Hei,

Fint at du kontakter oss når du har spørsmål om retten til privatliv.

I Barnekonvensjonen artikkel 16 står det at barn har rett til privatliv. Det står skrevet at ingen barn skal utsette for ulovlig innblanding i sitt privatliv. Det handler blant annet om at ingen har rett til å lese brev, mail eller avlytte deg selv om du er et barn. Dersom foreldrene dine har sterke mistanker om at du gjør ting som kan være til skade for deg, så har de mulighet til å overvåke deg fordi de er dine foreldre og må beskytte deg. Det er likevel viktig at det bør finnes gode grunner for det.

Noen foreldre bruker overvåkingsverktøy for å se hvem barna er i kontakt med på data eller via mobiltelefon. I utgangspunktet er vi skeptiske til det. Dersom foreldrene likevel velger å bruke slik teknologi, så bør barna bli informert om det i forkant og godkjenne det.

Vi anbefaler deg at du snakker med faren din og spør ham hvorfor han ønsker å overvåke deg på denne måten. Det viktigste er jo at dere kan snakke sammen og at du kan dele dine bekymringer med ham dersom du opplever noe ubehagelig på nettet eller via mobiltelefon.

Lykke til!
Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Fint at du tar kontakt med oss og spør når du lurer på noe. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, det betyr blant annet at det er straffbart å ha seksuell omgang med barn under 16 år. Kjæresten din som er 20 år kan i tilfelle bli straffet for dette. Hvis dere bare er sammen uten å ha sex så kan han ikke straffes.

Det er nå en gang slik at foreldre bestemmer over barna til de er atten år. Men så er det også sånn at barn skal høres og deres meninger skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Foreldrene dine kan for eksempel bestemme at du ikke får overnatte hos gutter.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Når du er 11 år:

- skal foreldra dine høyre på deg og dine meiningar. For eksempel skal du vere med å bestemme kor du skal bu, og kor du skal vere i ferien din viss foreldra dine er skilte

- kan du sjå film med 11 års aldersgrense aleine eller saman med andre born

- kan du bli valt inn i elevrådet på skulen din

- kan du sjølv klage til skulen dersom du ikkje har det bra på skulen

- skal skulen høyre på deg før dei bestemmer kva som er det beste tilbodet for deg dersom du treng ekstra hjelp

Dersom det er andre ting du lurar på om du har rett til, så ta kontakt med oss, så svarar vi deg på nytt.

Helsing oss i Barneombodet

Hei.

Det er fint at du skriver til oss om hvordan det oppleves å ikke ha "godkjent" fødselsdato og norsk pass, selv om du har bodd her nesten hele livet. Vi vet at det er flere barn og unge i Norge som har det som deg. Mange synes det er meningsløst og vanskelig, for eksempel når slektninger i hjemlandet er syke eller dør. Vi hos Barneombudet er enige med deg i at barn som har bodd i Norge nesten hele livet, men som av ulike grunner har uavklart identitet, bør kunne får norsk statsborgerskap. Men vi kan ikke bestemme at du eller andre skal få statsborgerskap. Det er politikerne i regjeringen og på Stortinget som må gjøre det.

Regjeringen har arbeidet med å få til en ordning som gjør at mange flere barn lettere vil kunne bli norske statsborgere. Vi hos Barneombudet har bedt dem få på plass en slik løsning fort, fordi det haster for barn som deg. Fordi vi vet at mange barn og unge har problemer fordi de har en uavklart identitet, skal vi ha et møte med flere barn og unge her hos Barneombudet snart. I det møtet skal vi samle barns meninger. Det er viktig å fortelle regjeringen og de som bestemmer hvordan det er for barn og unge som vokser opp i Norge i dag. Hvis du har lyst til å være med på et sånt møte, kan du ringe til Barneombudet på 22 99 39 50 og spørre etter Anders, eller sende en e-post til anders@barneombudet.no. Du trenger ikke å bestemme deg for om du vil være med på møtet før du har snakket med oss.

Vi kan dessverre ikke hjelpe akkurat deg, akkurat nå. Men vi håper at vi kan være med på å få fram en regelendring som gjør at mange barn og unge i din situasjon kan få norsk statsborgerskap snart.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei.

Det er fint at du skriver og spør oss om rettigheter. Du skriver ikke mye, og det kan være mange grunner til at du må på avlastning. Vi vet ikke nok om akkurat din sak til å vite hvem som kan bestemme hva. Vi kan si litt om hvilke rettigheter du har uansett hvorfor du må på avlastning. Du har rett til å få vite hvorfor du må på avlastning. Fra du er femten år har du også rett til innsyn i saksdokumentene dine hos barnevernet hvis du har en barnevernssak. Du har rett til å si din mening om avlastning og andre tiltak du har. Når du er femten år, skal det du selv mener om personlige saker, for eksempel hva du vil gjøre på fritiden, veie tungt. De som bestemmer at du må på avlastning, må kunne gi deg en grunn for hvorfor det er viktig. Men det kan altså være grunner til at du må på avlastning selv om du ikke vil. Vanligvis er det foreldrene dine og/eller barnevernet som kan bestemme om du skal på avlastning eller ikke.

