Det er ikke lov å slå barn.

Fra Rettighetsplakaten

A A+ A++

Foreldre som ikke bor sammen

  1. Vil flytte til mor (06.06.2013)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Hei! Foreldrene mine skilte seg da jeg gikk i 8. klasse, da mor flyttet ut fra barndomshjemmet mitt og mine søskens. Hun flyttet noen nabolag bort, ikke langt. Dette gikk forsovidt greit og far har alltid vært snill og veldig forståelsesfull. Etterhvert fikk mor ny kjæreste og da flyttet vi til andre siden av byen til hans hus, vi bodde der i ca. 1 og 1/2 år. Da ville mor flytte tilbake, så det gjorde vi. Her har vi bodd annenhver uke siden. Men så kom dagen da far hadde funnet seg ny kjæreste og ville flytte sammen med henne og hennes 3 barn (gutter). Vi er 3 søsken (to jenter og en gutt). De flyttet inn i vårt barndomshjem, men dette var altså for lite. Jeg og min lillesøster måtte dele mitt rom, lillebror måtte dele rom med en av de andre og de to siste guttene fikk hver sitt. Det var mye frem og tilbake om hvordan det skulle bli en grei ordning på ting og tang. De kom frem til at vi skulle flytte. Vi tre tok det veldig tungt, siden vi da måtte forlate barndomshjemmet vårt. I det nye huset har vi vært vårt rom, men jeg merker at ting forandret seg alt for mye. Jeg ser såvidt min lillebror lengre, jeg ser såvidt noen av mine småsøsken fordi jeg aldri er hjemme. Dette er pga. stemor.. Det jeg nå vil fram til er at hun var skikkelig grei i begynnelsen, men forandret seg og virkelig er rappkjefta. Hun banner og kjefter omtrendt hele tiden. Det er ikke ofte jeg vil ha med meg noen av vennene mine hjem fordi hun skifter helt personlighet, men man merker allikevell at hun er irritert å frekk. Det har vennene mine også bekreftet uten at jeg har sagt noe om det til dem. Jeg blir 18 i år, i sommer og da kan jeg bestemme seg har jeg hørt i og med at jeg gikk til psykolog i et halvt år. Men når den tid kommer, vet jeg ikke hvordan jeg skal fortelle far at jeg vil bo bare hos mor. Har rett og slett ikke lyst å bo hos far i det hele tatt. Da vi flyttet inn i det nye huset har han blitt helt forandret, noe som jeg tror at stemor har deltat mye i. Han er ikke den samme som før, vi snakker ikke så mye sammen, fordi hver gang jeg har noe jeg vil ta opp har han ikke noen mening om det selv. Jeg synes det er trist at han skal ha det sånn.. Å vil ikke at han skal bli lei seg fordi jeg ikke ønsker å bo der mer. Får ofte beskjed om at jeg ikke hjelper til hjemme av stemor og blir kjeftet og bannet på. Ja, jeg tørr å svare igjen, men dette gjør det bare mye værre. Vi klarer ikke ha en vanlig samtale uten at den ender med krangler og diskusjoner. Takker på forhånd får svar.

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss i Barneombudet.

    Det er slett ikke uvanlig å være redd for å såre den forelderen man ikke ønsker å bo sammen med etter et samlivsbrudd. Siden du snart er 18  år kan du straks bestemme hvor du skal bo. Men vi skjønner at det kan være vanskelig å stå fram med det man mener. Vi kan anbefale dere å kontakte familievernkontoret for en samtale.

    På familievernkontoret får dere gratis råd og veiledning. Der kan  du og foreldrene dine også få hjelp til å snakke sammen om hvordan å være en familie selv om man ikke skal bo sammen.

    Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss i Barneombudet

  2. Skillsmisse (29.05.2013)

    Melding fra Gutt 11 år
    Spørsmål:

    Hei ! Mine foreldre har skillt sei og feirer bursdag 14.juni (12) og mamma sier jeg ikke kan invitere pappa i familie sellkapet! :( Kan jeg si i mot eller må jeg være med på mammas idè??

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss.

    Det er ganske mange barn med skilte foreldre som ønsker å feire bursdagene sine sammen med  hele familien.  For å få til  det må begge foreldrene være enige. De bør også være ganske sikre på at de klarer å møtes uten å krangle eller å si sårende ting til hverandre. 

    Du kan nok ikke tvinge din moren til å invitere faren din i selskapet. Det som kan være lurt er å fortelle henne hva du ønsker, og hvorfor du vil at faren din også skal være med på feiringen. Noen ganger trenger foreldre litt tid før de kan klare å møte hverandre igjen etter en skilsmisse.

    Noen foreldre behøver også hjelp til klare å samarbeide om barna sine. På familievernkontor tilbyr de foreldre gratis hjelp til å  klare å samarbeide om foreldreoppgavene sine. Hvis du vil kan du fortelle moren din dette.

    Hilsen oss i Barneombudet   

  3. Kan jeg flytte til stemor ved skilsmisse? (22.05.2013)

    Melding fra Jente 14 år
    Spørsmål:

    Hei jeg er en jente på snart femten år og stemoren og faren min skal skilles. Jeg har tidligere måttet flytte fra min biologiske mor på grunn av at hun lider av kronisk psykisk sykdom. Siden dag en har jeg hatt en veldig dårlig forhold til faren min og han kan finne på å slå meg eller true meg, ikke slik at det gir merker, men det er allikevel mot loven. Stemoren min har jeg derimot et veldig godt forhold til og jeg har kjent hun så lenge jeg kan huske så hun er som en mor for meg. Problemet er at hun ikke har adoptert meg og har derfor ingenting hun skulle ha sagt om foreldreretten ovenfor meg, er det noe jeg kan gjøre med det? Hvis faren min hadde samtykket hadde det vært mye lettere, men han nekter jo selvfølgelig. Jeg kan ikke tvinges til å bo med han, og det er noe jeg virkleig står fast på at jeg ikke skal. Hva kan jeg gjøre for å få løst denne saken?

    Svar:

    Hei, takk for at du skriver til Barneombudet.

    Det er riktig som du skriver at etter et samlivsbrudd er det foreldrene til barnet som skal bli enige om hvor barnet skal bo.  Det betyr at stemoren din kan ikke kreve at du skal bli boende hos henne etter samlivsbruddet med din far. Du forteller at faren din slår og truer deg.  Selv om du ikke får merker på kroppen av slagene, er det faren din gjør ulovlig. Ingen barn skal slås eller trues.

    Vi vil anbefale deg på det sterkeste å ta kontakt med barnevernet i kommunen du bor i.  Barnevernet har plikt til å hjelpe barn og familier som har det vanskelig. Hvis du synes det er vanskelig å oppsøke barnevernet, kan du ringe alarmtelefonen på 116 111. Tjenesten er gratis, og er åpent etter kl.  16.00, når det lokale barnevernet er stengt.

    Du kan lese mer her: www.116111.no

    Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og har god oversikt over andre som kan hjelpe til når man har det vanskelig.

    Hilsen oss i Barneombudet

  4. Skilte foreldre (22.05.2013)

    Melding fra Gutt 13 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg er 13 og blir tvunget til faren min når jeg sier jeg ikke vil, når jeg vil være hjemme hos mamma fordi han favoriserte begge søstrene mine og han har sett på meg to ganger i dusjen(noe som jeg syntes var ubehagelig men var redd for å si ifra om), og moren min sier jeg MÅ til han når jeg ikke vil det, har han lov til å tvinge meg til han? Om man har skilte foreldre, er det noen aldersgrense for å velge når man vil dra til en av dem? Pluss så ser han på meldingene mine og titter oppi sakene mine fordi jeg ikke har et fast hjem der

    Svar:

    Hei, takk for at du skriver til Barneombudet.

    Når foreldrene dine skal lage en avtale om samvær. dvs. hvor ofte du skal besøke faren din,  skal de legge stor vekt på hva som vil være beste for deg. De skal også lytte til din mening. Siden du har fylt 12 år skal din mening telle mye. For å lage en avtale som fungerer for deg, er de jo avhengige av å få vite hva du tenker og føler.

    Likevel er det slik at det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer. De har ansvaret for å ta vare på deg fram til du blir 18 år, noe som bl.a. gir de rett til å bestemme hvor du skal bo og hvor ofte det skal være samvær.

    Noen ganger kan det være slik at de voksne glemmer at barns interesser og behov kan forandre seg. Det som var en god avtale da man var 10 år er kanskje ikke så bra når man er 13 år. Vi vil anbefale deg å snakke med foreldrene dine om dette. Forsøk å forklar hvorfor du vil ha en forandring.

    Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om disse tingene, kan det være en ide at dere drar på familievernkontoret. På familievernet gir de familier som ikke bor sammen hjelp til å samarbeide og snakke sammen. Hjelpen er helt gratis.

    Du finner nærmeste familievernkontor her:  www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss i Barneombudet

  5. Pappa (29.04.2013)

    Melding fra Jente 8 år
    Spørsmål:

    Jeg vill besøke pappaen min, men mammaen min sier at hun og må være med . Men jeg vil reise bare med pappaen min. Mammaen og pappaen min er skilt. Pappaen min bor i Sogndal og har en annen dame der, og jeg vil reise alene med pappaen min. Mammaen min sier at jeg må være 15 år for å bo der, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

    Svar:

    Hei!

     

    Takk for at du skriver til Barneombudet.

    Det er mange barn som synes det er vanskelig når foreldrene er skilt.

    Det er viktig at foreldre snakker med barna sine og hører hva barna mener. Hvis foreldre skal bestemme det som er best for barna, så må de jo finne ut hva barna mener.

    Du sier at du har lyst til å reise til pappaen din. Det er foreldrene dine som bestemmer om du kan reise til pappaen din. Men foreldrene dine skal bestemme det som er best for deg.

    Kanskje du kan snakke med mammaen din og pappaen din om dette en gang til?

    Hilsen oss i Barneombudet

  6. Vil være mer sammen med pappa (22.04.2013)

    Melding fra Gutt 12 år år
    Spørsmål:

    Hei,  jeg har en mamma og pappa som ikke bor sammen og jeg ser han hver andre helg. Jeg gråter mye fordi jeg savner pappa. Er det noen ide om hvordan jeg skal se han mer?

    Svar:

    Hei, fint at skriver til oss i Barneombudet.

    Det er ganske mange som opplever det samme som deg, og lurer på hva de skal gjøre når de savner en av foreldrene sine.

    Vi anbefaler deg å snakke med foreldrene dine. Forsøk å fortell dem hva du tenker og føler. Foreldrene dine har ansvaret for at du har en samværsavtale som er bra for deg. Hvis du er mye trist og lei deg, kan det hende de må gjøre noen forandringer.

    Foreldrene dine har dessuten plikt til å snakke med deg for å finne ut hva du mener før de bestemmer seg for hvor ofte du skal være sammen med faren din. Det betyr ikke at du kan bestemme. Men du skal altså ha mulighet til å si din mening.

    Jo eldre du blir desto mer skal din mening telle. Når du er 12 år skal din mening telle mye. Men fram til du er myndig er det til syvende og sist foreldrene dine som har ansvaret for å bestemme hvor ofte du skal være sammen med faren din.

    Det som er viktig å vite er at en avtale om samvær skal være god for barnet det gjelder. Det betyr at moren og faren din må ta hensyn til hva som vil være best for deg når de skal lage en slik avtale. For å få til det, må de snakke med deg.

    Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette, kan du forsøke å snakke med en annen voksen du stoler på. Kanskje den kan hjelpe deg, eller gi deg noen råd om hva du skal si til foreldrene dine. Helsesøster på skolen din kan kanskje også være til hjelp. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og vet også hvem andre som kan være til hjelp når man har det vanskelig.

    Hilsen og i Barneombudet

  7. Jeg vil bo mer hos pappa (11.04.2013)

    Melding fra Gutt 9 år
    Spørsmål:

    Jeg vil bo mer hos pappa. Men mamma vil ikke. Mamma sier at sammfunnet har bestemt det. Pappa sier at han har å snakket med mamma mange ganger på et kontor, men hun vil ikke. Når er jeg gammel nok til at jeg får bestemme selv hvor jeg vil bo?

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss.

    Foreldrene dine må snakke med deg for å finne ut hva du mener før de bestemmer seg for hvor du skal bo. Det betyr ikke at du kan bestemme. Men du skal altså ha mulighet til å si din mening om saken.

    Jo eldre du blir desto mer skal din mening telle. Når du er 12 år skal din mening telle mye. Men fram til du er myndig er det til syvende og sist foreldrene dine som har ansvaret for å bestemme hvor du skal bo.

    Det som er viktig å vite er at en avtale om bosted skal være god for barnet det gjelder. Det betyr at moren og faren din må ta hensyn til hva som vil være best for deg når de skal lage en slik avtale.

    Hilsen oss i Barneombudet

  8. Trenger hjelp (02.04.2013)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Hei. Det er slik at moren og faren min ble skilt for 2 mnd siden. Og etter da har det vært mye surr og mye bråk med meg fordi jeg har gjort ting jeg kanskje ikke burde men vil prøve og komme meg litt vekk og være med venner. Men her om dagen sier mamma at jeg skal begynne og bo annenhver helg hos pappa. Og det gikk helt greit for meg det. Men så plutslig nå sier hun at jeg skal begynne og bo annenhver uke hos pappa. Men det er noe jeg absolutt ikke vil. Så hva skal jeg gjøre da. Jeg vurderte og kontakte barnevernet men vet ikke om de får gjort så mye. Så trenger veldig hjelp.

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss

    Det er slik at jo eldre et barn blir, jo mer skal barnets mening telle. Du er 17 år, noe som betyr at din mening betyr svært mye. Foreldrene dine må altså høre på hva du mener og ta hensyn til dette. Likevel er det sånn at det til syvende og sist er de dine som bestemmer.

    Hvis det er slik at foreldrene dine og du synes det er vanskelig å snakke sammen om dette, kan dere oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får dere gratis råd og veiledning. Der kan foreldrene dine også få hjelp til å komme fram til en avtale om hvor du skal bo. Du kan også be om å få være med på samtalene der. Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss i Barneombudet

  9. Jeg vil bo hos mamma (27.03.2013)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Jeg og min bror på 16 har bodt en uke av mamma og en uke av pappa siden jeg var 2 år. Vi har det veldig strengt hos pappa og stemor, og mange plikter. Hos mamma har vi det veldig bra og hun hører på oss og er veldig snill. Hun forklarer alltid hvorfor hun sier nei til noe,eller hvorfor vi må noe vi ikke har så lyst til. Pappa bare bestemmer og sier bare at vi ikke har noe vi skulle sagt før vi blir 18.Han åpner brev vi får og tvinger oss med på turer vi ikke vil vere med på Han kritiserer mamma og hører ikke på noen av oss. Min bror ble 16 år nå i mars,og nektet da å bo hos pappa.Han bor nå fast av mamma. Jeg har det veldig vondt nå,har lyst å bo fast hos mamma og min bror,men vet at pappa hadde nektet. Jeg tørr ikke si det heller. Han er veldi sint på mamma og mener det er mamma sin feil at min bror nå ikke vil være med pappa mer enn han må,men han har ikke gjort annet enn å kjeftet og kritisert han de siste åra. Hva skal jeg gjøre? Jev vet han ikke hadde hørt på mamma heller..han vil ikke snakke med henne heller tror jeg. Hva skal jeg gjøre?

    Svar:

    Hei, fint at du har spør Barneombudet om dette.

    Det er slik at jo eldre et barn blir, jo mer skal barnets mening telle. Du er 12 år, noe som betyr at din mening betyr mye. Da må foreldrene dine høre på hva du mener og ta hensyn til dette. Likevel er det sånn at det til syvende og sist er mammaen og pappaen din som bestemmer.

    Du har altså bodd én uke hos pappa og én uke hos mamma siden du var 2 år. Det er jo ofte slik at barns behov og ønsker forandrer seg i takt med at barnet blir eldre. Dette må foreldrene dine også tenke på og ta hensyn til.

    Hvis det er slik at foreldrene dine synes det er vanskelig å snakke sammen om dette, kan de oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får de gratis råd og veiledning, og kan også få hjelp til å komme fram til en ny avtale om hvor du skal bo. Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor.

    Hvis du trenger å snakke med noen andre voksne om dette, kan du ta kontakt med helsesøster på skolen. Du kan også ringe Kors på halsen. Det er en kontakttelefon for barn. Du kan lese mer om den her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/

    Hilsen oss i Barneombudet

  10. Jeg har skilte foreldre (12.03.2013)

    Melding fra Jente 10 år
    Spørsmål:

    Hei, min pappa har git meg opp. Jeg lurer på om han kan si at jeg skal være hos mamma hele tiden. Plis svar.

    Svar:

    Hei! Fint at du skriver til oss. Det er nok mange som lurer på det samme som deg.

    Foreldrene dine har ansvaret for at du har det bra. Da er det viktig at du forteller dem hvordan du har det.

    De voksne har plikt til å høre på deg før de bestemmer seg for hvor du skal bo. Når du har fortalt foreldrene dine hvordan du har det og hva du tenker, så må de finne ut hvordan de skal gjøre det for at du får det bedre.

    Hvis du gruer deg veldig til å ta dette opp med dem, kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på først. På skolen din skal det være en helsesøster. Dit kan du også gå. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og de har god oversikt over andre som kan være til hjelp

    Hilsen oss i Barneombudet

  11. Pappa (06.03.2013)

    Melding fra Jente 9 år
    Spørsmål:

    Jeg vil bo mer hos pappa, kan jeg?

    Svar:

    Hei!

