seksjon_hoyre.jpg
tips en venn
utskrift

"Idol"- hets

9_205_0.gif

Sandra har utløst en storm. En storm av rasende folk over det ganske land. Hvordan er det mulig at en 16 åring som ikke har gjort annet enn å synge i en konkurranse, gir slike reaksjoner blant de som følger med på "Idol"?

"Idol"- hets

- barneombud Trond Waage

Sandra har utløst en storm. En storm av rasende folk over det ganske land. Hvordan er det mulig at en 16 åring som ikke har gjort annet enn å synge i en konkurranse, gir slike reaksjoner blant de som følger med på "Idol"?

Svaret ligger i selve "Idol"-konseptet. Dommerne i "Idol" har lagt seg på en "vinn-eller-forsvinn" tone som får ringvirkninger. Folk som engasjerer seg i "Idol" får gjennom dommernes holdninger en legitim grunn til å fortsette hetsen. Ønsker vi at 16 åringer skal utsettes for dette? "De har selv gått inn i dette og de må vite hva det innebærer," sies det fra programskaperne. I tillegg er en psykolog tilgjengelig, skulle presset bli for stort.

Men er det mulig å fatte konsekvensene av den rasende folkemengden når man er 16 år fra en liten bygd i Rogaland? Og hva med deres foreldre? Hvem er det egentlig som bør ha ansvaret for at "Idol"-konkurransen foregår i trygge og oversiktlige former?

Vi snakker om et stort maskineri og voksne interesser i bunnen av hele "Idol"-konseptet; platekontrakt, managermuligheter og penger. I dette perspektivet er det et stort makt-avmakt forhold mellom en 16- årings drøm på stjernehimmelen, og voksnes jakt på rating- og salgssuksesser. I dette maktforholdet kan man lett miste en sårbar ungdom av syne.

Nett-hetsingen av Sandra viser at også andre aktører må ta sitt ansvar. VG-Netts direktør Torry Pedersen lar stort sett alle komme til i nettdebatten, og mener spontaniteten i slike debatter bør veie tungt. Men Pedersen har som alle andre et ansvar for å stoppe innlegg som bryter med god presseskikk. Han kan ikke gjemme seg bak begreper som spontanitet og demokrati. Enkeltmennesket, og spesielt umyndige personer, skal ikke måtte forholde seg til personlig sjikane som grenser til mobbing.

Det norske samfunnet har tatt inn over seg hvor store lidelser mobbing påfører dets medlemmer. Et av de viktigste tiltakene for å sikre barn og unge en rett til ikke å bli utsatt for slike overgrep, er å ansvarliggjøre lærere og skoleledelse ved signeringen av Manifest Mot Mobbing.

Det fremgår av manifestet at hvis de voksne i skolen opptrer som tydelige ledere, vil mobbing ikke være mulig. I dag er tusenvis av elever og lærere i mange hundrede skoler engasjert i å virkeliggjøre manifestets intensjoner på sin skole.

Tanken om et mobbefritt samfunn omfatter i dag ikke lenger bare barnehage, skole og de unges fritidsmiljøer, men også alle arbeidsplasser. Barneombudet er imponert over den overveldende responsen arbeidet mot mobbing har fått og at pressen har bidratt aktivt i den gode sakens tjeneste. Det er også slik at man i internasjonale miljøer legger merke til det fremragende arbeidet mot mobbing som foregår på bred front i Norge. Det er tydelig at kampanjenes tid er forbi, i dag arbeides det målrettet og langsiktig i hele landet for å komme mobbingen til livs.

Mot denne bakgrunnen er det betenkelig at medieaktører er med på å hverdagsliggjøre hetsing og personlig sjikane, fremstilt som harmløs underholdning, spontanitet eller demokratiske uttrykk.

Barneombudet er ikke imot talentkonkurranser. Det positive ved "Idol" er at det synliggjør mange gode talenter, som ellers ikke ville hatt en anledning til å vise seg fram. Barneombudet er imot at 16-åringer skal være deltakere i "Idol"s nåværende form.

Man bør lytte på vokalisten i DumDum Boys, tidligere deltakere og andre som krever 18 års grense for "Idol". Overlat denne type konkurranser til myndige personer. Skal 16- åringer eller yngre delta, bør programkonseptet endres. Og sannsynligvis vil seere og talenter strømme til også uten dommernes nedverdigende kommentarer.

Oppdatert: 07.07.2008 12:44


Utviklet av Renommé Communication