Barn og oppholdstid i barnehagen

Alle offentlige og private barnehager bør ha en veiledende norm om hvor lenge barn skal være i barnehagen hver uke. Dette bør kun unntaksvis være lenger enn vanlig arbeidstid for voksne.

Når et barn begynner i barnehagen bør ledelsen ved barnehagen redegjøre for hva som regnes som maksimalt anbefalt tid i barnehagen. Ledelsen ved barnehagen skal ha så god fortløpende dialog med foreldrene at eventuelle overskridelser av normen fra foreldrenes side kan diskuteres i samtaler der foreldrene får råd om å hente tidligere eller bringe senere. Dette er et helt selvfølgelig lederansvar.

Det er vanskelig å være foreldre til små barn i dag. Man lever under press fra alle kanter, og mange føler at de må vise seg dugelige på arbeidsmarkedet når de er unge og i etableringsfasen. Dette gjør at barnehagen også kan gi et pusterom, og det gjør ikke tilbudet mindre aktverdig. Men pusterommet for foreldrene er ikke hovedgrunnen til at barna er der. Hovedgrunnen er det pedagogiske tilbudet barna får i mylderet i barnehagen.

En god barnehage tilbyr barna pedagogisk, sosial og språklig stimulering, noe som er viktig for alle barn. Likevel skal ikke barna være i barnehage for lenge. Jeg er grunnleggende skeptisk til nattåpne barnehager fordi barnehagene da blir et tilbud først og fremst til voksenverdenen, og ikke til barna.

Barneombudet er ikke like skeptisk til innføring av kveldsåpne barnehager, under forutsetning av at barna har en maksimal daglig oppholdstid i barnehagen. Likevel bør vi satse på full barnehagedekning på dagtid først. En kveldsåpen barnehage må dessuten sikre at man har et like godt pedagogisk tilbud gjennom hele åpningstiden.
Maksimal daglig oppholdstid i barnehagene trenger ikke lovfestes, så lenge hver barnehage har gode veiledende retningslinjer for hvor lenge barna bør være tilstede hver dag.

Gode barnehager er bra for barn. Barnehagen er likevel barnas ”arbeidsplass”. Livet leves først og fremst hjemme.

Reidar Hjermann,
Barneombud

Oppdatert: 07.07.2008 12:47