seksjon_hoyre.jpg

Foreldre som ikke bor sammen

  1. Barnets krav til barnebidrag (13.03.2012)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Hei dere i barneombudet! Jeg har skilte foreldre, mamma får 4000,- måneden for å ha meg boende av pappa. Kan jeg sette krav om å få dekket månedskort, klær,sko, fritidsaktiviteter og mobilabonnent av summen mamma får av pappa? Jeg skal også snart på ferie med kjresten og familien hans. Har jeg rett til å be om bidrag av barnebidraget til reisen? Mamma og pappa kommuniserer sjeldent med hverandre, og ihvertfall IKKE om penger...

    Svar:

    Hei!

    Takk for at du skriver til Barneombudet. Du spør om du kan kreve at moren din betaler klær, feriereiser osv av det beløpet din far betaler i barnebidrag.

    Enkelt forklart er det din mor som har ansvaret for å sørge for at du får det du trenger av mat og klær . Myndighetene kaller dette for livsopphold, inn under dette begrepet kommer også utgifter til bolig, strøm og forsikringer. I tillegg kommer utgifter til fritidsaktiviteter. Når du bor hos bare den ene av foreldrene dine, må den andre bidra til disse utgiftene med å betale det som kalles barnebidrag. Det er din mor som disponerer disse pengene, og hun har ansvaret for å prioritere til beste for deg. Du bør snakke med din mor om muligheten for å få et fast beløp i måneden, som du selv kan bestemme over.

    Det er ikke slik at du kan kreve barnebidraget utbetalt direkte til deg når du er under 18 år. Er du over 18 år og fortsatt har krav på barnebidrag, dette gjelder for ungdom som ikke er ferdig på videregående skole, kan bidraget utbetales direkte til deg.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  2. Har jeg lov? (02.03.2012)

    Melding fra Gutt 17 år
    Spørsmål:

    Hei! Jeg bor til min far, men vil dra hjem til min mor. Hun er ikke hjemme , men hun har sagt jeg kunne få bo hjemme mens hun var borte. Kan han da nekte meg i å dra hjem?

    Svar:

    Hei.

    Når du er 17, skal du ha stor grad av selvstendighet. Mange på din alder får være alene hjemme når foreldrene ikke er bortreist, og mange bestemmer selv om de vil bo hos mor eller far. Likevel kan det være gode grunner til at faren din bestemmer at du skal bo hos ham, ikke alene i hjemmet til moren din. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer fram til du blir 18 år.

    Når det gjelder spørsmålet om hvem av foreldrene dine du skal bo fast hos, skal hva du mener ha svært mye å si når du er 17 år. Likevel må foreldrene dine og du ha en klar avtale om hvor du skal bo, og foreldrene dine må være enige med deg. Du kan altså ikke bestemme helt selv.

    Vi tror det er lurt at du snakker med faren din om hva du ønsker og hvorfor han ikke vil la deg være alene hos moren din. Foreldrene dine bør også ha klare avtaler seg imellom og med deg om hvor du bor og når du skal være hos hver av dem. Hvis dere ikke har slike avtaler og trenger hjelp med å lage dem, kan dere ta kontakt med familievernkontoret. Du finner en oversikt over alle familievernkontorene her: www.bufetat.no/familievernkontor/.

    Hilsen oss hos Barneombudet

  3. Vil ikke til mor (02.03.2012)

    Melding fra Gutt 13 år
    Spørsmål:

    Jeg har bodd hos pappa og stemor fast 50% heletiden siste år 100% uten å være hos mi mor. jeg er redd henne med hun skal ha meg ned til seg sier hun. Pappa prøve at hun skal treffe meg hos pappa men hun vil ikke det, hun maser hele tiden på at kati eg ska komme te henne. eg e syk har operert og hu kome på sykehuset nekte å gå snake høgt rope i gangane og

    Svar:

    Hei!

    Takk for at du skriver til oss.

    Vi skjønner at dette er vanskelig for deg. Slik vi forstår deg, ønsker du å bo fast hos din far og stemor, og du ønsker ikke å treffe din mor hjemme hos henne. Videre forstår vi deg slik at du er redd for din mor, men at det kunne ha vært en grei løsning å møte din mor hjemme hos din far.

    Du er 13 år. Det betyr at de voksne skal høre på hva du sier, og også la din mening bety mye. Du kan ikke bestemme alt som skal skje. Men det du mener, tenker og føler skal være en viktig del av saker som handler om deg. Hvor mye du skal være sammen med din mor, og hvor dere skal møtes, skal bestemmes ut fra hva som er best for deg. Ikke hva som er best for de voksne. Noen ganger er voksne og barn enige om hva som er best for barnet, og andre ganger er de uenige. Hvis dere i familien er uenige om hva som er det beste for deg, så kan dere få hjelp til å ordne opp i det.

    Familievernkontorene kan gi hjelp til familier i slike situasjoner som du beskriver. Du finner informasjon om familievernkontorer på Bufetats nettsider, www.bufetat.no/familievernkontor. Barnevernet kan også hjelpe til når familier har det vanskelig. Du kommer i kontakt med barneverntjenesten ved å ringe til den kommunen der du bor. Kanskje du kjenner noen voksne det hadde vært fint å snakke med om dette? Kanskje du kan snakke med en lærer eller helsesøster på skolen, eller kanskje du har blitt kjent med noen av de som jobber på det sykehuset du har vært innlagt? De kan hjelpe deg med å få kontakt med barnevernet eller andre som kan hjelpe deg og din familie.

    Hilsen oss i Barneombudet

  4. Flytting (28.02.2012)

    Melding fra Jente 16 år
    Spørsmål:

    Hei. Jeg har skilte foreldre, og bor hos moren min. Jeg trives ikke så særlig mye hjem til henne, og derfor ønsker jeg å flytte til faren min. Har jeg rett til å flytte til han, uten hennes samtykke?

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss. Det er slik at foreldre som ikke bor sammen skal bli enige seg i mellom om hvor barna deres skal bo fast. Men barna skal også ha et ord med i laget. Ikke slik at barn skal bestemme. Men de har rett til å si sin mening og komme med sine tanker og eventuelle ønsker. Foreldrene på sin side må lytte til barna, og etter hvert som barna blir eldre skal de legge større og større vekt på barnas meninger.

    Vi foreslår at du tar en samtale med foreldrene dine og forteller dem om hvorfor du har lyst til å bo fast hos faren din. Det kan også være en ide at dere bestiller time på familievernkontoret i deres distrikt. Der får dere gratis veiledning og hjelp til å finne fram til en avtale som kan fungere for deg.

    Du finner ditt nærmeste familievernkontor ved å følge denne lenken: www.bufetat.no/familievernkontor

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  5. Vil bo mest hos min far (27.02.2012)

    Melding fra Jente 18, snart 16 år
    Spørsmål:

    Hei!

    jeg har søkt litt på nettet angående dette, men finner ikke svar, min mor og far har vært skilt siden jeg var ganske så liten og begge har funnet seg en ny partner! meg og min mors nye partner krangler ofte, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg er redd han! jeg vet han bryr seg om meg, men det gjør det ikke bedre! i det siste har jeg kranglet mye med min mor og akkuratt no bor jeg hos pappa fordet jeg trenger en pause fra min mor, men det jeg lurer på er egentlig dette: kan jeg bestemme om jeg vil bo hos mamma eller pappa mest? eller kan jeg bare uttale meg, og si min mening. hører så mye forskjellig , trenger virkelig hjelp , jeg klarer ikke konsentrere meg på skolen heller fordet jeg tenker for mye på det som skjer hjemme! jeg føler meg rett og slett tryggere når jeg er hos min far. stefaren min har gått inn på pcen min uten min tilatelse forbi passordbeskyttelsen min og gått igjennom hele pcen, inkludert bildene mine, og det føler jeg ikke er så greit , for jeg har rett på privatliv og han har ikke lov og gå igjennom hele pcen min da, har han? og har mamma og stefaren min lov å gå opp i jakkelommene mine og baggene mine?

    -På forhånd takk for hjelpen! =)

    Svar:

    Hei!

    Fint at du skriver til oss. Det er riktig som du har tenkt. Det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer hvor du skal bo etter et samlivsbrudd. Det er også helt korrekt at de er forpliktet til å involvere deg i dette. Siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på dine meninger. Det er slik at når foreldrene dine skal bestemme seg, skal de tenke på hva som vil være det best for deg. Det at du føler på stress og uro fordi du opplever at moren din og hennes samboer krangler ofte, er noe foreldrene dine må ta på alvor. Snakk med foreldrene dine om dette. I slike situasjoner kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. De tilbyr gratis rådgivning, og kan veilede dere hvis det skal lages en nye avtale om bosted og samvær.