Vi vet ikke mye om din sak, men har forsøkt å si noe om hvilke rettigheter alle har. Hvis du har flere spørsmål, kan du gjerne skrive til oss igjen. Enten her på klar melding, eller til post@barneombudet.no.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei,

det er fint at du skriver til oss og spør om rettigheter.

Alle barn og unge har rett til privatliv. Du er snart seksten år og har rett til å ha mye privatliv. Når man er seksten har for eksempel ikke foreldrene dine rett til å vite om du har vært hos legen og hvorfor du har vært der. Vanligvis skal ikke foreldrene dine sjekke meldingene dine på sms, epost, facebook eller andre private meldinger. Det er din private post. I noen tilfeller, for eksempel hvis foreldrene dine har mistanke om at du gjør ting som kan være ulovlig eller til skade for deg selv og andre, har de ansvar for å finne ut av det og hjelpe deg. I slike tilfeller kan det hende at de mener at de må sjekke meldingene dine. Da må grunnen være at de har konkrete mistanker om at du er innblandet i noe som ikke er bra. De skal ikke snoke mer enn det som er helt nødvendig for å finne ut av om det de mistenker stemmer eller ikke. Det er ikke greit at foreldre sjekker meldingene til barna sine tilfeldig og på jevnlig basis for å kontrollere barna. Hensikten med å sjekke meldingene skal alltid være hensynet til deg og ditt eget beste. Det at foreldrene dine er nysgjerrige eller lurer på hva du driver med, er ikke nok.

Vi mener at meldingene dine stort sett ikke er noe foreldrene dine trenger eller bør se på. De kan heller spørre deg direkte hvis det er noe de lurer på. Foreldre som mener de har god grunn til å sjekke barnas meldinger eller mail av hensyn til barnet selv, bør si fra på forhånd og sjekke meldingene sammen med barnet. Å sjekke meldingene uten å si fra, for så å bruke opplysningene i diskusjoner senere, er etter Barneombudets oppfatning et brudd på barnets rett til privatliv.

Når man er femten år kan det ofte være greit å ha klare avtaler med foreldrene sine. Det kan være lurt å snakke sammen om hva du faktisk driver med når du ikke er hjemme - de fleste på din alder gjør jo helt vanlige ting som å trene, gå på kino eller være sammen med venner. Det kan også være lurt å lage regler for hva som er privat. Husk at foreldrene dine har ansvar for deg, og at de har behov for å være sikre på at du er trygg og har det bra. Det er ikke alltid lett for foreldre å forstå og være trygg på alt en femtenåring driver med. Vis gjerne foreldrene dine denne meldingen og si hva du mener om at de sjekker meldingene dine. Kanskje kan det være utgangspunkt for en samtale om privatliv og andre regler hjemme?

Vi håper dette kan være til hjelp, og håper du og foreldrene dine finner en god løsning.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei, det er fint at du skriver til oss og spør hvilke rettigheter du har.

Når du er femten år skal hva du selv mener om personlige ting ha mye å si. For eksempel bør du kunne velge å ikke delta på skoleballet i tiende klasse hvis du heller vil gjøre noe annet den dagen. Hvis foreldrene dine har delt omsorg for deg (det virker sånn, siden du skriver at du bor hos mamma og pappa annenhver uke), skal det ikke være noe i veien for at faren din tar deg med på en kortere utenlandsreise. Det kan være gjort avtaler mellom foreldrene dine som gjør at han likevel ikke har lov til å ta deg med. Hvis det ikke finnes noen slik avtale, vil det trolig ikke være noe problem at du og faren din reiser til Thailand sammen i to uker.

Uansett om det blir problemer eller ikke, mener vi hos Barneombudet at det beste er at foreldre og barn blir enige om slike ting på forhånd. Å ha en god avtale med moren din før dere drar, slik at både du, faren din og moren din er enige om hva som skal skje gjør at dere nesten helt sikkert slipper at det blir diskusjoner eller uenighet etter at dere kommer hjem. Vi vil anbefale deg å snakke med moren og faren din en gang til og få dem til å lage en avtale med deg.

Vi håper dette var til hjelp og at dere blir enige om en løsning som er bra for deg.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei,

Fint at du spør om dette. Ja det finnes regler. Det står i barnekonvensjonen artikkel 16 (som er en del av norsk lov), at barn har rett til privatliv. De har ikke lov til å åpne brevene dine, undersøke telefonen din eller lignende hvis det ikke er fordi de er bekymret for noe spesielt. For eksempel noe ulovlig. Du kan vise foreldrene dine hva som står i barnekonvensjonen. Man kan lure på om de ville likt det hvis du skulle overhøre telefonsamtalene deres, eller komme inn på deres private rom uten å banke på først.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Så fint at du spør om dette. Frem til man er 18 år er det foreldrene som bestemmer over deg. Men de skal høre på deg og legge stor vekt på hva du mener. Og jo eldre du blir jo mer skal det legges vekt på dine meninger når ting bestemmes. Foreldre skal bestemme ut fra hva som er best for deg, og de kan nekte deg å omgås med noen. Men da må de ha en god grunn.

