Vold mot barn

Millioner av barn er voldsofre
av Reidar Hjermann, barneombud og Frøydis Heyerdal, rådgiver Barneombudet

Nedslående situasjon.FNs uavhengige ekspert, professor Paulo S. Pinheiro, har ledet en studie som er den første i sitt slag. Pinheiro har samlet inn informasjon fra hele verden om vold mot barn; vold som skjer i familien, på skolen, i nærmiljøet, i omsorgs- og justissektoren og i arbeidslivet.

Både myndigheter, organisasjoner og barn har deltatt i rapporteringsprosessen. Konklusjonen er nedslående. Studien viser at millioner av barn blir utsatt for vold og grove menneskerettighetsbrudd over hele verden, på tvers av kulturer og klasseskiller. Samtidig viser FN studien at vi voksne ikke gjør nok for å bekjempe volden.

Behov for beskyttelse.FNs konvensjon for barns rettigheter er ratifisert av nesten alle land i verden og ble en del av norsk rett i 2003. Konvensjonen synliggjør at barn har et særlig behov for beskyttelse og den gir statene en rekke forpliktelser til å sikre barn mot vold og overgrep.

Det følger blant annet av artikkel 19 at statene har forpliktet seg til å treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vold og mishandling.

Virkelighetens grelle kontrast.Artikkel 3 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer.

Barn har med andre ord rett til å vokse opp fri fra vold og mishandling. Virkeligheten står dessverre i grell kontrast til de rettighetene barn har etter konvensjonen.

Vold fra nære voksne.Barn utsettes for mange ulike former for vold. Noen foreldre mishandler barna sine fysisk og psykisk. Barn kan være vitne til vold mellom foreldrene, oppleve seksuelle overgrep når de bor på institusjon eller bli utsatt for fysisk og psykisk vold fra klassekamerater. Det fremgår av FNs rapport at vold mot barn oftest skjer av personer som har et personlig forhold til barnet. Det kan være foreldre, klassekamerater, lærere, arbeidsgivere eller kjæreste.

Årsakene til at vold forekommer og hvilke tiltak som er nødvendig for å bekjempe volden er sammensatt. For å nå vårt mål - å bekjempe vold mot barn - er det derfor nødvendig med en bred respons som omfatter bl.a. lovgivning, holdningsendring, kunnskap og kompetanse. FNs studie kommer med en rekke anbefalinger til tiltak som bør gjennomføres.

Vet lite om omfanget.Selv om vi vet at mange barn blir utsatt for vold, har vi for lite kunnskap om det totale omfanget, både i Norge og i verden for øvrig. FN studien anbefaler derfor alle land å utvikle og iverksette systematisk datainnsamling og forskning. Manglende kunnskap bidrar til å usynliggjøre og tilsløre volden, også i Norge.

Det er videre vanskelig å sette inn gode tiltak når vi ikke har tilfredsstillende kunnskap om hvem som utsettes for vold og hvorfor. Vi er derfor glade for at Barne- og likestillingsdepartementet har tatt initiativ til en større kartlegging av vold mot barn i Norge. Det må jobbes videre med å kartlegge de underliggende årsaker til at vold forekommer. Dette er viktig for å få til gode forebyggende tiltak i fremtiden.

Frykt og skam.Det fremgår av FN studien at vold mot barn i høy grad er et skjult og underrapportert fenomen. Dette skyldes bl.a. at barnet selv eller andre i kontakt med barnet ikke vil fortelle om volden på grunn av frykt og skam.

Det kan være både krevende, ubehagelig og smertefullt å si fra om vold mot barn. Barneombudet får tilbakemeldinger både fra privatpersoner og fagpersoner som synes det er vanskelig å vite hvordan de skal håndtere det at de aner, har mistanke om eller vet at noe skjer. Vi får også meldinger fra barn som sier at noen har visst eller burde ha visst, men ingen har sagt ifra.

Må tørre å si fra.Vold mot barn forekommer - også i Norge - og vi må tørre å si fra om det vi ser selv om det er vanskelig og ubehagelig å ta tak i problemet. Norske myndigheter bør også legge bedre til rette for at både voksne og barn lettere kan melde fra.

Det er ikke tilstrekkelig at samfunnet blir bedre til å fange opp barn som utsettes for vold. Vi må også klare å gjøre noe for det enkelte barn. Mange opplever at det ikke finnes et sted de kan kontakte som faktisk evner å gjøre noe.

De føler avmakt når de sier fra til myndighetene uten at det fører til en bedring. Mye tyder på at hjelpeapparatet svikter i mange tilfeller. Vi har inntrykk av at dette bl.a. skyldes at de som skal fange opp og bistå barna ikke alltid har god nok kunnskap om temaet.

Bedre samarbeid nødvendig.Det er derfor et stort behov for økt kompetanse hos yrkesgrupper som møter barn, bl.a. lærere, helsepersonell, barnehagepersonell, barnevernsansatte, politi og dommere. Kunnskapen må både omfatte hvordan man skal klarlegge at barn er utsatt for vold og hva man skal gjøre når man står overfor et barn som opplever vold i en eller annen form. Det er ofte behov for bistand fra ulike etater i slike situasjoner.

Selv om det har vært økende oppmerksomhet på samarbeid mellom ulike faginstanser de siste årene, er det fortsatt et klart behov for å bedre samarbeidet mellom instanser som helsetjenesten, barnevern, politi og skole.

All vold mot barn bør forbys.I mange land er vold en naturlig del av oppdragelsen, til tross for at fagfolk klart sier at dette er både skadelig og lite konstruktivt og at barn selv sier at voldelig avstraffelsesmetoder er en påkjenning både fysisk og psykisk.

FN-studien anbefaler at alle land forbyr all vold mot barn, inkludert vold i oppdragelsesøyemed. Norge har forbud mot bruk av vold, både i hjemmet, på skolen og i institusjoner, og har vært et viktig land å vise til i det internasjonale arbeidet på dette området.

Uklare grenser.Vi har imidlertid fått en ripe i lakken etter at Høyesterett i november i fjor uttalte at det ikke vil rammes av straffeloven dersom foreldre i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn lettere klaps. Ikke bare er denne uttalelsen uheldig fordi den skaper uklarhet når det gjelder hvor grensen går for hva som er akseptabel bruk av makt overfor barn.

Avgjørelsen har også vakt oppsikt internasjonalt fordi man ikke lenger kan vise til Norge som et land der det er et absolutt forbud mot all form for bruk av vold i oppdragelsesøyemed. Vi vil derfor anmode norske myndigheter om straks å gjøre de nødvendige endringer - slik at vi kan være tydelige på at all vold mot barn er uakseptabelt.

Oppdatert: 03.03.2008 14:33