    Det er helt riktig at du har rett til privatliv, og at dette skal respekteres av dine foreldre. Foreldrene dine bør absolutt ikke lese dine sms, e-post, brev osv, uten at det foreligger en konkret mistanke om at du utsettes for, eller deltar i, aktiviteter som er skadelig for deg. Det er faktisk slik at det er straffbart å åpne andres brev for eksempel. Du bør snakke med foreldrene dine om dette, og minne dem på at du har rett til privatliv.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  6. Familie (foreldre bor ikke sammen) (14.12.2011)

    Melding fra Gutt 12 år
    Spørsmål:

    mamma og pappa bor ikke sammen lenger, og jeg vil bo hos pappa, har jeg rett til og flytte?

    Svar:

    Hei.

    Det er foreldrene dine som skal bli enige om hvor du skal bo ut ifra en vurdering om hva som er det beste for deg. For å vite hva som er best for deg, må foreldrene dine selvfølgelig snakke med deg og høre hva du synes. Siden du er 12 år, skal foreldrene dine legge stor vekt på det du mener. Jo eldre du blir, jo mer skal foreldrene dine legge vekt på din mening.

    Hvis du har noen flere spørsmål, skriv gjerne til oss igjen.

    Vi ønsker deg lykke til videre.

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  7. Familie (foreldre som ikke bor sammen) (29.11.2011)

    Melding fra Gutt 12 år
    Spørsmål:

    Moren og faren bor ikke sammen lenger, kan jeg bestemme hvem jeg skal bo hos

    Svar:

    Hei.

    Det er foreldrene dine som skal bli enige om hvor du skal bo ut ifra en vurdering om hva som er det beste for deg. For å vite hva som er best for deg, må foreldrene dine selvfølgelig snakke med deg og høre hva du synes. Siden du er 12 år, skal foreldrene dine legge stor vekt på det du mener. Jo eldre du blir, jo mer skal foreldrene dine legge vekt på din mening.

    Hvis det blir vanskelig å bli enige, eller du føler at foreldrene dine ikke hørere på deg, kan du ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Du finner kontoret der du bor på www.bufetat.no/familievernkontor

    Hvis du har noen flere spørsmål, skriv gjerne til oss igjen.

    Vi ønsker deg lykke til videre.

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  8. Vil ikke treffe pappa mer (06.10.2011)

    Melding fra Jente 14 år
    Spørsmål:

    Foreldrene har vært skilt i snart 11 år nå. jeg har alltid måttet dra til pappa mot viljen min, og det har vært mye rettsaker for at jeg ikke skal dra til han, men det har alltid resultert i at pappa har vunnet. Men nå orker jeg snart ikke mer, fordi det sliter meg ut totalt å være der. Pappa er liksom ikke en pappa for meg, og han oppfører seg ikke voksent, som gjør at jeg alltid må være den voksne. Det er veldig slitsomt for meg. Jeg har spurt mamma flere ganger om jeg må dra til pappa (jeg er der annenhver helg og litt i feriene), men da blir hun bare sur. Mamma og pappa snakker heller ikke sammen, noe som gjør at jeg må være en slags mellomperson. Pappa maser også ofte på at jeg må spise mer enn det jeg gjør, men det orker jeg ikke. Jeg spiser kanskje litt mindre enn normalt, men det er bare sånn jeg er! Det er mye annet som ikke er så lett som skjer i livet mitt også, og det blir derfor enda mer og tenke på hver gang jeg skal eller har vært hos pappa. Jeg føler også at det går dårligere på skolen pga dette. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er utrolig vanskelig for meg, og jeg klarer snart ikke mer. Det jeg lurer på er derfor om jeg på noen måte kan få slutt på dette med at jeg må dra til pappa, eller om jeg kan begrense det til enda mindre?

    Svar:

    Hei, det er fint at du stiller spørsmål om hvilke rettigheter du har.

    Mange barn og unge opplever at foreldrene blir skilt. Det kan være vanskelig, og foreldre ha sørge for å gjøre livet etter skilsmissen best mulig for barna. Vi hos Barneombudet mener for eksempel at foreldre ikke skal bruke barna som sendebud, slik du opplever. Det mener vi fordi barn og unge har fortalt oss at det er viktig.

    Du kan ikke bestemme helt selv hvor du skal bo, men foreldrene dine må høre på hva du mener. Nå som du er fjorten skal dine meninger ha mye å si. Hvis du ønsker å være mindre hos faren din, bør foreldrene dine vanligvis respektere det. Samtidig kan det være gode grunner til at du må være en del hos faren din. Når foreldre og barn er uenige om hvor barn skal bo og være, kan familievernkontoret ofte hjelpe. Du finner en oversikt over alle familievernkontorene på www.bufetat.no/familievernkontor. Du kan selv kontakte familievernkontoret og be om å få hjelp og råd. Familievernkontoret kan kanskje hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine.

    Når man har det vanskelig med noe som går ut over skolen, er det viktig å si fra om det. Det kan være lurt å snakke med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. Både fordi de kanskje kan hjelpe deg med å finne en løsning med foreldrene dine, og fordi det er viktig at skolen vet at du har det vanskelig, så de kan ta hensyn til det. Både lærere og helsesøster har taushetsplikt, så de har ikke lov til å fortelle det du sier til dem til noen.

    Vi håper at disse rådene kan hjelpe deg, og at du og foreldrene dine finner en løsning som er bre for deg.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  9. Søstra mi (27.09.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    pappa ville at vi skulle gå til barnevernet å snakke om hvordan vi hadde det hjemme. Han ville at vi skulle bo annenhver uke hos mamma og han. Søstra mi som er 10 år sa mye usant fordi de voksne ble så stolte av henne. Det er så urettferdig for nå får ikke jeg gå hjem til mamma og alle er veldig lei seg. Jeg føler meg misforstått av de voksne. Ingen hører på meg og jeg blir straffet for det som søstra mi har sagt. Hun skjønner ikke hva som skjer. Det gjør ikke jeg heller bare at nå skal en dommer bestemme hvor jeg skal bo og jeg må si hvor jeg vil bo - men jeg vil jo bare ha det slik som det alltid har vært. Pappa og stemoren min vil ikke høre på meg, hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei.

    Det er fint at du skriver til oss om problemene du har med familien din. Dessverre er det en del barn i Norge som har det sånn som du og søsteren din. Det er viktig at du husker på at det ikke er du eller søsteren din som har ansvar for at de voksne er uenige om hvor dere skal bo.

    Du skriver at søsteren din har sagt ting til barnevernet som ikke er sant. Det bør barnevernet få vite om. Du kan enten ta kontakt og si det til dem selv, eller få hjelp av for eksempel en lærer eller helsesøster på skolen.

    Du skriver også at nå er det en dommer som skal bestemme, og du må si hvor du vil bo. Du har rett til å si din mening om hvor du vil bo. Du har også rett til å la være å si noe. Hvis du sier noe, skal dommeren ta hensyn til det. Når du er tretten år, skal det mye til for at du ikke kan få bestemme selv hvor du skal bo. Søsteren din er yngre, men hun har også rett til å si sin mening. Barn har rett til kontakt med begge foreldrene sine hvis det ikke er skadelig for barna. Det betyr at selv om du bor ett sted, skal du få være mye sammen med den andre forelderen din også.

    Når barn opplever at foreldrene er uenige om hvor barna skal bo, er det viktig for mange å ha noen å snakke med. Noen sakker med slektninger som de stoler på. Andre du kan snakke med er helsesøster på skolen eller en lærer. Det går også an å ringe til Kors på halsen, en telefon der barn og unge kan snakke med en voksen om hva de vil. Det er gratis, og du trenger ikke å si hvem du er hvis du ikke vil. Nummeret dit er 800 333 21.

    Vi hos Barneombudet snakker med mange barn som har det omtrent som deg. Det er ofte vanskelig for barn når de voksne ikke blir enige om hvor barna skal bo. Vi har snakket med noen barn som har gitt råd til voksne om hvordan de bør ta hensyn til barn når foreldrene flytter fra hverandre. Rådene finner du her: barneombudet.no/barnasonskeliste. Kanskje er noen av rådene noe dine foreldre også bør huske på?

