av barneombud Reidar Hjermann og spesialist i klinisk psykologi Gro Vatne Breian.

Hvor barn skal bo.
Det er viktig at spedbarn har god kontakt med begge sine foreldre, også når de ikke bor sammen. Likevel mener Barneombudet at babyer under ett år bør ha ett hjem, og hyppige samvær med den av foreldrene barnet ikke bor sammen med.

Opptrapping mellom 1 og 3 år.
I de tilfeller hvor foreldrene er enige om at barnet skal ha to hjem på sikt, bør tiden mellom ett år og tre års alder brukes til opptrapping med overnatting i det hjemmet som etter planen skal bli likeverdig omsorgsbase.

Til Barneombudet har det kommet støtteerklæringer, men også reaksjoner med raseri og forbitrelse over et slikt utspill like før en familiehøytid. Noen har reagert med vantro, andre med raseri. Dette viser hvor betent spørsmålene knyttet til omsorg for barn etter samlivsbrudd er, og at sterke følelser settes i sving når foreldre skal fatte beslutninger om det mest dyrebare de har, nemlig barnet.

Vil gi klare råd.
Til tross for at dette er et sammensatt og komplekst tema, har Barneombudet ønsket å gå ut med et klart råd til foreldre. Delvis for å være stemmebærere for en gruppe barn som selv ikke har språk, og delvis fordi Barneombudet har ønsket å gi noen innspill til foreldre som skal fatte disse viktige og vanskelige avgjørelsene.

Forskningsleder Atle Fretheim i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten hevder i Dagsavisen og Aftenposten henholdsvis 9. og 10. januar at Barneombudets råd er lite faglig forankret. Det er riktignok et faktum at det finnes svært lite empirisk forskning på barn under ett år som etter foreldrenes vilje har flere hjem.

Grunnen til dette er delvis at delt bosted for babyer og små barn er et relativt nytt fenomen, og delvis at det er vanskelig, kanskje også uetisk, å gjennomføre kontrollerte studier på dette området.

Råd basert på forskning.
Nettopp derfor er det viktig å benytte nyere empirisk forskning innen utviklingspsykologi, tilknytningspsykologi og kunnskap om barns hukommelse, for konkret å gi råd til foreldre i spørsmål om hvordan barn skal bo.

Innenfor de fleste fagfelt ville det være tilnærmet umulig å utøve sitt yrke dersom man ikke skulle kunne gi råd uten empirisk forskning på identiske situasjoner.

Tilknytning til omsorgsgivere.
På bakgrunn av sine tidlige omsorgserfaringer danner barnet seg forventninger til sine omsorgspersoner. Disse forventningene blir deres arbeidsmodeller som vil være veivisere for senere relasjoner, og slik sett avgjørende for hvordan barna senere er sammen med blant andre sine foreldre og venner.

På bakgrunn av disse tidlige arbeidsmodellene danner barnet en tilknytning til sine nærmeste omsorgsgivere. Disse kan være mor, far, steforeldre og fosterforeldre. I barnepsykologien regnes det med at de fleste barn har etablert en slik tilknytning rundt ett års alder.

Ta hensyn til barnets behov.
Spedbarnet bør ha hyppige dagsamvær med den av foreldrene som det ikke bor fast sammen med, slik at barnet kjenner ham eller henne igjen mellom hvert besøk. Dette er vel å merke dersom ikke disse samværene er preget av konflikt mellom foreldrene eller er skadelige for barnet på annen måte. Løsninger knyttet til ferie må ta hensyn til barnets behov for kontakt med begge foreldre. Å ta barnet vekk på langvarige ferier, kan påvirke barnets evne til å huske den forelderen det er borte fra.

I løpet av de første leveårene danner babyen altså indre arbeidsmodeller for hvordan den skal være sammen med andre. I perioden mellom 0 og 6 uker er det viktigste for babyen å regulere egne følelser. I alderen 2-5 måneder er det viktigste for babyen å utveksle blikk og følelser med sine omsorgspersoner. Mellom 7 og 15 måneders alder begynner babyen å forstå at den har en egen indre verden, som den forsøker å dele med sine nærmeste omsorgspersoner gjennom felles fokus, gjennom et samspill i en kontekst.

