Svar:

Hei! Takk for at du skriv til oss om denne viktige saka!

Elevar kan klage på ein regel slik du beskriv. Dette høyrest ut som ei god sak for elevrådet. Du kan skrive brevet, få underskrift frå andre elevar og be elevrådet legge fram saka for rektor.

Når elevar ønskjer å ta opp ei slik sak med skulen, kan det også være smart å få arbeidsutvalet til foreldra (FAU) med på saka, om det er muleg. FAU kan også ta saka opp med skulen.

Det er ikkje slik at skulen må gjere om ein regel sjølv om elevane ber om det. Men skulen skal lytte til kva elevane og foreldra meiner, og ta dei med i diskusjonen om reglane på skulen. Elevene kan ikkje krevje å delta i diskusjonen som lærarane har.

Lykke til med arbeidet med brevet og møtet med rektor!

Helsing oss i Barneombodet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det er lov å være lei seg, når du opplever slike situasjoner, som du beskriver, på skolen! Voksne på skolen skal verken si eller gjøre det du beskriver. Du har rett til å trygt skolemiljø og voksne du kan stole på.

Det er de voksne på skolen som både har ansvar for å hjelpe deg med å konsentrere deg i timene, for at du skal lære,  og  for å hindre at du blir mobbet. Dette gjelder både mobbing fra voksne og elever. Rektor har ansvaret for at de voksne på skolen behandler deg skikkelig.

I Opplæringsloven (kap. 9a) står det at du kan klage når du ikke har det bra på skolen. Du kan få hjelp av en voksen til å skrive en klage. Vi har laget et brev du kan fylle inn i, som ligger på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/ .  Du kan også finne mer informasjon om dine rettigheter ved å lese på: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/opplaringsloven .

Selv om du nå har noen vanskelig opplevelse med rektor, har han en plikt til å behandle din klage på en skikkelig måte. Hvis han ikke tar din klage alvorlig, eller han ikke gjør noe for å hjelpe deg, kan du sende klagen videre til Fylkesmannen. Det står litt mer om dette på den første nettsiden vi har vist til over. Vi håper skolen tar klagen din på alvor og at du får det bedre på skolen!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Om elever skal utvises for å plage andre, kommer litt an på hva de har gjort, og hva det står i skolens ordensregler.

Men, det er ikke egne regler for russen eller russetiden på skolen. Dette betyr at skolens regler, og det loven sier om trakassering, krenkelser og mobbing  på skolen, også gjelder for russen og russetiden (Opplæringsloven, kap 9a). Loven gjelder både på skolen og på skoleveien.

Du skriver at du er redd for å gå på skolen i denne tiden. Slik skal det ikke være! Det er rektors og ansattes ansvar å sørge for at alle har et trygt skolemiljø. Du skal slippe å oppleve det du beskriver at skjer på din skole, og dette må russen ta ansvar for og konsekvensen av. Det du beskriver er klare brudd på det opplæringsloven sier om retten til et trygt skolemiljø.

Du kan klage til skolens rektor. Hvis dere er flere elever som opplever dette på samme måten, kan dere sende hver deres klage. Du kan få hjelp til å klage ved å gå inn på våre nettsider og laste ned en mal: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Hvis du ikke ønsker å klage skriftlig, kan du snakke direkte med rektor, og be om at dette ordnes opp i. Du kan ta med deg andre som opplever det samme på et møte med rektor. Rektor har den samme plikten til å behandle dette som en klage etter opplæringsloven, som når du skriver en klage.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Å splitte klasser er ikke kollektiv avstraffelse. Det står i loven at rektor skal sette inn alle nødvendige tiltak for å sikre alle elever lærere godt, og har et godt skolemiljø. 
Dersom det er nødvendig, så kan rektor blande klassene på ny.

Men før rektor splitter klassen skal han høre på dere, og legge vekt på det som dere sier.

Når rektor setter sammen klassene skal rektor ta hensyn til elever som har spesielle behov. 

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei!

Læreren skal ikke innlede forhold til elevene sine, heller ikke nært vennskap. Gjennom å dele personlige opplysninger skapes et tillits- og avhengighetsforhold, som det etter hvert kan bli lett å utnytte.

Ungdom er sårbare og søkende, og det gjør at de skal ha spesiell beskyttelse. Elevene er avhengig av læreren, og det gir stor fare for å utnytting. Læreren skal  derfor ha et profesjonelt forhold til alle sine elver.

Et vennskap mellom lærer og elev vil fort bli sett på som misbruk av stilling, eller at læreren ikke er skikket for stillingen.

Det kan gi arbeidsgiveren grunn til å reagere mot læreren etter arbeidsmiljølovens regler om advarsel og oppsigelse.  Rektor skal reagere ovenfor ansatte dersom de deler personlig informasjon, omgås elever privat og så videre.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei, fint at du tar opp dette med oss igjen.

En lærer skal opptre på en slik måte at de lager et godt læringsmiljø på skolen. Det skrev vi til deg sist gang og det gjelder fremdeles. 

I sist svar gav vi deg råd om klage hvis en lærer lager dårlig stemning. Vi skrev:

"Hvis du tar saken opp med rektor, så må rektor laget et skriftlig svar om hva skolen skal gjøre for å bedre situasjonen. Rektor må også informere om at dere kan klage til Fylkesmannen dersom dere er misfornøyd med svaret. Fylkesmannen er den som kan kontrollere at skolene følger loven, og de har bedt om flere klager fra elever som ikke har det bra på skolen.

Det er nok å sende din melding og vårt svar til rektor."

Dersom du ønsker mer informasjon så finner du det på vår nettside: http://www.barneombudet.no/skolemiljo/ 

Hvis du synes det er vanskelig å klage  på egen hånd kan du også spørre om hjelp fra noen voksne, for eksempel foreldrene dine.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det høres ut som en litt streng straff du har fått for å si noe stygt. Men, vi vet ikke hva som er reglene for fotballbanen på din skole, og det er derfor litt vanskelig å svare på det du spør om. Hvis vi tenker som i fotball, har du kanskje fått rødt kort for noe du bare skulle hatt gult kort for.

Skolen din skal ha ordensregler. Der skal det også stå hva som skjer hvis du bryter dem. Det kan i tillegg være egne regler for fotballbanen. Da skal skolen lære bort disse reglene også, og hva som skjer når du bryter dem.

Du kan snakke foreldrene dine om dette. De kan be om å få snakke med læreren og rektor. De skal kunne fortelle  dere hva som er reglene og hva som skjer når de brytes. Læreren din skal også hjelpe deg å følge reglene på fotballbanen. Det er en del av jobben til læreren.

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei!

Ingen skoler har lov å beholde mobilen ut over skoledagens slutt. Skolen kan kun ha regler for mobilbruk i skoletiden. I tiden etterpå er det eleven og foreldrene som bestemmer.

I Oslo kommune har de laget en veileder til ordensreglement der det står at skolene ikke kan beslaglegge mobiltelefoner.

Skolen kan ikke ta mobilen din og beholde den til neste dag. Da kan du klage.

Klagen skal leveres til rektor. Dersom rektor ikke er enig med deg, så skal rektor sende klagen din videre til Fylkesmannen.

Fylkesmannen er den som skal kontrollere at skolen følger de lover og regler som gjelder.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Skolen har ansvar for elevenes skolemiljø i skoletiden, og skal reagere dersom de mener at elever opptrer på en måte kan være krenkende for medelever.
Skolen trenger ikke vente til noen klager, men skal ha regler som forbygger det som kan bli en krenkelse. Hvilke regler som gjelder, og hvordan skolen kan reagere,
skal stå i skolens ordensreglement. Reglementet skal være gjort kjent for elevene.

Å skaffe seg tilgang til andres Facebook konto vil fort bli vurdert som en krenkelse. Selv om eieren er ansvarlig for å logge seg ut, så gir ikke en forglemmelse andre rett til bruk.
Faren for misbruk, og mobbing, er stor. Det er derfor ikke uvanlig at skolen har regler i ordensreglementet som fanger opp slike situasjoner.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Rektor på skolen har et ansvar for skolens læringsmiljø, og kan sette inn et tiltak slik du beskriver hvis det er nødvendig. Vi vet ikke nok om hva som har skjedd på 8.trinn, men det kan være vanskelig for rektor å lage regler på grunn av en hendelse, og som bare skal gjelde ett trinn.

Det er flott at mange elever er engasjert i dette, og det kan derfor være en god sak for både elevrådet, skolemiljøutvalget og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Når rektor tar slike avgjørelser, skal han/hun spørre skolens demokratiske organer (slik som elevråd og FAU) om råd. Du kan ta saken opp med elevrådet og be de samarbeide med FAU om å finne en løsning.

Dette er også en god sak for skolemiljøutvalget ved din skole. Dette utvalget skal ha flertall av elever og foreldre. Rektor skal være med på disse møtene. Her kan dere diskutere mulige løsninger på denne saken som også elevene vil være fornøyd med. Rektor har både ansvaret for skolemiljøet og for at elevene kan bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Det er derfor viktig for rektor å ha elevene med på et samarbeid om dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du har helt  rett. Lærerne skal følge med. Det står i loven som skolen skal følge.

Ingen skal behøve  å si fra mer enn en gang. Lærere som ber deg si fra flere ganger gjør ikke jobben sin.

Har du sagt fra èn gang, så skal skolen stanse plagingen. Dette er en jobb alle skoler skal kunne.

Du skal ikke gå og vente på at det ordner seg. Vi synes du skal klage. Både barn og voksne kan klage.

Alt du trenger å gjøre er å ta gi dette svaret til din rektor. Si at det er en klage og at du vil ha det bra på skolen.

Da må rektor skrive til deg og si hva rektor vil gjøre for at du får det bra.

Klarer ikke rektor det, så si fra at rektor må sende klagen din videre til Fylkesmannen.

Be om kopi så ser du om rektor gjør det rektor skal.

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei.

Å bruke skytevåpen er alvorlig. Det skremmer mange. Det var derfor viktig at politiet og skolen tok saken på alvor.

Når ungdom som er nesten voksne gjør ting som er alvorlig , er det viktig at de voksne prøver å finne ut om det er andre ting i livet som er vanskelig, og som en trenger hjelp til.

Straff skal stå i forhold til hvem som gjorde hva. En skal også ta hensyn til alderen til dem som var med. Derfor er det ikke slik at alle får samme straff.

Vi vet for lite om dere til å si om ulik behandling var urettferdig. Når skolen skal finne løsninger for å hjelpe elever, skal de ta hensyn til at dere har ulike behov.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Det du opplever på skolen er både mobbing, utestenging og vold fra medelever.

Når voksne ikke hjelper deg, og stopper dette, gjør de ikke jobben sin. Det står i Opplæringsloven (kap 9a), at du har rett på et trygt skolemiljø og lærerne har en plikt til å sørge for at du har det.

Du kan selv, eller med hjelp av foreldrene dine, sende en klage til rektor. Du kan få hjelp til å skrive en klage ved å gå inn på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Du kan også lese mer om mobbing og hva skolen skal gjøre her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/mobbing/fakta_mobbing/informasjo/

På disse sidene står det også litt mer om hva skolen har plikt til å gjøre for at du skal ha det bra på skolen. Du skal slippe å grue deg for å gå på skolen! Hvis det ikke hjelper å klage til rektor, er du velkommen til å ta kontakt med oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei !

Skolen har ikke lov å ta mobilen din etter skoletid.

Skolen har ikke lov å beholde mobilen din etter skoletid, selv om de tar den fordi det forstyrret i skoletiden.

Skolen har ikke lov å kreve at foreldre henter mobilen din.

Skolen kan ikke lage egne regler, men må følge de reglene som står i opplæringsloven. For å ta elevenes eiendeler etter skoletid må det stå i en lov at de kan det. En slik regel finnes ikke i dag.

Skolen kan kun ta bort mobiltelefonene i skoletiden dersom det er nødvendig av hensyn til ro og orden på skolen, i skoletiden. Når skoledagen er over må skolen levere mobilen tilbake til eleven.

Skolen har ingen myndighet over foreldrene, og  kan ikke kreve at de henter elevenes eiendeler.

Vi foreslår at du viser dette svaret til skolen. Dersom skolen nekter å endre på den ulovlige praksisen, så bør du klage.

Vi legger snart ut et forslag til en klage som du - og andre elever - kan bruke. I klagen står det at dette ikke er lov, og at rektor skal sende klagen videre til Fylkesmannen dersom ikke skolen slutter.

Fylkesmannen er den som har ansvaret for å se til at skolene følger de lover og regler som gjelder.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er riktig som du skriver, at anmerkninger bare skal brukes når elever bryter skolens ordensreglement. Det er noen unntak fra dette, og det gjelder i undervisningssituasjoner/timer. I timene kan lærer også bruke anmerkninger hvis du forstyrrer eller ødelegger læringsarbeidet, du kommer for sent eller ikke leverer oppgaver som avtalt.

Den situasjonen du beskriver, er litt vanskelig for oss å vurdere, i og med at det var en "utedag". Vi vet ikke nok om det var laget egne regler for denne dagen som dere hadde fått informasjon om, eller om lærer hadde forsøkt å snakke med dere om snøballkasting for å få dere til å slutte. Rektor ba deg å klage dersom du var uenig i anmerkningen.

Du kan bruke en av våre klagemaler, noe du selv ser ut til å ha funnet frem til. Du finner ellers malene her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/. 

Du kan tilpasse disse slik at de passer til din klage.

Det viktigste å skrive i en klage, er hva du klager på og at du beskriver situasjonen som du fikk anmerkning i. Du kan også beskrive hva som skjedde, hva lærer sa og gjorde, og hva du er uenig i. Du kan gjerne vise til det vi skriver til deg i denne Klare meldingen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei Takk for at du spør oss om lekser.

Det er riktig at det ikke står noe i Opplæringsloven om at dere må gjøre lekser. Skolen har likevel lov til å bestemme at lekser/hjemmearbeid skal være en del av skolens læringsarbeid. De kan derfor pålegge elever hjemmearbeid eller oppgaver som skal gjøres ferdig.

Men, det er også slik at skolen kan bestemme at elevene ikke skal ha lekser. Utdanningsdirektoratet har skrevet litt om lekser og hva skolen har lov til.

Du kan lese om dette her: http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Leksehjelp/Adgang-til-bruk-av-lekser/ 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

At dere ikke leverer en oppgave betyr normalt ikke at dere har fravær. Normalt kan en kun få registrert et fravær den tid en ikke er til stede.

At læreren er borte betyr ikke at elevene har fri. Skolen skal finne en løsning slik at dere ikke går glipp av de undervisningstimene dere har krav på.

Dersom læreren ikke er til stede skal skolen skaffe vikar.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det læreren din har gjort noe mot deg og din kamerat er ulovlig. I tillegg er det læreren har gjort mot de andre barna ulovlig. Det står i opplæringsloven at lærerne på skolen har plikt til å sørge for et godt miljø på skolen. Denne "rettssaken" er ikke en måte å skape et godt miljø på.

Læreren viser at han heller ikke har skjønt noe veldig viktig om domstolenes arbeid, nemlig at alle -  uansett hva de har gjort - har krav på at noen tar dem i forsvar.

Dersom skoler vil at barn skal oppføre seg bra, så må også lærerne vise at de er i stand til det. Vi synes saken din er så alvorlig at vi vil varsle Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet om saken. De har ansvar for å passe på at skoler følger de lover og regler som gjelder.

Fylkesmannen har bedt om å få klager fra barn som ikke har det bra på skolen. Vi synes derfor at du og dine foreldre skal klage til Fylkesmannen. Du kan vise denne meldingen til dine foreldre.

Dersom de trenger hjelp kan de sende oss en e-post. Dere kan også ringe til Fylkesmannen for å få råd.  Dere finner mer om Fylkesmannen på www.fylkesmannen.no

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Anmerkning er en tilbakemelding til eleven om at det er ting som skal rettes på. Elever skal delta aktivt i egen læring, og læreren kan derfor gi anmerkning til elever som ikke deltar.

At eleven har et ansvar for egen læring, står i opplæringsloven. Dersom det skjer ofte at elever ikke deltar aktivt, så må læreren ta problemet opp med skolen og med familien til eleven.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Ja, lærer kan kreve at du tar ut øreplugger i timen, selv om det ikke står noe om dette i ordensreglementet. De reglene som direkte handler om undervisningssituasjonen, må ikke stå i ordensreglementet. Det er lærer som er ansvarlig for selve undervisningssituasjonen.

Det er ofte naturlig at lærere i ungdomsskolen tar elevene med på å bestemme hvordan timene i klasserommet skal legges opp. Vi foreslår at dere tar en diskusjon med lærer om slike regler i klassen, og ser om dere kan bli enige om en ordning på dette som ikke ødelegger utbyttet av undervisningen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi har jobbet for at elever skal få rett til tryggere skolebusser, og har fått myndighetene til å lage en forskrift om det. Nå må alle kommuner og fylkeskommuner sørge for at alle skoleelever med rett til skoleskyss har tilgang på sitteplass med setebelte på skolebussen. Forskriften gjelder fra skolestart høsten 2013.

Elever i videregående skole som bor mer enn seks kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse. Det kan derfor være at også din skolebuss må byttes ut til høsten, fordi da begynner de nye reglene å gjelde. Det finnes nesten bare setebelter i nye busser, og de har bedre komfort.

Fylkeskommunen har ansvaret for at busselskapet bruker skolebusser som er i samsvar med forskriften. Gjør de ikke det kan du klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er ikke en del av Fylkeskommunen. Fylkesmannen er en klageinstans, og de kan pålegge Fylkeskommunen å bruke godkjente skolebusser.

Her er lenken til Samferdselsdepartementet der de skriver om regelen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/2012/statsbudsjettet-2013-sikring-av-skolebar.html?id=701335
Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan ikke beholde mobilen i en uke, selv om det står i skolens ordensreglement som er underskrevet av foreldre og elever. At foreldre og elever har skrevet under betyr bare at de har lest reglementet.  

Selv de foreldrene som var enige, kan ombestemme seg. Det er fordi et samtykke skal være frivillig. Da kan ikke skolen beholde deres mobiler heller.

Dine foreldre kan sende svaret vårt til skolen og si de ikke har gitt samtykke, eller at de trekker tilbake samtykke. Da kan skolen bare ha regler om mobilen i skoletiden, og de må gi tilbake mobilen når skoledagen din er over.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan lage et nytt ordensreglement dersom de ser behov for nye tiltak for å bedre læringsmiljøet. Skoler kan også velge å ha like regler.

Men elevrådet skal være med å si sin mening. Det samme skal FAU (foreldrenes arbeidsutvalget), og skolens skolemiljøutvalg.

Skolen kan bare ha regler i ordensreglementet som er nødvendige for å sikre et godt miljø, og at det er ro og orden i undervisningen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei du!

Skolen  har plikt til å legge til rette for elevene slik at de lærer best mulig, og opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Dette står i opplæringsloven.

Der står det også at  elevene har rett til å være med å si sin mening, og læreren skal lytte til elevene.

For å få til god læring, må lærerne samarbeide med hverandre, slik at oppgavene ikke blir for store. Det er ikke et mål å gi dere flest oppgaver, med å sikre at dere får vist hva dere kan.

Dersom du mener at du ikke får god tilrettelegging, eller at du får oppgaver som er så store at du ikke får vist hva du kan, så kan du ta det opp med skolen.

Du og dine foreldre kan be om et møte med skolen, og be om å få bedre tilrettelegging.

Elever skal ha mulighet for å vise seg frem faglig, og det er lærerens oppgave å inspirere til det. Dersom dere snakker sammen kan dere finne en løsning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Skolen har plikt til å gjøre det som er best for deg. Det står i barnekonvensjonen. Vi vet ikke om det beste er å la deg ha mobilen, eller om det finnes bedre måter å hjelpe deg på.

Det vi vet, er at skolen skal finne en løsning sammen med deg. Du har rett til å bli hørt. Det betyr ikke at du alene får bestemme, men det betyr at skolen skal legge stor vekt på din mening.

Vårt råd er at du og din mor tar et møte med skolen. Målet for møte må være å finne den løsningen som er best for deg, ut fra det behov du har.

Dersom skolen trenger dokumentasjon på helsesituasjonen din, så kan fastlegen din være behjelpelig med det. Du kan også be om å få ha med helsesøster i møte, dersom det kan hjelpe deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vårt råd er å alltid ta det opp med lærer dersom du mener du har fått en feil vurdering.

Formell klagerett har du derimot kun på eksamenskarakteren,  standpunktkarakteren og lærling-/svenneprøver. Dette står i forskrift til opplæringsloven § 5-12.
Prøveeksamen faller utenfor. Den er ikke slutteksamen. Det kan derfor hende du må avvente en ordentlig klage til du ser standpunktkarakteren.

Vær oppmerksom på at en klage på en karakter fra muntlig eksamen, ikke gir en ny karakter, men kun gir rett til en ny eksamen med en ny sensor. Det gjør dessverre at en del elever lar være å klage, men det er nødvendig fordi prøven var muntlig.   

Vårt råd er at du følger opp saken ovenfor skolen. Uansett om du klager eller ikke, så kan det å prate med skolen gi deg nyttig informasjon. 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Alle elever har rett og plikt til å gå på skole, men du kan ikke selv velge hvilken skole du skal gå på. Du har rett til å gå på skole der du bor, det vil si på den skolen der du har registrert adresse i folkeregisteret.

Dersom du er flyttet til forelder B, så må forelder B melde flytting til folkeregisteret.  Når du har registert ny adresse så har du rett til å gå på den skolen du hører til hos forelder B.  

Inntil du har fått registert ny adresse så er det skolen hos forelder A som er ansvarlig for deg. Dersom du ikke kommer på skolen skal skolen reagere. De skal innkalle deg og dine foreldre til et møte for å finne en løsning, og de må vurdere om de skal sette inn tiltak for å hjelpe.

Skolen må vurdere om de skal kontakte helsesøster, PPT, barnevernet og politiet. Skolen kan ikke bare vente og se hva som skjer, de må reagere slik at du får den opplæringen du har rett på. 

Dersom dine foreldre ikke lytter til deg, eller ikke klarer å bli enige seg imellom, så kan dere ta kontakt med familievernkontoret. Familievernkontoret kan hjelpe familier som har problemer, og finne gode løsninger som er til beste for deg. 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Å gi ut informasjon til hele klassen om ditt fravær når du ikke er tilstede, kan være et brudd på taushetsplikten.

Det naturlige ville vært at læreren snakket direkte med deg om at du risikerer å miste grunnlaget for en karakter i faget. Nå vet jo selvsagt de andre elevene også at du har vært borte, så den opplysningen i seg selv er nok ikke "hemmelig". Men, en vurdering av om et fravær kan føre til tap av karakter i faget, er en informasjon lærer skulle gitt til deg personlig.

Vi anbefaler at du tar en prat med læreren din om dette og sier hvordan du opplevde denne situasjonen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei
En lærer kan ikke blande seg inn i privatlivet ditt. Men, en lærer kan velge å snakke med klassen om mange ting som foregår på fritiden. Du kan selv velge om du vil si noe om ditt eget privatliv i disse samtalene.

Når det gjelder spørsmålet om Facebook, skal en lærer undervise dere om det som kalles sosiale medier. Men, det er foreldrene dine og du som skal finne ut hvilke regler som skal gjelde hjemme hos deg.

Når det gjelder lærerens måte å snakke med dere på, og det hun kaller dere, kan dette være mobbing eller en krenkelse av dere som elever. Dette kan være et brudd på det vi kaller "elevenes arebeidsmiljølov" (Kap 9a i Opplæringsloven).

Dere bør sende en klage til rektor når en lærere behandler dere på denne måten. Du og klassekameratene dine kan få hjelp til å skrive en klage ved å gå inn på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/ og laste ned en klagemal. Dere kan også be foreldrene om hjelp til å klage.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen har ikke lov å gi dere anmerkning for dette.

Det er ikke elevenes ansvar å si fra om lærere kommer på jobb eller ikke. Rektor skal selv passe på sine ansatte.

Læreren som uteble skulle ha varslet rektor, og rektor skulle ha skaffet vikar og sagt fra til klassen.

Skal noen ha anmerkning, så er det ikke elevene.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei du.

Barn har rett til å bestemme over skolevalg når de fyller 15 år. Det betyr at elever på 15 år selv kan velge hvilke valgfag de vil ha og om de vil ta imot spesialundervisning. De bestemmer også selv hvilket linjevalg de vil ha på videregående skole, og hvilke videregående skoler de vil søke på.

Elever kan normalt ikke velge hvilken ungdomskole de vil gå på. Det er fordi din skolerett gjelder i den skolekretsen som du tilhører. For å gå på en annen skole må du søke kommunen din om det. Normalt kreves mer enn bare det at en ønsker det, og PPT må som regel uttale seg. Det kan derfor bli en krevende prosess for både deg og dine foreldre.

Dine foreldre bestemmer over deg frem til du er 18 år. De skal lytte til dine meninger og legge stor vekt på det du sier, men de skal ta avgjørelser som de mener er best for deg.

Foreldre kan bestemme at kjærester ikke får overnatte.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Anmerkninger er kun en tilbakemelding til eleven på at noe ikke er helt som det skal være. Blir det mange anmerkninger så gir det lærerens informasjon om at eleven skal følges bedre opp fra skolens side. Anmerkninger fritar ikke læreren fra sitt ansvar om å tilrettelegge for elevene. Dersom PCen svikter bør eleven få levere oppgaven på papir innen fristen, og så eventuelt levere elektronisk etterpå dersom det er et poeng.

Også elever som har fått anmerkning fordi de ikke fikk sent oppgaven fra rett PC, eller de har levert på feil måte (papir), har rett til å få arbeidet vurdert. Det er jo ikke av hensyn til læreren at elevene gjør oppgaver, men av hensyn til elevenes egen læring og behov for å få tilbakemelding. 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Nei, lærere har ikke lov å ransake elevenes lommer for å finne ut om de har mobil med seg. De kan spørre elevene og samarbeide med dem om løsninger for at mobilen ikke skal forstyrre undervisningen.

Det er helt spesielle regler når det gjelder ransaking av lommer og vesker.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss om lekser i ferier.

Det er ingen lov som sier at skolen ikke kan gi lekser over for eksempel helger, men dere har rett på fritid og hvile i feriene.

De fleste skoler har en lekseplan, slik at elever kan planlegge litt selv. Skolen skal legge til rette for dere på en god måte. Å ha innlevering en dag i f.eks påskeferien, er ikke å legge til rette synes vi. Dette er en god sak å både ta opp med læreren din og elevrådet på skolen. På den måten kan dere samarbeide om å finne en løsning som er god for alle.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei
Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Når du blir mobbet og ikke har venner på skolen du går på nå, kan vi forstå at du har lyst til å begynne på en ny skole. I og med at du må flytte for å få dette til, er det noe foreldrene din må være med å bestemme.

Både den direkte mobbingen du har opplevd og utestengingen du opplever nå, fører til at du får et dårlig læringsmiljø. Det er viktig at du og foreldrene dine snakker med rektor og læreren din om dette.

I kap. 9a i Opplæringsloven, står det klart at skolen har plikt til å gripe inn når en elev blir mobbet eller ikke har det bra på skolen. Rektor på skolen din har ansvaret for å fatte et vedtak om dette og lage en plan for hvordan du skal få det bedre. Du har rett til et godt læringsmiljø og rektor skal snakke med deg om hvordan skolen kan sørge for at dette skjer.

Vi anbefaler at du og foreldrene dine sender en klage til rektor, som sier noe om den situasjonen du er i på skolen. I tillegg er det lurt å snakke med rektor om dette. Du finner mer informasjon om hvordan du kan klage på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/  

Hvis du ønsker noen utenfor skolen å snakke med, kan du også ringe 800 333 21 (Røde kors kontakttelefon for barn og unge).

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei! Takk for at du spør oss om lekser og anmerkninger.

Skolen kan pålegge elever hjemmearbeid eller oppgaver som skal gjøres ferdig. Dette har Utdanningsdirektoratet skrevet mer om her: http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Leksehjelp/Adgang-til-bruk-av-lekser/  

Hvis skolen har bestemt at lekser/hjemmearbeid er en del av skolens læringsarbeid, kan lærer også gi anmerkning hvis du ikke følger opp. Dette henger sammen med vurdering i "orden".

Vurdering i orden er presisert i forskrift til opplæringsloven (§ 3-5). Her står det at grunnlaget for vurderingen blant annet skal innebære om eleven stiller forberedt til undervisningen. Dette kan være å gjøre lekser eller oppgaver hjemme.

Men, skolen har også et ansvar for å tilpasse opplæringen til hver elev. Dette kan for enkelte bety at de må snakke med skolen om også å tilpasse lekser. Det kan være forskjellige grunner til at du som elev i kortere eller lengre periode har behov for mindre lekser. Skolen skal da prøve å tilpasse også lekser så langt som mulig.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Spørsmålene deres berører flere rettigheter. Læreplanene fastsetter hvor mange timer dere skal ha i de enkelte fag, og hvilke kompetansemål som skal nås. Skolen kan ikke sette læreplanen til side, men de kan sette av en uke til en bestet aktivitet dersom timene totalt sett fylles opp i alle fag i løpet av skoleåret.

Skolen har også en viss mulighet for å legge aktiviteter til ettermiddag/kveld/helg, men normalt vil elevene da få avspasere på andre tidspunkt. Skolen skal ha en årsplan som viser hvilke aktiviteter de planlegger. Elevene har rett til å medvirke til egen læring, og elevrådet bør delta i utformingen av årsplanene.

Siden vi ikke har anledning til å undersøke saken, så er vårt råd at dere kontakter Fylkesmannen. Fylkesmennene har bedt om å få flere klager fra elever, og det er de som har makt til å gripe inn dersom skolen gjør noe som er feil. Fylkesmannen kan gi dere informasjon og råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Du kan ikke bli vurdert for et arbeid du ikke ha deltatt i eller gjort. Du bør ta med deg foreldrene dine og snakke med læreren om dette. Skolen skal kunne gi en begrunnelse for alle karakterer som du får som elev.

Når skolen gir vurderinger, f.eks med karakter, skal skolen følge de reglene som gjelder for vurdering.

Du kan også lese mer om vurdering i forskjellige fag på nettsidene til Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/Vurdering/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Læreren kan ikke straffe en hel klasse for det en elev har gjort. Det er kollektiv straff og er ikke lov. Læreren kan heller ikke straffe en klassen for å forsøke å presse frem en "tilståelse" eller få noen til å sladre. Det er heller ikke god pedagogikk å be noen sladre på hverandre foran klassen, fordi det vil usette elever for risiko for reaksjoner fra medelevene. Å sitte passiv hele timen er heller ikke god pedagogikk. Elevene skal ha opplæring i de timene som er avsatt til det.

Du kan ta opp med rektor og spørre om dette er i tråd med opplæringsloven. Målet må være å få til et bedre samarbeid med læreren i timene, og at både elever og lærer følger skolens ordensregler når noe går galt. Dersom rektor ikke vil gjøre noe med saken, så kan du klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen har som jobb å kontrollere at skolene følger de regler som gjelder.

I klagen din til rektor og / eller Fylkesmannen kan du skrive
- at kollektiv avstraffelse er forbudt
- at læreren burde valgt andre virkemidler dersom han ønsket å få frem samarbeid med elevene
- at dere mistet undervisning i timen
- at reaksjonen ikke samsvarer med opplæringsloven kapittel 2 og 9a

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Kanskje dette er en sak for elevrådet og kan tas opp i forbindelse med at dere jobber med elevmedvirkning?

Spørsmålet er jo om mobiler forstyrrer eller ikke, og hva som i så fall er den beste regelen for å håndtere det. Målet skal være god læring i et godt skolemiljø, og flere forslag kan være aktuelle. Å lage felles regler for hele skolen vil trolig bli sett på som felles ordensregler, og  ikke som kollektiv straff.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei du!

Nei, inspektøren på skolen din har ikke lov å ta en mobil og beholde den i tre dager. Voksne, og særlig ansatte i skolen, må følge de lover og regler som gjelder.

Opplæringsloven har ingen bestemmelse som gir skolen rett til å beholde elevenes eiendeler ut over skoletiden. De kan kun ha regler som skaper ro og orden i skoletiden. Tiden etterpå styres ikke av skolen, men av foreldrene.

Skolen kan kun ta mobiltelefonene i tre dager fra de elevene som har foreldre som har sagt ifra til skolen at det er greit. Selv om de fleste foreldrene, elevrådet eller FAU sier det er greit, så kan likevel ikke skolen gjøre det ovenfor de elevene som har foreldre som er uenige. Skolen må følge opp mobilregler på samme måte som de følger opp andre regelbrudd på skolen, for eksempel med anmerkning, brev med hjem, møte med foreldrene og så videre.

Vårt råd er at du eller dine foreldre klager. Klagens skal leveres rektor. I klagen bør det stå
- at skolen ikke har hjemmel til å beslaglegge elevenes eiendeler
- at foreldrene ikke har samtykket til at skolen skal beslaglegge mobiler i tre dager
- at skolen ikke kan pålegge foreldre å hente mobiltelefoner

Dersom ikke rektor ikke er enig med dere, kan dere klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal passe på at skolen følger de lover og regler som gjelder. Fylkesammen bør få vite om det dersom noen skoler har ansatte som ikke vil følge de lover og regler som gjelder.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Du skriver ikke hvilken skole du går på, eller hvilken messe det er, for eksempel et religiøst møte, utdanningsmesse, byggmesse. Det er derfor litt vanskelig å gi deg et godt svar. Det kan også ha betydning om dette var en enkelthendelse, eller om det er en fast ordning.

Hovedregelen er at læreplanene sier hvor mange timer dere skal ha i hvert fag. Den godkjenningen som skolen har kan også si noe om hvilke aktiviteter dere kan pålegges å delta i. Internasjonale skoler, religiøse skoler og skoler som driver etter en alternativ pedagogisk retning (for eksempel Montessori pedagogikk) har ikke læreplaner som er like de offentlige skolenes læreplaner.

Vårt råd er at du skriver til Fylkesmannen og sier hvilken skole du går på. Fylkesmannen kan vurdere hvilken godkjenning skolen har, og om din skole kan pålegge dere å delta på aktivitet fra kl. 0600 om morgenen til kl. 22 om kvelden, uten tilsvarende avspasering. I tillegg kan du høre om dere kan pålegges å delta på messe før skolestart.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss. Det er mange som lurer på det samme.

Det er ikke uvanlig at avtaler om bosted og samvær må justeres etter at det har gått en stund. Det er jo ofte slik at et barns behov og interesser forandrer seg ettersom barnet blir eldre. Dette må foreldrene dine må ta hensyn til.

Det er også slik at jo eldre et barn blir jo mer skal barnets mening telle. Du har blitt 13 år, noe som betyr at din mening betyr mye. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse, og til syvende og sist bestemmer.

Hvis det er slik at du synes det er vanskelig å snakke med moren din om dette, kan dere oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får dere gratis råd og veiledning, og hjelp til å komme fram til en ny avtale om hvor du skal bo.

Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Anmerkninger skal være en mild tilbakemelding til elever om at de må rette på noe. Å gi anmerkninger i "det skjulte" blir da meningsløst.

Skolen skal gi elever - og foreldre - all den informasjon de trenger for at eleven skal klare skolen på best mulig måte.

Da må de også si ifra om at de gir anmerkning og hva de gir anmerkning for.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det høres ut som du er i en skikkelig vanskelig situasjon akkurat nå, med mange voksne som mener mye om hva du skal gjøre. Du har helt rett i at det er du som bestemmer hvilken linje du skal gå på videregående skole. Denne retten fikk du da du fylte 15 år.

Det kan selvsagt være lurt å diskutere utdanningsvalg med moren din, noe du har forsøkt. Selv om det ikke har hjulpet til nå, kan det være lurt å diskutere dette med henne igjen, og prøve enda en gang å forklare henne hva som er vanskelig for deg på skolen nå. Det er likevel du som bestemmer utdanningsvalg tilslutt.

Det er flott at du har begynt å bruke helsestasjon for ungdom. Selv om flere voksne mener mye om hvem du bør snakke med, er det viktig at du velger en person du er trygg på. Dette kan være en voksen på skolen du liker og stoler på, for eksempel rådgiver, kontaktlærer, en lærer, en miljøarbeider eller andre.

