Svar:

Hei

Det er vanskelig å gi deg et godt svar. Elever må delta i undervisning som er obligatorisk. Det er læreplanen i faget som gir rammen for hva som er obligatorisk. Der står det hvor mange timer en skal ha i faget, og hva en skal ha gjennomgått fra skolens side. Så lenge skolen holder seg innenfor læreplanen, og opplegget ikke går ut over din rett til et godt psykososialt miljø på skolen, så står skolen ganske fritt i å velge hvordan de vil organisere undervisningen.

Fordi en langdag vil føre til flere timer enn normalt, så pleier skolen å la elevene avspasere tilsvarende en annen gang. På den måten vil det gå opp i opp. Men dersom du har gode grunner som gjør at du ikke kan delta i en langdag, så må skolen ta hensyn til det. Skolen har plikt til å legge til rette for elevene. Dersom du bor langt unna og får problemer med skoleskyss, så kan det være en god grunn. Skolen må vurdere om de da vil dekke kostnad til drosje for deg, eller om du bør få fri fra å delta om kvelden. Dersom du ber deg fritatt vil fraværet bli registrert, selv om et er et gyldig fravær.

Vi foreslår at du tar problemet opp med skolen din, og at dere sammen forsøker å finne en god løsning.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det bør være enkelt for rektor å undersøke om det som sies er riktig. Dersom læreren prater så mye om deg til andre elever, så er det jo mange som vet om det, og som kan bekrefte eller avkrefte hva som sies. Vennen din må jo også selv stå frem og fortelle hva han har hørt eller hvor han har opplysningen fra.

Dersom du føler at læreren plager deg, så kan du klage. På våre nettsider barneombudet.no/skolemiljo finner du mer informasjon om der. Vi har også laget en enkelt klagemal som du kan bruke. Du kan også få hjelp av Elevorganisasjonen (www.elev.no).

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Så fint at du skriver til Barneombudet med det du lurer på. Vi skal prøve å svare på det du lurer på, selv om vi ikke vet så mye om deg.

Vi er litt usikre på om du mener at det er skolen din eller foreldrene dine som ikke lar deg sykle til skolen. Mange skoler har sykkelprøver som man må klare for å få lov. Den tar man ofte når man er rundt 10-11 år, men det kan være forskjellig på alle skoler.

Vi vet ikke hvor farlig skolevei du har. Både foreldrene dine og skolen skal passe på at du kommer trygt frem og tilbake på skolen. Sykling i trafikken er mer farlig enn å gå. På sykkel skjer ting fort, og du må reagere fort for å unngå å bli skadet. Når du blir eldre har du mer trening i å være i trafikken. Kanskje du kan diskutere dette med foreldrene dine eller i klassen?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for meldingen din. Mange lurer på dette med kollektiv straff (for eksempel gjensitting), så mange vil kanskje være interesserte i dette spørsmålet og svaret.

Kollektiv straff er ulovlig. Læreren kan bare reagere mot de elevene som bryter skolens ordensreglement.

Dersom du må sitte igjen uten å ha gjort noe galt, så bør du klage. Klag først til rektor. Rektor må svare deg skriftlig, og dersom rektor ikke er enig med deg, så kan du klage til Fylkesmannen. Du finner hjelp til hvordan du kan klage på våre nettsider under temasider, skole og lenken som heter "klage på skolemiljøet?".

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Anmerkning betyr bare at skolen har notert seg at eleven har brutt en av skolens regler. Hvilke regler som gjelder, og når en kan få anmerkning, det skal stå i skolens ordensreglement. Ordensreglementet skal være kjent for alle elevene på skolen.

Skoler har ulike regler. Men ingen skoler kan ha regler som er urettferdige.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er viktig det som du tar opp. Skolen skal legge til rette slik at alle elever får en god skoledag. Derfor må skolen legge inn pauser, "røre på seg" øvelser, de må variere måten de underviser på, og de må tenkte gjennom hvilken type elever de har i klassen. Noen mister konsentrasjonen fortere enn andre. Folk er forskjellige. Det må læreren ta hensyn til.Det er ikke sånn at alle skal ha en helt lik skoledag. Poenget er at alle skal ha like muligheter for å lære på en god måte.

Men skolen må få vite hvordan du har det. Be dine foreldre om å ta et møte med skolen. Prat med dine foreldre om hva du tror kan hjelpe. Bli med på møte på skolen og si ifra hva du tror vil fungere bra for deg. Sammen kan dere finne løsninger. Kanskje blir dette bra for de andre elevene i klassen også?

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Alle elever på 1. til 4. trinn har rett til å få leksehjelp en time i uken. Men det hadde vært lurt om også elever på 5. til 7.trinn kunne få leksehjelp. Rektor kan bestemme at skolen skal gi leksehjelp til andre elever også. Dersom ikke alle elever på 1. til 4 trinn vil ha leksehjelp, så er det kanskje plass til andre? Kanskje elevrådet på skolen din kan ta dette opp som en sak med rektor? Eller kanskje elevene som ønsker å være selv kan be rektor om å få lov de dagene det er plass?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, takk for spørsmålet ditt. Det er flere som lurer på det samme som deg.

Skolen kan be deg levere fra deg eiendeler dersom det er nødvendig av hensyn til ro og orden i skoletiden. Skolen kan bare beholde eiendelene ut skoledagen. Etter dette må skolen levere eiendelen tilbake til deg. Det er fordi eiendelene ikke lenger kan være et problem for undervisningen eller skolemiljøet.

I Norge har vi regler om at ingen kan gripe inn og ta andres eiendeler uten at det står i en lov at de kan det. Vi sier at de må "ha hjemmel i lov". Det er kun politiet som kan ta beslag i folks eiendeler. Skolen har en lovbestemmelse om at elevene skal ha et godt skolemiljø som fremmer læring. For å få til det skal de lage et ordensreglement. Ordensreglementet kan altså bare ha regler som fører til at det blir nødvendig ro, orden og trivsel i skoletiden og skolens arrangementer.

Etter skoletiden har ikke skolen noen myndighet. De kan heller ikke pålegge foreldre å hente eiendeler. Skolen har ingen lovhjemmel der de kan instruere eller beordre foreldre. Skolen kan be om at foreldre er enige (samtykker). Men da er det foreldre som bestemmer at det er de som skal hente eiendelene til elevene. Det kan foreldre bestemme fordi de har foreldreansvar etter barneloven. Men skolen kan ikke bestemme dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er tvang når lærere holder deg fast eller setter seg på deg. Selv om du får raserianfall så kan ikke lærerne gjøre det de vil. De kan bare gjøre akkurat så lite at du ikke skader andre eller deg selv. Lærerne skal lære hvordan de kan holde deg uten at det gjør vondt. De skal også finne ut hva de kan gjøre slik at du ikke får raserianfall. Du skal ha det bra på skolen. Og de andre elevene skal ha det bra på skolen. Derfor må lærerne finne gode løsninger.

Du kan gi skolen gode råd om hva det er som skjer med deg, og hva som virker best. Skolen skal gi deg den hjelpen du trenger. Det er ikke slik at dersom man har ADHD så kan lærerne gjøre det som det passer dem. Men lærerne skal passe på de andre elevene også. Av og til kan det være vanskelig. Derfor er det ekstra viktig at skolen alltid skriver ned hva som skjedde, og hvordan de holdt deg fast. Sammen kan dere finne på bedre løsninger.

Gjør ikke skolen det som er best for deg, så bør du be dine foreldre om å klage. Du kan også vise dem svaret vårt. På nettsiden vår har vi informasjon om hvordan dere kan klage. Du kan godt be dine foreldre om å ringe til oss dersom de vil ha mer informasjon.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan nok bruke anmerkning dersom en leverer etter en frist. Men her har skoler ulik praksis. Noen lærere gir ikke anmerkninger dersom foreldre skriver en melding om at det var gode grunner til at en ikke fikk levert. Andre sier det ikke har betydning, og gir anmerkning uansett.

Men det er dumt å gi anmerkninger til de som ikke fortjener det. Poenget med anmerkning er jo at det skal være en advarsel som skal hjelpe elever til å skjerpe seg. Og at en skal unngå forskjellsbehandling der noen elever alltid får ny sjanse, mens andre er flinke og gjør det de skal til rett tid. En skal også trene elevene på at de skal ut i arbeidslivet, og det kan få alvorlige følger om frister ikke holdes, for eksempel om en produksjon må stanse opp fordi en ikke fikk varer eller deler i rett tid. Det kan føre til store tap for mange.

Men skolen må ikke ha regler som oppleves som urettferdige. Da virker de mot sin hensikt. Dersom dere på din skole har regler som dere mener er urettferdige, så kan dere ta det opp med skolen. Det kan også være en sak for elevrådet.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Gratisprinsippet i videregående skole betyr at skoleplassen, skolebøker og data ("nødvendig trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr") skal være gratis. Men fylkeskommunen, som er skoleeier, kan pålegge elevene å ha annet utstyr som det er nødvendig å ha, for eksempel kladdebøker, lommekalkulatorer, skrivemateriell og nødvendig påkledning (for eksempel i yrkesfag) eller tøy og sko til bruk i kroppsøving.

Det er derfor alle elever i videregående skoler har rett til utstyrsstipend i lånekassen. Hvor mye en får kommer an på hvilken linje en går på. Men vi er usikre på om kanskje det du kjøper egentlig erstatter læremidler? I så fall kan det hende at skolen selv må dekke noe. Vi foreslår derfor at du tar direkte kontakt med Utdanningsdirektoratet og ber dem vurdere det. Fortell dem akkurat hvilke materialer det er du må kjøpe, slik at de kan vurdere om skolens ordning faller utenfor det som var meningen.

Vil du vite mer før du ringer dem kan du se på nettsiden deres.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Alle elever skal delta på de nasjonale prøvene. Det er kun elever som har helt spesielle grunner som kan be seg fritatt dersom eleven ønsker det selv. Skolen kan ikke nekte noen å delta. Dersom noen blir nektet, så kan de klage. Det er fylkesmannen som kan sjekke at skolen gjør det som er riktig.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er mange ungdommer som sliter med motivasjonen på skolen. Det er du ikke alene om. Når man gjør det, kan det være en idé å prate med rådgiveren på skolen, helsesøster eller læreren. Det er jo viktig å fullføre skolen, så det kan være viktig for deg å få litt hjelp fra skolen til hvordan du skal bli bedre motivert. Det kan også være lurt å få snakket med noen av de vi nevnte om mobbingen og hvordan du har det ellers. Ofte hjelper det å snakke med en voksen.

Når det gjelder det å flytte fra foreldrene dine, så må foreldrene dine være enige i hvor du skal bo. Så lenge du er under 18 år er det de som skriver under husleiekontrakten. Hvis dere ikke allerede har gjort det kan det være en idé å sette dere ned og få snakket om hvordan du kan få det best nå som du skal bo alene.

Vi ønsker deg alt godt videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan føre fravær for all tid elever er borte, også for det som er lovlig fravær. De første 10 dagene med fravær skal ikke føres på vitnemålet. Det står i forskrift til opplæringsloven. Før var grensen 14 dager. Vi har kritisert regjeringen for at de har økt fraværsregistreringen, fordi det rammer engasjert ungdom som er aktive i politikk og frivillig arbeid. Det rammer også spesielt hardt de elevene som har en kronisk sykdom. Engasjerte elever burde fått belønning for innsatsen, ikke økt fraværsregistrering.

En kortvarig streik for å markere et poeng eller synspunkt, kalles politisk streik og er lovlig. Kortvarig betyr at den ikke bør vare mer lenger enn ca. 2 timer.

Elever kan kreve at skolen skriver åresaken for fraværet på vitnemålet, slik at det kommer frem at det er et lovlig fravær.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Vi har anonymisert navnet på skolen din, men vi vet om saken. Det stemmer at andre har skrevet seg til oss før. Vi har snakket med helsesøster om saken. Hun bekreftet at elever har fortalt at miljøet er tøft og at elever ikke har det bra. Hun sa og at elevene sier de ikke tør si ifra fordi de selv er redd for en reaksjon. Vi snakket derfor med rektor, og vi har sendt brev om hva vi forventer at skolen gjør. Rektor sa at de tok saken på alvor.

Dersom ikke dere elevene legger merke til forbedringer, så gjenstår fortsatt mye arbeid. Skolen har ansvar for å forebygge. Det betyr at rektor skal ha tiltak som vil avsløre det dersom elever ikke har det bra. Og rektor skal gjøre noe med det, uten at noen først må klage. Rektor ved din skole mener de jobber med miljøet, men at det er vanskelig å komme til bunns i saken dersom hun ikke får vite hvem det er som ikke har det bra, og hvem det er som lager vanskeligheter for andre.

Dere har rett til å være anonyme, men vi vil uansett oppfordre dere til å si ifra direkte til skolen på en aller annen måte. Dere kan velge om dere vil si ifra til rektor, til helsesøster, eller til en lærer som dere liker. Dere kan også snakke med foreldrene deres, be dem slå seg sammen, og ta saken opp med skolen. Foreldre som har barn som plages står veldig alene, og de trenger støtten fra dere andre.

Dere kan også si ifra uten at andre skal få vite navnet dere. Be rektor lage et system der elever som ikke har det bra, eller andre som ser at noen blir plaget eller utestengt, kan melde ifra uten at det er synlig for alle og enhver. En periode kan kanskje alle elever rapportere skriftlig om uken har vært god, eller om det har skjedd noe som rektor bør vite. Dere kan også bli enige om å sende sms, e-post eller sende anonyme brev via en postkasse. Dersom alle må levere så ser ingen hvilke elever som har levert blankt og hvilke som har sagt ifra.