    Vi forstår godt at du synes det er vanskelig akkurat nå, og at det kan være skummelt å vente på hva dommeren bestemmer. Vi håper det vi har skrevet her kan hjelpe deg litt.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  10. Jeg vil hjem (16.09.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    For ett år siden når jeg reiste til pappa for ferie. Pappa har mast lenge om jeg ikke vil bo der annenhver uke og når jeg kom på ferie hadde han avtalt at jeg skulle snakke med barnevernet. Jeg visste ingenting. Han sa at han måtte ha hjelp fra meg. Jeg sa ting til barnevernet som ikke er riktige om mamma. Jeg angrer. Jeg var bare opptatt av å hjelpe pappa. Jeg fikk så mye ting og alle syns jeg var så flink. Mamma bryr seg ikke om hva jeg har sakt, men pappa sier at jeg ikke får lov til å komme hjem. Han blir sint hvis jeg spør om å få gå hjem. At han aldri vil tillate at jeg bor hjemme noe mer. Det syns jeg er urettferdig. Jeg savner mamma og vil hjem. Hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei.

    Det er ikke helt lett å forstå hva som har skjedd med deg, foreldrene dine og barnevernet. Vi vet ikke nok om hvorfor barnevernet og faren din mener at du ikke bør være hos moren din. Derfor er det ikke så lett å si nøyaktig hva du kan gjøre, men vi kan si litt om hvilke rettigheter du har og hvem som kanskje kan hjelpe deg.

    Barn og foreldre har rett til å være sammen, så lenge det ikke er skadelig for barnet. Nå som du er 13 år, er du også så gammel at du skal få bestemme mye selv. Du kan ikke bestemme alt, men de voksne skal høre på hva du ønsker og respektere det. Det betyr at de må kunne gi deg en god grunn for hvorfor du ikke får lov til å bo hos moren din. Det skal veldig mye til at du ikke skal få besøke moren din, og også ganske mye til for at du ikke skal få overnatte der. Samtidig kan det være gode grunner for at noen barn ikke kan besøke eller overnatte hos foreldrene sine.


    Du skriver at du har sagt ting til barnevernet som ikke er sant. Det er det viktig at barnevernet får vite om. De har ikke lov til å bli sinte på deg for at du ikke har snakket sant. Barnevernets jobb er å finne ut hva som er til det beste for deg, og da må de vite hva du virkelig mener. Vi tror det er lurt at du snakker med barnevernet, forteller dem hva som ikke er riktig og snakker med dem om hvordan du har det hos faren din. Hvis du ikke vil snakke med dem alene, kan det være lurt å snakke med en voksen som du stoler på først. Det kan for eksempel være en slektning, en lærer eller helsesøster på skolen. De kan også hjelpe deg med å snakke med barnevernet.


    Det høres også ut som om du ikke har det helt greit med faren din. Det er viktig at du sier fra hvis du ikke har det bra hjemme. En lærer eller helsesøster kan hjelpe deg hvis du snakker med dem.


    Selv om vi ikke vet nok om deg og det som har skjedd til å svare nøyaktig på spørsmålene dine, håper vi at vi har gitt noen råd som kan hjelpe deg. Hvis du lurer på noe mer, kan du skrive til oss igjen eller ringe oss på telefon 22 99 39 50.


    Hilsen oss hos Barneombudet.

  11. Jeg har et spørsmål om rettigheten min! (13.09.2011)

    Melding fra Gutt 13-14 år
    Spørsmål:

    Mamma sier at jeg ikke får besøke pappa. Pappa er narkoman. Han prøver og slutte. Han har en kjæreste som også er narkoman. Jeg vil så hjerne besøke han men mamma nekter. Han går 4mg subutex. Hva er mine rettigheter angående dette?

    Svar:

    Hei,

    Så fint at du ønsker kontakt med faren din. Det er barneloven som har regler om samvær med foreldre. I barneloven står det at jo eldre du blir, desto mer skal det legges vekt på det du mener. Siden du er over 12 år skal det legges stor vekt på det du mener, og det er viktig at moren din tar hensyn til det. Samtidig er det viktig at du og moren din blir enige om hvordan du kan ha gode samvær med faren din. Kunne du for eksempel ha med deg en annen voksen person når du skal treffe han?

    Du skriver at faren din er narkoman og at han bor sammen med kjæresten som også er narkoman. Derfor er det naturlig at moren din har et behov for å beskytte deg. Samtidig trenger ikke det å innebære at du ikke får truffet faren din. Du har rett til å ha kontakt med begge foreldrene dine, dersom ikke annet er bestemt av rettsinstansene. Vi vil derfor foreslå at du og moren din finner ut når du kan treffe han og om du bør ha med deg noen når dere sees. Hvis dere ikke finner ut av det, kan dere kontakte familievernkontoret i den kommunen dere bor. Du finner en oversikt over familievernkontorene her: http://www.bufetat.no/familievernkontor/


    Vi ønsker deg lykke til!


    Hilsen oss hos Barneombudet

  12. Jeg vil bo mest hos mamma.. (13.09.2011)

    Melding fra Jente 9 år
    Spørsmål:

    Men pappa blir lei seg når vi snakker om det. Vi bor ikke langt fra hverandre. Når jeg er hos pappa gråter jeg når jeg legger meg for jeg savner mammaen min så veldig. Jeg er hos pappa annenhver uke men nå vil jeg være der annenhver helg. Hva skal jeg gjøre når pappa ikke liker det og han ikke går med på det? Jeg er veldig redd for at pappa skal være lei seg. Håper på svar!

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss. Det er nok mange som lurer på det samme som deg.

    Det er lett å forstå at det kan være vanskelig å snakke med foreldrene sine om noe som gjør dem triste. Men det er foreldrene dine som har ansvaret for at du har det bra. Da er det viktig at du forteller dem hvordan du har det. De voksne har plikt til å høre på barna før de bestemmer seg for hvor barna skal bo, og hvor ofte de skal besøke foreldrene sine. Når du har fortalt foreldrene dine hvordan du har det, så kan de finne ut hvordan de skal gjøre det for at du får det bedre. Hvis du gruer deg veldig til å ta dette opp med dem, kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på først. På skolen din skal det være en helsesøster. Dit kan du også gå. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og de har god oversikt over andre som kan være til hjelp.

    Lykke til.

    Hilsen oss i Barneombudet

  13. Sjefete mamma! (01.09.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Jeg har slitt litt i det siste fordi jeg vil gjerne være mye mere til min pappa og hans familie. Dette setter ikke min mor så stor pris på fordi hun mener jeg ikke gjør leksene mine ordentlig når jeg er der. Derfor får jeg bare være dær i helgene. Det at mamma hindrer meg i å være hos pappa gjør meg ulykkelig. Jeg klarer ikke konsentrere meg med leksene, gråter nesten hver kveld også videre. Mamma begrunner denne avgjørelsen sin med at jeg gikk ned fra 4,5 i snitt til 4,3 fordi jeg var mere til pappa mot slutten av skoleåret. Ja jeg gikk ned noen karakterer, men ikke pågrunn av at jeg var mere til pappa. Pappa har prøvd å snakke til mamma, men mamma bare legger på. Da han foreslo 50/50 sa mamma at han utnyttet meg for å slippe og betale barnebidrag. Dette er IKKE sant i det hele tatt. Det viser bare hvor lavt hun har sunket. Pappa vet at jeg ikke har det bra nå, men jeg gidder ikke nevne det til mamma. Jeg og pappa har snakket om hva vi kan gjøre med dette. Så jeg lurer på hva jeg har lov til og bestemme? Jeg har lest at min mening "veier mye", men hvor mye? kan jeg bestemme når jeg vil være til pappa selv når jeg har hans samtykke, eller må jeg ha mammas også?

    Svar:

    Hei!

    Fint at du skriver til oss. Det er riktig som du sier at din mening skal høres og det du mener skal veies opp mot andre hensyn. I og med at du har blitt 15 år, veier dine synspunkter tungt. Likevel er det slik at det er dine foreldre som må bli enige om hvor du skal bo og hvor mye samvær det skal være.

    Vi foreslår at du kontakter familievernkontoret. Der kan dere få hjelp til å finne fram til en ny avtale, som er bedre for deg nå. Du finner oversikt over kontorene på www.bufetat.no/familievernkontor. Tilbudet er gratis.

    Lykke til,
    Hilsen oss i Barneombudet

  14. Bosted (26.08.2011)

    Melding fra Gutt 16 år år
    Spørsmål:

    Kan jeg selv bestemme om jeg skal bo hos min far eller min mor?

    Svar:

    Hei,

    Det er barneloven som har regler om samvær og hvor du skal bo. Der står det at det er foreldrene dine som skal bli enige om hvor du skal bo. De skal bli enige om det ut fra hva som er best for deg. For å finne ut hva som er best for deg må de selvfølgelig snakke med deg og høre hva du mener om saken. Det er også helt klare regler på at jo eldre du blir, desto mer skal de legge vekt på det du mener. Etter at et barn har fylt 12 år skal det legges stor vekt på det barnet mener. Det betyr at det er viktig at du får snakket med foreldrene dine om hvor du ønsker å bo.

