Barnealarmen

Av: Reidar Hjermann

"Kommunikasjonsterskelen mellom personer som bekymrer seg for et barn i vanskelige livssituasjoner og de som kan bistå barnet og familien må bygges ned. Jeg vil som barneombud foreslå en tjeneste med navnet «Barnealarmen» for å signalisere at det dreier seg om noe mer enn et nødtelefonnummer og noe annet enn en kontakttelefon. Barnealarmen skal også kunne benyttes av barn som opplever at de selv har det så vanskelig at de trenger bistand fra barnevernstjenesten eller politi.

"Mange barn og unge lever i dag under belastende omsorgsvilkår, og noen av disse barna observeres av voksne og barn i deres omgivelser. Drosjesjåfører, lærere, naboer og andre, i tillegg til barnet selv, har i dag ikke noe sentralt nummer de kan henvende seg til med sin bekymring. Dette må det bli en endring på.

"Barneombudet foreslår at Barnelarmen skal kunne nås fra hele Norge og fra utlandet. Selve telefonnummeret må være lett å huske, og alle barn og voksne i Norge bør forventes å kjenne til tjenesten. Barneombudet foreslår at det opprettes en alarmsentral med døgnbemanning lokalisert ved en av de større barnevernsvaktene i Norge. Alternativt kan telefonnummeret automatisk koble innringeren til nærmeste lokale barnevernsvakt. Dette forutsetter imidlertid døgnbemannet barnevernsvakt i alle deler av landet, noe som ikke er tilfelle i dag. Det vesentlige er at bekymringer vedrørende barn kan formidles til alle døgnets tider, fra hele verden.

"Alarmtelefonen må bemannes døgnet rundt av barnefaglig ekspertise, og disse må kunne ha mandat til å bringe en bekymring videre til lokale barnevernsmyndigheter eller politi dersom det vurderes som nødvendig. Personellet som bemanner Barnealarmen bør også kunne gi råd til bekymrede innringere om hvordan de skal handle videre med sine bekymringer for konkrete barn.

Norske myndigheter bør etablere denne tjenesten også med tanke på at den kan nås fra utlandet. Vi vet at noen foreldre utsetter barna for betydelig omsorgssvikt når de er på ferie i utlandet. Andre foreldre flytter endog fra barnevernsmyndighetene til utlandet, for slik å unngå inngripen i familien.

"Omkostningene med en slik ordning kan for uten de økonomiske og praktiske sidene, være at noen vil misbruke tjenesten og ringe sjikanøse bekymringsmeldinger inn som kan føre til at noen vil bli gjenstand for urettmessig mistenkeliggjøring. Barnevernet har imidlertid erfaring med sjikanøse bekymringsmeldinger allerede den dag i dag, og kan håndtere dette også om meldingene skulle komme via Barnealarmen.

"Vi oppdager ikke barn i vanskeligheter tidlig nok, og uheldig utvikling pågår for lenge før vi gir hjelp. Uendelig mange flere barn og deres familier kunne fått et bedre liv hvis de fikk nødvendig bistand. Barns lidelser er ikke et privat anliggende. Barnealarmen må være en vesentlig del av sikkerhetsnettet under den norske barndommen.

Kronikken var først publisert i Dagsavisen 10/7/2005

Oppdatert: 07.07.2008 12:48