Rektor trenger å få vite det de voksne ikke klarer å se. Kanskje de voksne på skolen også bør delta. Noe av problemet kan være at lærere ikke vil se, eller bagatelliserer det som skjer, fordi de synes det er "normalt" at ungdom plager hverandre. Det er det ikke. Lærere kan ikke ha ett sett av verdier for seg selv og ett annet for barn. Dersom en lærer ikke selv ville ha akseptert å bli møtt med samme oppførsel, så skal de selvsagt ikke akseptere at barn utsettes for det. Elevene kjenner elevmiljøet. Lærerne kjenner lærerkollegiet. All bør si ifra om forhold som forstyrrer et godt læringsmiljø.

Rektor skal finne løsninger som gjør at dere får det bra på skolen. Elevene må involveres i arbeidet. Rektor bør informere dere om hva hun gjør og dere må sammen vurdere om tiltakene virker. Rektor kan hente inn hjelp utenfra. Her er Senter for Adferdsforskning i Stavanger et godt alternativ. De kan undersøke miljøet, og gi råd om løsninger.

Prøv om våre råd hjelper. Hvis ikke så ta kontakt igjen. Vil du ha et mer personlig svar så trenger vi e-post adresse der vi kan ta kontakt med deg. Vi forteller ikke skolen hvem som tar kontakt, uten at du selv bestemmer det.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ingen regel som sier at elever kan forlate skolen dersom en lærer uteblir fra en time. Skolen kan gi dere fri dersom det oppstår en uforutsett situasjon, men det skal ikke være en hovedregel. Tvert om er skolen ansvarlig for å gi dere forsvarlig opplæring, og skolen bryter muligens loven dersom bemanningsproblemer går ut over elevens rett til opplæring.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Vi skjønner at det kan være vanskelig å vise seg med mindre klær når man er i puberteten og kroppen er i forandring. Vi synes derfor det er fint at du skriver til oss om dette, og så kan vi tenke litt høyt sammen om hva som kan gjøres for å møte denne utfordringen. Kanskje er det også andre ungdommer der ute som har erfaring med det samme og forslag til hvordan løse dette.

Hvis du ikke går til svømmetimen får du fravær fordi du ikke møter. Det er ikke bra. Ergo må det finnes en løsning på dette. Det skal nemlig mye til for å fritak fra svømmeundervisningen. Regler for fritak står i forskrift til opplæringsloven kapitel 3. Det er vanskelig å få fritak, fordi målet er at alle skal kunne delta i alle fag dersom de får den tilpassingen som de trenger. Dersom elever trenger det skal skolen, sammen med elev og foreldre, finne en løsning.

Vi tipper det er flere jenter i din klasse som synes det er litt ugreit å vise seg i badedrakt, rett og slett fordi dette ikke er så uvanlig når man er i deres alder. Mange gutter kan også føle det sånn. Når man er i puberteten har man ofte mer enn nok med forstå seg på sin egen kropp om man ikke skal måtte vise den for alt og alle samtidig. Er dette noe dere jentene i klassen kunne snakket om? Selv om dette ikke hindrer at dere må svømme, kan det likevel være fint å kunne føle at dere møter utfordringene sammen. Da vet man at man ikke er alene med tankene og frykten for å bli mobbet.

Er det noen mulighet for at du kan nevne dette for læreren deres, gjerne han eller hun som har dere i svømming? Er det noen løsning? Hvis du synes det er vanskelig å snakke om, går det an å skrive en lapp og legge i posthyllen hans/hennes. Da kan du skrive litt om at det kan å vise seg uten mye klær kan være vanskelig når man er i puberteten, og kanskje foreslå om lærere kan snakke om dette på et felles møte med alle som deltar i svømmeundervisningen. Ellers så går det an å snakke/legge en lapp til helsesøster og be henne om å ta det opp med klassen.

Hvis du synes det er mange vanskeligheter forbundet med egen kropp og pubertet, råder vi deg til å snakke med helsesøster. Hun kan komme med gode råd om hvordan du kan møte dette.

Vi håper dere kommer frem til en løsning på dette.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

At skolen ansetter nyutdannede lærer skal ikke gå ut over elevenes opplæring. Det er rektor sitt ansvar å påse at en lærerne mestrer jobben. Nye lærer bør få oppfølging og veiledning.

En lærer skal ha nødvendig kompetanse i faget de underviser i, og ha kunnskap om klasseledelse og de ulike undervisningsmetoder. Elevene har krav på forsvarlig opplæring. Elevene har krav på det som kalles tilpasset opplæring. Det vil si at undervisningen skal variere, og tilpasses elevenes behov. Opplæringen skal følge læreplanen for faget og dere skal nå de kompetansemål som er satt.

Hjemmelen for disse rettighetene er opplæringsloven med forskrifter og læreplanene. Siden du er tillitsvalg for din klasse, så kan du på vegne av klassen be om et møte med rektor og læreren for å gi uttrykk for klassens syn. Du bør forberede møte slik at det blir saklig og konkret. Målet med møte bør være å komme frem til forbedringspunkter. Det kan være lurt å avtale at dere evaluerer situasjonen etter en tid.

Dersom du ikke når frem ovenfor rektor, eller det ikke skjer en forbedring fra lærerens side, kan klassen eller deres foreldre sende en formell klage. Når dere klager må rektor fatte et vedtak med begrunnelse, og rektor må informere om klageretten til fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke vurdere de arbeidsrettslige sider, det vil vi hva rektor bør foreta seg ovenfor læreren. Fylkesmannen kan vurdere om den opplæringen dere får er forsvarlig og i samsvar med opplæringslov og læreplaner. Mer informasjon om fylkesmannen finner du på www.fylkesmannen.no. Mer informasjon om opplæringsretten og klagretten kan du finne på våre nettsider under temasider, skole. Infomrasjon om lover og regler kan du finne på www.lovdata.no og www.udir.no (nettsiden til Utdanningsdirektoratet)


Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det står i læreplanene hva elevene skal lære. I kroppsøving er svømming kompetansemål etter 4.årstrinn, 7.årstrinn og etter 10.årstrinn. Skolene må derfor gi svømmeundervisning.

Regler for fritak står i forskrift til opplæringsloven kapitel 3. Det er vanskelig å få fritak, fordi målet er at alle skal kunne delta i alle fag dersom de får den tilpassingen som de trenger. Dersom elever trenger det skal skolen, sammen med elev og foreldre, finne en løsning. Dersom en ikke deltar i undervisningen så vil en få fravær. Fravær ut over 10 dager føres på vitnemålet, også fravær som er lovlig. Dersom læreren ikke har grunnlag for vurdering i et fag, så får en ikke karakter. Da må læreren skrive på vitnemålet at det ikke var mulig å sette karakter i faget.

Det er dessverre veldig vanlig at helt normal ungdom er misfornøyd med kroppen sin. Det bør tas på alvor, men det bør ikke føre til at en ikke lærer å svømme. Dersom du har problemer med kroppen din, er sjenert eller har opplevd ting som er vanskelig, så kan det være god hjelp i å kontakte helsesøster på skolen. Helsesøster har taushetsplikt og du kan prate med helsesøster om alle forhold rundt kropp og selvbilde. Dersom du har behov for det kan helsesøster hjelpe deg videre til andre som kan gi mer hjelp.


Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Siden vi ikke vet nok om deg og din situasjon, så må vi gi deg et generelt svar om de muligheter som finnes. Vi håper det kan gjøre det lettere for deg å finne ut akkurat hva som blir best for deg. Svaret blir ganske langt, men vi håper det er til hjelp. Ta gjerne kontakt med oss igjen hvis det er mer du lurer på.

Alle elever har rett til opplæring. Retten gjelder både grunnskole- og videregående opplæring. Dersom elever er for syk til å komme på skolen, så kan de ha rett til opplæring på sykehus, på institusjon eller som hjemmeundervisning. Skolen har tilretteleggingsplikt etter opplæringsloven §1-3. Det betyr at skolen må sette inn tiltak som gjør at eleven får læringstap dersom han eller hun er mye borte på grunn av sykdom. Det er viktig at det tas hensyn til sykdommen, og her kan fastlegen, behandlere og PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) gi skolen gode råd.

Regler om vitnemål, vurdering og fravær står i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Hovedregelen er at elever skal ha vurdering, men stort fravær kan føre til at læreren ikke har nok grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Dersom elever ikke har fått standpunktkarakter i et fag fordi grunnlaget for vurdering mangler, så står det i forskriften § 3-40 at det da skal føres på vitnemålet at vurdering ikke var mulig. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikke lenger føres som standpunktkarakter, slik det var tidligere. Men dersom en elev er helt eller delvis fritatt for vurdering med karakter, så skal en ha vitnemål som viser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa.

Fravær skal føres på vitnemålet. Det følger av forskriften § 3-41. Kunnskapsdepartementet innskjerpet reglene i fjor slik at det nå er alle dager ut over de 10 første fraværsdagene som skal føres på vitnemålet. Vi mener dette er en dårlig regel og har kritisert ordningen. Men elever kan kreve at årsaken ti fraværet også føres på vitnemålet. Da kan det komme frem at en har hatt en god grunn for å ha fravær.

Selv om du ikke har fått vurdering i fag, så kan du likevel ta videregående opplæring. Du kan ha grunnlag for opptak etter særskilt vurdering. Dersom sykdom, funksjonshemming, annet morsmål eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at karakterpoengene ikke gir et riktig bilde av elevens kvalifikasjoner, så kan en ha rett til særskilt opptak. Mer informasjon kan du finne på www.vilbli.no.

Har du behov for det kan du ta videregående utdanning over lengre tid enn ordinært. Videre kan fylkeskommunen gi deg mulighet til å avbryte eller utsette videregående opplæring uten at retten din tar slutt. Du kan søke om utsettelse og reservert plass senere for eksempel ved militærtjeneste, svangerskap eller tvingende medisinske/sosiale forhold.

Dersom du har et så stort læringstap at du ikke kan følge en ordinær studieplan, så kan du også ha rett til spesialundervisning. Og om du ikke trenger spesialundervisning, så vil du ha krav på at skolen tilpasser undervisningen for deg. Pedagogisk psykologisk tjeneste i fylket kan utrede behovet ditt og gi råd til skolen om hvordan de best skal tilrettelegge. Siden du er skoleflink kan det å tilrettelegge være tilstrekkelig til at du kommer i gang igjen. Dersom du ønsker en yrkesrettet utdanning, men ikke vil klare et fullt fagbrev, så kan du også ha mulighet for å få det som heter praksisbrev. Senere kan du eventuelt ta fullt fagbrev.

Vi vil oppfordre deg til å be om et møte med rådgiver på skolen din og be dem finne ut hvilke muligheter du har, ut fra din situasjon. Du kan også kontakte opptakskontoret i fylket og be dem informere deg om de muligheter du har. Alle videregående skoler har også rådgivere som kan gi råd om hva de enkelte skoler og linjer kan tilby deg. Be alle skrive ned den informasjon som de gir deg, slik at du etterpå kan studere det i fred og ro sammen med din familie. Det at du er syk gjør det ekstra viktig med mye informasjon om alle dine muligheter, slik at du kan gjøre de valg - eller omvalg - som blir best for deg.

Når man er syk kan det også være bra med støttespillere. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (www.ffo.no) er en paraplyorganisasjon, men mange særforbund under seg. De har mye informasjon om rettigheter, og det kan være lurt å kontakte dem dersom du ønsker mer informasjon eller hjelp. Dersom du eller dine foreldre vil vite mer om regelverket, så kan dere også kontakte Utdanningsdirektoratet. Mer informasjon om dem finner du her: http://www.udir.no/Stottemeny/Om-direktoratet/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Du har rett til et godt skolemiljø som fremmer læring. Lite pauser, lite frisk luft og lite mat er ikke bra. Det kan derfor høres ut som om din skole har laget en plan som passer skolen, men ikke elevene. Skolen har ikke lov til å lage ordninger som løser andre problemer dersom det går ut over elevenes skolemiljø. Loven tar ikke utgangspunkt i hva dere kan tåle, men hva som er bra.

Dersom du synes skolens opplegg fungerer dårlig, så kan du klage. Klagen skal leveres rektor og den må svare skriftlig. Dersom du er misfornøyd med rektors sitt svar, så kan du klage videre til fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal kontrollere at skolen ikke bryter lover og regler. Du finner fylkesmannen i ditt fylke på www.fylkesmannen.no.

Vi hos Barneombudet har laget en egen nettside om elevers klagerettigheter. Den finner du på www.barneombudet.no/skolemiljo. Der har vi lagt ut en enkel klagemal som du kan bruke. Både elever og foreldre kan klage. Rektor har tre uker på seg til å svare deg. Etter det kan du uansett klage til fylkesmannen. Følg lenken så finner du all informasjonen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

1. Lærere kan ikke beslaglegge mobiltelefoner ut over skoledagen. Det er ikke bare fordi det ikke står i ordensreglementet, men fordi dette er noe en skole ikke kan bestemme. I Norge er det kun politiet som kan beslaglegge eiendeler, og da kun når vilkår i straffeloven er oppfylt. Skolen kan inndra en mobiltelefon i timen av ordensmessige grunner, men når skoledagen er slutt må de levere telefonen tilbake. Dersom skolen ikke følger reglene, så kan dere klage. Først skal dere klage til rektor. Rektor må da lage et vedtak der han sier om han gir dere medhold, og hva han vil gjøre med saken for p unngå at det skjer igjen. Dersom rektor ikke gir dere medhold, kan dere klage videre til fylkesmanne. Det er rektor som er ansvarlig for å sende klagen videre til fylkesmannen. For å sjekke at det faktisk blir gjort, så er det lurt å ringe til fylkesmannen etter et par uker og etterlyse saken. Fylkesmannen vil da kontakte rektor og sjekke hva som skjer.