Hvis du ønsker noen utenfor skolen å snakke med, kan du også ringe 800 333 21 (Røde kors kontakttelefon for barn og unge). Det høres også ut som et lurt valg å fortsette å gå til den personen på helsestasjon for ungdom som du er trygg på. Spør henne også om råd om hva du skal gjøre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du kan ikke kreve å få gå på en skole i en annen kommune enn der du bor. Skoleretten gjelder kun i den kommunen der en bor.

Dersom det er grei avstand mellom ditt nye hjem og din gamle skole, så kan dere spørre kommunene om du kan få lov til å bli værende på din gamle skole.

Både den nye og den gamle kommunen må si ja.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei du!

Det er ikke opp til den enkelte lærer alene å velge hvilket opplegg han vil ha. Læreren skal ta hensyn til hva som er best for elevene, og skal samarbeide med elevene om å finne de metoder og læringsstrategier som passer best for elevene.

Skolen skal legge til rette slik at dere får vist deres beste. Poenget er ikke å gi mange prøver, men at elevene får teste ut hva de kan og for at skolen skal få et vurderingsgrunnlag.

Lærerne må planlegge og samarbeide dersom dere skal få den tilretteleggingen som opplæringsloven legger opp til. Det er rektors ansvar å passe på at det skjer.

Dersom  ikke lærerne legger til rette på en god måte, eller dere ikke får  tid til å forberede dere og vist det dere kan i faget, så kan dere ta det opp med rektor.

Dersom skolen velger et opplegg som går ut over trivsel og læring, så kan dere klage til Fylkesmannen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Takk for at du skriver til Barneombudet.

Forskjellige skoler har forskjellige ordensreglementer. Innenfor disse ordensreglementene står skolene ganske fritt til å bestemme over elevenes telefonbruk. Gjør du deg kjent med din skolens ordensreglement kan du se hva som er reglene om mobilbruk.

Men skolen har ikke lov til å holde på dine eiendeler etter at skolen er stengt.

Oslo kommune har laget overordnede regler for skolene, hvor dette slås fast. Du kan lese en sak og se et innslag om reglene til Oslo kommune her:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8389963

Hvis du vil lese mer om hva Barneombudet mener om denne problemstillingen, kan du klikke deg inn på linken under her:
http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Kollektiv straff betyr at en straffer flere enn de som har gjort noe galt. Det er ikke lov.

En kan kun straffe den som har gjort noe galt. En kan ikke straffe de som ikke har gjort noe.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Rotter kan være farlig for helsen, og skal fjernes. Det er rektor som har ansvar for å ordne opp. Send meldingen din til rektor og be dem fjerne rotta.

Dersom ikke rektor gjør det kan både Fylkeslegen og Fylkesmannen hjelpe deg. De kan kreve at rektor ordner opp. Fylkeslegen kan til og med stenge den delen av skolen der rotta er. Får du ikke svar fra rektor, så send klagen din videre til Fylkeslegen og til Fylkesmannen og be den hjelpe deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

 

Det er egne regler for det å flytte en elev. Kommunen må lage en egen sak der de skriver hva som er best for deg og de andre elevene.

Dersom foreldrene din ikke er enig med kommunen, så kan de klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal passe på, og er den som kan si om kommunen kan flytte deg eller ikke. Mamma og pappa kan ringe til Fylkesmannen og få råd.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei Takk for at du skriver til Barneombudet.

 

Kommuner har forskjellige ordensregler når det gjelder mobiltelefon på skolen. Du må derfor sjekke hva som står i ordensreglementet på din skole om å ha med eller bruke mobil på skolen. Det skal likevel mye til at ordensreglementet på din skole, gir en lærer lov til å ta din mobil fordi du sjekket klokka.

 

Men, uansett hva som står i ordensreglementet, kan ikke skolen beholde mobilen din utover skoledagen. Noen kommuner har skjønt dette, blant annet Oslo kommune. De har laget en veileder til ordensreglementet, der de opplyser skolene om at de ikke kan beslaglegge mobiltelefoner eller andre private eiendeler som ikke utgjør en fare for liv og helse. Den situasjonen du beskriver, var vel neppe til fare for noe eller noen.

 

Vi anbefaler at du tar denne saken opp med elevrådet på skolen, slik at de kan jobbe for ordensregler som er fornuftige og en god praksis på din skole. Du kan også lese mer om hva Barneombudet mener om dette på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/ 

I tillegg finner du en nyhetssak om de nye reglene i Oslo kommune her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8389963

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss.

Slik du beskriver situasjonen, kan ikke lærere gi deg anmerkning etter skoletid. Anmerkning kan gis for brudd på skolens ordensreglement og i den tiden du er på skolen.

Hvis du er borte fra skolen uten gyldig grunn (skulker), er dette noe skolen skal ta opp med deg og foreldrene dine når du kommer tilbake på skolen. Da kan du få registrert at du har ugyldig fravær. Hvis du har med melding fra foreldre dagen etter, om at du har vært syk, er dette gyldig fravær.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Læreren din kan ikke bestemme om du skal snakke med BUP. Hvis læreren din mener at du trenger hjelp til noe, skal han/hun snakke med deg og foreldrene dine om det. Dere skal sammen bli enige om hva det kan være lurt å få hjelp til.

Når du opplever deg plaget av andre elever, har læreren din plikt til å hjelpe deg med dette. Selv om det ender med at du tar igjen, har skolen ansvar for at både du og den andre eleven har det bra på skolen.

Ut fra det du skriver om den andre gutten og faren hans, høres det ut som om det er lurt at du snakker med foreldrene dine om dette. Sammen kan dere ta kontakt med rektor og be om hjelp til å løse denne situasjonen. Du kan ta opp både det du har opplevd og det vanskelige som har skjedd med rektor.

Du kan lese litt mer om hva du har rett til når det gjelder skolemiljøet og hvordan du kan klage på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss om dusjing etter gymmen.

Det er ingen "lov" som sier at du må dusje etter gymtimer. Det er lærerens jobb å lære dere god hygiene, og derfor også at det er viktig å dusje etter gymmen. Men hun kan ikke kreve at du gjør det.

Du skriver at du har gym de to siste timene og dusjer når du kommer hjem. Det er mange elever som ikke liker å dusje på skolen. Det er fint at du dusjer når du kommer hjem etter å ha hatt gym i to timer.

Utdanningsdirektoratet har skrevet litt om dusjing som du kan lese på nettet: http://www.udir.no/Regelverk/artikler_regelverk/-Rettar-og-plikter-i-den-offentlege-grunnskulen/Dome-pa-tema-som-kan-takast-opp-i-samarbeidet-mellom-heim-og-skule/

Det kan være lurt at du og foreldrene dine snakker litt med gymlærer om dette hvis du synes det er vanskelig å gjøre det alene.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du spør oss om armhevinger som straff.

Gymlæreren din kan ikke gi deg armhevinger som straff for å snakke i timen. Skolen din har et ordensreglement. Der skal det også stå hvilke reaksjoner det er lov å gi når en elev bryter reglementet. Det er noen unntak fra dette som vi skriver om under.

Hvis det du gjør forstyrrer undervisningen, kan læreren din gi deg reaksjoner som ikke står i ordensreglementet. Men, disse reaksjonene skal passe til det du gjør og ikke henge deg ut overfor de andre elevene. Det kan være tilfelle om du blir gitt armhevninger som straff.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss.

Anmerkning kan gis for brudd på skolens ordensregler. Det er derfor innholdet/hva som står i ordensreglene som avgjør om du kan få anmerkning. Er du i tvil om hva som står, kan du spørre lærer eller rektor om dette.

Hvis du er uenig i anmerkningen, kan du ta dette opp med rektor. Du kan også ta opp skolens bruk av anmerkninger som sak i elevrådet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei du.

Skolen kan velge ulike metoder for å lære. Å sette opp skuespill kan være en av dem. Skolen kan kreve at alle deltar i undervisningen, og de kan kreve at en deltar på ettermiddagen mot å avspasere senere.

Det er ikke alle som liker alle typer aktiviteter. Men her har skolen lagt til rette for at dere kan velge ulike oppgaver, slik at du kan finne den oppgaven som passer best for deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Du har helt rett når du sier at kollektiv straff ikke er lov. Alle reaksjoner mot brudd på ordensreglene, skal rettes mot den eller de som bryter reglene. Det som er litt vanskelig i det tilfellet du nevner, er at noen vil si at det ikke er straff å ta vekk et gode (noe dere får ekstra).

Hvis resten av klassen har jobbet godt og fulgt avtalene, er det i hvertfall ikke lurt å avlyse for alle andre. Dette kan føre til at de som har jobbet godt ikke har lyst til å gå inn på slike avtaler en gang til. Når både foreldre og elever er uenige med skolen i hvordan de har løste denne saken, er det lurt å be om et møte med lærer og rektor der både noen foreldre og elever er med.

På et møte med lærer og rektor, er det viktig at dere elever sier noe om hvordan denne avtalen hjalp dere til et godt samarbeid med læreren. Det er viktig for lærer å få høre hva som var bra med dette og at dere har lyst til å jobbe videre med klassemiljøet. Da kan dere også si noe om hvor viktig slike avtaler er. Dette betyr at det er lurt å forberede seg litt før møtet.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss.

Når det gjelder videregående, så kan du selv bestemme dette. Tilbudet er noe du har rett på, men ikke plikt til. Det samme gjelder om du er søkt inn på særskilt valgt utdanningsprogram.

I ungdomsskolen har elever plikt til å gå. Dette betyr at foreldrene dine og du har ansvaret for at du møter opp på skolen. Men, skolen har også en plikt til å sørge for at du ikke blir mobbet på skolen og til å gi deg et tilbud som passer for deg.

Skolens ansvar for å stoppe mobbing, står det om i Opplæringsloven kap 9a. Hvis lærerne dine sier at du må tåle mobbing, og ikke vil se at du blir mobbet selv om du sier fra, følger de ikke det som står i Opplæringsloven. De har en plikt til å stoppe mobbingen.

Hvis du ikke klarer å komme deg på skolen resten av ungdomsskoletiden, kan ingen bestemme at du skal gå et år om igjen. Du har likevel rett på plass på videregående skole. Noen ungdommer opplever det å begynne i et nytt miljø på videregående som en viktig forandring, også når det gjelder mobbing.

Når du har blitt mobbet så mye som du skriver, bør du sende en klage til skolen. Du kan lese mer om hvordan du kan gjøre dette på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Selv om du sender en klage på skolemiljøet på den skolen du går på, og ikke liker, kan dette ha betydning også for tilbudet ditt neste år. Det er derfor lurt å klage.

Når det gjelder spørsmålet ditt om medisiner, er det slik at ingen kan tvinge deg til å ta medisiner. BUP har ansvaret for å informere deg om dine rettigheter når det gjelder dette. Hvis de ikke har gjort det, så er det lurt at du ber dem informere deg om dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen har plikt til å tilrettelegge for den enkelte elev. Det står i opplæringsloven § 1-3. Eleven skal delta aktivt og læreren skal, i samarbeid med eleven, legge til rette slik at læringen blir best mulig. Dette følger av opplæringsloven § 2-3.

Læreren skal også sikre at han har et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag av eleven. Det følger av vurderingsforskriften.

Om en elev kan kreve å få ta en prøve som han har mistet på grunn av sykdom, beror på om det er nødvendig for å kunne gi vurdering i faget, eller eleven trenger å se hvordan han ligger an i det aktuelle emnet, slik at han kan få hjelp og tette eventuelle hull i opplæringen.

Det er vanlig at skolen legger til rette for at elever som har vært syke kan ta prøver eller innleveringer når de kommer tilbake. Eleven kan ikke kreve å få samme prøve, men et tilbud om å ta en tilsvarende prøve eller innlevere en oppgave eller ha en fremføring.

Dersom det ikke er mulig å få dette til i de ordinære timene, så bør skolen tilby eleven å ta prøven i en fritime eller etter skoletid. Jo viktigere prøven er for eleven, jo viktigere med god tilpassning fra skolen side.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei du.

Dersom du vet hvorfor du fikk anmerkningen, og reglene håndheves likt overfor alle elevene, så kan skolen gi anmerkning selv om den ble registrert litt sent. Anmerkning er bare en tilbakemelding fra skolen på at en skal rette opp ett eller annet. Det er først når elever får mange anmerkninger at skolen skal følge det opp.

Det er imponerende å gå gjennom hele ungdomsskolen uten å få anmerkning. Anmerkningen du har fått nå har derfor ingen betydning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Lærer kan nekte elever å bruke lue/caps i undervisningen. Opplæringsloven pålegger læreren å tilrettelegge for god læring, og elevene har plikt til å delta.

Lue/caps som dekker ører eller hindrer blikkontakt kan kreves fjernet. Også andre plagg og symboler kan kreves fjernet dersom det har elementer i seg som påvirker miljøet negativ eller  virker ekskluderende.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Hvis du ikke har fått hjelpen du trenger på skolen, må du og dine foreldre i første omgang snakke med rektor om dette.

Hvis Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PP-tjenesten) har vurdert at du trenger ekstra hjelp, har skolen plikt til å sette i gang med dette.

Hvis du ikke har vært i kontakt med PP-tjenesten, kan du og foreldrene dine ta direkte kontakt med dem. De har ansvaret for å finne ut om du trenger spesialundervisning og hvordan denne skal være.

Det er om du klarer å følge vanlig undervisning eller ikke, som er avgjørende for om du har rett på spesialundervisning.

Selv om du eventuelt ikke har rett til spesialundervisning, har skolen plikt til å gi deg god tilpasset undervisning. Det betyr å hjelpe deg spesielt med det du sliter med.

Du kan få vite mer om spesialundervisning på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/spesialundervisning

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Nei, skolen kan ikke forlange at mamma kjøper ski til dere hvis hun ikke har råd. Hvis skolen skal ha skiaktivitet i gymtimen og dere ikke kan ha med ski, må skolen lage et annet opplegg til dere i disse timene.

Noen skoler har også selv ski og støvler de låner ut til elevene.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Ja, det er lov. Det er ingen regler som sier at to lærere ikke kan være gift eller være kjærester.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du har tre muligheter:

1. Du kan be skolemiljøutvalget på skolen om å se på saken.

2. Du kan klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal kontrollere at skolen følger de lover og regler som gjelder. Loven sier at dere skal ha et godt skolemiljø.

3. Du kan klage til kommunelegen. Kommunelegen kan stenge skolen dersom dere blir syke av å være der.

Både elever, Elevrådet, FAU, Skolemiljøutvalget og foreldre kan klage. Får du flere med deg er det lettere å få til en løsning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Skolen kan ikke rusteste deg med tvang.

Elever hører under opplæringsloven, ikke arbeidsmiljøloven.

Det kan være lurt å ta saken opp med Fylkesmannen i ditt fylke. Fylkesmannen kan uttale seg om hvilke tiltak skolen kan sette inn dersom det foreliger en situasjon som kan være farlig for enten deg eller dine medelever.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Så bra at du bruker informasjon du finner på siden vår!

Rektorer kan ikke ta mobiler og beholde dem over helgen. Noen kommuner har skjønt dette, blant annet Oslo kommune. De har laget en veileder til ordensreglementet der de opplyser skolene om at de ikke kan beslaglegge mobiltelefoner eller andre private eiendeler som ikke utgjør en fare for liv og helse.

Rektorer skal gi elever svar. Reglene her er klare. Elevene skal bli hørt, og dersom dere klager på skolens praksis så skal dere få et skriftlig svar av rektor. I svaret skal rektor skrive at dere kan klage til fylkesmannen dersom dere mener rektor ikke følger de regler som gjelder.

Rektor skal også informere dere om hvem Fylkesmannen er og hvordan Fylkesmannen kan hjelpe dere.

Vi vil anbefale deg å ta saken opp i elevrådet. Dersom saken fortsatt ikke løser seg, så kan du kontakte Fylkesmannen og be om hjelp.

Du kan ta kontakt med Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Han heter Lasse Arntsen og er ny i stillingen. Han vil sikkert veldig gjerne vite det dersom det er skoler gjør noe de ikke har lov til.

Dersom du  ikke får den hjelpen du trenger, så vil vi gjerne vite det. Vi følger ekstra med på om Fylkesmennene hjelper barn på en god og barnevennlig måte.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Hvis det er uenighet mellom deg og en lærer om anmerkninger, kan du ta saken opp med rektor. Du kan også få med deg foreldrene dine på en slik samtale.

Skolen kan bruke anmerkninger for brudd på ordensreglene. De er ment å være en hjelp for eleven til å rette seg etter reglene og ikke en straff, selv om du kan få nedsatt vurdering. Noen skoler setter anmerkninger uten at elever vet om det eller hvorfor, og da har de egentlig ingen hensikt. Anmerkninger bør følges opp av veiledning fra lærer.

Hvis en lærer truer deg, er dette en sak for rektor. I slike tilfeller, anbefaler vi at du tar med foreldrene dine når du tar opp saken med rektor. En lærer skal ikke komme med trusler mot en elev. Lærere har etiske retningslinjer og du har rett til et godt skolemiljø (opplæringsloven kap 9a). En trussel kan være en krenkelse av en elev.

Hvis du opplever truslene som krenkende, kan du også klage skriftlig til rektor. Du kan få hjelp til å skrive en klage ved å gå inn på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/ . En lærere har et ansvar for å bidra til at skolemiljøet er positivt for elevene.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet om læreres oppførsel.

Selv om en lærer er sint, skal han/hun snakke respektfullt til elevene. En lærer skal være et forbilde og en god modell. Det er ikke et forbud mot å rope "hold kjeft", men voksne i skolen skal tenke på at de skal være gode eksempler.

Når lærer sier det andre du gir eksempler på, kan dette være å krenke en eller flere elever. I dette tilfelle jentene. Det er uansett ikke et språk som en lærer skal bruke.
Dette kan dere klage på.

Hvis dere ønsker å klage, kan dere først gå flere elever sammen om å ta saken opp med rektor. Dere kan gjerne få hjelp av foreldrene deres til å ta dette opp. Hvis det ikke blir slutt på denne språkbruken etter det, anbefaler vi at dere klager skriftlig.

Hvis elever opplever at de blir krenket av en lærer, er dette et brudd på opplæringsloven kap. 9a. Her står det om retten til et godt skolemiljø. Lærere har et spesielt ansvar for ikke å krenke eller mobbe elever.

Dere kan lese mer om dette og hvordan dere kan klage på Barneombudets sider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Hvis forberedelsene til fremføringen er å regne som lekser, kan lærer gi anmerkning om du ikke er forberedt.

Det er litt vanskelig for oss å vurdere om læreren din skulle ha tatt hensyn til at du har vært syk. Det kommer litt an på hvor lang tid du har hatt på dette arbeidet og hvor lenge du var syk. Når foreldrene dine har skrevet melding, er det kanskje mer uvanlig at lærere ikke tar hensyn til dette.

Vi anbefaler at du tar en prat med læreren din om dette. Det kan også være lurt å oppfordre læreren til å informere dere alle i klassen om hvordan reglene for anmerkning ved manglende lekser er.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Det er fint at du tar dette opp med oss.

Lærere skal opptre på en slik måte at de lager et godt læringsmiljø på skolen. Det står i opplæringsloven.

Dersom en lærere skaper dårlig stemning, så kan dere klage. Dere kan også klage på at skolens ansatte(kontaktlæreren) ikke kjenner til, eller lar være å informere dere om deres rettigheter og mulighet for å klage. De har nemlig en plikt til det. Det står i forvaltningsloven.

At du snart slutter er uten betydning. Du skal ha det bra den tiden du har igjen. I tillegg bør rektor være interessert i å unngå at andre elever opplever ubehag.

Hvis du tar saken opp med rektor, så må rektor laget et skriftlig svar om hva skolen skal gjøre for å bedre situasjonen. Rektor må også informere om at dere kan klage til Fylkesmannen dersom dere er misfornøyd med svaret. Fylkesmannen er den som kan kontrollere at skolene følger loven, og de har bedt om flere klager fra elever som ikke har det bra på skolen.

Det er nok å sende din melding og vårt svar til rektor. Dersom du ønsker mer informasjon så finner du det på vår nettside.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er viktig at skolen har regler som oppleves som riktige. Dersom skolen gir tilfeldige anmerkninger, så undergraver det poenget med anmerkninger. Vi har ikke hørt om andre skoler som gir anmerkninger til elever fordi de gjør lekser i friminuttet.

Vi kan heller ikke se hvordan det kan passe inn i et ordensreglement. Poenget med lekser er at eleven skal øve seg på egenhånd.

Skolen kan gi anmerkning dersom det er satt en innleveringsfrist som ikke overholdes, eller dersom en skriver av andre elevers oppgaver. Men en kan ikke gi anmerkninger til elever fordi de bruker friminuttet til å gjøre lekser, pugger eller går gjennom oppgaver før timen.

Skolen skal motivere for læring, ikke motvirker den. Det står i opplæringsloven kapittel 9a. De same hensyn skal legges til grunn i lovens kapittel 2 om skolens ordensreglement.

Dersom du mener læreren gir anmerkning han ikke kan gi, eller at skolen har regler som går ut over trivselen, så kan du klage til rektor.

Når du klager, må rektor lage et skriftlig svar og informere deg om at du kan klage til Fylkesmannen dersom du er misfornøyd med rektor sitt svar.

Du kan også ta saken opp med elevrådet. Skolens regler er en god sak for elevrådet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det er ikke noe forbud mot at lærere kan ringe hjem til dine foreldre, uten snakke med deg først. Det gjelder nok også i de tilfellene der det har vært en konflikt og dere er uenige.

Et annet spørsmål er om det er så lurt å ikke snakke med deg først. Vi tror at elever og lærere kommer mye bedre ut av vanskelige situasjoner om de har god kontakt og snakker sammen. Noen skoler har møter mellom elev og lærer når en konflikt oppstår. Etterpå ringer eleven hjem sammen med lærer og forteller hva som har skjedd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen skal ha ordensregler. Der skal det stå hva som er lov og ikke lov, og hva skolen kan gjøre hvis en elev bryter reglene. Elevene (elevrådet) og foreldrene (FAU) skal være med på å lage ordensreglene.

Vi tror det er lurt at du tar opp det med tyggis med elevrådet på skolen din. De kan ta opp saken videre med rektor.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Du trenger ikke å dusje på skolen. Skolen kan ikke tvinge deg til å dusje.

Noen ganger kan det være praktisk å dusje på skolen etter gymmen. Vi vet ikke hvorfor du ikke har lyst til å dusje på skolen. Kanskje du kan snakke med foreldrene dine eller læreren din om det du synes er ubehagelig? Kanskje dere kan finne en løsning eller noen regler som gjør at du synes det er OK å dusje på skolen?

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss om lekser.

Skolen kan pålegge elevene å gjøre lekser. Det er viktig at leksene er en repetisjon av det dere lærer på skolen eller f.eks å gjøre ferdig et arbeid. Lekser skal tilpasses det som passer for hver elev.

Skolen kan gi deg anmerkning hvis du ikke gjør lekser. En anmerkning skal ikke gis for å "ta" eleven, men for å minne på at eleven må forbedre seg. Skolen kan kun gi reaksjoner (anmerkninger) for de forhold som står omtalt i skolens ordensreglement.

Når du har vært syk, kan ikke skolen gi deg anmerkning for ikke å gjøre lekser. I slike tilfeller må lærerne snakke med deg om hva du gikk glipp av da du var borte og hjelpe deg til å finne en måte å lære dette på.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Svaret på det siste spørsmålet ditt er nei. Voksne har aldri lov til å skade barn.

Det første du sier, er at du måtte sitte på et rom resten av dagen hvis du gjorde noe galt.

Hvis det var sånn at du ødela undervisningen for de andre, kan det hende skolen måtte hjelpe både deg og de andre ved at du fikk roet deg ned. Det kan være ved å gå til et annet rom. Men, de kan ikke la deg sitte alene i flere timer.

Selv om du gjøre noe galt på skolen, så har du rett på undervisning og at en voksen er sammen med deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Takk for at du spør oss om rett på hjelp på skolen.

Du har rett på hjelp for å mestre et fag du sliter med på skolen. Selv om skolens mattegruppe er fulle, har skolen plikt til å prøve å finne ut av hva du sliter med i faget, og hvordan de skal hjelpe deg.

De kan ikke avvise å gi deg nødvendig hjelp selv om en gruppe er full.

Opplæringsloven (§ 1-3) sier at skolen har en plikt til å gi deg en undervisning som passer til dine ferdigheter og evner.

Hvis du ikke har tilfredsstillende utbytte av den undervisningen skolen klarer å gi deg,  skal de snakke med deg og foreldrene dine om du kan ha behov for spesialundervisning. Retten til spesialundervisning står det mer om i opplæringsloven, kap. 5.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det er ingen «lov» som sier at læreren din ikke kan gi deg i oppgave å lage en ekstra plakat. Men, hvis dette er et gruppearbeid, virker det litt rart at du skal lage en ekstra alene.  

Vi vet ikke nok om hva denne oppgaven går ut på, og hva som er målet, til å kunne gi deg et eksakt svar. Uansett, er det lurt å ta denne diskusjonen med læreren din.

Når det gjelder lekser eller arbeidsoppgaver på skolen generelt, mener vi det er viktig at de har mening for elevenes læring. Målet med skolearbeidet er jo at dere skal lære noe av det. Vi synes heller ikke det er veldig lurt å bruke lekser som "straff" for å være borte.

Vi anbefaler altså at du snakker med læreren din, og ber om en begrunnelse for hvorfor dere skal lage en ekstra. Argumentet med ekstra tid ved fravær på grunn av sykdom, høres litt rart ut. Hvis du mister viktig kunnskap ved å være borte, kan det jo være et poeng å jobbe litt ekstra med det du eventuelt har mistet.

Når det gjelder anmerkninger, er dette ment som en hjelp for elevene til å klare å følge skolens ordensregler. Du kan derfor be læreren om en begrunnelse for hvilken regel du har brutt når du får en anmerkning. Du har altså forstått dette rett.

Vi hører likevel om skoler og lærere som setter anmerkninger for veldig mye. Dersom dette er tilfelle på din skole, anbefaler vi at du tar denne saken opp med elevrådet på skolen. De kan be om at saken tas opp med skolemiljøutvalget eller selv ta det opp direkte med rektor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Skolen skal ha vann, både drikkevann og vann til toaletter og håndvask. Reglene om dette finner du i § 21 og § 22 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19951201-0928.html#27). En skole helt uten vann kan være skadelig for helsen til elevene.

Hvis dere ikke har vann på skolen, bør dere ta opp saken med rektor og høre hva han eller hun gjør for å sikre at dere har toaletter og tilgang til håndvask og drikkevann.

Det er kommunen og kommunelegen som er ansvarlig for å sjekke at skoler følger reglene i forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler. Hvis forholdene på skolen er helseskadelige, kan kommunelegen stenge skolen midlertidig.

Hvis du vil be kommunelegen undersøke forholdene på din skole, kan du ringe kommunen. Du finner kontaktinformasjon til din kommune på nettsiden www.[kommunen din sitt navn].kommune.no

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei du!

Elevene må ikke ha like mange timer, det viktige er at alle får alle de timene som de skal ha.

Skolen kan ordne undervisningen på den måte som blir best for skolen og elevene. De kan gi mer, men de kan ikke gi mindre timer.

Vi er ikke så opptatt av at elever har mange timer, vi er mer bekymret for de som mister timer de skulle hatt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er ikke noe forbud mot lekser i helgene. Dere elever har rett til å si deres mening om undervisningen og opplegget på skolen.

Vi tror det er lurt at du tar dette opp i klassen og med læreren din. Be om at dere kan lage regler som gjør det enklest mulig for dere elever å gjøre leksene på tidspunkt som passer for dere.

Mange skoler og lærere gir elevene en plan med lekser for hele uka. Da kan de elevene som ikke ønsker å ha lekser i helgen gjøre dem på forhånd. Kanskje dere også kan få en sånn plan?

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det du spør oss om, er veldig vanskelig å svare på. Den karakteren du får i spansk, skal både ta utgangspunkt i skriftlige prøver og arbeider, og muntlig aktivitet. Det er derfor vanskelig for å oss å vurdere karakteren du har fått.

Læreren din i spansk skal kunne gi deg en begrunnelse for den karakteren du har fått. Det kan være lurt at du snakker med læreren din om dette. Du kan også lese mer om vurdering i forskjellige fag på nettsidene til Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/Vurdering/

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei! Så bra at du tar opp spørsmål om skolens ansvar etter skoletid.

Skolen har nemlig ansvar for elevenes rett til et godt skolemiljø på skoleveien. Det står i et rundskriv som utdanningsdirektoratet har laget. Om skolen kan gi en anmerkning kommer an på hva det var som skjedde.

Dersom noen ble plaget, så er det noe skolen kan reagere på. Dersom det var noe annet som skjedde, så må en foreta en konkret vurdering.

Vær oppmerksom på at selv om skolen ikke kan gi anmerkning, så kan - og bør - de alltid vurdere om de skal kontakte foreldrene og informere om det som har skjedd. «Etter skoletid» er ikke en lovløs periode, men betyr bare at foreldrene må ta et større ansvar.

Dersom du mener skolen har gjort noe de ikke har lov til, så kan du ta det opp med rektor. Er rektor uenig med deg, kan du klage til Fylkesmannen. Du finner mer om Fylkesmannen på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei du!

Barneskulen, ungdomsskulen og vidaregåande skal vere gratis. Det betyr at skulen skal dekke det elevane treng av utstyr for å følgje opplæringa. Skulen skal dekke pennar, bøker og viskelær.

Blir det brukt opp må skulen skaffe meir. Elevar som ikkje har gymtøy, skiutstyr og så vidare, skal få låne dette av skulen.

Utstyret kan ikkje avgjere kva karakter eleven skal ha. Eleven skal få karakteren sin ut frå kunnskapane i faget, ikkje ut frå kva kva gymsko han har. Det kan sjølvsagt vere vanskeleg å delta i timen om ein gløymer å ta på skoa. Men det er ikkje skoa som avgjer karakteren. Ein som sit i rullestol kan også få toppkarakter i gym.

Dette står det om i ei  eiga forskrift som heiter vurderingsforskrifta. Forskrifter er statlege eller kommunale reglar som må fylgjast av offentlege organ - som for eksempel skular - og enkeltpersonar.

Dersom skulen ikkje følgjer reglane som gjeld, så kan du ta det opp med Fylkesmannen i fylket ditt. Fylkesmannen har ansvar for å kontrollere at skulane fylgjer lovene og reglane som gjeld.

Helsing oss i Barneombodet

Svar:

Hei!

Skolen kan gi deg lekser. Det står ikke i noen lov, men det er såkalt sedvane. Skoler har alltid gitt lekser, og derfor har ikke politikerne sett det som nødvendig å ta det inn i loven.

Læreren skal gi deg karakter i orden og oppførsel. Som grunnlag for denne karakteren kan læreren notere seg at du ikke har gjort leksene, og dermed ikke er godt nok forberedt til undervisningen. Hvis du ofte er uforberedt til undervisningen, kan du få nedsatt ordenskarakter.

Du skal få vite det underveis i året hvis du ligger an til å få nedsatt karakter, slik at du kan få sjansen til å gjøre noe med det. Du kan klage på ordenskarakteren, akkurat som på andre karakterer. Skolen kan forklare deg hvordan du klager.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei på deg!

Foreldre skal gi råd og veiledning, men det er elevene selv som bestemmer over hvilken utdanning de vil ha. Fra elever fyller 15 år bestemmer de selv hvilken skole og hvilken linje de vil søke på. Dette står i barneloven §32.

Kanskje det kan være en ide å snakke med rådgiver på skolen din? Kanskje du også kan snakke med helsesøster? Dersom det er mye krangling hjemme kan det være godt å få råd fra noen utenfor familien din. Rådgiver eller helsesøster kan også snakke med familien din, eller de kan hjelpe deg videre dersom du trenger hjelp fra noen andre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Vi er nok enig med foreldrene dine i at det er viktig å gå på skolen dette siste halvåret.  Fordi du selv ikke vet grunnen til at du ikke kommer deg på skolen, kan det være lurt å snakke med en voksen du stoler på. Dette kan være helsesøster på skolen, sosiallærer eller en annen.

Det viktigste er å få snakket om det er noen endringer som kan gjøres i skoleopplegget, slik at du kommer deg på skolen dette siste halvåret.

Fordi det er skoleplikt i grunnskolen, har selvsagt foreldrene dine et ansvar for at du møter på skolen. Men, det viktigste er det du selv sier, at du prøver å tenke positivt på at det kun er en kort periode igjen på denne skolen.

Hvis det er noe som gjør at du gruer deg til å gå på skolen, kan det være fint å få snakket med en annen voksen enn lærer eller foreldre om dette.

Skolen kan legge til rette og gjøre endringer, hvis det er noe konkret du gruer deg til. De voksne trenger din hjelp til å finne ut av hva dette kan være.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Foreldrene dine kan velge å gi deg hjemmeundervisning hvis de vil det. Undervisningen må være like god som den du ville fått på skolen, og kommunen skal undersøke om undervisningen er bra nok.

Vi tror ikke hjemmeundervisning er en god idé, selv om du ikke trives på skolen. Du har under et halvt år igjen til eksamen i tiende klasse. Det er viktig å ikke gjøre noe nå som gjør at du mister viktig undervisning fram mot eksamen.

Du skriver at du ikke trives med elevene på skolen din, men ikke hvorfor. Alle elever har rett til å ha det bra på skolen. Det står i opplæringsloven. Skolen skal arbeide for at du skal ha det bra. Hvis du eller foreldrene dine ber om at skolen skal gjøre noe fordi du ikke har det bra, skal skolen foreta seg noe. Rektor skal skrive et vedtak til dere, og hvis dere ikke er fornøyd med vedtaket, kan dere klage. Du kan lese mer om hvordan du klager til skolen på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Vi anbefaler deg å snakke med foreldrene dine eller en lærer på skolen som du stoler på. Fortell nøyaktig hvordan du har det på skolen, og hvorfor du ikke trives med elevene på skolen din. Hvis du ikke får hjelp og ting ikke blir bedre, kan du gjerne skrive til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Vi hos Barneombudet mener skolen ikke kan nekte deg å ha mobilen avslått i sekken. Skolen skal lage regler som handler om orden i skoletiden. De kan ikke lage regler om hva du som elev har lov til å ha med deg i sekken. De har heller ikke lov til å beslaglegge noe du har med deg i sekken, hvis ikke det er noe som er farlig for deg eller andre.

Skolen har uansett ikke lov til å beholde en elevs mobiltelefon etter skoletid hvis ikke de mistenker at den er brukt til å plage andre med. Det er bare politiet som har lov til å beslaglegge noe fra folk.

Vi tror det er lurt at dere skriver en ny klage til rektor. Hjelper ikke det, kan dere klage til Fylkesmannen.

Du og moren din kan lese mer om regler om mobil på skolen på nettsidene våre: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi tror det er lurt at du og de andre i klassen tar opp saken med læreren deres. Hvis dere er uenige med læreren, kan dere gå til rektor.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet, også for barn og unge. Man skal kunne si hva man vil på en saklig måte, så lenge det man sier ikke er krenkende eller skadelig for andre mennesker. Dere som elever skal få mulighet til å si deres mening om undervisningen i skolen.

Det er lærerens oppgave å legge til rette for at dere får si deres mening om hvordan undervisningen skal legges opp, og at dere får mulighet til å evaluere timer og prosjekter underveis.

Men det finnes en tid for alt. I en klasse bør man ha et system for når man skal gi tilbakemelding og være med på å bestemme, og når man faktisk skal jobbe. Hvis noen elever hele tiden kommer med negative bemerkninger om undervisningen, kan det være skadelig for klassemiljøet og de andre elevenes læring.

Skolen skal ha et reglement som elevene skal kjenne til. I reglementet står det hva som ikke er lov på skolen, og hvordan lærere og andre kan reagere når elever bryter reglene. Lærere kan ikke gi anmerkning for noe som ikke står i reglementet. Dere kan spørre læreren deres om hvilke regler dere bryter når dere får anmerkning for å komme med negative kommentarer.

Vi hos Barneombudet tror at den beste løsningen for både deg, læreren og klassemiljøet er om dere sammen finner gode måter å gi tilbakemelding på. Det kan for eksempel være sånn at dere bruker de siste minuttene av hver økt til evaluering, eller at dere setter av tid en gang i uka til å snakke om hvordan undervisningen fungerer.