Hvis du føler deg urettferdig behandlet er helsesøster på skolen vant til å snakke med barn og unge. Det finnes også en hjelpetelefon som heter Kors på halsen. De snakker daglig med barn og unge. Det er helt gratis og anonymt.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

fint at du skriver til oss.

Du forteller at du ikke trives hjemme og at du derfor vil flytte. Det er foreldrene dine som har ansvaret for deg fram til du er 18 år. Dette innebærer bl.a. at de kan bestemme hvor du skal bo. Når de skal ta en slik avgjørelse må de ta utgangspunkt i hva som vil være til det beste for deg. Du skal også høres og foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener. Du er 18 år ganske snart, det betyr at foreldrene dine må legge vekt på dine synspunkter i denne saken.

Av og til kan det være greit å snakke med en voksen som står utenfor familien. Spesielt i saker hvor man føler at man står fast i en konflikt. Vi vil anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen. Helsesøstre har taushetsplikt. De har også god oversikt over andre som kan hjelpe deg og foreldrene dine til å komme i en god dialog.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Så fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på.

Det er mulig å flytte selv om du er 16 år. Men din mor må skrive under på flyttemeldingen til folkeregisteret. Det er den adressen du har i folkeregisteret som avgjør hvor du har skolerett. Du har rett til plass på videregående skole i det fylket der du er registrert.

Dersom du har det vanskelig og trenger å bo et annet sted enn hjemme, så kan barnevernet hjelpe deg. Er barnevernet enig i at det å flytte til Y er den beste løsning for deg, så vil de prøve å få din mor til å gi sitt samtykke til at du flytter. Barnevernet kan også sjekke om familien du skal bo hos vil gjøre en god jobb med ta vare på deg, eller om de skal tilby deg et annet hjem. Barnevernet kan også gi deg hjelp selv om du blir boende hjemme.

Trenger du ekstra oppfølging så kan både du og skolen henvende dere til Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i fylkeskommunen, eller du kan be fastlegen eller PPT om å henvise deg til Barne- og ungdomspsykriatrien (BUP).

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Du stiller et veldig vidt spørsmål som det er vanskelig å svare på. Hvis du skriver til oss igjen og sier mer om hva slags rettigheter du tenker på blir det enklere for oss å gi deg et bra svar. Noen lurer på rettigheter på skolen, andre på hvilke rettigheter de har i familien og så videre. Er det noe spesielt du tenker på?

Barn og unge under 18 har helt spesielle rettigheter som er en del av norsk lov. Noen av disse rettighetene har dere på grunn av noe som heter Barnekonvensjonen. Du finner en kortversjon av den her: www.barneombudet.no/barnekonvensjonen/kortversjo/

Barnekonvensjonen gjelder for alle under 18 år i de landene som har skrevet under på den. Norge har skrevet under på den, og Barneombudet følger med på at Barnekonvensjonen blir fulgt når de som bestemmer i Norge bestemmer ting som har med barn og unge å gjøre.

Vi har også laget en plakat som sier noe om hvor gammel du må være for å kunne gjøre ulike ting. Den finner du her: www.barneombudet.no/rettighetsplakaten.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon for vennen din. Det er flott at du forsøker å hjelpe ham og fint at du tar kontakt med oss.

Aller først, vennen din har rett til å få si sin mening når det gjelder hvor han skal bo, og når han er så gammel som han er, skal det legges stor vekt på hva han ønsker. Det betyr at faren ikke fritt kan bestemme hvor vennen din skal bo, men må ta hensyn til hva han mener.

Dersom det var vennen din som ønsket å flytte, mens faren ville at han skulle bo hjemme, sier man gjerne at foreldrene må lytte til hva ungdommen mener, men det er de som har siste ordet fram til man er 18 år. Men siden faren ikke vil ha ham boende hjemme, blir det litt mer komplisert. Da er det enda større grunn til at vennen din får være med å bestemme hvor han skal bo. Hvis ikke barnevernet allerede er involvert, høres det ut som at det kan være en idé å få de på banen. Vennen din kan kontakte barnevernet i kommunen direkte for å få hjelp eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111.

Barnevernet kan hjelpe til å finne en løsning som er den beste for vennen din. Det er ikke uvanlig at man får til en løsning hvor ungdommen nettopp bor hos en familie de kjenner.

Lykke til.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Vi forstår at dette ikke er så enkelt. Vi skal fortelle deg om dine rettigheter.