2. Dersom skolen i sitt ordensreglement har regler om gjensitting, så kan skolen bruke det. Men kravet er at bruk av gjensitting er rettferdig og rimelig reaksjon på det som har skjedd. Dersom du mener det brukes feil, så kan du klage. Klagen skal leveres rektor, og deretter skal rektor sende klagen din videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal undersøke om skolen gjør det de har lov til.

3. Lærerne har ikke lov til å undersøke skolesekkene må leting etter sjokolade. Å ransake noens eiendeler er det kun politiet som har lov til å gjøre. Denne regelen gjelder ikke dersom skolen har grunn til å tro at eleven har med seg noe som er farlig for liv eller helse. Regelen gjelder ikke for en sjokolade selv om den nok er usunn - men dersom en elev for eksempel har med kniv eller et våpen som en er redd han kan bruke. Men på samme vis som for telefoner, kan skolen be eleven levere inn en ulovlig medbrakt sjokolade. Og den må også leveres tilbake når skoledagen er slutt. Dersom en lærer kaster sjokoladen, så vil læreren bli erstatningsansvarlig. Det betyr at læreren enten må kjøpe en ny sjokolade eller betale det sjokoladen kostet.

Vi synes skolen bør undersøke saken dersom en elev ofte ikke har med matpakke, eller bare har med usunn mat på skolen. Skolen bør da undersøke om eleven har det bra hjemme, og får den måten han trenger.

4. Dersom skolen har grunn til å tro at mobilen er brukt på en skadelig måte, som for eksempel at en har filmet mobbing, tatt bilde av medelever i dusjen, eller brukt til å sende mobbemeldinger, så kan skolen overlevere telefonen til politiet. Det er fordi det kun er politiet som kan gå gjennom innholdet på mobilen. Politiet kan beholde mobilen så lenge det er nødvendig for å etterforske saken og sikre bevis.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi i barneombudet har sett på det med lekser og spurt Kunnskapsdepartementet om skoler egentlig kan pålegge elever å gjøre lekser. Vårt brev og departementets svar finner du her.

Politisk streik er en aksjon som normalt kun varer et part timer der målet er å markere et politisk standpunkt eller samfunnsengasjement. For eksempel at en går i tog, samles ved rådhuset og holder appell og overleverer et krav til politikerne. Deretter går en tilbake til skole/jobb.

Dersom en lar være å gjøre lekser kan en risikere å få anmeldninger.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Lærerne ville aldri akseptert at de fikk en reaksjon av rektor, fordi en annen kollega gjorde en feil. Barn har ikke svakere rettsvern enn voksne. Kollektiv avstraffelse er forbudt. Reksjoner skal gis ovenfor dem som gjør noe galt. Det gjelder både i skolen og ellers i samfunnet.

Dersom en voksen sniker på trikken, så blir selvsagt ikke alle passasjerene kastet av. Dersom noen elever bråker, så skal selvsagt ikke de andre elevene nektes å dra på tur.

Vi har skrevet en del om kollektiv avstraffelse. Det ligger på vår nettside under temasider. Du kan lese mer om det ved å følge denne lenken.

Dersom skolen bruker kollektiv avstraffelse, så kan du klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal følge med at skolen følger lover og regler som gjelder. Vi har både lovfestede regler og ulovfestede regler som gjelder.

Dersom skolen din etter dette fortsetter å bruke kollektiv avstraffelse, så vil vi gjerne vite om hvilken skole dette er og hvem som er rektor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Foreldre skal høre på sine barn, og siden du har fylt 12 år skal din mor legge stor vekt på det du mener. Det står i barneloven.

Foreldre skal gjøre det som er best for sine barn. Men vi vet ikke hvorfor din mor ikke vil la deg gå på den forrige skolen din. Vi vet heller ikke om det er mulig å få til dersom du for eksempel har flyttet langt bort. Du har rett til å gå på den skole som hører til din boligadresse. Men dersom den gamle skolen ligger i nærheten, så kan det la seg gjøre å få beholde skoleplassen dersom kommunen synes det er i orden.

Det er viktig å ha et godt skolemiljø, ha venner og å trives på skolen. Både skolen og foreldre bør strekke seg langt for å passe på at du har det bra. Dersom du og din mor ikke bli enige kan det være en ide å kontakte familievernkontoret der du bor. Familievernkontoret kan høre på dere og forsøke å komme frem til en god ordning. Når du fyller 15 år er det du selv som bestemmer i skolespørsmål.

HIlsen oss i barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss. Beklager at det har tatt oss litt tid å svare deg nå på sommeren.

Det er ikke lett å si hva som kan være årsaken til at læreren din smiler og blunker til deg. Når mennesker gjør dette, er det ofte for å være hyggelig. Hvis du opplever dette som vanskelig eller ubehagelig, anbefaler vi deg at du snakker med noen du stoler på om disse følelsene. Helsesøster på skolen din kan være et alternativ. Helsesøster har taushetsplikt, og vil derfor ikke kunne gå til læreren din, eller andre på skolen og fortelle om hva du har hatt på hjertet.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Foreldre kan ikke nekte elever et fritt skolevalg, og de kan ikke hindre deg i å dra dit du har fått skoleplass. Barn og unge velger selv spørsmål om skole og utdanning fra de fyller 15 år. Det står i barneloven §32. Elever som skal begynne på videregående skole har skolerett til videregående skole i det fylket der de bor, men også i andre fylker dersom det skoletilbudet du ønsker ikke finnes i ditt fylke.

Dersom du har lang avstand mellom hjem og skole har du også rett til å bo på hybel/internat, og du kan søk om lån og stipend fra lånekassen. Det er du som har rett til å søke, og det er du som får utbetalt lån/stipend.

Foreldre har plikt til å dekke det som det koster å forsørge deg helt til du er ferdig med videregående skole, det vil si også etter at du er fylt 18 år. Det står i barneloven §66. Dersom foreldre forsøker å presse barna ved å nekte å betale for dem, gi dem mat eller klær, så kan du ta kontakt med NAV. NAV vil da forskuttere for utgiftene og kreve pengene tilbake fra dine foreldre. Dersom foreldre forsøker å hindre barna i å dra på skole, kan du be om hjelp fra enten skolen din, barnevernet eller fra NAV.

HIlsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Selv om det er kommunen som har ansvar for eksamen i grunnskolen, så må de følge reglene som står i forskrift til opplæringsloven. 48 timer før eksamen skal elevene få vite hvilket fag de skal prøves i. Helligdager, fridager, lørdager og søndager kan ikke regnes inn i denne tiden. Det står i § 3-29 i forskrift til opplæringsloven. Muntlig eksamen kan ikke være lenger enn 30 minutter pr elev.

Elever kan klage på eksamenskarakter og standspunktkarakter. Klagefristen er 10 dager fra en fikk melding om karakteren.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi forstår at det oppleves urettferdig at noen får flere av sine ønsker oppfylt enn andre. Hvorfor klassene har blitt som det har vet vi ikke.

Vi ser at dere har snakket med rektor og lærer om det, og det er fint at dere har tatt det opp. Da kan læreren være mer oppmerksom på at du føler det slik som du gjør, og ta mer hensyn til at dette skal bli best mulig for deg. Skolen har et ansvar for at elevene på skolen skal ha det bra og ha et godt skolemiljø. Vi forstår at det er vanskelig å se dette nå, men det å begynne på en ny skole og i en annen klasse kan gjøre at du blir kjent med andre som senere kan bli gode venner av deg. Hvis du forsøker å snu det til at du er spent på å møte de nye i klassen din og at dere sammen skal starte på ungdomsskolen kan det kanskje hjelpe noe. I tillegg vil du kunne møte de gamle vennene i friminuttet, etter skoletiden og i helgene.

Vi ser at du skriver at du gruer deg til å begynne på skolen nå. Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og har taushetsplikt. Det er nok flere som også er veldig spent, og kanskje gruer seg til å begynne på ungdomsskolen. Da er det viktig å kunne snakke med noen om det. Det finnes også en hjelpetelefon som heter kors på halsen. Mer informasjon om det finner du her: www.korspahalsen.no. Telefonnummeret er 888 333 21. Der kan alle under 18 år ringe for å snakke om hva de vil. Det er gratis og helt anonymt.

Håper dette var noe til hjelp, og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det kan fort bli et problem dersom skolen har ulik praksis eller forskjellige regler for de forskjellige klassene. Like tilfeller skal behandles likt. Det skal ikke være slik at noen lærere prøver å gjøre seg "populære" ved å la sine elever få mer fri enn andre. Sånt skaper bare et dårlig miljø både for elever og lærere.

Men av og til må skolen ha forskjellige regler. Dersom klasser får gå tidligere fordi de kom tidligere på andre dager, eller de får gå tidligere som premie for god innsats, så kan det være rettferdig. Men å slippe undervisning er ikke en veldig god ordning. Skolen skal gi alle elever det timetallet de har krav på. Skjer det ofte vil elevene gå glipp av ganske mye undervisning, og det kan bli et problem siden.

Dersom skolen driver med forskjellsbehandling, eller har ulike regler for klassene, så kan du klage. Både elever og voksne kan klage. Du kan og ta det opp med elevrådet, skolemiljøutvalget på skolen eller FAU. Så kan de ta det opp med rektor.

Når du klager må rektor gi deg et skriftlig svar. Er du misfornøyd med svaret, eller får du ikke noe svar, så kan du klage til fylkesmannen. Vi har laget et forslag til en klage som ligger på våre nettsider www.barneombudet.no/skolemiljo.
Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

I skolens ordensreglement skal det stå hva som er skolens regler. Reglementet skal være kjent for elevene, slik at de på forhånd vet hva som blir reaksjoner dersom reglene brytes. Like tilfeller skal behandles likt. Det følger av forvaltningsloven, og som er en lov skolen skal følge.

Dersom du mener dere blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling så kan du klage. Klagen skal først til rektor som må gi deg et skriftlig svar med en begrunnelse. Dersom du ikke liker svaret, eller rektor ikke svarer, så kan du klage til Fylkesmannen. I svaret fra rektor skal det stå hva som er dine klagerettigheter. Du finner fylkesmannen der du bor på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

En god skole tar vare på elever som har det vanskelig. Læreren burde forstått at det ikke er lett å gjøre alt en skal når en er lei seg eller er oppe i en vanskelig situasjon. Men for å være sikker på at lærerne skjønner det som har skjedd, så kan foreldre eller foresatte skrive eller sende en melding og si ifra. Da skal skolen ta hensyn til det.

Vi synes det var lite klokt av læreren å kreve at du skulle sitte igjen og gjøre leksene. Når du blir dårlig behandlet på skolen kan du selv, eller dine foreldre, klage til rektor. Dersom rektor er uenig, så kan dere klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal passe på at skolen gjør det som er riktig. Du finner fylkesmannen der du bor på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Rektor skal følge den loven som heter "forvaltningsloven". Det betyr at rektor må svare skriftlig snarest mulig og senest innen fire uker. Rektor skal samarbeide med alle organer på skolen, det kan være elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalget. Dette sier opplæringsloven. Hvis rektor ikke svarer på henvendelser som deres så anbefaler vi dere å klage til Fylkesmannen. Dere finner informasjon om fylkesmannen der dere bor på www.fylkesmannen.no.

Hvis rektor generelt samarbeider dårlig med elevrådet, kan dere også ta saken opp med skolemiljøutvalget og med rådmannen i kommunen. Sjekk nettsidene til kommunen. Kanskje er også kommunen deres på Facebook?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er fint at du tar opp problemene du opplever når du skal begynne på ungdomsskolen med oss. Svaret vi gir deg her er ganske langt, men vi håper det er til hjelp.

Vi forstår godt at det er vanskelig å skulle begynne på en annen skole enn vennene sine. Alle barn har rett til å gå på den skolen som er nærmest dem. I Stavanger er det også fritt skolevalg. Noen ganger kan en skole bli helt full, og da må noen elever begynne på naboskoler i stedet for. Det å ha søsken på en skole gjør at man blir prioritert, akkurat slik du skriver. Foreldrene dine kan klage på tildeling av skoleplass til kommunen, men det virker det som om dere allerede har gjort. Du kan lese mer om skolevalg i Stavanger og hvordan man kan klage her.

Du skriver at miljøet på den skolen du har fått plass på er farlig for nye ungdommer. Det skal ikke være farlig for noen å gå på skolen, man skal heller ikke føle seg mobbet eller utrygg på noen måte. Det er rektor som har ansvaret for skolemiljøet. Kanskje du og foreldrene dine kan ta kontakt med rektor på skolen du har fått plass og fortelle om bekymringene dine? Hvis du føler deg utrygg på skolen når du har begynt der, er det viktig at du tar opp dette med rektor. Du kan lese mer om dette her. Kanskje du kan søke om plass ved en annen skole enn den du har fått plass på nå, hvis du mener at den er ekstra ille?

Det er aldri hyggelig å skulle begynne på en annen skole enn vennene sine. Alle er glad i vennene sine, og man er på skolen i mange timer hver dag. Likevel kan du fortsatt være sammen med vennene dine etter skoletid og i helgene. Og på den nye skolen kan du kanskje få flere venner? Vi vet at det ikke er dette du vil høre nå, men det virker som om du ikke får plass på den skolen du vil, og da kan det være lurt å forberede seg på at man skal gå på en annen skole. Du skriver at livet ditt er et helvete akkurat nå. Når man har det sånn, er viktig å ha noen å snakke med om det. Du kan for eksempel snakke med foreldrene dine. Du kan også ringe for eksempel Røde Kors-telefonen på telefon 888 333 21. Der kan alle under 18 år ringe for å snakke om hva de vil. Det er gratis å ringe. Du kan også snakke med helsesøster på skolen, eller en lærer.

