Barn i gråsonen

Av: Reidar Hjermann, barneombud

«Når kontantstøttepengene først er mottatt, vet vi ikke om de kommer hjemmeværende barn til gode, eller om de brukes til å dekke voksnes ønsker og behov.»

Da Barneombudet tok opp hvilke uheldige virkninger kontantstøtten kan ha for barn i faresonen for et års tid siden fikk vi mye støtte i det stille, men få andre ytret seg offentlig om saken. Nå har sentrale fagfolk innen barnevernet gått offentlig ut med sin bekymring.

Det er blitt langt tyngre å få foreldre til å ta imot tilbud om barnehageplass på barnevernets regning etter at kontantstøtten ble innført. Og grunnen til det er åpenbar. Tar de imot barnehageplassen mister de 3.700 skattefrie kroner i måneden.

Det utgjør 15 % av en bruttoinntekt på 300.000 og nesten 18 % av en bruttoinntekt på 250.000. Dermed er kontantstøtten en sterk konkurrent til barnets behov for å gå i barnehage for et stort antall barnefamilier. Slik kan også barn som ville hatt godt av å gå i barnehage men som ikke barnevernet er i kontakt med, komme dårligere ut som følge av kontantstøtten. Og når kontantstøttepengene først er mottatt vet vi ikke om de kommer hjemmeværende barn til gode, eller om de brukes til å dekke voksnes ønsker og behov.

Men dette er ikke den eneste ordningen vi bør tenke på i et slikt perspektiv. Også de ordningene vi har når foreldre er syke kan få konsekvenser for barn som det ikke nødvendigvis er så lett å få øye på. Egenandeler for helsetjenester er en slik ordning.

Hvis man går til fastlegen og tar noen prøver, kommer til ny time for å få resultatene og deretter blir henvist til spesialist som man må gå til to tre ganger, er man raskt oppe i en tusenlapp i samlede egenandeler. Selv om det finnes støtteordninger for dem som ikke kan betale, vil det alltids være en del mennesker som ikke dekkes av disse, og som allikevel velger å prioritere bort et legebesøk når det koster penger.

Ungdom er en slik gruppe, og legeforeningen har gått inn for at aldersgrensen for fritak for egenandeler bør heves til 20 år. Men her mener vi det også er grunn til å tenke på småbarnsforeldre. I et større bilde av svak økonomi, kanskje usikker tilknytning til arbeidslivet og andre sosiale belastninger, kan det å velge bort helsehjelp når man trenger det bidra til ytterligere å svekke barnas trygghet i hverdagen.

Og konkurranse mellom barna og pengene blir stadig råere. Den siste uken er det blitt avdekket at store bedrifter innen varehandelen gir sine ansatte bonus for å ikke ha sykefravær, eller sykefravær under et visst antall dager i løpet av et år. I en av bedriftene kan bonusbeløpet komme opp i 14.500 kroner per år, og Coop Norge tilbyr til og med bonus for ikke å ta ut ferie.

Dette kan føre til at foreldre vil strekke seg langt for ikke å bli hjemme når barna deres er syke. Hvis du selv er syk, men allikevel går på jobb og lar være å gå til lege, kan den mulige økonomiske gevinsten raskt bli på et par tusen kroner. Men hvor god far eller mor er du etter jobben i en slik periode?

En enda mer alvorlig konsekvens kan bli at det sprekker en dag, og du blir langtidssykmeldt, noe som igjen kan true din tilknytning til arbeidslivet. Signalet disse bonusordningene gir er jo at bedriftene ikke ønsker medarbeidere som blir syke.

Hver for seg kan det se ut til å være marginale fenomener vi tar opp her. Vi må kunne stole på at foreldre flest ikke bruker slike ordninger på en slik måte at det går ut over barna, vil mange si. Men poenget her er at vi får stadig flere gråsoner der kanskje nettopp de barnefamiliene som i utgangspunktet har små ressurser blir stilt overfor svært vanskelige valg.

De relativt små pengebeløpene kan komme godt med, enten til noe barna trenger eller til noe mor og far gjerne skulle kunne unnet seg. Slik kan selv valg som er ment å være til barnas beste starte en negativ spiral som etter hvert svekker barnas omsorgssituasjon.

Vi har derfor en bønn og en oppfordring til barneministeren når hun nå vil utrede barnefiendtlige utslag av kontantstøtten. Ta også med de andre barn som lever i en utrygg økonomisk gråsone.

Publisert i Dagsavisen den 14.11.2005

Oppdatert: 07.07.2008 12:45