Moren din har ansvar for deg frem til du er 18 år og skal ta avgjørelser ut fra hva hun mener er best for deg. Men du har rett til et privatliv og det skal moren din respektere. I artikkel 16 i barnekonvensjonen står det at alle barn og unge har rett til et privatliv. Du finner en forenklet oversikt over barnekonvensjonen her: http://barneombudet.no/barn_og_unge1/barnekonve/barnekonve2/. Konvensjonen gjelder som norsk lov.

Det du gjør på telefonen din skal ikke moren din overvåke så lenge hun ikke har noen grunn til å være alvorlig bekymret. Det vil si rus problemer eller slike ting. Når det gjelder ting som handler om deg skal du bli hørt og hvis foreldre bestemmer noe du er uenig skal det være med en god begrunnelse.

Og det å ha en kjæreste som er like gammel som deg er helt normalt.

Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen du kan stole på. Helsesøster på skolen er vant til å snakke med ungdom og hun har taushetsplikt. Hun kan komme med god råd og hjelp. Det finnes også en telefon som heter Kors på Halsen som du kan ringe. De har åpent fra 14:00 - 20:00 og er gratis, 800 333 21. Du finner informasjon om de på www.korspahalsen.no.

Håper dette er til hjelp og skriv gjerne til oss igjen om du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Så fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på.

Hovedregelen er at det er 18 års aldersgrense for å gifte seg. Det er fordi å gifte seg er en handling som innebærer ansvar og forpliktelser. Det krever livserfaring og modenhet for å kunne ta et slikt valg. Mange 16-17 åringer vil kanskje føle at de er modne nok til å gifte seg, men myndighetene har satt hovedregelen for å beskytte barn og ungdom mot press og forhastede handlinger.

Det er allikevel riktig at loven åpner opp for at man i noen tilfeller kan gifte seg fra man er 16 år. Det krever samtykke fra de som har foreldreansvar (vanligvis dine foreldre) og tillatelse fra fylkesmannen. Det er ekteskapsloven § 1a som sier noe om dette. Den nøyaktige teksten finner du her: http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-002.html#1a.

Det står i loven at Fylkesmannen bare kan gi tillatelse når det finnes sterke grunner for å inngå ekteskap. At en av de to som vil gifte seg trenger oppholdstillatelse er antageligvis ikke en sterk grunn. Du kan jo ringe Fylkesmannen der du bor og spørre. Du finner en liste over alle fylkesmennene på www.fylkesmannen.no.

Det er også viktig at dere er klar over at utlendingsmyndighetene er strenge når det gjelder å bruke ekteskap som et middel for å få opphold. En argumentasjon om at dere vil gifte dere for å få opphold, kan slå tilbake på mulighetene til å få opphold senere.

Med hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette.

Det er fullt mulig å ha en rett til å si det en vil, samtidig som en har regler for orden og oppførsel. Den har ikke sterkest rett som skriker høyest. Ytringsfrihet betyr at du har rett til å uttale deg om det du mener, for eksempel innvandringspolitikken i Norge, men du har ikke til å diskriminere. Du kan si din mening, men ikke i timen når det skal være stille i klassen. Du har rett til å ha en mening om andre elever, men ordensreglementet forbyr deg å mobbe.

Det er rett og slett en balanse mellom regler som til sammen skal gi oss alle et godt liv.

Hva som er akseptabel oppførsel endrer seg fra generasjon til generasjon, og det varierer fra miljø til miljø. Det er ikke skolen alene som skal avgjøre hvor grensene går. Elevene har rett til medvirkning, og skal være med på utformingen av ordensreglementet.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Det høres spennende ut å jobbe for en slik nettavis og det er flott at du tenker på oss når det er spørsmål om hva som er lov i forhold til barn.

Det du spør om er det mange barn som opplever og lurer på. Barn har rett til et privatliv og det skal foreldre respektere. Foreldre har ikke lov til å åpne brev, se igjennom private saker og lignende. Hvis det er noe de føler de må gjøre, skal det være for at de er bekymret eller har mistanke om noe ulovlig.

Hvis foreldre føler de burde gå inn i barnets private ting så er det ofte best å snakke med barnet. Det viser respekt og interesse for å løse eventulle problemer sammen.

Dette henger også litt sammen med alder, og jo eldre man er jo flere rettigheter har man. Vi har laget en rettighetsplakat som er en fin oversikt over barn og unge sine rettigheter og følger alderstrinnene oppover. Se på denne her: www.barneombudet.no/rettighetsplakaten.

Håper dette hjelper og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Så fint at du spør om dette. I Norge er det ingen lov som sier når du har lov til å ha kjæreste eller ikke.

Det å ha kjæreste, være forelsket og glad i noen er en veldig god opplevelse og ofte en stor del av det å være ungdom. Det er flere ting man kan oppleve med kjæresten sin. Det er mange følelser og man er ofte nysgjerrig på disse.