Hilsen oss hos Barenombudet.

Svar:

Hei.

Lærerne kan gi dere et prosjekt som skal være ferdig rett før jul, selv om dere får karakter på det. Alle karakterer dere har fått før jul teller også med når standpunktkarakteren blir satt til våren, så om en karakter blir gitt før eller etter jul, spiller ikke så stor rolle. Hvis dere mener dere har fått for dårlig tid til å arbeide med prosjektet, bør dere si fra til læreren om det.

Lærerne skal sørge for at dere blir vurdert på mange ulike måter gjennom året, og prosjektarbeid i flere fag samtidig er en måte å vurdere dere på. Det er viktig at du husker at hver vurdering er en mulighet for deg til å vise hva du kan.

Karakteren du får til jul er bare en underveisvurdering. Den forteller deg og foreldrene dine om hvordan du ligger an i ulike fag. Julekarakteren visker ikke ut alle vurderinger før jul slik at man begynner med blanke ark etter jul.

Den tellende sluttvurderingen i alle fag er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Sluttvurderingen bygger på om du har nådd læringsmålene i læreplanen for faget. Du kan klage på sluttvurderingen i alle fag. Skolen skal hjelpe deg hvis du ønsker å klage.

På slutten av tiende blir karakterer veldig viktig, og karakterpresset kan være vanskelig for mange. Kanskje det er lurt at dere tar en prat om dette i klassen, og at lærerne forteller ekstra tydelig hvordan systemet fungerer, slik at dere elever blir trygge på at vurderingene dere får er rettferdige.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Etter opplæringsloven har dere krav på å få forsvarlig opplæring i et godt læringsmiljø. Det er læreplanene som sier hva dere skal ha opplæring i og hvilke kompetansemål dere skal nå.

Det er rektor sitt ansvar at dere har lærere som har de pedagogiske evnene som trengs for at dere lærere det som dere skal, slik at dere kan nå de kompetansemål som er satt.

Dersom rektor ikke gjør noe med situasjonen kan dere klage. Klagen skal først gå til rektor. Er dere misfornøyd med rektors avgjørelse, eller tiltakene ikke virker, så kan dere klage til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan ikke behandle klager som går på arbeidsrettslige forhold, det vil si at Fylkesmannen ikke kan bestemme om en lærer skal byttes ut eller ikke.

Det Fylkesmannen kan gjøre er å vurdere om dere har et godt læringsmiljø og om dere får opplæring i henhold til læreplanene. Fylkesmannen kan også pålegge skolen å sette inn tiltak som sikrer god opplæring i et godt skolemiljø.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er viktig at du sier fra når noe ikke er bra på skolen. Du skriver om to forskjellige ting. Det med kvelertak er det mest alvorlige.

Lærere har ikke lov til å bruke vold mot elever. Kvelertak er vold, og det er forbudt. Rektor på skolen må få vite om hva som har skjedd. Dere bør si fra til foreldrene deres og rektor om det som hendte med kvelertaket og at læreren blir så sint at det skremmer dere.

Rektor kan undersøke saken. Rektor har plikt til å hindre at elever blir utsatt for vold. Både elever og foreldre kan lese mer om hvordan dere kan klage til skolen på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Når det gjelder lekser, er det noe litt annet. I noen fag får man mer lekser enn i andre, og noen lærere gir mer lekser enn andre. Det behøver ikke være galt. Hvis elever og foreldre i klassen mener dere får for mye lekser, kan dere ta det opp med kontaktlæreren.

Hvis dere ikke klarer å finne en god ordning med kontaktlæreren, kan dere si fra til rektor. Elevrådet på skolen kan kanskje si noe om hvor mye lekser elevene mener at det er greit å få.

Vi håper disse rådene kan hjelpe deg, og at du får det bedre på skolen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei du!

1. Dersom det er nok toaletter i administrasjonene, og dere får bruke dem når dere trenger det, så kan skolen bestemme at disse toalettene skal brukes av alle.

2. Kollektiv straff betyr at skolen straffer en eller flere for noe andre har gjort. Det er ulovlig. Det bygger på en tolkning av de grunnleggende rettigheter alle mennesker har, og Utdanningsdirektoratet har slått fast at dette selvsagt også gjelder for elevene.

For å sjekke om noe er kollektiv straff eller ikke kan, en se på om         

• regelen kun rammer noen bestemte elever eller elevgrupper,
• om regelen er ment som straff, og
• om regelen er rettferdig

Dersom skolens regler endres skal elevrådet uttale seg om saken. Før noen får straff skal elevene det gjelder uttale seg om saken. Dette står i barneloven, barnekonvensjonen og i forvaltningsloven. Retten til å bli hørt er en regel som skolen alltid må følge.

3. Skolen kan samle inn telefoner i skoletiden dersom telefonen forstyrrer undervisningen. Telefonene skal da leveres tilbake til elevene når skoledagen er slutt. Skolen kan ikke beholde telefonen over flere dager. Skolen kan heller ikke kreve at foreldre henter mobilene.

Dette er fordi skolens myndighet er begrenset til skoletiden. Ut over dette kan skolen kun beslaglegge elevenes eiendeler dersom det er fare for liv eller helse, det vil si det som heter nødrett.

4. Det finnes unntak fra regelen om at alle kan kle seg som de vil på skolen. Skolen kan nekte elevene å bruke klær som kan forstyrre undervisningen eller hindrer elevenes rett til et godt skolemiljø.

Det kan for eksempel være gjengsymboler som caps, skjerf og lignende, og det kan være luer som trekkes ned over øyne og ører og hindrer øyekontakt og kommunikasjon med lærer og medelever.

Skolen kan bestemme dette fordi opplæringsloven pålegger skolen ansvar for elevenes læring og miljø.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er bra at du skriver om hvordan du har det.

Vi tror det er lurt at du sier fra til noen hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til å forandre på det som er vondt.

Du kan for eksempel si fra til: foreldrene dine, læreren din, rådgiver eller helsesøster på skolen eller fastlegen din. Hvis du bare vil snakke med en voksen som kan gi råd, uten å si hvem du er, kan du ringe Røde Kors-telefonen på 800 333 21. Det er gratis å ringe.

Det behøver ikke være noe galt med deg selv om du er veldig tung til sinns nå. Det er vanlig å være veldig trist noen ganger. Du er tolv år og er en ung ungdom. I ungdomstiden skal du gjennom mange forandringer, og det er vanlig å kjenne veldig sterke følelser som du ikke har hatt før.

Det er viktig å få hjelp for å følge med på at du ikke blir så trist og tungsindig at du blir syk. Dessuten er det viktig at foreldrene dine og lærerne dine vet hvordan du har det. Da kan de hjelpe deg sånn at du får gjort det du skal på skolen og ellers.

Vi håper dette var gode råd og at du får det bedre snart.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Elever har rett og plikt til undervisning i grunnskolen, og rett til undervisning i videregående skole.

Hvis læreren ikke kommer til timen, tror vi det beste er å si fra til rektor eller andre i ledelsen på skolen. De kan skaffe dere lærer eller løse problemet på en annen måte.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Poenget med prøver er å se hvordan dere ligger an i faget, hva som er bra og hva dere må jobbe bedre med. Dette er en del av den underveisvurdering som læreren er pålagt å gi dere. Det står i vurderingsforskriften. Det er ikke noe en lærer kan velge bort.

Vurderingsforskriften pålegger læreren å gi dere tilbakemeldinger i både tallkarakter og som skriftlig tilbakemelding.

Det er tull av lærerne å tro at de kan bruke så lang tid de vil. Jo lenger tid det tar, jo mindre læringseffekt blir det. Å få tilbake prøver etter 4 uker betyr at en trolig er på et helt annet sted i pensum. Da er det ikke så lett å nyttegjøre seg den tilbakemeldingen en har fått.

Vi foreslår at dere tar dette opp med rektor. Prøver uten læringseffekt bør unngås. Dersom læreren ikke har tid å følge opp sin del av arbeidet, bør skolen finne andre metoder, eller veilede læreren til å prioritere bedre.

At det kun er noen få som ikke klarer å følge opp elevarbeidene, betyr jo at de ikke følger normen til det som flertallet av lærerne mener er gode metoder.  Det kan rektor ta tak i og finne løsning på.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det kan høres ut som om du har en god grunn til å ta saken opp med skolen din. Du kan be om et møte med skolen selv om du ikke kan levere en formell klage. Lik innsats bør vurderes likt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi trur det er lurt at du snakkar med foreldra dine om korleis du har det på skulen. Snakk med mora eller faren din om tonen du og lærarane dine har med kvarandre. Dei kan bli med deg til kontaktlæraren eller rektor og ta opp saka.

Du skriv også at du har snakka med rådgjevaren på skulen. Kanskje han eller ho kan hjelpe deg med å ta ein prat med lærarane du har problem med?

Alle elevar skal ha det bra på skulen. Det er ein rett du har som står i opplæringslova - kapittel 9 a. Lærarane har det største ansvaret for at elevar har det bra. Dei skal ikkje snakke til deg på ein måte som krenkar deg.

Samstundes skal dei syte for ro i klassen og at du lærer det du skal. Difor kan det vere at dei må reagere på det du gjer, enten ved å seie frå, gje merknad eller på anna vis.

Du skriv sjølv at du er frekk mot lærarane. Det kan vere smart å vere rolig og sakleg, så slepp du at det blir meir krangling enn nødvendig.

Du og/eller foreldra dine kan klage på korleis lærarane snakkar til deg. Du kan lese meir om korleis du kan klage på skulemiljøet på nettsidane våre: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Helsing frå oss hos Barneombodet.

Svar:

Hei!

Det du kan gjøre er å be om et møte med Fylkesmannen. Det er ganske alvorlig dersom en rektor forsøker å skjule hva som egentlig foregår på skolen, da kan det være Fylkesmannen vil undersøke saken en gang til.

Fylkesmannen kan ha et tilsyn med skolen, det vil si at de kan undersøkes saken selv om det ikke foreligger en ny klage.

I tillegg kan du vurdere om det nå er i orden for deg å flytte tilbake til den gamle skolen. Du har rett til å gå på nærskolen. Dersom det er det du helst ønsker, så kan be om å få flytte tilbake, og du kan klage dersom ikke rektor legger til rette for det.

Vi vet ikke hvorfor ikke Fylkesmannen ga deg medhold i klagen. Av og til får en ikke medhold i klagen fordi en krever noe Fylkesmannen ikke kan gi. Det er særlig i saker der en ber om at en elev eller en lærer må fjernes.

Fylkesmannen kan være enig med den som klager, men de har ikke lov å bestemme det, og skriver da tilbake at en ikke får medhold i klagen.

Uansett hva som var årsaken til at du ikke fikk medhold i din klage, så håper vi at det går bra på den nye skolen din. Selv om det har kostet dere mye, så tenker vi på elever som flytter til bedre skoler som vinnere.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du kan få merknad for ikkje å delta i timane. Poenget med å vere til stades på skulen er at du skal lære. For å lære må du delta i undervisninga.

Opplæringslova og læreplanane legg opp til at elevar skal ta ansvar for eiga læring gjennom deltaking og påveknad. Dersom elevar ikkje deltar kan det til sist gå ut over karakteren i faget.

Lærare skal ikkje vere ironiske eller fornærme elevar. Elevane har krav på eit godt skulemiljø. Dersom du meiner du ikkje får den tilrettelegginga som du treng på skulen, så kan du ta det opp med læraren eller rektor.

Foreldra dine kan også be om eit møte med skulen for å diskutere kva skulen kan bidra med - og kva du sjølv kan bidra med - for å lære betre og bli meir motivert.

Helsing oss i Barneombodet

Svar:

Hei!

Skolen bør snakke med foreldre om ting som er viktig for elevens læring og skolemiljø. Det er fordi det er foreldrene som har ansvar for barna sine helt til de fyller 18 år, og de må hjelpe til for å få gode løsninger.

Foreldre kan også selv kreve å få opplysninger om sine barn av skolen, og skolen kan ha plikt til å kontakte foreldrene om viktige saker.

Det finnes unntak fra disse reglene. Skolen skal ikke snakke med foreldrene dersom det at foreldrene får opplysninger kan gjøre det farlig for barnet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss i Barneombudet

Å delta i undervisningen på skolen er obligatorisk. Dette gjelder også svømmeundervisningen.

Vi anbefaler likevel at du snakker litt med læreren din eller en annen voksen på skolen om dette. Det kan hende at dere sammen kan finne måter å gjøre dette på som gjør din opplevelse litt bedre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint at du spør oss om kalde klasserom.

Det er rektor som har ansvaret for at dere ikke fryser.

Det skal være mellom 19 og 26 grader i klasserommet. Det har Helsedirektoratet bestemt. Dette er ikke bare viktig på grunn av helsen, men fordi det går ut over deres rett til et godt læringsmiljø. Den som sitter og fryser lærer dårlig. Det skal rektor gjøre noe med.

Du kan klage til rektor. Da må rektor fortelle deg hva han vil gjøre med saken. Det kan være nok å sette inn ekstra varmeovner, eller reparere de gamle. At noen ødela de gamle ovnene er ingen unnskyldning.

Dersom rektor ikke løser saken, så kan du klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal kontrollere at rektor følger de lover og regler som gjelder.
Du kan også klage til kommunelegen. Kommunelegen kan stenge skolen dersom det er for kaldt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Hvis du forstyrrer undervisningen med mobilen din, kan læreren be deg om å legge den vekk. Hvis du ikke gjør som læreren sier, kan han eller hun ta telefonen din og legge den på et trygt sted til timen eller skoledagen er over.

Hvis læreren skal ha lov til dette, må det stå i ordensreglementet på skolen.

Vanligvis skal du få tilbake telefonen etter timen. Skolen kan ikke beholde telefonen etter at skoletiden er slutt for dagen.

Du kan lese mer på nettsidene våre: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei du!

1. Dersom det er nok toaletter i administrasjonen, og dere får bruke dem når dere trenger det, så kan skolen bestemme at disse toalettene skal brukes av alle.

2. Kollektiv straff betyr at skolen straffer en eller flere for noe andre har gjort. Det er ulovlig. Det bygger på en tolkning av de grunnleggende rettigheter alle mennesker har, og Utdanningsdirektoratet har slått fast at dette selvsagt også gjelder for elevene. For å sjekke om noe er kollektiv straff eller ikke kan, en se på om

• regelen kun rammer noen bestemte elever eller elevgrupper,
• om regelen er ment som straff, og
• om regelen er rettferdig

Dersom skolens regler endres skal elevrådet uttale seg om saken. Før noen får straff skal elevene det gjelder uttale seg om saken. Dette står i barneloven, barnekonvensjonen og i forvaltningsloven. Retten til å bli hørt er en regel som skolen alltid må følge.

3. Skolen kan samle inn telefoner i skoletiden dersom telefonen forstyrrer undervisningen. Telefonene skal da leveres tilbake til elevene når skoledagen er slutt. Skolen kan ikke beholde telefonen over flere dager.

Skolen kan heller ikke kreve at foreldre henter mobilene. Dette er fordi skolens myndighet er begrenset til skoletiden. Ut over dette kan skolen kun beslaglegge elevenes eiendeler dersom det er fare for liv eller helse, det vil si det som heter nødrett.

 

4. Det finnes unntak fra regelen om at alle kan kle seg som de vil på skolen. Skolen kan nekte elevene å bruke klær som kan forstyrre undervisningen eller hindrer elevenes rett til et godt skolemiljø.

Det kan for eksempel være gjengsymboler som caps, skjerf og lignende, og det kan være luer som trekkes ned over øyne og ører og hindrer øyekontakt og kommunikasjon med lærer og medelever.

Skolen kan bestemme dette fordi opplæringsloven pålegger skolen ansvar for elevenes læring og miljø.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er flere som fryser på skolen for tiden. Skolen har ansvar for at eleven ikke skal fryse eller bli for varme. Dette er viktig ikke bare av hensyn til elevenes helse, men av hensyn til elevenes rett til et godt læringsmiljø. Den som sitter og fryser lærer dårlig.

Temperaturen inne i klasserommet skal være mellom 19 og 26 grader. Dette skriver Helsedirektoratet i en veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Disse reglene må skolene følge.

Elever som fryser kan klage til rektor. Rektor må gjøre noe med saken. Det kan være nok å hente inn ekstra varmeovner. Det er både billig og kjapt. Deretter kan rektor reparere varmeanlegget. Vinteren kommer hvert år og det kan være lurt å tenkte på det før kulda kommer for fullt. Du kan laste ned en klagemal på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo

Hvis rektor ikke løser saken kan dere klage til Fylkesmannen. Du finner fylkesmannen på www.fylkesmannen.no.

I tillegg kan dere klage til Kommunelegen. Kommunelegen kan stenge skolen dersom det er for kaldt.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det finnes ingen regler for når elevene må få være inne i friminuttet på grunn av at det er kaldt ute. Skolen kan lage egne regler om dette, da står de i ordensreglementet.

Hvis skolen deres ikke har noen regel, eller dere ønsker å endre regelen, bør dere ta opp saken med rektor og elevrådet. Foreldrene kan også ta opp saken med rektor.

Et eksempel på en regel skolen kan lage, er at når det er kaldere enn minus ti grader, kan elever som ønsker det være inne i friminuttet.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Vi tror det er lurt at du sier fra til foreldrene dine, rektor og elevrådet om hvordan du har det på skolen. Du har rett til å ha det bra på skolen, og det er viktig at du får vite hvilke regler som gjelder på skolen din.

Her er svar på spørsmålene dine:

Det finnes ingen regler for hvor mange anmerkninger man må ha for å få nedsatt karakter i orden og oppførsel. Den endelige karakteren i orden og oppførsel settes etter tiende klasse. Underveis i ungdomsskolen skal du få beskjed om hvordan du ligger an, slik at du kan forbedre deg.

Læreren kan sende ut elever som forstyrrer undervisningen hvis det står i ordensreglementet. Det betyr ikke at det er greit at en elev blir sendt på gangen uten at noen voksne har ansvar for eleven. Hvis en elev skal sendes ut av en time må eleven plasseres et sted hvor det er voksne som passer på, enten på kontoret, biblioteket eller et annet sted.

Grensene og reglene for anmerkninger skal stå i skolens ordensreglement. Elevene og foreldrene skal kjenne til reglementet og få være med på å lage reglene for skolen. Mange klasser lager sine egne regler i tillegg til skolereglementet.

Skolen skal ha datautstyr, men mange kommuner og skoler har ikke råd til å erstatte utstyr som ikke fungerer. Hvis det dårlige datautstyret gjør at dere lærer mindre/dårligere, bør du og de andre som er enige med deg ta opp saken med elevrådet og med rektor.

Skolen skal sørge for at alle elevene har et godt skolemiljø. Skolen skal hele tiden jobbe for å hindre turbulens og bråk. Det står i opplæringsloven, § 9a-4. Dette er også en sak som du bør ta opp med elevrådet, rektor og foreldrene dine. Du kan lese mer om rettighetene dine og hvordan du kan klage på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Du eller foreldrene dine kan alltid søke om at du får en annen kontaktlærer. Da må dere skrive til rektor og forklare at du vil bytte lærer og hvorfor. Dere kan lese hvordan man klager på skolen på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo. Der finner dere også et forslag til hvordan et brev til rektor kan se ut.

Det kan være ulike grunner til at man vil bytte kontaktlærer. Det kan for eksempel være at man mener læreren ikke er en god nok lærer. Det kan også være at læreren oppfører seg på en måte som gjør at du ikke har det bra på skolen. Uansett er det rektor som kan bestemme om du skal få bytte klasse eller om klassen skal få en annen lærer.

Det skal nok litt til å få byttet lærer før siste halvår i tiende klasse. Hvis rektor ikke vil bytte ut læreren eller flytte deg til en annen klasse, kan det være en løsning at du får en annen kontaktperson på skolen. Da blir den som er kontaktlæreren din nå mer som en faglærer, mens en annen kan gjøre det som kontaktlæreren vanligvis gjør.

Vi forstår godt at det kan være vanskelig å ha en kontaktlærer som man ikke har tillit til, og særlig i slutten av tiende klasse. Vi håper du, foreldrene dine og skolen kan finne ut av dette på en god måte.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei !

Læreplanene sier at elevene skal ha opplæring i IKT. Det er derfor skolen skal la elevene bruke PC. Utdanningsdirektoratet sier at PC er et hjelpemiddel for å lære IKT, og at elevene derfor ikke har krav på å ha sin egen PC. Kravet er at elevene skal ha tilgang til PC på skolen.

Dersom skolen vil at eleven skal bruke PC til lekser og innleveringer etter skoletid, så må også skolen holde eleven med PC.  Dersom skolens PC går i stykker er det rimelig at det er skolen som reparer den, siden det er skolen som er eier. Gratisprinsippet gjør at skolen ikke kan kreve at elevene kjøper sin egen PC privat for å bruke dem i skolen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Så bra at du spør oss om dette.

Skulen har eit ansvar for at elevane ikkje frys eller blir for varme. Dette er viktig ikkje bare av omsyn til helsa til elevane, men av omsyn til retten som elevane har til eit godt læringsmiljø. Den som sit og frys, lærer dårleg.

Temperaturen skal vere mellom 19 og 26 grader. Dette skriv Helsedirektoratet i ein rettleiar til forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. Desse reglane må skulane følge.

Elevar som frys kan klage til rektor. Rektor må gjere noko med saka. Det kan vere nok å hente inn ekstra varmeovnar. Det er både billig og kjapt. Deretter kan rektor reparera varmeanlegget. Vinteren kjem kvart år og det kan vere lurt å tenke på det før kulda kjem for fullt.

Dersom rektor ikkje løser saka, kan de klage til Fylkesmannen. Du finn informasjon på www.fylkesmannen.no. I tillegg kan de klage til kommunelegen. Kommunelegen kan stengje skulen dersom det er for kaldt der.

Helsing oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Du har så rett, så rett!

Skolen skal være i god stand og ha et godt miljø. Det står i opplæringsloven og i forskrift til miljørettet helsevern.

Både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har laget regler som skal følges. Vårt råd er at alle som mener skolemiljøet er dårlig, de må klage. Klag til rektor og klag til Fylkesmannen. Klage bør også gå til kommunelegen.

Fylkesmennene har bedt om å få klager fra dere. Benytt anledningen. Hver og en av dere kan klage enten selv, eller ved hjelp av foreldrene deres. Elevrådene og FAU kan også klage.

Du finner mer om klage på skolemiljø her: http://www.barneombudet.no/skolemiljo/

Husk også at det snart er valg. Skriv leserinnlegg i avisene. Send brev til ordføreren. Elevrådet kan be om et møte med skolepolitikerne. Vis at dere mener alvor og at skolesaker er viktige valgsaker.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Læreren skal sørge for at dere elever blir vurdert på mange ulike måter gjennom året. Det er viktig at dere får mulighet til å forberede dere til prøver og vet hva som skal skje. Det finnes nok ingen regel som sier at dere har rett til å nekte å svare på en prøve hvis den ikke var helt slik som læreren sa den skulle være.

Hvis man ikke svarer på en prøve, kan det i verste fall gå ut over karakteren.

Vi tror det er lurt at dere i klassen sier fra til læreren om at det er viktig at dere får riktig og tydelig informasjon. Dere kan også ta opp saken med elevrådet og be om at skolen lager noen regler for hvilken informasjon dere elever bør få før en prøve, sånn at dere får foreberedt dere best mulig.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det du skriver om skolen din høres både slitsomt og ekkelt ut. Vi tror det er lurt at du sier fra til læreren din. Du har rett til å ha det bra på skolen, og det er vanskelig å lære noe når det bare er rot og bråk i klasserommet.

Det skal ikke være så bråkete at du ikke får jobbet, og det skal ikke være grisete og lukte mat i klasserommet. Glass med fluer og fett har ingenting i et klasserom å gjøre. Det er skolen som skal sørge for at du har det bra, det står i kapittel 9a i opplæringsloven, som også gjelder for private skoler.

Hvis læreren din ikke får orden på klasserommet, kan du og foreldrene dine klage til rektor. Dere kan lese mer om hvordan man klager på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Vi håper du får det bedre på skolen og at de voksne tar deg på alvor når du sier fra. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er ingen lov som sier at du må gjøre lekser, men skolen kan gi deg lekser likevel. Det kalles sedvane. Det er sånn det alltid har vært, og derfor kan skolen gi deg lekser. Leksene skal være repetisjon og øvinger som gjør at du lærer bedre det som er gjennomgått på skolen.

Skolen kan gi anmerkning hvis du ikke har gjort leksene, men da må det stå i skolens ordensreglement at de kan gjøre det. Elevene skal få være med på å utforme skolens reglement. Ofte gjøres det gjennom elevrådet. Du bør ta opp saken med elevrådet på skolen din, eventuelt direkte med rektor.

Politiet skal sørge for at samfunnet er trygt for alle og hindre kriminalitet. De kan ha gode grunner til å måtte finne ut hvem du er. Da må du vise ID hvis de ber deg om det. Politiet kan også gjøre mye mer. De kan for eksempel bestemme at du ikke får være på et bestemt sted, ta deg med på politistasjonen eller frakte deg hjem til foreldrene dine.

Når du er over 15 år kan du også bli arrestert. Politiet må ha en grunn til å gjøre det de gjør, for eksempel at du har gjort noe ulovlig eller gjort noe som plager andre (for eksempel spilt veldig høy musikk eller vært beruset og plagsom for andre mennesker). Hvis du eller foreldrene dine mener at politiet har gjort noe mot deg som var unødvendig eller for strengt, kan dere klage til politimesteren.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Vi vet ikke om det er «normalt» å krangle om lekser med foreldrene sine. Men, mange ungdommer opplever nok dette hjemme, og det er selvsagt dumt. Dette kan også dessverre føre til at lekser blir enda mindre lystbetont.

Kanskje du kan ta en prat med foreldrene dine om dette en dag du ikke har lekser? Prøv å forklare for dem hvordan du har det når dere krangler, og at du ikke får lyst til å gjøre lekser på grunn av krangling (hvis det er den følelsen du får). Kanskje dere sammen kan lage en avtale om hvordan det skal være når du gjør lekser.

Du skrev ikke så mye om grunnen til at dere krangler. Det kan være at dere må finne ut mer av dette også når dere snakker sammen. Dersom du ikke kommer noen vei med dette, kan du også ta en prat med læreren din om hvordan leksesituasjonen er hjemme.

Noen lærere er flinke til å lage ordninger som hjelper eller de snakker med foreldrene om leksesituasjonen. Du kan også vurdere om du har en annen voksen, som kjenner familien, som du kan få råd hos.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei og takk for en veldig positiv melding!

Bra at du har en imøtekommende rektor som tar dere på alvor. Bra at du er enig i skolens regler, og veldig bra at du vil følge opp når skolen gjør noe de ikke har lov til.

Begge forslagene dine er gode måter. Du kan velge enten å klage selv til rektor eller du kan be elevrådet følge opp saken. Sender du en klage selv, så kan du sende kopi til Elevrådet slik at de er orientert.

Det er kan være lurt å legge ved kopi av det vi skriver. Oslo kommune har nylig laget "Veiledning til reglement for orden og oppførsel i Osloskolen". Der presiserer de at beslag av mobiltelefoner ikke kan brukes som sanksjon, og at det kun er farlige gjenstander som kan beslaglegges.

Denne presiseringen kom blant annet fordi elever som deg engasjerte seg. Kloke mennesker snur når de oppdager at de gjør noe de ikke har lov til.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du har krav på vurderinger i alle fag. Du skal ha underveisvurdering og du skal ha sluttvurdering. Hele formålet med å gi prøver er nettopp å se hvordan eleven ligger an. Lærere skal prioritere å gi hurtige tilbakemeldinger med resultatet.

I tillegg til tallkarakterer skal dere ha skriftlige tilbakemeldinger, slik at dere får den veiledningen dere trenger for å utvikle dere. Prøver og innleveringer har ingen verdi dersom dere ikke får vurderinger. Lærer som ikke gir vurderinger følger ikke vurderingsforskriften, og elevene har god grunn til å klage.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Spørsmålet ditt er litt vanskelig å svare på fordi vet litt lite om hvorfor elevene ble holdt igjen. Alle elever har krav på pauser i arbeidet. Likevel kan en lærer snakke med elever inne i friminuttet hvis det er noe alvorlig som har skjedd.

Hvis det skjer noe i løpet av timen som lærer mener er alvorlig, er friminuttet eneste muligheten til å snakke med elevene om dette. Det kan være viktig at noe som skjer, tas opp med en gang og det ikke går ut over neste time. En lærer kan da bestemme at dette skal skje i friminuttet.

Vi håper ikke dette skjer ofte og at dere også får de luftepausene dere trenger!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det kan være vanskelig å ikke få til ting. Det er mange som sliter med press og karakterer på ungdomsskolen. Alt blir liksom litt mer alvorlig med karakterer, og det kan føles vanskelig. Det er viktig og bra at du sier fra om hvordan du har det.

Alle som fullfører ungdomsskolen har rett til videregående skole. Det betyr at du får en skoleplass selv om karakterene dine ikke er veldig gode. De som får gode karakterer kan velge litt mer, men alle får en plass.

Det er viktig at du husker på at alle mennesker er forskjellige. Noen er flinke til en ting, andre til noe annet. På skolen er det de som er flinke i skolefagene som får gode karakterer. Det er selvsagt viktig å lære seg norsk og matte, og det er veldig bra at du prøver.

Det finnes også mange andre ting man kan bli god på enn akkurat fagene du blir målt i på skolen. Noen er flinke med hendene, noen er kreative og lager for eksempel musikk, noen er gode i sport. Mange av dem kan få litt dårlige karakterer på skolen, men det går bra med dem likevel. Man kan få seg en fin jobb og et godt liv selv om karakterene på ungdomsskolen ikke er kjempegode.

Det viktigste er at du gjør så godt du kan og jobber godt med skolearbeidet.

Vi tror du bør snakke mer med rådgiver eller sosiallærer på skolen. Der kan du få hjelp til å tenke på fremtiden, både hvordan du kan jobbe for å komme inn på den videregående skolen du vil, og hvilke yrkesmuligheter det kan gi deg.

Hvis du ikke allerede har gjort det, kanskje du også kan ta en skikkelig prat med foreldrene dine om hvordan du har det? Da kan de ta mer hensyn til presset du føler og kanskje hjelpe deg med å snakke med lærerne på skolen, slik at de forstår bedre hvordan du har det.

Hvis du sliter mye med tunge tanker og føler at du blir syk av det, er det viktig at du får hjelp. Foreldrene dine kan hjelpe deg. Hvis du ikke vil snakke med dem om det, kan du snakke med helsesøster på skolen eller ringe til Røde Kors-telefonen Kors på Halsen på 800 333 21. Det er gratis å ringe, og du kan være anonym.

Vi håper disse rådene er nyttige for deg, og at du får det bedre snart.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet om lekser.

I barnekonvensjonens artikkel 31, står det at alle barn har rett til hvile og fritid. Som hovedregel bør derfor ikke skoler gi lekser i ferier og helger. Elever trenger å bruke fridager til hvile og sosialt samvær med andre, slik at en lader batteriene til ny innsats.

Det er ingen egen regel om lekser, bortsett fra at skolen har rett til å gi deg lekser. Men opplæringsloven har regler om at skolen skal tilpasse opplæringen til elevenes behov.

Det betyr at skolen også må tilpasse mengde og innhold i lekser de gir elevene. Det er også viktig å si at lekser skal være en repetisjon av noe du har lært på skolen.

Når det gjelder hvor lenge du skal/kan gjøre lekser i uka, kommer det an på flere ting. Skolen bør planlegge leksearbeid sammen med elevene. Dere har rett til å medvirke i hvordan både opplæringen og leksene legges opp.

Vårt råd er at du tar saken opp med læreren din og prøver å finne en løsning. Ett forslag kan være at leksene avtales sammen med elevene i starten av uka og at mengden vurderes mandagen etter.

Du kan også ta skolens leksepraksis opp i klassens time, eller i elevrådet. Det er også mulig for foreldrene å ta opp dette i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Dersom du mener at læreren ikke behandler deg greit, så kan du ta det opp med enten rektor, inspektør eller med læreren. Dersom læreren forstår hvorfor du klager og sier hun vil forbedre seg, så kan det være nok å snakke med henne. Dersom du ikke tror det vil hjelpe, eller hun vil kjefte på deg fordi du vil si ifra til rektor, så bør du heller snakke med rektor eller inspektør om saken. Det er rektor som har ansvar for at lærere oppfører seg slik de skal ovenfor elevene.

Selv om du har rett til å si ifra til rektor, så betyr det ikke at du kan gå midt i timen. Du må vente til det blir friminutt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du skriver om det du ikke er fornøyd med på skolen. Skolen skal gi dere svømmeundervisning, men de kan bestemme selv hvordan de velger å gjøre det. Når det gjelder frukt, er det sånn at man skal få gratis frukt og grønt på ungdomsskolen. På barneskolen er det foreldrene eller skolen som selv må betale for frukten.

Vi tror det er lurt at du sier fra til elevrådet på skolen om at du vil ha mer svømming og tilbud om frukt. De kan ta saken videre opp med rektor. Du bør si fra til foreldrene dine også. De kan si fra til rektor, og de kan kanskje ta sakene opp med de andre foreldrene i FAU, som står for foreldrearbeidsutvalget.

Elever og foreldre har rett til å være med å bestemme på skolen, og derfor er det viktig at du sier fra. Det er ikke sikkert at du får det akkurat som du vil, men du får kanskje i alle fall en forklaring på hvorfor det er sånn som det er.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Når du skal gå på skole langt unna der du bor, kan du ha flere rettigheter. Du kan ha rett på reisestipend, borteboerstipend, skolepenger, utstyrsstipend og så videre.

Du finner informasjon på Lånekassens nettsider: www.lanekassen.no

Der kan du se om du fyller vilkårene og du kan regne på hvor mye du har krav på. Elever som har ungdomsrett kan søke fra www.vigo.no.

Dersom du trenger hjelp til å finne et sted å bo, kan du kontakte skolen der du vil begynne. Du kan høre med dem om de har et internat eller hybelhus som de bruker eller om de kan hjelpe til på annen måte.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Opplæringsloven ( § 11-2 ) sier bare at det skal være et elevråd. Det står ikke noe i loven om hva skolen skal gjøre for å hjelpe elevene til å lage et godt elevråd. Om lærerne har lov til å nekte elever å skrive referater og gjøre annet arbeid i timene, kommer an på hva som er avtalt om elevrådsarbeid (se under).

Elevorganisasjonen har nå laget en side som heter www.elevmedvirkning.no. Her har de laget en guide som heter "How to Elevråd". Denne guiden kan være en hjelp til dere i elevrådet når dere skal diskutere elevrådsarbeidet med rektor. Vi skriver litt mer om dette under.

Det er også slik at skolen skal legge til rette for at elevene får praktisk opplæring i demokratisk arbeid. Dette står det om i ulike deler av læreplanen. For at du skal komme videre med saken, kan det være lurt å invitere rektor til et møte med elevrådet. Det er lurt å avtale møtetidspunkt direkte med rektor.

På et slikt møte kan rektor, kontaktlærer for elevråd og dere i elevrådet, snakke sammen og bli enige om hvordan elevrådet skal fungere. Det er flere viktigs spørsmål dere kan diskutere på et slikt  møte:

- Hvem elevrådet er (en del av skolens demokrati...)

- Hva elevrådet kan si noe om

- Hvordan de skal jobbe

- Når de skal jobbe, og hvem som har ansvarsoppgaver osv

- Hvordan og når disse ansvarsoppgavene skal kunne utføres

Når rektor og elevrådet har blitt enige om hvordan elevrådet skal jobbe, er det rektors ansvar å informere alle lærerne om dette. De skal da vite hva som er avtalene og la elevene gjøre det som er avtalt.

Lykke til med dette viktige arbeidet. Flott at du engasjerer deg for å få et handlekraftig elevråd!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi forstår godt at det virker urettferdig hvis du blir «straffet» fordi en annen tvang deg til å jukse. Vi hos Barneombudet kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd på skolen din, så vi kan ikke si om læreren har lov til å gi deg stryk og anmerkning for jukset. Mange skoler kan gi anmerkninger for brudd på skolens regler, for eksempel for juks. Da skal det stå i reglene for skolen. Be læreren din om å få se ordensreglementet.