    Det er foreldrene dine som bestemmer hvor mye du skal bo hos pappaen din. Men før de bestemmer dette så er det viktig at de også snakker med deg. Du har rett til å si din mening. Og foreldrene dine skal høre på deg før de bestemmer noe.

    Kanskje du kan snakke med foreldrene dine om at du har lyst til å bo mer hos pappaen din?

    Hilsen oss i Barneombudet

  12. Vil aldri se deg (06.03.2013)

    Melding fra Jente 10 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg har skilte foreldre og min far hater moren min og de sloss og for noen månter siden vile han vite om hun skal ha den første eller den andre sommerferiemåneden. Så i dag ble han lei så han sa at jeg skal være hos min mor helt til jeg er 18 år. Jeg ble lei meg jeg lurer bare på om han kan si til meg at jeg aldri skal se han igen så jeg skal ikke på sommerferie jeg hater livet mitt!

    Svar:

    Hei! Takk for at du skriver til oss.

    Vi skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Foreldre krangler og sier stygge ting uten at de alltid skjønner hvordan det er for barna. Det er ikke bra. Noen ganger sier foreldre dumme ting som at barna må bo hos den andre forelderen hvis de ikke får viljen sin og at de ikke vil se barna.

    Vi kjenner ikke faren din, så vi kan ikke si hva han mente med det han sa. Men ofte sier foreldre stygge ting for å såre den andre forelderen. Det betyr ikke at de mener det de sier. Og så skjønner de ikke at det de sier gjør barna lei seg.

    Det høres ut som at det kan være lurt at du snakker med noen om hvordan du har det og at foreldrene dine skjønner at du blir lei deg. Når foreldre krangler, kan det være kjekt å snakke med en utenfor familien.

    Familievernkontoret er et sted som familier kan få hjelp til å snakke sammen. Du kan spørre helsesøster eller en annen voksen om å få kontakt med dem. Du kan også vise dette svaret til foreldrene dine, og foreslå for dem at dere kan snakke sammen på familievernkontoret.

    Skriv gjerne til oss igjen dersom du ønsker flere råd eller dersom rådene våre ikke hjalp.

    Hilsen oss hos Barneombudet

  13. Hjelp! (06.03.2013)

    Melding fra Jente 14 år
    Spørsmål:

    Hei. Jeg er hos pappa 4 dager i mnd. Når jeg er hos han får jeg ingen penger for å dra på sentret eller noen plasser. Jeg kan kanskje få rundt 100kr av og til. Da jeg skulle få hest så sa han at han skulle betale halvparten på hesten og det det kostet å ha den. Nå har jeg fådd hesten,men må selge han for pappa ikke vil betale på han. Jeg har ingen klær der,å må bestandig ta med meg klær fra mamma når jeg skal til han. Han sier at han har ingen plikt i å må gi meg penger. Mamma og pappa har en avtale som er på at pappa skal bruke 1000kr på meg hver gang jeg er hos han på klær til meg som jeg skal ha der. Men nå har jeg vært hos han 4 dager i mnd i 14år uten å fådd noe. Han tenker bare penger penger penger. Å nå må jeg selge det kjæreste jeg har( hesten) . Jeg drar bestandi i stallen og rir en tur når jeg krangler med pappa. Hesten betyr alt for meg. Å nå må jeg slutte med hest helt. Jeg har vært i kontakt med barnevernet pga han ikke finner på noe med meg når jeg er hos han. Da han heller setter seg ned med datamaskin og blåser i om jeg er der. Han vil heller ikke kjøre meg i stallen når jeg har morgenforinger. Å sier at jeg bare skal gå i stallen om jeg må dit. Det er rundt 4000-5000m. Jeg vil ikke dit mer,men når jeg skal dit egentlig ,så blir han plutselig så snill og det med meg,så det gjør at jeg drar til allikavell for å ikke såre han. Jeg spurte om jeg kunne bytte jul,så jeg heller dro til han neste jul når jeg skulle være hos mamma,men da sa han at han ikke ville ha noe med meg å gjøre mer. Hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss. Både moren og faren din har ansvar for at du har det bra selv om de ikke bor sammen.

    Når det kommer til penger, skal foreldrene dine lage en avtale om hvor mye faren din skal betale i det som kalles for barnebidrag. Hvis de ikke klarer å bli enige, kan de få hjelp til dette på NAV. Dette er diskusjoner du bør slippe å bli dratt inn i.

    Hvis du opplever at faren din ikke engasjerer seg i deg og dine interesser når du er på samvær, kan du ta det opp med han. Hvis dere eller du synes det er vanskelig å snakke om disse spørsmålene, kan dere kan kontakte  familievernkontoret.

    Familievernet tilbyr gratis hjelp til familier som trenger tips og råd om hvordan å snakke sammen for å få hverdagen til å bli litt lettere.

    Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss i Barneombudet

  14. Jeg vil ikke være hos pappa (30.01.2013)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Jeg bor hos mamma og skal være annenhver helg hos pappa,men det vil jeg ikke. Jeg føler at pappa ikke bryr seg og så drikker han en del. Jeg vil treffe pappa kanskje en kveld i uka og så vil jeg hjem igjen til mamma. Jeg vil ikke ha 2 uker ferie med pappa heller. Kan jeg ha det sånn?

    Svar:

    Fint at du skriver til Barneombudet.

    Vi kan dessverre ikke gi deg svar på om du kan slippe å ha samvær med faren din så ofte som foreldrene dine har blitt enige om. Men vi kan fortelle deg litt om hvordan spørsmålet ditt kan løses.

    For det første er det ikke uvanlig at avtaler om bosted og samvær må justeres etter at det har gått en stund. Det er jo ofte slik at barns behov og ønsker forandrer seg i takt med at barnet blir eldre. Dette må foreldrene dine må ta hensyn til.

    Så er det også slik at jo eldre et barn blir jo mer skal barnets mening telle. Du har blitt 13 år, noe som betyr at din mening betyr mye. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse, og til syvende og sist bestemmer.

    Hvis det er slik at foreldrene dine synes det er vanskelig å snakke sammen om dette, kan de oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får de gratis råd og veiledning, og kan også få hjelp til å komme fram til en ny avtale. Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss i Barneombudet

  15. Vil bare være hos mamma (11.01.2013)

    Melding fra Jente 10 år
    Spørsmål:

    Jeg gruer meg til at jeg skal bort til pappa(annenhver uke) for kjæresten til pappa skal liksom bestemme over meg og jeg får ikke lov til å se på tv oppe i stuen. Og hvis jeg spør pappa om vi kan knuse pepperkake huset nå så sier pappa ja men kjæresten sier at hun ville ha gjort det etter nyttårsaften, og da skifter pappa mening og da gjør vi det etter nyttår. Det er urettferdig. Hver kveld jeg ligger i sengen min gråter jeg hele tiden og savner når mamma bodde her og at de ikke var skilt. Så pleier jeg å ringe mamma hele tiden og hun sier at hun skal snakke med pappa men det har hun ikke gjort ennå. Så jeg sier det til pappa selv og da sier han slutt med det tullet og ler. Jeg har lyst til å bare bo hos mamma men da forlater jeg rommet mitt og katten. Storebroren min sitter hele tiden på rommet sitt og aldri i stuen fordi kjæresten til pappa er der. Hva skal jeg gjøre???

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss.

    Det er ganske mange barn som synes det er vanskelig når forelderens nye kjæreste flytter inn i familien. Det går ofte en stund før man blir ordentlig kjent med hverandre, og helt i begynnelsen kan ting føles tungt og leit.

    Det er viktig at de voksne tar hensyn til at du og broren din trenger tid. Det er også viktig at de tar hensyn til deres følelser og tanker om hvordan tingene skal være hjemme hos dere nå.

    Snakk med faren din om hvordan du føler det. Noen ganger kan det være slik at foreldre ikke tenker over hvordan det er for barna å få en ny voksen å forholde seg til.

    Du kan også snakke med moren din om dette. Hun og faren din har ansvaret for at dere barna har det bra. Sammen med dere kan de to komme fram til en løsning som fungerer godt for dere barna.   

    Med hilsen oss i Barneombudet

  16. Må jeg bo hos pappa? (11.01.2013)

    Melding fra Jente 14 år
    Spørsmål:

    Hei! Siden foreldrene mine skilte seg i 2009 har jeg gått annenhver uke til mamma og pappa. Men etterhvert var jeg mindre og mindre hos pappa, og nå er jeg bare annenhver helg. Men jeg vil ikke bo hos pappa, men jeg vet jeg ikke kan bestemme helt selv før jeg er 16, som er litt over ett år til. Men må jeg gå der, om jeg absolutt ikke vil? Jeg tørr nesten ikke si det til pappa for jeg er redd han skal bli sur, igjen, og jeg orker ikke krangle med ham. Jeg har aldri hatt lyst til å gå til ham, men han har på en måte "tvunget" meg til å gå der... Så er det noen mulighet for at jeg KAN slippe å gå der, selv om jeg ikke er 16 enda?

    Svar:

    Hei! Fint at du skriver til oss.

    Det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer hvor du skal bo etter et samlivsbrudd. Men de er forpliktet til å involvere deg i dette. Siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på dine meninger. Jo eldre du blir, dess mer skal meningen din telle. Men du bestemmer ikke alt før du er 18 år.

    Det er slik at når foreldrene dine skal bestemme seg, skal de tenke på hva som vil være det best for deg. Det at du ikke vil være hos faren din i det hele tatt, er noe foreldrene dine må ta på alvor. Snakk med foreldrene dine om dette.

    Noen ganger kan det være vanskelig å snakke om disse spørsmålene, kanskje fordi man er redd for å såre hverandre. I slike situasjoner kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. De tilbyr gratis rådgivning, og kan veilede dere hvis det skal lages en nye avtale om bosted og samvær.

    Dere finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor.

    Med hilsen oss i Barneombudet

  17. Sure foreldre (21.12.2012)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Jeg har skilte foreldre. Pappa ble giftet i sommer. Jeg har merket at nå i det siste er han litt sur. Jeg har sakt det til han mange ganger og han sier at han skal slutte, men gjør det aldri.

    Svar:

    Hei! Fint du skiver til oss om dette!

    Vi skjønner godt at man kan bli lei seg og usikker, hvis man opplever at folk rundt seg virker sure.

    Siden faren din har sagt at han skal slutte, så høres det ut som at han er klar over det, og ikke mener noe med det. Kanskje det hjelper litt for deg å vite dette?

    Du kan foreslå for faren din at dere går og prater med noen sammen om hvordan dere kan ha det best mulig i familien. Det finnes noe som heter familievernkontor. De som jobber der, er gode på å få folk til å forstå hverandre og tilbudet er gratis.

    Eller kanskje dere kan bli enige om et kodeord eller lignende som du kan bruke når faren din glemmer seg og blir litt sur igjen?

    Det viktigste er uansett at han ikke er sur på grunn av deg, og det er han jo ikke, siden han sier at han skal skjerpe seg. Noen ganger kan man bli sur, ganske enkelt fordi man er sliten. Det er likevel viktig at det ikke går utover andre.

    Håper noen av rådene var til nytte og lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet

  18. Velge hvor jeg vil bo (skilte foreldre) (14.12.2012)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Hei. Har jeg noen rettigheter ang. valg om jeg vil bo hos mor og far? Forskjellige personer jeg har spurt om det (personer med høyere stilling i barnevernet) mener at det skal bli lagt større vekt på meningene mine, både fordi jeg er over 12 år og - i følge dem - er "Tidligere mentalt utviklet, ansvarlig og en smart jente." Jeg vil ikke bo her hos min mor, fordi det er mye mobbing på skolen. Jeg blir slått, sparket og dyttet, og nå som det er vinter bruker medelever meg som mål når de kaster snø eller is. Fikk en isklump i hodet i dag, men heldigvis var ikke han som kastet så treffsikker eller sterk (han siktet på øyet mitt, men traff pannen). Jeg ble og dyttet ned akebakken på skolen i dag, og nå er den veldig hard fordi det ble plussgrader, og det lille av snøen som hadde smeltet frøs til is når det ble minusgrader igjen. Slo meg ikke så veldig mye, da, men nå velger ikke folk å spørre meg om ting innen smerte, både fordi jeg nyter smerte og har uvanlig høy smerteterskel (f. eks. brakk tåen og begynte å le fordi jeg løp på en stein). Er litt blå her og der, men det er jeg jo uansett da jeg alltid faller og slår meg når jeg finner på noe nytt. Moren min blir så sint med en gang jeg nevner det med ønsket mitt om å flytte til min far, og når hun blir sint, går det ut over meg. Hun slår ikke (takk og lov for det), men kjefter mye. Det dytter meg enda lenger ned i det jeg lurer på om er depresjon for hver gang, og ender flere ganger opp med å bli veldig sint tilbake (har problemer med å kontrollere sinnet mitt), og tar det ofte ut på meg selv med selvskading i form av kutting. Begynner å bli enda vanskeligere å holde ut skadetrangen, og kuttene blir bare dypere og dypere og blør gjerne i en halvtime. Moren min argumenterer med at faren min ikke eiger huset han bor i, og at han har gjeld. Men huset får han bo i til Juni, og i løpet av den tiden er det fult mulig å finne et fint hus i skolekretsen til skolen jeg vil gå på (kjenner en der jeg da ville kommer i klasse/parralellklasse med som er sønnen til en venn av min far). Når det kommer til gjelden, har han fått gjeldsordning. Det mangler bare at kreditorene (de han skylder penger) skal svare innen en frist, og om de ikke har gjort det blir ordningen signert uten at kreditoren(e) som ikke har svart tar del i den. Og med gjeldsordning og det som følger med med et barn i hus, får han rett på såpass mye støtter at å kjøpe et fint hus ikke er noe problem, ikke sant? Har moren min rett til å nekte meg å flytte? Det er vel ikke hun som bestemmer det alene, jeg og faren min må vel og få ta del i avgjørelsen? Hvordan kan jeg overtale henne til å la meg flytte? Nb: Har ikke lest gjennom og rettet teksten fordi jeg merker at konsentrasjonsevnen min ikke vil la meg gjør det.

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss. Det er ganske mange som lurer på det samme.

    Det er ikke uvanlig at avtaler om bosted må justeres etter at det har gått en stund. Det er jo ofte slik at et barns behov og interesser forandrer seg ettersom barnet blir eldre. Dette må foreldrene dine må ta hensyn til.

    Det er også slik at jo eldre et barn blir jo mer skal barnets mening telle. Du har blitt 12 år, noe som betyr at din mening betyr mye. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse, og til syvende og sist bestemmer.

    Hvis det er slik at du synes det er vanskelig å snakke med moren din om dette, kan dere oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får dere gratis råd og veiledning, og hjelp til å komme fram til en ny avtale.

    Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor
    Hilsen oss i Barneombudet

  19. Velge hvor jeg vil bo! (10.12.2012)

    Melding fra Gutt 15 år
    Spørsmål:

    Hei Jeg er en gutt på 15 år, som blir 16 i mai neste år. Jeg har ikke lyst til å bo hos han lenger. Det har nemlig vært mye familiekrangel hos han og med han. Men har lyst til å bo mest hos min søster i en leilighet og litt hos mamma. Mamma synes det er en god ide, men pappa sier at det går ikke. Kan han bestemme det?

    Svar:

    Hei! Takk for et godt spørsmål.

    Barn har rett til å være med på avgjørelser som handler om dem. Hvor mye meningen deres skal telle, øker i takt med at de blir eldre.

    Når man er over 12 år, så skal meningen ha stor vekt. Det betyr at faren din må ha en god grunn til å bestemme noe annet enn det du vil.

    Vi kan ikke si noe om grunnene han har for å nekte deg å flytte, men det er slik at frem til du blir 18 år og kan bestemme alt selv, så vil foreldrene dine ha det siste ordet i slike avgjørelser.

    Du kan foreslå for foreldrene dine at dere kan møtes på det som heter familievernkontor, og forsøker å komme til enighet der. Dette er et gratis tilbud og de som jobber der, er gode på å få folk til å bli enige om ting. Du finner ditt nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/famlievernkontor.

    Vi ønsker deg lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet

  20. Ikke pappa, men dem (10.12.2012)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Hei! Jeg er en tolv år gammel jente (snart tretten!). Foreldrene mine er skilt og jeg bor med dem annenhver uke. Jeg hater å gå til faren min først å fremst pga kjæresten hans og sønnen hennes. Hun bryr seg bare om han og er frekk osv. Jeg vil ikke leve sånn og hvis ingenting skjer med det så bor jeg bare hos mamma. Det er IKKE noe galt med pappa, men det er noe galt med DEM. Jeg vil ikke dra dit siden de er der men hvis jeg ikke går blir pappa lei seg. Hva skal jeg gjøre? Hjelp!

    Svar:

    Hei! Fint at du skriver til oss, vi skjønner at du synes denne situasjonen er vanskelig.

    Det er dumt hvis det er blitt sånn at du egentlig vil være sammen med faren din, men ikke orker på grunn av den nye kjæresten hans.

    Har du prøvd å snakke med han om dette? Siden du sier at det ikke er noe i veien med han, så kan det jo hende at han skjønner hva du mener?

    Regelen er at barn skal få være med på alle avgjørelser som handler om dem. Hvor du skal bo hen, handler om deg. Når du er over 12 år, så skal meningen din telle mye. Dette står i loven.

    At meningen din skal telle mye, betyr at foreldrene dine må ha en god grunn til å velge en annen løsning enn det du har bedt om.

    Det finnes noe som heter familievernkontor. Hit kan man dra hvis man har uenigheter i familien og trenger noen utenfra til å hjelpe til med gode løsninger. Foreldrene dine var sikkert her da de skulle skille seg. Dette er gratis, og de som jobber der er veldig gode på å hjelpe folk med å bli enige om ting. Nettside: www.bufetat.no/familievernkontor.