Som sagt er det ingen lov som sier når du kan ha kjæreste eller ikke, men det er noen lover som sier noe om hvem man kan være kjæreste med og om ting som kan skje i et kjæresteforhold. For eksempel kan man ikke være sammen med en lærer når man er mindreårig. Dette er for å beskytte barn og unge mot å bli utnyttet eller presset til ting man ikke vil eller er klar for.

Det er også en lov som har satt at den seksuelle lavalderen 16 år. Dette er for at voksne mennesker ikke skal utnytte eller presse barn og unge til å gjøre noe de ikke vil være med på, eller ikke føler seg modne nok til å gjøre. Det vil da si at det kan være straffbart for en over 16 år å ha sex med en under 16 år. Men loven sier også noe om at man må vurdere hvor stor aldersforskjellen er, og hvor stor forskjell det er på modenhet og utvikling.

Hvis du har noen flere spørsmål om disse tingene kan du ta kontakt med SUSS - senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet, www.suss.no.

Du skriver at foreldrene dine er veldig strenge på det med kjærester. Foreldre har en plikt til å ta avgjørelser som er det beste for barna og kan bestemme at de ikke vil at du skal være sammen med en som ikke er bra for deg. Men du har rettigheter som barn og når du er over 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i saker som handler om deg. Du også har rett til et privatliv og det må foreldre respektere. Selv om det kan være vanskelig for en mor eller far at barna vokser til og blir selvstendige

Håper dette var til hjelp og spørs gjerne igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Så fint at du spør om dine rettigheter i denne saken. Det er ikke hyggelig å føle seg overvåket eller krenket. Vi forstår at du syntes det er rart at du for lov til å være hjemme alene men ikke sitte på internett med lukket dør når du er 16 år gammel.

Når det gjelder dine rettigheter så skal det når du er over 12 år legges stor vekt på hva du mener i saker som handler om deg. Og jo eldre du blir jo mer skal du få lov til å bestemme selv. Foreldrene dine skal respektere deg og dine meninger. Og vi kan ikke se at foreldre skal "titte over skulderen din" når du sitter internett uten å ha noen grunn til det. I konvensjonen står det at barn er egne individer som foreldre skal respektere. Hvis de skal gripe inn så må det være at de er bekymret for noe alvorlig farlig eller ulovlig. Slik som narkotika, mobbing, overgrep osv. Hvis foreldrene dine er bekymret kan dere snakke om det og eventuelt gå igjennom loggføringen på datamaskinen sammen.

Vi ser at du har tatt det opp med dem og du sier at det ikke nytter. Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen som kan hjelpe deg med hvordan du kan snakke med foreldrene dine om dette. Helsesøster på skolen er vant til å snakke med barn og unge og kan hjelpe deg med råd.

Lykke til og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Det er fint at du skriver til oss om noe du lurer på. Og det er flott at du er opptatt av dette temaet. Spørsmålet du stiller er veldig vanskelig, og det er ikke sikkert vi kan gi deg noe godt svar. Vi kunne skrevet mange sider om urettferdighet, men kanskje uten å klare å svare på spørsmålet.

Hva betyr urettferdighet? Er det at ikke alle har det samme, eller er det at man ikke blir behandlet likt? Mange vil mene at det er det siste forslaget.

Det er ikke alltid urettferdig at noen har mer enn deg. For det er ikke sikkert du hadde fått det bedre om noen andre hadde fått mindre enn de hadde først. Men det er urettferdig hvis noen tar noe fra andre som de har rett på, fordi de vil ha det bedre selv.

Det er urettferdig hvis du ikke får det du har krav eller rett på. Barn andre steder i verden kan oppleve urettferdighet fordi de ikke får gå på skole eller ikke får mat. Noen barn i Norge opplever urettferdighet fordi foreldrene ikke gir dem trygghet og omsorg. Det er også urettferdig om de som skal hjelpe disse barna ikke gjør jobben sin.

Du spør om hvorfor det er urettferdighet. Det er et vanskelig spørsmål, og man kan bli sint av å tenke på det. Kanskje er det urettferdighet fordi noen mennesker er mest opptatt av seg selv?

Kanskje dere kan diskutere hva som er urettferdig i en time på skolen? Du kan jo foreslå det for læreren din.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Vi ser at du lurer på om foreldre har lov til å snoke på rommet til barn og din rett til privatliv. Det er flere som skriver til oss om mye av det samme som du opplever. Du er over 12 år og det skal legges stor vekt på det du mener i personlige forhold. Det vil si ting som gjelder deg. Og det er bra at du sier i fra til pappaen din. Vi syntes også at det er trist at du føler du ikke vil dra hjem når det er slik.

Foreldre har ikke lov til å snoke rundt i dine private ting så lenge de ikke er bekymret for noe skadelig. Det kan være ulovlige ting, narkotika og lignende. Vi har tidligere svart en jente på 14 år som opplevde at moren hennes var inne på rommet hennes og rotet i ting. Du kan ta en titt på svaret vi ga henne her: http://barneombudet.no/klarmelding/rettigheter/?vis=23038#23038.

