Ungdom lønner seg!
Barnevern og politi forteller at fravær av gode ungdomstilbud gjør at ungdom lettere rekrutteres til destruktive miljøer.
Av: Reidar Hjermann, barneombud og Sidsel Bjerke Hommersand, rådgiver
Samfunnet tjener ikke penger på barn og unge. Ikke på eldre heller for den saks skyld. Faktisk er både unge og eldre stort sett en utgiftspost. Og utgiftsposter skal man ha minst mulig av. Lokalpolitikerne må tenke sånn, når de legger ned den ene fritidsklubben etter den andre. Ingen inntjening, bare målbart pengetap. Det er ikke lovpålagt å ha en fritidsklubb i kommunen eller bydelen, dermed er det også det første som ryker når det må kuttes i budsjettene.
Livet til fritidsklubbene og ungdomshusene handler altså i hovedsak om penger. Bydelen og kommunenes penger. Men det handler også om brukernes penger, for de fritidsklubbene som eksisterer, er oftest et gratis tilbud til unge. Andre organiserte fritidssysler må man betale for. Det gjelder kulturskoler, som for øvrig er lovbestemt, og det gjelder idrett. Dertil kommer penger til utstyr av ulik art. De pengene er det ikke alle brukerne som har.
I tolv års alder forlater mange ungdommer den organiserte idretten. Det er ikke lenger plass til en yngling som ikke binder seg til faste treninger, kamp hver helg og uendelige runder med loddboka i lokalmiljøet. Er det ikke lønnsomt å investere i kultur, mening og mestring for dem som kommer etter oss?
Hvis vi skal tillate oss å tenke kun økonomi, kan tap av et godt ungdomstilbud måles i penger? Ja, faktisk kan den det. Barnevern og politi henvender seg til Barneombudet og forteller at fravær av gode ungdomstilbud gjør at ungdom lettere rekrutteres til destruktive miljøer.
Hvis mangel på gode kulturtilbud og møteplasser fører til mistilpasning, kriminalitet og økt narkotikamisbruk blant unge, vil dette føre det til høyere utgifter til rusbehandling, behandling av psykiske lidelser, kriminalomsorg og arbeidsledighet. Den kommunen som legger ned fritidsklubben vil fort få baksmell på utgifter til den lokale barnevernstjenester få år etter. Og hvilke ressurser som går tapt! Så mye ulevd liv!
Dagsavisen har i den siste tiden satt søkelys på sammenhengen mellom at fritidsklubber og andre ungdomstilbud legges ned og økningen av antall ungdom i vanskeligheter. Leder for Ungdom og Fritid, Sylvi Jørgensen, sier at de ikke har forskning på virkningen av fritidsklubber å vise til fordi slik forskning ikke har prioritet. Likevel har vi mange, mange år med erfaring som viser at nedlegging av ungdomsklubber skaper dårligere ungdomsmiljø, med unge som søker til byene, eller «henger» uten mål og mening.
Ved siden av å være et tilbud til den gruppen man er mest redd for, og som ikke finner seg til rette i det organiserte tilbudet, er fritidsklubber og ungdomshus et sted for mangfold. Det er et møtested å være ung på. Positivt ung. Fritidsklubbene er sosiale kvelder med bandøvelse, filmklubber, internavis, internettkafé og teatergrupper. Mange musikere og scenekunstnere i Norge i dag kan takke fritidsklubben for at de våget seg opp på scenen første gang.
Hvis vi ser videre enn bare økonomi, så er barne- og ungdomstid en del av livet med verdi i seg selv, ikke bare som et stopp på veien mot det mennesket man er som voksen, ansvarsfull og innbringende samfunnsborger. Når vi nå likevel prøver å tenke med politikerhode, fordi klubber fortsetter å bli lagt ned, mener Barneombudet at fritidsklubber må bli lovpålagt.
Lov er noe lokalpolitikere forstår, og den lovbestemte Barnekonvensjonen sier i artikkel 31: «Barn har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv». Denne retten skal være uavhengig av personlig økonomi og idrettslige talenter.
I sin kronikk i Dagsavisen 27. juli etterlyser Jan Erik Thorsen fra Landsforbundet mot stoffmisbruk, ansvarsplassering og sentrale handlingsplaner i forhold til ulike rusforebyggende tiltak. Han mener fritidsklubber og ungdomshus nettopp er slike tiltak, men at klubbenes liv faller gjennom i gapet mellom stat og kommune. Dette kan Barneombudet stille seg bak.
I vårt samfunn regnes det i dag som en utgift å drive ungdomshus og fritidsklubber, mens de som driver begravelsesbyrå skrives på listen over verdiskapende virksomheter. Vi er på villspor når vi kravler rundt etter penger å putte i lommen, når vi kan finne den virkelige avkastningen i livene til alle dem som går på to bein. Unge liv med en god framtid er samfunnets viktigste kapital.
Vi skal være forsiktige med å si at fritidsklubber bare har en verdi som forebyggende tiltak. Fritidsklubber og ungdomshus er kultur. Meningsfulle møtesteder for ungdom med forskjellige interesser er en forutsetning for en god samfunnsbygging. Barn og unges liv er på mange måter i voksnes hender.
Oppdatert: 07.07.2008 12:46