Skolen kan også bestemme at en prøve du har jukset på ikke skal telle med når de setter den endelige karakteren din på slutten av året. Det betyr likevel ikke at du skal få karakteren 0 på prøven. Den teller bare ikke med. Nå som prøven som du hadde lest til ikke kan telle, må læreren din finne andre måter å vurdere deg på.

Vi tror det er lurt at du forteller læreren din og foreldrene dine akkurat hvordan du har det nå. Kanskje de kan snakke sammen og forklare deg hva som skjer med karakterene dine videre?

Hvis du er flink og kan alt du skulle på prøven, sånn som du skriver, tror vi ikke dette blir så stort problem som det virker som akkurat nå. Snakk litt med læreren om hva han eller hun skal bruke for å gi deg karakter i faget til jul. Husk at det er lenge igjen av året og av ungdomsskolen. Hvis du fortsetter å jobbe godt og ikke lar noen presse deg til å jukse igjen, får du mange muligheter til å vise at du er flink.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Det er bra at du spør oss om kollektiv straff. Det er det mange som lurer på.

Det er ikke lov å gi kollektiv straff. Læreren kan ikke straffe hele klassen fordi noen få bråker. Ingen kan gi en lærer lov til å bryte loven. Loven gjelder for alle.

Læreren kan straffe dem som bråker, men hun kan ikke velge hvilken straff de skal ha. Læreren må følge de reglene som står i ordensreglementet.

Det er ikke lov å ha regler om kollektiv straff i et ordensreglement.

Dersom læreren ikke følger de regler som gjelder, så kan dere klage. Både elever og foreldre kan klage. Dere kan også be elevrådet om å klage.

Klagen skal først leveres til rektor. Rektor må da gi et skriftlig svar så snart som mulig. Dersom rektor ikke svarer, eller rektor ikke tar dere på alvor, så kan dere klage til Fylkesmannen.

Fylkesmannen er et kontor der de skal kontrollere at skolene følger de regler som gjelder.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er ikke mulig å svare på om det skolen din gjør er lov eller ikke, men det finnes noen regler som skolen må følge når de lager et ordensreglement og gi elever anmerkning.

Det er ikke lov til å forskjellsbehandle folk bare fordi de er gutter eller jenter. Hvis skolen skal nekte dere å ha hodeplagg inne, må de ha en grunn til det. En grunn kan være at hodeplaggene forstyrrer undervisningen, eller at det blir vanskelig å se ansiktet og øynene til elever med lue.

Hvis skolen skal gi anmerkning, må det være for et brudd på skolens regler. Elevene skal kjenne reglene for skolen og hva som skjer hvis man bryter dem.

Elevene (elevrådet) og foreldrene har rett til å være med på å lage reglene for skolen.

Vi foreslår at du tar opp saken med elevrådet på skolen, og ber dem å ta opp saken med rektor. Det kan virke som om skolen trenger tydeligere regler, slik at lærerne og elevene vet hva som er lov og hvilke reaksjoner man kan vente seg hvis man bryter reglene.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

 

Vi forstår at det føles som straff når skolen bestemmer at alle elevene må være ute fordi noen har bråkt. Skolen skal ikke straffe alle elevene for noe bare noen har gjort.

 

Skolen kan likevel bestemme hvem som får være inne i friminuttene. Hvis det er fare for at noen blir skadet eller at noe blir ødelagt, kan skolen si at det ikke er lov til å være inne i friminuttene. Det kan være det er dette skolen din har gjort? Det er helt lovlig og noen ganger nødvendig.

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Det er fint at du spør oss om hva du kan gjøre.

Når du som elev sier ifra om at du ikke har det bra på skolen, så kan ikke skolen la være å gjøre noe med det. Det står i opplæringsloven at skolen skal ta deg på alvor, og de skal finne løsninger slik at du får det bra.

Når du sier ifra til en lærer, så har læreren plikt til å varsle rektor slik at rektor gjør noe. Rektor skal stanse plagingen av deg. Rektor må  undersøke saken og lage et vedtak om hva skolen skal gjøre for at du får det bra.

Vi foreslår at du sender en e-post til rektor der du skriver at du  ikke har det bra, og at du vil at skolen skal hjelpe deg.

Dersom rektor ikke hjelper deg, så kan du klage. Klagen skal til Fylkesmannen, men den må først leveres til rektor. Det er fordi rektor skal se på saken en gang til. Elever kan klage selv om ikke foreldrene bryr seg.

Når foreldre ikke bryr seg kan det være lurt å si ifra til andre voksne som kan hjelpe. Du kan snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster kan prate med både skolen og foreldrene dine dersom du vil det.

Dersom foreldrene dine trenger råd om hvordan de kan hjelpe deg, så kan du vise dem nettsidene våre. Der er det nyttig informasjon om de rettighetene som du har, og hvordan du kan få hjelp.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Skolen kan gi elevene lekser. Leksene skal være øvelse på noe du har lært allerede. Elever opp til fjerde klasse har rett til leksehjelp på skolen minst en time i uken. 

Vi synes du skal snakke med foreldrene dine. Hør om de kan hjelpe deg å si fra til læreren din hva du mener om lekser. Det er viktig at skolen og lærerne dine vet hva du mener.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei. Takk for at du skriver inn til klar melding.

Det er ikke greit å komme til et klasserom med rot i. Vi regner med at dere rydder opp etter dere før dere går hjem hver dag. Det skal også kunstskolen gjøre.

Vi synes du skal snakke med læreren din om dette. Læreren kan snakke med rektor som har ansvaret for hele skolen og de som låner klasserommet. Hvis det er flere elever i klassen som synes dette er dumt kan dere snakke med læreren sammen.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med læreren om dette, kan du snakke med foreldrene dine. De kan snakke med det som heter klassekontakten. Dette er en av foreldrene i klassen som ofte snakker med rektor på møter. Hun eller han kan si hva dere elever mener om dette til rektor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er kommunene som bestemmer om du kan bytte over til en skole i en annen kommune. Den kommunen som du bor i må da betale for skoleplassen din i den andre kommunen, og det vil de normalt ikke fordi selv kan gi deg skoleplass.

Har det skjedd noe veldig alvorlig, for eksempel en mobbesak som de ikke klarer å løse, så hender det at de lar eleven bytte til en skole i en annen kommune.

Å bytte til en annen skole siste halvår av 10.trinn kan være vanskelig. Dette er et avsluttende år, der karakterene er viktige. I tillegg er det vanskelig å flytte midt i året, fordi skoler legger opp undervisningen ulikt, og at de i løpet av året kan ha gjennomgått ulike tema til ulik tid. Det beste er å bytte skole ved skolestart.

Du mister ikke din rett til videregående opplæring i hjemfylket selv om du går på ungdomsskole i en annen kommune eller et annet fylke. Du har uansett rett til å søke på videregående skoler i det fylket der du bor.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er bra å høre at du har fått det bedre på ungdomsskolen.

Barneombudet er ofte ute og snakker med folk som bestemmer ting om barn. Vi sier alltid at de må høre på barna. Dessverre er det mange voksne som ikke er flinke nok til det.

Sist fredag var vi hos kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Der var det også mange som behandler klager på hvordan barn har det på skolen. Vi leste meldingen din høyt, og brukte den som eksempel på hvordan det føles å være barn som ikke har det bra på skolen når ingen faktisk hører deg og gjør noe med det.

Vi kommer til å fortsette å stå på for at du og andre skal blir hørt.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Tillegg:

 

Hei igjen. Barneombud Anne Lindboe leste meldingen din høyt for alle Utdanningsdirektørene og for Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og brukte den til å forklare hvordan skoler kan bli bedre til å ta vare på elevene.

 

Vi har også lest meldingen din høyt på den årlige samlingen av jurister og advokater som skulle ha opplæring i skolejuss. Også der gjorde meldingen inntrykk, og flere begynte å diskutere hvordan de kan gjøre en bedre jobb for barn.

 

Meldingene som dere sender er veldig viktige for oss. Da lytter de voksne som har ansvar. Vi har opplevd at både politi, barnevern, sykehus og skoler etterpå endrer sine rutiner og regler for å ta dere på alvor.

 

Takk til både deg og dere andre som skriver til oss. Vit at det nytter!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Det er fint at du spør oss om dette med inndragning av mobiltelefoner. Det er mange ungdommer som lurer på dette.

 

Hovedregelen er at en skole kan ta mobilen fra elever dersom bruk av mobilen forstyrrer undervisningen. Men dette må da stå i ordensreglementet. Skolen må levere tilbake mobilen når skoledagen er over.

 

Normalt vil det å miste ting ut av en lomme være et uhell som ikke forstyrrer undervisningen. Det er det samme om du mister nøkkelknippet, lommeboken eller mobilen. Å miste ting er ikke en feil som normalt hører hjemme i et ordensreglement, og skolen kan ikke ta telefonen din.

 

Meldingslyder og ringelyder kan forstyrre undervisningen. Det er da ikke så viktig hvor telefonen er - det er lyden som forstyrrer. I tilegg blir en ukonsentrert fordi en lurer på hva som står i meldingen. Dette er derfor en situasjon som kan gi skolen rett til å ta bort telefonen.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint at du spør oss om rettigheter.

Kollektiv straff er ikke lov. Skolen kan reagere på at elever bryter reglene, men reaksjonen skal ikke være for streng. Det skolen gjør når noen bryter reglene, skal stå i forhold til det som har skjedd.

Det skal finnes et ordensreglement på skolen der både reglene og hvilke reaksjoner skolen kan bruke skal stå.

Vi vet ikke nok om din skole, men det å nekte alle å gå på do i timen bare fordi en elev har gjemt noen sko, er nok ikke lov.

Skolen kan ha grunner til å være strengere når det gjelder å gå på do i timen og andre regler. Kanskje har det vært mye bråk og uro i det siste? Det kan føre til at dere elever ikke lærer det dere skal, eller til at skolebygningen blir skadet/ødelagt. Da må skolen gjøre noe.

Vi foreslår at du tar opp saken med elevrådet på skolen og med læreren din. Lærere og rektor kan svare på spørsmål om regler på akkurat din skole.

Hvis du og andre elever vil forandre på reglene, kan dere ta det med elevrådet. Dere kan også be foreldrene deres om hjelp.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Kollektiv avstraffelse er som du skriver ikke lov på skolen. Du skriver ikke nok om hvorfor skolen har valgt å stenge toalettene inne på skolen til at vi kan vite om det er straff eller andre grunner som ligger bak. Hvis skolen stenger dere ute fra toalettene som straff, er det ikke lov.

Skolen kan likevel stenge toalettene av andre grunner, for eksempel at bruk av toalettene kan skade skolebygningen eller av hensyn til sikkerheten.

Det som er helt klart, er at dere skal ha toaletter på skolen som dere kan bruke. De skal selvsagt ikke være låst i skoletiden. Dere har også rett til et godt fysisk skolemiljø. Det står i opplæringsloven § 9a-2. Hvis toalettene er låst eller er i så dårlig stand at det kan være helseskadelig å bruke dem, bør du og de andre elevene si fra.

Vi tror det er lurt at du tar kontakt med elevrådet. De kan kanskje forklare deg hvorfor toalettsituasjonen på skolen er som den er. De kan også si om de har tatt opp saken med rektor, eller om de har tenkt å gjøre det.

Hvis ikke elevrådet tar saken med rektor, kan du skrive til rektor selv. Be om at toalettforholdene på skolen blir hygieniske og trygge, og at dere elever alltid skal ha tilgang til et fungerende toalett. Da må rektor gi deg et skriftlig svar der ha tar stilling til om toalttene er i lovlig stand og eventuelt komme med tiltak for å forbedre toalettene.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei. Takk for spørsmålet du har sendt inn til Klar melding.

Voksne på skolen har ikke lov til å bruke fysisk makt eller vold mot deg. I Opplæringsloven står dette i § 2-9. Det står også at du har rett til et trygt skolemiljø, som står i § 9a-1 . Dette betyr at de voksne på skolen må behandle deg på en skikkelig måte selv om du bryter reglene.

Vi vet ikke nok om den situasjonen du beskriver til å kunne si om det var ulovlig eller ikke. Det høres likevel ut som de voksne har brukt makt overfor deg på en hardhendt og unødvendig måte.

Det kan være lurt å få med foreldrene dine og snakke med rektor om dette.

Hvis du og foreldrene dine ikke får den hjelpen fra skolen dere trenger, kan dere klage. Dere kan klage på hvordan en lærer oppfører seg. Du kan få hjelp til å klage her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Lærerne skal ikke gjøre deg flau. Lærerne skal gjøre deg modig og trygg. Dersom du har lærere som ikke er grei med deg, så kan du be foreldrene dine om å si ifra.

Du kan også gå til helsesøster på skolen og si ifra. Helsesøstre er som regel veldig flinke til å prate om alt som kan være flaut.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om dette.

Vi skjønner at dette er vanskelig for deg. Her bør både faren og læreren din forstå at skole og privatliv blir altfor mye blandet sammen.

Er det noen voksenpersoner på skolen du har tillit til? For eksempel en lærer, sosiallærer eller helsesøster? Da vil vi råde deg til å snakke med dem.

Du har krav på at ha et godt læringsmiljø. Det står i kapittel 9a i Opplæringsloven.  Hvis forholdet mellom læreren og faren din går utover hvordan du har det på skolen, har du rett til å klage.*

Se her om hvordan du klager: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Samtidig håper vi faren din skjønner at han ikke kan leve livet sitt sånn at det går utover barnet hans. Hvis han har problemer med å skjønne dette, eller at han skjønner det, men ikke vet hvordan han skal løse dette, trenger dere hjelp til å snakke sammen.

Da kan familievernkontoret være løsningen: http://www.bufetat.no/familievernkontor/ Her kan dere få hjelp til å snakke sammen og hjelp til å ha et godt forhold.

Vi håper dette ordner seg uten at det går mer utover skolesituasjonen din.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, takk for at du skrev til oss.

Utplassering på videregående skole skjer normalt kun 2-3 uker 1-2 ganger i året. Ulike skoler og studieretning kan ha ulik praksis.

Dersom elever trenger spesiell tilrettelegging kan skolen inngå en kontrakt om utplassering i bedrift.

Du kan snakke med rådgiver på skolen din for å få råd om hva som passer for deg, og hvilke muligheter du har.

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei

Du skriver til oss om en situasjon som er veldig vanskelig for deg. Dette gjelder både hvordan du har det på skolen og forholdet til foreldrene dine.

Når du har fyller 15 år, er det du selv som søker til videregående skole. Siden ditt spørsmål også handler om å måtte bo et annet sted og i et annet fylke, må foreldrene dine være med å bestemme. På grunn av at det også er vanskelig for deg å snakke med mor og far, kan du få hjelp til dette.

Du skriver selv at du kanskje burde få hjelp av barnvernet til å snakke med mor og far. Du kan selv ta kontakt med barnevernet og be dem hjelpe deg med å snakke med dine foreldre. Dette betyr ikke at de kommer til å fortelle foreldrene dine hva de skal mene, eller at de vil støtte deg i alt du ønsker, men de kan hjelpe dere å snakke bedre sammen.

Du beskriver en situasjon på skolen din som ikke virker bra for deg. Hvis du må fortsette på denne skolen, er det rektors ansvar å sørge for at du ikke blir mobbet og plaget. Skolen skal også ta hensyn til din situasjon og legge til rette for deg. Skolen har også rådgivere og andre fagpersoner som kan hjelpe deg videre.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Skolen skal vanligvis ha et alternativt opplegg for de som ikke ønsker å delta på Operasjon Dagsverk eller liknende frivillige aktiviteter som ikke er del av læreplanen. Hvis skolen har planleggingsdag og det ikke er undervisning, skal det ikke føres fravær.

På videregående skole er det vanligvis elevene selv som står for å arrangere Operasjon Dagsverk eller liknende aksjoner. Vi anbefaler deg å ta opp saken med elevrådet, siden det sannsynligvis ikke er bare deg som ikke ønsker å delta på aksjonen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei, fint du skriver til Barneombudet.

Læreren kan holde igjen klassen dersom det er uklart hva som har skjedd og hvem som er ansvarlig. Læreren kan ikke holde igjen en hel klasse som reaksjon på at en elev bråker, dersom de andre ikke har skyld i det som skjer.

Klassen kan heller ikke holdes tilbake for å lage press eller ubehag mot den som bråker. Det er ikke lov å straffe elever for noe andre har gjort, og det er ikke lov å fremprovosere konflikter mellom elevene.

Det er viktig at skolen setter inn reaksjoner mot den eleven det gjelder. Den som bråker bør holdes tilbake slik at læreren får vite hvorfor det skjer, og om dette er en reaksjon på andre ting - for eksempel på at eleven blir mobbet eller plaget av medelever.

Det er ikke alltid den som bråker som er problemet. Det skal læreren undersøke.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er skolen som bestemmer hvilken klasse du skal gå i. Du har lov til å komme med ønsker, men det er skolen som må bestemme. Du har ikke rett til å bytte klasse selv om du ikke trives i den klasse du går i nå.

Det betyr ikke at du ikke har rettigheter. Du har rett til å ha det bra på skolen. Når du sier fra at du ikke trives, skal læreren din ta det på alvor. Hvis du sier fra at du ikke har det bra på skolen, må rektor undersøke saken og bestemme hva skolen skal gjøre med det. (Reglene for dette finner du i opplæringsloven, § 9a-3.)

For deg kan det hende at det å bytte klasse er det som skal til for at du får det bra på skolen. Da bør rektor vurdere det.

Vi tror det er lurt at du sier fra til foreldrene dine om hvordan du har det på skolen. De kan hjelpe deg med å si fra til rektor. Hvis du vil, kan du selvfølgelig gå til rektor selv. Det viktige er at du ikke har det bra i den klassen du går i nå, ikke at du har mange venner i den andre klassen.

Du og foreldrene dine kan lese mer om hvordan man klager på at man ikke har det bra på skolen på våre nettsider: www.barneombudet.no/skolemiljo

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Tusen takk for at du tok deg tid til å gi oss en tilbakemelding. Den trengte vi. Det er alvorlig dersom vi gir råd som ikke virker. Det betyr at skolene ikke følger de regler som gjelder.

Fredag neste uke, den 26. oktober, skal Barneombudet møte representanter for alle Fylkesmennene og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er de som har ansvar for at systemet skal fungere, og at skolene skal følge de lover og regler som gjelder.

I møtet vil vi lese din melding høyt for alle sammen. Vi tror de da forstår at systemet ikke virker – og at de må gjøre noe med det. Barneombudet kommer til å fortelle om dette møtet her på nettsidene, Twitter og Facebook.

Heldigvis for deg var det gode lærere på ungdomsskolen slik at du fikk det bra. Men ikke alle er så heldige. Vi håper din melding kan være det som skal til for at myndighetene tar et ansvar for å sikre at alle elever får en god skole.

Takk igjen for at du skrev til oss.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Så bra du tar kontakt med Barneombudet, og at du får hjelp til å skrive hvis du føler at du trenger det.

Du har rett til å ha det bra på skolen. Det står i opplæringsloven. Det betyr ikke at du selv kan velge hvilken skole du vil gå på. Dersom barnevernet har gode grunner til at du ikke bør bytte skole, så må de fortelle deg om det. Det blir på samme vis som at foreldre kan bestemme at barna ikke får bytte skole. Du har rett til å få snakke med barnevernet om dette. Du skal ha en egen tilsynsfører som skal være din kontakt i barnevernet.

Vi vil foreslå tre ting:

1. Det ene er at du ber fostermoren din  om å kontakte tilsynsføreren din. Si til tilsynsføreren din at du trenger å prate med barnevernet om hvorfor du ikke kan bytte skole. Dersom barnevernet mener du bør bli på skolen, så må de forklare det på en måte som du kan forstå.

2. Det andre er å be fostermor om å innkalle til et skolemøte der dere kan finne ut hvordan du kan få det bedre på skolen. Både skolen, barnevernet, fostermor og du bør være til stede på møte. Kanskje bør dere også innkalle PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). PPT kan gi skolen gode råd om hvordan de bedre kan ta vare på deg, slik at det ikke blir så mange konflikter der du blir sendt på gangen. Skolen må gi seg tid til å forklare det dersom du får en annen reaksjon enn andre elever.

3. Det siste forslaget er at du kan bruke din rett til å klage. Dersom du ikke synes du får en god nok løsning i møte med skolen, så kan du klage. Du kan også klage dersom skolen eller barnevernet ikke vil være med på et møte. Alle elever kan klage, også de som bor i fosterhjem. Din fostermor kan hjelpe deg med å skrive klagen. Vi har forklart hvordan du kan klage, og også laget et forslag til en klage (klagemal). Den finner du her: www.barneombudet.no/skolemiljo

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen skal vanligvis føre alt fravær på vitnemålet. Tannlegebesøk i en time eller to er gyldig fravær som skal føres på vanlig måte. Det er helt vanlig å ha litt fravær på grunn av sykdom, tannlegebesøk eller av andre grunner i løpet av et skoleår.

Hvis du får permisjon fra skolen for å delta i nasjonale og internasjonale mesterskap, kan du eller foreldrene dine kreve at inntil ti dagers fravær ikke føres på vitnemålet.

Hvis du har permisjon i mer enn ti dager, skal det føres på vitnemålet. Hvis du for eksempel har permisjon i fjorten dager i løpet av et år, kan du be om at ti dager ikke føres. De siste fire dagene skal uansett føres på vitnemålet.

Du eller foreldrene dine kan be om at skolen lager et vedlegg (et eget ark i tillegg til vitnemålet) der det står hvorfor du har hatt fravær. Det er foreldrene dine og du som må gi skolen dokumentasjon (skriftlig bevis, for eksempel legeattest eller bekreftelse fra tannlegen) på hvorfor du har vært borte.

Reglene om føring av fravær i grunnskolen finner du i forskrift til opplæringsloven § 3-41. Reglene for permisjon finner du i opplæringsloven § 2-11. Du finner loven og forskriften på nettstedet Lovdata:  www.lovdata.no.

Mange er bekymret for at de har høyt fravær. Det som er viktig, er at du får den opplæringen du har rett til. Dessuten er det selvsagt viktig at fraværet ditt er godkjent av skolen.

Hvis skolen, foreldrene dine og du klarer å finne en ordning som gjør at du ikke blir hengende etter på skolen selv om du er mye borte og deltar i mesterskap, er det ikke så farlig om du har en del fravær på vitnemålet.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei, fint at du har skrevet til Barneombudet om dette.

Vi vil råde deg til å snakke med en lærer eller rådgiver på skolen. Ut fra det du skriver, kan det virke som om det er noe ved undervisningsformen som er så ny og uvant at det blir vanskelig å lære.

I tillegg har du problemer med å få nye venner. Det kan være at det hjelper å snakke med helsesøster på skolen. Hun kan ikke gjøre at du får nye venner, men hun kan gi deg noen råd om hvordan du kan takle skolehverdagen bedre og kanskje også råd om hvordan du kan bli kjent med nye i klassen.

Foreldrene dine mener det vil gå bedre etter hvert, og kanskje har de rett. Likevel er det viktig å snakke med noen som tar deg på alvor her og nå. Vi tror derfor at en rådgiver, lærer eller helsesøster vil være en god samtalepartner i livet ditt akkurat nå.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er fint at du spør oss om elevers rett til å være med på å bestemme.

Elevrådet skal fortelle skolen hva elevene mener. Når skolen skal lage aktiviteter for elever ute, bør elevrådet ha mye de skal ha sagt. Det finnes ingen regler for akkurat hvilke aktiviteter skolen skal tilby elevene, men alle elever har rett til å ha det bra på skolen, også i pausene.

Elevene har rett til å bli hørt når skolen skal gjøre forandringer på uteområdet.

Det er ikke alltid man kan få det som man vil. Selv om man har rett til å bli hørt, betyr ikke det at man har rett til å bestemme. Sykkelpark høres veldig kult ut, men det kan hende det for eksempel har blitt for dyrt?

Den beste måten å påvirke skolen og elevrådet på, er å engasjere deg. Kanskje du kan bli valgt inn i elevrådet selv? Du skal uansett ha en elevrådsrepresentant i klassen som du kan si meningene dine til, og som kan fortelle deg litt om hva elevrådet gjør. Dere skal også snakke om elevrådssaker i klassen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei! Takk for spørsmålet ditt!

Vi vet ikke helt hva du mener når du snakker om barnearbeid i skolen, så det kan hende at svaret ikke passer helt. I så fall er du velkommen til å kontakte oss igjen.

Du er på skolen for å lære, ikke for å jobbe. Arbeidsoppgaver som ikke har noe med de fagene du skal lære å gjøre, kan du ikke tvinges til. Hvis det er dugnader som ikke har noe med det du skal lære å gjøre, kan du be om å få vanlig undervisning i stedet.

Noen ganger kan det hende at det som kan virke som en jobb, også er en del av læringen. For eksempel er det helt naturlig at du etter faget mat og helse, må vaske opp og rydde bort det dere har brukt. Lekser regnes heller ikke som en jobb.

Vi håper dette var svar på det du lurte på!

Med hilsen fra oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei!

Skolen kan lage regler for bruk av skolens PCer. Skolen har også lov å velge bruk av læremidler, og en konkret PC kan være valgt ut fra programvare, viruskontroll og så videre.

Det som er problematisk er at skolen også sier at dette er frivillig. Det er det åpenbart ikke. Men krav om at eleven skal bruke en konkret PC tror vi er lovlig, ut fra skolens rett til å velge læremidler.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss om det å være inne i friminutt når det er kaldt.

Det er ingen faste regler for når elever har rett til å være inne. Mange skoler har laget egne regler for dette og da står dette i ordensreglementet.

Skolen kan sammen med elevrådet og foreldrenes arbeidsutvalg bestemme hva som skal være en slags «kuldegrense».

Dere kan fremme dette som sak til elevrådet. De kan ta det opp videre med rektor. Vi håper dere kan finne fram til en fast ordning som både gir dere frisk luft i løpet av dagen og varme hvis det blir for kaldt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Kollektiv straff ( å straffe hele klassen for noe en eller noen få har gjort) i skolen er ikke lov. Det er ikke sikkert at det du skriver om er kollektiv straff. Læreren kan gi hele klassen en advarsel, for eksempel hvis det er for mye bråk når dere jobber. Så er det viktig at det er den eller de som faktisk forstyrrer undervisningen som får anmerkning eller en annen reaksjon.

Vi synes du skal ta opp saken med læreren din og klassen. Kanskje kan dere sammen bli enige om noen regler, slik at systemet ikke føles urettferdig.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skriver til oss.

Det er ikke uvanlig at skoler har regler om at det ikke skal spises i timen. Når du har spurt kontaktlærer om lov til dette, og han har gitt deg lov, kan han ikke gi deg anmerkning for dette.

 

En anmerkning kan bare gis dersom elever bryter en regel som står skrevet i skolens ordensreglement.

Du skriver ikke om læreren som sendte deg ut av timen var informert om at kontaktlærer hadde gitt deg lov. Uansett, kan denne læreren ikke gi deg fravær når han har beordret deg ut av timen.

En lærer kan sende deg ut av en time dersom du forstyrrer eller ødelegger undervisningen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Det er fint at du spør oss om dine rettigheter.

Rektor kan ikke flytte en elev til en annen klasse uten å gi en forklaring på hvorfor det er nødvendig. Elever som flyttes har også rett til å uttale seg om saken, før de flyttes. Dette står i flere lover, blant annet forvaltningsloven § 17 og barnekonvensjonens artikkel 12.

Du og dine foreldre kan be om et møte med rektor for å få en forklaring. Du kan be om et møte selv om du har klaget. Rektor må også svare på klagen din. Du skal ha et skriftlig svar. Dersom du er misfornøyd med rektor sitt svar, så kan du klage til fylkesmannen.

 

Fylkesmannen er klageinstans, og kan vurdere som skolen har en god nok grunn til å flytte deg.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Vi skjønner at det er vondt å bli plaget på skolen. Du har rett til å ha det bra på skolen. Læreren din og andre voksne på skolen har plikt til å gjøre noe når du blir plaget. Det er ikke nok å bare følge med.

 

Når du eller moren din sier fra om at du blir plaget, skal læreren din og rektor handle. Rektor skal skrive et vedtak der det står hvordan skolen skal sørge for at du får det bra. Skolen skal liste opp ting de skal gjøre. Det skal være mulig å følge med på om skolen gjør som den har sagt den skal, og om det skolen gjør faktisk stanser plagingen.

Vi tror det er lurt at du og moren din skriver en klage til skolen og ber rektor om å stanse plagingen. Dere kan lese mer om hvordan dere kan klage på våre nettsider: www.barneombudet.no/skolemiljo.

 

Ta kontakt igjen hvis du lurer på noe mer eller hvis det ikke hjelper å klage.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei! Det er fint at du spør oss om rettigheter.

 

Mobiltelefonen er din eiendom, men skolen kan nekte deg å bruke den i skoletiden hvis du forstyrrer undervisningen eller plager andre. Det vanlige er at de skal be deg legge vekk telefonen, for eksempel ned i sekken.

 

Noen ganger kan mobilbruk forstyrre undervisningen for deg eller andre. Hvis en elev stadig forstyrrer med telefonen sin, kan læreren eller rektor inndra mobilen. De kan bare gjøre det dersom reglene i skolens ordensreglement gir dem lov til det.

 

Skolen skal beholde telefonen så kort som mulig, og senest levere den tilbake når skoletiden er over for dagen. De kan ikke beholde den til neste dag eller be foreldrene komme og hente den etter skoletid, selv om det står i skolereglementet. Det er andre, for eksempel politiet som kan gjøre dette, det kalles å ta beslag i folks eiendeler. Skolen kan varsle foreldrene hvis en elev har plaget andre eller forstyrret noen med telefonen sin, men de behøver ikke å beholde telefonen av den grunn.

 

Hvis en telefon har blitt brukt til å plage andre, kan skolen overlevere den til politiet, slik at de kan undersøke innholdet. Politiet har lov til å beholde telefonen for å undersøke saken.

 

Du kan lese mer om inndragelse av mobiltelefon på nettsidene til Barneombudet: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss og spør om bruk av anmerkninger i skolen.

 

En lærer kan skrive en anmerkning hvis det dere gjorde var et brudd på skolens ordenreglement på en eller annen måte. I deres tilfelle var det kanskje unødvendig å bruke anmerkning så lenge dere var i aktivitet.

 

Hvis det står noe i ordensreglementet om f.eks å følge beskjed fra voksne, følge avtaler i undervisning eller liknende, kan læreren likevel ha retten på sin side.

 

Når vi sier at det kanskje var unødvendig, er det fordi vi mener at læreren kunne tatt dette opp med dere på en annen måte. Læreren har ansvaret for deres sikkerhet på skolen, og det bør være viktig for læreren at dere forstår dette og ikke «bare følger reglene». Det er viktig for læreren at dere følger avtaler om hvor dere skal gå og være.

.

I ungdomsskolen kan veldig mange vanskelige situasjoner løses ved at lærer og elever samarbeider. Dette krever at også dere elever viser ansvar og følger avtaler, slik at læreren kan stole på dere. Det kan være en ide å snakke litt med læreren sin om dette.

 

Kanskje dere unngår en slik situasjon igjen dersom dere snakker sammen og viser læreren at dere forstår at læreren har ansvaret for at dere er trygge.

 

Dette er kanskje en sak der dere ikke skal bruke altfor mange krefter på å bli enige om hvem som har rett og hvem som tar feil? En god prat med læreren, ender ofte med at denne anmerkningen ikke får noen konsekvenser for dere senere.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Det er fint at du spør oss om rettigheter.

 

Mobiltelefonen er din eiendom, men skolen kan nekte deg å bruke den i skoletiden hvis du forstyrrer undervisningen eller plager andre. Det vanlige er at de skal be deg legge vekk telefonen, for eksempel ned i sekken.

 

Noen ganger kan mobilbruk forstyrre undervisningen for deg eller andre. Hvis en elev stadig forstyrrer med telefonen sin, kan læreren eller rektor inndra mobilen. De kan bare gjøre det dersom reglene i skolens ordensreglement gir dem lov til det.

 

Skolen skal beholde telefonen så kort som mulig, og senest levere den tilbake når skoletiden er over for dagen. De kan ikke beholde den til neste dag eller be foreldrene komme og hente den etter skoletid, selv om det står i skolereglementet.

 

Det er andre, for eksempel politiet som kan gjøre dette, det kalles å ta beslag i folks eiendeler. Skolen kan varsle foreldrene hvis en elev har plaget andre eller forstyrret noen med telefonen sin, men de behøver ikke å beholde telefonen av den grunn.

 

Hvis en telefon har blitt brukt til å plage andre, kan skolen overlevere den til politiet, slik at de kan undersøke innholdet. Politiet har lov til å beholde telefonen for å undersøke saken.

 

Du kan lese mer om inndragelse av mobiltelefon på nettsidene til Barneombudet: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei! Det er fint at du spør oss om rettigheter.

 

Du skriver ikke nok om hvorfor læreren holder elever igjen etter skolen til at vi kan si om det er lov eller ikke. Vi kan si litt om noen regler som gjelder og hva du kan gjøre for å finne ut av dette selv.

 

Når det ringer ut, er skoledagen vanligvis slutt. Likevel kan det være grunner til at man må bli igjen litt over tiden. Noen ganger er man for eksempel ikke helt ferdig med å rydde opp i klasserommet eller gymsalen. Da må alle bli til dere er ferdige med å rydde.

 

Hvis dere ofte må bli igjen for å rydde eller få noen viktige beskjeder, kan du ta det opp i klassen. Kanskje dere kan bli enige om å begynne å rydde tidligere, eller finne noen regler som gjør at dere blir ferdige til rett tid?

 

Noe annet er hvis det er snakk om å «sitte igjen» etter skoletid som en slags straff. Hvis det står i skolens reglement, kan det å sitte igjen etter skoletid være en reaksjon på at man har brutt skolereglene. Skolen skal bare be elever sitte igjen når det er nødvendig. Det betyr for eksempel at du må ha gjort noe så alvorlig at gjensittingen blir en rettferdig (forholdsmessig) reaksjon.

 

Du kan be læreren din om å fortelle hvilke regler du har brutt, og forklare hvorfor det å sitte igjen er en rettferdig og riktig reaksjon. Det kan være lurt å spørre på en rolig og ikke sint måte. Hvis læreren din ikke kan svare, kan du gå til rektor og spørre.

 

Kollektiv straff, det å straffe alle for det en eller noen få har gjort, er ikke lov. Skolen kan for eksempel ikke tvinge deg til å sitte igjen fordi noen andre har laget bråk i timen.

 

Hvis du mener at skolen har brutt reglene, kan du klage til rektor. Foreldrene dine kan hjelpe deg med å finne ut av om skolen har brutt reglene, og å skrive en klage. Dere kan lese mer om hvordan man klager her: www.barneombudet.no/skolemiljo.

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei! Så fint at du spør oss om dette.

 

Her er det nemlig en grei løsning.

Du og dine foreldre kan kreve at guttens foreldre betaler for det som det koster å reparer brillene dine. Det står i en lov som kalles erstatningsloven.

 

Der står det at foreldre må betale opp til kroner 5.000,- når barna deres ødelegger andres ting.

Dersom foreldrene til gutten ikke vil betale, så kan dine foreldre kontakte noe som heter Konfliktrådet. De kan hjelpe dere å løse saken.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei Takk for at du skriver til oss.

 

Det er flere elever som lurer på hva skolen kan kreve av dem når de er hos tannlege og lege. Det er derfor flott av du spør oss om dette.

 

Det er foreldrene din som skal avgjøre hva som er forsvarlig helsetjenester for deg. Din mening skal også høres! Hvis du får lov av tannlegen din å fortsette til du er ferdig, kan ikke skolen nekte deg dette.

 

Skolen kan kreve at moren din skriver hvor du har vært den dagen du har vært borte. Det kan også være lurt at dere gir skolen kopi av timekortet fra tannlegen. Vi skjønner at det er viktig for deg å fortsette hos akkurat denne tannlegen.

 

Du skriver at du er flink til å følge opp skolearbeidet selv om du er bort en dag, og det er bra. Hvis skolen din er redd for at du skal miste mye undervisning, kan det være lurt å ha et møte med kontaktlæreren din. Da kan dere bli enige hvordan du skal jobbe med det skolen har holdt på med denne dagen.

 

På et slikt møte kan du og mamma forklare kontaktlæreren hvorfor det er viktig for deg å fortsette, og hva vi har sagt i dette svaret.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Det er fint at du spør oss om rettigheter.