Vi hos Barneombudet skulle selvsagt ønske at vi kunne gjøre noe for at du skal kunne gå på skole med vennene dine, men det kan vi dessverre ikke. Vi håper at vi har gitt deg noen råd som hjelper deg litt i den situasjonen du er i, og håper at det å begynne på nye ungdomsskole kanskje ikke blir så ille som du tror nå.

Skriv gjerne til oss igjen!

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Politiet har ansvar for å forebygge og stanse kriminell aktivitet, og skal samarbeide med skole og barnevern. Politiet kan bare foreta ransaking på eiendom, ting eller på en person dersom det forligger "rimelig grunn" til å mistanke. Det skal være det som kalles "sannsynlighetsovervekt" for at det foregår kriminalitet på skolen.

Skolen kan samtykke til at politiet undersøker skolens lokaler, men skolen kan ikke samtykke til at elevenes eiendeler undersøkes. For å undersøke elevenes eiendeler eller skap må politiet gjøre en vurdering av om det er grunn til mistanke. Reglene om dette står i politiloven §2, straffeprosessloven kapittel 15 og i politiinstruksen.

Spør oss gjerne hvis du har flere spørsmål om dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Elever lærer bedre når de tar små pauser der de beveger seg og har fysisk aktivitet. At alle deltar i felles aktiviteter bidrar til et godt skolemiljø. Skolen kan - og bør - innføre tiltak som bedrer læringen.

Skolen kan også gi anmerkninger mot elever som ikke følger skolens regler eller undervisningsopplegg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Kollektiv straff er ulovlig. Læreren kan ikke anklage dere, eller gi anmerkning, for et tyveri dere ikke er skyld i.

Voksne som straffer barn for det andre har gjort bør tenke over om de selv ville ha akseptert å få kjeft av rektor for noe en annen lærer har gjort? Lite sannsynlig? Barn har ikke mindre rettsvern enn voksne - men større.

Vi anbefaler dere å sende en klage til rektor. Rektor må da gi et skriftlig svar. Dersom dere ikke får en beklagelse av rektor, bør dere klage skolens bruk av kollektiv straff inn for Fylkesmannen der du bor. Du finner informasjon på www.fylkesmannen.no.

Fylkesmannen er den som skal kontrollere at skolen følger loven. På våre nettsider har vi lagt ut informasjon om klageregler og laget en liten klagemal som dere kan bruke. Du finner den på barneombudet.no/skolemiljo.

Voksne som opptrer urettferdig er dårlige forbilder for barn. Rektor bør ta det opp med læreren.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Hvilken myndighet FAU kommer an på hvem det er som er arrangør av ballet. Er det elevrådet som er arrangør, så har ikke FAU myndighet til å gripe inn i et arrangement i elevrådets regi. Men elevrådet kan være avhengig av FAU på andre måter, som for eksempel for å få midler til arrangementet eller til å låne lokaler. Ledelsen på skolen kan også begrense mulighetene for å gjennomføre ballet hvis det skjer på skolens eiendom. Dessuten kan foreldre gripe inn og sette grenser for sine egne barn.

Salg eller servering av alkohol til mindreårige er straffbart. Dersom eventbyrået er ansvarlig for alkoholservering kan de bli straffeforfulgt. Hvis FAU har holdepunkter for sin påstand om alkoholservering, bør de politianmelde dette.

Det vil alltid være elever som tøyer grenser. Hvis det er sånn at barn drikker alkohol bør foreldre - og FAU - gjøre mye mer enn bare å nekte å bruke et eventbyrå.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Vi får ganske mange spørsmål fra ungdom som lurer på om det som kalles "kollektiv avstraffelse" er lov. Det er det ikke.

Skolen bryter regelverket dersom de ikke deler ut frukt til elevene. Det er nemlig staten som har gitt øremerkede penger til frukt. Det betyr at skolen ikke har lov til å la være å gi elevene frukt, og skolen kan heller ikke bruke pengene på noe annet.

Vil skolen at elevene skal følge regler, bør de i det minste klare å følge dem selv. Skolen må finne på bedre løsning som rammer dem som griser. Voksne ville ikke akseptert å få straff for andres feil, og det er selvfølgelig heller ikke lov å staffe elever for andres feil.

Vi foreslår at dere klager til rektor. Både elever og foreldre kan klage. Dersom rektor ikke vil gi seg, bør dere klage videre til fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal passe på at skolen ikke bryter lover og regler. Du finner fylkesmannen i det fylket du bor i på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er en interessant problemstilling du reiser.

Den teknologiske utviklingen går fort, og produktene får stadig nye navn og ny funksjonalitet. Det gjør det nødvendig å ha en fellebestemmelse i ordensreglementet. Bruk av MP3-spiller kan inngå i det som kan forstyrre undervisningen. Men kravet er at det virkelig fører til forstyrrelser. Dersom musikken ikke kan høres av andre, og du følger med i timen og produserer det du skal, så er det ikke sikkert at man kan si at en MP3-spiller er "forstyrrende" etter reglementet.

Som du selv sier er det mange, også lærere, som mener elever jobber bedre med musikk på øret. Når elever skal jobbe med selvstendig arbeid, kan det å ha musikk være til hjelp for å beholde konsentrasjon, og det som skal til for å få arbeidsro i klassen. Elever kan trenge musikk for å stenge ute forstyrrelser fra medelever. Når det skjer tavleundervisning bør musikken slås av grunnet rent praktiske årsaker som å høre det som sies. At elever ikke følger med er også "forstyrrende" for de andre som venter.

Ungdom driver "multitasking" på en måte som dagens voksne aldri drev med. Dagens voksne har måtte venne seg til bruk av mobiltelefon, mens mange ungdommer klarer å følge med på en film på TV, samtidig som de sitter på PC med spill eller facebook, og er likevel pratsom med venner som er på besøk.... En helt utenkelig situasjon for de fleste voksne.

Det er viktig at en lærer ikke nekter bruk av MP3-spiller av prinsipp, eller ut fra de måter en selv liker å jobbe. Læreren skal gjøre det som er best for elevene, og tilrettelegge undervisningen på den måten som virker for den enkelte.

Elever har rett til selv å være med å tilrettelegge sin opplæring, og valg av arbeidsmetoder blir en del av det. At lærerne ser at dere jobber godt er første steg mot å overbevise dem. Hjelper det ikke kan saken tas opp i elevrådet eller skolens skolemiljøutvalg. Mener du at skolen praktiserer ordensreglementet feil, kan du klage. Klagen skal leveres rektor. Får du ikke svar, eller et svar du er misfornøyd med, så kan du klage til Fylkesmannen i fylket der du bor.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Læreren er nødt til å skaffe seg et grunnlag for å sette karakter. Enten må han ta utgangspunkt i det snittet du har tidligere, eller så må det bli en ny prøve. Du kan ringe Fylkesmannen i fylket der du bor, for det er de som er klageinstans for skolespørsmål. Hør hva som er deres praksis i saker der læreren roter bort prøvene til elevene. Det er nok ikke første gang det skjer. Du finner Fylkesmannen der du bor på www.fylkesmannen.no.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skoler skal gi undervisningen på forskjellige måter. Elever lærer ulikt, og derfor må også undervisningsmetodene variere. Men læreren som skal styre arbeidet og se til at undervisningen fungerer. Blir det kaos i en gruppe, så må læreren styre arbeidet og elevene. Det er lærerens ansvar å se til at opplæringen er forsvarlig og legges opp på en hensiktsmessig måte.

At undervisningen skal variere betyr ikke at lærerne står fritt i hvordan du skal vurderes. Vurdering og karakterer er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det er din kompetanse som skal vurderes, og den vurderingen du får skal gi deg mulighet til å øke din kompetanse i faget. Vurderingen kan gis både muntlig og skriftlig, og karakter skal gis sammen med en forklaring. Målet er å gi deg utvikling i faget. Du skal også gjøre en egenvurdering, og det betyr at du selv skal være aktivt med i vurderingen av deg. Det er din prestasjon i gruppen som skal vurderes. Det betyr at det i en og samme gruppe kan gis stor variasjon av vurderinger og karakterer.

Mer om vurdering finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Du kan også gå rett til www.skolenettet.no/vurdering. Her ligger både lenke til forskrift og et rundskriv som forklare enda mer.

Mener du at dine lærere vurderer på feil måte, så kan du klage. Du får ikke klaget på karakteren du fikk på gruppearbeidet, men du kan klage på måten de vurderer det på dersom den er feil. At lærerne kan vurdere korrekt er utrolig viktig for din fremtid. Derfor skal du også vurderes både rettferdig og riktig. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Skolen kan lage regler som er nødvendige av hensyn til orden og ro. Aller regler skal stå i skolens ordensreglement. Der skal det også stå hvilken reaksjon det får om elever bryter ordensreglementet. Skolen kan nekte bruk av mobil og Ipod i skoletiden, men kan ikke nekte elevene å ha med mobilen på skolen. Hva du har i din sekk er i utgangspunktet en privatsak.

Elevrådet bør være med å bestemme innholdet i ordensreglementet. Dersom skolen innfører regler som ikke står i ordens reglementet så kan dere klage til rektor. Hvis ikke rektor svarer på klagen kan dere sende en klage til fylkesmannen i fylket der du bor. Det finner du mer informasjon om på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er sjeldent grunn til å være redd for å vise at en er en real person som bryr seg om andre. Tvert om så høyner det ofte status om en tar initiativ, tør ta kontakt med andre og støtter de som er svakere. Da fremstår en som sterk og trygg på seg selv.

Trolig er det flere i din gruppe som reagerer på utestengingen. Tar du kontakt, så trekker du kanskje de andre med deg. Motstanden vil eventuelt komme fra de som er usikre på seg selv og som føler de står svakt i gruppen. Det bør ikke stoppe verken deg eller de andre. Og dersom du blir utestengt - kan du kalle dem venner da?

De som har betydd mest gjennom historien, er de som har turt å ta sjanser og stå frem. Det blir ledere av slike. Lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom du vil bytte skole må du kontakte kommunen. Du kan også ta kontakt med rektor på den skolen som du ønsker å flytte til. Dersom det er plass bør det være mulig å bytte. Det kan være lettest å bytte skole i forbindelse med at du starter i 9.klasse. Du kan kontakte alle rektorene i din kommune, til du finner en skole som har plass. Rektorene bør være interessert i å få elever som flytter til dem fordi de gjerne vil lære mer.

Det at du ikke synes du lærer i den klassen du går i, og at det er for mye støy, er imidlertid noe som også den gamle rektoren din bør ta tak i. Du kan skrive en klage til rektor om dette. Når du klager må rektor lage et skriftlig vedtak med forslag til tiltak. Dersom det ikke skjer kan du klage videre til fylkesmannen. Les mer om dette på www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Det er vanskelig å gi et absolutt svar på hva dere kan kreve. Det er fordi det er flere regler som gjelder dette. Læreren har rett til å få tilbake jobben etter en sykemelding. Det følger av arbeidsrettslige regler. På den annen side har dere krav på et godt læringsmiljø og at skolen foretar nødvendig tilrettelegging. Det sier opplæringslovens regler.

At læreren skal få jobben sin tilbake betyr ikke nødvendigvis en rett til å få tilbake samme klasse eller timer. Det at læreren kommer tilbake rett før eksamen kan gi saklig grunn for rektor til å gi andre arbeidsoppgaver eller annen undervisningsstilling ut skoleåret. Dersom endringen skjer av hensyn til elevene, vil det være saklig.

For å komme videre må dere skrive et brev til rektor der dere påpeker behovet for å få beholde vikaren ut året. Dersom dere ikke når frem, eller ikke får et svar, kan dere forsøke å få fylkesmannen til å behandle en klagen. Vanligvis er ikke dette noe Fylkesmannen jobber med, men det kan være det hvis tar en avgjørelse som klart vil gå ut over elevenes rett til et forsvarlig skolemiljø.

For at Fylkesmannen skal behandle klagen må dere klare å vise at læringsmiljøet vil bli uforsvarlig dersom det skjer endringer i undervisningsopplegget i tiden like før eksamen. Du finner kotaktinformasjon om Fylkesmannen i ditt fylke på www.fylkesmannen.no.

Trenger dere hjelp i saken kan dere eventuelt kontakte Elevorganisasjonen på www.elev.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette. Det er flere som lurer på det samme som deg.

Opplæringsloven sier at skolen skal lage et godt læringsmiljø. Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager sier det samme. Alt skolen gjør skal ha utgangspunkt i hva som er barnas beste. Det står også i barnekonvensjonen artikkel 3. Skolen skal samarbeide med elevene og hjemmet og lyttet til det elevene sier. Det står i opplæringsloven og i barnekonvensjonen.

Det trenger ikke stå i en lov at skolen ikke kan pålegge elevene å dusje. Det er omvendt: Skolen må vise til bestemmelser som sier at de kan pålegge elevene å dusje. Skolen kan ikke finne på regler eller aktiviteter fordi de synes det er greit. Dersom elever ikke har lyst til å kle seg nakne og dusje med mange andre, så er det helt ok. Det er ikke dusjing en skal lære på skolen, det er gym. Dusje kan de gjøre hjemme. Har barn problemer med hygiene må det løses på annen måte enn å tvinge dem inn i fellesdusjen på skolen. Ren svette luker ikke. Men det kan bli kaldt å være svett på vinteren. En bør ta med tørre og rene klær til skift. Og de som vil dusje bør få tid til det.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er ikke lov for lærere å komme uforberedt til timene, og det er ikke lov av skolen å la elever sitte i timer uten noe å gjøre. Skolen skal følge læreplanene. Læreplanene stiller krav til antall timer, fag og innhold. Skolen har ansvar for å gi underveisvurderinger og sluttkarakterer. Skolen skal kunne dokumentere om eleven når målene eller ikke. Dersom eleven ikke når læreplanens mål skal skolen gi tilbakemelding til elev og foreldre.