    Du kan jo foreslå å dra hit med faren din, kjæresten hans og sønnen hennes? Kanskje dere kunne finne bedre måter å være sammen på? Hvis ikke, kunne du foreslå å dra med moren og faren din for å finne en bedre løsning for hvor du skal bo og når.

    Vi ønsker deg lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet

  21. Vil ikke være hos pappa (29.11.2012)

    Melding fra Gutt 11 år
    Spørsmål:

    Hei jeg er veldig redd når jeg er hos pappa fordi jeg må sove i kjelleren å pappa å hans kone å mine to halvsøsken sover oppe.jeg har en bror på 16 år som å sover nede men det hjelper ikke han er også mye borte.jeg er hos pappa fra fredag til mandag annahver helg.vi har vert på møte med familiekontoret men det hjelper ikke.pappa blir bare sint når jeg sier jeg ikke vil sove hos han å sier bare at jeg må slutte med det tullet.jeg orker ikke mere,ligger våken nesten hele tiden,snakker med mamma noen ganger på skype men mamma sier hun kan ikke få jort noe mere.jeg var hos pappa annahver uke før men ikke nå lenger.savner mamma når jeg er hos pappa.kona til pappa liker meg ikke hun sender meg bare sånne stygge blikk å sier at jeg bare må tåle det.er så lei av pappa han bryr seg ikke.hvorfor må jeg vere hos han da?? Når pappa blir sint blir jeg redd så jeg tør ikke si det mere.har hatt det sånn i 1 år nå.nå orker jeg ikke mer.hva kan jeg gjøre.hjelp

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss.

    Foreldrene dine har ansvaret for at du skal ha det bra. De har faktisk plikt til å lage en samværsavtale som fungerer godt for deg.

    Vi skjønner at det må være vanskelig å ikke bli tatt på alvor, når man forteller hvordan det føles å ligge alene i en kjeller. Det at faren din blir sint når du sier hvordan det er, er ikke din skyld. Noen ganger er det slik at voksne kan trenge hjelp til å forstå hvordan de skal behandle barna sine.

    Du forteller at det ikke har hjulpet å gå på familievernkontoret. Det kan likevel være en ide å få en ny time. Der vil du jo møte noen som kjenner deg og din familie fra før. Når de får vite at ting ikke går bedre, kan det hende at de kommer med nye råd til deg og foreldrene dine.

    Hvis det ikke hjelper kan du snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn, dessuten kjenner de ofte til andre som kan være til hjelp for deg.

    Med hilsen oss i Barneombudet

  22. Blir tvunget til å dra til pappa (29.11.2012)

    Melding fra Gutt 16 år
    Spørsmål:

    Mamma og pappa har vært skilt i 8 år. Pappa bor hos samboeren sin med familien hennes. Jeg er hos pappa annenhver helg og liker meg bedre hos mamma. En helg jeg var hos pappa hadde jeg vært hos en venn. Jeg hadde på meg jakke og t-skjorte og var kald. Jeg ringte pappa og spurte om jeg kunne sove hos mamma siden det er mye lengre til pappa enn til mamma. Han ble sur og tvingte meg hjem selvom jeg hadde lyst til å dra til mamma. Har pappa lov til å tvinge meg hjem når vil til mamma istedet?

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss.

    Når du er på samvær hos faren din kan han ta det man ofte kaller for daglige avgjørelser. Det betyr helt enkelt at han har det siste ordet i den type spørsmål som du stiller når du er hos han. Moren din har det samme ansvaret når du er hos henne, det vil si når du ikke er på samvær hos din far.

    Andre lignende spørsmål kan være innetider og hvor lenge du kan sitte opp å se på tv utover kvelden. Men det er også slik at du skal involveres i alle spørsmål som angår deg. Du har rett til å få si din mening, og jo eldre du blir desto mer skal meningen din telle.

    Likevel er det til syvende og sist foreldrene dine som bestemmer.

    Med hilsen oss i Barneobudet

  23. To mammaer? (21.11.2012)

    Melding fra Jente 11 år
    Spørsmål:

    Hei. Pappa og mamma er skilt. Det har de vært i 2 år, eller noe sånt. Men nå er det mye værre. Pappa har fått en kjæreste, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg vil jo at pappa skal være lykkelig, jeg tørr ikke si til pappa at jeg ikke vil at han skal ha kj¨æreste, fordi jeg er kjempeglad i han. Jeg har ikke møtt hun enda, men jeg vet ikke om jeg har lyst heller. Jeg skal jo ikke være sint på hun, men jeg klarer liksom ikke å være sit på pappa, heller. Mamma og jeg har pratet en del, men det hjelper liksom ikke helt. Jeg er kjempelei meg hele tiden. Og gråter mye. Vær så snill og svar! Jeg trenger noen råd!

    Svar:

    Hei! Fint at du skriver til Barneombudet.

    Det er mange barn som synes det er vanskelig når foreldrene deres får seg ny kjæreste. Selv om du er glad i faren din, og ønsker at han skal ha det bra, er det helt normalt å føle det du gjør nå.

    Vi i Barnombudet vet at det noen steder finnes samtalegrupper for barn som har foreldre som ikke bor sammen. I disse gruppene snakker man for eksempel om hvordan det oppleves når foreldre får ny kjæreste.

    Du kan spørre foreldrene dine om de kan kontakte familievernkontoret der dere bor for å få vite om de har slike grupper der. Dere finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor.

    En annen ide kan være å snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn, og de kjenner ofte andre som kan være til hjelp hvis det er nødvendig.

    Hilsen oss i Barneombudet

  24. Vil bo mest hos pappa (21.11.2012)

    Melding fra Jente Blir snart 14 år
    Spørsmål:

    Hei jeg er en jente som snart er 14. Og jeg vil bo mer hos pappa, men hver gang jeg prøver å komme til det med pappa. Så sier hun bare at han er uansvarlig pga han har gjort noen få små feil. Og mamma overreagerer veldig. Og jeg har ikke lyst å bo så mye hos mamma pga hun ikke skjønner meg på noen ting, mens pappa skjønner meg på nesten alt jeg gjør. Men mamma skjønner ingenting, vi ender bare i en krangel vist jeg nevner at jeg har lyst å være mer hos pappa. For både meg og broren min på 12 har lyst å være mer hos pappa. Men mamma vil ikke høre så mye på meg. og så lurer jeg på: hvor tid er det jeg kan bestemme hvor tid jeg skal være hos mamma og pappa? For jeg er møkka lei av å ikke bli så mye hørt

    Svar:

    Hei! Fint at du skriver til oss.

    Det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer hvor du skal bo etter et samlivsbrudd. Men de er forpliktet til å involvere deg i dette. Siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på dine meninger.

    Det er slik at når foreldrene dine skal bestemme seg, skal de tenke på hva som vil være det best for deg. Det at du blir sliten av at moren din og du krangler ofte, er noe foreldrene dine må ta på alvor. Snakk med foreldrene dine om dette.

    I slike situasjoner kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. De tilbyr gratis rådgivning, og kan veilede dere hvis det skal lages en nye avtale om bosted og samvær. Dere finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor.

    Hilsen oss i Barneombudet

  25. Barnebidrag (19.11.2012)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Pappa har hatt foreldreansvaret for meg siden jeg var 5 år, men mamma har alltid nektet å betale barnebidrag. Kan jeg gå til rettsak mot henne, og kreve at hun betaler barnebidragene hun ikke har betalt? og har jeg krav på bidrag etter fylte 18 år hvis jeg bor hjemme og går på skole? Hvordan kan jeg få til det? er det mamma som skal betale det? eller staten?

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til Barneombudet.

    Hvis moren din nekter å betale barnebidrag, kan faren din be Nav om å få det man kaller for bidragsforskudd.
    Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag.

    Barn som er under 18 år og ikke bor sammen med begge foreldrene, har som oftest rett til bidragsforskudd. På Nav vil faren din få informasjon og eventuelt hjelp til å fylle ut søknadsskjema.

    Barn som går på videregående skole, kan ha rett til bidrag. Det må du huske på å søke spesielt om fordi dette ikke er noe som skjer automatisk.

    Når du har fylt 18 år, er det du selv som skal motta bidraget. Dette gjelder selv om du fortsetter å bo hos faren din.

    Hilsen oss i Barneombudet

  26. Barnebidrag (19.11.2012)

    Melding fra Gutt 16 år
    Spørsmål:

    Hei. Jeg er en gutt på 16 år som bor 40 % hos min far og 60 % hos mor, min bror bor 50/50. Min far nekter og betale barnebidrag og han har høyere inntekt enn mamma. Hvilke rettigheter har jeg som ungdom for at han skal betale det?

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til Barneombudet.

    Hvis foreldrene dine ikke klarer å bli enige om dette, kan moren din dra på NAV. Der kan hun eventuelt få hjelp til å få beregnet hvor mye faren din må betale i bidrag.

    Det samme gjelder for faren din. For det er slik at foreldre som ikke klarer å komme fram til en avtale om barnebidrag, kan søke NAV om å få bidraget fastsatt/bestemt. Det er altså foreldre, og ikke barn som kan søke om dette.

    Hilsen oss i Barneombudet

  27. Vil flytte til pappa (09.11.2012)

    Melding fra Jente 14 år
    Spørsmål:

    Hvordan skal jeg fortelle mamma at jeg vil flytte til pappa?

    Svar:

    Hei, fint at du skriver til oss. Det er mange som lurer på det samme.

    Det er ikke uvanlig at avtaler om bosted og samvær må justeres etter at det har gått en stund. Det er jo ofte slik at et barns behov og interesser forandrer seg ettersom barnet blir eldre. Dette må foreldrene dine må ta hensyn til.

    Det er også slik at jo eldre et barn blir jo mer skal barnets mening telle. Du har blitt 14 år, noe som betyr at din mening betyr mye. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse, og til syvende og sist bestemmer.

    Hvis det er slik at du synes det er vanskelig å snakke med moren din om dette, kan dere oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får dere gratis råd og veiledning, og hjelp til å komme fram til en ny avtale.

    Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor


    Hilsen oss i Barneombudet

  28. Bo mer hos mamma (10.10.2012)

    Melding fra Jente 16 år
    Spørsmål:

    Hei. Etter lang tid med rettssaker har domstolen bestemt at jeg skal bare bo annenhver helg hos mamma. Men nå, 1,5 år senere, kunne jeg tenke meg å bo annenhver uke hos mamma. Jeg har tatt det opp med pappa, men han sier at vi ikke får gjort noe siden det ikke er barnevernet som har bestemt det, men domstolen. Og han sier at sånn må det være til jeg er 18 og kan bestemme selv. Er dette riktig? Eller kan vi ordne det så jeg kan bo annenhver uke, selv om det er en dom på det?

    Svar:

    Fint at du skriver til Barneombudet.

    Vi kan dessverre ikke gi deg svar på om du kan bo mer hos moren din eller ikke. Men vi kan fortelle deg litt om hvordan spørsmålet ditt kan løses.

    For det første er det ikke uvanlig at avtaler om bosted og samvær må justeres etter at det har gått en stund. Det er jo ofte slik at barns behov og ønsker forandrer seg i takt med at barnet blir eldre. Dette må foreldrene dine må ta hensyn til.

    Så er det også slik at jo eldre et barn blir jo mer skal barnets mening telle. Du har blitt 16 år, noe som betyr at din mening betyr mye. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse, og til syvende og sist bestemmer.

    Hvis det er slik at foreldrene dine synes det er vanskelig å snakke sammen om dette, kan de oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får de gratis råd og veiledning, og kan også få hjelp til å komme fram til en ny avtale. Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

    Det er ikke noe i veien for at foreldrene dine kan bli enige om en ny avtale nå, selv om de var så uenige at domstolen måtte bestemme for dem forrige gang.

    Hilsen oss i Barneombudet

  29. Vil være mest hos mamma (27.09.2012)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Vil være mest hos mamma!

    Svar:

    Hei! Så fint at du skriver til oss.

    Du skriver til oss at du vil være mest hos moren din.

    Du er 13 år gammel, og din mening skal ha stor vekt. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer dette, men de må ha en god grunn for å bestemme noe annet enn det du vil.

    Kanskje du kan snakke med helsesøster på skolen din,  en lærer eller noen andre du stoler på?

     

    Du skriver ikke om du har snakket med moren eller faren din om dette. Det kan jo hende at de er enige med deg og synes at dette er helt greit?

     

    Du kan spørre de om dere kan ta et møte på noe som heter familievernkontoret. Her jobber det folk som er eksperter på å hjelpe andre å lage avtaler som alle er enige i. Det er gratis å få hjelp der.
     

    Vi håper vi svarte på det du lurte på og ønsker deg lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet

  30. Vil bo hos mamma (27.09.2012)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    foreldrene mine har bodd fra hverandre så lenge jeg kan huske. jeg bor mest hos mamma men jeg vil likevel flytte dit. jeg og pappa har et ganske dårlig forhold og det går ikke en dag uten at vi krangler. Han blir veldig fort sint og han er veldig langsint så det går ofte en dag uten at vi snakker. jeg føler at den tiden jeg er hos pappa går utover skoleprestasjonene mine, jeg er ukonsentrert og jeg får gjort lite lekser. han blir sur for nesten alt, jeg får ikke lov til å sitte på rommet mitt lenge av gangen, jeg får heller ikke lov til å være ute lenge, jeg prøver å gjøre som han sier hele tiden fordi jeg ikke orker å krangle. jeg veit at det er dumt å kutte ut all kontakt men det er det jeg har hatt lyst til i over 7år. jeg og mamma snakker ofte om det, men hun er redd for at det skal klikke for han. hun sier det er dumt å kutte ut all kontakt, men foreslo at jeg kan bo der annenhver helg, men ingen av oss har lyst til og ta det opp med han. jeg er glad i han, men jeg klarer ikke være der lenger, hva skal jeg gjøre ?

    Svar:

    Hei! Takk for et godt spørsmål.

    Vi skjønner godt at du synes det er vanskelig å bo hos faren din hvis dere krangler mye.

    Du spør oss om hva du bør gjøre for å kunne bo mer hos moren din. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer hvor du skal bo. Likevel er det slik at når man er over 12 år, skal din mening om saken ha stor vekt.

    Avtaler om når man er hos hvem kan alltid endres, så lenge alle er enige. Det som går an, er å be moren din om å hjelpe deg å få til et møte hos familievernkontoret. Her kan dere møte alle tre og prøve å bli enige.

    De som jobber her kan hjelpe dere å lage en ny avtale, som alle kan leve godt med. Dette tilbudet er gratis.

    Vi håper dette var svar på spørsmålet ditt, og ønsker deg lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet

  31. Jeg vil flytte til pappa (18.09.2012)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Jeg og mamma flyttet fra hjemmeplassen min for 1 år siden, det er altså 6 timer å kjøre dit fra hvor jeg bor nå. Pappa bor 3 timer unda, men om jeg skal ta buss vil det ta lenger tid. Alle søskenene mine bor 6 timer vekke fra meg og jeg får nesten aldri se dem, mamma flyttet fordi hun hadde funnet seg en kjærste. Problemet mitt er altså at mamma lar meg ikke besøke pappa, fordi hun innsisterer på at han er alkoholiker når hun ikke en gang har vært med han på flere år! Søskene mine sier at han ikke drikker mer, og sist gang jeg var på besøk hos han var han sånn han alltid har vært (kjempe grei å vær sammen med). Og jeg måtte ta buss i 5 timer bare for å være på en dagstur fordi jeg ikke får overnatte for mamma! Nå er jeg lei av å bo sammen med mamma, det eneste som betyr noe for henne er stefaren min, å det gidder jeg ikke lenger. Hver gang jeg spør henne om jeg får låv til noe sier hun nei, det er ett halvt år siden jeg har sett ene søsteren min, å pappa bor nær alle sammen. Jeg har lyst å flytte til pappa, men mamma nekter meg (som vanlig). Jeg er over 13 år, har jeg låv å bestemme selv?

    Svar:

    Hei! Takk for et godt spørsmål.

    Vi skjønner godt at du synes det er dumt å måtte bo så langt fra både faren din og søsknene dine.

    Du spør oss om du har lov til å bestemme selv hvor du skal bo. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer dette, men når man er over 12 år, skal din mening ha stor vekt.

    Dersom faren din har hatt et alkoholproblem, kan det hende at moren din ikke vil at du skal bo hos han for å beskytte deg. Foreldre har en plikt til å beskytte barna sine. Likevel må disse avtalene kunne endres hvis det er slik at han ikke drikker lenger.

    Kanskje du kan snakke med helsesøster på skolen din, eller en annen voksenperson du stoler på om dette? Det som går an, er å be henne/han hjelpe deg å få til et møte hos familievernkontoret.

     

    Her kan dere få hjelp til å bli enig om en avtale om hvor du skal bo. Dette er gratis og dere kan møte der alle tre.

    Vi ønsker deg lykke til!