    Skriv gjerne til oss igjen dersom du lurer på noe mer.


    Lykke til!


    Hilsen oss hos Barneombudet

  15. Stemor og pappa (25.07.2011)

    Melding fra Jente 17 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg bor hos mamma fast i krsand, og er hos pappa på byremo annehver helg, og han er gift med ei og det vil si mi stemor, av og til gjør stemora mi meg deprimert med og si ting, du må slanke deg, du har lagt på deg, kom så går vi på vekta og ser hvor mye du veier, og så slanker du deg mens du er her oppe osv.. og det er greit ho vil sikkert bare mitt beste når det gjelder det men det sårer faktisk, og det var ei gang søstra mi sa når meg og ho og pappa var på vei til butikken at stemora mi hadde sagt om meg: ååå hun er så feit og hun dytter i seg godteri hele tiden og er lat og gidder ikke reise seg ellernoen ting , hun gidder nesten ikke engang og gå på do, hvis hun ikke satt når hun skulle på do, hadde hun sikkert ikke giddi det heller. osv.. og jeg ble sykt deppa av det. Så jeg vil på en måte ikke opp til pappa i de helgene jge skal være hos han p.g.a hun er så rappkjefta, og ei ann gang så hadde jeg spist potetmos med søstrene mine så var stemora mi på kjøkkenet der, så hadde jeg tydelighvis tatt ei skje i munnen og spytta det ut på skjeia igjen, som jeg ikke husker men hun påstår. Og så hadde hun sagt, gå fra boret, så hadde jeg sagt javel, så gikk jeg bort til trappa for og gå ned til rommet mitt, så stod jeg på toppen, så sa hun, gå på rommet, så sa jeg for gøy, nei du komenderer meg ikke, jeg hører på pappa ikke deg, jeg er ikke din unge. så gikk hun bort og dytta til meg mens jeg stod med ryggen mot trappa, hadde jeg ikke fått tak i rekkverket, hadde jeg ramla ned, og jeg tørte ikke si no til pappa, for de sier "kjærlighet gjør en blind" og han hørte aldri på oss, vi løy liksom alltid og stemora mi snakka liksom alltid sant, og søstrene mine begynte å gråte, da de så hun dytta meg, og så jeg turte jo ikke si no til pappa, men søstrene mine gjorde det, og stemora mi nektet hele tiden, og så sa søstrene mine det til mamma, og mamma prøvde og snakke med pappa, men det hjalp ikke. og til om med den dag i dag, nekter hun fortsatt på at hun dytta meg .. Og det er sånn hvert fall 2-.3 år siden.. og ho lyver til pappa og alt og kalder oss drittunger. så jeg vil egentlig ikke opp til pappa i de helgene jeg skal være der, men jeg er jo glad i han og jeg vil ikke si det til han, og når jeg en gang i blant har spurt mamma, kan jeg ikke være hos dere denne helga og? så har ho sagt, nei vi vil også ha litt fri, så må jeg opp der uanset.. Men jeg vil ikke si no til pappa om at jeg ikke vill opp til han, for er glad i han, så jeg vet ikke åssen jeg kan få sakt det uten å såre ham? Har dere no forslag???

    Svar:

    Hei,

    Fint at du skriver til oss. Vi beklager at det har tatt litt tid å svare deg nå i sommer. Du forteller at din stemor ikke behandler deg bra når du er på samvær hos din far. Du forteller også at du er glad i din far, men synes det er vanskelig å fortelle ham at du ikke ønsker samvær og dine grunner for dette. Vi anbefaler deg å snakke med din far om hvordan du opplever samværene. Snakk med ham om dine tanker og opplevelser. Det er din far som har ansvaret for at du har det bra når du er hos ham.

    Om du ikke klarer å ta det opp med din far kan et råd være å ta kontakt med familievernkontoret i det distriktet du bor i. Der kan dere få gratis hjelp både til å snakke om problemet og til å finne fram til gode løsninger Du finner en oversikt over familievernkontorene på http://www.bufdir.no/ Ellers kan du også ta kontakt med helsesøster på skolen din. Helsesøstre har taushetsplikt og er vant til å snakke med barn og unge om ulike spørsmål.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  16. Når vi skader oss (25.07.2011)

    Melding fra Jente 16 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg er 16 år og har ei søster på 14 og ei som blir 13, og mamma og pappa er skilt men mamma er gift med en ann en... Og når vi blir syke å sånn, så vil de liksom aldri ta oss med på legevakta. Slik som i vinter hadde jeg fått dobbelside lungebetennelse, eller hva det heter. Og da måtte jeg krangle meg til at mamma og stefaren min kjørte meg på legevakta, og halsen den var så hoven, at hadde jeg svelgt ett DOC sukker helt, hadde jeg ikke fått pustet... Så ille var det, og jeg måtte på antibiotika og alt sånn.. Og når søstrene mine blir syke, så må vi overtale de og krangle oss til det for at de kjører oss, er det noe vi kunne gått til barnevernet med??? Noen sier at det også er en form for "barnemishandling" at hvis ungene er syke og trenger legehjelp, at de nekter og kjøre dem på legevakta og sånne ting... Jeg vil jo ikke kalde det barnemisshandling, for jeg er glad i dem og jeg vil jo ikke tenke sånn om dem, men hvis det faktisk er såpass alvorlig at jeg kan gå til barnevernet med det, så vil jeg heller det, så blir vi hørt, og kanskje får noe mer hjelp på den måten.. VÆRSÅ SNILL OG SVAR...

    Svar:

    Hei. Det er fint at du skriver til oss om problemene du og søstrene dine har opplevd med å få hjelp til å komme til lege når dere er syke. Vi beklager at det har tatt oss litt tid å svare deg nå i sommer.

    Alle barn og unge har rett til å få helsehjelp når de er syke. Foreldrene har ansvar for å sørge for at barna kommer seg til legevakt eller fastlege når de trenger det. På det du skriver, virker det som om du og søstrene dine har opplevd å være alvorlig syke, men likevel ikke fått hjelp til å komme til lege. Når man har dobbeltsidig lungebetennelse eller andre alvorlige sykdommer er det viktig at man får behandling raskt. Er man i tvil om en sykdom er alvorlig eller ikke, er det bedre å gå til legen, de kan avgjøre hvor alvorlig en sykdom er. Det er foreldrene sitt ansvar at barn får behandling. Å ikke hjelpe barn til nødvendig medisinsk behandling kan nok, slik du skriver, være omsorgssvikt.

    Du spør om du kan kontakte barnevernet for å få hjelp. Det er en mulighet. Barnevernet kan for eksempel hjelpe familien slik at foreldrene dine forstår hvor alvorlig det er å ikke få helsehjelp når man trenger det. Du finner kontaktinformasjon til barnevernet i din kommune på kommunens nettsider. Bare søk på kommunen din i Google, så finner du nok nettsiden deres. Du kan også oppsøke helsesøster på skolen eller på helsestasjonen i kommunen som kanskje kan snakke med foreldrene dine om viktigheten av å få nødvendig helsehjelp raskt.

    Du er 16 år. Da har du rett til å bestemme mye selv i helsespørsmål. Du kan for eksempel gå til lege uten at foreldrene dine skal få vite om det, og du har rett til å velge fastlege selv. Hvis du føler at du ikke har god kontakt med fastlegen din, kan du bytte fastlege. Du kan lese mer om fastlegeordningen her: http://www.helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/Sider/default.aspx. Det er viktig at du har en lege som du stoler på og som kan gi deg råd og veiledning om din helse uavhengig av hva foreldrene dine måtte mene om saken.

    Skriv gjerne til oss igjen hvis noe er uklart eller du har flere spørsmål.

    Hilsen oss hos Barneombudet.

  17. Snart 12 og får bestemme (01.06.2011)

    Melding fra Jente 12 om 3 dager år
    Spørsmål:

    nå er jeg snart 12 og jeg får bestemme om jeg fortsatt skal bo hos mor eller om jeg vil flytte til far. far bor i Tromsø og har ny kone og 2 barn. jeg er i Tromsø en helg i måneden og jeg trives godt der. for en liten stund siden skulle jeg flytte ditt. jeg vil bo der for da får jeg nye venner, får bli mer kjent med pappa og søsknene mine mens de vokser opp.( 2 og 4 år er de nå) men jeg vil ikke såre mamma eller flytte fra vennene mine her hjemme. men nå er jeg redd for å såre pappa :( hva skal jeg gjøre?

    Svar:

    Hei!