Dersom skolen roter bort tiden eller har dårlig kvalitet på opplæringen, så bør elevene klage. Klagen skal leveres til rektor og deretter til fylkesmannen. Fylkesmannen er både klageinstans og tilsynsmyndighet. Få med deg de elevene som mener at innholdet på skolen er for dårlig, og be alle levere klager. Kvaliteten på opplæringen er også en sak for elevrådet og med skolemiljøutvalget på skolen. Både skolemiljøutvalget og elevrådet kan øve press på rektor for å få et bedre opplegg.

Lærere skal komme punktlig til timen og de skal kunne sitt fag. Det er viktig at elever stiller krav til god kvalitet på undervisningen. Det er elevenes fremtid det gjelder.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Skolen skal ha ordensregler, og der kan det stå at elever ikke skal bruke mobiltelefoner i skoletiden. Det kan være en lur regel dersom skolen vil hindre uro i timen, mobbing og så videre. Skolen kan lage regler om at mobiler som er i bruk skal leveres til læreren, eller legges bort.

Men skolen må levere mobilen tilbake til eleven etter skoletid. Skolen kan ikke sette regler om hvem som skal hente elevens eiendeler og de kan ikke beholde mobiltelefonen etter at skoledagen er over. Dette vil være regler som ligger utenfor det en skole kan bestemme. Mener skolen at de har behov for en samtale med foreldrene, så må de innkalle dem til et møte.

Både elever og foreldre kan klage dersom de mener skolen gjør ting som går ut over skolemiljøet eller skolen bryter reglene i opplæringsloven. Klagen leveres rektor som skal gi et skriftlig svar. Er du misfornøyd med svaret, eller lar rektor vær å svare innen senest 4 uker, så kan du klage videre til fylkesmannen. Fylkesmannen er den som kan kontrollere om skolen bryter loven. I en klage trenger det ikke å stå mer enn det som du har skrevet i meldingen til oss.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er ikke mobbing om en lærer tar opp problemer med en elev. Det er ikke ulovlig å ta opp ting som er ubehagelig eller vanskelig, selv om det kan være problematisk og sårt. Men læreren skal opptre ordentlig. Å ta opp med elever at de er for tykke krever spesiell varsomhet for å unngå at en sårer. Det er viktig at det tas opp av den læreren som eleven er trygg på og som eleven har god kontakt med. Kanskje burde dette overlates til helsesøster på skolen? Men det er viktig å ta barns helseproblemer på alvor. Fedme gir helseproblemer, og kan skjule andre problemer som det er viktig at skolen er våken for.

Noe av problemet kan ligge i at det dessverre er blitt tabu å ta opp med mennesker at de er tykke. Motsatt har folk lav terskel for å si til mennesker at de er fryktelig tynne. Begge deler er personlig, men av en eller annen grunn skal en ikke snakke om det å være tykk. Det er synd, for fedme kan være et problem. Gode kostvaner må læres, jevn og riktig trening må en venne seg til, og om fedme skjuler andre problemer så skal det tas tak i. Det blir feil dersom det er noen plager en ikke skal kunne snakke om. Hva da med enda mer alvorlige ting som vold, seksuelle overgrep og rusproblemer i hjemmet?

Men det er ikke sikkert at måten dette ble gjort på ble helt grei. Dersom din venninne mener dette ble feil, så kan hun klage. Hun kan klage dersom hun mener læreren opptrådte på en ufin måte, hun kan klage dersom hun mener skolen ikke har noe med å blande seg inn, og hun kan klage dersom hun mener dette nå vil forstyrret læringsmiljøet hennes. Hun trenger ikke å få foreldrene til å klage, alle elever har rett til å klage selv. Reglene for å klage står i opplæringsloven kapittel 9a. Disse bestemmelsene handler om mye mer enn mobbing. Klagen skal leveres rektor og rektor skal lage et skriftlig svar med forslag til tiltak. Dersom rektor ikke svarer, eller dersom en er misfornøyd med svaret, så kan en klage videre til fylkesmannen.

Mer om klageregler kan dere finne på barneombudets nettside.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom familien din flytter inn i et boområde som tilhører en annen skolekrets, så må du normalt bytte skole. Men siden det er samme kommune, og dersom det er greit med plass på den skolen du går på nå, så kan du be kommunen om å få bli værende på den skolen du går på nå. Ta kontakt med rektor på skolen og hør om du kan få bli.

Det kan være uheldig å flytte midt i skoleåret fordi skoler har forkjellige lærebøker og legger opp pensum ulikt i løpet av et år. En mellomløsning kan derfor være å be rektor om å få bli ut dette skoleåret. Dine foreldre kan også drøye litt med å levere flyttemelding, slik at du beholder skoleretten din ut skoleåret.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Vi forstår veldig godt a du stusser på om dette er lov. For kollektiv straff er ikke lov.

Hvis en person gjør noe som ikke er lov så skal den personen som er ansvarlig for det få konsekvensen og ikke personene rundt som ikke har ansvar for det som skjedde. Du forteller at det er en elev som har ødelagt et håndtak. Hvis skolen mener dette er noe straffbart må de melde det til politiet. Politiet truer ikke eller straffer når de skal få info fra vitner om ting som har skjedd så vi syntes det er rart at skolen skal kunne gjøre det.

Skolen skal ta tak i ting som skjer på skolen som ikke er bra, men kollektiv straff er verken bra eller måten å gjøre det på. Og ikke minst i mot loven.

Det å være ute i friminuttene er ikke uvanlig at elever må på mange skoler. Men det å spise maten ute er ikke like vanlig. Og det er ikke heldig at det fører til at elevene ikke spiser skolemat. Det er veldig viktig å få i seg mat og næring når man skal sitte på skolen, konsentrere seg og lære. I læringsplanen står det at skoler skal legge til rette for en god matsituasjon.

Opplæringsloven § 9a sier at skolen skal ha et godt miljø. Du finner mer om den her:http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/opplaringsloven.

Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg som du kan gå til. Du kan også klage hvis det er brudd på opplæringsloven. Du finner hvordan du gjør det her:http://www.barneombudet.no/skolemiljo/. Her ligger det klageskjema du kan fylle ut informasjon om hvordan du gjør det.

Håper dette var til hjelp og spør oss gjerne igjen om du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette. Det er mange som lurer på det samme som deg.

Mange skoler har regler om at det ikke er lov å ha på lue eller jakke i timen. Hvorfor vet vi ikke. Kanskje de mener det er god oppførsel å kle av seg yttertøy når en er inne? Kanskje har de opplevd at elever sitter med lue ned i øynene og ikke følger med, eller har på musikk uten at læreren kan se det? Kanskje de mener miljøet i klassen blir bedre av at alle tar av luen? Vi vet rett og slett ikke ....

Det er ikke veldig lurt å ha regler bare for å ha regler. De bør jo ha en nytte. En bør ikke ha regler fordi lærerne har lyst, men fordi det er bra for elevene. Kanskje er dette en gammel regel som henger igjen fra den gang alle menn gikk med hatt, og det ble ansett som uhøflig å ikke ta av seg hatten inne? Uansett hva grunnen er så må skolens regler stå i ordensreglementet. Der skal det også stå hvilken reaksjon en kan få om en bryter reglene.

Dette blir litt som at "alle skal dusje etter gymmen". Det må de ikke. Det er ikke helsemessige grunner til det. Skolene kan ikke pålegge noen å dusje. Krav om dusjing henger også igjen fra den gang folk ikke hadde bad hjemme. Da var det nok lurt. I dag dusjer ungdommer i ett sett, om morgenen, om kvelden, etter trening, og en gang til før de går til venner..... Det blir ikke for lite dusjing pr dag.

Vi har også spurt våre tilhengere på Facebook om hvorfor det er slik. Det er mange som lurer på dette uten at noen er sikker på hvorfor det er slik.

Det er nok en del regler som er "kjekt å ha" men uten nytte. Spør lærerne hvorfor de har regelen. Kanskje det finnes noen som er bedre?

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Spørsmålet er ikke hvor det står at lærere ikke kan beslaglegge utstyr og drikke, men at dette er handlinger som trenger hjemmelsgrunnlag - noe skolen ikke har. Det er ikke du som skal bevise at skolen ikke kan ta beslag i mat, drikke eller mobiltelefoner. Det er skolen som må vise hvor det står at de har lov til dette.

Opplæringsloven § 2-9 regulerer forbud mot krenkende adferd, og er også hjemmel for ordensreglementet. Ordensreglementet definerer hvilke reaksjoner en skole kan iverksette. Skolens ansvar for et godt skolemiljø er regulert i opplæringsloven kapittel 9a. Samlet gir disse bestemmelsene rammen for hvordan skolen skal opptre.

Tvangshandlinger krever hjemmel, og det er ingen bestemmelse i opplæringsloven som gir ansatte i skolen rett til bruk av tvang. Tvang kan kun skje i tråd med straffelovens bestemmelser om nødrett. Nødrettsreglene kommer ikke til anvendelse her.

Det er ikke nødvendig å vente på at rektor skal forandre mening. Er du uenig i skolens praksis så kan du klage. Først til rektor som har 4 uker på seg til å fatte et vedtak. Deretter kan du klage rektors vedtak til fylkesmannen. Alle elever har klagerett, uansett alder.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på.

Skolen kan ikke beholde elevens mobiler etter skoledagens slutt. Det er riktig som du skriver at det vil være beslag og noe kun politiet har myndighet til å gjøre. Skolen kan heller ikke ta elevenes mat eller drikke og la være å gi det tilbake etter skoledagens slutt.

Skolen kan ikke iverksette sanksjoner som ikke står i ordensreglementet. De kan heller ikke velge fritt hva som skal stå i et ordens reglement. Er skolen uenig i elevenes kostholdsvaner bør det tas opp med foreldrene, og helsesøster kan kalles inn dersom det er behov for det.

Alle elever har krav på et forsvarlig opplæringstilbud. Da må skolen bruke mange typer virkemidler. Skolen kan la elever spille Yatzi som matte undervisning og tallære, eller som premie for annen innsats. Men skolen kan ikke la elever sitte og spille spill fordi de skal sysselsette dem med et eller annet, eller fordi de har mangel på lærere.

Mener du at skolen har en ulovlig praksis eller bruker reaksjoner som ikke står i ordensreglementet, så kan du klage til rektor. Er du misfornøyd med rektors svar kan du klage videre til fylkesmannen.

Skriv gjerne til oss igjen om det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Vi lurer også litt på det med lekser. Lekser skal kun være en repetisjon av det du har lært på skolen. Men mange skoler bruker lekser for å komme gjennom nytt pensum, og lar være å gå gjennom leksene på skolen. Det er dårlig bruk av lekser. Mange skoler gir også de samme leksene til hele klassen. Det blir også feil. Elever er forskjellige og det må skolen ta hensyn til. Noen trenger lettere og mindre lekser enn andre.

Skolen kan ikke gi alle likt fordi det er lettest for skolen. Lekser skal brukes slik at de er best mulig til hjelp for elevenes læring. Lekser skal ikke gis som straff. Det må også tas hensyn til at det er forskjell på hvor mye hjelp elevene kan få hjemme. Læring skal først og fremst skje på skolen, ikke i hjemmet. Skolen skal heller ikke gi så mye lekser at elevene mister muligheten for fritidsaktiviteter. Voksne har fri når de går fra jobb, og det er forbudt gi dem overtid hver dag. Skolen må passe på at de ikke gir så mye lekser at elevenes arbeidsdag blir for lang. Det er like viktig å ta hensyn til det ovenfor de flinke og pliktoppfyllende elevene som jobber i timesvis, som det er viktig i forhold til de som sliter med skolen.

Synes du at skolen gir deg for mye eller for vanskelige lekser, så kan du ta det opp med skolen. Både elever og foreldre kan klage til rektor, eller du kan be elevrådet om å ta det opp. Lekser skal være til hjelp for elevene, og da må de gis på den måten og i den størrelse som er best for elevene.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det på skolen. Normalt vil ungdom og voksne kunne oppholde seg utendørs i korte perioder i streng kulde, forutsatt at de har klær og sko som er egnet for temperaturen. Mindre barn er derimot mer sårbare. Ungdom med spesielle helseplager kan ha rett til drosje. Du kan ta kontakt med kommunelegen og forhøre deg om hva som er anbefalte norm og når det oppstår helserisiko.

Skolen plikter å ha et godt skolemiljø. Det følger av opplæringsloven kapittel 9a og forskrift om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. Det betyr at skolen må ha stoler og pulter som er tilpasset elevene. Dersom stolene fører til helserisiko, er det i strid med loven.

Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, og de bør se på saken. Kanskje kan de få en fysioterapeut til å finne løsninger? Kanskje kan problemet løses på en billigere måte, for eksempel bruke sitteputer og bytte av stoler slik at høyde passer den enkelte elev bedre? Elever som har spesielle plager, kan ha rett til å benytte egen stol. Fastlegen, en kiropraktor eller fysioterapeut kan gi råd og anbefaling.

Dersom du mener miljøet er skadelig kan du klage til rektor. Får du ikke medhold i klagen kan du klage til Fylkesmannen. Et skjema for å klage finner du her: www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, og takk for meldingen din.

Først å fremst så går jo du på skolen for å lære. Derfor bør en ikke ha for mange ting rundt seg, eller på PC'en som forstyrrer. PC'ene på skolen din er nok sperret for at ingen skal la seg friste til å spille dataspill i undervisningen.