 

Mobiltelefonen er din eiendom, men skolen kan nekte deg å bruke den i skoletiden hvis du forstyrrer undervisningen eller plager andre. Det vanlige er at de skal be deg legge vekk telefonen, for eksempel ned i sekken.

 

Noen ganger kan mobilbruk forstyrre undervisningen for deg eller andre. Hvis en elev stadig forstyrrer med telefonen sin, kan læreren eller rektor inndra mobilen. De kan bare gjøre det dersom reglene i skolens ordensreglement gir dem lov til det.

 

Skolen skal beholde telefonen så kort som mulig, og senest levere den tilbake når skoletiden er over for dagen.

 

Hvis en telefon har blitt brukt til å plage andre, kan skolen overlevere den til politiet, slik at de kan undersøke innholdet.

 

Du kan lese mer om inndragelse av mobiltelefon på nettsidene til Barneombudet: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/sporsmal-v/

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Så bra at du skrev til oss.

Gymtimer skal ikke først og fremst bestå av tester, men inspirere til fysisk aktivitet og læring om faget. Det står i læreplanen at elevene skal vise forståelse for faget, og det betyr noe annet enn resultatet av innsats og tester. Dette har Utdanningsdirektoratet bestemt.

Alle lærere skal tilrettelegge for sine elever. Det gjelder også for gym. Gymlæreren skal hjelpe deg til å lykkes. Da må han ta hensyn til hvem du er og hvordan du får vist deg frem på best mulig måte.

Vårt råd er at du tar dette opp med skolen. Skolen har ansvar for at du har et godt læringsmiljø. Det har du ikke dersom du gruer deg så mye at du vurdere å skulke eller skade deg selv. Da må skolen finne en løsning.

Be dine foreldre om å snakke med skolen. Sammen kan dere finne en løsning. Dersom ikke foreldrene dine kan hjelpe deg, kan du snakke med helsesøster. Du kan vise henne svaret vårt.

Derom saken ikke løser seg, så er det fint om du skriver til oss igjen slik at vi kan prøve å hjelpe deg videre.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

 

Ja, læreren kan vanligvis bestemme når elevene skal bruke data. Læreren er ansvarlig for undervisningen og kan bestemme om en skal bruke data til å løse ulike oppgaver.

 

Alle elever har rett til tilpasset undervisning. Hvis det er noe som gjør at du trenger data for å lære det du skal, må skolen legge til rette for det. '

 

Noen elever har krav på spesialundervisning. Da kan de ha vedtak som sier at de kan bruke data i situasjoner andre ikke får det.

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei! Takk for at du spør oss om dette!

 

Anmerkninger blir brukt for å varsle eleven om at det er noe som må skjerpes inn, sånn som når man glemmer bøker og gymtøy eller kommer for sent. Læreren kan ikke gi flere anmerkninger for samme sak, men kan gi flere anmerkninger i løpet av samme time.

 

Om læreren kan gi deg anmerkninger kommer litt an på hva som har skjedd. Dersom du ikke skjønner hvorfor du får anmerkninger, så bør du ta det opp med læreren. Læreren kan bare gi anmerkninger dersom det står i skolens ordensreglement.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du skriver til oss om en vanskelig skolesituasjon fordi du er en del syk og må være borte fra skolen. Det er alvorlig hvis du ikke blir trodd av skolen når du er borte på grunn av sykdom. Du skal ikke ha det slik at du gruer deg for å gå på skolen.

 

Det er flott å høre at du likevel klarer å følge med faglig på skolen.

 

Du skriver også at rektor har meldt mamma til barnevernet fordi du var mye borte siste halvår.

Vi tror det er lurt at du og mamma tar kontakt med fastlegen eller skolelegen. Dere kan også snakke med helsesøster. Legen eller helsesøster kan skrive til skolen hvorfor du er borte fra skolen i perioder. Et slikt brev fra legen, kan også hjelpe skolen med å lage et godt opplegg for deg i de periodene du må være borte.

 

Hvis du må være lenge borte på grunn av sykdom, kan skolen ha plikt til å tilby deg hjemmeundervisning. Skolen skal ta dette på alvor og behandle deg med respekt.

 

Det samme gjelder når du har behov for fri for å følge opp tannregulering. Dersom rektor får se innkallingen til reguleringstannlegen, kan han ikke nekte deg fri.

Vi foreslår også at du og mamma ber om et møte med skolen. Dere kan spørre om helsesøster kan være med på et slikt møte. Det er viktig at dere snakker med skolen om hvordan du har det. Du kan også da fortelle mer om det å være syk og hvordan du jobber med skolearbeid hjemme.

Du sier at skolen nå har sendt en melding til barnevernet. Vi vet ikke hvorfor skolen har sendt brevet til barnevernet, men det er skolens ansvar å passe på at alle barn får den undervisningen de har krav på. De kan ha sendt en melding til barnevernet fordi de er veldig bekymret for at du mister mye skolegang.

 

Når du og mamma snakker med barnevernet, kan også de hjelpe til med kontakten med skolen. Barnevernet kan også snakke med skolen om hvorfor du er mye borte og hjelpe til med å lage gode avtaler slik at du får en god skolehverdag.

Vi foreslår at du viser svaret vårt til mamma eller en annen voksen du stoler på. 

 

Vi håper dette ordner seg, slik at du igjen kan glede deg til å gå på skolen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, takk for et godt og viktig spørsmål.

Det er elevråd på skolen rett og slett for at elevene som går på skolen skal få si sin mening om hvordan det er å gå på skolen.

I elevrådet kan en ta opp alt fra hvordan det ser ut på skolen til hvordan undervisningen skal foregå. Elevråd er en fin måte for lærere og rektor til å finne ut hva elevene tenker om skolen, for det er bare slik en kan gjøre skolen bedre.

Elevråd er også en fin mulighet for elever til å lære om andre sine meninger, og at en må bli enige om ting sammen. Noen ganger må en altså godta at noen ting blir gjort på en annen måte enn en hadde tenkt.

Alle skoler skal ha et elevråd, det står i loven, som heter Opplæringsloven. Der står det at skolene skal lytte til elevene både gjennom samtaler med elevene selv, og gjennom elevrådet.

Elevrådet skal velges av alle elevene og alle på skolen skal vite hvem som sitter i elevrådet. Det er viktig at de som blir valgt kan snakke for alle elevene.

Elevrådet skal involveres i alt som handler om skolen. Men, dessverre står det ofte ganske dårlig til med elevmedvirkning i skolen. Det jobber vi hos Barneombudet for at skal bli bedre.

Hvis du vil lære mer om elevmedvirkning i skolen så kan du lese mer på denne siden: www.barneombudet.no/elevmedvirkning

Da håper vi at du har fått svar på spørsmålet ditt!

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi synes det er fint at dere er glad i læreren deres, og at dere har så mye omsorg for henne. Hvis hun er gravid, så vil dere få vite det når tiden er inne. Slike ting kommer naturlig nok alltid for en dag.

 

Men uansett hva det er, så kan det jo hende at hun vil sette pris på å få vite at dere tenker på henne. Kanskje det kan være fint å fortelle henne at dere håper at hun har det bra?

 

Vi kjenner ikke læreren deres, og vi vet ikke hva hun liker å høre. Samtidig er det slik at de fleste mennesker synes det er godt å vite at andre bryr seg om dem.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei og takk for spørsmålet ditt!

Vi i Barneombudet får ikke lov å bestemme hvor stor skolegården skal være. Det er det kommunen som har bestemt i de planene som de har laget da de bygget skolen og det nye bygget.

Dersom du vil ha en større skolegård kan det være en ide å ta det opp som en sak i elevrådet og i skolemiljøutvalget på skolen.

 

Er det plass rundt skolen kan kanskje kommunen utvide skoleområdet, eller dere kan låne områder som ligger i nærheten.  

 

Send forslaget ditt til elevrådet og skolemiljøutvalget, kanskje dere klarer å finne en løsning sammen.

Vi håper du får det til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Så fint at du skriver til oss.

 

Kommunen din har gjort noe de ikke har lov til. Elever skal ha svømmeundervisning. Dere skal ikke bare lære å svømme. Dere skal også lære livredning.

 

Det står i læreplanen i gym at elever skal kunne svømme i 4.klasse. Det skal også gis svømmeundervisning i 7.klasse og i 10.klasse. Kommunen kan ikke velge det bort.

 

Vi synes dere burde klage. Både foreldre og elever kan klage. I tillegg kan Elevrådet og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på skolene klage.

 

Klagen skal først leveres til rektor som må finne en løsning. Dersom rektor ikke løser saken kan dere klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er ikke egentlig en «mann», men et kontor der de passer på at skolene følger de lover og regler som gjelder.

 

Lykke til!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at du skrev til oss.

Assistent er i klassen for å hjelpe. At hun ber deg om å jobbe trenger ikke å ha noe med din bror å gjøre. Kanskje forsøker hun å hjelpe deg. Dersom du ikke opplever dette som god hjelp, så kan du si ifra til kontaktlæreren din. Du kan også be foreldrene dine om å si ifra.

 

Det er fint om du sier ifra slik at du kan få den hjelpen du trenger på den måten som er best for deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint du skriver til oss om dette.

 

Det skolen gjør er forbudt. Det står i opplæringsloven kapittel 2. Loven forbyr skolen å bruke fysisk avstraffelse eller annen krenkende behandling av elever.

 

Lærerne ville selv aldri ha akseptert å måtte legge seg ned på gulvet foran kolleger for å ta push ups dersom de gjør noe rektor mener er feil. Barn har større krav på beskyttelse enn vokse. Det er et tankekors at disse lærerne synes å tro at de har krav på et bedre rettsvern enn barn.

 

Vi anbefaler deg å ta saken opp i elevrådet og be dem varsle fylkesmannen. Fylkesmannen har ansvar for å kontrollere at skoler følger de lover og regler som gjelder. Du kan også selv sende en klage til fylkesmannen.

 

Du trenger ikke å skrive mer enn du skriver til oss, men du må si hvilken skole det er og hvilke lærere som gjør dette mot elevene.

 

Vi synes dette er en viktig sak. Skriv gjerne tilbake dersom dere trenger mer hjelp.

 

Hilsen oss i barneombudet.

Svar:

Hei! Det er bra at du spør oss om rettigheter i skolen.

 

Voksne på skolen har ikke lov til å bruke vold mot elever. Det står i § 2-9 i opplæringsloven. I § 9a-1 i samme lov, står det at alle elever har rett til en trygg skolehverdag. De voksne på skolen har ikke lov til å behandle deg på en nedverdigende måte, selv om du kanskje har brutt skolens regler.

Vi kan ikke si om akkurat det læreren gjorde mot deg da du falt var ulovlig eller ikke, men vi anbefaler deg å si fra til foreldrene dine og til rektor på skolen. Du og foreldrene dine kan klage til rektor på hvordan læreren oppfører seg. Da har rektor plikt til å underøkse saken, og skolen skal fatte et vedtak om hva som har skjedd og hva skolen skal gjøre med det.

Du og foreldrene dine kan lese mer om hvordan du klager her: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei! Det er fint at du skriver til oss, og at du er åpen om at du er sjenert for å dusje i fellesdusjen.

 

Mange spør oss om dusjing i fellesdusj på skolen. Det er veldig vanlig å ikke like å være naken sammen med andre, samtidig som mange synes det er flaut å si fra. Det er helt sikkert andre som har det omtrent som deg, både i klassen din og på skolen ellers.

 

Det er ikke noe skolen må gjøre for å tilrettelegge spesielt for at du skal slippe å dusje med de andre jentene. Skolen kan ikke tvinge deg til å dusje naken eller til å dusje i det hele tatt, men de trenger heller ikke å tilby deg noe mer enn en fellesdusj. Det betyr ikke at skolen ikke kan gjøre noe. Du kan be skolen om å få lov til å dusje for deg selv, men det er ikke noen rettighet du har.

 

Noen skoler setter opp skillevegger eller båser i fellesdusjen, så elevene kan få litt mer privatliv. Dette er noe du, og eventuelt elevrådet, kan ta opp med rektor, men det vil naturlig nok ta litt tid.

 

Det kan være lurt å snakke med noen på skolen om hvordan du opplever det å måtte dusje med de andre. Du kan for eksempel si fra til gymlæreren eller kontaktlæreren din. Hvis du heller vil snakke med noen andre, kan rådgiver eller helsesøster kanskje hjelpe deg?

 

Den du snakker med kan kanskje også hjelpe deg med praktiske ting, sånn som å få spurt ledelsen på skolen om de kan gjøre noe for at du skal få slippe å dusje med de andre. Husk at alle de ansatte på skolen har taushetsplikt, så de kan ikke fortelle det du sier videre til noen uten at du synes det er greit.

 

Mange jenter og gutter på din alder opplever et stort press knyttet til utseende, klær og kropp. Det kan gå ut over selvtilliten. Noen ganger går det så langt at det blir mobbing. Du skriver at du er redd for at de andre skal le av deg fordi du ikke vil dusje naken. Det skal de ikke gjøre.

 

Rektor og lærerne på skolen har plikt til å sørge for at ingen elever blir mobbet eller plaget. Du kan lese mer om dine rettigheter, mobbing og hvordan du kan klage på våre nettsider: www.barneombudet.no/skolemiljo.

 

Vi håper at du finner en løsning!

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei! Takk for flotte og viktige spørsmål til oss i Barneombudet.

 

Du peker på noe som oppleves som urettferdig av mange ungdommer. Dette gjelder både hvordan skolen gir karakterer i en del fag, og dette med lekser. Du har kanskje også lest i avisen at det er mange politikere som diskuterer dette med karakterer. Du lurer på hvordan regjeringen skal få øynene opp for dette du mener er urettferdig.

Hos Barneombudet snakker vi både med ungdommer som synes karakterer, slik de blir gitt i dag, er greit og de som synes det er urettferdig. Vi skjønner at du synes det er dumt at en karakter i f.eks mat og helse skal hindre deg i å komme inn på den skolen du vil. Dette med vurdering er vanskelig. Elever er forskjellige når det gjelder hva de er gode til.

 

Noen er gode i matte, men svakere i norsk og gym. Slik som vurdering er lagt opp i skolen i dag, blir det slik du beskriver når du skal søke på videregående. Vi i Barneombudet synes det er viktig at vurderingen er mest mulig rettferdig i de enkelte fagene. Elevene skal vite hva de vurderes i og hvordan de vurderes.

 

Selv om du ikke kommer inn på akkurat den skolen du vil neste høst, betyr ikke det at mulighetene dine er stengt for å utdanne deg til det du vil. Det er faktisk mulig å komme seg videre, både gjennom og etter videregående, selv om du har litt svake karakterer i noen av fagene. Vi skjønner likevel at du opplever det som urettferdig.

 

Skal du få til en endring på dette med karakterer i barne og ungdomsskolen på lang sikt, må du engasjere deg politisk eller på annen måte prøve å påvirke Stortinget til å gjøre endringer. Elevorganisasjonen er opptatt av dette med vurdering og vi synes du også skal ta kontakt med dem. De har behov for engasjerte ungdommer som vil jobbe for mer rettferdige systemer.

Du skriver også om lekser og at du opplever dette som urettferdig. Vi hos Barneombudet synes ikke det er riktig av lekser skal stjele all fritiden til barn og unge. Skal det være lekser på en skole, så skal det være repetisjon av noe man har lært på skolen, gjøre ferdig et arbeid eller lignende. På mange skoler har de arbeidsplaner. Da kan du velge å gjøre arbeidet på dager i uka da du ikke har for mye annet å gjøre. Dette krever litt planlegging selvsagt, og det må heller ikke være for mye på planen.

 

Vi synes du skal diskutere dette med lekser og mengde med andre elever i klassen. Hvis dere enige, kan dere ta dette opp med læreren deres og se om det er mulig å påvirke leksemengden. Foreldrene deres kan også ta dette opp med skolen hvis dere synes det er for mye av fritiden som går bort.

 

En god innsats gjennom skoledagen, skal i utgangspunktet være nok til å lære det dere trenger av kunnskap i videregående skole. Ta opp dette med lekser til diskusjon i klassen, gjennom elevråd og med foreldrene deres.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er viktig å si fra hvis man ikke liker at læreren er frekk. Dessverre hender det at lærere sier eller gjør ting som sårer elvene. Lærere har ikke lov til å si ting til elever som sårer dem, og de har ikke lov til å mobbe elever. Det står i opplæringsloven, kapittel 9a. Rektor skal sørge for at lærerne på skolen behandler elevene på en skikkelig måte.

Hvis du blir plaget av læreren din, bør du si fra om det. Noen ganger kan det hjelpe å si fra til den læreren det gjelder. Hvis det ikke hjelper eller du ikke vil, kan du si fra enten til foreldrene dine, eller til rektor.

 

Foreldrene dine kan hjelpe deg med å klage til skolen. Rektor kan vurdere saken og ta den opp med læreren det gjelder. Hvis læreren fortsetter å plage deg, kan du klage til Fylkesmannen. Foreldrene dine kan hjelpe deg. Du kan lese mer om hvordan du kan klage på www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei! Det er bra at du spør oss om rettigheter.

 

Manger barn og unge blir mobbet på skolen, og dessverre er det beste for en del å bytte skole. Da kan man begynne på nytt, med nye medelever, nye lærere og ny rektor.

 

Du spør om hvor stor sjanse det er for at du kan få begynne på en ny skole. Det kan vi ikke svare på. Det er kommunen du bor i som bestemmer om du får bytte. Kommunen må ta hensyn til at du blir mobbet når de bestemmer om du får begynne på en annen skole.

 

Hvis du og foreldrene dine ikke har hørt noe fra kommunen, kan foreldrene dine kanskje ringe dem og høre om de snart bestemmer seg? Det finnes regler for hvor lang tid kommunen kan bruke på å bestemme seg.

 

Du spør også om foreldrene dine kan få se skolemappa di. Det kan de. Foreldrene dine har rett til å be om å få alle dokumenter skolen har lagret om deg. Det står i en lov som heter forvaltningsloven. Foreldrene dine må være forsiktige med å gi papirer som handler om deg til "uvedkommende": folk som ikke trenger å vite ting om deg og ditt privatliv.

 

Det kan for eksempel være grunn til å vente med å gi alle papirene i mappa di til en skole det ikke er sikkert at du skal begynne på.

 

Det er de voksne, foreldrene dine og rektor på skolen du går på, som har ansvar for at du har det bra, og for papirer, mapper og søknader.

 

Vi tror det er lurt at du viser denne meldingen til foreldrene dine, det er de som må hjelpe deg med å mase på kommunen. Det er de som må bestemme hvem som skal få papirer om deg også.

 

Vi håper at du får det bedre på skolen.

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei. Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

 

Du sier at du gruer deg til å gå på skolen fordi en av lærerne er urettferdig. Du sier at hun bare liker jentene. Det er ikke greit å gå rundt i sommerferien sin og grue seg til skolestart, slik skal ingen elever ha det. Det er dessverre noen elever i skolen som blir urettferdig behandlet.

 

Noen ganger kan det være mye bråk i en klasse, og vanskelig for en lærer å holde oversikt over hvem som bråker også.

 

Men, det skal ikke være slik at du alltid er den som får kjeft, selv når du ikke gjør noe. Det å bruke kjeft, hjelper heller ikke så ofte.

 

Hvis du ikke har snakket med foreldrene dine om at du går og gruer deg, anbefaler vi at du gjør det. Fortell dem også hvorfor du gruer deg. Vi synes også du skal be foreldrene dine om å snakke med læreren før skolen starter, eller rett etterpå. Det er en fordel om du kan være med og forklare lærer hvorfor du gruer deg til å gå på skolen.

 

Læreren din har plikt til å sørge for at du har det bra på skolen. Hun skal samarbeide med deg om å finne løsninger. Det kan hende dere kan lage en avtale om hva hun skal gjøre og hva du skal gjøre.

 

Vi tror også det er lurt at du og foreldrene dine avtaler et nytt møte med læreren når dere snakker med henne. Da kan dere etter noen uker følge opp og undersøke om du har det bedre.

 

Hvis dette ikke hjelper, kan du få hjelp av foreldrene dine til å klage til rektor på skolen. Da kan foreldrene dine skrive et brev til rektor. De kan forklare hva som skjer og at du ikke har det bra. Rektor skal da hjelpe deg med dette og snakke med læreren.

 

Vi håper du og foreldrene dine kan få en fin prat med læreren før skolen starter. Dere kan ringe henne på skolen denne uken og avtale et møte.

 

Lykke til med skolestart.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Vi skjønner at du lurer på hvor lenge «en periode» er.

 

Vi skrev ikke dette mer presist, fordi det er litt vanskelig å si hvor lenge dette kan vare. Det er slik at kommunen (ved kommunelegen) kan gi skolen godkjenning til å bruke midlertidige lokaler.

 

Som vi skrev skal disse rommene blant annet ha god luft, lys og ellers passe som klasserom. Når en slik midlertidig godkjenning blir gitt, kan det bety at klasserommet kan brukes et helt skoleår eller mer. Det er kommunelegen som skal gjøre nye vurderinger når noen ber om det.

Vi beklager at vi ikke klarer å gi deg noe mer konkret svar enn dette. Vi oppfordrer deg, medelever og foreldre å fortsatt følge med på om lokalene er gode nok for undervisning og klage hvis de ikke er det.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei. Det er fint at du spør oss om rettigheter.

 

Skolen kan ikke tvinge deg til å dusje etter gymmen. Skolen må vise til bestemmelser som sier at de kan pålegge elevene å dusje. Skolen kan ikke finne på regler fordi de synes det er greit. Hvis elever ikke har lyst til å kle seg nakne og dusje med mange andre eller mens en lærer ser på, så er det helt OK. Det er en privatsak.

 

Man skal ikke lære dusjing på skolen, men gym. Dusje kan man gjøre hjemme. Har barn problemer med hygiene, må det løses på annen måte enn å tvinge dem inn i fellesdusjen på skolen.

 

Det kan være gode grunner til å dusje etter gymmen selv om skolen ikke kan tvinge elevene til det. Mange kan synes for eksempel det er litt ekkelt med folk som ikke dusjer, og det kan bli kaldt å være svett på vinteren. Elever kan velge selv om de vil dusje, og de som vil dusje bør få tid til det.

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei. Fint du skriv til oss.

Det er vanskeleg å svare deg på meldinga, sidan ho er så kort. Det er fint om du sender inn ei ny melding der du skriv korfor du meiner ein lærar har vore urettferdig mot ein elev. Og om du stiller oss eit spørsmål som vi kan svare deg på.

 

Helsing oss i Barneombodet

Svar:

Hei

 

Takk for at du sender oss spørsmål om klasserom utenfor skolegården.

 

Det er mange skoler som sliter med plass for tiden, men vi skjønner godt hvorfor du lurer på om dette er lov. Det blir tungvint med kontakt med de andre elevene i friminutt blant annet, og det er dumt.

 

Kommunen du bor i har ansvaret for å sørge for at elevene har gode skoler (opplæringsloven §9-5). Det er likevel ikke forbudt å bruke et annet lokale enn i det opprinnelige skolebygget for en periode. Men lokalet skal ha samme krav til seg som andre undervisningsrom. Dette står det mer om i opplæringsloven ( § 9a-2).

 

Der står det at lokalene på skolen skal ta hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Dette betyr at det skal være god luft der, godt lys, god nok plass til å arbeide, garderobe, utstyr som dere trenger og så videre. I tillegg må det være trygt å gå de 250 meterne mellom skolen og idrettshallen. Slik at dere kan møte de andre elevene i pauser.

 

Det er egne regler for luft i klasserommet og andre forhold som har med rommene deres å gjøre.

 

Det er altså ikke forbudt at skolen finner løsninger når skolen er full, men det skal ikke være en løsning som er fast.

 

Dere kan klage hvis dere mener forholdene ikke er gode nok etter de krav vi har skrevet om. Vi foreslår at du snakker med foreldrene dine om dette og kanskje med andre elever. Foreldrene deres kan be om at skolen retter på det som ikke er bra nok. Skolen har da plikt til å finne mer ut av dette og rette på det som ikke er bra nok.  Dersom skolen ikke gjør dette, kan dere sende en skriftlig klage.

 

Dere kan få hjelp til å klage på det fysiske skolemiljøet ved å gå inn på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/. Som du vil se av våre forslag til klagebrev, skal dette sendes til rektor på skolen. Svarer ikke rektor innen tre uker eller du er misfornøyd med svaret kan du klage videre til Fylkesmannen.

 

Vi håper du ikke trenger jobbe veldig mye for at dette skal være bra for deg, og at du får et godt skoleår likevel. Men blir det for dårlig er det lurt å sende en klage.

 

Lykke til!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, så fint at skriver til oss om dette. Ingen bør gå med sånne tanker alene.

 

Du skriver til oss at livet ditt er forferdelig og at du har lyst til å ta selvmord. Sånn skal man ikke ha det. Alle kan ha det litt vanskelig i blant, men det skal ikke være sånn som du beskriver.

 

Hvis du vil snakke med noen voksne om dette, kan du ringe Kors på halsen. Telefonnummer dit er 800 33 321. De holder åpent mellom kl 14 og 20.

Her kan du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. http://www.korspahalsen.no/. Du kan være anonym.

 

Hvis du tenker mer på selvmord, kan du også ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Telefonnummeret er 116111 og hit kan du ringe døgnet rundt. www.116111.no

 

Du kan ringe til Barneombudet også. Hit kan du ringe alle ukedager mellom kl 09 og 15 på telefonnr 22 99 39 50. Spør om å få snakke med Tone, Ane  eller en annen rådgiver. Hvis du bare har lyst til å skrive mer til oss, kan du det også.

 

Hvis du sender en e-post til post@barneombudet.no og forteller litt mer om hva som er vanskelig, kan vi gi deg flere råd.

 

Det er viktig å huske at selv om du har det vondt nå, så kan livet ditt bli mye bedre. Det kan godt hende at ungdomskolen du skal begynne på er mye bedre enn den skolen du har gått på til nå. Hvis mobbingen fortsetter, er det viktig at skolen tar skikkelig tak i det. Det er skolens ansvar å sørge for at alle elevene trives.

 

På skolen kan du også ta kontakt med helsesøster og fortelle hvordan du har det.

 

Når det gjelder foreldrene dine, så skjønner vi godt at det er slitsomt å høre på at de krangler. Har du prøvd å snakke med dem om dette? Det går også an å foreslå for dem at dere drar på et familievernkontor og prater sammen.

Enten alle tre, eller hver for dere. Dette er et gratis tilbud, der man får hjelp til å snakke bedre sammen.

 

Vi ønsker deg alt godt og ta gjerne kontakt igjen!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

 

De reglene som gjelder på skolen skal stå i skolens ordensreglement. Vi mener at lærerne bør gå frem som et godt eksempel og selv følge skolens reglement. Det er imidlertid opp til rektor å bestemme hvilke regler som skal gjelde for lærerne.

 

Elevene har et ansvar for skolemiljøet og for egen læring. Det står i opplæringsloven. Elevene skal blant annet sitte i elevrådet, i skolemiljøutvalget og i skolens samarbeidsutvalg. Disse utvalgene skal være med å behandle skolens ordensreglement, og eventuelt foreslå endringer når det er nødvendig.

 

Lærernes oppførsel er også et tema for disse utvalgene. Dersom elevene mener det er på tide å endre reglene, eller det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan lærerne påvirker skolemiljøet, så kan de ta saken opp i utvalgene på skolen.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Dersom barna har foreldre som synes det er i orden at barna deres plager andre, bør skolen kontakte barnevernet. Dersom barna kaster stein og ikke lar dere gå i fred, så bør også politiet kontaktes. Skolen bør be om et møte med både barnevernet, politiet og PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) slik at skolen kan få hjelp til å stanse barnas oppførsel.

 

Dersom barnas foreldre ikke forstår alvoret, kan det å splitte opp gruppen også være nødvendig for å gi barna en mulighet til å forbedre seg. Skolen kan også flytte barn som plager til en annen skole. Kommunen der dere bor kan bestemme dette i et vedtak der de skriver at det er nødvendig både av hensyn til barnas selv, og av hensyn til deg.

 

Dersom ikke rektor og skolesjef gjør noe, kan dere klage til fylkesmannen. Fylkesmannen er ikke en mann, men et kontor der de jobber med å kontrollere at skoler og kommuner følger de lover og regler som gjelder. Fylkesmannen kan bestemme at kommunen skal skaffe seg hjelp slik at de klarer å løse saken. Du har rett til et godt skolemiljø og du har krav på å få det bra nå.

 

På nettsiden vår har vi skrevet om rettighetene som du har og hvordan dere kan klage til fylkesmanne. Her går dere inn: Klage på skolemiljøet?. Din mor kan godt skrive til oss dersom hun trenger flere råd. Dere kan også vise dette svaret til skolen. Det er ikke nok at skolen lager vedtak. De skal løse saken. Saken er ikke løst før du har det bra.

 

Lykke til!

 

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

 

Vi forstår frustrasjonen din. Faktisk så kan det være like frustrerende i arbeidslivet. Det er ikke alltid slik at vi får velge det beste utstyret.

Som oftest har det sammenheng med at arbeidsstedet, eller skolen, har en eller annen avtale med noen som skal levere PC og annet utstyr. Det handler også ofte om at det er noen som skal reparere utstyret når det er i stykker, og at utstyret skal være sikkert når det gjelder personvern osv.

 

Hva kan du gjøre med det? Hos barneombudet er vi oppatt av at elever skal få si sin mening om alt som handler om skolen. Kanskje dere elever kan fortelle rektor litt om hvordan dere opplever dette, kanskje undersøke litt om muligheter og priser?

 

Hvis det finnes enklere løsninger for alle så er sikkert skoleledelsen interessert i å høre om det. For det er, som du sier, ikke spesielt logisk å sitte med tungt utstyr når alle vet at det finnes bedre løsninger.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Det er rektor som har ansvar for at dere har det bra på skolen. For å ha det bra må lærerne respektere dere - og dere må respektere lærerne.

Kontaktlæreren deres har et ansvar for å følge opp saken dersom dere sier i fra til ham/henne. Lærerne har det som heter varslingsplikt. Det betyr at han/hun skal varsle rektor dersom det er elever som sier i fra at de ikke har det bra på skolen.

At dere ikke har et godt miljø, er ingen bagatell. Det betyr at klasekontakten skal varsle rektor skriftlig om at dere ber om at noe gjøres. Rektor har på sin side det som heter handlingsplikt. Det betyr at rektor skal sette inn tiltak slik at miljøet blir bra.

Opplæringsloven pålegger rektor å lage et vedtak dersom dere «anmoder» om tiltak. Å si ifra til klassekontakten er en «anmodning» etter loven. Før rektor velger hvilke tiltak som skal settes inn for å bedre miljøet mellom dere og lærerne, så skal dere høres og rektor må legge vekt på hva dere mener om saken.

Dere kan vise klassekontakten deres hva vi har skrevet i svaret her, slik at han/hun varsler rektor og ber om tiltak. Dersom dere ikke får en løsning kan dere klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen er både klage og tilsynsorgan, og skal kontrollere at skolen følger de lover og regler som gjelder. Dere kan klage dersom rektor lager et vedtak dere er misfornøyd med, og dere kan klage dersom rektor ikke gir dere noe svar.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom foreldrene klager på en lærere, skal denne læreren IKKE være til stede når klagen behandles. Skolen har heller ikke rett til å innkalle eleven til samtale om klagen uten at foreldrene er varslet. Et møte mellom eleven, læreren og en rådgiver - uten at eleven selv ønsker det - er en veldig dårlig og feil håndtering. Eleven kommer i et urimelig press, og må klare seg helt på egenhånd uten foreldrene til å hjelpe seg.

I tillegg skal den som det klages på aldri være med å behandle klagen, fordi de har personlige interesser i saken. Det kalles inhabilitet. Rektor skal behandle klagen. Rektor skal snakke med foreldre og elev om hvilke løsninger de tror vil løse situasjonen. Deretter skal læreren involveres i hvordan læreren kan endre adferd, og hvordan læreren kan bidra til at elevens får det læringsmiljøet som eleven har krav på.

Eleven trenger ikke å forsvare sin klage. Opplæringsloven sier at eleven har rett til et godt læringsmiljø, og det er elevens opplevelse som skal legges til grunn.

Dersom du har opplevd en slik saksbehandling fra skolens side, så vil vi oppfordre deg eller dine foreldre om å klage saken til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal kontrollere at skolen følger lover og regler.

Etter vår vurdering kan skolen ha brutt bestemmelser i forvaltningsloven, opplæringsloven og barnekonvensjonen. Denne måten å behandle klager på kan skremme bort andre elever fra å tørre å klage.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Skolen kan innføre ordensregler som skal ivareta skolemiljø og læring. Noen skoler har forbud mot å høre på musikk i timene, andre bruker det aktivt for gi alle arbeidsro når elevene skal jobbe på egenhånd.

Uansett hva din skole velger, så må de være oppmerksom på to forhold:

1. Skolen kan ikke lage regler uten at elevene har uttalt seg. Saker som går på skolemiljøet skal behandles både i elevrådet, skolemiljøutvalget og i FAU. Det vil si at skolens ordensreglement/trivselsregler ikke kan bestemmes av rektor alene, men skal utarbeides i samarbeid med de andre brukerutvalgene på skoler – og der er elever for foreldre representert.
2. Skolen kan ikke ta elevenes eiendeler og beholde dem etter skoletid. Skolen har i dag ikke tilstrekkelig lovregler til å beholde eiendeler ut over skoletiden. Det er ikke nok at skolen har reglene i ordensreglementet sitt, dette er et inngrep som trenger en lovregel. Det kalles legalitetsprinsippet.
   
   Vi i Barneombudet mener det må være like trivselsregler for både voksne og barn på en skole. Lærerne skal selvsagt også komme tidsnok, overholde frister og la musikk, spill og private aktiviteter vente til etter skoletid. Friminuttene er ikke lærernes fritid. De skal være på jobb en full arbeidsdag som alle andre.
   
   Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du sender inn to viktige spørsmål til oss.

Siden du stiller flere spørsmål om læreren og skolen din, skal vi prøve å svare på dem hver for seg.

For det første lurer du på hvor mye en lærer må gjøre før du kan klage. I det tilfellet du beskriver, er grensen for å klage langt overskredet allerede. Dere skal ikke behøve å grue dere til timene med en lærer. Vi vet ikke alt som har skjedd i de situasjonene du beskriver, men en lærer skal uansett alltid irettesette elever med respekt for eleven. I opplæringslovens § 3-7 står det klart at krenkende behandling ikke må benyttes. Å rive hendene opp av lommen på en elev slik at dette gjør vondt, er både krenkende og en fysisk inngripen som ikke er tillatt.

Du beskriver en opplæringssituasjon i disse timene som er et brudd på det vi kaller elevens arbeidsmiljølov (Opplæringslovens kap 9A). I denne loven slås det fast at dere har rett på et godt psykososialt miljø på skolen og i klassen. Dere har rett til å klage på et dårlig læringsmiljø. Dere kan finne en mal til et slikt klagebrev på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Vi anbefaler at noen i klassen først tar en samtale med denne læreren. Dere bør være for eksempel 2-3 stykker. Det er viktig at dere forbereder dere godt og gjerne skriver ned det dere ønsker å ta opp. Selv om dere nå er sinte på denne læreren, kan det være "smart å være smart". Det betyr at dere behandler læreren slik dere ønsker at han skal behandle dere. Dersom dette ikke endrer situasjonen, kan dere klage til rektor. Da har dere allerede skrevet ned noe til møtet med læreren og dette kan brukes i klagen til rektor. Det er en stor fordel, men ikke nødvendig, om flere elever i klassen går sammen om å beskrive det dere har opplevd og underskriver på klagen. Med denne skriftlige klagen kan dere be om et møte med rektor, eller bare sende klagen til rektor. Dere har også anledning til å be en voksen om å være med på et slikt møte, f.eks en av foreldrene deres eller en annen. Rektor plikter å behandle klagen deres og gi dere et skriftlig vedtak som beskriver hva han/hun tenker å gjøre med dette. Dersom dere ikke er fornøyd med svaret, eller rektor ikke svarer, kan dere sende klagen til Fylkesmannen.