    Det er fint at du skriver til oss når du lurer på dette. Du forteller at det er planlagt at du skal flytte til faren din, og at du nå begynner å grue deg. Du gruer deg til å reise fra vennene dine og fra moren din. Det er helt naturlig at man gruer seg til nye ting, og det er alltid trist å reise fra venner. Vi foreslår at du forteller foreldrene dine dette. Hvis du får snakket om tankene dine kan det bli letter å finne fram til en løsning.

    Du sier at du er redd for å såre faren din hvis du ombestemmer deg. Foreldrene dine skal uansett finne fram til den løsning som er best for deg. For at de skal kunne klare det er det viktig for dem at din mening kommer fram. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om dette med foreldrene dine, kan vi anbefale deg å ta en prat med helsesøster på skolen. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og kan gi deg råd om hvordan du skal ta opp flytteplanene med foreldrene dine. Av og til kan det være godt å snakke med en voksen før man skal gjøre noe man gruer seg litt til.

    Lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet.

  18. Skilte foreldre (01.06.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    Jeg bor hos faren min på mandag, tirsdag og oddetallshelgerhelger, jeg bor hos moren min på onsdag, torsdag og partallshelger. De er skilt. Har jeg lov å nekte å bo hos en av dem? Bare bo hos den ene.

    Svar:

    Hei,

    Det er fint at du skriver til oss. Du skriver at foreldrene dine er skilte og at de har blitt enige seg i mellom hvor du skal bo. Vi regner med at de har blitt enig om dette etter å ha vært på familiekontoret, og at du har blitt spurt om hva du mener om spørsmålet. Det er slik at når foreldre skal lage avtaler om bosted og samvær, skal de hele tiden tenke på hva som vil være den beste løsningen for barnet. Videre er det også slik at barn har rett til å bli hørt. Dette betyr helt enkelt at du skal bli spurt om hva du mener, og siden du har fylt 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på dine meninger.

    Vi foreslår at du snakker med foreldrene dine, og forteller dem hva du ønsker. Fortelle dem gjerne også hvorfor du ønsker å ha det slik. Hvis du synes dette blir vanskelig, kan du be dem om å få bli med på familiekontoret. Kanskje du vil synes det er lettere å snakke om dette temaet når det er andre personer tilstede. Det er slik at foreldrene dine kan gjøre om på avtalen om hvor du skal bo, hvis de er enige om det.

    Lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet.

  19. Mamma og pappa har flyttet frå kvarandre (20.05.2011)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Mi mor og min far har flyttet fra kvarandre.. Dei har ikkje skillt seg heil endo, eg e ikkje heilt sikker på om dei vill ifrå kvarandre. Derfor lurer eg på om dåke kan hjelpa meg om ka eg kunne sakt eller gjort for at dei vill meir til kvarandre.. takk!

    Svar:

    Hei!

    Fint at du skriver til oss om dette. Det er flere som opplever det samme som deg.

    Det er nok dessverre ikke mye du kan si eller gjøre for at foreldrene dine skal ville være mer sammen. Etter å ha lest det du skriver kan det virke som de fortsatt forsøker å finne ut av ting. Hvis du vil vite mer om hva som skjer, så burde de la deg få lov til det og snakke åpent med deg om dette. Du er 12 år, du skal bli hørt og dine meninger skal bli vektlagt. Du skal få lov til å være med på å bestemme hvordan ting skal være for at du skal ha det best mulig i en slik situasjon.

    Barneombudet har snakket med flere som har opplevd at foreldrene har skilt seg, eller gått fra hverandre. De har satt opp en ønskeliste over hva foreldre bør ta hensyn til. Den finner du her: barneombudet.no/barnasonskeliste

    I tillegg har regjeringen en brosjyre til barn som opplever det samme som deg med gode råd. Den finner du ved å følge denne lenken.

    Dette kan også være gode råd til dine foreldre og du kan vise dette til dem hvis du ønsker det.

    I tillegg kan det være godt å ha noen å snakke med. Enten en voksen du stoler på, eller helsesøster. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og har taushetsplikt. Det finnes også en hjelpetelefon som heter kors på halsen. Du finner mer informasjon her: www.korspahalsen.no.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet

  20. Skilte foreldre/alergi/ønske om katt (26.04.2011)

    Melding fra Gutt 17 år
    Spørsmål:

    Hei, jeg er 17 år gammel og har ufattelig lyst på katt, foreldrene min er skilt og hos pappa får jeg lov til å få en katt, men mamma sier nei, pga. jeg hadde et lite utslag på alergi. Hos faren min har vi nå hatt hund i 2 år, uten at jeg har kjent noenting. Hund var også det som ga størst utslag på alergien. har jeg rett til å få katt hos min far selv om min mor ikke vil at jeg skal det?

    Svar:

    Hei!

    Så fint at du spør om dette. Frem til du er 18 år er det foreldrene som bestemmer.

    Du har likevel rett til å komme med din mening som foreldrene skal høre på. Hvis de er uenige med deg, må de komme med en god begrunnelse.

    Når foreldrene ikke bor sammen er det den forelderen som har daglig omsorg som tar avgjørelser i de dagligdagse ting. I mer omfattende saker skal foreldrene være enige.

    Du er 17 år og snart myndig. Da vil du kunne bestemme selv. Men det er som regel eier av boligen som kan avgjøre om det er godtatt med husdyr eller ikke. Og om din far vil ha katt der han bor,så er nok det opp til han.

    Vi vil allikevel råde deg til å snakke med moren din om dette en gang til slik at det ikke blir stor konflikt. Det beste ville være om dere kan komme til en enighet.

    Det å skaffe seg dyr er et stort ansvar, og det er viktig at dere går nøye igjennom hva det vil innebære. Dyr må også få god

    Hei!

    Så fint at du spør om dette. Frem til du er 18 år er det foreldrene som bestemmer.

    Men du har rett til å komme med din mening som foreldrene skal høre. Hvis de er uenige med deg, må de komme med en god begrunnelse.

    Når foreldrene ikke bor sammen er det den forelderen som har daglig omsorg som tar avgjørelser i de dagligdagse ting. I mer omfattende saker skal foreldrene være enige.

    Du er 17 år og snart myndig. Da vil du bestemme selv. Men det er som regel eier av boligen som kan avgjøre om det er godtatt med husdyr eller ikke. Og om din far vil ha katt der han bor, er nok opp til han. Vi vil allikevel råde deg til å snakke med moren din om dette en gang til slik at det ikke blir stor konflikt. Det beste ville være om dere kan komme til en enighet.

    Det å skaffe seg dyr er et stort ansvar, og det er viktig at dere går nøye igjennom hva det vil innebære. Dyr må også få god omsorg.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  21. Jeg vil ikke ha samvær med pappa!! (19.04.2011)

    Melding fra Gutt år år
    Spørsmål:

    Jeg vil ikke ha samvær med pappa, hjemme hos pappa, men pappa skal tvinge meg til det, ellers sier han at han skal gå til retten og tvinge mamma, sånn at mamma kanskje mister meg.

    Jeg har ADHD og kona til pappa er ikke snill mot meg og sier hun ikke liker meg, og at jeg er ekkel.

    Hun river meg i ørene og stenger meg inne på do, og kjefter på meg og ser på meg med stygge blikk når jeg tuller ved bordet når vi spiser.

    Jeg syns hun er slem og jeg liker henne ikke men pappa vil ikke høre på meg.

    Jeg kan godt treffe pappa men jeg vil at det skal være der jeg bor fordi det er veldig langt til pappa og jeg er lei av å kjøre så langt for å se han når han ikek bruker tid på meg likevel.

    .Han prater nesten aldri med meg og jeg har det så vondt når jeg er der.

    Mamma er kjemperedd, og jeg vil bare være hos mamma når pappa er så slem og har så slem kone!!! Jeg vil ikek være hos pappa!!

    Kan jeg slippe det??

    Svar:

    Hei, så fint at du skriver til oss.

    Du forteller at du ikke vil ha samvær medfaren din fordi den nye kona river deg i ørene og stenger deg inne. Videre skriver du at faren din ikke hører på deg når du forteller om hvordan kona hans behandler deg.

    Ingen barn skal behandles slik du beskriver.

    Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen for å få hjelp.

    Helsesøster er vant til å snakke med barn, og har også oversikt over andre som kan hjelpe deg videre.

    Lykke til!