Men, av og til kan det faktisk være lurt å bruke dataspill i klassen. Det lages til og med dataspill som er ment til undervisning. Du kan be lærerne dine ta en titt på denne nettsiden som forklarer hvorfor dataspill kan være bra i skolen: http://dataspilliskolen.no/

Så kan det jo kanskje hende at nettopp du får lære for eksempel norsk eller engelsk i klassen ved hjelp av dataspill?

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss når du har spørsmål om dine rettigheter som skoleelev.

Hovedregelen er at ungdom selv kan velge utdanning fra de er 15 år. Det står i barnelovens paragraf 32. Du har da rett til å velge hvilken utdanning du vil ta, og hvilken skolen du vil gå på. Men det gjelder bare de skoler som ligger i det fylket der du bor.

Ansvarsgruppen har ikke myndighet over deg, de skal kun gi deg råd ut fra hva de mener er best for deg. Men dersom barnevernet har overtatt omsorgen for deg, så kan de fatte vedtak for å hindre at du blir usatt for skade. Det kan ha noe å si for skolevalg.

Uansett om du er i barnevernet eller ikke så kan du klage til Fylkesmannen der du bor hvis du mener du blir hindret i å ta den utdanningen som du ønsker. Adressen til riktig fylkesmann finner du på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til Barneombudet om meningene dine.

Vi synes flere lærere høres ut som en god idé. Flere lærere vil være bra for elevene. Si i fra til elevrådet og til rektoren på skolen din. Kanskje kan du få med deg flere og så kan dere besøke ordføreren og si ifra at dere trenger flere lærere? Du kan og skrive til avisen. Da får du kanskje flere lærere til slutt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du skriver til oss når du lurer på dette. Lov om arbeidsmiljø gjelder arbeidstakere, ikke elever. Elevenes rettigheter er er bestemt i opplæringsloven. Hvis du mener skolen gjør noe de ikke har lov til, eller at dette ble for slitsomt for elevene, så kan du klage til rektor. Det finner du mer informasjon om på www.barneombudet.no/skolemiljo.

Er du misfornøyd med rektors svar, eller hvis rektor ikke svarer skriftlig innen 4 uker, så kan du klage videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan vurdere om denne måten å organisere undervisningen på er i strid med lov, forskrift eller læreplaner. Du finner fylkesmannen i ditt fylke på www.fylkesmannen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dere har krav på et godt skolemiljø. Det står i opplæringsloven kapittel 9a. Klag til skolen om det ikke er bra, få elevrådet til å ta saken, krev at saken tas opp i skolens skolemiljøutvalg. Det skal være et skolemiljøutvalg på hver skole. Når dere klager må rektor lage et vedtak og dere kan klage saken videre til fylkesmannen. Dere kan også ta saken opp med kommunelegen. Skolen skal følge en forskrift som heter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. Det er helsemyndighetene i kommunen som skal passe på at skolen følger loven.

Trenger dere hjelp til å lage en klage kan dere se på vår nettside www.barneombudet.no/skolemiljo. Her ligger det en klagemal og litt om regler som gjelder.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Både opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern på skoler og barnehager pålegger skolene å ha et godt skolemiljø. Kommunen er skoleeier og har ansvaret.

Vårt råd er å benytte retten til å klage når loven brytes. Klage til fylkesmannen om brudd på opplæringsloven. Klag til helsemyndigheten i kommunen (kommunelegen) om brud på forskriften. Gå til lokalavisen og få dem til å skrive om politijkerne som sitter i et varmt rådhus mens de bryter loven som gir elevene rettigheter. Og husk å bruke deres stemme i de kommuner der det er innført stemmerett for 16-åringer ved kommunevalget. Velg politikere som tar ansvar.

Du kan lese mer om retten til å klage på www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du skriver til oss om dette. Vi skal gi deg et råd som vi håper kan hjelpe. Bruk vår side www.barneombudet.no/skolemiljo.

Selvfølgelig skal elever sitte ordentlig. Det er skadelig å sitte feil på en stol, eller ha en stolhøyde som ikke passer til pulten. Hvis dere ikke har utstyr som er i tråd med krav om et godt fysisk miljø på skolen din kan du klage til skolen. Hvis ikke det hjelper kan du klage til fylkesmannen i det fylket du bor i. Det finner du på www.fylkesmannen.no. Din rett til å klage på dette står i opplæringsloven. Få de andre med deg til å klage. Be elevrådet klage. Det er jo tull at skolen har, men velger å ikke bruke, gode stoler - fordi de skal spares på?

Mer om klageretten og forslag til en klage finner du altså på www.barneombudet.no/skolemiljo.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan bare ta i bruk de reaksjonene som står i ordensreglementet. Ordensreglementet skal være kjent for elevene, altså at alle vet hva som står der. Hvis du mener skolen bruker reaksjonsformer de ikke har lov til, eller de tar inn i reglementet reaksjoner du mener er urimelige, så kan du klage først til rektor og så til fylkesmannen. Du kan lese litt mer om dette på www.barneombudet.no/skolemiljo

Hilsen oss fra Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bostedsadressen som avgjør hvilken skole du har rett til å gå på. Men det er mulig å bytte skoler, enten innen samme kommune eller til en annen kommune. Vil du bytte skole må du søke kommunen din om det. Det at du blir plaget og har fått venner som ikke er bra for deg kan være en god grunn til å få flytte til en annen skole og et annet miljø.

Har du en av dine foreldre bosatt på en annen adresse en din, så kan du også melde flytting dit. Da får du rett til å gå på den skolen som ligger i denne skolekretsen.

Uansett om du flytter eller ikke så har skolen et ansvar for å stanse plagingen fra de andre. Du har rett til et godt skolemiljø. Men skal du få hjelp så må du si ifra. Du kan snakke med enten helsesøster eller en lærer du liker, eller du kan be dine foreldre eller en annen venn om å hjelpe deg med å si ifra til helsesøster eller rektor. Du kan også sende en e-post til rektor der du ber om hjelp til å stanse plaging og ryktespredning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei igjen,

Skolen må forstå at det du tar opp er alvorlig. En god skole skal ikke bagatellisere alvoret i at barn ikke at barn er alene. Det du kan gjøre er å skrive en klage. Når du klager må rektor laget et skriftlig svar med forslag til tiltak, og de må si ifra til deg at du kan klage videre til Fylkesmannen dersom du er misfornøyd med skolen.

Fylkesmannen har som jobb å sjekke at skolen gjør jobben sin. Skolen kan ikke velge om de vil gjøre noe med saken, de skal løse den. Det er et ansvar de har etter opplæringsloven. Vi har lagt ut en enkelt mal om hvordan du kan klage på våre nettsider barneombudet.no/skolemiljo

Vi øsnker deg lykke til,

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Foreldre skal gjøre det de mener er best for deg. Inntil du er 18 år er det foreldrene dine som har ansvar for å følge deg opp på best mulig måte. Det betyr å ha god kontakt og oppfølging. Selv om du går på skole langt borte, så skal de følge deg opp på samme måte som om du bodde hjemme.

Siden du har lang reiseveg har du rett til internatplass/hybel og borteboerstipend i ukedagene. Mange internat stenger imidlertid fra fredag til søndag kveld, nettopp for å få elevene til å reise hjem. Inntil du fyller 18 år er det dine foreldre som skal bestemme. Men foreldrene dine skal høre på deg, og legge stor vekt på det du mener om saken. Dersom dere trenger en utenfra å snakke med, så kan dere høre om enten soiallæreren, miljøarbeideren eller helsesøsteren på skolen kan hjelpe dere til å finne frem til en ordning som er god for begge.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Ingen kan bruke film eller bilder dersom ikke de som filmes/tas bilder av samtykker til bruken. Er det skolen som har filmet deg, så må de slette filmen. Dersom det er andre elever som har filmet deg, så må eleven slette filmen. Dersom bilder eller film er krenkende bør skolen reagere ovenfor disse elevene slik de skal med mobbing. Det er straffbart å ta krenkende bilder av noen, og å sende det videre. Dersom noen har filmet deg på en krenkende måte eller sendt/vist til andre, så kan du anmelde forholdet til politiet.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Du kan nok ikke nekte å gjøre lekser, men lekser skal tilpasses det elevene klarer. Lekser skal bestå av ting du har lært og skal derfor være repetisjon. Læring skal først og fremst skje på skolen. Dette er viktig fordi ikke alle kan få hjelp hjemme.

Når det gjelder det med anmerkning så kan du se i skolens ordensreglement (ordensregler). Skolen skal presentere ordensreglene for alle elevene, og skolen kan bare gi reaksjoner som står i ordensreglene. Med reaksjoner mener vi for eksempel anmerkninger.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss om hvordan du har det på skolen.

Det er klokt å tilpasse påkledningen til det miljøet dere er i. Samtidig må skolen ha en temperatur inne som er det normalt er behagelig å oppholde seg i. Og her er elever forskjellig. Noen fryser lett andre er varme. Så lenge skolen ikke overskrider de temperaturer som anbefales for å få et godt inneklima, så kan ikke enkeltelever kreve det varmere/kaldere. Skolen må ha et snitt der de fleste lærer og trives best.

Ta saken om inneklima opp med elevrådet og skolemiljøutvalget. Skolen er pålagt å ha både et elevråd og et skolemiljøutvalg. De kan begge se på saken og finne den temperatur som er best for eleven, og her er det et poeng at elevens skal være med å bestemme. Det står i både opplæringsloven og i barnekonvensjonen.

Inntil du får en løsning kan det være lurt å ha en ekstra strikkejakke eller et sjal liggende på skolen slik at du kan ta det på ved behov.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Hvis du trenger å bytte skole kan du og dine foreldre ta det opp med rektor. Du kan ikke kreve å bytte skole, men rektor må finne en god løsning slik at du kan ha det fint på skolen. Er det å bytte klasse eller skole den beste løsning, så må kommunen vurdere den muligheten.

Når problemet er at en lærer kjefter, så bør rektor ta tak i den læreren og få han til å oppføre seg bedre. Mener skolen at det er oppførselen til elevene som er problemet, så får rektor ta det opp med de det gjelder og finne en bedre løsning enn at lærer går rundt og kjefter og ødelegger miljøet for alle andre. Det står i opplæringsloven at eleven har rett til et godt miljø. Det er ikke opp til en lærer å velge hvordan han skal oppfore seg. Rektor er ansvarlig for å sette en god standard, både for de vokse og for elevene.

Ta opp med skolen det du reagerer på. Be dine foreldre om hjelp med å ta det opp. Du kan også ta med deg kamerater slik at dere sammen kan ta problemene opp med skolen. Når dere klager må rektor gi dere et skriftlig svar. Det står i opplæringsloven kapitel 9a. Er dere misfornøyd med rektor sitt svar kan dere klage saken videre til fylkesmannen. Fylkesmannen skal kontrollere at skolen gjør jobben sin.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

På ungdomskolen er det forkjellige lærere i forkjellige fag, og ikke alle er like flinke til å planlegge sammen med de andre lærerne om hva som gis i lekser, prosjekter, prøver og så videre. Dette kan dere ta opp med skolen. Skolen skal legge til rette for elevene, og det gjelder også hvor mye leker dere skal ha.

Vi i Barneombudet er bekymret for at det på noen skoler gis lekser for å komme gjennom pensum, det vil si at lekser ikke brukes som repetisjon av det dere har lært, men for å komme gjennom nytt stoff som eleven må klare på egenhånd. Det er feil. Læring skal skje på skolen. Ikke alle elever kan klare seg på egenhånd, og ikke alle kan få hjelp hjemme. Bruker din skole lekser feil, så kan du klage til skolen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss med dine spørsmål.

Du kan få hjelp. Du kan få gode råd. Den beste hjelpen kommer oftest fra de som er der er der du bor og som kan bli kjent med deg. Helsesøster er ofte det beste stedet å begynne. I tillegg til at helsesøster kan gi gode råd, så kjenner hun de andre som er der for å hjelpe nettopp deg. Sliter du på skolen vil PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) hjelpe deg. Trenger du psykolog kan BUP (barne- og ungdomspsykriatrien) hjelpe i tillegg.

Er det ting hjemme som er vanskelig så kan barnevernet hjelpe deg. Ikke la deg skremme av at avisene bare skriver om at barnevernet tar barn ut av familien. Det er feil. Barnevernet jobber aller mest med å hjelpe familier til å klare seg sammen.

Men for å få gitt deg hjelp og gode råd, så må du si ifra. Ta med en venn dersom du vil det. Men si ifra. Er det lettest å ringe, så kan du ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på tlf 116 111.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Alle skal ha den karakteren som den enkelte prøve gir grunnlag for. Hva du har hatt på andre prøver har ikke noe å si. Karakter skal settes ut fra kravet i læreplanen. Får du alt rett unntatt to feil, så har du høy måloppnåelse i den del av læreplanen, og skal ha karakter i tråd med det. Har du prestert til 5 på en prøve skal denne prøven gis karakteren 5. Læreren din skal følge forskrift til opplæringsloven og vurderingsforskriften. Her står det klart at fravær, innsats i timer og så videre, ikke skal telle med i vurderingen.

Be om et møte med skolen og klag på karaktersettingen. Feil karakterer kan gå ut over ditt forhold til skolen, din trivsel og motivasjon. Opplevelsen av urettferdig behandling fra skolen gir deg klagerett etter opplæringsloven kapittel 9a. Selv om du ikke har klagerett på karakter for annet enn standpunkt og eksamenskarakterer, så kan du ha klagerett på skolens vurdering av deg etter kapittel 9a. Mer om din rett til å klage kan du finne på våre nettsider under temasider, skole og lenken som heter "klage på skolen?". Se her: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/slik_gar_d/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du skriver til oss, og vi skal prøve å gi deg noen råd. Du synes kanskje vi skriver på en vanskelig måte, men det er ikke alltid like enkelt å si det med få ord. Hvis du synes det er vanskelig foreslår vi at du f¨år en voksen til å lese dette sammen med deg.