Når det gjelder spørsmålet ditt om anmerkninger, er dette litt vanskeligere å gi et klart svar på. Skolen skal ha ordensregler og regler for oppførsel. Skolen skal også i samarbeid med elevene lage konsekvenser, altså hva som skal skje hvis noen bryter reglene. Reaksjonene eller anmerkningene skal alltid stå i forhold til den regelen som er brutt. Dersom dere som elever har blitt orientert om og kan reglene, kan lærer sette anmerkning dersom regelen brytes. Dette praktiseres forskjellig fra skole til skole. Det er viktig at både ordensregler og praktiseringen av disse tas opp som en sak både i elevrådet og i skolens skolemiljøutvalg. Dette er viktig for at det skal bli en rettferdig praksis på skolen. Du kan få med deg noen i klassen for å fremme dette som sak overfor elevrådet.

Dersom du synes det er vanskelig å skrive en klage selv, kan du bare bruke vårt svar til deg som grunnlag for en klage.

Du må bare ta kontakt med oss igjen hvis situasjonen ikke blir bedre.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Skolen bør ikke gi prøver som må forberedes i ferier. Vi mener skolen også skal være varsom med å gi lekser i elevenes ferie. Det er flere grunner til dette:

Å forberede seg til en prøve krever stor innsats av de fleste elever. Både det å gi prøver og lekser kan derfor komme i konflikt med bestemmelsen i barnekonvensjonen artikkel 31 som sier at barn har rett på hvile og fritid. I tillegg kan prøver/lekser i ferien komme i konflikt med elevenes rett på hjelp og veiledning, og med skolens plikt til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev.

Vi er bekymret for at en del elever blir gående rundt med et vedvarende press om å prestere, og at det kan gå ut over trivsel, læring og i siste rekke elevens helse.

Skolen må være bevist disse forholdene. Elevene skal ikke bruke ferien til å lese til prøver. Læreren skal under ingen omstendighet si foreldre at elevene er enige, dersom dette ikke er riktig.

HIlsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Beklager at du ikke har fått svar før. Det har skjedd en feil hos oss. Vi svarer selv om det ikke lenger er 15 minus, så har du svaret til neste vinter.

Skolen har ansvar for et elevene har et godt skolemiljø. Det står i opplæringsloven. Det betyr at dere har krav på god luft. Dersom ventilasjonsanlegget ikke fungerer må skolen finne gode løsninger. Skolen skal velge den løsningen som er best for dere. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Det betyr at dersom skolen må åpne vinduer på vinteren i 15 minusgrader, så kan de ikke nekte dere å ha på jakker. Det er ikke til elevenes beste at dere fryser, og skolen kan da ikke velge den løsningen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Elever kan pålegges å gjøre lekser. Men lekser skal være repetisjon av det som dere har lært på skolen. I tillegg skal lekser tilpasses elevenes nivå. Lærerne må planlegge seg imellom slik at mengden lekser blir overkommelig, og lekser må tilpasses elevens elever og nivå. Det betyr at elever kan få ulike lekser.

Anmerkninger skal gis som en påminnelse til eleven om at de må forbedre seg. Poenget er ikke "å ta" elever som gjør feil, men å "rettlede" dem slik at de kan forbedre seg. Skolen skal varsle elever dersom de står i fare for ikke å få et vurderingsgrunnlag, og elever skal varsles før de settes ned i karakter. Anmerkninger skal både fungere som dokumentasjon og som varsel om at noe skal rettes på. Skolen kan kun gi reaksjoner for de forhold som står omtalt i skolens ordensreglement.

Staten utarbeider læreplaner som sier hva elever skal lære i de forskjellige fagene. Det er en læreplan for gym som sier hvilke mål som skal nås. Skolen kan kreve at elevene deltar i undervisningen for å nå de mål som er satt i faget. Men skolen skal tilrettelegge for elever som har behov for det. Det betyr ikke at en slipper å delta, men at aktiviteten skal tilpasses elever som trenger spesiell tilrettelegging.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss om din vanskelige situasjon på skolen.

Vi skjønner at du har det vanskelig på skolen nå. Det er ikke lett å gå på skolen hver dag og være uttrygg fordi noen mobber deg eller stenger deg ute. Vi hos Barneombudet mener at du nå trenger hjelp av noen voksne på skolen for å få det bedre. De voksne på skolen har ansvar for å passe på at du har det bra. Når du har det så vanskelig som nå, er det viktig at du snakker med de voksne hjemme om dette. De kan snakke med skolen og få lærerne til å hjelpe deg. Du kan også få hjelp av foreldrene dine til å klage skriftlig til skolen.

Det du beskriver er et brudd på det vi kaller elevenes arbeidsmiljølov (kap 9A i opplæringsloven). Foreldrene dine kan hjelpe deg å klage. Dere kan hente et brev til skolen som er nesten ferdig utfylt her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/. På våre nettsider finner dere også mye annen informasjon om mobbing. Når du klager til rektor, skal han svare deg skriftlig og hjelpe deg til å få det bedre. Hvis det ikke hjelper, kan du også klage til Fylkesmannen. Du finner også informasjon om hvordan du gjør dette på våre nettsider.

Du har rett til å gå på skolen hver dag og være trygg. Hvis du ikke får det bedre eller trenger mer hjelp, kan du ta kontakt med oss igjen. Du kan både sende e-post og ringe oss.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Skolen kan ta inn telefonen i skoletiden dersom det er nødvendig av hensyn til ro og orden. Regelen må stå i skolens reglement, og reglementet må være kjent for alle elevene. Skolen kan ikke beholde elevenes eiendeler etter skoletid, og de kan ikke pålegge foreldre å hente mobiler etter skoletid.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for at du spør om det fysiske læringsmiljøet på skolen din.

Alle elever har rett på en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Det samme gjelder de voksne som jobber på skolen. I Opplæringslovens §9a-2 står det mer om dette. Dersom skolen din har så dårlig ventilasjon eller inneklima at det går ut over læringen, kan dere sende en skriftlig klage til rektor. Det kan være lurt at dere gjør dette sammen med f.eks elevrådet eller andre klasser. Men, dette er ikke et krav. Hvis du vil ha hjelp til å skrive en klage, kan du finne en mal for klage her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/ Rektor har plikt til å behandle klagen og gi dere skriftlig svar. Dersom dere ikke er fornøyd med svaret, eller situasjonen ikke blir bedre, kan dere sende klagen til Fylkesmannen i ditt fylke.

På våre nettsider (http://www.barneombudet.no/skolemiljo) finner du også veileder om innklima som Barneombudet har vært med å gi ut. Denne kan elevrådet ved skolen bruke for å jobbe videre med saken.

Du må gjerne skrive til oss igjen eller ringe oss, dersom ikke situasjonen på skolen din blir bedre.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Flott at du skriver til oss om rettighetene deres som elever.

Vi har fått flere spørsmål fra elever i forbindelse med streiken. Vi skjønner at streik kan skape litt vansker for dere eleve. Så lenge tentamen i matematikk er noe dere visste skulle skje denne våren, er det ikke noe forbud mot å gi den to dager etter at streiken er slutt. Det var bra at skolen ikke la den til første dag etter streiken. Da fikk dere i hvertfall en dag til å snakke sammen om faget. Det går vel kanskje an å si at streiken også ga dere litt lenger forberedelsestid til matematikk tentamen, dersom dere ønsket det.

Når det gjelder tentamen, er ikke det en prøve som er omfattet av samme regler som eksamen. Matematikk er ikke et avsluttende fag i 9. trinn. Derfor går det an å si at tentamen er en del av det lærerne bruker for å gi deg en underveisvurdering i dette faget. Det står litt mer om dette i forskriftene til opplæringsloven, §3-11. I og med at karakteren fra tentamen i 9. trinn ikke skal brukes når du f.eks søker deg inn i videregående opplæring, har det heller ingen konsekvenser på lengre sikt. Det er viktig at du husker på at tentamen bare er en oppsummering av det du har jobbet med og lært gjennom året.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til oss om det du tenker på. Slik vi forstår deg, opplever du situasjonen din som tung og vanskelig. Du forteller at du er usikker, er innesluttet, har lav selvtillit og føler deg som et null. Vi forstår at dette er tungt for deg. Du forteller også at du har opplevd at noen har slengt dritt om deg bak ryggen din. Dette kan oppleves som svært vondt for den som blir utsatt for det.

Slik vi oppfatter situasjonen din, er det ikke først og fremst de negative tingene rundt deg som plager deg. Du forteller at du er flink på skolen og at du har en del venner. Dette er bra. Ut fra det du forteller, forstår at det er det du føler, opplever og tenker om det selv som plager deg aller mest. Vi tenker derfor at det vil være bra for deg å snakke med en voksen om akkurat disse tingene.

I Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) jobber det voksne som er gode på å snakke med barn og ungdom som strever med akkurat de tingene du forteller om. Du finner det du trenger av informasjon på nettsiden www.bupbarn.no eller om du googler BUP på nettet. Her kan du lese om hva BUP kan hjelpe til med og hvordan du kommer i kontakt med dem. Helsestasjon for ungdom er også et sted du kan søke hjelp. Her kan ungdommer prate om hva som helst. Du finner mer informasjon om helsestasjonene på nettsiden www.ung.no.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

1. Bruk av lue
Skolen kan kun nekte det som er nødvendig ut fra fare, eller elevenes helse og trivsel eller dersom det er ting som hindrer læring. Bruk av klær som er støtende, brukes til å isolere seg/gjemme seg, er et "gjengantrekk", brukes til ikke å høre etter, trekkes ned over øyne slik at en ikke følger med og så videre, så kan de nok skolen nekte bruken. Skolen skal - sammen med elevene - diskutere seg frem til det som er gode må er å være sammen på. Vi vil foreslå at du tar saken opp i elevrådet og skolemiljøutvalget og at dere sammen kommer frem til gode trivselsregler på skolen.

2. Nekte frukt
Kollektiv straff er ikke lov. Å straffe elever for det andre gjør er ikke tillatt. Dette har Utdanningsdirektoratet gjort klart ovenfor skolene, og det burde lærerne på skolen vite. Det må ikke stå i en lov at det er forbudt. Poenget er at dersom en skole skulle kunne straffe noen for det andre har gjort, så måtte det ha stått i en lov.

Når lærerne dine lurer på hva de kan gjøre mot et barn, bør de starte med å spørre seg selv om de ville ha akseptert å bli utsatt for det samme. Ingen lærere ville ha akseptert å bli straffet for det en annen har gjort. Barn har ikke svakere rettigheter enn voksne, tvert om. Barn har krav på større beskyttelse enn voksne.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Skolen skal være et godt sted å være. Skolen skal legge til rette for at eleven presterer best mulig. I tillegg skal skolen passe på at elevene får tid til å spise, nok pauser og får beveget seg. Men skolen skal også passe på at det blir nok tid til å gjøre viktige oppgaver, og at det er arbeidsro. Det er ikke noe forbud mot at skolen flytter på pauser og timer, så lenge skolen et godt sted å lære.

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan læreren din behandler deg. Lærere (eller andre på skolen) har ikke lov til å straffe barn fysisk. Den regelen finner du i opplæringsloven § 2-9: "Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast." Faktisk er det bare noen helt få ganger en lærer i det hele tatt har lov til å bruke fysisk tvang overfor elever, da må det være for å avverge en farlig situasjon. Da kan det være snakk om å holde eleven fast. Læreren skal gjøre akkurat så lite som skal til for å avverge faren. Det er aldri lov for en lærer å dra en elev i håret.

Fysisk straff mot elever er alvorlig, og det er viktig at rektor eller andre på skolen vet om det hvis en lærer lugger en elev. Du (gjerne sammen med foreldrene dine) bør si fra til rektor om hva som har skjedd. Skriv det gjerne ned, slik som du har gjort til oss. Du kan lese mer om hvordan du kan skrive en klage til rektor på våre nettsider: www.barneombudet.no/skolemiljo

Vi håper dette var til hjelp og at rektor på skolen din tar tak i dette. Skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Skolen skal legge til rette for dere på en god måte. Det å levere lekseplaner sent er ingen god tilrettelegging. Planer bør leveres tidlig, og den bør gi god oversikt over uken, gjerne to uker. Det presser lærerne til å samarbeide, se helheten og samkjøre fag, oppgaver og frister. Dere må nok gjøre lekser uansett om beskjeder kommer sent, men det er god grunn til å ta saken opp med skolen. Absolutt en god sak for klassens time.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Kjære ulykkelig forelsket jente, vi kan nok ikke råde deg til verken det ene eller andre når det gjelder spørsmålet om du skal fortelle læreren at du er forelsket i ham. Det kan uansett aldri bli dere to. En ting er at læreren både har samboer og barn. Det andre er at en lærer aldri har lov til å innlede et forhold til en elev. Det er rett og slett ulovlig.

Vi er klar over at du kanskje synes dette er både et kjedelig og dårlig råd, men det eneste rådet vi faktisk kan gi er at du prøver å treffe andre gutter som både har lyst og lov til å være kjæreste med deg.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

En lærer kan gi anmerkning til elever som kommer for sent til en time, dersom det står i skolens ordensreglement. Selv om dere mener dere ble urettferdig behandlet, så gir det dere normalt ikke rett til å streike. Men det betyr ikke at dere skal finne dere i det som skjer, men at dere må bruke retten til å klage istedenfor. Dere har rett til å ha det bra på skolen og til å bli behandlet med respekt, men dere har også plikt til å bidra til at det er et godt miljø på skolen, og til å behandle læreren med den samme respekten som dere krever.

Dersom en lærer behandler elever dårlig bør dere si ifra til rektor og be om at rektor setter inn tiltak som gjør at miljøet blir godt. Når dere ber om dette, så må rektor undersøke saken, og lage et vedtak der han skriver hva som vil bli gjort med saken. Det står i opplæringsloven kapittel 9a. Rektor skal også informere der om at dere kan klage til Fylkesmannen dersom dere er misfornøyd med det rektor gjør.

Mer om retten til å klage kan du lese om her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/
Mer om hvem fylkesmannen er kan du lese om på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Læreren står ikke fritt i å gi de karakterer som han vil. Læreren skal følge det som heter "Vurderingsforskriften". I tillegg til tallkarakteren skal det gis en skriftlig vurdering. Den skriftlige vurderingen skal vise hvordan karakteren er fastsatt opp mot de mål læreplanen setter i faget. Vurderingen skal gi eleven mulighet for å se hva som er bra, og hva som kan bli bedre.

Dersom du mener du er vurdert på feil grunnlag bør du ta det opp med læreren din. Vårt råd er å ikke fokusere på hva andre får i karakter, men at du tar opp hvordan du er blitt vurdert, og at det etter din mening ikke stemmer med det læreren forespeilet deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Læreren kan gi prøver i det som er pensum i faget. I noen fag må ulike temaer settes sammen for å få med seg at de har en større sammenheng. Det betyr at det kan gis både større og mindre prøver.

Men læreren skal tilpasse undervisningen slik at alle elevene kan prestere sitt beste. Jo større pensum, jo mer tid må læreren sette av til repetisjon og tid til forberedelse. Læreren må også forberede elevene på at det vil bli en større prøve, slik at elevene får tid til å planlegge frem mot prøven.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Prøver skal hjelpe dere til å få vurdert hvor dere står faglig. Det er derfor prøver ikke bare skal ha en tallkarakter, men også ha en skriftlig vurdering. Målet er å se hva som er bra, og hvor en kan forbedre seg. Poenget med prøver er å sikre at dere lærer det som dere skal - ikke å overraske dere.

Det betyr ikke at prøver kun kan bestå av svar som finnes "svart på hvitt" i læreboken. Læreren kan gi spørsmål som krever at elevene må reflektere og se sammenhenger. Men temaet som dere får prøve i skal være gjennomgått. Å gi prøver i ting dere ikke har lært, har lite for seg. Dersom du ikke forsto spørsmålene, eller du ikke finner svarene, bør du ta det opp med læreren.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

I utgangspunktet skal alt fravær føres på vitnemålet. En reise til USAs ambassade i Oslo for å søke visum kan nok ikke regnes som politisk fravær. Det vil, slik vi forstår det, heller ikke være en av de andre fraværstypene som kan strykes fra vitnemålet. Reglene for føring av fravær i videregående skole står i forskrift til opplæringsloven § 3-47, der finner du en liste over ulike typer fravær som elever kan be om å få strøket. Dette er for eksempel fravær av helse- og velferdsgrunner, politisk arbeid eller arbeid som tillitsvalgt. Vi vil for sikkerhets skyld anbefale deg å høre med utvekslingsorganisasjonen hvordan andre elever har ordnet seg med fraværsføring i forbindelse med visumintervju på USAs ambassade.

Vi håper du får et fint og lærerikt år som utvekslingselev i USA.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Det er ikke noe i skoleloven som forteller oss om fravær er gyldig eller ugyldig med eller uten melding. Skoler har regler som også gjelder det å komme for sent og annet fravær. Det kan være forskjell mellom skoler på hvordan de reagerer når en elev kommer for sent. Det som er viktig, er at dere elever vet hva som er skolens regler og hva som er konsekvensene når de brytes. Skolens regler skal diskuteres både med foreldrenes arbeidsutvalg og elevrådet ved skolen. Skolen har også plikt til å informere deg om hvordan reglene skal forstås og praktiseres.Utover dette er det litt vanskelig for oss i Barneombudet å si om skolen har gjort noe "feil" dersom du har fått anmerkning eller fravær når du har hatt med deg melding etter å ha forsovet deg.

Det som uansett er fint med at du har med meling når du har forsovet deg, er at skolen vet hvor du var når du var borte. Skolen har ansvaret for at du får den undervisningen du har krav på. Regler og konsekvenser (f.eks anmerkninger) skal være til for å hjelpe deg og skolen å rett opp noe som kan ødelegge læringen for deg og andre. Dersom dette var første gangen du forsov deg, og du hadde med melding, kan det være lurt av en skole å snakke med elevene om hvordan de gjør det videre. For eksempel, ikke gi anmerkning første gangen, spørre deg hvordan skolen og foreldrene kan hjelpe deg slik at dette ikke skjer igjen osv. Det er uansett viktig at skolen praktiserer reglene likt for alle elever og at dere er godt kjent med dem. Uhell som å forsove seg en sjelden gang får aldri store konsekvenser for deg. Selv om du hadde med melding, er det ikke forbudt for skolen å gi dg fravær.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du spør hvilke rettigheter du har. Regelen er at det er skolen som setter sammen klasser, men det er lov å flytte elever fra en klasse til en annen. Det som er viktig er likevel at du har rett til et å ha det bra på skolen. Det står klart og tydelig i loven som gjelder for skolen. Derfor er det sånn at hvis du ikke trives i klassen og sier fra om det, må skolen, prøve å gjøre noe med det.

Hvis rektor ikke gjør noe eller du ikke får det bedre på skolen, kan du klage.

Hvis du vil klage til skolen, kan det være lurt å få hjelp av foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på. Barneombudet har laget en oppskrift for hvordan man kan klage. Du finner den på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo. Der finner du også litt mer informasjon om rettighetene dine.

Skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe du ikke forstår eller du har andre spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Anmerkninger
Skolen kan ikke praktisere anmerkninger etter innfallsmetoden. Skolen din skal ha et ordensreglement der det skal stå hvilke regler som gjelder og hvilke reaksjoner de kan gi. Ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene, slik at alle vet hvilke regler som gjelder og hva som skjer dersom en bryter reglene.

Poenget med anmerkninger er å gi en advarsel om at elevene må forbedre seg. Det er derfor det er så viktig at lærerne sier ifra til elever når de får en anmerkning og hvorfor den ble gitt. Poenget med anmerkninger er ikke "å ta" eleven, men å hjelpe eleven til å forbedre seg.

Nedsatt karakter
Skolen har ansvar for å dokumentere at deres vurderinger er riktige. Det betyr at skolen må kunne vise når du har fått anmerkninger, hva de er gitt for og at dette er i tråd med ordensreglementet. Før skolen setter ned en karakter, må de også vise at de har varslet eleven om at en risikerer å få nedsatt karakter. Dette er viktig fordi det er elevens siste mulighet til å forbedre seg.

Lekser
Skolen kan gi lekser. Men lekser skal være en repetisjon av det som læres på skolen. Skoler bør ikke gi lekser for å komme gjennom pensum, eller i tema som ikke er eller vil bli gjennomgått på skolen. Elever som trenger hjelp til lekser, og ikke får det hjemme, bør få hjelp på skolen. Skolen må også tilpasse leksene til elevens nivå, slik at alle elever kan mestre hjemmelekser.

Inndra mobiler
Skolen kan ta inn mobiltelefoner i skoletiden dersom det er nødvendig for å sikre ro og orden. Skolen må levere mobiltelefoner tilbake etter skoletid. Skolen har ikke noen lovhjemmel som gir dem rett til å beslaglegge eller beholde elevenes eiendeler etter skoletid, og de kan ikke pålegge foreldre å hente mobiler. Skolen kan ikke ta inn regler i ordensreglementet som er i strid med norsk lov.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du skriver om mange ting. Det mest alvorlige er kanskje hun som sier at dere suger i å hoppe tau og har bedt deg om å slanke seg. Det har hun ikke lov til. De voksne på skolen har ikke lov til å si stygge ting til dere barna. Vi tror det er lurt å si fra til rektor om hvordan Elena oppfører seg. Da må rektor gjøre noe med det. Hvis ikke rektor gjør noe, bør du si fra til foreldrene dine og be dem gjøre noe.

Du spør også om det med viskelær, blyanter og fatboy. Skolen skal være gratis, det betyr at dere skal få skrivesakene dere trenger. Når det gjelder andre ting skolen bruker penger på, er det viktig at skolen lar dere lever være med på å bestemme. Elevrådet får ofte være med på å si noe om hva elevene ønsker seg, for eksempel fatboy, spill, eller nye toaletter. Vi tror det er lurt at du sier fra til elevrådet på skolen om at dere ikke får blyanter. Det kan også være lurt å si fra til foreldrene, sånn at de kan hjelpe dere barna med å si fra til skolen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Kollektiv straff er ikke lov. Det står ikke i noen paragraf, men i det som kalles forarbeidene til opplæringsloven. Der står det: "Det er imidlertid et grunnleggende prinsipp at straff skal knyttes til den enkeltes handlinger og skyld. Det må også gjelde refsingstiltak i skolen. Det må på den bakgrunn antas at det ikke er tillatt å refse en gruppe av elever for hva enkelte medlemmer av gruppen har gjort."

Det betyr at man ikke kan straffe alle for noe enkeltelever har gjort. Mange skoler gjør det likevel, og det er viktig at dere elevene sier fra. Hvis skolen driver med kollektiv straff, kan det være brudd på deres rett til et godt skolemiljø. Da kan dere klage til rektor. Les mer om hvordan man klager på våre nettsider: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss hos Barneombudet

 

Svar:

Hei.

Skolen skal ha et ordensreglement. Der skal det stå hvilke regler som gjelder for skolen. I tillegg finnes det en forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Der står det blant annet regler for inneklima på skolen. Vi tror det er lurt at du ber læreren din om å forklare hvilke regler som gjør at dere ikke kan ha med jakkene inn. Det kan godt hende at det er sånn at det blir dårlig arbeidsmiljø i et klasserom med 30 våte elever og like mange våte jakker, og at lærerne har rett. Hærverk og tyveri kan likevel være et problem, og det må skolen ta tak i. Vi anbefaler deg å ta saken opp i elevrådet eller skolemiljøutvalget på skolen. Dere kan også skrive et brev til rektor der dere ber om forklaring på hvilke regler som gjelder for jakker på skolen, og hvorfor reglene finnes. I et brev til rektor kan dere også skrive om at jakker blir ødelagt, og be om at skolen finner et trygt sted dere kan oppbevare jakker som ikke kan være i klasserommet.

Som elever har dere alltid rett til å være med på å lage reglene for skolen. Vanligvis er det elevrådet som er med på å lage reglene. Det er viktig at dere sier fra til de tillitsvalgte i klassen når reglene skaper problemer for dere.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Lærerne kan normalt ikke gi en vurdering på 10. trinn for arbeid som er levert på 9.trinn. Årsaken er at dere på 9.trinn skal vurderes etter det som er læreplanens mål å faget på dette trinnet. På 10.trinn er målene normalt andre enn de dere hadde på 9.trinn.

Men at standpunktkarakteren er fastsatt betyr ikke at skolen ikke skal fortsette å undervise i faget eller stille krav til elevene. Skolen kan fortsette å gi dere de oppgavene de mener dere trenger for å være best mulig rustet til 10.trinn. Rent praktisk kan en derfor si at læreren har rett i at innleveringen får betydning for videre læring, men karakteren dere får skal ikke ha betydning for neste års vurdering.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Det er fint at du spør om rettighetene dine. Vi kan ikke vite om det læreren din gjør er lov eller ikke, men vi kan si noe om regler og reaksjoner i skolen.

Alle skolens regler skal stå i ordensreglementet. Der skal det også stå hvordan skolen kan reagere når regler blir brutt. Dette står i opplæringsloven § 2-9. Elevene på skolen skal kjenne til reglementet og reaksjonene skolen har lov til å bruke. Klassen kan lage egne regler som utdyper eller tolker hva ordensreglementet skal bety for dem.

Skolen har ikke lov til å gi anmerkning for noe som ikke står i reglementet. Mange av reglene i et skolereglement kan likevel være vide, for eksempel vil reglene "vis hensyn og respekt for andre" eller "hold god orden" kunne omfatte både grovt hærverk, slagsmål eller fnising i timen. Skolens reaksjon skal stå i forhold til hvor alvorlig regelbruddet er.

Når skolen gir en anmerkning eller reagerer på en annen måte overfor en elev, skal læreren eller rektor kunne vise til hvilken regel i ordensreglementet som er brutt. Hvis skolen ikke kan vise til en bestemmelse i ordensreglementet, kan de heller ikke gi anmerkninger.

Hvis dere mener en lærer ikke følger reglementet, bør dere ta saken opp med rektor på skolen.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Få fint at du sier fra når noe på skolen ikke fungerer!

Du skriver om både svømming og mye bråk i klassen. Vi skal prøve å skrive noe om regler og om hva du kan gjøre.

Skolen skal prøve å lære alle elever å svømme før de er ferdige med fjerde klasse. Det finnes ingen regler for når man skal begynne med svømming eller hvor mange ganger man skal ha svømming. Ti ganger høres lite ut. Siden mange i klassen ikke kan svømme, burde kanskje skolen begynt før og hatt flere timer?

Du skriver om bråk også. Mange synes det er for mye bråk i klassen de går i. Det skal ikke være så bråkete på skolen at man får vondt i hodet. Rektor skal passe på at det ikke er for bråkete.

Vi tror det er lurt at du snakker med foreldrene dine. De kan hjelpe deg med å si fra til rektor om svømmingen og bråket. Rektor må svare når du spør, så da får du i alle fall vite hvorfor det er som det er. Du kan også si fra til elevrådet på skolen. Foreldrene dine kan ta opp det du spør om med de andre foreldrene i FAU. Kanskje de kan få rektor til å ordne opp?

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss i Barneombudet.

Vi får ofte spørsmål om dette med å gi "fellesstraff" når en elev har brutt reglene. Du gir også et eksempel på dette med tyggegummi, der alle nektes fordi en elev har klistret den under pulten. Dette skal vi svare på etter å ha sagt noe om "fellesstraff".

Bruk av kollektiv avstraffelse i skolen er ikke tillatt. Det står ikke noe helt konkret i skoleloven om dette, men det er et viktig prinsipp i alle lover at straff skal knyttes til det den enkelte har gjort. Dette må derfor også gjelde i skolen. Den reaksjonen som gis når en elev bryter en regel, skal alltid være tilpasset det eleven har gjort. I skolens ordensreglement skal det stå noe om hvilke reaksjoner som brukes når elever bryter reglene.

Når det gjelder eksemplet ditt om tyggegummi, kan dette være litt annerledes. At skolen velger å forby bruk av tyggegummi for alle kan være noe annet enn kollektiv straff. Dersom skolen av grunner som har med orden å gjøre, ser seg nødt til å endre noe som før er tillatt, behøver ikke dette være straff, selv om dere opplever det slik. Dette med å kunne bruke tyggegummi skoletiden kan være en slik "ordensmessig" sak. Vi anbefaler uansett at dere snakker med rektor om dette og tar saken opp i elevrådet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Flott at du skriver til oss om dette. Mange elever er opptatt av PC i skoletiden.

Bruk av kollektiv straff i skolen, når en elev bryter reglene, er ikke tillatt. Men, vi tror nok ikke det du beskriver kan kalles en kollektiv straff. Skolen har lov til å innføre det vi kan kalle ordenstiltak for å beskytte alle elevene. Det som er viktig, er at ikke bare noen elever (f.eks en klasse) rammes av dette ordenstiltaket.

Vi forstår at dere elever synes det er kjekt å kunne bruke PC også i friminutt. Det er fint at skolen åpner for bruk av internett når dere jobber med skolearbeid. Vi er også glad for at skolen gjør alt de kan for at elever ikke skal krenkes på din skole. Dersom det er mulig å stenge tilgang til internett helt i friminutt, kan det være en ide om dere tar saken opp med rektor gjennom elevrådet, slik at dere kan spille PC spill i friminutt. Dersom dette kan foregå uten at dere er på nett, vil det heller ikke kunne foregå krenkelser via nettet. Vi kjenner ikke skolen din godt nok til å si om dette er mulig. Men, det er alltid lurt å bruke elevrådet til å diskutere løsninger med rektor på skolen. Vi anbefaler at dere prøver det.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Rektor må stenge skolen dersom det foreligger helsemessige årsaker. Både kommunelegen og verneombudet kan pålegge rektor å stenge skolen. Da må rektor gjøre det.

Men det betyr ikke nødvendigvis at 10. trinn kan slippe muntlig eksamen. Det som er avgjørende er om det utgjør en helserisiko for elevene å oppholde seg på skolen den tiden muntlig eksamen varer. Normalt vil det utgjøre en større helserisiko at alle eleven er på skolen hele dagen, enn om en gruppe elever er til stede kun den tiden de har muntlig eksamen.

Hovedregelen er at elever ikke får gyldig vitnemål dersom de ikke gjennomfører eksamen. Rektor må derfor strekke seg så lang det er mulig for å få gjennomført eksamen. Dersom det er elever som har en helsesituasjon som gjør at de ikke vil klare det, så må rektor legge til rette for at de får gjennomført muntlig eksamen et annet sted, for eksempel på et møterom i rådhuset.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Det er først på det tidspunkt at skolen blir helsefarlig at dere ikke lenger kan være på skolen. Dersom skolen ikke blir vasket kan det bli aktuelt å stenge deler av skolen, for eksempel skolekjøkkenet, men at det er greit å bruke resten av skolen åpen. Det kan også hende at mangel på vask av toaletter gjør at hele skolen bør stenge.

Det er kommunelegen som er den som skal gjøre en vurdering. Dere kan også høre med helsesøster hva hun mener om saken.

Med vennlig hilsen oss i  Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi forstår godt at du gjerne kunne tenke deg litt ekstra fri. Det er nok ingen som har rett til fri når det er streik. Regelen er tvert om at alle i grunnskolen har rett og plikt til å gå på skolen. Streik er en konflikt mellom voksne, og har egentlig ikke noe med selve driften av skolen å gjøre. For å sikre deg og de andre elevene den opplæringen dere har krav på, vil skolen vanligvis forsøke å holde ting gående så normalt som mulig. Da kan det hende at enkelte klasser eller trinn ikke får noe skoletilbud, mens andre får vanlig skole. Det blir ofte tilfeldig hvem som rammes.

Denne gangen var det du som hadde (u)flaks og fikk det skoletilbudet du skal ha. Hvis du mener en klasse eller et trinn alltid forskjellsbehandles, er det noe dere bør ta opp med rektor og elevrådet.

Snart er det heldigvis sommerferie for alle.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for spørsmålene dere har sendt til oss!

Vi skjønner at det av og til kan være vanskelig å rekke ting på den tiden som er planlagt. En god ide en annen gang kunne kanskje vært at en av dere gikk til læreren og forklarte hva som hadde skjedd mens en annen gikk tilbake med melka?

Dere forteller at dere ikke liker læreren deres og det hun gjør og sier. Selv om dere enten "somla" eller ved et uhell kom for sent, har dere krav på å bli behandlet med respekt av voksne. Det er ikke å vise respekt for elever å banne eller dytte når en skal forbi. Dere forteller også om en annen lærere som behandler dere urettferdig, særlig en elev.

Sånn skal det heller ikke være i skolen, noe dere har skjønt. Det kan til og med hende at måten de voksne oppfører seg på, er et brudd på det vi kaller elvenes "arbeidsmiljølov". Dere kan finne mer om dette på våre nettsider.

Det er kjempeflott at dere er fire elever som har lyst til å gjøre noe med det dere opplever. Det er tydelig at det dere opplever går ut over skolemiljøet deres! Dere har rett til å klage på lærere som gjør at skolemiljøet blir dårlig. Det kan være lurt å få hjelp av en voksen til å skrive en klage til rektor.

Rektor har da plikt til å gjøre noe med det og gi dere et skriftlig svar. Hvis dere ikke opplever det så alvorlig at dere vil klage, kan dere ta med tillitsvalgt i klassen og snakke med rektor, en annen lærer dere stoler på eller helsesøster på skolen for å få hjelp til å forandre på dette. Det kan være veldig lurt å skrive ned det dere opplever før dere snakker med en annen voksne om dette.

Hvis dere er flere sammen, kan det også noen ganger være lurt å skrive ned det dere ikke liker at lærere gjør og sier. Etter at det er gjort, kan der sammen med en voksen snakke med den læreren det gjelder. Hvis dette ikke hjelper og ting ikke forandrer seg, kan dere likevel sende en skriftlig klage til rektor etterpå.

Dere finner mer om hvordan dere kan klage og om elevenes "arbeidsmiljølov" på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/skolemiljo/

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei!

Normalt må elever spise i spisepausene, og derfor kan en lærer nekte elever å spise i timene.

Elever som er syke, tar medisiner, har diabetes eller har andre grunner som gjør at de må spise eller drikke i timen, kan ta dette opp med skolen og få fritak fra regelen.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

 

Det er bra at du engasjerer deg i skolen din. Det kan ta litt tid å få ny gymsal på skolen. Det er politikerne i kommunen som bestemmer hva skolen kan få penger til å bygge. Derfor må dere elevene og andre som vil ha ny gymsal påvirke politikerne i kommunen. Først og fremst må dere si fra om at dere trenger en større gymsal. Vi har noen forslag til hva du kan gjøre:

- Ta saken opp i elevrådet og få elevrådet til å skrive brev til rektor.

- Få elevrepresentantene i skolens samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg til å ta opp saken.

- Snakk med foreldrene deres. De kan også påvirke skolen gjennom FAU og samarbeidsutvalget. Dessuten kanskje noen av dem er politikere?

- Kanskje noen gymlærere er enige med dere? De kan si fra til rektor at de også synes at skolen trenger ny gymsal.

- Send brev til ordføreren i kommunen. Skriv hva dere ikke kan gjøre fordi gymsalen er for liten. Inviter ham eller henne til skolen for å se den lille gymsalen.

- Ring til lokalavisen og fortell dem hvor liten gymsalen på skolen faktisk er.

- Stå på stand på et sted der det er mange folk (for eksempel der folk handler på lørdag) og fortell folk hvor utrolig liten gymsalen på skolen er.

 

Som sagt: Dette er politikk, og det kan ta tid å få til endring. Men hvis dere som er barn og unge virkelig engasjerer dere og sier fra hva dere trenger, kan det være mange som er enige med dere. Da kan dere få til noe.

 

Lykke til!

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

 

Når du blir 18 år, er du voksen og kan gjøre nøyaktig som du vil. Du kan flytte til Norge og inngå avtale om leie av bolig, for eksempel. Foreldrene til ungdommer har etter nærmere regler plikt til å hjelpe ungdommer økonomisk til de er ferdige med vanlig videregående skole (barneloven § 68). Statens Lånekasse for Utdanning (www.lanekassen.no) har ordninger med lån og stipend til ungdommer som flytter hjemmefra. Du kan og bør søke om lån og stipend, slik at du kan fullføre videregående skole i Norge.

 

Det kan være grunner til å fullføre skolegangen på den skolen du går på nå, før du flytter til Norge. Det er også viktig at du sikrer at du har skoleplass i Norge for kommende skoleår. Du finner mer informasjon om videregående opplæring på www.vilbli.no.