  22. Urettferdig!!! (16.04.2011)

    Melding fra Jente 12 år år
    Spørsmål:

    Jeg har skilte foreldre det har jeg hatt i 3 år.fra jeg var 5 år begynte pappa og jobbe i andre land, og var lite hjemme. Da bodde jeg sammen med mamma og lillesøsteren min som da var nyfødt. Og kjæligheten vokste fra hværandre. Nå har pappa funnet seg en ny kjæreste og har en liten gutt på 5 mnd. Jeg elsker han og vil veldig gjærne være med på oppveksten og ting han gjør. Men nå som de har flyttet hit, har mamma bestemt at vi skal være 9 dager hos mamma og 4 dager hos pappa. Pappa har prøvd alt han kan får og få en uke hos han og en uke hos mamma. Han ble ordentlig magesyk og feberen steg. Jeg vil veldig gjærne være mer hos pappa. Mamma mener at dette blir et altfor stort steg for meg, men jeg tror det er henne. Så mitt spørsmål er : Har jeg rett til og være mer hos pappa, og kan jeg uttale meg i saker som handler om meg og lillesøsteren min, som også veldig gjærne vil dette? Takk

    Svar:

    Hei!

    Det er den forelderen som du har fast bosted hos som har tar avgjørelser i de dagligdagse ting.

    Men hvor du skal bo er det begge foreldrene dine som skal bestemme. De skal bli enige om dette ut fra hva som er det beste for deg.

    Når du er over 12 år kan du uttale deg og det skal legges stor vekt på hva du mener.

    Og jo eldre du blir, jo mer skal dine meninger vektlegges. Foreldrene dine har et ansvar for at du og lillesøsteren din har det bra, og du har krav på en god begrunnelse.

    Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen du kan stole på. Enten noen i familien, en lærer eller helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd. Det er også en mulighet å ringe til en hjelpetelefon som heter Kors på Halsen. Du finner mer informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  23. Bor mest hos mamma (02.03.2011)

    Melding fra Gutt 15 år
    Spørsmål:

    Hei Jeg har siden jeg var liten bodd mest hos mamma og har nå fått lyst til å bo annenhver uke hos begge mine foreldre så jeg får mer tid med pappa. Men mamma vil ikke! har hun rettigheter til å nekte meg det?

    Svar:

    Hei,

    Det er den forelderen som du har fast bosted hos som har tar avgjørelser i de dagligdagse ting. Men hvor du skal bo er det begge foreldrene dine som skal bestemme dette. Vi kjenner ikke til hvorfor det ble bestemt at du skulle bo hos mor i utgangspunktet eller hvorfor moren din nekter deg dette. Men de skal bli enige om dette ut fra hva som er det beste for deg. Når du er over 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener. Og jo eldre du blir etter dette, jo mer har dine meninger å si for hva som har med deg å gjøre. Foreldrene dine har et ansvar for at du har det bra.

    Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen du kan stole på. Hvis det ikke er noen i familien kan du snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd. Det er også en mulighet å ringe til en hjelpetelefon som heter Kors på Halsen. Du finner mer informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

    Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

    Hilsen oss i Barneombudet.

  24. Mamma og pappa er skilt (04.01.2011)

    Melding fra Jente 12 år
    Spørsmål:

    Jeg har snakka med mamma om det og hun har tatt seg en prat med pappa. Da sa mamma klart og tydeli at det skulle ikke snakkes om det som hade skjedd. Da jeg kom til pappa med en gang kjørte han bilen på en parkerings plass og snakket med meg som han ikke skulle. Da sa han at Stemorra mi hadde sakt sånn: jeg prøver så godt jeg men når jeg prøver snur hun seg. Og det er ikke sant . Hun er ikke så snill som det høres ut til. Pappa har hatt et såkaldt familiemøte der hjemme om meg osv. Når jeg spiste middag så hadde ste søstra mi pynta seg og da sa hun : næi jeg må jo få låv til å pynte meg litt av og til. i tilleg sa hun sånn her : det spør du vær gang hun(jeg) er her. Og da føler jeg meg nedfor. Alt blir forandret i hverdagen dems bare jeg er på besøk til pappa. Mamma har sakt at hvis det skjer noe til pappa som jeg ikke liker skal jeg ringe onkelen min for å få han til å kjøre meg til bestemor så jeg kan være der... Det er ikke så veldi lenge til jeg skal dit nå. det blir rundt bursdagen min tror jeg . Å da kommer sefølgeli slekta til stemorra mi og de er værre enn stemorra mi. Jeg sa til pappa at jeg ville ha min egen familie der å da sa han at det er min familie. Men det er det IKKE.

    Svar:

    Hei igjen, fint at du skriver tilbake til oss.

    Det var veldig bra at du snakket med moren din og fikk henne til å snakke med faren din. Det du skriver tyder på at moren din skjønner at dette er alvorlig og vanskelig for deg. Det går sikkert an å snakke mer med henne, hun lurer sikkert på hvordan du har det når du er hos faren din. Det du skriver tyder på at du fortsatt synes det er vanskelig å være sammen med faren din og stemoren din. Det er ikke riktig at det skal være sånn. Det er viktig at du ber om hjelp hvis du trenger det. Snakk med voksne som du stoler på om hvordan du opplever det. Det kan for eksempel være moren din, helsesøster på skolen eller en lærer. Kanskje kan det være lurt å snakke med flere enn en, så får du flere råd?

    Du kan også ringe til Kors på Halsen (http://www.korspahalsen.no/), der jobber det voksne som kan hjelpe deg og som du kan snakke med om hvordan du har det. Hvis du er redd, kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan gjerne ringe til oss på telefon 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver, men du kan nok få mer hjelp for eksempel hos helsesøster på skolen.

    Det er veldig bra at du tar ansvar og snakker med familien din. De skal lytte til deg og respektere det du sier. Husk på at du ikke skal trenge å ha det utrygt eller ubehagelig der du bor, og at det er viktig og riktig at du sier fra hvis det er sånn. Det er de voksnes ansvar å ordne opp så du får det bedre.

    Hilsen oss hos Barneombudet

  25. Bosted (04.01.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Hei! Jeg er en jente på 15 (fyller 16 i juni.) Etter seksten års dagen min, i sommerferien, ønsker jeg forandringer ångende bosituasjonen min. Nå er det slik at jeg nærmest bor i en koffert. Jeg avtaler med mor og far når jeg kan komme til dem, men det er ikke ett spesielt mønster. Planen var egentlig å bo fast hos mor, også hos far annenhver helg... Det JEG vil for neste år, er å bo fast hos far. Jeg er alene om å tenke at det er den riktige avgjørelsen... far vil ikke det, og mammas tanker om det er vanskelig å oppfatte. Jeg kommer ikke veldig godt overens med verken mor eller far, men jeg vil helst bo hos far av disse grunnene: det er mer sentralt. Jeg kommer nærmere vennene mine. Lettere skolevei. Bedre plass. Søsteren min er nå myndig, men da hun var på min alder bodde hun fast hos pappa - mer korrekt; hun bodde i kjellerleiligheten han eier i huset vi bor i. Søsteren min hadde den ordningen, jeg kommer ikke overens med mor OG jeg har alle mulige grunner til at det ville vært for det beste at jeg bor fast hos far - har ikke jeg da en mer eller mindre rett til å bestemme det?

    Svar:

    Hei.

    Det er barneloven som har regler om hvem du skal bo hos. Der står det at foreldrene dine skal bli enige om dette ut fra en vurdering av hva som er best for deg. For å vite noe om hva som er best for deg, må de snakke med deg - det er jo du som er ekspert på deg selv og dine behov. Barneloven sier at du har rett til å bli hørt, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener. Jo eldre du blir, desto mer skal foreldrene dine legge vekt på det du mener. Det er likevel de som har det endelige ordet og kan bestemme helt til slutt.

    Det er ikke uvanlig at samværsavtalen eller hvor ungdommen ønsker å bo endres etter hvert som en blir eldre og venner og fritidsinteresser kanskje blir viktigere enn det å være sammen med foreldre.

    I en brosjyre for foreldre om samvær ("Foreldreansvar og samværsrett") står det følgende råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:

    "Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far."

    Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren: Hva med min mening da?

    Lykke til!

    Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

  26. Hvorfor er foreldre skilt når de er sinte (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 12 år
    Spørsmål:

    Hvorfor er foreldre skilt når de er sinte og du selv må dra til dem begge

    Svar:

    Hei.

    Ut fra det du skriver tror vi du spør hva som er grunnen til at foreldre kan bestemme å ikke være sammen når de er sinte på hverandre, mens barn må dra til begge foreldrene uansett. Hvis vi har misforstått, skriv gjerne til oss igjen.