Håper dette var til hjelp og spør oss gjerne igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Takk for meldingen din. Vi forstår frustrasjonen din. Det er helt feil at dere som er ungdom må bruke en annen dør på butikken enn andre kunder. For oss hos barneombudet er også dette helt feil.

Dessverre så er det ingen lover som kan stoppe butikkeiere fra å gjøre dette. Derfor prøver vi i Barneombudet å få alle voksne (inkludert butikkeiere) til å forstå at alle mennesker er likeverdige, uansett alder. Selv om det er lovlig er det store etiske problemstillinger rundt denne formen for forskjellsbehandling.

Kunne butikkeieren stengt ute pensjonister eller andre 'grupper' i samfunnet? Nei. Dette går kun ut over ungdom. Voksne hadde aldri godtatt denne formen for behandling.

Dette er en form for aldersdiskriminering. Det er problematisk at denne aldersdiskrimineringen som ungdommer og skolelever opplever får stort sett gå sin gang i stillhet, og blir ofte sett på som legitimt. Mange ungdommer har blitt vant til nettopp denne behandlingen, derfor er det ekstra bra at du skriver til oss om det.

Av og til så hender det at det kommer mange ungdommer samtidig inn i en butikk. Men betyr det at de er kriminelle? Her bør butikkeierne velge en ny strategi overfor de som faktisk er problemet. De bør være tilstede, de bør snakke med de ungdommene som er 'problematiske', de kan snakke med skolen, finne løsninger sammen men først og fremst må de behandle ungdommene som det de er - nemlig kunder.

Vi hos Barneombudet lover å stå på for å unngå at det du opplever skal fortsette, for det er også helt feil i vårt hode. Vi kommer til å ta kontakt med mange av de organisasjonene som eier butikker og ta opp denne formen for aldersdiskriminering med dem.

Kanskje skulle du også ha skrevet til butikken du føler deg forskjellsbehandlet av? Skriv omtrent det du skriver til oss, og vis gjerne til denne meldingen. Ta det også opp på skolen, med elevrådet, i kommunen. Du har rett til å si din mening - og bli hørt, det står i Barnekonvensjonen.

Følg også med på TV2 hjelper deg i mars, da kommer det en reportasje som handler om akkurat dette.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei,

I dag er den kriminelle lavalder 15 år. Er man under 15 år kan man ikke straffes i rettssystemet, og man kan heller ikke komme i fengsel.

Men gjør man noe som er straffbart vil man kunne bli innkalt til en samtale hos politiet. Politiet vil også kunne melde fra til barnevernet. Barnevernet vil da vurdere om ungdommen og familien kan trenge hjelp.

I noen saker spør politiet om man har lyst til å møte i konfliktrådet for å snakke med den man eventuelt har gjort noe mot. Selv om det kan virke skummelt å treffes, kan det være en fin måte å bli ferdig med saken på. Man kan også selv ta kontakt med konfliktrådet å få hjelp til å arrangere et møte. Konfliktrådet kan du lese mer om her: http://www.konfliktraadet.no/.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Når man selger huset sitt er det ganske vanlig at uthus og små hytter følger med. Faren din behøver ikke å selge hytta hvis han ikke vil. Du bør spørre faren din om det lar seg gjøre å flytte hytten. Hvis det er vanskelig kan du spørre om å få satt opp en ny der du bor nå. Du kan også be faren din å få takstmannen til å sette verdien på hytta ( finne ut hvor mye hytta kan være verdt) samtidig som verdien på huset anslås.

Det er ikke nødvendigvis slik at verdien på en ting er lik det man en gang har betalt for den. Noen ganger stiger verdien, og noen gang synker den. Mye er avhengig av hva folk er villige til å betale akkurat nå.

Vi håper du og faren din kan sette dere ned å prate om dette, og komme til en enighet.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Det er bra at du skriver til oss når du lurer på dette. Din mor skal respektere at du har rett til et privatliv. Jo eldre du blir jo mer skal du selv få bestemme. En mor eller far som går gjennom barnas rom for å stille sin nyskjerrighet, er ikke en god forelder. En mor eller far som uten grunn går gjennom barnas private ting for å dekke sitt kontrollbehov, er ikke en god forelder. Ingen voksne skal utsette sine barn for handlinger de selv ikke ville ha akseptert å bli utsatt for. Vil en mor eller far at sjefen deres leser deres private e-post? Vil en mor eller far like at en nabo låser seg inn i huset og snuser gjennom deres private ting? Det er lite sannsynlig.

Barn er ikke foreldrenes eiendel. Barn er selvstedige individer med egne rettigheter som foreldre må trene seg på å respektere. Det står i både barnekonvensjonen og i barneloven. Foreldre skal gripe in dersom de har grunn til å tro at barn driver med noe som er enten ulovlig eller farlig. Har foreldre grunn til å mistenke barnet for å ha tyvegods på rommet, drive med narkotika, mobber eller blir mobbet eller skader seg, så er det klart de skal undersøke. Men som regel har ikke foreldre grunn til å tro det om sitt barn. Da skal de gi det privatliv.