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Så fint at du skriver til oss om dette. Det er flere som lurer på det samme som deg.

 

Opplæringsloven sier at skolen skal lage et godt læringsmiljø. Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager sier det samme. Alt skolen gjør skal ha utgangspunkt i hva som er barnas beste. Det står også i barnekonvensjonen artikkel 3. Skolen skal samarbeide med elevene og hjemmet og lytte til det elevene sier. Det står i opplæringsloven og i barnekonvensjonen.

 

Det trenger ikke stå i en lov at skolen ikke kan pålegge elevene å dusje. Det er omvendt: Skolen må vise til bestemmelser som sier at de kan pålegge elevene å dusje. Skolen kan ikke finne på regler eller aktiviteter fordi de synes det er greit. Dersom elever ikke har lyst til å kle seg nakne og dusje med mange andre, så er det helt ok. Det er ikke dusjing en skal lære på skolen, det er gym. Dusje kan de gjøre hjemme. Har barn problemer med hygiene må det løses på annen måte enn å tvinge dem inn i fellesdusjen på skolen. Ren svette lukter ikke. Men det kan bli kaldt å være svett på vinteren. En bør ta med tørre og rene klær til skift. Og de som vil dusje bør få tid til det.

 

Dette er ikke noe rektor kan velge å bestemme. Dersom rektor ikke er enig med mamma, så må rektor sende mamma sin klage videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen er ingen "mann", men et kontor der de skal sjekke om skolen følger lover og regler. Rektorer kan ikke gjøre som de vil, de må følge loven.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

 

Det er fint at du spør om rettighetene dine. Vi kan ikke vite om det læreren din gjør er lov eller ikke, men vi kan si noe om regler og reaksjoner i skolen.

 

Alle skolens regler skal stå i ordensreglementet. Der skal det også stå hvordan skolen kan reagere når regler blir brutt. Dette står i opplæringsloven § 2-9. Elevene på skolen skal kjenne til reglementet og reaksjonene skolen har lov til å bruke. Klassen kan lage egne regler som utdyper eller tolker hva ordensreglementet skal bety for dem.

 

Skolen har ikke lov til å gi anmerkning for noe som ikke står i reglementet. Mange av reglene i et skolereglement kan likevel være vide, for eksempel vil reglene "vis hensyn og respekt for andre" eller "hold god orden" kunne omfatte både grovt hærverk, slagsmål eller fnising i timen. Skolens reaksjon skal stå i forhold til hvor alvorlig regelbruddet er.

 

Når skolen gir en anmerkning eller reagerer på en annen måte overfor en elev, skal læreren eller rektor kunne vise til hvilken regel i ordensreglementet som er brutt. Hvis skolen ikke kan vise til en bestemmelse i ordensreglementet, kan de heller ikke gi anmerkninger.

 

Hvis dere mener en lærer ikke følger reglementet, bør dere ta saken opp med rektor på skolen.

 

Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Ta kontakt med rådgiver og fortell hvordan du har det. Jobbdager er bare en av flere tiltak som skolen kan sette i gang. Prat med rådgiver om dette er det rette for deg.

Skolen har også andre måter å tilrettelegge på, kanskje noe annet er det som passer enda bedre for deg?

 

Be om at rådgiver setter av tid til deg, sånn at dere kan få en ordentlig samtale.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi vet ikke nok om deg og skolen din til å si helt sikkert om det du skriver om er lov eller ikke. Kommunen og skolen kan lage egne regler om oppførsel og reaksjoner. Hvis skolen skal kunne frata deg friminuttene fordi du går ut, skal det stå i skolens reglement.

Du kan gå gjennom reglementet selv eller spørre rektor eller læreren som bestemmer at du skal fratas friminuttene om hvilke regler som gir dem lov til det. Elevene (ofte elevrådet) skal få være med på å lage skolens reglement.

Skolen skal legge til rette for læring, og det å ha pauser er faktisk viktig for å kunne lære noe. Du har rett til pauser i løpet av skoledagen. Du skriver ikke hva som skjer når du ikke får friminutt, men det er viktig at du får tid til hvile og fritid i løpet av dagen.

Når du går ut av skolens område, virker det som om både du og skolen er klar over og enige om at du bryter en regel. Det er vanlig at det å bryte regler har konsekvenser. Konsekvensen skal stå i forhold til det regelbruddet som skjer og være i tråd med skolens regler.

Vi vil anbefale deg å følge de reglene som gjelder for skolen. Da unngår du at gjentatte regelbrudd får konsekvenser, for eksempel for ordenskarakteren. Så kan du heller arbeide, gjennom elevrådet eller på annen måte, for at skolen forandrer reglene.

 

Vi håper dette var til nytte for deg. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!
En lærer kan gi anmerkning til elever som kommer for sent til en time, dersom det står i skolens ordensreglement. Selv om dere mener dere ble urettferdig behandlet, så gir det dere normalt ikke rett til å streike. Men det betyr ikke at dere skal finne dere i det som skjer, men at dere må bruke retten til å klage istedenfor.

Dere har rett til å ha det bra på skolen og til å bli behandlet med respekt, men dere har også plikt til å bidra til at det er et godt miljø på skolen, og til å behandle læreren med den samme respekten som dere krever.

Dersom en lærer behandler elever dårlig bør dere si ifra til rektor og be om at rektor setter inn tiltak som gjør at miljøet blir godt. Når dere ber om dette, så må rektor undersøke saken, og lage et vedtak der han skriver hva som vil bli gjort med saken. Det står i opplæringsloven kapittel 9a.

Rektor skal også informere der om at dere kan klage til Fylkesmannen dersom dere er misfornøyd med det rektor gjør.

Mer om retten til å klage kan du lese om her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/
Mer om hvem fylkesmannen er kan du lese om på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Læreren kan ikke snakke med andre elever om dine personlige forhold, uten at du gir ditt samtykke til det. Å fortelle om dine personlige forhold til en annen elev, er ulovlig. Selv om gutten er din kamerat, og selv om læreren ønsket å hjelpe, så er dette et brudd på taushetsplikten som læreren har.

Du kan ta saken opp med rektor. Rektor må vurdere om læreren brøt loven. Dersom rektor er uenig med deg i at læreren brøt taushetsplikten, så kan du klage til fylkesmannen.

Klagen leverer du til rektor som skal sende den videre til fylkesmannen. Er du usikker på om det skjer, kan du ringe til fylkesmannen og sjekke om de har mottatt klagen din.

Mer om fylkesmannen kan du lese om på www.fylkesmannen.no.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Alle elever i skolen har rett til et godt skolemiljø. Det betyr at verken medelever eller lærere har lov til å true elever, skremme dem eller kalle dem stygge ting. Dette står i kapittel 9 a i opplæringsloven.

 

Et annet sted i loven, i paragraf 2-9, står det: "fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast". Det at lærere kaller elever stygge ting er krenkende, det er ikke lov. Det er skolen og rektor som har ansvar for at elevene på skolen har det bra.

Elever som mener at læreren for eksempel skjeller dem ut eller kaller dem stygge ting kan si fra om det til rektor. Da skal rektor undersøke saken og løse problemet slik at elever ikke blir krenket på skolen.

 

Det er lurt å si fra til foreldrene også, slik at de også kan ta saken opp med rektor. Det kan også være lurt å ta opp saken med elevrådet.

 

Hvis det ikke blir bedre, kan elever som ikke har det bra på skolen klage til Fylkesmannen. Det står mer om elevers rettigheter og hvordan man kan klage på miljøet på skolen på nettsidene våre: www.barneombudet.no/skolemiljo.

 

Vi håper dette er råd du kan bruke, og at ting blir bedre på skolen din. Skriv gjerne tilbake til oss hvis du har flere spørsmål eller trenger hjelp til å klage på skolemiljøet.

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Dersom ikke fylkesmannen bryr seg om dette så vil vi gjerne vite hvilken fylkesmann det er, og vi trenger kopi av svaret som du eventuelt har fått fra dem.

Skolen kan ikke beordre foreldre til å hente elevenes eiendeler på skolen. Det skolen kan gjøre er å innkalle til et møte om saken. Skolen kan også be foreldre om  samtykke til at de henter mobiler, men det er opp til foreldre å bestemme om de aksepterer dette. Skolen kan kun lage ordensregler for skolen i skoletiden. Skolen har ikke hjemmel for å ta beslag i elevers eiendeler, og skolen må derfor levere tilbake mobiler etter skoletid. Elevens eiendeler skal leveres til eleven. Om mobiler skal leveres til andre er opp til familien å bestemme - ikke skolen.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Alle barn har rett til hvile og fritid. Det står i barnekonvensjonen artikkel 31. Som hovedregel bør derfor ikke skoler gi lekser i elevenes påskeferie. Voksne bør heller ikke bruke påskeferien til å jobbe. Både voksne og barn trenger å benytte ferie til hvile og lek, slik at en lader batteriene til ny innsats.

 

Det er ingen egen bestemmelse om lekser. Men opplæringsloven har regler om at skolen skal tilpasse opplæringen til elevenes behov. Det betyr at skolen også må tilpasse mengde og innhold i lekser de gir elevene. Hvilken lekse det er, hvor omfattende og tidkrevende den er, om leksen den er gitt i god tid før ferien, om eleven vil klare oppgaven greit på egenhånd og så videre, vil være forhold av betydning.

 

Elever har rett til å medvirke i hvordan opplæringen legges opp. Vårt råd er å ta saken opp med læreren din og høre om dere kan finne en løsning. Ett forslag kan være at oppgaven gis så tidlig at du kan gjøre den ferdig før påskeferien. Du kan også ta skolens leksepraksis opp i klassens time, eller i elevrådet.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

 

Det er fint at du spør oss om rettighetene dine. Ungdom over 15 år kan selv velge hvilken videregående skole de ønsker å gå på. Det aller vanligste er at man bor hjemme til man fyller 18 år og går på skole der man bor. Noen flytter ut fordi de ønsker et tilbud som ikke finnes der foreldrene bor. Dette gjelder bare når familien bor i Norge. Hvis familien flytter ut av landet, har ikke ungdom under 18 år rett til å bli igjen alene for å gå på skole her uten at foreldrene samtykker.

 

Du skriver at foreldrene dine ikke vil la deg få bo alene. En løsning kan være at du får bo hos slektninger eller hos noen familien kjenner. Det krever at foreldrene dine samtykker, og at du har en selvstendig tillatelse til å bo i Norge. Vi vet ikke nok om deg til å si om dette er en mulighet, men du kan prøve å spørre rådgiveren på skolen du går om å hjelpe deg å finne ut av det.

 

Det er mange land som har ordninger med utveksling av elever på videregående skole. Hvis det blir sånn at du må flytte, kan det jo hende du kan komme tilbake som utvekslingsstudent senere? Vi forstår at det ikke er det samme, men det er i alle fall en måte å holde kontakt med vennene dine i Norge på. Så kan du jo selv velge hvor du vil bo når du blir 18 år.

 

Vi håper disse opplysningene kan være til nytte for deg, selv om det kanskje ikke var det svaret du ville ha.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei, fint du skriver til Barneombudet og spør om dette.

Det er klart, ingen kan tvinge deg til å snakke hvis du ikke vil. Kan hende har du forsøkt å snakke med lærere om ting som er vanskelig på skolen tidligere, uten at du har fått gode svar eller at ting har blitt annerledes. Da kan vi forstå at du ikke får lyst til å si noe til læreren igjen.

Samtidig høres det ut som om det har vært vanskelig på skolen over lenger tid, særlig fordi du skriver at du er lei av svar som at "du kunne ha løpt til en voksen", og i tillegg har du hatet han du beit "nesten hele livet", som du skriver.

Har du forsøkt å snakke med helsesøster på skolen? Eller en rådgiver, miljøarbeide eller lignende. Hvis du ikke vil snakke med læreren vil vi råde deg til å hvert fall snakke med en av disse. Det kan du gjøre uansett om du snakker med læreren din eller ikke. Det skal ikke være sånn at du opplever å bli plaget av en med-elev over så lang tid, uten at noe skjer.

Vi legger ved en lenkeadresse til nettsiden vår. Her står det litt om hva man kan gjøre for å få et bedre skolemiljø: www.barneombudet.no/skolemiljo. 

Vi håper du får det bedre på skolen og at du får snakket med noen voksne her som kan gjøre noe med skolesituasjonen din.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi forstår godt at du vil besøke gamleskolen din. Skolen er arbeidsplass for mange elever og lærere, og kan bestemme at folk som ikke er elever eller lærere ved skolen må ha avtale med rektor for å komme på besøk. Det kan være viktig for at alle elever og lærere på skolen skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø. Du kan spørre gamleskolen din om det er greit at du kommer på besøk, for eksempel til den gamle klassen din. Du kan for eksempel ringe skolen eller sende en e-post.

Når man bytter skole er det vanlig å savne miljøet og vennene på gamleskolen. Husk at du også kan møte vennene dine etter skoletid. Det virker jo som om den nye skolen din ikke er så langt unna den gamle, så det er mulig å holde kontakten.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Skolen kan ikke kreve at du deltar på religiøse aktiviteter. Elever kan søke fritak dersom skolen arrangerer for eksempel en gudstjeneste. Men skolen skal undervise i de fagene og i de temaene som læreplanen sier elevene skal lære noe om. I den forbindelse kan skolen bestemme at elevene skal dra på tur, besøke historiske bygninger eller delta på kulturarrangementer og forestillinger. Det er ikke noe forbud mot å bruke kirken som "kulturhus". Men skolen kan ikke "forkynne", det vil si spre et bestemt religiøst budskap, og de kan ikke pålegge elever å delta i en religiøs handling.

Det er normalt at elever får fri en annen dag, dersom elevene har vært med på en aktivitet som varer lenger enn en normal skoledag. Dersom elevene for eksempel deltar på et kulturarrangement en lørdag, så kan skolen bestemme at elevene skal få fri på mandag istedenfor. At de elevene som ikke deltok må komme på skolen som vanlig, er ikke egentlig en straff, men fordi elevene skal få den opplæringen de har krav på.

Skolen skal være gratis. Dersom skolen vil at elever skal dra på tur, så må skolen ordne transport. Skolen burde passet på at alle elevene hadde skyss, slik at alle fikk anledning til å delta dersom de ønsket det.

Dersom dine foreldre vil vite mer om dine rettigheter så kan de se på nettsiden til Utdanningsdirektoratet: www.udir.no. Her finner dere informasjon om retten til fritak fra aktiviteter, gratisprisnippet og informasjon om retten ti å klage. Dersom dere mener at skolen har håndtert saken feil, så bør dere ta kontakt med skolen og prøve å finne en god løsning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Ingen lærere har lov til å såre elevene. Elevene har rett til å ha det bra på skolen. Rektor har plikt til å stanse læreren. I tillegg har de andre lærerne plikt til å gripe inn og melde fra til rektor om det de ser og hører at elever ikke har det bra. Alt dette står i opplæringsloven.

Vi synes dere skal klage på læreren. Både foreldre og elever kan klage. Klagen går først til rektor, men den stanser ikke der. Dersom rektor ikke stopper læreren slik at det blir bra, så kan dere klage til fylkesmannen. Fylkesmannen er det kontoret som har ansvar for å kontrollere om skolen følger lover og regler. Fylkesmannen kan ikke si at rektor skal si opp læreren, men fylkesmannen kan kreve at rektor ordner opp slik at det blir bra. Det avgjørende er ikke at rektor synes det er bra nok, men om elevene synes de har det bra. Det står også i loven. Opplæringsloven forbyr nemlig ikke bare plaging, Loven gir elevene rett til å ha det bra.

I tillegg kan dere ta opp saken med elevrådet og med skolemiljøutvalget. Skolemiljøutvalget skal behandle alle saker som har betydning for elevenes miljø. Voksne som ikke er bra for barn, skal ikke jobbe med barn. Derfor er det viktig at også skolemiljøutvalget tar saken på alvor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Videregående opplæring skal være gratis. Det står i opplæringsloven §3-1 niende ledd. Fylkeskommunen har ansvaret for å utstyre elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr.

Men  skolen kan pålegge elevene å dekke "annet individuelt utstyr". Utdanningsdirektoratet har vurdert det til å være for eksempel kladdebøker og lommekalkulator.

Vi kan ikke se at kinobilletter er "individuelt utstyr". Tvert om synes det som om filmen var en del av undervisningsopplegget i faget. Vi foreslår at dere ber skolen dekke billetten, og eventuelt klager til Fylkesmannen dersom rektor avslår å betale for billettene. Fylkesmannen er klageinstans, og kan derfor avgjøre saken. Mer om Fylkesmannen finner du her: www.fylkesmannen.no

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du skriver ikke hvorfor du blir holdt inne i friminuttene, og vi vet derfor ikke hvorfor skolen gjør det de gjør.

Skolen har ansvar for at alle elever har det bra. Skolen skal organiseres slik at elevene får pauser, får beveget seg og får frisk luft. Da lærer de som regel best.

Men det kan skje ting som gjør at skolen må gå bort fra hovedregelen. Det kan for eksempel være heldagsprøver som går ut over de ordinære friminuttene. Det kan være elever som plager andre og som derfor holdes borte fra friminuttet i en periode. Det kan være elever som er syk og trenger å være inne i friminuttene.

Dersom elever er uenig i det som skjer på skolen, så kan de klage. Klagen leveres rektor. Rektor må da gi et skriftlig svar og informere dere om at dersom dere er misfornøyd med rektor sitt svar, så kan dere klage til Fylkesmannen. Du finner Fylkesmannen i ditt fylke på www.fylkesmannen.no.

Dersom våre eksempler ikke gir deg et godt nok svar på det som du lurte på, så er du velkommen til å sende en ny melding.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ordensreglementet som regulerer hva skolen kan gjøre. Dersom det er ting i sekken som det ikke er lov til å ha med (f.esk. røyk eller snuspakke), tingen er farlig (f.eks. en kniv) eller som forstyrrer undervisningen (f.eks. mobil som ringer), så kan skolen ha regler som sier at elever må levere fra seg gjenstanden. Men skolen må levere tingen tilbake etter skoletid. Og læreren kan ikke selv sjekke sekken eller lommer. Skolen må be eleven levere fra seg tingen. Nekter eleven, kan foreldre kontaktes eller en kan få anmerkning.

Det er opp til skolen å lage ukeplaner. Selv om forandringer kan lage vanskeligheter, så kan skolen flytte på timer dersom det er nødvendig for å få til undervisningen på en god måte.

Elevene har krav på å få medvirke i det som skjer på skolen, og gode skoler klarer å involvere elevene på en god måte. Selv om det kan ta tid er elevrådet et godt sted å begynne. Du kan også kontakte Elevorganisasjonen på www.elev.no. På våre nettsider har vi lagt ut forslag til hvordan en kan gå frem for å få til bedre elevmedvirkning. Be elevrådet om å gå inn på sidene, og bruke metodene som vi foreslå. Du finner mer det under temasider, innflytelse, eller du kan bruke denne lenken.

 Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei!

I loven står det at skolen skal legge til rette for elevene på en god måte. Det betyr at de kan legge vekt på litt forskjellige ting. Blir det store forskjeller på leksemengden eller hva en skal produsere av oppgaver, så blir det feil. Når ting føles feil, eller urettferdig, så kan det gå ut over trivselen på skolen. Det vil være ulovlig. Men at det kan være noen forskjeller mellom lærerne i enkelte fag, det er mulig.

 

Å kalle to sider "søppel" blir imidlertid for dumt. Læreren skal motivere og begeistre, ikke rakke ned på det elevene produserer. Det er lov å gi gode råd om å skrive mer, uten å si at lite er dårlig. Det kan være elever som har gjort en kjempegod jobb om de har skrevet to sider, andre om de skriver fire. Kravene skal variere alt etter hvilken elev det er og hva eleven kan klare. Det er ikke sånn at mange ord blir bedre. Et presist innhold kan bli det aller beste.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ikke et spesielt tall på hvor mange innleveringen er kan ha på skolen i løpet av en dag eller en uke. Men det betyr ikke at skolen kan gjøre som de vil.

Opplæringsloven pålegger skolen å tilpasse opplæringen til elevenes behov, og loven har regler om elevers rett til et godt skolemiljø. I tillegg er det regler i barnekonvensjonen som sier at barn har rett til fritid. Det er det også regler om at alt skolen gjør skal være ut fra hva som er barnas beste.

Dersom det blir for mange oppgaver, lekser eller innleveringer kan det gå ut over skoleprestasjoner, skoletrivsel eller retten til hvile og fritid, og være i strid med lovene. Dersom du mener du ikke har det bra, så kan du klage. Du kan også ta saken opp med din klassekontakt, elevrådet eller skolemiljøutvalget på skolen. Det er fullt mulig for en skole å planlegge bedre, og få lærerne til å samarbeide slik at det ikke blir for mye på en gang. Poenget er jo at dere skal gjøre det best mulig, ikke druknes.

Blir det ingen løsning gjennom å ta det opp med skolen, så kan du klage. Klagen leveres rektor som må lage et skriftlig svar med forslag til løsning. Er du misfornøyd med svaret eller du ikke får svar, så kan du klage til fylkesmannen. Fylkesmannen (som ikke er en "mann", men et kontor) har som oppgave å kontrollere at skolen følger loven.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Det er vanskelig å gi deg et godt svar. Elever må delta i undervisning som er obligatorisk. Det er læreplanen i faget som gir rammen for hva som er obligatorisk. Der står det hvor mange timer en skal ha i faget, og hva en skal ha gjennomgått fra skolens side. Så lenge skolen holder seg innenfor læreplanen, og opplegget ikke går ut over din rett til et godt psykososialt miljø på skolen, så står skolen ganske fritt i å velge hvordan de vil organisere undervisningen.

Fordi en langdag vil føre til flere timer enn normalt, så pleier skolen å la elevene avspasere tilsvarende en annen gang. På den måten vil det gå opp i opp. Men dersom du har gode grunner som gjør at du ikke kan delta i en langdag, så må skolen ta hensyn til det. Skolen har plikt til å legge til rette for elevene. Dersom du bor langt unna og får problemer med skoleskyss, så kan det være en god grunn. Skolen må vurdere om de da vil dekke kostnad til drosje for deg, eller om du bør få fri fra å delta om kvelden. Dersom du ber deg fritatt vil fraværet bli registrert, selv om et er et gyldig fravær.

Vi foreslår at du tar problemet opp med skolen din, og at dere sammen forsøker å finne en god løsning.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det bør være enkelt for rektor å undersøke om det som sies er riktig. Dersom læreren prater så mye om deg til andre elever, så er det jo mange som vet om det, og som kan bekrefte eller avkrefte hva som sies. Vennen din må jo også selv stå frem og fortelle hva han har hørt eller hvor han har opplysningen fra.

Dersom du føler at læreren plager deg, så kan du klage. På våre nettsider barneombudet.no/skolemiljo finner du mer informasjon om der. Vi har også laget en enkelt klagemal som du kan bruke. Du kan også få hjelp av Elevorganisasjonen (www.elev.no).

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Så fint at du skriver til Barneombudet med det du lurer på. Vi skal prøve å svare på det du lurer på, selv om vi ikke vet så mye om deg.

Vi er litt usikre på om du mener at det er skolen din eller foreldrene dine som ikke lar deg sykle til skolen. Mange skoler har sykkelprøver som man må klare for å få lov. Den tar man ofte når man er rundt 10-11 år, men det kan være forskjellig på alle skoler.

Vi vet ikke hvor farlig skolevei du har. Både foreldrene dine og skolen skal passe på at du kommer trygt frem og tilbake på skolen. Sykling i trafikken er mer farlig enn å gå. På sykkel skjer ting fort, og du må reagere fort for å unngå å bli skadet. Når du blir eldre har du mer trening i å være i trafikken. Kanskje du kan diskutere dette med foreldrene dine eller i klassen?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for meldingen din. Mange lurer på dette med kollektiv straff (for eksempel gjensitting), så mange vil kanskje være interesserte i dette spørsmålet og svaret.

Kollektiv straff er ulovlig. Læreren kan bare reagere mot de elevene som bryter skolens ordensreglement.

Dersom du må sitte igjen uten å ha gjort noe galt, så bør du klage. Klag først til rektor. Rektor må svare deg skriftlig, og dersom rektor ikke er enig med deg, så kan du klage til Fylkesmannen. Du finner hjelp til hvordan du kan klage på våre nettsider under temasider, skole og lenken som heter "klage på skolemiljøet?".

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Anmerkning betyr bare at skolen har notert seg at eleven har brutt en av skolens regler. Hvilke regler som gjelder, og når en kan få anmerkning, det skal stå i skolens ordensreglement. Ordensreglementet skal være kjent for alle elevene på skolen.

Skoler har ulike regler. Men ingen skoler kan ha regler som er urettferdige.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er viktig det som du tar opp. Skolen skal legge til rette slik at alle elever får en god skoledag. Derfor må skolen legge inn pauser, "røre på seg" øvelser, de må variere måten de underviser på, og de må tenkte gjennom hvilken type elever de har i klassen. Noen mister konsentrasjonen fortere enn andre. Folk er forskjellige. Det må læreren ta hensyn til.Det er ikke sånn at alle skal ha en helt lik skoledag. Poenget er at alle skal ha like muligheter for å lære på en god måte.

Men skolen må få vite hvordan du har det. Be dine foreldre om å ta et møte med skolen. Prat med dine foreldre om hva du tror kan hjelpe. Bli med på møte på skolen og si ifra hva du tror vil fungere bra for deg. Sammen kan dere finne løsninger. Kanskje blir dette bra for de andre elevene i klassen også?

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Alle elever på 1. til 4. trinn har rett til å få leksehjelp en time i uken. Men det hadde vært lurt om også elever på 5. til 7.trinn kunne få leksehjelp. Rektor kan bestemme at skolen skal gi leksehjelp til andre elever også. Dersom ikke alle elever på 1. til 4 trinn vil ha leksehjelp, så er det kanskje plass til andre? Kanskje elevrådet på skolen din kan ta dette opp som en sak med rektor? Eller kanskje elevene som ønsker å være selv kan be rektor om å få lov de dagene det er plass?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, takk for spørsmålet ditt. Det er flere som lurer på det samme som deg.

Skolen kan be deg levere fra deg eiendeler dersom det er nødvendig av hensyn til ro og orden i skoletiden. Skolen kan bare beholde eiendelene ut skoledagen. Etter dette må skolen levere eiendelen tilbake til deg. Det er fordi eiendelene ikke lenger kan være et problem for undervisningen eller skolemiljøet.

I Norge har vi regler om at ingen kan gripe inn og ta andres eiendeler uten at det står i en lov at de kan det. Vi sier at de må "ha hjemmel i lov". Det er kun politiet som kan ta beslag i folks eiendeler. Skolen har en lovbestemmelse om at elevene skal ha et godt skolemiljø som fremmer læring. For å få til det skal de lage et ordensreglement. Ordensreglementet kan altså bare ha regler som fører til at det blir nødvendig ro, orden og trivsel i skoletiden og skolens arrangementer.

Etter skoletiden har ikke skolen noen myndighet. De kan heller ikke pålegge foreldre å hente eiendeler. Skolen har ingen lovhjemmel der de kan instruere eller beordre foreldre. Skolen kan be om at foreldre er enige (samtykker). Men da er det foreldre som bestemmer at det er de som skal hente eiendelene til elevene. Det kan foreldre bestemme fordi de har foreldreansvar etter barneloven. Men skolen kan ikke bestemme dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er tvang når lærere holder deg fast eller setter seg på deg. Selv om du får raserianfall så kan ikke lærerne gjøre det de vil. De kan bare gjøre akkurat så lite at du ikke skader andre eller deg selv. Lærerne skal lære hvordan de kan holde deg uten at det gjør vondt. De skal også finne ut hva de kan gjøre slik at du ikke får raserianfall. Du skal ha det bra på skolen. Og de andre elevene skal ha det bra på skolen. Derfor må lærerne finne gode løsninger.

Du kan gi skolen gode råd om hva det er som skjer med deg, og hva som virker best. Skolen skal gi deg den hjelpen du trenger. Det er ikke slik at dersom man har ADHD så kan lærerne gjøre det som det passer dem. Men lærerne skal passe på de andre elevene også. Av og til kan det være vanskelig. Derfor er det ekstra viktig at skolen alltid skriver ned hva som skjedde, og hvordan de holdt deg fast. Sammen kan dere finne på bedre løsninger.

Gjør ikke skolen det som er best for deg, så bør du be dine foreldre om å klage. Du kan også vise dem svaret vårt. På nettsiden vår har vi informasjon om hvordan dere kan klage. Du kan godt be dine foreldre om å ringe til oss dersom de vil ha mer informasjon.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan nok bruke anmerkning dersom en leverer etter en frist. Men her har skoler ulik praksis. Noen lærere gir ikke anmerkninger dersom foreldre skriver en melding om at det var gode grunner til at en ikke fikk levert. Andre sier det ikke har betydning, og gir anmerkning uansett.

Men det er dumt å gi anmerkninger til de som ikke fortjener det. Poenget med anmerkning er jo at det skal være en advarsel som skal hjelpe elever til å skjerpe seg. Og at en skal unngå forskjellsbehandling der noen elever alltid får ny sjanse, mens andre er flinke og gjør det de skal til rett tid. En skal også trene elevene på at de skal ut i arbeidslivet, og det kan få alvorlige følger om frister ikke holdes, for eksempel om en produksjon må stanse opp fordi en ikke fikk varer eller deler i rett tid. Det kan føre til store tap for mange.

Men skolen må ikke ha regler som oppleves som urettferdige. Da virker de mot sin hensikt. Dersom dere på din skole har regler som dere mener er urettferdige, så kan dere ta det opp med skolen. Det kan også være en sak for elevrådet.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Gratisprinsippet i videregående skole betyr at skoleplassen, skolebøker og data ("nødvendig trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr") skal være gratis. Men fylkeskommunen, som er skoleeier, kan pålegge elevene å ha annet utstyr som det er nødvendig å ha, for eksempel kladdebøker, lommekalkulatorer, skrivemateriell og nødvendig påkledning (for eksempel i yrkesfag) eller tøy og sko til bruk i kroppsøving.

Det er derfor alle elever i videregående skoler har rett til utstyrsstipend i lånekassen. Hvor mye en får kommer an på hvilken linje en går på. Men vi er usikre på om kanskje det du kjøper egentlig erstatter læremidler? I så fall kan det hende at skolen selv må dekke noe. Vi foreslår derfor at du tar direkte kontakt med Utdanningsdirektoratet og ber dem vurdere det. Fortell dem akkurat hvilke materialer det er du må kjøpe, slik at de kan vurdere om skolens ordning faller utenfor det som var meningen.

Vil du vite mer før du ringer dem kan du se på nettsiden deres. 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Alle elever skal delta på de nasjonale prøvene. Det er kun elever som har helt spesielle grunner som kan be seg fritatt dersom eleven ønsker det selv. Skolen kan ikke nekte noen å delta. Dersom noen blir nektet, så kan de klage. Det er fylkesmannen som kan sjekke at skolen gjør det som er riktig. 

Hilsen oss i Barneombudet

 

Svar:

Hei.

Det er mange ungdommer som sliter med motivasjonen på skolen. Det er du ikke alene om. Når man gjør det, kan det være en idé å prate med rådgiveren på skolen, helsesøster eller læreren. Det er jo viktig å fullføre skolen, så det kan være viktig for deg å få litt hjelp fra skolen til hvordan du skal bli bedre motivert. Det kan også være lurt å få snakket med noen av de vi nevnte om mobbingen og hvordan du har det ellers. Ofte hjelper det å snakke med en voksen.

Når det gjelder det å flytte fra foreldrene dine, så må foreldrene dine være enige i hvor du skal bo. Så lenge du er under 18 år er det de som skriver under husleiekontrakten. Hvis dere ikke allerede har gjort det kan det være en idé å sette dere ned og få snakket om hvordan du kan få det best nå som du skal bo alene.

Vi ønsker deg alt godt videre! 

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan føre fravær for all tid elever er borte, også for det som er lovlig fravær. De første 10 dagene med fravær skal ikke føres på vitnemålet. Det står i forskrift til opplæringsloven. Før var grensen 14 dager. Vi har kritisert regjeringen for at de har økt fraværsregistreringen, fordi det rammer engasjert ungdom som er aktive i politikk og frivillig arbeid. Det rammer også spesielt hardt de elevene som har en kronisk sykdom. Engasjerte elever burde fått belønning for innsatsen, ikke økt fraværsregistrering.

 

En kortvarig streik for å markere et poeng eller synspunkt, kalles politisk streik og er lovlig. Kortvarig betyr at den ikke bør vare mer lenger enn ca. 2 timer.

 

Elever kan kreve at skolen skriver åresaken for fraværet på vitnemålet, slik at det kommer frem at det er et lovlig fravær.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Vi har anonymisert navnet på skolen din, men vi vet om saken. Det stemmer at andre har skrevet seg til oss før. Vi har snakket med helsesøster om saken. Hun bekreftet at elever har fortalt at miljøet er tøft og at elever ikke har det bra. Hun sa og at elevene sier de ikke tør si ifra fordi de selv er redd for en reaksjon. Vi snakket derfor med rektor, og vi har sendt brev om hva vi forventer at skolen gjør. Rektor sa at de tok saken på alvor.

Dersom ikke dere elevene legger merke til forbedringer, så gjenstår fortsatt mye arbeid. Skolen har ansvar for å forebygge. Det betyr at rektor skal ha tiltak som vil avsløre det dersom elever ikke har det bra. Og rektor skal gjøre noe med det, uten at noen først må klage. Rektor ved din skole mener de jobber med miljøet, men at det er vanskelig å komme til bunns i saken dersom hun ikke får vite hvem det er som ikke har det bra, og hvem det er som lager vanskeligheter for andre.

Dere har rett til å være anonyme, men vi vil uansett oppfordre dere til å si ifra direkte til skolen på en aller annen måte. Dere kan velge om dere vil si ifra til rektor, til helsesøster, eller til en lærer som dere liker. Dere kan også snakke med foreldrene deres, be dem slå seg sammen, og ta saken opp med skolen. Foreldre som har barn som plages står veldig alene, og de trenger støtten fra dere andre.

Dere kan også si ifra uten at andre skal få vite navnet dere. Be rektor lage et system der elever som ikke har det bra, eller andre som ser at noen blir plaget eller utestengt, kan melde ifra uten at det er synlig for alle og enhver. En periode kan kanskje alle elever rapportere skriftlig om uken har vært god, eller om det har skjedd noe som rektor bør vite. Dere kan også bli enige om å sende sms, e-post eller sende anonyme brev via en postkasse. Dersom alle må levere så ser ingen hvilke elever som har levert blankt og hvilke som har sagt ifra.

Rektor trenger å få vite det de voksne ikke klarer å se. Kanskje de voksne på skolen også bør delta. Noe av problemet kan være at lærere ikke vil se, eller bagatelliserer det som skjer, fordi de synes det er "normalt" at ungdom plager hverandre. Det er det ikke. Lærere kan ikke ha ett sett av verdier for seg selv og ett annet for barn. Dersom en lærer ikke selv ville ha akseptert å bli møtt med samme oppførsel, så skal de selvsagt ikke akseptere at barn utsettes for det. Elevene kjenner elevmiljøet. Lærerne kjenner lærerkollegiet. All bør si ifra om forhold som forstyrrer et godt læringsmiljø.

Rektor skal finne løsninger som gjør at dere får det bra på skolen. Elevene må involveres i arbeidet. Rektor bør informere dere om hva hun gjør og dere må sammen vurdere om tiltakene virker. Rektor kan hente inn hjelp utenfra. Her er Senter for Adferdsforskning i Stavanger et godt alternativ. De kan undersøke miljøet, og gi råd om løsninger.

Prøv om våre råd hjelper. Hvis ikke så ta kontakt igjen. Vil du ha et mer personlig svar så trenger vi e-post adresse der vi kan ta kontakt med deg. Vi forteller ikke skolen hvem som tar kontakt, uten at du selv bestemmer det.

Hilsen oss i Barneombudet 

Svar:

Hei!
 

Det er ingen regel som sier at elever kan forlate skolen dersom en lærer uteblir fra en time. Skolen kan gi dere fri dersom det oppstår en uforutsett situasjon, men det skal ikke være en hovedregel. Tvert om er skolen ansvarlig for å gi dere forsvarlig opplæring, og skolen bryter muligens loven dersom bemanningsproblemer går ut over elevens rett til opplæring.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

 

Vi skjønner at det kan være vanskelig å vise seg med mindre klær når man er i puberteten og kroppen er i forandring. Vi synes derfor det er fint at du skriver til oss om dette, og så kan vi tenke litt høyt sammen om hva som kan gjøres for å møte denne utfordringen. Kanskje er det også andre ungdommer der ute som har erfaring med det samme og forslag til hvordan løse dette.