    Det er barneloven som har regler om hvor barnet skal være etter en skilsmisse. Der står det at foreldrene må komme frem til en løsning som er til barnets beste. Vi tror det er lurt at foreldre oftere tenker igjennom akkurat det du spør om. Hvis det er mye krangling i en familie og foreldrene er skilt, må likevel barnet dra hit og dit. Noen ganger glemmer foreldre å spørre barnet om hvordan det har det i en sånn situasjon. Dersom foreldrene er flinke til å spørre barnet sitt om hvordan det har det og hva barnet ønsker, er det også lettere for foreldrene å finne en god ordning for barnet.

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  27. Må flytte fra min far (04.01.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    hei.jeg er en ulykkelig jente,som har merket etterhvert som jeg er blitt eldre,at nin far er ekstremt merkelig,med rare meninger.d at jeg ikke bor hos min mor er en lang historie,men hun prøver og hjelpe meg så godt hun kan,men min far gjør meg lei meg,hver eneste dag.jeg vil bo hos min mor.hva skal jeg gjøre?please,hjelp meg?

    Svar:

    Hei!

    Det er foreldrene dine som sammen med deg, må finne ut hvor det er best for deg å bo. Foreldrene dine må bli enige og er de som tar den endelige beslutningen om hvor du skal bo. Du er såpass gammel at foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener og hva du vil.

    Hvis foreldrene dine synes det er vanskelig å bli enige, bør de dra på et familievernkontor. Der kan de få hjelp til å finne ut av det. Du finner en oversikt over familievernkontorene her.

    Det viktigste nå er at du får fortalt dette til foreldrene dine og at de tar hensyn til deg og dine behov.

    Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren "Hva med min mening da" som du finner her. Den brosjyren er det lurt at foreldrene dine tar en titt på også.

    Skriv gjerne inn til oss dersom du trenger flere råd.

    Vi ønsker deg lykke til videre!

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  28. Må reise fra mamma (04.01.2011)

    Melding fra Jente 10 år
    Spørsmål:

    Hvorfor kan det ikke være en lov som bestemmer at¨mamma og pappa ikke kan bo langt fra hverandre? Det er så trist å reise fra mamma for å dra tilbake til pappa etter bare noen få dager. mamma kunne ikke få jobb der pappa bor og da måtte hun flytte.

    Svar:

    Hei.

    Mange av de barna vi snakker med sier det samme som deg, at det er kjempeviktig at foreldre bor i nærheten av hverandre. Og det skjønner vi veldig godt. Det er jo barnet som må flytte mellom foreldrene, mens foreldrene kan være i samme hus eller leilighet hele tiden. Det er det viktig at de voksne tar hensyn til og tenker på.

    Det er akkurat foreslått en ny lov som sier at foreldrene må gi beskjed til hverandre i god tid før de flytter. Men det er ingen lov som sier at de ikke kan flytte langt fra hverandre.

    Har du snakket med mammaen og pappaen din om det du skriver til oss? Det er jo viktig at de vet at du synes det er trist å dra fra moren din etter et par dager og at reisingen gjør det vanskeligere for deg. Er det en annen måte dere kan gjøre det på som kan gjøre reisingen lettere for deg? Du har helt sikkert noen gode forslag til foreldrene dine.

    Vi ønsker deg lykke til videre.

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  29. Jeg vil til pappa (04.01.2011)

    Melding fra Jente 11 år
    Spørsmål:

    Jeg får ikke besøke pappa mer, det har mamma bestemt. Jeg vet ikke hvorfor men mamma jugr til alle om styge ting om pappa. Alle tror på mamma. Ingen hører på meg, og barneværne har snakket med mamma og meg, men de tror på mamma og ikke på meg. Mamma tvinger meg til å si ting om pappa til barneværne, men det er juging. Mamma sier hun har kamra overalt så jeg ikke skal snakke med noen om juget hennes. Jeg har rømt en gang også, da gikk jeg ut om natten når alle såv, men så fant de meg for jeg hadde for lite penger til å ta bussen til pappa. Stefaren min liker ikke meg, og han sier alltid stygge ting til meg og skylder alt på meg. Mamma sier jeg skal gjøre husarbei men han sier jeg kan ikke noe bra eller gjøre det fint nok, Jeg vasket badet 2 timer men han sa det var stygt og at jeg kunne ryke og reise et annet sted. Jeg snakker med helsesøster og en barneverndame, men jeg tør ikke si alt for mamma blir så sint på meg. Jeg får ikke gjøre noe etter skole, bare være hjemme men de andre i klassen har hånvall og sånn, men ikke jeg. Mamma sier alltid stygge ting til meg om pappa, men det er ikke sant. Jeg er lei meg hele tiden, og det hjelper ikke å snakke med mamma hun blir bare sint. Jeg savner pappa så veldig. Og tante og bestemor. Mamma lar meg ikke få snakke med dem, hun tar ikke telefonen og det er stygt. Hvorfor lærer de voksne oss at vi ikke skal juge, men dem juger? Jeg er masse på rommet mitt, og tenker på pappa og savner han og jeg får ikke ringe til han heller. Kan jeg ta advokat for å hjelpe meg?

    Svar:

    Hei!

    Du har det ikke lett for tiden. Derfor er det viktig at noen lytter til det du har å si, og forteller deg hvorfor mamma ikke vil at du skal ha kontakt med pappa. Du har rett til å uttale deg om hvor du skal bo når foreldrene dine er skilt, men det er foreldrene som tar avgjørelsen.

    Vi skjønner at du er redd for å fortelle sannheten når mamma ber deg lyve, og sier at hun har kamera overalt. Voksne skal ikke lære barn å lyve.

    For at du skal få hjelp er det derfor viktig at du forteller det du opplever til en voksen person du har tillitt til.

    Du sier at du snakker med både helsesøster og en dame i barnevernet. Vi synes at du skal fortelle helsesøster det du har skrevet til oss. Helsesøster kan hjelpe deg til å finne ut hva som bør gjøres videre, og kanskje dere sammen kan snakke med barnevernet. Det er barnevernet som er ansvarlig for at du har det bra, og du vil ikke kunne få nødvendig hjelp hos en advokat.

    Din stefar har ikke lov til å si stygge ting til deg. Du har krav på å bli behandlet med respekt. Det er også noe du bør snakke med helsesøster om.

    Hvis du ikke får det bedre etter å ha fortalt hvordan du har det til helsesøster og Barnevernet, kan du klage. Fylkesmannen i ditt fylke er der du kan klage. Barnevernet har plikt til å hjelpe deg til å skrive en klage selv om de er uenige med deg.

    Hvis ikke alt ordner seg, og du ikke får hjelp til å skrive en klage, kan du ringe til barneombudet. Vi kan da hjelpe deg med å skrive klagen. Telefonen vår er åpen alle ukedager mellom kl 09 og 15, og nummeret hit er 22 99 39 50.

    Vi håper at alt ordner seg til det beste for deg.

    Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

  30. Nå må de voksne ta barna på alvor (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 10 år år
    Spørsmål:

    Pappa har klart å få den daglige omsorgen for meg. Han har lurt alle, slik at nå må jeg bo hos han og hans nye familie. Jeg har aldri villet bo sammen med han. Jeg vil bo hos mamma, men det er ingen som vil tro på henne og meg at min pappa ikke er noen god omsorgspappa. Her om dagen måtte mamma og jeg ta inn på krisesenter fordi jeg ikke ville til pappa og fordi jeg er livredd han. Sakkyndige i denne saken min har gjort en så dårlig jobb at jeg føler at hun har ødelagt live mitt enda mer enn det har vært. Jeg bodde en uke hos mamma og en uke hos pappa før. Det var ille nok med den ene uken hos pappa. Nå må jeg bo hele tiden hos han og hans nye familie. Dem bryr seg ikke om meg, jeg føler meg alene og det ser ut som ingen av de som bestemmer her i landet tar hensyn til barns ønsker. Jeg har hatt det vont i flere år, både med skole, pappa, BUP har også gjort livet verre for meg. Når skal jeg få et liv som barn. Jeg har snart ikke troa på at det er noen bryr seg, Ikke de som har makt til å gjøre noe. Advokater tenker bare på at det er viktig å vinne sin egen sak, og ikke barns beste, det har jeg virkelig fått føle.

    Svar:

    Hei du.

    Når man er barn og opplever voksne som er uenige om hvem som skal ha omsorgen for barna blir det alltid veldig vanskelig. Foreldre som krangler med hverandre ødelegger mye for barna sine. Samtidig er det dessverre slik at barn av og til ikke blir lyttet til på en skikkelig måte av foreldre, dommere og de ekspertene som en kaller for sakkyndige i slike saker.

    Barnekonvensjonen er en lang og viktig liste over barns rettigheter som du lese her på Barneombudets nettside r. Der står det at barn skal få anledning til å uttale seg i alle saker som dreier seg om dem selv. Det gjelder også barn på ti år, slik du forteller at du er. Likevel ser vi dessverre av og til at ikke barna blir lyttet godt nok til av de voksne som er involvert i slike saker.