     

    Hilsen oss i Barneombudet

  32. Vanskelig... (07.09.2012)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Jeg er en jente på 12 år som har skilte foreldre. Foreldrene mine er IKKE så veldig gode venner. Mamma har fortalt etter jeg åpnet meg for henne i begynnelsen av 2012 at pappa hadde vert Utro.. Jeg har prøvd og ligge det bak meg, men det funker ikke lenger. Livet mitt de siste 3-4 årene har vert rene marerittet.. Pappa fikk seg ny samboer, og i begynnelsen var det helt grett. Til vi merket hvor frekk hun er mot meg og lillesøsteren min. Når vi prøver og gi besked til pappa, sier han bare at det er JEG og lillesøsteren min som er frekk.. Først nå, etter ca. 7 år har jeg merket hvordan pappa er etter skilsmissen. Han har i alle år løyet om hvem mamma er, og at alt er hennes feil. Når jeg har sitter på rommet mitt og grått fordi jeg ikke vil at mamma og pappa skal vere skilt, og spørr pappa hvorfor ? Så enten går han bare ut av rommet med en gang, eller så sa han at det var fordi Mamma og Farfar ikke trivdes ilag. Jeg har lltid trodd på dette, helt til jeg fikk vite deler av sannheten. Jeg har følt oppigjennom årene at det er jeg som har hatt ansvaret for søsteren min, når vi har vert hos pappa, fordi han og samboeren nesten alltid skal ha alenetid.. Det syntes jeg er veldig råttent gjort, og VELDIG urettfrdig..!! Jeg har snakket med helsesøster, lærer om mamma, og det har hjelp litt.. Men det var en periode jeg holt på med selvskading.. Jeg klarte heldigvis og få kontroll på meg selv igjenn !.. Og, det var en gang jeg nesten flyttet til en venn av eg å... Jeg klarte rett og slett ikke mer... Jeg vil vite va jeg skal gjøre for og få ordnett opp i livet mitt, og foreldrene mine.Jeg klarer ikke mer.. Er det noen jeg kan kontakte ? Eller få helsesøster til og gjøre noe fort ? Jente 12

    Svar:

    Hei, så fint at du har skrevet til Barneombudet.

    Vi skjønner veldig godt at du er lei deg. Ut fra det du forteller, har det virkelig ikke vært lett for deg disse årene. Det er vondt når foreldre flytter fra hverandre og enda vondere når de ikke klarer å være venner etterpå.

     

    Når man i tillegg ikke vet hva som er sant av det de forteller, blir man gjerne veldig usikker og enda mer lei seg. Du forteller også at du har opplevd at pappaen din ikke snakker pent om mammaen din. Vi skjønner godt at du blir lei deg for det.

    Du forteller at du ofte må ta ansvar for søsteren din når dere er hos pappa fordi han og samboeren hans nesten alltid skal ha alenetid. Har du prøvd å snakke med pappaen din om det?

     

    Det er ikke sikkert han skjønner hvor viktig det er for deg at dere har tid sammen, og det er ikke sikkert han forstår at dere synes det dårlig gjort av ham.

    Vi synes det er veldig fint at du har sluttet å skade deg. Så bra at du har fått kontroll på det!

    Barneombudet synes det høres ut som om du bør fortsette å snakke med noen om hvordan du har det. Det virker som om du fremdeles er veldig lei deg fordi foreldrene dine er skilt.

     

    Du forteller at du har snakket med både helsesøster, mamma og læreren. Det er fint at du har tatt kontakt med voksne og snakket med dem om at du har det vanskelig.

    Kan hende ville det vært fint for deg å snakke jevnlig med helsesøster hvis dette er en person du har tillit til. Tror du det er mulig å få til?

     

    Helsesøster kan også hjelpe deg med komme i kontakt med noen andre å prate med, for eksempel hvis hun og du sammen kommer frem til at det kan være bra for deg å snakke med en psykolog.

    Husk også at du kan ringe Kors på halsen på telefonnr 800 33 321. Det er en telefon for barn og unge. Telefonen holder åpent alle dager mellom kl 14 og 20. De holder ikke åpent lørdag og søndag. Du kan lese mer om den her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/

    Vi håper du opplever at det blir litt orden i livet ditt snart, og vi ønsker deg alt godt.

    Vennlig hilsen oss i Barneombudet

  33. Samværsnekt (28.08.2012)

    Melding fra Jente 11 år
    Spørsmål:

    Jeg har en søster på 8. hun bor hos mamma,jeg bor hos pappa. Mamma nekter ham å være sammen med pappa. Uten noen grunn. Barnevernet sier at de ikke kan hjelpe,det må i retten. Stemmer det ?

    Svar:

    Hei! Takk for et godt spørsmål.

     

    Barn har rett til å ha samvær med foreldrene sine. Moren din kan ikke nekte søsteren din å være sammen med faren sin, uten å ha en god grunn. Det er likevel riktig at dette ikke er en sak for barnevernet. Det beste er alltid om foreldre klarer å bli enige på egen hånd, da blir det mindre slitsomt for barna, også.

     

    Enten så kan dere prøve et møte hos familievernkontoret, det er gratis og de hjelper folk å lage avtaler. Hvis ikke, må saken opp for retten. Da er det viktig at barna for lov til å si sin mening og at det blir lagt vekt på hva dere sier. Det er likevel viktig at de voksne også husker på at dere ikke må presses til å ta noens parti. Dere har en rett til å uttale dere, men ingen plikt.

     

    Vi ønsker deg lykke til!

     

    Med hilsen fra oss i Barneombudet

  34. vil bo til mamma og pappa annenhver uke (24.08.2012)

    Melding fra Gutt 14 år
    Spørsmål:

    hei, jeg bor til pappa annenhver helg, og syns det er for lite, mamma og pappa har hvert skilt i ca 11 år og begge har funnet ny samboer,. jeg liker ikke stefaren min sin oppførsel på meg, er det noe han vil snakke om er det skryting om hvor flink han har vert... jeg blir veldig lei av det, og han sier aldri noe hyggelig om meg, men mamma er flink syns jeg men hun sier jeg må si min mening ting, men tar ikke stort hensyn til det. og jeg føler jeg treffer min pappa alt for lite,så mitt spørsmål er om jeg har rettigheter til å bo annenhver uke til hver?

    Svar:

    Hei! Fint at du skriver til Barneombudet.

     

    Du forteller at du bor sammen med din mor og hennes samboer, og at du har samvær med din far annen hver helg. Denne ordningen ønsker du nå å endre, og spør om det er slik at du har rett til å få delt bosted.

     

    For det første er det slik at avtaler om bosted kan endres. Det er med andre ord ingenting i veien for at foreldrene dine kan bli enige om en ny ordning.

    Hvis det er slik at foreldrene dine synes det er vanskelig å snakke sammen om dette, kan de oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får de gratis råd og veiledning, og kan også få hjelp til å komme fram til en ny avtale. Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

    Når foreldre dine skal lage en ny avtale, må de ta hensyn til hva som vil være den beste løsningen for deg. For å komme fram til det må de bl.a. høre hva du mener om saken. Det er nemlig slik at barn har rett til å bli hørt i alle spørsmål som angår dem, for eksempel hvor de skal bo. Jo eldre et barn blir, jo mer skal barnets mening telle.

     

    Du er 14 år noe som medfører at din mening skal ha stor vekt. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse - og til syvende og sist bestemmer.

    Det er ikke uvanlig at avtaler om bosted og samvær må justeres etter en stund. Det er jo slik at barns behov og ønsker endres over tid. Dette er ting som foreldrene dine må ta hensyn til.  

    Hilsen oss i Barneombudet

  35. Jeg har bodd annenhver uke hos mamma og (21.08.2012)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Jeg har bodd annenhver uke hos mamma og pappa i nesten 10 år snart, og hele tiden har jeg holdt inne at jeg bare vil bo hos mamma, pappa snakkker usant og bryter løfter som blir sagt, det er ikke en eneste dag han ikke snakker piss og at jeg ikke er trist, jeg vet han blir lei seg, men hvis jeg skal gå vidre i livet kan jeg ikke bo på et møkkete sluske hus lenger. Hva gjør jeg? Greier ikke å snakke med han lenger, er hos mamma nå. Hjelp.

    Svar:

    Fint at du skriver til Barneombudet.

     

    Du forteller at du de siste ti årene har hatt delt bosted. Videre skriver du at ikke orker å bo hos faren din lengre, og spør hva du kan gjøre med det. Det er slik at avtaler om bosted kan endres. Det er med andre ord ingenting i veien for at foreldrene dine kan bli enige om en ny ordning.

     

    Hvis det er slik at foreldrene dine synes det er vanskelig å snakke sammen om dette, kan de oppsøke familievernkontoret. På familievernkontoret får de gratis råd og veiledning, og kan også få hjelp til å komme fram til en ny avtale. Du finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor

     

    Når foreldre skal lage en avtale om bosted for barnet sitt, må de ta hensyn til hva som vil være det beste for barnet. For å komme fram til det må de snakke med barnet sitt. Det er slik at barn har rett til å bli hørt i alle spørsmål som angår dem, for eksempel hvor de skal bo.

     

    Jo eldre et barn blir jo mer skal barnets mening telle. Du har blitt 15 år noe som medfører at din mening skal ha stor vekt. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse, og til syvende og sist bestemmer.

     

    Det er ikke uvanlig at avtaler om bosted og samvær må justeres etter en stund. Det er jo slik at barns behov og ønsker endres over tid. Dette er ting som foreldrene dine må ta hensyn til. 

     

    I meldingen din forteller du at du er lei av at faren din har det møkkete og rotete, og at det er en av grunnene til at du vil flytte. Dette kan du snakke med foreldrene dine om. Du kan også ta det opp som tema på familievernkontoret. Det er mulig faren din ikke skjønner at alt rotet gjør at du ikke trives hos ham. Uansett er det ikke slik at du må holde ut. Du skal ha det bra der du bor.

        

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet.

  36. Pappa har flyttet lengre bort (05.07.2012)

    Melding fra Jente 16 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg har et lite problem.. pappa har fått ny kjæreste og det skjedde bare to måneder etter at mamma flytta ut. Jeg har aldri likt det og har ikke blitt med på middager og slikt fordi jeg ikke ville ha kontakt, rett og slett fordi det var for tidlig for meg.. Nå har de solgt huset jeg bor i nå og kjøpt et nytt sammen.. problemet er bare det at det er en halv time unna, og en hel time til der jeg går på skole og der kjæresten min bor.. Jeg er redd for at jeg blir utslitt av å reise så lenge til skolen for å komme hjem senere på dagen for så å gjøre lekser.. Og at jeg skal få mindre tid til både kjæresten min og vennene mine.. De fleste vennene mine bor her jeg bor nå, og det gjør også mamma. Men jeg vil ikke bo med pappa når han tydligvis ikke tar hensyn til meg og søskene mine med å flytte oss så langt bort fra alle.. mamma sier jeg må prøve å bo der annen hver uke, men hun er like sur på han hun som meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg vil jo så klart ikke miste kontakten med pappa, men samtidig vil jeg ikke reise så langt for å komme meg på skolen å heller ikke se vennene mine som jeg sjeldent ser, sjeldnere.. så kan jeg velge selv hvor jeg vil bo, eller kan jeg bare bli hørt? er redd for at det ender med at jeg flytter på hybel, noe jeg ikke føler meg klar for eller vil...

    Svar:

    Fint at du skriver til oss. Du spør om det er slik at du kan bestemme hos hvem av foreldrene dine du skal bo når de har gått fra hverandre.

     

    Det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer hvor du skal bo etter et samlivsbrudd. Det er også helt korrekt, som du skriver, at de er forpliktet til å involvere deg i dette spørsmålet. Siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på dine meninger.

     

    Det er slik at når foreldrene dine skal bestemme seg, skal de tenke på hva som vil være det best for deg. Det at du føler på stress og uro over å måtte flytte fra venner og nærmiljø, er noe foreldrene dine må ta på alvor. Snakk med foreldrene dine om dette. I slike situasjoner kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. De tilbyr gratis rådgivning, og kan veilede dere hvis det skal lages en nye avtale om bosted og samvær.

     

    Hilsen oss i Barneombudet

  37. skilte foreldre som krangler (15.06.2012)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Mamma bor i Bærum og pappa i Oslo. Jeg går på skole i Oslo men skal snart opp på ungdomskolen. Nå sier pappa at jeg skal flytte til han fordi der har jeg vennene mine og mamma sier at jeg skal flytte til henne . Alt dette er egentlig pappa sin feil som ikke vil hjelpe til med frakting og henting av meg fra skolen. Men problemet er at jeg ikke vet hvilken vei jeg skal ta og vil ikke velge selv.. Hva skal jeg gjøre ?

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss om dette.

    Det er vanskelig å vite sikkert hvor man vil bo.  Og som du skriver, er det ikke alltid man har lyst til å bestemme selv, heller. Man har rett til å være med på viktige avgjørelser når man er over 12 år, men det betyr ikke at du har  noen plikt til å komme med din mening. Noen ganger kan det være lettere å snakke med noen voksne som kan høre hele historien, uten at de er venner av verken deg,  moren eller faren din. Helsesøstre pleier å være flinke til å snakke om vanskelige ting, eller kanskje du har en hyggelig lærer? Du skriver at problemet er at faren din ikke hjelper til med frakting og henting på skolen. Har du prøvd å ta opp dette med han? Kanskje han ikke skjønner at det er dette du ser på som det egentlige problemet. Det er dumt hvis foreldre ikke kan snakke ordentlig med hverandre, slik at de sier forskjellige ting til barna sine. Du skriver ikke om foreldrene dine er venner eller ikke. Hvis de er det, er det jo også en mulighet at dere tar et møte alle tre? Dette kan man også gjøre på noe som heter familievernkontor. Møter på familievernkontoret er gratis og her får man råd av folk som jobber med å komme frem til gode avtaler. Du kan ta kontakt med dem alene også. Du finner familievernkontorene i Oslo her: http://www.bufetat.no/finnkontor/?County=3&Town=0&type=f . På denne siden ser du tre kontorer. Du kan ta det som ligger nærmest der du bor, eller bare ringe et av dem, så hjelper de deg videre.

    Vi ønsker deg lykke til!

     

  38. Hvor skal jeg bo med skilte foreldre?! (15.06.2012)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Jeg lurer egentlig ikke på så mye. Men jeg vil gjerne vite om jeg har rett til å bestemme at jeg vill på mere hos pappa en annenhver helg! ?

    Svar:

    Hei,

    Det er mange som lurer på dette, så det var veldig fint at du spurte.

    Vi skjønner godt at det er vanskelig å ikke få se foreldrene sine så mye som man vil. Barn skal høres i alle saker som handler om dem. Det står i loven at når du er over 12 år, så skal meningen din telle mye.

    Dette betyr ikke at det er du som bestemmer, men at foreldrene dine må høre på deg. Det betyr også at de bør ha en grunn til det, hvis det ikke blir sånn som du vil.

    Lykke til og god sommer!

  39. tannregulering (12.06.2012)

    Melding fra Jente 11 år
    Spørsmål:

    Hei. Jeg må begynne med tannregulering, men jeg har ikke noe lyst. Mamma og pappa sier det bare er bra får meg, men jeg har hørt det gjør vondt.... Dessuten har jeg ofte blitt kalt brillenerd PGA at jeg har briller og jeg føler meg bare mer nerd med tannregulering... Svar fort PLEASE

    Svar:

     

    Hei, så fint at du spør Barneombudet om dette. Vi kan ikke så mye om tannregulering, men hvis tannlegen mener du virkelig trenger dette, og mamma og pappa er enig, er det kanskje nødvendig? Slik at tennene dine vokser riktig og ikke gir deg store problemer senere i livet? Samtidig har du rett til å si sin mening. Foreldrene dine er derfor nødt til å lytte til hva du mener om dette, og de er nødt til å høre ordentlig på deg når du sier du ikke har lyst på tannregulering.

    I den grad Barneombudet kjenner til dette med tannregulering, har vi forstått det slik at tannregulering er mest ubehagelig og litt vondt med en gang den er satt på. Det er fordi den strammer litt og tennene må vende seg til denne strammingen. Etter noen dager blir det visst bedre.

    Du skriver at du har blitt kalt brillenerd tidligere. Det er ikke noe ok, vi håper ikke dette er noe du får høre ofte. Da må du si fra til noen voksne, slik at det kan bli en slutt på dette. Hvis det er på skolen dette skjer, kan du si fra til læreren. Du skal slippe å bli kalt sånne ting.

    Barneombudet synes du må fortelle foreldrene dine hvorfor du ikke har lyst på tannregulering. Dere må snakke litt ordentlig sammen om dette. Blant annet må du forteller dem at du føler du blir mer nerd med tannregulering.

    Vi ønsker deg alt godt.

    Vennlig hilsen oss i Barneombudet

  40. hva skal jeg gjøre? (12.06.2012)

    Melding fra Gutt 16 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg har en mamma og pappa som blei skilt da jeg var 9 år gammel.. da de blei skilt skreiv de under på et ark at jeg skulle bo 50/50 hos begge.. men den gangen når jeg var liten turte jeg ikke si at jeg ikke ville bo hos mamma fordi jeg var/er redd for hun og ikke trives der, nå i det siste har jeg blitt mere ærlig på hva jeg vil, og hvordan jeg vil ha det.. Da jeg var 14 år flyttet jeg fra pappa fordi vi hadde en skikkelig krangel og da måtte jeg bo hos mamma.. etter å ha bodd hos mamma et halvt år sa pappa unnskyld for det han hadde gjort å at han ville ha meg hjem igjen, men da ville ikke mamma at jeg skulle bo hos pappa igjen..

    jeg ringte barnevernet og de sa de ikke kunne hjelpe, men så fikk jeg kontakt med familievernet og jeg fikk flytte. I et år nå har jeg prøvd å flytte fra mamma sånn så jeg kunne bo fast hos pappa og heller reise til mamma på besøk innimellom.. jeg snakka først med familievernet igjen om at jeg ville flytte men de kunne ikke bestemme det, så kontakta pappa barnevernet og de sa at så lenge mamma og pappa har skrivi under på at jeg skal bo 50/50 så har ikke jeg så mye å bestemme siden jeg ikke har stemmerett og sånt enda. Mamma sier alltid at jeg vil forstå hvorfor hun gjør sånt når jeg blir eldre og at jeg heller vil bli glad for det, siden jeg bare er en ungdom og ikke kan se så langt.