Du kan be om hjelp fra en voksen. Kanskje har du noen i familien din som både vil forstå deg, og som din mor vil høre på? Du kan også snakke med helsesøster på skolen og be om hjelp der. Du kan også ta kontakt med Familievernkontoret der du bor, og be om at de inviter din mor og deg til en samtale der dere kan finne frem til en løsning. For å unngå at dette blir en stor konflikt mellom dere, så kan du også kontakte barnevernet og høre om de kan ta seg tid til en samtale med din mor for å gi henne noen råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Det er fint at du skriv til oss, og veldig bra at du er engasjert! Sjølvsagt kan alle skrive på nynorsk, og då skal vi prøve å svare på nynorsk også.

Det er eit interessant spørsmål du tar opp. Når er ein eigentleg vaksen? Og når føler ein seg vaksen? Du er myndig når du blir 18 år, og då blir du rekna som vaksen. Når du blir 18 år har ikkje foreldrene dine lenger ansvar for deg slik dei har når du er barn. Du kan dessutan stemme ved valg, bli valt inn på Stortinget og blant andre ting kan du kjøpe tobakk og alkohol.

Men det er sånn at barn og ungdom skal få bestemme meir og meir over seg sjølv etter kvart som dei blir eldre. Du kan sjå ei oversikt over kva rettigheiter du får undervegs i oppveksten på www.barneombudet.no/rettighetsplakaten. Det er vår rettigheitsplakat. Den kan du gjerne bestille, og kanskje du kan spørje læraren din om klassen kan diskutere dette i ein time?

Barneombudet synest det er bra at de skal få bestemme meir sjølve, men vi skjønar at det er litt frustrerande at det finst så mange aldersgrenser. Det er særleg mange som er opptatt av det med aldersgrenser på kollektivtransport. Det var faktisk eitt av fem punkt som Ungdommens nasjonalforsamling vedtok som dei viktigaste i september i år. Dette kan du lese meir om på www.barneombudet/nasjonalforsamling.

Helsing oss i Barneombudet.

Hei,

Det er bra at du er opptatt av rettigheter og at du spør oss om det. Barns og unges rettigheter er nedfelt i FNs Barnekonvensjon. Når du er 15, er det fortsatt slik at du ikke er myndig og at foreldrene dine stort sett kan bestemme over deg, men du kan for eksempel velge hvilken videregående skole du vil gå på helt selv, og du har rett til å bli hørt og tatt på alvor i alle saker som angår deg. Jo eldre du blir, jo mer kan du bestemme selv, helt til du blir 18 år og myndig. Du kan lese mer om hvilke rettigheter man har på ulike alderstrinn på rettighetsplakaten: barneombudet.no/rettighetsplakaten

Når det gjelder spørsmålet om foreldrene dine kan komme inn på rommet ditt uten å spørre først, er svaret både ja og nei. Det viktig å huske på at du har rett til privatliv og til å bli hørt og tatt på alvor i saker som angår deg. Det kan likevel være grunner til at foreldrene dine går inn på rommet ditt uten å spørre først, men vanligvis bør de spørre deg om å få komme inn hvis du har døren igjen. Har du sagt fra til foreldrene dine at du ikke liker at de bare kommer inn?

Du er 15 år, og mange 15-åringer krangler en del med foreldrene sine. Du har lov til å bli sint og frustrert, det er helt naturlig. For mange kan det være nyttig å ha helt klare regler for både foreldre og ungdommer når man er på din alder, for da kan man ofte slippe å krangle om en del ting. Kanskje dere kan lage en liste med regler for hvordan dere skal oppføre dere overfor hverandre hjemme?

Hvis du vil snakke med en voksen om hvordan du har det hjemme, kan du ta det opp med for eksempel helsesøster på skolen eller en lærer. De både kan og skal hjelpe deg med det.

Håper at svaret var til hjelp. Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei!

Det ser ut som du har fått en stor og spennende oppgave å jobbe med. Vi i Barneombudet arbeider mest med barns rettigheter som du finner i FNs Barnekonvensjon. Barnekonvensjonen er undertegnet av nesten alle land i verden, og sikrer alle under 18 år egne rettigheter. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til liv og utvikling, beskyttelse og deltakelse. Du kan lese om Barnekonvensjonen her. Og her finner du en norsk kortversjon av hele konvensjonen. Det er viktig at barn og unge under 18 år har egne rettigheter som slår klart fast at staten i landet de lever i skal sørge for at de får muligheten til en god og trygg oppvekst.

Det finnes veldig mange andre menneskerettighetskonvensjoner og -avtaler, så du har mye å velge mellom. Avtalene er utformet forskjellig og forplikter statene på ulike måter. Det kan være lurt å lese litt om de ulike avtaleformene, for eksempel forskjellen på en konvensjon og en erklæring, og hvordan de på ulike måter forplikter statene som har godkjent dem.