    Hvis det er slik at du er redd for faren din, eller du mener at du ikke har det noe godt hos ham, kan du ta kontakt med barneverntjenesten som befinner seg i kommunen din. Du kan også ringe Alarmtelefonen på 116 111 på kveldstid og nattestid, uansett hvor du bor i landet, og de vil hjelpe deg videre. Hvis du opplever noe som er skadelig eller farlig for deg skal du ringe politiet på 112.

    Av og til opplever vi hos Barneombudet at barn blir trukket inn i krangelen mellom moren og faren sin på en måte som er veldig ille. Vi ser at noen foreldre presser barna sine eller påvirker dem på en måte som gjør at barna må ta side i krangelen, selv om de egentlig er like glad i begge foreldrene sine og egentlig aller helst bare vil at mamma og pappa skal bo sammen igjen. Foreldre som presser barna sine til å ta side i slike krangler gjør også noe galt. Det er viktig at barn ikke presses til å mene ting om en av foreldrene sine som de egentlig ikke mener.

    Barn som opplever slike ting som du forteller meg, synes det er vanskelig. Da kan det av og til være en liten trøst å tenke på at grunnen til at foreldre krangler om barna nesten alltid er at begge foreldrene er veldig glade i barna sine.

    Hilsen Reidar barneombud

  31. MÅ jeg reise til pappa annenhver helg? (04.01.2011)

    Melding fra Jente 15 år
    Spørsmål:

    Foreldrene mine har vært skilt i 6 år. Jeg og søstrene mine bor med mamma. Før bodde pappa langt unna og vi så ham bare i feriene. Så flyttet han til den samme byen som vi bor i. Etter en stund traff han ei dame, som han ble sammen med, Hun bodde nesten to timer fra vår by. Etter pappa hadde bodd i "min" by i rundt et åt, flyttet han plutselig til byen hvor den nye dama bor. Han påstår at det er fordi jobben hans lå der og det var hardt å pendle frem og tilbake. Merkelig at det ikke hadde plaget ham før han traff den nye dama da? Han hadde tross alt gjort det i 10 år før han flyttet langt vekk...

    Nå har jeg fått meg jobb. Denne jobben ser jeg på som veldig viktig, da jeg virkelig trenger pengene. Problemet er bare arbeidstidene. Det er fra midt på dagen, til kvelden. Jeg jobber annenhver helg og de helgene jeg ikke jobber er jeg hos pappa (hvor jeg ser tv og sitter på dataen hele dagen, siden jeg ikke kjenner noen). Det vil si at jeg har enormt lite fritid. Nesten ingen tid til venner eller hobbyer. Jeg lurer på om mamma og pappa kan tvinge meg til å reise annenhver helg til pappa, eller om jeg kan bestemme selv hvor jeg vil være, siden jeg er over 15 år?

    Svar:

    Hei,

    Foreldre skal høre på hva du mener om saken, og de skal legge stor vekt på det du mener. Det betyr at de må justere samværshelger og tider slik at det også passer inn med dine planer. Jo eldre du blir, jo flere avgjørelser skal du få ta.

    Å kutte ut alt samvær er sjeldent en god løsning. Kanskje dere heller bør snakke om hvordan dere er sammen når du er hos sin far, og finne på noe som gjør at du ikke bare sitter foran TV og PC? Poenget med samvær er å holde god kontakt, bry seg om hverandre og ha glede av hverandre. Ansvaret for det er først og fremst dine foreldres, det er de som har valgt å skille seg, hvor de vil jobbe og hvor de vil bo. Det er også de som velger å etablere seg med nye familier. Men skal dere lykkes i å finne en bedre ordning, så krever det innsats fra begge sider.

    Er det vanskelig å snakke sammen kan dere be om en time på et familievernkontor. De kan megle mellom dere og finne ut av ting som er vanskelig.

    Hilsen oss i Barneombudet

  32. Dele opphold (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 12 snart 13 år
    Spørsmål:

    Jeg blir 13 år og jeg vil dele min opphold både hos pappa og mamma 50% hver, men mamma godtar ikke det. Hva kan jeg gjøre?

    Svar:

    Hei!

    Når du nå har fylt 12 år så skal dine foreldre høre på deg, og lytte til hva du har å si i forhold til hvor du vil bo. Det betyr at de skal legge stor vekt på hva du mener for å finne ut hva som er det beste for deg, men det er allikevel foreldrene som tar avgjørelsen på hvor du skal bo.

    Vi tror derfor det er lurt at du snakker med din mor en gang til. Be henne lytte til hva du har å si, og spør henne om en begrunnelse for hvorfor hun ikke ønsker at du skal dele opphold mellom henne og din far. Det er viktig at dere får pratet ordentlig ut om dette, og at du får en god forklaring på hvorfor hun mener at den beslutningen dine foreldre tar er best for deg.

    Du eller du og din mor sammen kan også kontakte familievernkontoret i ditt distrikt. De gir blant annet råd om samvær og hvor barn skal bo. Du finner oversikt over familievernkontorene på www.bufdir.no.

    Lykke til!

    Med hilsen fra oss hos barneombudet

  33. Er jeg tynn? (Problemer med familien) (04.01.2011)

    Melding fra Gutt 14 år
    Spørsmål:

    Det er mange som reagerer på att jeg har blitt så tynn etter skilsmissen mellom mamma og pappa. Jeg blir kalt beinrangel, og får slengt etter meg "får du ikke mat hjemme eller?"

    Syns ikke jeg er tynn jeg. Pappa sier jeg ikke får næringsrik mat av mamma. Men hun lager jo mat hver dag. Det har også vært mye fyll og bråk etter at pappa flyttet, men det har blitt noe roligere nå. Jeg går bare på rommet jeg visst det blir for mye, eller så ringer jeg (navnet tatt bort) eller pappa så kommer de og henter meg. (Navnet tatt bort) banka opp den nye samboeren til mamma en gang fordi han var slem mot henne. Da ble hun anmeldt til politi og barnevern. Mamma slo han med en flaske vin i hodet, så ambulansen kom og måtte hente han.

    Og pappa bare maser om at jeg må spise mat hele tiden når jeg er hos han annenver helg.

    Svar:

    Hei,

    Vi skjønner at du ikke har det greit, og kanskje det gjør at du får dårlig matlyst. Det høres ut som om du trenger å snakke med en person som kan gi deg støtte og gi råd. Mange ungdommer synes det er fint å snakke med helsesøster om sine problemer. Vi vil derfor anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesøster vil også kunne hjelpe deg hvis du skulle ha behov for å snakke med f. eks. en psykolog.

    Andre du kan oppsøke er:

    • Familievernkontoret kan hjelpe deg og din familie i den situasjonen dere er nå. Det er gratis å gå dit. Du finner en oversikt over familievernkontorene her: Familievernkontoret

    • Barnas alarmtelefon har telefonnr. 116 111. De kan hjelpe deg videre med å få kontakt med barnevernet i din kommune. Barnevernet hjelper barn som har det vanskelig på en eller annen måte.

    • Hvis du har lyst til å være anonym og snakke med noen voksne, kan du ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. De har åpent mellom 14 og 20 hver dag fra mandag til fredag og har telefonnr 800 33 321. Her kan du også få råd om hva du kan gjøre.

    • Du kan også ringe til oss i Barneombudet og be om å få snakke med en rådgiver. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 99 39 50.

      Vi håper du får snakket med noen voksne som kan hjelpe deg til å få det bedre.


    Lykke til!

    Hilsen oss i Barneombudet

  34. Noen spørsmål om barnas rettigheter. (04.01.2011)

    Melding fra Jente 13 år
    Spørsmål:

    hva er forskjellen på rettighetene hos barn som har skilte foreldre og barn som bor med både mor og far? Får dere mange spørsmål om barnas rettigheter?

    Svar:

    Hei!

    Takk for at du skriver til oss. Vi får mange spørsmål fra barn og unge om deres rettigheter, og særlig om hvor mye barn kan få bestemme selv. Alle barn i Norge har de samme grunnrettigheten. Nå er det også slik at det finnes en del regler som bare er aktuell noen ganger. Retten til å ha kontakt med foreldrene sine, er for eksempel ikke like aktuelt for dem som bor sammen med begge foreldrene sine. Mens retten til medbestemmelse er like aktuell for alle barn, uansett hvilke familiesituasjon de er i.


    Du må gjerne skrive til oss igjen.

    Hilsen oss i Barneombudet

Utviklet av Renommé Communication