Se seg selv.
Litt etter litt forstår barnet verden gjennom ord, og fra treårsalderen kan barnet skape en historie om seg selv og se en sammenheng i livet. Barns langtidshukommelse er ikke der fra begynnelsen av, og deres evne til å huske utvikler seg dramatisk i løpet av de første 18 måneder av livet.

Babyer husker ikke enkeltepisoder, men et slags "gjennomsnitt" av sine opplevelser. Disse opplevelsene huskes ikke slik voksne husker, men mer som stemninger, emosjoner og persepsjoner, altså det de ser, føler og sanser. Det betyr at spedbarnet ikke konkret husker mamma når barnet bor hos pappa og omvendt, men de vil kjenne at "noe" er annerledes.

Huske omsorgserfaringer.
Barnets evne til å huske endrer seg dramatisk i 2-3-årsalderen i takt med hjernens modning. Barnet kan da huske mer komplekse og hukommelsesbaserte omsorgserfaringer, og er da i stand til å forstå at foreldrene finnes selv om de ikke synes.

Rådet om at babyer skal ha ett hjem må sees i sammenheng med både spedbarnshjernens kapasitet og babyens selvutvikling. Spedbarna prøver å sortere inntrykkene for å lage et opplevelsesmessig og følelsesmessig mønster i livet. Dersom det blir for mange og for uforutsigbare inntrykk, vil barnet bruke så mye krefter på organiseringen at den generelle utvikling vil lide.

I en pendlertilværelse vil barnet risikere å bruke mer krefter på omstilling og mindre på utvikling.

Stress og tilknytningsproblemer.
Vi har altså ikke empirisk forskning på hvordan delt omsorg vil påvirke babyer, men klinisk erfaring og kunnskap om spedbarnets utviklingspsykologi gir grunnlag for bekymring knyttet til om en slik omsorgssituasjon vil kunne føre til stress og tilknytningsproblemer, noe som igjen vil kunne føre til skjevutvikling.

Derfor er det viktig å oppfordre foreldre til å ta hensyn til babyens grunnleggende behov for en naturlig kontinuitet i de første og svært sårbare spedbarnsmåneder, og ikke å utsette babyen for stadige skiftninger av omsorgsmiljø.

God omsorg for barn.
Det er ikke bare i barnets interesse å få ro til å danne trygg tilknytning og gode arbeidsmodeller, men også i begge foreldres interesse, for barnets evne til å få et forhold til dem begge bestemmes av disse faktorene.

Denne diskusjonen skal likevel bare dreie seg om hvordan man skal legge til rette for god omsorg for barn, og ikke rettigheter og interesser for voksne

Foreldrene må samarbeide.
Barneombudet er ikke imot delt bosted generelt. En ny undersøkelse gjennomført av Institutt for samfunnsforskning viser at delt bosted kan fungere fint for større barn. Dette forutsetter imidlertid at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning og trives med to hjem og at det er nærhet mellom foreldrehjemmene.

Videre at barna får en selvfølgelig plass og blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene, at begge foreldrene stiller opp i forhold til barnas fritidsaktiviteter og skole og at det er åpenhet for å endre ordningen dersom barnas situasjon og behov forandrer seg.

Det er store individuelle forskjeller med hensyn til hva det enkelte barn tåler. Derfor sier barneloven at foreldrene skal bestemme bosted og samvær med utgangspunkt i hva som er best for deres barn. Selv om en delt omsorgsløsning for barn under ett år unntaksvis vil kunne være riktig for barnet, vil vi på faglig bakgrunn opprettholde et soleklart råd om at barn under ett år bør ha ett hjem.

Publisert i Aftenposten 31.01.07

Oppdatert: 07.07.2008 12:51