    Men jeg er sikker på at den dagen jeg fyller 18 og bestemmer over meg selv kommer mamma til å skjønne at jeg ikke trives der, og jeg har sagt det klart til hun mange ganger at jeg ikke vil bo hos hun. Men så er spørsmålet, hvorfor betyr det arket mere enn hva jeg mener?.. det er mamma og pappa som har skrivi under der arket, jeg har ikke sett det engang. Jeg syns det er dårlig gjort at mamma kan stå å lene seg mot den avtalen, mens jeg må kjempe for å bo på et sted jeg ikke trives. hver så snill og kontakte meg og hjelp meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre får å komme meg ut av denne situasjonen og jeg begynner å bli ganske lei av det

    Svar:

    Fint at du skriver til oss.

    Du forteller at da foreldrene dine gikk fra hverandre ble de enige om at du skulle bo hos dem begge. Du trives ikke med ordningen, og vil heller bo fast hos din far. Du forteller videre at du har forsøkt å få forandret på ordningen, men at moren din ikke vil gå med det. Selv om du både har kontaktet familievernet og barnevernet, er situasjonen fastlåst.

    Det er slik at det til syvende og sist er foreldrene dine som avgjør spørsmålet om hvor du skal bo. De har en plikt til å høre på deg, og siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på hva du mener om saken. Likevel – de har ansvaret for å ta en avgjørelse. Er det slik at faren din mener det er best for deg å bo hos ham, kan han gå til domstolen for å få avgjort spørsmålet der. Den avtalen dine foreldre inngikk for noen år siden, kan da bli satt til side.   

    Hilsen oss i Barneombudet

  41. Kan jeg velge hvor jeg vil bo? (08.06.2012)

    Melding fra Gutt 15 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg bor 50:50 hos mor og far som er skilte. Min mor har hytte på en plass jeg absolutt ikke vil være. Når hun skal på hytta, har jeg da lov å nekte å være med, å være hos min far i stedet under min mors hytteopphold?

    Svar:

    Hei. Det kommer litt an på hva slags ordning du og foreldrene dine har blitt enige om. Utgangspunktet er at foreldrene dine skal bli enige om hva slags ordning dere skal ha ut fra hva som er best for deg. Dersom de og du mener at dere har en avtale som kan forandres på, så kan dere gjøre det. Men dersom avtalen er mer streng (eller kommet frem av en rettssak), så blir det vanskeligere å forandre på de gangene du ikke vil på hytta.

    Det beste er kanskje at du hører med begge foreldrene dine om hva de synes og hvilke muligheter du har til å være hos faren din istedenfor å bli med på hytta. Det er også sånn at jo eldre du blir, jo mer skal foreldrene dine legge vekt på hva du mener om for eksempel det å bli med på hytta. I og med at du er 15 år skal foreldrene dine legge stor vekt på det du mener.

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  42. Utro Forelder (08.06.2012)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Hei dere! Mamma og pappa, skilte seg i 2008, og i 2009, fikk pappa seg ny kjæreste og et barn til. Mamma og pappa, er veldig ulike og passer overhode ikke sammen. I det siste har de kranglet veldig mye, og jeg må da være den voksne foran mine søsken, da jeg har en søster på 9 og en lillebror på 2. Ingen ville fortelle meg om noe, så jeg sjekket mammas meldinger da hun sov. Og da fikk jeg se at pappa truet henne med å lage regler for henne, og ta fra henne oss på heltid. Hvis ikke de hadde sex.

    Jeg ble helt satt ut, og ville helst ikke snakke med noen, det skjedde idag den 02.Juni 2012, men jeg måtte det, ellers ville de skjønne at noe var galt. Jeg elsker virkelig mamma, pappa og min stemor. Men det å vite at pappa er utro mot sin forlovede, er bare helt vondt.. Burde jeg si i fra til min stemor at pappa er utro mot henne? Burde jeg snakke med mine foreldre om dette? Eller burte jeg bare holde kjeft? Hilsen Usikker jente, 13 år.

    Svar:

    Fint at du skriver til oss.

    Når foreldre er så uenige at de gjør og sier ting for å såre hverandre, er det ikke lett å vite hva en skal gjøre. En ting er i alle fall sikkert, og det er at barn ikke har ansvaret for det foreldrene deres gjør og sier. De er voksne mennesker, så de må prøve å finne ut av hvordan de skal løse problemene sine. Barn kan ikke ta på seg en sånn jobb. Det som er viktig for deg er kanskje å få snakke med noen om hvordan du har det midt opp i det hele.

    Du kan prøve å snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og har også oversikt over andre som kan hjelpe deg.

    Hvis det er slik at du har lyst til å snakke med foreldrene dine om alt bråket mellom dem, så kan du forsøke å forklare dem hva konflikten gjør med deg. Du kan også fortelle dem at det finnes noe som kalles for familievernkontor. På familievernkontoret kan man få gratis hjelp til å fungere som foreldre også etter at man har gått fra hverandre.     

    Hilsen oss i Barneombudet

  43. Barnets krav til barnebidrag (13.03.2012)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Hei dere i barneombudet! Jeg har skilte foreldre, mamma får 4000,- måneden for å ha meg boende av pappa. Kan jeg sette krav om å få dekket månedskort, klær,sko, fritidsaktiviteter og mobilabonnent av summen mamma får av pappa? Jeg skal også snart på ferie med kjresten og familien hans. Har jeg rett til å be om bidrag av barnebidraget til reisen? Mamma og pappa kommuniserer sjeldent med hverandre, og ihvertfall IKKE om penger...

    Svar:

    Hei!

    Takk for at du skriver til Barneombudet. Du spør om du kan kreve at moren din betaler klær, feriereiser osv av det beløpet din far betaler i barnebidrag.

    Enkelt forklart er det din mor som har ansvaret for å sørge for at du får det du trenger av mat og klær . Myndighetene kaller dette for livsopphold, inn under dette begrepet kommer også utgifter til bolig, strøm og forsikringer. I tillegg kommer utgifter til fritidsaktiviteter. Når du bor hos bare den ene av foreldrene dine, må den andre bidra til disse utgiftene med å betale det som kalles barnebidrag. Det er din mor som disponerer disse pengene, og hun har ansvaret for å prioritere til beste for deg. Du bør snakke med din mor om muligheten for å få et fast beløp  i måneden, som du selv kan bestemme over. 

    Det er ikke slik at du kan kreve barnebidraget utbetalt direkte til deg når du er under 18 år. Er du over 18 år og fortsatt har krav på barnebidrag, dette gjelder for ungdom som ikke er ferdig på videregående skole, kan bidraget utbetales direkte til deg.    

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  44. Har jeg lov? (02.03.2012)

    Melding fra Gutt 17 år
    Spørsmål:

    Hei! Jeg bor til min far, men vil dra hjem til min mor. Hun er ikke hjemme , men hun har sagt jeg kunne få bo hjemme mens hun var borte. Kan han da nekte meg i å dra hjem?

    Svar:

    Hei.

    Når du er 17, skal du ha stor grad av selvstendighet. Mange på din alder får være alene hjemme når foreldrene ikke er bortreist, og mange bestemmer selv om de vil bo hos mor eller far. Likevel kan det være gode grunner til at faren din bestemmer at du skal bo hos ham, ikke alene i hjemmet til moren din. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer fram til du blir 18 år.

    Når det gjelder spørsmålet om hvem av foreldrene dine du skal bo fast hos, skal hva du mener ha svært mye å si når du er 17 år. Likevel må foreldrene dine og du ha en klar avtale om hvor du skal bo, og foreldrene dine må være enige med deg. Du kan altså ikke bestemme helt selv.

    Vi tror det er lurt at du snakker med faren din om hva du ønsker og hvorfor han ikke vil la deg være alene hos moren din. Foreldrene dine bør også ha klare avtaler seg imellom og med deg om hvor du bor og når du skal være hos hver av dem. Hvis dere ikke har slike avtaler og trenger hjelp med å lage dem, kan dere ta kontakt med familievernkontoret. Du finner en oversikt over alle familievernkontorene her: www.bufetat.no/familievernkontor/.

    Hilsen oss hos Barneombudet

  45. Vil ikke til mor (02.03.2012)

    Melding fra Gutt 13 år
    Spørsmål:

    Jeg har bodd hos pappa og stemor fast 50% heletiden siste år 100% uten å være hos mi mor. jeg er redd henne med hun skal ha meg ned til seg sier hun. Pappa prøve at hun skal treffe meg hos pappa men hun vil ikke det, hun maser hele tiden på at kati eg ska komme te henne. eg e syk har operert og hu kome på sykehuset nekte å gå snake høgt rope i gangane og

    Svar:

    Hei!

    Takk for at du skriver til oss.

    Vi skjønner at dette er vanskelig for deg. Slik vi forstår deg, ønsker du å bo fast hos din far og stemor, og du ønsker ikke å treffe din mor hjemme hos henne. Videre forstår vi deg slik at du er redd for din mor, men at det kunne ha vært en grei løsning å møte din mor hjemme hos din far.

    Du er 13 år. Det betyr at de voksne skal høre på hva du sier, og også la din mening bety mye. Du kan ikke bestemme alt som skal skje. Men det du mener, tenker og føler skal være en viktig del av saker som handler om deg. Hvor mye du skal være sammen med din mor, og hvor dere skal møtes, skal bestemmes ut fra hva som er best for deg. Ikke hva som er best for de voksne. Noen ganger er voksne og barn enige om hva som er best for barnet, og andre ganger er de uenige. Hvis dere i familien er uenige om hva som er det beste for deg, så kan dere få hjelp til å ordne opp i det.

    Familievernkontorene kan gi hjelp til familier i slike situasjoner som du beskriver. Du finner informasjon om familievernkontorer på Bufetats nettsider, www.bufetat.no/familievernkontor. Barnevernet kan også hjelpe til når familier har det vanskelig. Du kommer i kontakt med barneverntjenesten ved å ringe til den kommunen der du bor. Kanskje du kjenner noen voksne det hadde vært fint å snakke med om dette? Kanskje du kan snakke med en lærer eller helsesøster på skolen, eller kanskje du har blitt kjent med noen av de som jobber på det sykehuset du har vært innlagt? De kan hjelpe deg med å få kontakt med barnevernet eller andre som kan hjelpe deg og din familie.

    Hilsen oss i Barneombudet

  46. Flytting (28.02.2012)

    Melding fra Jente 16 år
    Spørsmål:

    Hei. Jeg har skilte foreldre, og bor hos moren min. Jeg trives ikke så særlig mye hjem til henne, og derfor ønsker jeg å flytte til faren min. Har jeg rett til å flytte til han, uten hennes samtykke?

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss. Det er slik at foreldre som ikke bor sammen skal bli enige seg i mellom om hvor barna deres skal bo fast. Men barna skal også ha et ord med i laget. Ikke slik at barn skal bestemme. Men de har rett til å si sin mening og komme med sine tanker og eventuelle ønsker. Foreldrene på sin side må lytte til barna, og etter hvert som barna blir eldre skal de legge større og større vekt på barnas meninger.

    Vi foreslår at du tar en samtale med foreldrene dine og forteller dem om hvorfor du har lyst til å bo fast hos faren din. Det kan også være en ide at dere bestiller time på familievernkontoret i deres distrikt. Der får dere gratis veiledning og hjelp til å finne fram til en avtale som kan fungere for deg.

    Du finner ditt nærmeste familievernkontor ved å følge denne lenken: www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  47. Vil bo mest hos min far (27.02.2012)

    Melding fra Jente 18, snart 16 år
    Spørsmål:

    Hei!

    jeg har søkt litt på nettet angående dette, men finner ikke svar, min mor og far har vært skilt siden jeg var ganske så liten og begge har funnet seg en ny partner! meg og min mors nye partner krangler ofte, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg er redd han! jeg vet han bryr seg om meg, men det gjør det ikke bedre! i det siste har jeg kranglet mye med min mor og akkuratt no bor jeg hos pappa fordet jeg trenger en pause fra min mor, men det jeg lurer på er egentlig dette: kan jeg bestemme om jeg vil bo hos mamma eller pappa mest? eller kan jeg bare uttale meg, og si min mening. hører så mye forskjellig , trenger virkelig hjelp , jeg klarer ikke konsentrere meg på skolen heller fordet jeg tenker for mye på det som skjer hjemme! jeg føler meg rett og slett tryggere når jeg er hos min far. stefaren min har gått inn på pcen min uten min tilatelse forbi passordbeskyttelsen min og gått igjennom hele pcen, inkludert bildene mine, og det føler jeg ikke er så greit , for jeg har rett på privatliv og han har ikke lov og gå igjennom hele pcen min da, har han? og har mamma og stefaren min lov å gå opp i jakkelommene mine og baggene mine?

     

    -På forhånd takk for hjelpen! =)

    Svar:

    Hei!

    Fint at du skriver til oss. Det er riktig som du har tenkt. Det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer hvor du skal bo etter et samlivsbrudd. Det er også helt korrekt at de er forpliktet til å involvere deg i dette. Siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på dine meninger. Det er slik at når foreldrene dine skal bestemme seg, skal de tenke på hva som vil være det best for deg. Det at du føler på stress og uro fordi du opplever at moren din og hennes samboer krangler ofte, er noe foreldrene dine må ta på alvor. Snakk med foreldrene dine om dette. I slike situasjoner kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. De tilbyr gratis rådgivning, og kan veilede dere hvis det skal lages en nye avtale om bosted og samvær.

    Det er helt riktig at du har rett til privatliv, og at dette skal respekteres av dine foreldre. Foreldrene dine bør absolutt ikke lese dine sms, e-post, brev osv, uten at det foreligger en konkret mistanke om at du utsettes for, eller deltar i, aktiviteter som er skadelig for deg. Det er faktisk slik at det er straffbart å åpne andres brev for eksempel. Du bør snakke med foreldrene dine om dette, og minne dem på at du har rett til privatliv.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  48. Familie (foreldre bor ikke sammen) (14.12.2011)

    Melding fra Gutt 12 år
    Spørsmål:

    mamma og pappa bor ikke sammen lenger, og jeg vil bo hos pappa, har jeg rett til og flytte?

    Svar:

    Hei.

    Det er foreldrene dine som skal bli enige om hvor du skal bo ut ifra en vurdering om hva som er det beste for deg. For å vite hva som er best for deg, må foreldrene dine selvfølgelig snakke med deg og høre hva du synes. Siden du er 12 år, skal foreldrene dine legge stor vekt på det du mener. Jo eldre du blir, jo mer skal foreldrene dine legge vekt på din mening.

    Hvis du har noen flere spørsmål, skriv gjerne til oss igjen.

    Vi ønsker deg lykke til videre.

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  49. Familie (foreldre som ikke bor sammen) (29.11.2011)

    Melding fra Gutt 12 år
    Spørsmål:

    Moren og faren bor ikke sammen lenger, kan jeg bestemme hvem jeg skal bo hos

    Svar:

    Hei.

    Det er foreldrene dine som skal bli enige om hvor du skal bo ut ifra en vurdering om hva som er det beste for deg. For å vite hva som er best for deg, må foreldrene dine selvfølgelig snakke med deg og høre hva du synes. Siden du er 12 år, skal foreldrene dine legge stor vekt på det du mener. Jo eldre du blir, jo mer skal foreldrene dine legge vekt på din mening.

    Hvis det blir vanskelig å bli enige, eller du føler at foreldrene dine ikke hørere på deg, kan du ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Du finner kontoret der du bor på www.bufetat.no/familievernkontor

    Hvis du har noen flere spørsmål, skriv gjerne til oss igjen.

    Vi ønsker deg lykke til videre.

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  50. Vil ikke treffe pappa mer (06.10.2011)

    Melding fra Jente 14 år
    Spørsmål:

    Foreldrene har vært skilt i snart 11 år nå. jeg har alltid måttet dra til pappa mot viljen min, og det har vært mye rettsaker for at jeg ikke skal dra til han, men det har alltid resultert i at pappa har vunnet. Men nå orker jeg snart ikke mer, fordi det sliter meg ut totalt å være der. Pappa er liksom ikke en pappa for meg, og han oppfører seg ikke voksent, som gjør at jeg alltid må være den voksne. Det er veldig slitsomt for meg. Jeg har spurt mamma flere ganger om jeg må dra til pappa (jeg er der annenhver helg og litt i feriene), men da blir hun bare sur. Mamma og pappa snakker heller ikke sammen, noe som gjør at jeg må være en slags mellomperson. Pappa maser også ofte på at jeg må spise mer enn det jeg gjør, men det orker jeg ikke. Jeg spiser kanskje litt mindre enn normalt, men det er bare sånn jeg er! Det er mye annet som ikke er så lett som skjer i livet mitt også, og det blir derfor enda mer og tenke på hver gang jeg skal eller har vært hos pappa. Jeg føler også at det går dårligere på skolen pga dette. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er utrolig vanskelig for meg, og jeg klarer snart ikke mer. Det jeg lurer på er derfor om jeg på noen måte kan få slutt på dette med at jeg må dra til pappa, eller om jeg kan begrense det til enda mindre?

    Svar:

    Hei, det er fint at du stiller spørsmål om hvilke rettigheter du har.

    Mange barn og unge opplever at foreldrene blir skilt. Det kan være vanskelig, og foreldre ha sørge for å gjøre livet etter skilsmissen best mulig for barna. Vi hos Barneombudet mener for eksempel at foreldre ikke skal bruke barna som sendebud, slik du opplever. Det mener vi fordi barn og unge har fortalt oss at det er viktig.