Hvis skolen ikke stanser mobbingen gjør de ikke jobben sin. Korte løsninger er ikke godt nok. Å bare snakke til dem det gjelder er ikke en god løsning. Du og dine foreldre kan sende en klage til skolen hvor dere skriver hvem som plager, hva som skjer, hvor lengde det har skjedd og hva dette gjør med deg. Det bør også stå hvor lite skolen har gjort med saken, og at de burde ha skjønt at de måtte gjøre noe annerledes når de ikke har klart jobben etter så mange år.

Når dere klager kan dere foreslå skolebytte som en løsning. Det er ikke avgjørende at elever ikke kan kreve å bytte skole. Poenget er at skolen skal finne en løsning på mobbingen, og hvis skolebytte vil gi deg en løsning, så skal den velges. Skolen kan ikke si at de har blitt lei av saken, når problemet er at de ikke gjør jobben sin. Og skolen skal legge stor vekt på hvilken løsning du selv ønsker deg. Det står i barnekonvensjonen.

Når dere klager må rektor gi et skriftlig svar og lage et vedtak hvor det står hva de skal gjøre med saken. Finner de fortsatt ikke en løsning som er god nok, eller gjør de ikke det som står i vedtaket, så kan dere klage videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal kontrollere at skolen gjør det de skal.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Skolen skal tilrettelegge for elever som trenger det. Prøver skal vise hva du kan for å kunne gi deg vurdering i fag. Men det finnes mange måter å gjennomføre en prøve på, som kan gi deg bedre muligheter ut fra hva det er du trenger nå.

Både PPT, BUP, lærer og helsesøster kan være gode bidragsytere. Husk at skolen skal høre på deg og de skal legge stor vekt på hva du ener er en god løsning. Skoen bør forsøke de løsninger som du har tro på og som du mener vil løse din situasjon ut fra hvordan du har det og hva du mener du trenger av hjelp.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Ingen kan pålegges å dusje naken på skolen, verken i forbindelse med svømming eller i forbindelse med gymtimer. Eiere av badehaller kan kreve at det skal dusjes før en bruker bassenget, dette av hensyn til bakterietilstanden i vannet. Det gir ikke skolen en rett til å kreve at elever kler seg helt nakne. De som ønsker det har rett til å dusje med badetøy på.

De fleste elever har både innlagt vann og dusj hjemme, og det er av helsemessige grunner ikke nødvendig å dusje på skolen. Elever kan derfor delta også i gym-timer uten å måtte dusje på skolen, og heller velge å dusje når de kommer hjem.

Å tvinge barn til å kle av seg er en krenkelse som kan være ulovlig både etter opplæringsloven og etter straffeloven. Elever med annen kultur, religion eller som av personlige grunner ikke kan kle av seg sammen med medelever, har krav på tilrettelegging fra skolens side. Tilrettelegging kan være for eksempel å ikke dusje, få egen garderobe, bade med klær på, og så videre.

Om læreren bør være til stede i garderoben beror på om det er nødvendig for å unngå mobbing av elever. Men behov for kontroll og tilsyn må ikke nødvendigvis skje ved at læreren dusjer sammen med elever som opplever det som ubehagelig.

Du kan klage på skolen dersom du mener at skolens dusjekrav er et problem. Klagen leveres til rektor som må gi et svar innen 4 uker. I svaret skal det stå hva rektor vil gjøre med saken, og at du har rett til å klage saken videre til fylkesmannen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Skolen kan kreve at elever legger vekk telefonen i skoletiden. Dersom elever ikke overholder forbudet, eller ikke følger et pålegg om å legge vekk mobilen, så kan læreren kreve at telefonen for eksempel legges på lærers pult til timen er over. Men verken lærer eller skole kan ta beslag i telefonen. Det er det kun politiet som har lov til. Skolen kan heller ikke foreta ransaking som for eksempel å gå gjennom skolesekken eller klær for å finne telefonen. Men dersom en elev ikke vil samarbeide og selv finne frem mobilen, så vil skolen kunne kalle inn foreldre til en samtale, og saken kan få følger for ordens- og oppførselskarakter. Det skal stå i ordensreglementet hvilken reaksjon saken kan føre til.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Skolen kan bestemme at all bruk av røyk, snus og rus er forbudt på skolen, i skoletiden og på aktiviteter i skolens regi. I ordensreglementet skal det stå hvilken reaksjon det kan gi dersom en bryter reglene. Du kan derfor undersøke om det står noe om dette i ordensreglene.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du skal ha et godt skolemiljø. Det betyr at stoler skal være ok å sitte på, luften skal være god og det skal verken være for varmt eller for kalt i klasserommet.

Både elevråd, skolens skolemiljøutvalg og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) bør sammen jobbe for å få rektor og kommunen til å prioritere et miljø som er godt nok for elevene. På barneombudet.no/skolemiljo kan du lese mer om hvordan du kan klage på både det sosiale og nettopp det fysiske skolemijøet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du tar kontakt med oss her på Klar melding når du har spørsmål om dine rettigheter.

Et ordensreglementet skal inneholde regler om oppførsel, regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet, og regler om framgangsmåten om hvordan slike saker skal behandles.

Det er ikke sikkert det er greit med gjensitting selv om det står i ordensreglementet. Fører ikke gjensittingen til bedring, så har det lite for seg. Skolen har ikke rett til å straffe for å straffe. De reaksjoner se seter inn må virke, og de må stå i samsvar til den feil eleven har gjort. Det kan derfor slå feil ut dersom alle som kommer for sent må sitte igjen. Skolen må ta tak i årsaken til hvorfor elever kommer for sent. Er årsaken at eleven sliter med forholdene hjemme, så må skolen ta tak i det.

Mener du det er feil å bruke gjensitting, så kan du eller dine foreldre klage. Du kan klage både på at skolen bruker straff eller reaksjoner som ikke står i ordensreglementet, eller om straffen slår urettferdig ut eller at skolen bør gjøre mer for å hjelpe elever som stadig kommer for sent. En klage går først til rektor, deretter til fylkesmannen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Dere kan klage på skolemiljøet. Skriv i klagen at dere får vondt i ryggen, og at det finnes bedre stoler på skolen. Lever klagen til rektor. Når dere klager må rektor gi dere et skriftlig svar og opplyse om at dere kan klage saken videre til Fylkesmannen dersom dere ikke er fornøyd med svaret.

At skolen ikke har råd, eller at det er urettferdig for andre om dere får gode stoler, er ikke et akseptabelt svar. Opplæringsloven gir dere rett på et godt skolemiljø. Får dere vondt i ryggen vil det gå ut over konsentrasjon og læring. I tillegg er lovens krav at miljøet skal være godt. Får dere vondt, så ha skolen gått langt ut over lovens krav.

Vi har laget et enkelt forslag til løsning med informasjon om hvordan dere kan skrive en klage. De på våre nettsider under temasider, skole og lenken "klage på skolen?"

Og en ting til: Læreren din skulle ha opplyst dere om at dere har rett til å klage, og at det ikke er opp til læreren å avgjøre hvilken stoler dere skal ha. Alle ansatte har veiledningsplikt. Det står i forvaltningsloven. Så her kan det høres ut som om skolen din bryter mer enn en lov.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, vi skjønner at du synes det er dumt å ikke kunne spise varm mat sammen med de andre. Har du prøvd å høre med kjøkkenet om de kanskje kan lage en vegetarisk rett for eksempel en gang i uka? Eller hørt om det går an å lage en vegetarisk variant av den retten de lager hver dag? Det er ikke sikkert de har tid til det, men det går jo an å høre med dem.

Hvis du ikke alltid har tid eller lyst til å lage mat tidlig om morgenen, er det mulig å lage mat kvelden før og legge det i kjøleskapet til dagen etter. Vår erfaring er at da blir maten nesten like bra som om den skulle vært laget samme morgen!

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei igjen!

Det beste er å høre med rådgiver på skolen. De kan hjelpe med både råd og å ta kontakt med de forskjellige lærestedene for å forhøre seg om hvilken fagsammensetning og utdanning du vil trenge.

Du kan også google "utdanning forsvaret". Da får du opp en lenke om hva de kan tilby. Sjekk den og se om du finner nyttig informasjon: http://www.mil.no/felles/fms/utdanning/start/;jsessionid=BZQLW1IVCYAQRQFIZYGSFEQ?_requestid=38145

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei igjen!

Det vil alltid være elever som sliter med forskjellig ting på en skole, enten det er mobbing, sykdom eller ting som skjer i familien og som gjør dem spesielt sårbare. Da er det også naturlig å reagere annerledes en det de elven som ikke har noe som plager dem.

Men alle elever skal ha det bra på skolen. Dersom du mener du har et skolemiljø som ikke er bra for deg, kan du klage. Dersom ikke skolen svarer på klagen, eller gir et svar du eller dine foreldre er misfornøyd med, så kan du klage til Fylkesmannen. Mer om klageregler finner du på våre nettsider under temasider, skole, og lenken som heter "klage på skolen?"

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det må vi innrømme at var et vanskelig spørsmål å svare på. Kanskje du synes det er et vanskelig spørsmål også? Det er mange på din alder som lurer på dette, og mange som er eldre lurer fortsatt.

Vi synes ikke du trenger å stresse så veldig med å bestemme deg. Ta deg god tid. Først skal du velge retning på videregående, og senere i livet må du ta andre valg. Vi foreslår at du snakker med venner og familie om dette. Kanskje du kan snakke med en rådgiver på skolen også, når det nærmer seg tiden for å søke til videregående.

Du har mange spennende valg foran deg. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er flott at du tar kontakt med oss for å gjøre noe med en situasjon du mener ikke er bra. Vi skal forsøke å gi noen råd om hva du kan gjøre.

Norge har et av de beste skolesystem i verden, og da er det ille om kommunene klarer å ødelegge med et håpløst inneklima på skolen. Barneombudet har senest for et par uker siden bedt Kunnskapsdepartementet om å la det få konsekvenser for kommuner som bryter opplæringsloven. Elever har rett til et godt skolemiljø. Det må tas på alvor. Skolemiljø og inneklima er kommunens ansvar, men departementet må passe på at kommunene følger loven.

I mellomtiden oppfordrer vi alle elever som har dårlig inneklima om å sende hver sin klage. Du kan lese mer om det på barneombudet.no/skolemiljo. Om alle bruker sin rett til å klage får dere kanskje nok oppmerksomhet rundt saken til at det blir en bedring. Bruk også deres stemme inn i Barnas kommunestyre og til å påvirke deres foreldre til å velge lokalpolitikere som satser på skole og helse for barn og unge.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

hei!

Skolen kan kun gi de reaksjoner som står i ordensreglementet. Ordensreglementet skal vedtas for hele kommunene og være likt for alle skolene.

Klag dersom du mener dette var feil. Lever klagen først til rektor. Rektor må da lage et skriftlig svar og det kan du klage på videre til Fylkesmannen i ditt fylke. Sjekk våre temasider og temaet skole. Der har vi laget en lett klagemal og skrevet mer om din klagerett.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du skriver til oss når du lurer på noe.

Det er enten dine foreldre eller barnevernet som skal hjelpe deg med de daglige utgiftene. Dersom du bor hos din mormor etter en avtale med dine foreldre, så er det fortsatt dine foreldre som skal betale det du trenger. Foreldre har ansvar for sine barn selv om de bor et annet sted. Men barn er avhengige av foreldrenes økonomi for å få det de trenger. Har foreldre dårlig råd vil det gå ut over mulighetene, uansett om en bor hjemme eller hos andre.

Dersom barnevernet har overtatt omsorgen for deg og plassert deg hos din mormor, så er det barnevernet som er ansvarlig for at du har det du trenger. Dersom din mormor er godkjent som fosterhjem, så vil hun motta penger for å dekke dine utgifter.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Ut fra det du forteller viser det at de voksne har vært villige til å ofre det viktigste dere har, nemlig helse og læringsmiljø. Det er skammelig at politikerne i årevis lar barn og unge gå på skoler som har en standard de selv aldri ville ha akseptert. Det er flaut når voksne tillater seg å kritisere ungdommen, og selv bryter lover og regler med åpne øyne. Husk hvem disse var og stem riktig når det blir deres tur. I mellomtiden meld dere inn i elevorganisasjonen, bli ungdomspolitikere, bruk lokalavisene aktivt, bruk nettsteder til å spre informasjon og sett voksnes ukultur på dagsordenen. Gå gjerne inn på barneombudet/skolemiljo hvor vi har info og hjelp til å klage.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du har krav på et godt læringsmiljø på skolen, og du har krav på de hjelpemidler som du trenger for å lære det du skal. Men av og til er skolen, foreldre og elever uenige om hva som er bra nok, eller om problemene er så store at det er behov for ekstra hjelp. Denne uenigheten kan løses ved at du benytter deg av din rett til å klage til Fylkesmannen. Dersom dere ikke får en løsning i møte med skolen og PT så kan deres rett til å klage. Mer om klageregler og hjelp til å klage finner du på våre nettsider under temasider skole.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Vi vil anbefale deg å kontakte studieveileder på skolen din. Der vil du bl.a. få informasjon om hvilke regler som gjelder, hvorfor reglene er som de er og hvilke unntaksbestemmelser som gjelder. Hvis du ikke har en veileder som kan gi svar kan du ringe til fylkeskommunen og be om å få snakke med de som har å gjøre med inntak til videregående skole.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det skal være godt miljø på skolen. Opplæringsloven sier at både det fysiske miljøet (som er for eksempel luft, temperatur, stoler) og det psykososiale miljøet (som er trivsel, forbud mot mobbing og diskriminering) skal være bra.