 

Hvis du ikke går til svømmetimen får du fravær fordi du ikke møter. Det er ikke bra. Ergo må det finnes en løsning på dette. Det skal nemlig mye til for å fritak fra svømmeundervisningen. Regler for fritak står i forskrift til opplæringsloven kapitel 3. Det er vanskelig å få fritak, fordi målet er at alle skal kunne delta i alle fag dersom de får den tilpassingen som de trenger. Dersom elever trenger det skal skolen, sammen med elev og foreldre, finne en løsning.

 

Vi tipper det er flere jenter i din klasse som synes det er litt ugreit å vise seg i badedrakt, rett og slett fordi dette ikke er så uvanlig når man er i deres alder. Mange gutter kan også føle det sånn. Når man er i puberteten har man ofte mer enn nok med forstå seg på sin egen kropp om man ikke skal måtte vise den for alt og alle samtidig. Er dette noe dere jentene i klassen kunne snakket om? Selv om dette ikke hindrer at dere må svømme, kan det likevel være fint å kunne føle at dere møter utfordringene sammen. Da vet man at man ikke er alene med tankene og frykten for å bli mobbet.

 

Er det noen mulighet for at du kan nevne dette for læreren deres, gjerne han eller hun som har dere i svømming? Er det noen løsning? Hvis du synes det er vanskelig å snakke om, går det an å skrive en lapp og legge i posthyllen hans/hennes. Da kan du skrive litt om at det kan å vise seg uten mye klær kan være vanskelig når man er i puberteten, og kanskje foreslå om lærere kan snakke om dette på et felles møte med alle som deltar i svømmeundervisningen. Ellers så går det an å snakke/legge en lapp til helsesøster og be henne om å ta det opp med klassen.

 

Hvis du synes det er mange vanskeligheter forbundet med egen kropp og pubertet, råder vi deg til å snakke med helsesøster. Hun kan komme med gode råd om hvordan du kan møte dette.

 

 

Vi håper dere kommer frem til en løsning på dette.

 

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

At skolen ansetter nyutdannede lærer skal ikke gå ut over elevenes opplæring. Det er rektor sitt ansvar å påse at en lærerne mestrer jobben. Nye lærer bør få oppfølging og veiledning.

En lærer skal ha nødvendig kompetanse i faget de underviser i, og ha kunnskap om klasseledelse og de ulike undervisningsmetoder. Elevene har krav på forsvarlig opplæring. Elevene har krav på det som kalles tilpasset opplæring. Det vil si at undervisningen  skal variere, og tilpasses elevenes behov. Opplæringen skal følge læreplanen for faget og dere skal nå de kompetansemål som er satt.

Hjemmelen for disse rettighetene er opplæringsloven med forskrifter og læreplanene. Siden du er tillitsvalg for din klasse, så kan du på vegne av klassen be om et møte med rektor og læreren for å gi uttrykk for klassens syn. Du bør forberede møte slik at det blir saklig og konkret. Målet med møte bør være å komme frem til forbedringspunkter. Det kan være lurt å avtale at dere evaluerer situasjonen etter en tid.

Dersom du ikke når frem ovenfor rektor, eller det ikke skjer en forbedring fra lærerens side, kan klassen eller deres foreldre sende en formell klage. Når dere klager må rektor fatte et vedtak med begrunnelse, og rektor må informere om klageretten til fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke vurdere de arbeidsrettslige sider, det vil vi hva rektor bør foreta seg ovenfor læreren. Fylkesmannen kan vurdere om den opplæringen dere får er forsvarlig og i samsvar med opplæringslov og læreplaner. Mer informasjon om fylkesmannen finner du på www.fylkesmannen.no. Mer informasjon om opplæringsretten og klagretten kan du finne på våre nettsider under temasider, skole. Infomrasjon om lover og regler kan du finne på www.lovdata.no og www.udir.no (nettsiden til Utdanningsdirektoratet)


Hilsen oss i Barneombudet 

Svar:

Hei!

Det står i læreplanene hva elevene skal lære. I kroppsøving er svømming kompetansemål etter 4.årstrinn, 7.årstrinn og etter 10.årstrinn. Skolene må derfor gi svømmeundervisning.

Regler for fritak står i forskrift til opplæringsloven kapitel 3. Det er vanskelig å få fritak, fordi målet er at alle skal kunne delta i alle fag dersom de får den tilpassingen som de trenger. Dersom elever trenger det skal skolen, sammen med elev og foreldre, finne en løsning. Dersom en ikke deltar i undervisningen så vil en få fravær. Fravær ut over 10 dager føres på vitnemålet, også fravær som er lovlig. Dersom læreren ikke har grunnlag for vurdering i et fag, så får en ikke karakter. Da må læreren skrive på vitnemålet at det ikke var mulig å sette karakter i faget.

Det er dessverre veldig vanlig at helt normal ungdom er misfornøyd med kroppen sin. Det bør tas på alvor, men det bør ikke føre til at en ikke lærer å svømme. Dersom du har problemer med kroppen din, er sjenert eller har opplevd ting som er vanskelig, så kan det være god hjelp i å kontakte helsesøster på skolen. Helsesøster har taushetsplikt og du kan prate med helsesøster om alle forhold rundt kropp og selvbilde. Dersom du har behov for det kan helsesøster hjelpe deg videre til andre som kan gi mer hjelp.


Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Siden vi ikke vet nok om deg og din situasjon, så må vi gi deg et generelt svar om de muligheter som finnes. Vi håper det kan gjøre det lettere for deg å finne ut akkurat hva som blir best for deg. Svaret blir ganske langt, men vi håper det er til hjelp. Ta gjerne kontakt med oss igjen hvis det er mer du lurer på.

Alle elever har rett til opplæring. Retten gjelder både grunnskole- og videregående opplæring. Dersom elever er for syk til å komme på skolen, så kan de ha rett til opplæring på sykehus, på institusjon eller som hjemmeundervisning. Skolen har tilretteleggingsplikt etter opplæringsloven §1-3. Det betyr at skolen må sette inn tiltak som gjør at eleven får læringstap dersom han eller hun er mye borte på grunn av sykdom. Det er viktig at det tas hensyn til sykdommen, og her kan fastlegen, behandlere og PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) gi skolen gode råd.

Regler om vitnemål, vurdering og fravær står i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Hovedregelen er at elever skal ha vurdering, men stort fravær kan føre til at læreren ikke har nok grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Dersom elever ikke har fått standpunktkarakter i et fag fordi grunnlaget for vurdering mangler, så står det i forskriften § 3-40 at det da skal føres på vitnemålet at vurdering ikke var mulig. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikke lenger føres som standpunktkarakter, slik det var tidligere. Men dersom en elev er helt eller delvis fritatt for vurdering med karakter, så skal en ha vitnemål som viser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa.

Fravær skal føres på vitnemålet. Det følger av forskriften § 3-41. Kunnskapsdepartementet innskjerpet reglene i fjor slik at det nå er alle dager ut over de 10 første fraværsdagene som skal føres på vitnemålet. Vi mener dette er en dårlig regel og har kritisert ordningen. Men elever kan kreve at årsaken ti fraværet også føres på vitnemålet. Da kan det komme frem at en har hatt en god grunn for å ha fravær.

Selv om du ikke har fått vurdering i fag, så kan du likevel ta videregående opplæring. Du kan ha grunnlag for opptak etter særskilt vurdering. Dersom sykdom, funksjonshemming, annet morsmål eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at karakterpoengene ikke gir et riktig bilde av elevens kvalifikasjoner, så kan en ha rett til særskilt opptak. Mer informasjon kan du finne på www.vilbli.no.

Har du behov for det kan du ta videregående utdanning over lengre tid enn ordinært. Videre kan fylkeskommunen gi deg mulighet til å avbryte eller utsette videregående opplæring uten at retten din tar slutt. Du kan søke om utsettelse og reservert plass senere for eksempel ved militærtjeneste, svangerskap eller tvingende medisinske/sosiale forhold.

Dersom du har et så stort læringstap at du ikke kan følge en ordinær studieplan, så kan du også ha rett til spesialundervisning. Og om du ikke trenger spesialundervisning, så vil du ha krav på at skolen tilpasser undervisningen for deg. Pedagogisk psykologisk tjeneste i fylket kan utrede behovet ditt og gi råd til skolen om hvordan de best skal tilrettelegge. Siden du er skoleflink kan det å tilrettelegge være tilstrekkelig til at du kommer i gang igjen. Dersom du ønsker en yrkesrettet utdanning, men ikke vil klare et fullt fagbrev, så kan du også ha mulighet for å få det som heter praksisbrev. Senere kan du eventuelt ta fullt fagbrev.

Vi vil oppfordre deg til å be om et møte med rådgiver på skolen din og be dem finne ut hvilke muligheter du har, ut fra din situasjon. Du kan også kontakte opptakskontoret i fylket og be dem informere deg om de muligheter du har. Alle videregående skoler har også rådgivere som kan gi råd om hva de enkelte skoler og linjer kan tilby deg. Be alle skrive ned den informasjon som de gir deg, slik at du etterpå kan studere det i fred og ro sammen med din familie. Det at du er syk gjør det ekstra viktig med mye informasjon om alle dine muligheter, slik at du kan gjøre de valg - eller omvalg - som blir best for deg.

Når man er syk kan det også være bra med støttespillere. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (www.ffo.no) er en paraplyorganisasjon, men mange særforbund under seg. De har mye informasjon om rettigheter, og det kan være lurt å kontakte dem dersom du ønsker mer informasjon eller hjelp. Dersom du eller dine foreldre vil vite mer om regelverket, så kan dere også kontakte Utdanningsdirektoratet. Mer informasjon om dem finner du her: http://www.udir.no/Stottemeny/Om-direktoratet/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Du har rett til et godt skolemiljø som fremmer læring. Lite pauser, lite frisk luft og lite mat er ikke bra. Det kan derfor høres ut som om din skole har laget en plan som passer skolen, men ikke elevene. Skolen har ikke lov til å lage ordninger som løser andre problemer dersom det går ut over elevenes skolemiljø. Loven tar ikke utgangspunkt i hva dere kan tåle, men hva som er bra.

 

Dersom du synes skolens opplegg fungerer dårlig, så kan du klage. Klagen skal leveres rektor og den må svare skriftlig. Dersom du er misfornøyd med rektors sitt svar, så kan du klage videre til fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal kontrollere at skolen ikke bryter lover og regler. Du finner fylkesmannen i ditt fylke på www.fylkesmannen.no.

Vi hos Barneombudet har laget en egen nettside om elevers klagerettigheter. Den finner du på www.barneombudet.no/skolemiljo. Der har vi lagt ut en enkel klagemal som du kan bruke. Både elever og foreldre kan klage. Rektor har tre uker på seg til å svare deg. Etter det kan du uansett klage til fylkesmannen. Følg lenken så finner du all informasjonen.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

1. Lærere kan ikke beslaglegge mobiltelefoner ut over skoledagen. Det er ikke bare fordi det ikke står i ordensreglementet, men fordi dette er noe en skole ikke kan bestemme. I Norge er det kun politiet som kan beslaglegge eiendeler, og da kun når vilkår i straffeloven er oppfylt. Skolen kan inndra en mobiltelefon i timen av ordensmessige grunner, men når skoledagen er slutt må de levere telefonen tilbake. Dersom skolen ikke følger reglene, så kan dere klage. Først skal dere klage til rektor. Rektor må da lage et vedtak der han sier om han gir dere medhold, og hva han vil gjøre med saken for p unngå at det skjer igjen. Dersom rektor ikke gir dere medhold, kan dere klage videre til fylkesmanne. Det er rektor som er ansvarlig for å sende klagen videre til fylkesmannen. For å sjekke at det faktisk blir gjort, så er det lurt å ringe til fylkesmannen etter et par uker og etterlyse saken. Fylkesmannen vil da kontakte rektor og sjekke hva som skjer.

2. Dersom skolen i sitt ordensreglement har regler om gjensitting, så kan skolen bruke det. Men kravet er at bruk av gjensitting er rettferdig og rimelig reaksjon på det som har skjedd. Dersom du mener det brukes feil, så kan du klage. Klagen skal leveres rektor, og deretter skal rektor sende klagen din videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal undersøke om skolen gjør det de har lov til.

3. Lærerne har ikke lov til å undersøke skolesekkene må leting etter sjokolade. Å ransake noens eiendeler er det kun politiet som har lov til å gjøre. Denne regelen gjelder ikke dersom skolen har grunn til å tro at eleven har med seg noe som er farlig for liv eller helse. Regelen gjelder ikke for en sjokolade selv om den nok er usunn - men dersom en elev for eksempel har med kniv eller et våpen som en er redd han kan bruke. Men på samme vis som for telefoner, kan skolen be eleven levere inn en ulovlig medbrakt sjokolade. Og den må også leveres tilbake når skoledagen er slutt. Dersom en lærer kaster sjokoladen, så vil læreren bli erstatningsansvarlig. Det betyr at læreren enten må kjøpe en ny sjokolade eller betale det sjokoladen kostet.

Vi synes skolen bør undersøke saken dersom en elev ofte ikke har med matpakke, eller bare har med usunn mat på skolen. Skolen bør da undersøke om eleven har det bra hjemme, og får den måten han trenger.

4. Dersom skolen har grunn til å tro at mobilen er brukt på en skadelig måte, som for eksempel at en har filmet mobbing, tatt bilde av medelever i dusjen, eller brukt til å sende mobbemeldinger, så kan skolen overlevere telefonen til politiet. Det er fordi det kun er politiet som kan gå gjennom innholdet på mobilen. Politiet kan beholde mobilen så lenge det er nødvendig for å etterforske saken og sikre bevis.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi i barneombudet har sett på det med lekser og spurt Kunnskapsdepartementet om skoler egentlig kan pålegge elever å gjøre lekser. Vårt brev og departementets svar finner du her.

Politisk streik er en aksjon som normalt kun varer et part timer der målet er å markere et politisk standpunkt eller samfunnsengasjement. For eksempel at en går i tog, samles ved rådhuset og holder appell og overleverer et krav til politikerne. Deretter går en tilbake til skole/jobb.

Dersom en lar være å gjøre lekser kan en risikere å få anmeldninger. 

Hilsen oss i Barneombudet 

Svar:

Hei!

Lærerne ville aldri akseptert at de fikk en reaksjon av rektor, fordi en annen kollega gjorde en feil. Barn har ikke svakere rettsvern enn voksne. Kollektiv avstraffelse er forbudt. Reksjoner skal gis ovenfor dem som gjør noe galt. Det gjelder både i skolen og ellers i samfunnet.

Dersom en voksen sniker på trikken, så blir selvsagt ikke alle passasjerene kastet av. Dersom noen elever bråker, så skal selvsagt ikke de andre elevene nektes å dra på tur.

Vi har skrevet en del om kollektiv avstraffelse. Det ligger på vår nettside under temasider. Du kan lese mer om det ved å følge denne lenken.

Dersom skolen bruker kollektiv avstraffelse, så kan du klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal følge med at skolen følger lover og regler som gjelder. Vi har både lovfestede regler og ulovfestede regler som gjelder.

Dersom skolen din etter dette fortsetter å bruke kollektiv avstraffelse, så vil vi gjerne vite om hvilken skole dette er og hvem som er rektor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Foreldre skal høre på sine barn, og siden du har fylt 12 år skal din mor legge stor vekt på det du mener. Det står i barneloven.

Foreldre skal gjøre det som er best for sine barn. Men vi vet ikke hvorfor din mor ikke vil la deg gå på den forrige skolen din. Vi vet heller ikke om det er mulig å få til dersom du for eksempel har flyttet langt bort. Du har rett til å gå på den skole som hører til din boligadresse. Men dersom den gamle skolen ligger i nærheten, så kan det la seg gjøre å få beholde skoleplassen dersom kommunen synes det er i orden.

 

Det er viktig å ha et godt skolemiljø, ha venner og å trives på skolen. Både skolen og foreldre bør strekke seg langt for å passe på at du har det bra. Dersom du og din mor ikke bli enige kan det være en ide å kontakte familievernkontoret der du bor. Familievernkontoret kan høre på dere og forsøke å komme frem til en god ordning. Når du fyller 15 år er det du selv som bestemmer i skolespørsmål.

HIlsen oss i barneombudet 

 

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss. Beklager at det har tatt oss litt tid å svare deg nå på sommeren.

Det er ikke lett å si hva som kan være årsaken til at læreren din smiler og blunker til deg. Når mennesker gjør dette, er det ofte for å være hyggelig. Hvis du opplever dette som vanskelig eller ubehagelig, anbefaler vi deg at du snakker med noen du stoler på om disse følelsene. Helsesøster på skolen din kan være et alternativ. Helsesøster har taushetsplikt, og vil derfor ikke kunne gå til læreren din, eller andre på skolen og fortelle om hva du har hatt på hjertet. 

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Foreldre kan ikke nekte elever et fritt skolevalg, og de kan ikke hindre deg i å dra dit du har fått skoleplass. Barn og unge velger selv spørsmål om skole og utdanning fra de fyller 15 år. Det står i barneloven §32. Elever som skal begynne på videregående skole har skolerett til videregående skole i det fylket der de bor, men også i andre fylker dersom det skoletilbudet du ønsker ikke finnes i ditt fylke.

 

Dersom du har lang avstand mellom hjem og skole har du også rett til å bo på hybel/internat, og du kan søk om lån og stipend fra lånekassen. Det er du som har rett til å søke, og det er du som får utbetalt lån/stipend.

 

Foreldre har plikt til å dekke det som det koster å forsørge deg helt til du er ferdig med videregående skole, det vil si også etter at du er fylt 18 år. Det står i barneloven §66. Dersom foreldre forsøker å presse barna ved å nekte å betale for dem, gi dem mat eller klær, så kan du ta kontakt med NAV. NAV vil da forskuttere for utgiftene og kreve pengene tilbake fra dine foreldre. Dersom foreldre forsøker å hindre barna i å dra på skole, kan du be om hjelp fra enten skolen din, barnevernet eller fra NAV.

 
HIlsen oss i Barneombudet 

Svar:

Hei!

Selv om det er kommunen som har ansvar for eksamen i grunnskolen, så må de følge reglene som står i forskrift til opplæringsloven. 48 timer før eksamen skal elevene få vite hvilket fag de skal prøves i. Helligdager, fridager, lørdager og søndager kan ikke regnes inn i denne tiden.  Det står i § 3-29 i forskrift til opplæringsloven. Muntlig eksamen kan ikke være lenger enn 30 minutter pr elev.

Elever kan klage på eksamenskarakter og standspunktkarakter. Klagefristen er 10 dager fra en fikk melding om karakteren.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi forstår at det oppleves urettferdig at noen får flere av sine ønsker oppfylt enn andre. Hvorfor klassene har blitt som det har vet vi ikke.

Vi ser at dere har snakket med rektor og lærer om det, og det er fint at dere har tatt det opp. Da kan læreren være mer oppmerksom på at du føler det slik som du gjør, og ta mer hensyn til at dette skal bli best mulig for deg. Skolen har et ansvar for at elevene på skolen skal ha det bra og ha et godt skolemiljø. Vi forstår at det er vanskelig å se dette nå, men det å begynne på en ny skole og i en annen klasse kan gjøre at du blir kjent med andre som senere kan bli gode venner av deg. Hvis du forsøker å snu det til at du er spent på å møte de nye i klassen din og at dere sammen skal starte på ungdomsskolen kan det kanskje hjelpe noe. I tillegg vil du kunne møte de gamle vennene i friminuttet, etter skoletiden og i helgene.

Vi ser at du skriver at du gruer deg til å begynne på skolen nå. Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og har taushetsplikt. Det er nok flere som også er veldig spent, og kanskje gruer seg til å begynne på ungdomsskolen. Da er det viktig å kunne snakke med noen om det. Det finnes også en hjelpetelefon som heter kors på halsen. Mer informasjon om det finner du her: www.korspahalsen.no. Telefonnummeret er 888 333 21. Der kan alle under 18 år ringe for å snakke om hva de vil. Det er gratis og helt anonymt.

Håper dette var noe til hjelp, og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det kan fort bli et problem dersom skolen har ulik praksis eller forskjellige regler for de forskjellige klassene. Like tilfeller skal behandles likt. Det skal ikke være slik at noen lærere prøver å gjøre seg "populære" ved å la sine elever få mer fri enn andre. Sånt skaper bare et dårlig miljø både for elever og lærere.

Men av og til må skolen ha forskjellige regler. Dersom klasser får gå tidligere fordi de kom tidligere på andre dager, eller de får gå tidligere som premie for god innsats, så kan det være rettferdig. Men å slippe undervisning er ikke en veldig god ordning. Skolen skal gi alle elever det timetallet de har krav på. Skjer det ofte vil elevene gå glipp av ganske mye undervisning, og det kan bli et problem siden.

Dersom skolen driver med forskjellsbehandling, eller har ulike regler for klassene, så kan du klage. Både elever og voksne kan klage. Du kan og ta det opp med elevrådet, skolemiljøutvalget på skolen eller FAU. Så kan de ta det opp med rektor.

Når du klager må rektor gi deg et skriftlig svar. Er du misfornøyd med svaret, eller får du ikke noe svar, så kan du klage til fylkesmannen. Vi har laget et forslag til en klage som ligger på våre nettsider www.barneombudet.no/skolemiljo.
Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

I skolens ordensreglement skal det stå hva som er skolens regler. Reglementet skal være kjent for elevene, slik at de på forhånd vet hva som blir reaksjoner dersom reglene brytes. Like tilfeller skal behandles likt. Det følger av forvaltningsloven, og som er en lov skolen skal følge.

Dersom du mener dere blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling så kan du klage. Klagen skal først til rektor som må gi deg et skriftlig svar med en begrunnelse. Dersom du ikke liker svaret, eller rektor ikke svarer, så kan du klage til Fylkesmannen. I svaret fra rektor skal det stå hva som er dine klagerettigheter. Du finner fylkesmannen der du bor på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

En god skole tar vare på elever som har det vanskelig. Læreren burde forstått at det ikke er lett å gjøre alt en skal når en er lei seg eller er oppe i en vanskelig situasjon. Men for å være sikker på at lærerne skjønner det som har skjedd, så kan foreldre eller foresatte skrive eller sende en melding og si ifra. Da skal skolen ta hensyn til det.

Vi synes det var lite klokt av læreren å kreve at du skulle sitte igjen og gjøre leksene. Når du blir dårlig behandlet på skolen kan du selv, eller dine foreldre, klage til rektor. Dersom rektor er uenig, så kan dere klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal passe på at skolen gjør det som er riktig. Du finner fylkesmannen der du bor på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Rektor skal følge den loven som heter "forvaltningsloven". Det betyr at rektor må svare skriftlig snarest mulig og senest innen fire uker. Rektor  skal samarbeide med alle organer på skolen, det kan være elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalget. Dette sier opplæringsloven. Hvis rektor ikke svarer på henvendelser som deres så anbefaler vi dere å klage til Fylkesmannen. Dere finner informasjon om fylkesmannen der dere bor på www.fylkesmannen.no.

Hvis rektor generelt samarbeider dårlig med elevrådet, kan dere også ta saken opp med skolemiljøutvalget og med rådmannen i kommunen. Sjekk nettsidene til kommunen. Kanskje er også kommunen deres på Facebook?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er fint at du tar opp problemene du opplever når du skal begynne på ungdomsskolen med oss. Svaret vi gir deg her er ganske langt, men vi håper det er til hjelp.

Vi forstår godt at det er vanskelig å skulle begynne på en annen skole enn vennene sine. Alle barn har rett til å gå på den skolen som er nærmest dem. I Stavanger er det også fritt skolevalg. Noen ganger kan en skole bli helt full, og da må noen elever begynne på naboskoler i stedet for. Det å ha søsken på en skole gjør at man blir prioritert, akkurat slik du skriver. Foreldrene dine kan klage på tildeling av skoleplass til kommunen, men det virker det som om dere allerede har gjort. Du kan lese mer om skolevalg i Stavanger og hvordan man kan klage her.

Du skriver at miljøet på den skolen du har fått plass på er farlig for nye ungdommer. Det skal ikke være farlig for noen å gå på skolen, man skal heller ikke føle seg mobbet eller utrygg på noen måte. Det er rektor som har ansvaret for skolemiljøet. Kanskje du og foreldrene dine kan ta kontakt med rektor på skolen du har fått plass og fortelle om bekymringene dine? Hvis du føler deg utrygg på skolen når du har begynt der, er det viktig at du tar opp dette med rektor. Du kan lese mer om dette her. Kanskje du kan søke om plass ved en annen skole enn den du har fått plass på nå, hvis du mener at den er ekstra ille?

Det er aldri hyggelig å skulle begynne på en annen skole enn vennene sine. Alle er glad i vennene sine, og man er på skolen i mange timer hver dag. Likevel kan du fortsatt være sammen med vennene dine etter skoletid og i helgene. Og på den nye skolen kan du kanskje få flere venner? Vi vet at det ikke er dette du vil høre nå, men det virker som om du ikke får plass på den skolen du vil, og da kan det være lurt å forberede seg på at man skal gå på en annen skole. Du skriver at livet ditt er et helvete akkurat nå. Når man har det sånn, er viktig å ha noen å snakke med om det. Du kan for eksempel snakke med foreldrene dine. Du kan også ringe for eksempel Røde Kors-telefonen på telefon 888 333 21. Der kan alle under 18 år ringe for å snakke om hva de vil. Det er gratis å ringe. Du kan også snakke med helsesøster på skolen, eller en lærer.

Vi hos Barneombudet skulle selvsagt ønske at vi kunne gjøre noe for at du skal kunne gå på skole med vennene dine, men det kan vi dessverre ikke. Vi håper at vi har gitt deg noen råd som hjelper deg litt i den situasjonen du er i, og håper at det å begynne på nye ungdomsskole kanskje ikke blir så ille som du tror nå.

Skriv gjerne til oss igjen!

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Politiet har ansvar for å forebygge og stanse kriminell aktivitet, og skal samarbeide med skole og barnevern. Politiet kan bare foreta ransaking på eiendom, ting eller på en person dersom det forligger ”rimelig grunn” til å mistanke. Det skal være det som kalles "sannsynlighetsovervekt" for at det foregår kriminalitet på skolen.

Skolen kan samtykke til at politiet undersøker skolens lokaler, men skolen kan ikke samtykke til at elevenes eiendeler undersøkes. For å undersøke elevenes eiendeler eller skap må politiet gjøre en vurdering av om det er grunn til mistanke. Reglene om dette står i politiloven §2, straffeprosessloven kapittel 15 og i politiinstruksen.

Spør oss gjerne hvis du har flere spørsmål om dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Elever lærer bedre når de tar små pauser der de beveger seg og har fysisk aktivitet. At alle deltar i felles aktiviteter bidrar til et godt skolemiljø. Skolen kan - og bør - innføre tiltak som bedrer læringen.

Skolen kan også gi anmerkninger mot elever som ikke følger skolens regler eller undervisningsopplegg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Kollektiv straff er ulovlig. Læreren kan ikke anklage dere, eller gi anmerkning, for et tyveri dere ikke er skyld i.

Voksne som straffer barn for det andre har gjort bør tenke over om de selv ville ha akseptert å få kjeft av rektor for noe en annen lærer har gjort? Lite sannsynlig? Barn har ikke mindre rettsvern enn voksne - men større.

Vi anbefaler dere å sende en klage til rektor. Rektor må da gi et skriftlig svar. Dersom dere ikke får en beklagelse av rektor, bør dere klage skolens bruk av kollektiv straff inn for Fylkesmannen der du bor. Du finner informasjon på www.fylkesmannen.no.

Fylkesmannen er den som skal kontrollere at skolen følger loven. På våre nettsider har vi lagt ut informasjon om klageregler og laget en liten klagemal som dere kan bruke. Du finner den på barneombudet.no/skolemiljo.

Voksne som opptrer urettferdig er dårlige forbilder for barn. Rektor bør ta det opp med læreren.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Hvilken myndighet FAU kommer an på hvem det er som er arrangør av ballet. Er det elevrådet som er arrangør, så har ikke FAU myndighet til å gripe inn i et arrangement i elevrådets regi. Men elevrådet kan være avhengig av FAU på andre måter, som for eksempel for å få midler til arrangementet eller til å låne lokaler. Ledelsen på skolen kan også begrense mulighetene for å gjennomføre ballet hvis det skjer på skolens eiendom. Dessuten kan foreldre gripe inn og sette grenser for sine egne barn. 

Salg eller servering av alkohol til mindreårige er straffbart. Dersom eventbyrået er ansvarlig for alkoholservering kan de bli straffeforfulgt. Hvis FAU har holdepunkter for sin påstand om alkoholservering, bør de politianmelde dette.

Det vil alltid være elever som tøyer grenser. Hvis det er sånn at barn drikker alkohol bør foreldre - og FAU - gjøre mye mer enn bare å nekte å bruke et eventbyrå.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Vi får ganske mange spørsmål fra ungdom som lurer på om det som kalles "kollektiv avstraffelse" er lov. Det er det ikke.

Skolen bryter regelverket dersom de ikke deler ut frukt til elevene. Det er nemlig staten som har gitt øremerkede penger til frukt. Det betyr at skolen ikke har lov til å la være å gi elevene frukt, og skolen kan heller ikke bruke pengene på noe annet.

Vil skolen at elevene skal følge regler, bør de i det minste klare å følge dem selv. Skolen må finne på bedre løsning som rammer dem som griser. Voksne ville ikke akseptert å få straff for andres feil, og det er selvfølgelig heller ikke lov å staffe elever for andres feil.

Vi foreslår at dere klager til rektor. Både elever og foreldre kan klage. Dersom rektor ikke vil gi seg, bør dere klage videre til fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal passe på at skolen ikke bryter lover og regler. Du finner fylkesmannen i det fylket du bor i på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er en interessant problemstilling du reiser.

Den teknologiske utviklingen går fort, og produktene får stadig nye navn og ny funksjonalitet. Det gjør det nødvendig å ha en fellebestemmelse i ordensreglementet. Bruk av MP3-spiller kan inngå i det som kan forstyrre undervisningen. Men kravet er at det virkelig fører til forstyrrelser. Dersom musikken ikke kan høres av andre, og du følger med i timen og produserer det du skal, så er det ikke sikkert at man kan si at en MP3-spiller er "forstyrrende" etter reglementet.

Som du selv sier er det mange, også lærere, som mener elever jobber bedre med musikk på øret. Når elever skal jobbe med selvstendig arbeid, kan det å ha musikk være til hjelp for å beholde konsentrasjon, og det som skal til for å få arbeidsro i klassen. Elever kan trenge musikk for å stenge ute forstyrrelser fra medelever. Når det skjer tavleundervisning bør musikken slås av grunnet rent praktiske årsaker som å høre det som sies. At elever ikke følger med er også "forstyrrende" for de andre som venter.

Ungdom driver "multitasking" på en måte som dagens voksne aldri drev med. Dagens voksne har måtte venne seg til bruk av mobiltelefon, mens mange ungdommer klarer å følge med på en film på TV, samtidig som de sitter på PC med spill eller facebook, og er likevel pratsom med venner som er på besøk.... En helt utenkelig situasjon for de fleste voksne.

Det er viktig at en lærer ikke nekter bruk av MP3-spiller av prinsipp, eller ut fra de måter en selv liker å jobbe. Læreren skal gjøre det som er best for elevene, og tilrettelegge undervisningen på den måten som virker for den enkelte.

Elever har rett til selv å være med å tilrettelegge sin opplæring, og valg av arbeidsmetoder blir en del av det. At lærerne ser at dere jobber godt er første steg mot å overbevise dem. Hjelper det ikke kan saken tas opp i elevrådet eller skolens skolemiljøutvalg. Mener du at skolen praktiserer ordensreglementet feil, kan du klage. Klagen skal leveres rektor. Får du ikke svar, eller et svar du er misfornøyd med, så kan du klage til Fylkesmannen i fylket der du bor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Læreren er nødt til å skaffe seg et grunnlag for å sette karakter. Enten må han ta utgangspunkt i det snittet du har tidligere, eller så må det bli en ny prøve. Du kan ringe Fylkesmannen i fylket der du bor, for det er de som er klageinstans for skolespørsmål. Hør hva som er deres praksis i saker der læreren roter bort prøvene til elevene. Det er nok ikke første gang det skjer. Du finner Fylkesmannen der du bor på www.fylkesmannen.no.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skoler skal gi undervisningen på forskjellige måter. Elever lærer ulikt, og derfor må også undervisningsmetodene variere. Men læreren som skal styre arbeidet og se til at undervisningen fungerer. Blir det kaos i en gruppe, så må læreren styre arbeidet og elevene. Det er lærerens ansvar å se til at opplæringen er forsvarlig og legges opp på en hensiktsmessig måte.

At undervisningen skal variere betyr ikke at lærerne står fritt i hvordan du skal vurderes. Vurdering og karakterer er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det er din kompetanse som skal vurderes, og den vurderingen du får skal gi deg mulighet til å øke din kompetanse i faget. Vurderingen kan gis både muntlig og skriftlig, og karakter skal gis sammen med en forklaring. Målet er å gi deg utvikling i faget. Du skal også gjøre en egenvurdering, og det betyr at du selv skal være aktivt med i vurderingen av deg. Det er din prestasjon i gruppen som skal vurderes. Det betyr at det i en og samme gruppe kan gis stor variasjon av vurderinger og karakterer.

Mer om vurdering finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Du kan også gå rett til www.skolenettet.no/vurdering. Her ligger både lenke til forskrift og et rundskriv som forklare enda mer.

Mener du at dine lærere vurderer på feil måte, så kan du klage. Du får ikke klaget på karakteren du fikk på gruppearbeidet, men du kan klage på måten de vurderer det på dersom den er feil. At lærerne kan vurdere korrekt er utrolig viktig for din fremtid. Derfor skal du også vurderes både rettferdig og riktig. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Skolen kan lage regler som er nødvendige av hensyn til orden og ro. Aller regler skal stå i skolens ordensreglement. Der skal det også stå hvilken reaksjon det får om elever bryter ordensreglementet. Skolen kan nekte bruk av mobil og Ipod i skoletiden, men kan ikke nekte elevene å ha med mobilen på skolen. Hva du har i din sekk er i utgangspunktet en privatsak.

Elevrådet bør være med å bestemme innholdet i ordensreglementet. Dersom skolen innfører regler som ikke står i ordens reglementet så kan dere klage til rektor. Hvis ikke rektor svarer på klagen kan dere sende en klage til fylkesmannen i fylket der du bor. Det finner du mer informasjon om på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er sjeldent grunn til å være redd for å vise at en er en real person som bryr seg om andre. Tvert om så høyner det ofte status om en tar initiativ, tør ta kontakt med andre og støtter de som er svakere. Da fremstår en som  sterk og trygg på seg selv.

Trolig er det flere i din gruppe som reagerer på utestengingen. Tar du kontakt, så trekker du kanskje de andre med deg. Motstanden vil eventuelt komme fra de som er usikre på seg selv og som føler de står svakt i gruppen. Det bør ikke stoppe verken deg eller de andre. Og dersom du blir utestengt - kan du kalle dem venner da?

De som har betydd mest gjennom historien, er de som har turt å ta sjanser og stå frem. Det blir ledere av slike. Lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom du vil bytte skole må du kontakte kommunen. Du kan også ta kontakt med rektor på den skolen som du ønsker å flytte til. Dersom det er plass bør det være mulig å bytte. Det kan være lettest å bytte skole i forbindelse med at du starter i 9.klasse. Du kan kontakte alle rektorene i din kommune, til du finner en skole som har plass. Rektorene bør være interessert i å få elever som flytter til dem fordi de gjerne vil lære mer.

Det at du ikke synes du lærer i den klassen du går i, og at det er for mye støy, er imidlertid noe som også den gamle rektoren din bør ta tak i. Du kan skrive en klage til rektor om dette.  Når du klager må rektor lage et skriftlig vedtak med forslag til tiltak. Dersom det ikke skjer kan du klage videre til fylkesmannen. Les mer om dette på www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss i Barneombudet