    Du kan ikke bestemme helt selv hvor du skal bo, men foreldrene dine må høre på hva du mener. Nå som du er fjorten skal dine meninger ha mye å si. Hvis du ønsker å være mindre hos faren din, bør foreldrene dine vanligvis respektere det. Samtidig kan det være gode grunner til at du må være en del hos faren din. Når foreldre og barn er uenige om hvor barn skal bo og være, kan familievernkontoret ofte hjelpe. Du finner en oversikt over alle familievernkontorene på www.bufetat.no/familievernkontor. Du kan selv kontakte familievernkontoret og be om å få hjelp og råd. Familievernkontoret kan kanskje hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine.

    Når man har det vanskelig med noe som går ut over skolen, er det viktig å si fra om det. Det kan være lurt å snakke med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. Både fordi de kanskje kan hjelpe deg med å finne en løsning med foreldrene dine, og fordi det er viktig at skolen vet at du har det vanskelig, så de kan ta hensyn til det. Både lærere og helsesøster har taushetsplikt, så de har ikke lov til å fortelle det du sier til dem til noen.

    Vi håper at disse rådene kan hjelpe deg, og at du og foreldrene dine finner en løsning som er bre for deg.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  51. Søstra mi (27.09.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    pappa ville at vi skulle gå til barnevernet å snakke om hvordan vi hadde det hjemme. Han ville at vi skulle bo annenhver uke hos mamma og han. Søstra mi som er 10 år sa mye usant fordi de voksne ble så stolte av henne. Det er så urettferdig for nå får ikke jeg gå hjem til mamma og alle er veldig lei seg. Jeg føler meg misforstått av de voksne. Ingen hører på meg og jeg blir straffet for det som søstra mi har sagt. Hun skjønner ikke hva som skjer. Det gjør ikke jeg heller bare at nå skal en dommer bestemme hvor jeg skal bo og jeg må si hvor jeg vil bo - men jeg vil jo bare ha det slik som det alltid har vært. Pappa og stemoren min vil ikke høre på meg, hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei.

     

    Det er fint at du skriver til oss om problemene du har med familien din. Dessverre er det en del barn i Norge som har det sånn som du og søsteren din. Det er viktig at du husker på at det ikke er du eller søsteren din som har ansvar for at de voksne er uenige om hvor dere skal bo.

     

    Du skriver at søsteren din har sagt ting til barnevernet som ikke er sant. Det bør barnevernet få vite om. Du kan enten ta kontakt og si det til dem selv, eller få hjelp av for eksempel en lærer eller helsesøster på skolen.

     

    Du skriver også at nå er det en dommer som skal bestemme, og du må si hvor du vil bo. Du har rett til å si din mening om hvor du vil bo. Du har også rett til å la være å si noe. Hvis du sier noe, skal dommeren ta hensyn til det. Når du er tretten år, skal det mye til for at du ikke kan få bestemme selv hvor du skal bo. Søsteren din er yngre, men hun har også rett til å si sin mening. Barn har rett til kontakt med begge foreldrene sine hvis det ikke er skadelig for barna. Det betyr at selv om du bor ett sted, skal du få være mye sammen med den andre forelderen din også.

     

    Når barn opplever at foreldrene er uenige om hvor barna skal bo, er det viktig for mange å ha noen å snakke med. Noen sakker med slektninger som de stoler på. Andre du kan snakke med er helsesøster på skolen eller en lærer. Det går også an å ringe til Kors på halsen, en telefon der barn og unge kan snakke med en voksen om hva de vil. Det er gratis, og du trenger ikke å si hvem du er hvis du ikke vil. Nummeret dit er 800 333 21.

     

    Vi hos Barneombudet snakker med mange barn som har det omtrent som deg. Det er ofte vanskelig for barn når de voksne ikke blir enige om hvor barna skal bo. Vi har snakket med noen barn som har gitt råd til voksne om hvordan de bør ta hensyn til barn når foreldrene flytter fra hverandre. Rådene finner du her: barneombudet.no/barnasonskeliste. Kanskje er noen av rådene noe dine foreldre også bør huske på?

     

    Vi forstår godt at du synes det er vanskelig akkurat nå, og at det kan være skummelt å vente på hva dommeren bestemmer. Vi håper det vi har skrevet her kan hjelpe deg litt.

     

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  52. Jeg vil hjem (16.09.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    For ett år siden når jeg reiste til pappa for ferie. Pappa har mast lenge om jeg ikke vil bo der annenhver uke og når jeg kom på ferie hadde han avtalt at jeg skulle snakke med barnevernet. Jeg visste ingenting. Han sa at han måtte ha hjelp fra meg. Jeg sa ting til barnevernet som ikke er riktige om mamma. Jeg angrer. Jeg var bare opptatt av å hjelpe pappa. Jeg fikk så mye ting og alle syns jeg var så flink. Mamma bryr seg ikke om hva jeg har sakt, men pappa sier at jeg ikke får lov til å komme hjem. Han blir sint hvis jeg spør om å få gå hjem. At han aldri vil tillate at jeg bor hjemme noe mer. Det syns jeg er urettferdig. Jeg savner mamma og vil hjem. Hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei.

    Det er ikke helt lett å forstå hva som har skjedd med deg, foreldrene dine og barnevernet. Vi vet ikke nok om hvorfor barnevernet og faren din mener at du ikke bør være hos moren din. Derfor er det ikke så lett å si nøyaktig hva du kan gjøre, men vi kan si litt om hvilke rettigheter du har og hvem som kanskje kan hjelpe deg.

    Barn og foreldre har rett til å være sammen, så lenge det ikke er skadelig for barnet. Nå som du er 13 år, er du også så gammel at du skal få bestemme mye selv. Du kan ikke bestemme alt, men de voksne skal høre på hva du ønsker og respektere det. Det betyr at de må kunne gi deg en god grunn for hvorfor du ikke får lov til å bo hos moren din. Det skal veldig mye til at du ikke skal få besøke moren din, og også ganske mye til for at du ikke skal få overnatte der. Samtidig kan det være gode grunner for at noen barn ikke kan besøke eller overnatte hos foreldrene sine.


    Du skriver at du har sagt ting til barnevernet som ikke er sant. Det er det viktig at barnevernet får vite om. De har ikke lov til å bli sinte på deg for at du ikke har snakket sant. Barnevernets jobb er å finne ut hva som er til det beste for deg, og da må de vite hva du virkelig mener. Vi tror det er lurt at du snakker med barnevernet, forteller dem hva som ikke er riktig og snakker med dem om hvordan du har det hos faren din. Hvis du ikke vil snakke med dem alene, kan det være lurt å snakke med en voksen som du stoler på først. Det kan for eksempel være en slektning, en lærer eller helsesøster på skolen. De kan også hjelpe deg med å snakke med barnevernet.


    Det høres også ut som om du ikke har det helt greit med faren din. Det er viktig at du sier fra hvis du ikke har det bra hjemme. En lærer eller helsesøster kan hjelpe deg hvis du snakker med dem.


    Selv om vi ikke vet nok om deg og det som har skjedd til å svare nøyaktig på spørsmålene dine, håper vi at vi har gitt noen råd som kan hjelpe deg. Hvis du lurer på noe mer, kan du skrive til oss igjen eller ringe oss på telefon 22 99 39 50.


    Hilsen oss hos Barneombudet.

  53. Jeg har et spørsmål om rettigheten min! (13.09.2011)

    Melding fra Gutt 13-14 år
    Spørsmål:

    Mamma sier at jeg ikke får besøke pappa. Pappa er narkoman. Han prøver og slutte. Han har en kjæreste som også er narkoman. Jeg vil så hjerne besøke han men mamma nekter. Han går 4mg subutex. Hva er mine rettigheter angående dette?

    Svar:

    Hei,

    Så fint at du ønsker kontakt med faren din. Det er barneloven som har regler om samvær med foreldre. I barneloven står det at jo eldre du blir, desto mer skal det legges vekt på det du mener. Siden du er over 12 år skal det legges stor vekt på det du mener, og det er viktig at moren din tar hensyn til det. Samtidig er det viktig at du og moren din blir enige om hvordan du kan ha gode samvær med faren din. Kunne du for eksempel ha med deg en annen voksen person når du skal treffe han?

    Du skriver at faren din er narkoman og at han bor sammen med kjæresten som også er narkoman. Derfor er det naturlig at moren din har et behov for å beskytte deg. Samtidig trenger ikke det å innebære at du ikke får truffet faren din. Du har rett til å ha kontakt med begge foreldrene dine, dersom ikke annet er bestemt av rettsinstansene. Vi vil derfor foreslå at du og moren din finner ut når du kan treffe han og om du bør ha med deg noen når dere sees. Hvis dere ikke finner ut av det, kan dere kontakte familievernkontoret i den kommunen dere bor. Du finner en oversikt over familievernkontorene her: http://www.bufetat.no/familievernkontor/


    Vi ønsker deg lykke til!


    Hilsen oss hos Barneombudet

  54. Jeg vil bo mest hos mamma.. (13.09.2011)

    Melding fra Jente 9 år
    Spørsmål:

    Men pappa blir lei seg når vi snakker om det. Vi bor ikke langt fra hverandre. Når jeg er hos pappa gråter jeg når jeg legger meg for jeg savner mammaen min så veldig. Jeg er hos pappa annenhver uke men nå vil jeg være der annenhver helg. Hva skal jeg gjøre når pappa ikke liker det og han ikke går med på det? Jeg er veldig redd for at pappa skal være lei seg. Håper på svar!

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss. Det er nok mange som lurer på det samme som deg.

    Det er lett å forstå at det kan være vanskelig å snakke med foreldrene sine om noe som gjør dem triste. Men det er foreldrene dine som har ansvaret for at du har det bra. Da er det viktig at du forteller dem hvordan du har det. De voksne har plikt til å høre på barna før de bestemmer seg for hvor barna skal bo, og hvor ofte de skal besøke foreldrene sine. Når du har fortalt foreldrene dine hvordan du har det, så kan de finne ut hvordan de skal gjøre det for at du får det bedre. Hvis du gruer deg veldig til å ta dette opp med dem, kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på først. På skolen din skal det være en helsesøster. Dit kan du også gå. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og de har god oversikt over andre som kan være til hjelp.

    Lykke til.   

    Hilsen oss i Barneombudet 

  55. Sjefete mamma! (01.09.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Jeg har slitt litt i det siste fordi jeg vil gjerne være mye mere til min pappa og hans familie. Dette setter ikke min mor så stor pris på fordi hun mener jeg ikke gjør leksene mine ordentlig når jeg er der. Derfor får jeg bare være dær i helgene. Det at mamma hindrer meg i å være hos pappa gjør meg ulykkelig. Jeg klarer ikke konsentrere meg med leksene, gråter nesten hver kveld også videre. Mamma begrunner denne avgjørelsen sin med at jeg gikk ned fra 4,5 i snitt til 4,3 fordi jeg var mere til pappa mot slutten av skoleåret. Ja jeg gikk ned noen karakterer, men ikke pågrunn av at jeg var mere til pappa. Pappa har prøvd å snakke til mamma, men mamma bare legger på. Da han foreslo 50/50 sa mamma at han utnyttet meg for å slippe og betale barnebidrag. Dette er IKKE sant i det hele tatt. Det viser bare hvor lavt hun har sunket. Pappa vet at jeg ikke har det bra nå, men jeg gidder ikke nevne det til mamma. Jeg og pappa har snakket om hva vi kan gjøre med dette. Så jeg lurer på hva jeg har lov til og bestemme? Jeg har lest at min mening "veier mye", men hvor mye? kan jeg bestemme når jeg vil være til pappa selv når jeg har hans samtykke, eller må jeg ha mammas også?

    Svar:

    Hei!

    Fint at du skriver til oss. Det er riktig som du sier at din mening skal høres og det du mener skal veies opp mot andre hensyn. I og med at du har blitt 15 år, veier dine synspunkter tungt. Likevel er det slik at det er dine foreldre som må bli enige om hvor du skal bo og hvor mye samvær det skal være.

    Vi foreslår at du kontakter familievernkontoret. Der kan dere få hjelp til å finne fram til en ny avtale, som er bedre for deg nå. Du finner oversikt over kontorene på www.bufetat.no/familievernkontor. Tilbudet er gratis.

    Lykke til,
    Hilsen oss i Barneombudet

  56. Bosted (26.08.2011)

    Melding fra Gutt 16 år år
    Spørsmål:

    Kan jeg selv bestemme om jeg skal bo hos min far eller min mor?

    Svar:

    Hei,

    Det er barneloven som har regler om samvær og hvor du skal bo. Der står det at det er foreldrene dine som skal bli enige om hvor du skal bo. De skal bli enige om det ut fra hva som er best for deg. For å finne ut hva som er best for deg må de selvfølgelig snakke med deg og høre hva du mener om saken. Det er også helt klare regler på at jo eldre du blir, desto mer skal de legge vekt på det du mener. Etter at et barn har fylt 12 år skal det legges stor vekt på det barnet mener. Det betyr at det er viktig at du får snakket med foreldrene dine om hvor du ønsker å bo.

    Skriv gjerne til oss igjen dersom du lurer på noe mer.


    Lykke til!


    Hilsen oss hos Barneombudet

  57. Stemor og pappa (25.07.2011)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg bor hos mamma fast i krsand, og er hos pappa på byremo annehver helg, og han er gift med ei og det vil si mi stemor, av og til gjør stemora mi meg deprimert med og si ting, du må slanke deg, du har lagt på deg, kom så går vi på vekta og ser hvor mye du veier, og så slanker du deg mens du er her oppe osv.. og det er greit ho vil sikkert bare mitt beste når det gjelder det men det sårer faktisk, og det var ei gang søstra mi sa når meg og ho og pappa var på vei til butikken at stemora mi hadde sagt om meg: ååå hun er så feit og hun dytter i seg godteri hele tiden og er lat og gidder ikke reise seg ellernoen ting , hun gidder nesten ikke engang og gå på do, hvis hun ikke satt når hun skulle på do, hadde hun sikkert ikke giddi det heller. osv.. og jeg ble sykt deppa av det. Så jeg vil på en måte ikke opp til pappa i de helgene jge skal være hos han p.g.a hun er så rappkjefta, og ei ann gang så hadde jeg spist potetmos med søstrene mine så var stemora mi på kjøkkenet der, så hadde jeg tydelighvis tatt ei skje i munnen og spytta det ut på skjeia igjen, som jeg ikke husker men hun påstår. Og så hadde hun sagt, gå fra boret, så hadde jeg sagt javel, så gikk jeg bort til trappa for og gå ned til rommet mitt, så stod jeg på toppen, så sa hun, gå på rommet, så sa jeg for gøy, nei du komenderer meg ikke, jeg hører på pappa ikke deg, jeg er ikke din unge. så gikk hun bort og dytta til meg mens jeg stod med ryggen mot trappa, hadde jeg ikke fått tak i rekkverket, hadde jeg ramla ned, og jeg tørte ikke si no til pappa, for de sier "kjærlighet gjør en blind" og han hørte aldri på oss, vi løy liksom alltid og stemora mi snakka liksom alltid sant, og søstrene mine begynte å gråte, da de så hun dytta meg, og så jeg turte jo ikke si no til pappa, men søstrene mine gjorde det, og stemora mi nektet hele tiden, og så sa søstrene mine det til mamma, og mamma prøvde og snakke med pappa, men det hjalp ikke. og til om med den dag i dag, nekter hun fortsatt på at hun dytta meg .. Og det er sånn hvert fall 2-.3 år siden.. og ho lyver til pappa og alt og kalder oss drittunger. så jeg vil egentlig ikke opp til pappa i de helgene jeg skal være der, men jeg er jo glad i han og jeg vil ikke si det til han, og når jeg en gang i blant har spurt mamma, kan jeg ikke være hos dere denne helga og? så har ho sagt, nei vi vil også ha litt fri, så må jeg opp der uanset.. Men jeg vil ikke si no til pappa om at jeg ikke vill opp til han, for er glad i han, så jeg vet ikke åssen jeg kan få sakt det uten å såre ham? Har dere no forslag???

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss. Vi beklager at det har tatt litt tid å svare deg nå i sommer. Du forteller at din stemor ikke behandler deg bra når du er på samvær hos din far. Du forteller også at du er glad i din far, men synes det er vanskelig å fortelle ham at du ikke ønsker samvær og dine grunner for dette. Vi anbefaler deg å snakke med din far om hvordan du opplever samværene. Snakk med ham om dine tanker og opplevelser. Det er din far som har ansvaret for at du har det bra når du er hos ham.

    Om du ikke klarer å ta det opp med din far kan et råd være å ta kontakt med familievernkontoret i det distriktet du bor i. Der kan dere få gratis hjelp både til å snakke om problemet og til å finne fram til gode løsninger Du finner en oversikt over familievernkontorene på http://www.bufdir.no/ Ellers kan du også ta kontakt med helsesøster på skolen din. Helsesøstre har taushetsplikt og er vant til å snakke med barn og unge om ulike spørsmål.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  58. Når vi skader oss (25.07.2011)

    Melding fra Jente 16 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg er 16 år og har ei søster på 14 og ei som blir 13, og mamma og pappa er skilt men mamma er gift med en ann en... Og når vi blir syke å sånn, så vil de liksom aldri ta oss med på legevakta. Slik som i vinter hadde jeg fått dobbelside lungebetennelse, eller hva det heter. Og da måtte jeg krangle meg til at mamma og stefaren min kjørte meg på legevakta, og halsen den var så hoven, at hadde jeg svelgt ett DOC sukker helt, hadde jeg ikke fått pustet... Så ille var det, og jeg måtte på antibiotika og alt sånn.. Og når søstrene mine blir syke, så må vi overtale de og krangle oss til det for at de kjører oss, er det noe vi kunne gått til barnevernet med??? Noen sier at det også er en form for "barnemishandling" at hvis ungene er syke og trenger legehjelp, at de nekter og kjøre dem på legevakta og sånne ting... Jeg vil jo ikke kalde det barnemisshandling, for jeg er glad i dem og jeg vil jo ikke tenke sånn om dem, men hvis det faktisk er såpass alvorlig at jeg kan gå til barnevernet med det, så vil jeg heller det, så blir vi hørt, og kanskje får noe mer hjelp på den måten.. VÆRSÅ SNILL OG SVAR...