Mer om de ulike avtalene om menneskerettigheter kan du for eksempel lese hos FN-sambandet. FN-sambandet tar også opp spennende debatter som om menneskerettighetene er universelle (gjelder alle uansett), og om noen rettigheter er mer grunnleggende enn andre. Slike diskusjoner kan du trekke inn i oppgaven din. Noen av de rettighetene mange mener er svært grunnleggende er retten til liv, retten til utdanning og retten til trygt å kunne å si sin mening, men dette er bare noen få eksempler på ulike menneskerettigheter. Lykke til med oppgaven!

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

I loven som handler om kirke og religion i Norge, står det at når du er 15 år har du rett til å bestemme selv om du vil være medlem av et trossamfunn. Derfor kan foreldrene dine ikke tvinge deg med i kirken. Du sier ikke hvilken anledning det dreier seg om. Dersom det er vanlig kirkebesøk har du altså rett til å velge selv, men dersom det er en begravelse eller noe annet som de mener du burde være med på er det nok foreldrene dine som bestemmer.

Hilsen oss i Barneombudet.

Alle som dømmes til en straff får dette ført inn i strafferegisteret. Dersom du har fått en staff betyr det at du har hatt en advokat. Ring advokaten og spør om saken din.

Eller kanskje du ikke var i domstolen, men til megling i Konfliktrådet? Da kan du ringe til dem og spørre. Før dere gikk fra hverandre skal dere har inngått en avtale som du har skrevet under på. Dersom dere ikke ble enige har megleren sendt saken din videre til domstolen for avgjørelse der.

Har du vært i kontakt med politiet men ikke vet hva som ble resultatet av saken, så kan du også ringe til den som hadde saken din der, og spørre hva som skjer videre i saken.

Er det en annen form for staff du har fått, for eksempel en reaksjon på skolen, så kan du snakke med rådgiver og be om hjelp til å finne ut av dette. Alle reaksjoner skal da ligge i elevmappen din.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei, takk for at du har skrevet til oss.

I Norge er det 15-årsgrense for å melde seg inn i trossamfunn og organisasjoner. Denne grensen er bestemt i en lov.Grensen er satt ved 15 år fordi man mener at barn er store nok til å ta kloke valg når det gjelder religion og deltakelse i organisasjoner når man er 15. Også fram til barnet er 15 år skal foreldrene ta hensyn til hva barnet mener, og ved fylte 15 år har ikke foreldrene noe de skulle ha sagt.

Vi skjønner at du synes dette er vanskelig, og at det ikke nødvendigvis blir noe lettere når man fyller 15 år. Du har kanskje hørt at det har vært mye debatt i mediene om barn, religion og trossamfunn i det siste. Barneombudet har også vært på banen i debatten, for dette er et viktig tema. Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei!

Takk for spørsmålet ditt! Dette er et veldig viktig spørsmål som vi skal prøve å svare på så godt vi kan. Noe av det vi skriver her kan kanskje virke litt vanskelig, men vi skal prøve å forklare så godt vi kan.

Barns rettigheter er menneskerettigheter spesielt for barn. Menneskerettighetene er utviklet over mange mange år med den tanke at det å være et menneske har en helt egen verdi, og at alle mennesker har rett til å ha det bra. Dette krever at vi har respekt for hverandre, og tenker over og tar ansvar for hvordan vi behandler hverandre.

Etter første og andre verdenskrig hadde menneskene opplevd så mye lidelse at man bestemte at verden måtte få lover for hvordan mennesker kan behandles, og være mot hverandre. Landene i verden gikk sammen om å skrive ned menneskenes rettigheter i internasjonale "lover" som vi kaller konvensjoner. I FN sitter alle verdens land sammen, og FN har derfor vært viktig for at vi i dag har disse reglene om menneskerettigheter.

FNs har en egen konvensjon som kalles barnekonvensjonen. Der er det skrevet ned regler om hvordan barn skal ha det. Blant annet står det at alle barn har rett til å gå på skole, at de har rett å uttale seg og bli hørt og at barn ikke skal bli slått. Det er staten som skal passe på at dette skjer. Det er likevel alles ansvar at vi også passer på hverandre. Alle skal respektere dine rettigheter og du har plikt til å respektere andres rettigheter. Slik har alle rettigheter og plikter. Dette er viktig for at vi skal kunne passe på at alle har det bra og føler at de blir respektert.

Barneombudet har i oppgave å passe på at barns rettigheter blir fulgt for alle barn i Norge. I dette arbeider er det viktig at alle vet om barns rettigheter. Du kan lese mer på barneombudet.no/barnekonvensjonen, eller se på vår rettighetsplakat på barneombudet.no/rettighetsplakaten.

Takk for spørsmålet ditt!
Hilsen oss i Barneombudet.