Ustø finansiering av hjelp til barn og unge

Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse skal behandlingstilbudene til barn og unge bygges opp til å kunne yte hjelp til 5% av befolkningen. Det er også laget en egen strategiplan for barn og unges psykiske helse som omfatter en rekke tiltak og tjenester i og utenfor helsevesenet. Men er finansieringsordningene for hjelpetilbud til barn og unge sikre nok til at disse målsetningene kan nås?

I løpet av de siste månedene har Barneombudet fått flere henvendelser om at viktige hjelpetilbud til noen av de aller mest utsatte barn og unge står i fare for å bli nedlagt eller vannet ut av økonomiske hensyn. Når vi undersøker sakene ser vi i noen tilfelle at det er lagt gode planer for å videreføre, og kanskje også bygge ut tilbudene innenfor andre rammer. Men dessverre er ikke dette alltid tilfelle.

Incestsenteret i Vestfold tar imot seksuelt misbrukte barn av begge kjønn, og fra hele landet. De gir også tilbud til søsken og pårørende til barna, og til personer som selv har begått overgrep mot barn. Som det eneste senteret i landet tar de også i mot barn på overnattingsplasser. Dette kan være barn som rømmer hjemmefra fra andre kanter av landet for å slippe unna overgrep.

I fjor høst oppsto det uklarhet om videre finansiering av driften på grunn av helsereformen. Det endte med at Helse Sør falt ned på å bevilge halvparten av det beløpet Vestfold Fylkeskommune tidligere ga. På grunn av en ordning der Barne- og familiedepartementet bevilger et beløp tilsvarende det kommunene og statlige ledd gir, innebar det også et kutt i departementets bidrag.

Et par måneder senere måtte senteret kjempe en hard kamp gjennom presse og andre kanaler da tre av kommunene som har brukt senteret varslet at de ville slutte med det. Dette gikk de omsider bort fra, men så kom det brev fra nok en kommune, som satte i gang en ny runde med å mobilisere politikere og presse. Hele tiden er det penger det dreier seg om, og ikke faglige argumenter for ikke å ville bruke senteret.

Alternativ til Vold har bygd opp kompetanse på behandling av mennesker som bruker vold i nære relasjoner siden 1987. I 1999 startet de også et behandlingstilbud til ungdom, på oppdrag fra Barne- og familieetaten i Oslo. Bakgrunnen var at de barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikkene ikke hadde kompetanse og kapasitet til å gjøre noe for denne gruppen. Tilbudet på Alternativ til Vold, som har omfattet 60 ungdommer årlig, ble så vellykket at Helse Øst ønsket å videreføre det i 2003.

Nå har helseforetaket sagt opp avtalen med virkning fra utgangen av april i år. Igjen er det økonomiske argumenter som ligger til grunn, og ut fra de opplysningene vi har fått mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved om tilbudet blir videreført med samme faglige kvalitet.

Uansett vil det innebære at behandlingsforløp til meget utsatt ungdom må avvikles tidligere enn de normalt ville blitt. Noen skal overføres til barne- og ungdomspsykiatrien, og noen til barnevernet.

Denne typen usikkerhet rundt hjelpetilbud til svært utsatte barn og unge har store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser. Etter vår mening viser det at finansieringsordningene for tilbudene til barn og unge som krever tiltak det offentlige ikke har bygd opp, er for usikre.

Vi vil følge nøye med på situasjonen for Incestsenteret i Vestfold og behandlingstilbud til ungdom med voldsproblemer i Oslo. Mye tyder på at det må gjøres nye grep for å få den nødvendige styring med finansieringen av slike viktige tilbud.

Oppdatert: 07.07.2008 12:44