    Svar:

    Hei. Det er fint at du skriver til oss om problemene du og søstrene dine har opplevd med å få hjelp til å komme til lege når dere er syke. Vi beklager at det har tatt oss litt tid å svare deg nå i sommer.

    Alle barn og unge har rett til å få helsehjelp når de er syke. Foreldrene har ansvar for å sørge for at barna kommer seg til legevakt eller fastlege når de trenger det. På det du skriver, virker det som om du og søstrene dine har opplevd å være alvorlig syke, men likevel ikke fått hjelp til å komme til lege. Når man har dobbeltsidig lungebetennelse eller andre alvorlige sykdommer er det viktig at man får behandling raskt. Er man i tvil om en sykdom er alvorlig eller ikke, er det bedre å gå til legen, de kan avgjøre hvor alvorlig en sykdom er. Det er foreldrene sitt ansvar at barn får behandling. Å ikke hjelpe barn til nødvendig medisinsk behandling kan nok, slik du skriver, være omsorgssvikt.

    Du spør om du kan kontakte barnevernet for å få hjelp. Det er en mulighet. Barnevernet kan for eksempel hjelpe familien slik at foreldrene dine forstår hvor alvorlig det er å ikke få helsehjelp når man trenger det. Du finner kontaktinformasjon til barnevernet i din kommune på kommunens nettsider. Bare søk på kommunen din i Google, så finner du nok nettsiden deres. Du kan også oppsøke helsesøster på skolen eller på helsestasjonen i kommunen som kanskje kan snakke med foreldrene dine om viktigheten av å få nødvendig helsehjelp raskt.

     

    Du er 16 år. Da har du rett til å bestemme mye selv i helsespørsmål. Du kan for eksempel gå til lege uten at foreldrene dine skal få vite om det, og du har rett til å velge fastlege selv. Hvis du føler at du ikke har god kontakt med fastlegen din, kan du bytte fastlege. Du kan lese mer om fastlegeordningen her: http://www.helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/Sider/default.aspx. Det er viktig at du har en lege som du stoler på og som kan gi deg råd og veiledning om din helse uavhengig av hva foreldrene dine måtte mene om saken.

    Skriv gjerne til oss igjen hvis noe er uklart eller du har flere spørsmål.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  59. Snart 12 og får bestemme (01.06.2011)

    Melding fra Jente 12 om 3 dager år
    Spørsmål:

    nå er jeg snart 12 og jeg får bestemme om jeg fortsatt skal bo hos mor eller om jeg vil flytte til far. far bor i Tromsø og har ny kone og 2 barn. jeg er i Tromsø en helg i måneden og jeg trives godt der. for en liten stund siden skulle jeg flytte ditt. jeg vil bo der for da får jeg nye venner, får bli mer kjent med pappa og søsknene mine mens de vokser opp.( 2 og 4 år er de nå) men jeg vil ikke såre mamma eller flytte fra vennene mine her hjemme. men nå er jeg redd for å såre pappa :( hva skal jeg gjøre?

    Svar:

    Hei!

    Det er fint at du skriver til oss når du lurer på dette. Du forteller at det er planlagt at du skal flytte til faren din, og at du nå begynner å grue deg.  Du gruer deg til å reise fra vennene dine og fra moren din. Det er helt naturlig at man gruer seg til nye ting, og det er alltid trist å reise fra venner. Vi foreslår at du forteller foreldrene dine dette. Hvis du får snakket om tankene dine kan det bli letter å finne fram til en løsning. 

    Du sier at du er redd for å såre faren din hvis du ombestemmer deg. Foreldrene dine skal uansett finne fram til den løsning som er best for deg. For at de skal kunne klare det er det viktig for dem at din mening kommer fram. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om dette med foreldrene dine, kan vi anbefale deg å ta en prat med helsesøster på skolen. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og kan gi deg råd om hvordan du skal ta opp flytteplanene med foreldrene dine. Av og til kan det være godt å snakke med en voksen før man skal gjøre noe man gruer seg litt til.

    Lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet.

  60. Skilte foreldre (01.06.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Jeg bor hos faren min på mandag, tirsdag og oddetallshelgerhelger, jeg bor hos moren min på onsdag, torsdag og partallshelger. De er skilt. Har jeg lov å nekte å bo hos en av dem? Bare bo hos den ene.

    Svar:

    Hei,

    Det er fint at du skriver til oss. Du skriver at foreldrene dine er skilte og at de har blitt enige seg i mellom hvor du skal bo. Vi regner med at de har blitt enig om dette etter å ha vært på familiekontoret, og at du har blitt spurt om hva du mener om spørsmålet. Det er slik at når foreldre skal lage avtaler om bosted og samvær, skal de hele tiden tenke på hva som vil være den beste løsningen for barnet. Videre er det også slik at barn har rett til å bli hørt. Dette betyr helt enkelt at du skal bli spurt om hva du mener, og siden du har fylt 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på dine meninger.

    Vi foreslår at du snakker med foreldrene dine, og forteller dem hva du ønsker. Fortelle dem gjerne også hvorfor du ønsker å ha det slik. Hvis du synes dette blir vanskelig, kan du be dem om å få bli med på familiekontoret. Kanskje du vil synes det er lettere å snakke om dette temaet når det er andre personer tilstede. Det er slik at foreldrene dine kan gjøre om på avtalen om hvor du skal bo, hvis de er enige om det.

    Lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet.

  61. Mamma og pappa har flyttet frå kvarandre (20.05.2011)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Mi mor og min far har flyttet fra kvarandre.. Dei har ikkje skillt seg heil endo, eg e ikkje heilt sikker på om dei vill ifrå kvarandre. Derfor lurer eg på om dåke kan hjelpa meg om ka eg kunne sakt eller gjort for at dei vill meir til kvarandre.. takk!

    Svar:

    Hei!

    Fint at du skriver til oss om dette. Det er flere som opplever det samme som deg.

    Det er nok dessverre ikke mye du kan si eller gjøre for at foreldrene dine skal ville være mer sammen. Etter å ha lest det du skriver kan det virke som de fortsatt forsøker å finne ut av ting. Hvis du vil vite mer om hva som skjer, så burde de la deg få lov til det og snakke åpent med deg om dette. Du er 12 år, du skal bli hørt og dine meninger skal bli vektlagt. Du skal få lov til å være med på å bestemme hvordan ting skal være for at du skal ha det best mulig i en slik situasjon.

    Barneombudet har snakket med flere som har opplevd at foreldrene har skilt seg, eller gått fra hverandre. De har satt opp en ønskeliste over hva foreldre bør ta hensyn til. Den finner du her: barneombudet.no/barnasonskeliste

    I tillegg har regjeringen en brosjyre til barn som opplever det samme som deg med gode råd. Den finner du ved å følge denne lenken.

    Dette kan også være gode råd til dine foreldre og du kan vise dette til dem hvis du ønsker det.

    I tillegg kan det være godt å ha noen å snakke med. Enten en voksen du stoler på, eller helsesøster. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og har taushetsplikt. Det finnes også en hjelpetelefon som heter kors på halsen. Du finner mer informasjon her: www.korspahalsen.no.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet

  62. Skilte foreldre/alergi/ønske om katt (26.04.2011)

    Melding fra Gutt 17 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg er 17 år gammel og har ufattelig lyst på katt, foreldrene min er skilt og hos pappa får jeg lov til å få en katt, men mamma sier nei, pga. jeg hadde et lite utslag på alergi. Hos faren min har vi nå hatt hund i 2 år, uten at jeg har kjent noenting. Hund var også det som ga størst utslag på alergien. har jeg rett til å få katt hos min far selv om min mor ikke vil at jeg skal det?

    Svar:

    Hei!

    Så fint at du spør om dette. Frem til du er 18 år er det foreldrene som bestemmer.

    Du har likevel rett til å komme med din mening som foreldrene skal høre på. Hvis de er uenige med deg, må de komme med en god begrunnelse.

    Når foreldrene ikke bor sammen er det den forelderen som har daglig omsorg som tar avgjørelser i de dagligdagse ting. I mer omfattende saker skal foreldrene være enige.

    Du er 17 år og snart myndig. Da vil du kunne bestemme selv. Men det er som regel eier av boligen som kan avgjøre om det er godtatt med husdyr eller ikke. Og om din far vil ha katt der han bor,så er nok det opp til han.

    Vi vil allikevel råde deg til å snakke med moren din om dette en gang til slik at det ikke blir stor konflikt. Det beste ville være om dere kan komme til en enighet.

    Det å skaffe seg dyr er et stort ansvar, og det er viktig at dere går nøye igjennom hva det vil innebære. Dyr må også få god

    Hei!

     

    Så fint at du spør om dette. Frem til du er 18 år er det foreldrene som bestemmer.

    Men du har rett til å komme med din mening som foreldrene skal høre. Hvis de er uenige med deg, må de komme med en god begrunnelse.

    Når foreldrene ikke bor sammen er det den forelderen som har daglig omsorg som tar avgjørelser i de dagligdagse ting. I mer omfattende saker skal foreldrene være enige.

    Du er 17 år og snart myndig. Da vil du bestemme selv. Men det er som regel eier av boligen som kan avgjøre om det er godtatt med husdyr eller ikke. Og om din far vil ha katt der han bor, er nok opp til han. Vi vil allikevel råde deg til å snakke med moren din om dette en gang til slik at det ikke blir stor konflikt. Det beste ville være om dere kan komme til en enighet.

    Det å skaffe seg dyr er et stort ansvar, og det er viktig at dere går nøye igjennom hva det vil innebære. Dyr må også få god omsorg.

     

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

     

    Hilsen oss i Barneombudet.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

     

    Hilsen oss i Barneombudet.

  63. Jeg vil ikke ha samvær med pappa!! (19.04.2011)

    Melding fra Gutt år år
    Spørsmål:

    Jeg vil ikke ha samvær med pappa, hjemme hos pappa, men pappa skal tvinge meg til det, ellers sier han at han skal gå til retten og tvinge mamma, sånn at mamma kanskje mister meg.

    Jeg har ADHD og kona til pappa er ikke snill mot meg og sier hun ikke liker meg, og at jeg er ekkel.

    Hun river meg i ørene og stenger meg inne på do, og kjefter på meg og ser på meg med stygge blikk når jeg tuller ved bordet når vi spiser.

    Jeg syns hun er slem og jeg liker henne ikke men pappa vil ikke høre på meg.

    Jeg kan godt treffe pappa men jeg vil at det skal være der jeg bor fordi det er veldig langt til pappa og jeg er lei av å kjøre så langt for å se han når han ikek bruker tid på meg likevel.

    .Han prater nesten aldri med meg og jeg har det så vondt når jeg er der.

    Mamma er kjemperedd, og jeg vil bare være hos mamma når pappa er så slem og har så slem kone!!! Jeg vil ikek være hos pappa!!

    Kan jeg slippe det??

    Svar:

    Hei, så fint at du skriver til oss.

    Du forteller at du ikke vil ha samvær medfaren din fordi den nye kona river deg i ørene og stenger deg inne. Videre skriver du at faren din ikke hører på deg når du forteller om hvordan kona hans behandler deg.

    Ingen barn skal behandles slik du beskriver.

    Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen for å få hjelp.

    Helsesøster er vant til å snakke med barn, og har også oversikt over andre som kan hjelpe deg videre.

     

    Lykke til!

  64. Urettferdig!!! (16.04.2011)

    Melding fra Jente 12 år år
    Spørsmål:

    Jeg har skilte foreldre det har jeg hatt i 3 år.fra jeg var 5 år begynte pappa og jobbe i andre land, og var lite hjemme. Da bodde jeg sammen med mamma og lillesøsteren min som da var nyfødt. Og kjæligheten vokste fra hværandre. Nå har pappa funnet seg en ny kjæreste og har en liten gutt på 5 mnd. Jeg elsker han og vil veldig gjærne være med på oppveksten og ting han gjør. Men nå som de har flyttet hit, har mamma bestemt at vi skal være 9 dager hos mamma og 4 dager hos pappa. Pappa har prøvd alt han kan får og få en uke hos han og en uke hos mamma. Han ble ordentlig magesyk og feberen steg. Jeg vil veldig gjærne være mer hos pappa. Mamma mener at dette blir et altfor stort steg for meg, men jeg tror det er henne. Så mitt spørsmål er : Har jeg rett til og være mer hos pappa, og kan jeg uttale meg i saker som handler om meg og lillesøsteren min, som også veldig gjærne vil dette? Takk

    Svar:

    Hei!

    Det er den forelderen som du har fast bosted hos som har tar avgjørelser i de dagligdagse ting.

    Men hvor du skal bo er det begge foreldrene dine som skal bestemme. De skal bli enige om dette ut fra hva som er det beste for deg.

    Når du er over 12 år kan du uttale deg og det skal legges stor vekt på hva du mener.

    Og jo eldre du blir, jo mer skal dine meninger vektlegges. Foreldrene dine har et ansvar for at du og lillesøsteren din har det bra, og du har krav på en god begrunnelse.

    Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen du kan stole på. Enten noen i familien, en lærer eller helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd. Det er også en mulighet å ringe til en hjelpetelefon som heter Kors på Halsen. Du finner mer informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  65. Bor mest hos mamma (02.03.2011)

    Melding fra Gutt 15 år
    Spørsmål:

    Hei Jeg har siden jeg var liten bodd mest hos mamma og har nå fått lyst til å bo annenhver uke hos begge mine foreldre så jeg får mer tid med pappa. Men mamma vil ikke! har hun rettigheter til å nekte meg det?

    Svar:

    Hei,

    Det er den forelderen som du har fast bosted hos som har tar avgjørelser i de dagligdagse ting. Men hvor du skal bo er det begge foreldrene dine som skal bestemme dette. Vi kjenner ikke til hvorfor det ble bestemt at du skulle bo hos mor i utgangspunktet eller hvorfor moren din nekter deg dette. Men de skal bli enige om dette ut fra hva som er det beste for deg. Når du er over 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener. Og jo eldre du blir etter dette, jo mer har dine meninger å si for hva som har med deg å gjøre. Foreldrene dine har et ansvar for at du har det bra.

    Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen du kan stole på. Hvis det ikke er noen i familien kan du snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd. Det er også en mulighet å ringe til en hjelpetelefon som heter Kors på Halsen. Du finner mer informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  66. Mamma og pappa er skilt (04.01.2011)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Jeg har snakka med mamma om det og hun har tatt seg en prat med pappa. Da sa mamma klart og tydeli at det skulle ikke snakkes om det som hade skjedd. Da jeg kom til pappa med en gang kjørte han bilen på en parkerings plass og snakket med meg som han ikke skulle. Da sa han at Stemorra mi hadde sakt sånn: jeg prøver så godt jeg men når jeg prøver snur hun seg. Og det er ikke sant . Hun er ikke så snill som det høres ut til. Pappa har hatt et såkaldt familiemøte der hjemme om meg osv. Når jeg spiste middag så hadde ste søstra mi pynta seg og da sa hun : næi jeg må jo få låv til å pynte meg litt av og til.  i tilleg sa hun sånn her : det spør du vær gang hun(jeg) er her. Og da føler jeg meg nedfor. Alt blir forandret i hverdagen dems bare jeg er på besøk til pappa. Mamma har sakt at hvis det skjer noe til pappa som jeg ikke liker skal jeg ringe onkelen min for å få han til å kjøre meg til bestemor så jeg kan være der... Det er ikke så veldi lenge til jeg skal dit nå. det blir rundt bursdagen min tror jeg . Å da kommer sefølgeli slekta til stemorra mi og de er værre enn stemorra mi. Jeg sa til pappa at jeg ville ha min egen familie der å da sa han at det er min familie. Men det er det IKKE.

    Svar:

    Hei igjen, fint at du skriver tilbake til oss.

    Det var veldig bra at du snakket med moren din og fikk henne til å snakke med faren din. Det du skriver tyder på at moren din skjønner at dette er alvorlig og vanskelig for deg. Det går sikkert an å snakke mer med henne, hun lurer sikkert på hvordan du har det når du er hos faren din. Det du skriver tyder på at du fortsatt synes det er vanskelig  å være sammen med faren din og stemoren din. Det er ikke riktig at det skal være sånn. Det er viktig at du ber om hjelp hvis du trenger det. Snakk med voksne som du stoler på om hvordan du opplever det. Det kan for eksempel være moren din, helsesøster på skolen eller en lærer. Kanskje kan det være lurt å snakke med flere enn en, så får du flere råd?

    Du kan også ringe til Kors på Halsen (http://www.korspahalsen.no/), der jobber det voksne som kan hjelpe deg og som du kan snakke med om hvordan du har det. Hvis du er redd, kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan gjerne ringe til oss på telefon 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver, men du kan nok få mer hjelp for eksempel hos helsesøster på skolen.

    Det er veldig bra at du tar ansvar og snakker med familien din. De skal lytte til deg og respektere det du sier. Husk på at du ikke skal trenge å ha det utrygt eller ubehagelig der du bor, og at det er viktig og riktig at du sier fra hvis det er sånn. Det er de voksnes ansvar å ordne opp så du får det bedre.