Elever og foreldre bør klage dersom det ikke er bra på skolen. Voksne må slutte å la elever jobbe i et miljø som er mye dårligere enn det de selv vil ha på sin jobb. Mer om retten til et godt miljø og retten til å klage kan du se på vår nettside www.barneombudet.no/skolemiljo. Gå sammen og klag. Engasjer elevråd, FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og skolemiljøutvalget. Be om møte med ordfører. Skriv om skolemiljøet på facebook, legg ut bilder av dårlige doer, skriv i lokalavisen, inviter avisen med på skolen og vis hvordan dere har det. Og få deres foreldre til å velge politikere som tar ansvar.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Enhver form for streik er ikke tillatt, det som er aktuelt er politisk streik. Det er en markering på inntil to timer. Det kan skje for å underbygge et viktig politisk standpunkt (protest). Elevene vil få fraværet registrert, men en politisk markering innenfor to timer kan normalt ikke gi andre reaksjoner. Det samme gjelder i arbeidslivet. Konflikter på skolen må normalt løses på annen måte, nemlig gennom forhandlinger, bruke av klageorgan og ved å samarbeide med de andre organene på skolen så som skolemiljøutvalget, samarbeidsutvalget eller FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Elevrådene kan også kontakte Elevorganisasjonen for å få bistand i enkeltsaker, se www.elev.no

Skolen er pålagt å ha et godt miljø, det går både på det fysiske miljøet som inneklima, og på det psykososiale miljøet som trivsel, læringsmiljø, mobbing og så videre. Både opplæringsloven kapittel 9a og forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager har aktuelle bestemmelser. I tillegg er alle skoler pålagt å ha et skolemiljøutvalg. De skal jobbe for miljøet på skolen. For å sjekke om miljøet er godt nok kan en gjennomføre undersøkelser. Mer om hvordan finner du på nettsidene til enten Utdanningsdirektoratet, skolemiljøalliansen, Elevorganisasjonen med flere. Både elever og foreldre kan klage dersom miljøet på skolen ikke er godt nok. Du kan lese mer på www.barneombudet.no/skolemiljo

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Skolebytter er vanskelig, og vi mener at kommuner ikke alltid gjør en god nok jobb før de bestemmer seg. Derfor har vi laget et brev som vi har lagt ut på nettsidene våre. Det handler om skolenedleggelse, men kan også brukes om skolebytter. I brevet gir vi tips om hva som skal til for at en slik avgjørelse skal bli god. Blant annet er det viktig at elevene høres, at en ser på skolevei og så videre. Se om brevet kan gi dere noen nyttige tips. Du finner det, og mer informasjon her.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du har skrevet til oss.

Dersom ikke saken løses med et møte, bør din mor skrive en klage til rektor. Dere skal ikke måtte vente på at noe skjer, og du skal ikke behøve å gå rundt å være engstelig. Du har rett til å ha det bra på skolen, det står i opplæringsloven.

Skolen må finne ut av hva det er som gjorde at jenta kunne finne på å skjære en annen med kniv. Først da kan de finne en løsning som er god nok, og være sikker på at dette ikke kan skje igjen med en annen. Vi synes også at skolen bør kontakte barnevernet dersom barn skjærer andre med kniv. Har den som skar deg problemer, må skolen og barnevernet finne ut av det.

Samtidig må skolen gjøre det som trengs for at du blir trygg. Skolen bør også gi deg en voksen som du kan snakke med om det som skjedde. Kanskje kan helsesøster, kontaktlærer eller rådgiver være den som er der for deg en tid fremover, og som kan holde et ekstra øye med deg? I klagen til skolen kan dere skrive hva dere mener må til for at du får det bra på skolen.

Dersom det ikke skjer noe fa skolens side som dere er fornøyd med, kan dere klage videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal sjekke at skolen gjøre jobben sin og at barn og unge får et godt skolemiljø. På våre nettsider står det mer om klagerettigheter, regler og et forslag til hvordan klagen kan se ut. Be din mor om å gå inn på temasider, skole og lenken om klage, så kan dere få litt hjelp der.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du skriver til oss om dette.

Rektor kan si ifra at melkebilen skal stå et annet sted. Elevrådet kan ta saken opp med rektor, slik at ikke bilen forstyrrer dere i lek og i fysisk. Vil ikke rektor gjøre det, kan dere skrive en klage på at det er biler i skolegården som forstyrrer. Be foreldrene dere om å hjelpe dere med å klage. Gjør ikke rektor noe med saken kan dere klage til fylkesmannen. Fylkesmannen er den som skal passe på at dere har det bra på skolen og at skoen gjør det de skal. Be en voksen om hjelp dersom dere trenger det. Dere kan også be om at FAU (foreldreutvalget på skolen) tar og ordner opp for dere.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Be om en samtale med rådgiver hvor dere gir dere god tid til å prate om situasjonen. Det kan være lurt å ikke prate om hvem som har skyld, men om hvordan en føler det og hva som skal til for å rette opp situasjonen. Etterpå bør rådgiver prate med lærerne og gjøre det samme med dem. Deretter kan dere alle møte og ta en prat slik at alle er enige om hvordan dere sammen kan rette opp i situasjonen.

Dersom ting har kjørt seg veldig fast kan det være lurt med en "treningsperiode" der dere prøver ut de tingene som dere er blitt enige om, og hvor en sier ifra om noen ikke gjør det slik en ble enige om. Det kan for eksempel være enighet om hvordan dere snakker sammen, hvordan dere reagerer ovenfor hverandre på ting som skjer, hva som er riktig reaksjon om regler brytes og slike ting.

Ofte kan helsesøster være god å ha med i slike prosesser. Prat med rådgiver og helsesøster om det kan være en god ide.

Hilsen oss i barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er ikke bra å ikke trives på skolen, og det er bra at du skriver til oss. Du kan prate med læreren din om at du føler det er vanskelig å forstå på en engelsk skole. Sammen kan dere bli enige om hvordan du skal forstå mest mulig. Kanskje kan en lærer eller andre elever hjelpe til med å oversette mye nå i begynnelsen, slik at du får tid til å venne deg til språket før du har lært mer?

Det er viktig å ha venner på skolen og å føle at en hører til. Det kan være vanskelig å føle at en er trygg og hører til, dersom en bytter skole mange ganger. Du skriver ikke hvorfor du har byttet skole fire ganger, men det er mye for en som er 11 år. At du allerede har flyttet mye kan være en grunn til ikke å flytte mer nå. Men det kan også være at flyttingen var feil, og at det lureste er å flytte tilbake.

Foreldrene dine skal velge den skolen som er best for deg, og ikke flytte på deg dersom det bare er de voksne som synes at skole er vanskelig. Dine foreldre skal høre på deg, og dere bør bestemme dette sammen.

For å finne ut hva som har skjedd og hva som er bra for deg, kan det være lurt å prate med noen utenfor familien. Du kan prate med en lærer, helsesøster eller rektor på skolen. Velg noen som kjenner deg og som du stoler på.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom du opplever vold hjemme bør du ta kontakt med barnevernet der du bor. Skal de hjelpe deg må de åpne en sak om deg før du fyller 18 år. Da kan du også få hjelp etter fylte 18 år (ettervern). Vil ikke barnevernet hjelpe deg kan du klage til Fylkesmannen.

For å få skolerett i Oslo må du være registrert som bosatt i Oslo. Du må derfor sende en flyttemelding til Folkeregisteret. Er du under 18 år må dine foreldre skrive under. Men å flytte til familie kan også være et tiltak som barnevernet kan hjelpe deg med. De kan prate med dine foreldre og se om dere kan få til en frivillig plassering hos din søster, dersom barnevernet mener din søster kan ta vare på deg, og hun selv er villig til å ta imot deg.

Du bør kontakte lånekassen for å underøkse hvilke rettigheter du har til lån og stipend. Du finner også informasjon på www.lanekassen.no

Når du fyller 18 år kan du selv velge å flytte hvor du vil, søke lån og stipend og selv bestemme om du eventuelt vil ta en jobb ved siden av skolen.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

For å gjennomføre vanlig videregående opplæring kan det gis både stipend og lån fra lånekassen. Om du stryker i et fag kan du ha rett til å ta faget opp igjen. Ungdomsrett er rett til 3 års videregående opplæring, og kan tas over 5 år.

Stipend er penger du ikke skal betale tilbake. Lån er penger som skal betales tilbake. Alle elever kan få stipend til utstyr. I tillegg har elever som må bo borte, rett til bostipend og eventuelt reisestipend.

Elever med foreldre med lav inntekt og formue kan i tillegg få rett til grunnstipend og lån.

For mer opplysninger om dine rettigheter kan du gå inn på www.lanekassen.no . Her ligger det blant annet brosjyrer for de enkelte studier og rettigheter.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er sjeldent at skolen må stenge selv om det er kaldt. Men dersom temperaturen blir lav også inne, må kommunen som jo er ansvarlig for skolen sette inn tiltak, og kanskje også flytte undervisningen til andre lokaler.

Ring kommunelegen og be om råd dersom dere mener dere har et dårlig skolemiljø, eller det er for kaldt på skolen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:
Kulde varierer og det er ingen klar regel. Grensen går ved det som kan være helseskadelig. Risikoen øker med mye fuktighet i luften, eller dersom det er sterk vind i tillegg. En kan derfor ikke ta utgangspunkt i gradestokken alene, men må se på helheten. Kommunelegen kan gi råd om dette.

Normalt kan eldre barn og voksne tåle mye kulde. En må ta ansvar ved å kle godt på seg med riktig tøy og vintersko som er varme nok. Elever som har helseskader eller funksjonshemminger må ta spesielle hensyn. Men kommunen plikter å gi alle elevene opplæring, så her må en vurdere alternative tiltak før elever holdes hjemme. Elever som ikke kan tåle kulden, vil trolig ha rett til enten skoleskyss eller hjemmeundervisning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:
Hei!

Det kan være et ganske ergerlig å ha slike forhold når man skal arbeide på PC. Det tror jeg mange kjenner til. Uten at vi kjenner til saken, kan vi anta at det handler om økonomi. Men det kan også skyldes praktiske forhold som det kanskje kan gjøres noe med. Vi foreslår at du tar problemstillingen med til elevrådet. Det er mange elever som er opptatt av dette, og det er en fin sak elevrådet kan jobbe med.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei!

Kulde varierer og det er ingen klar regel. Grensen går ved det som kan være helseskadelig. Risikoen øker med mye fuktighet i luften, eller dersom det er sterk vind i tillegg. En kan derfor ikke ta utgangspunkt i gradestokken alene, men må se på helheten. Kommunelegen kan gi råd om dette.

Normalt kan eldre barn og voksne tåle mye kulde. En må ta ansvar ved å kle godt på seg med riktig tøy og vintersko som er varme nok. Elever som har helseskader eller funksjonshemminger må ta spesielle hensyn. Men kommunen plikter å gi alle elevene opplæring, så her må en vurdere alternative tiltak før elever holdes hjemme. Elever som ikke kan tåle kulden, vil trolig ha rett til enten skoleskyss eller hjemmeundervisning.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det som er avgjørende er hva som er forsvarlig. Skolen kan ikke utsette elevene for fare eller skade, og må ta hensyn til at uforutsette hendelser kan oppstå. Her kan kommunelegen uttale seg og gi skolene råd om hvordan de bør forholde seg, og hvor kaldt det kan være før elevene ikke bør gå ut i friminuttene. Særlig de minste barna, eller elever som ikke er godt kledd, bør tas vare på. Elever kommer fra forskjellige hjem, og har forskjellig oppfølging av sine foreldre. Dette må skolen ta hensyn til slik at elevene ikke kommer til skade i kulden. Samtidig bør de elever som har mulighet for det, selv ta ansvar for å kle seg slik været i Norge krever.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ikke lett å gi et godt svar slik over nettet. Vårt råd er å si ifra hvordan du har det til enten legen din eller helsesøster på skolen. Legen kan henvise deg videre til Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) eller til en psykolog som kan hjelpe deg videre. Det kan også være lurt å ta kontakt med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen. Både skolen, dine foreldre eller du selv kan ta kontakt med dem. PPT hjelper elever som liter i skolen. De kan gi råd til skolen om hvordan skolen skal tilpasse bedre for deg slik at du både kan trives, få venner og klare å lære på skolen.

Siden du har byttet skole er det en del voksne rundt deg som kjenner din historie og som vil hjelpe deg videre. Prat med dem om tankene dine, eller vis dem brevet til oss. Selv om det tar tid å finne løsning, og kanskje ikke alt løser seg slik du ønsker, så er det viktig å ha noen å snakke med som kjenner din historie. Det høres ut som om du har foreldre som vil hjelpe deg. For å klare det må de få vite hvilke tanker du går rundt med. Først da kan de gi deg mer enn bare trøst.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Dersom skolen din er en del av det videregående utdanningsløpet, så kommer den inn under opplæringsloven. Du kan da klage til Fylkesmannen. Dersom dette er en privat skole kan du også klage til styret ved skolen og be dem ta tak i saken. Vi foreslår at du også tar kontakt med Elevorganisasjonen (elev.no) for å høre om de kan gi deg bistand i din sak.

Barneombudet jobber kun med barns rettigheter, det vil si inntil ungdom fyller 18 år. Men vi har lagt ut informasjon om mobbing og klagerettigheter på våre nettside under "temasier" og "skole". Her håper vi at du kan få nyttige råd videre.

Hilsen oss i Barneombudet