    Hilsen oss hos Barneombudet

  67. Bosted (04.01.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Hei! Jeg er en jente på 15 (fyller 16 i juni.) Etter seksten års dagen min, i sommerferien, ønsker jeg forandringer ångende bosituasjonen min. Nå er det slik at jeg nærmest bor i en koffert. Jeg avtaler med mor og far når jeg kan komme til dem, men det er ikke ett spesielt mønster. Planen var egentlig å bo fast hos mor, også hos far annenhver helg... Det JEG vil for neste år, er å bo fast hos far. Jeg er alene om å tenke at det er den riktige avgjørelsen... far vil ikke det, og mammas tanker om det er vanskelig å oppfatte. Jeg kommer ikke veldig godt overens med verken mor eller far, men jeg vil helst bo hos far av disse grunnene: det er mer sentralt. Jeg kommer nærmere vennene mine. Lettere skolevei. Bedre plass. Søsteren min er nå myndig, men da hun var på min alder bodde hun fast hos pappa - mer korrekt; hun bodde i kjellerleiligheten han eier i huset vi bor i. Søsteren min hadde den ordningen, jeg kommer ikke overens med mor OG jeg har alle mulige grunner til at det ville vært for det beste at jeg bor fast hos far - har ikke jeg da en mer eller mindre rett til å bestemme det?

    Svar:

    Hei.

     

    Det er barneloven som har regler om hvem du skal bo hos. Der står det at foreldrene dine skal bli enige om dette ut fra en vurdering av hva som er best for deg. For å vite noe om hva som er best for deg, må de snakke med deg – det er jo du som er ekspert på deg selv og dine behov. Barneloven sier at du har rett til å bli hørt, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener. Jo eldre du blir, desto mer skal foreldrene dine legge vekt på det du mener. Det er likevel de som har det endelige ordet og kan bestemme helt til slutt.

     

    Det er ikke uvanlig at samværsavtalen eller hvor ungdommen ønsker å bo endres etter hvert som en blir eldre og venner og fritidsinteresser kanskje blir viktigere enn det å være sammen med foreldre.

     

    I en brosjyre for foreldre om samvær (”Foreldreansvar og samværsrett”) står det følgende råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:

     

    ”Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far.”

     

    Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren: Hva med min mening da?

     

    Lykke til!

     

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  68. Hvorfor er foreldre skilt når de er sinte (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 12 år
    Spørsmål:

    Hvorfor er foreldre skilt når de er sinte og du selv må dra til dem begge

    Svar:

    Hei.

    Ut fra det du skriver tror vi du spør hva som er grunnen til at foreldre kan bestemme å ikke være sammen når de er sinte på hverandre, mens barn må dra til begge foreldrene uansett. Hvis vi har misforstått, skriv gjerne til oss igjen.

    Det er barneloven som har regler om hvor barnet skal være etter en skilsmisse. Der står det at foreldrene må komme frem til en løsning som er til barnets beste. Vi tror det er lurt at foreldre oftere tenker igjennom akkurat det du spør om. Hvis det er mye krangling i en familie og foreldrene er skilt, må likevel barnet dra hit og dit. Noen ganger glemmer foreldre å spørre barnet om hvordan det har det i en sånn situasjon. Dersom foreldrene er flinke til å spørre barnet sitt om hvordan det har det og hva barnet ønsker, er det også lettere for foreldrene å finne en god ordning for barnet.

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  69. Må flytte fra min far (04.01.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    hei.jeg er en ulykkelig jente,som har merket etterhvert som jeg er blitt eldre,at nin far er ekstremt merkelig,med rare meninger.d at jeg ikke bor hos min mor er en lang historie,men hun prøver og hjelpe meg så godt hun kan,men min far gjør meg lei meg,hver eneste dag.jeg vil bo hos min mor.hva skal jeg gjøre?please,hjelp meg?

    Svar:

    Hei!

    Det er foreldrene dine som sammen med deg, må finne ut hvor det er best for deg å bo. Foreldrene dine må bli enige og er de som tar den endelige beslutningen om hvor du skal bo. Du er såpass gammel at foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener og hva du vil.

    Hvis foreldrene dine synes det er vanskelig å bli enige, bør de dra på et familievernkontor. Der kan de få hjelp til å finne ut av det. Du finner en oversikt over familievernkontorene her.

    Det viktigste nå er at du får fortalt dette til foreldrene dine og at de tar hensyn til deg og dine behov.

    Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren "Hva med min mening da" som du finner her. Den brosjyren er det lurt at foreldrene dine tar en titt på også.

    Skriv gjerne inn til oss dersom du trenger flere råd.

    Vi ønsker deg lykke til videre!

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  70. Må reise fra mamma (04.01.2011)

    Melding fra Jente 10 år
    Spørsmål:

    Hvorfor kan det ikke være en lov som bestemmer at¨mamma og pappa ikke kan bo langt fra hverandre? Det er så trist å reise fra mamma for å dra tilbake til pappa etter bare noen få dager. mamma kunne ikke få jobb der pappa bor og da måtte hun flytte.

    Svar:

     

    Hei.

    Mange av de barna vi snakker med sier det samme som deg, at det er kjempeviktig at foreldre bor i nærheten av hverandre. Og det skjønner vi veldig godt. Det er jo barnet som må flytte mellom foreldrene, mens foreldrene kan være i samme hus eller leilighet hele tiden. Det er det viktig at de voksne tar hensyn til og tenker på.

    Det er akkurat foreslått en ny lov som sier at foreldrene må gi beskjed til hverandre i god tid før de flytter. Men det er ingen lov som sier at de ikke kan flytte langt fra hverandre.

    Har du snakket med mammaen og pappaen din om det du skriver til oss? Det er jo viktig at de vet at du synes det er trist å dra fra moren din etter et par dager og at reisingen gjør det vanskeligere for deg. Er det en annen måte dere kan gjøre det på som kan gjøre reisingen lettere for deg? Du har helt sikkert noen gode forslag til foreldrene dine.

    Vi ønsker deg lykke til videre.

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  71. Jeg vil til pappa (04.01.2011)

    Melding fra Jente 11 år
    Spørsmål:

    Jeg får ikke besøke pappa mer, det har mamma bestemt. Jeg vet ikke hvorfor men mamma jugr til alle om styge ting om pappa. Alle tror på mamma. Ingen hører på meg, og barneværne har snakket med mamma og meg, men de tror på mamma og ikke på meg. Mamma tvinger meg til å si ting om pappa til barneværne, men det er juging. Mamma sier hun har kamra overalt så jeg ikke skal snakke med noen om juget hennes. Jeg har rømt en gang også, da gikk jeg ut om natten når alle såv, men så fant de meg for jeg hadde for lite penger til å ta bussen til pappa. Stefaren min liker ikke meg, og han sier alltid stygge ting til meg og skylder alt på meg. Mamma sier jeg skal gjøre husarbei men han sier jeg kan ikke noe bra eller gjøre det fint nok, Jeg vasket badet 2 timer men han sa det var stygt og at jeg kunne ryke og reise et annet sted. Jeg snakker med helsesøster og en barneverndame, men jeg tør ikke si alt for mamma blir så sint på meg. Jeg får ikke gjøre noe etter skole, bare være hjemme men de andre i klassen har hånvall og sånn, men ikke jeg. Mamma sier alltid stygge ting til meg om pappa, men det er ikke sant. Jeg er lei meg hele tiden, og det hjelper ikke å snakke med mamma hun blir bare sint. Jeg savner pappa så veldig. Og tante og bestemor. Mamma lar meg ikke få snakke med dem, hun tar ikke telefonen og det er stygt. Hvorfor lærer de voksne oss at vi ikke skal juge, men dem juger? Jeg er masse på rommet mitt, og tenker på pappa og savner han og jeg får ikke ringe til han heller. Kan jeg ta advokat for å hjelpe meg?

    Svar:

    Hei!

    Du har det ikke lett for tiden. Derfor er det viktig at noen lytter til det du har å si, og forteller deg hvorfor mamma ikke vil at du skal ha kontakt med pappa. Du har rett til å uttale deg om hvor du skal bo når foreldrene dine er skilt, men det er foreldrene som tar avgjørelsen.

    Vi skjønner at du er redd for å fortelle sannheten når mamma ber deg lyve, og sier at hun har kamera overalt. Voksne skal ikke lære barn å lyve.

    For at du skal få hjelp er det derfor viktig at du forteller det du opplever til en voksen person du har tillitt til.

    Du sier at du snakker med både helsesøster og en dame i barnevernet. Vi synes at du skal fortelle helsesøster det du har skrevet til oss. Helsesøster kan hjelpe deg til å finne ut hva som bør gjøres videre, og kanskje dere sammen kan snakke med barnevernet. Det er barnevernet som er ansvarlig for at du har det bra, og du vil ikke kunne få nødvendig hjelp hos en advokat.

    Din stefar har ikke lov til å si stygge ting til deg. Du har krav på å bli behandlet med respekt. Det er også noe du bør snakke med helsesøster om.

    Hvis du ikke får det bedre etter å ha fortalt hvordan du har det til helsesøster og Barnevernet, kan du klage. Fylkesmannen i ditt fylke er der du kan klage. Barnevernet har plikt til å hjelpe deg til å skrive en klage selv om de er uenige med deg.

    Hvis ikke alt ordner seg, og du ikke får hjelp til å skrive en klage, kan du ringe til barneombudet. Vi kan da hjelpe deg med å skrive klagen. Telefonen vår er åpen alle ukedager mellom kl 09 og 15, og nummeret hit er 22 99 39 50.

    Vi håper at alt ordner seg til det beste for deg.

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  72. Nå må de voksne ta barna på alvor (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 10 år år
    Spørsmål:

    Pappa har klart å få den daglige omsorgen for meg. Han har lurt alle, slik at nå må jeg bo hos han og hans nye familie. Jeg har aldri villet bo sammen med han. Jeg vil bo hos mamma, men det er ingen som vil tro på henne og meg at min pappa ikke er noen god omsorgspappa. Her om dagen måtte mamma og jeg ta inn på krisesenter fordi jeg ikke ville til pappa og fordi jeg er livredd han. Sakkyndige i denne saken min har gjort en så dårlig jobb at jeg føler at hun har ødelagt live mitt enda mer enn det har vært. Jeg bodde en uke hos mamma og en uke hos pappa før. Det var ille nok med den ene uken hos pappa. Nå må jeg bo hele tiden hos han og hans nye familie. Dem bryr seg ikke om meg, jeg føler meg alene og det ser ut som ingen av de som bestemmer her i landet tar hensyn til barns ønsker. Jeg har hatt det vont i flere år, både med skole, pappa, BUP har også gjort livet verre for meg. Når skal jeg få et liv som barn. Jeg har snart ikke troa på at det er noen bryr seg, Ikke de som har makt til å gjøre noe. Advokater tenker bare på at det er viktig å vinne sin egen sak, og ikke barns beste, det har jeg virkelig fått føle.

    Svar:

    Hei du.

    Når man er barn og opplever voksne som er uenige om hvem som skal ha omsorgen for barna blir det alltid veldig vanskelig. Foreldre som krangler med hverandre ødelegger mye for barna sine. Samtidig er det dessverre slik at barn av og til ikke blir lyttet til på en skikkelig måte av foreldre, dommere og de ekspertene som en kaller for sakkyndige i slike saker.

    Barnekonvensjonen er en lang og viktig liste over barns rettigheter som du lese her på Barneombudets nettside r. Der står det at barn skal få anledning til å uttale seg i alle saker som dreier seg om dem selv. Det gjelder også barn på ti år, slik du forteller at du er. Likevel ser vi dessverre av og til at ikke barna blir lyttet godt nok til av de voksne som er involvert i slike saker.

    Hvis det er slik at du er redd for faren din, eller du mener at du ikke har det noe godt hos ham, kan du ta kontakt med barneverntjenesten som befinner seg i kommunen din. Du kan også ringe Alarmtelefonen på 116 111 på kveldstid og nattestid, uansett hvor du bor i landet, og de vil hjelpe deg videre. Hvis du opplever noe som er skadelig eller farlig for deg skal du ringe politiet på 112.

    Av og til opplever vi hos Barneombudet at barn blir trukket inn i krangelen mellom moren og faren sin på en måte som er veldig ille. Vi ser at noen foreldre presser barna sine eller påvirker dem på en måte som gjør at barna må ta side i krangelen, selv om de egentlig er like glad i begge foreldrene sine og egentlig aller helst bare vil at mamma og pappa skal bo sammen igjen. Foreldre som presser barna sine til å ta side i slike krangler gjør også noe galt. Det er viktig at barn ikke presses til å mene ting om en av foreldrene sine som de egentlig ikke mener.

    Barn som opplever slike ting som du forteller meg, synes det er vanskelig. Da kan det av og til være en liten trøst å tenke på at grunnen til at foreldre krangler om barna nesten alltid er at begge foreldrene er veldig glade i barna sine.

    Hilsen Reidar barneombud

  73. MÅ jeg reise til pappa annenhver helg? (04.01.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Foreldrene mine har vært skilt i 6 år. Jeg og søstrene mine bor med mamma. Før bodde pappa langt unna og vi så ham bare i feriene. Så flyttet han til den samme byen som vi bor i. Etter en stund traff han ei dame, som han ble sammen med, Hun bodde nesten to timer fra vår by. Etter pappa hadde bodd i "min" by i rundt et åt, flyttet han plutselig til byen hvor den nye dama bor. Han påstår at det er fordi jobben hans lå der og det var hardt å pendle frem og tilbake. Merkelig at det ikke hadde plaget ham før han traff den nye dama da? Han hadde tross alt gjort det i 10 år før han flyttet langt vekk...

    Nå har jeg fått meg jobb. Denne jobben ser jeg på som veldig viktig, da jeg virkelig trenger pengene. Problemet er bare arbeidstidene. Det er fra midt på dagen, til kvelden. Jeg jobber annenhver helg og de helgene jeg ikke jobber er jeg hos pappa (hvor jeg ser tv og sitter på dataen hele dagen, siden jeg ikke kjenner noen). Det vil si at jeg har enormt lite fritid. Nesten ingen tid til venner eller hobbyer. Jeg lurer på om mamma og pappa kan tvinge meg til å reise annenhver helg til pappa, eller om jeg kan bestemme selv hvor jeg vil være, siden jeg er over 15 år?

    Svar:

    Hei,

    Foreldre skal høre på hva du mener om saken, og de skal legge stor vekt på det du mener. Det betyr at de må justere samværshelger og tider slik at det også passer inn med dine planer. Jo eldre du blir, jo flere avgjørelser skal du få ta.

    Å kutte ut alt samvær er sjeldent en god løsning. Kanskje dere heller bør snakke om hvordan dere er sammen når du er hos sin far, og finne på noe som gjør at du ikke bare sitter foran TV og PC? Poenget med samvær er å holde god kontakt, bry seg om hverandre og ha glede av hverandre. Ansvaret for det er først og fremst dine foreldres, det er de som har valgt å skille seg, hvor de vil jobbe og hvor de vil bo. Det er også de som velger å etablere seg med nye familier. Men skal dere lykkes i å finne en bedre ordning, så krever det innsats fra begge sider.

    Er det vanskelig å snakke sammen kan dere be om en time på et familievernkontor. De kan megle mellom dere og finne ut av ting som er vanskelig.

    Hilsen oss i Barneombudet

  74. Dele opphold (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 12 snart 13 år
    Spørsmål:

    Jeg blir 13 år og jeg vil dele min opphold både hos pappa og mamma 50% hver, men mamma godtar ikke det. Hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei!

    Når du nå har fylt 12 år så skal dine foreldre høre på deg, og lytte til hva du har å si i forhold til hvor du vil bo. Det betyr at de skal legge stor vekt på hva du mener for å finne ut hva som er det beste for deg, men det er allikevel foreldrene som tar avgjørelsen på hvor du skal bo. 

    Vi tror derfor det er lurt at du snakker med din mor en gang til. Be henne lytte til hva du har å si, og spør henne om en begrunnelse for hvorfor hun ikke ønsker at du skal dele opphold mellom henne og din far. Det er viktig at dere får pratet ordentlig ut om dette, og at du får en god forklaring på hvorfor hun mener at den beslutningen dine foreldre tar er best for deg.

    Du eller du og din mor sammen kan også kontakte familievernkontoret i ditt distrikt. De gir blant annet råd om samvær og hvor barn skal bo. Du finner oversikt over familievernkontorene på www.bufdir.no.

    Lykke til!

    Med hilsen fra oss hos barneombudet

  75. Er jeg tynn? (Problemer med familien) (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 14 år
    Spørsmål:

    Det er mange som reagerer på att jeg har blitt så tynn etter skilsmissen mellom mamma og pappa. Jeg blir kalt beinrangel, og får slengt etter meg "får du ikke mat hjemme eller?"

    Syns ikke jeg er tynn jeg. Pappa sier jeg ikke får næringsrik mat av mamma. Men hun lager jo mat hver dag. Det har også vært mye fyll og bråk etter at pappa flyttet, men det har blitt noe roligere nå. Jeg går bare på rommet jeg visst det blir for mye, eller så ringer jeg (navnet tatt bort) eller pappa så kommer de og henter meg. (Navnet tatt bort) banka opp den nye samboeren til mamma en gang fordi han var slem mot henne. Da ble hun anmeldt til politi og barnevern. Mamma slo han med en flaske vin i hodet, så ambulansen kom og måtte hente han.

    Og pappa bare maser om at jeg må spise mat hele tiden når jeg er hos han annenver helg.

    Svar: