Psykisk helse
-
Kutting (05.06.2013)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:Jeg har kuttet meg i snart 2 år. Ingen utenom bestevenninnen min vet det, ingen av mine andre gode venner. Jeg har alltid vært den "tøffe" jenta som er der for alle andre. Jeg har alltid vært den som ikke brydde seg når folk snakket dritt om meg. Iallefall er det det de trodde. Jeg står opp for meg selv, i motsetning til mange andre som bitcher rundt etter han som visstnok er "populær". Jeg tør og si imot han, noe som gjør at han selvfølgelig skal rakke ned på meg. Han kommenterer alt jeg gjør, og kommer ofte med kommentarer om at jeg er stygg eller rar, og selvtilliten min minker for vær dag. Jeg har mange venner, men de fleste gode vennene mine går på andre skoler. Jeg har flere venner på skolen min og, men tingene han sier går virkelig inn på meg. Jeg later som om jeg driter i det, så jeg nesten tror på det selv. Jeg sier ting tilbake, men han kommer alltid med noe som er mye værre igjen. Han er egentlig ikke så populær på skolen vår, siden de fleste syns han er en drittsekk, men ingen tørr og si noe. (Utenom meg og en annen) eller, det er vel bare meg?. Venninnene mine på den skolen støtter meg ikke under hele tatt, de bare ser på og bryr seg ikke. Noe som sårer meg enda mer. Jeg sier ifra når han mobber andre, og da ender det opp med att han mobber meg istedenfor dem. Jeg har mange gode venner, og trives med dem. Jeg gjør ganske mye gøy, Og utenfor skolen trenger jeg ikke late som lenger. Jeg kan være meg selv, og være med folk jeg selv velger. Jeg vil ikke si noe til noen om hvordan det EGENTLIG er for meg, det att jeg er sterk er det eneste jeg har igjen.. Uten det er jeg ingenting.. Jeg ville følt meg ydmyket og mislykket hvis noen fant det ut. Jeh føler att jeg ikke takler mer. Iblandt gråter jeg meg i søvn, fordi jeg føler meg helt forjævlig. Han ødelegger meg psykisk. Jeg kutter meg ikke regelmessig, og prøver og slutte, men jeg fakler tilbake hele tiden. Stefaren min snakker ikke med meg, bare når han bil kjefte på meg, og det ødelegger for de andre hjemme (mamma og halvbror). Jeg føler at jeg bare ødelegger og at mamma hadde hatt det bedre uten meg. Jeg syns det er vanskelig og sørge for at andre har det bra, når jeg har det dårlig selv. Jeg orker ikke og være sterk for alle andre lenger, når jeg selv bare er et vrak.
Svar:Hei, fint at du skriver til Barneombudet om dette. Vi skjønner at er sliten av å være sterk og stille opp for andre. Det er heller ikke vanskelig å forstå at det går inn på deg når han "populære" snakker stygt både til deg og om deg.
Barneombudet synes du bør snakke med noen voksne som du stoler på. Kanskje er ikke dette så lett for deg, siden du er vant til å være den som tar ansvar og stille opp for andre. Men selv superhelter har lov til å bli slitne!
Vi vil råde deg til å ta kontakt med en voksen på skolen, for eksempel en lærer, helsesøster, rådgiver eller sosialarbeider. Da kan du få snakket litt om hvor sliten du er. Forhåpentligvis vil den voksne ha gode råd om hva du bør gjøre. Det må i tillegg bli en slutt på at denne gutten kaller deg stygge ting. Klarer du å snakke med noen voksne på skolen om det? Skolen har plikt til å få slutt på dette. Det kan du lese mer om på våre nettsider: http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/
Det er fint at du prøver å slutte kutte deg. Å kutte seg er ingen løsning på det du sliter med. Hvis du ikke klarer å la være med dette, bør du snakke med helsesøster eller en annen voksen om dette. Det er viktig at du finner noe annet du kan gjøre når du får lyst til å kutte deg. Også må det bli en ordning på alt som sliter på deg i hverdagen, for eksempel hvordan du har det hjemme med stefaren din.
Hvis du har lyst til å være anonym når du snakker med noen voksne, kan du ringe Kors på halsen på 800 333 21. Det er en telefontjeneste som holder åpent mellom kl. 14 og 20 alle ukedager. Du kan lese mer om den tjenesten her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/
Vi håper noen voksne kan hjelpe og støtte deg og at du snart får det bedre i livet ditt.
Hvis du trenger andre eller flere råd, eller bare har lyst til å sende oss en melding, er du naturligvis velkommen til å ta kontakt igjen.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Kutting og selvmord (14.05.2013)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Jeg har kuttet i 2 år nå. Foreldrene mine kranglet masse før, må krangler jeg mye med mamma. Jeg blir veldig deprimert av det.. Hva skal jeg gjøre for å slutte?
Svar:Hei, det er fint at du skriver til Barneombudet om dette.
Det høres ikke noe bra ut med all den kranglingen hjemme hos deg. Vi skjønner godt at du blir deprimert av alt sammen. Samtidig er det ikke bra at du kutter deg. Det er ikke noen løsning på det som er vanskelig.
Vi vil råde deg til å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Du kan snakke med helsesøster på skolen. Mange synes det er veldig ok å snakke med henne. Hun kan hjelpe deg og hun kan gi råd om hva du kan gjøre. Helsesøster kan også gi råd om hvordan du og foreldrene dine skal gå frem for å å krangle mindre. Det kan hende dere må få hjelp til å få det bedre sammen.
Du kan også ringe Kors på halsen hvis du trenger noen å snakke litt med. Kors på halsen er en telefontjeneste for barn og unge. De holder åpent alle ukedager mellom kl. 14 og 20. Telefonnummeret hit er 800 333 21. Du kan lese mer om telefontjenesten her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/
Vi håper dere snart får det bedre hjemme, og at du får hjelp til å slutte og kutte deg.
Hilsen oss i Barneombudet -
Psykolog (27.03.2013)
Melding fra Jente Akkurat fylt 13 årSpørsmål:Hei! Når jeg var 9 år ble jeg utsatt for et overgrep og fikk hjelp av psykolog, men sluttet etter femte time. Nå har jeg fått psykolog igjen, fordi jeg ikke klarer å snakke med mamma om problemene mine... Fordi hun er problemet! Men det at jeg er mye deprimert, har spisevansker, dårlig selvtillit og ikke har det bra hjemme... Er det en god nok grunn til å få psykolog? Jeg følte det for en stund siden, men nå er jeg ikke sikker lenger.. Allikevel bryter jeg nesten ut i gråt når mamma kjefter på meg for ingenting/kaller meg opp.. Er det en god nok grunn til å få psykolog, eller..?
Svar:Hei, fint at du spør Barneombudet om hva som er god nok grunn til å få psykolog.
Barneombudet har ikke noen endelig svar på hva som er god nok grunn til å få psykolog. Det er ikke vi som bestemmer det. Vi tror også grunnen til å få psykolog varierer mye fra person til person.
Men det vi synes er viktig er hvordan du har det, og hvor mye av livet og hverdagen din som forstyrres og ødelegges av at du er deprimert, har spisevansker osv. Hvis du opplever at livet er vanskelig, at du har mye å slite med, og at du selv opplever at du trenger psykolog, da tenker vi at det er dette som bør telle.
Vi håper du får en psykolog som kan hjelpe deg med det som er vanskelig.
Hilsen oss i Barneombudet -
Orker ikke mer (12.03.2013)
Melding fra Gutt 14 årSpørsmål:hei, jeg orker ikke livet mer. Er deprimert og sliter med andre ting. Etter planen min skal jeg snart ta livet mitt. Koss bør jeg ta livet mitt? Hoppe fra et fjell, ta overdose eller noe annet? Pliiiiiis svar!
Svar:Hei, vi synes det er fint at du har skrevet til Barneombudet, for nå har vi en mulighet til å hjelpe deg.
Vi kommer ikke til å gi noen råd om hvordan du best kan ta livet ditt. Vi vil derimot råde deg til å ta kontakt med noen voksne du stoler på og har tillit til. Du trenger hjelp til å få det bedre og da er det viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det. Kanskje synes du det høres nyttesløst ut, men å kunne snakke med noen og få hjelp til å sortere de tunge tankene, er ofte det som skal til for å komme seg litt ovenpå igjen.
Du kan gjerne snakke med helsesøster på skolen. Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster om ting som er vanskelig. Hun kan gi deg råd og hun kan også være behjelpelig med å komme i kontakt med andre som kan hjelpe, for eksempel psykisk helsevern for barn og unge(BUP).
Kanskje har du det vanskelig hjemme også? Helsesøster vet som oftest hvordan man bør gå frem for å hjelpe barn og unge som har det vanskelig.
Hvis du har lyst til å være anonym, kan ringe Kors på halsen. Da trenger du ikke si hva du heter. Telefonnr hit er 800 333 21 og telefonen holder åpent alle ukedager mellom kl 14 og 20. Her kan du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig: http://tinyurl.com/ch8afy8.Det er også flere andre telefontjenester du kan ringe og som er døgnåpne:
Mental helses hjelpetelefon: http://tinyurl.com/d9tfvu8.
Kirkens SOS: http://tinyurl.com/c66jf58.
Sist, men ikke minst kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnr 116 111. Den er også døgnåpen og du kan lese mer om den her: http://www.116111.no/Forside.
Selv om vi ikke vet akkurat hvordan du har det, skjønner vi at du har det vanskelig og vi vil gjerne hjelpe. Du er velkommen til å ringe oss også. Vi har telefonnr 22 99 39 50. Vi holder åpent mellom kl 09 og 15 alle ukedager.
Vi håper du ikke gjør alvor av tanken om å ta livet ditt. Selv om livet føles meningsløst og du er deprimert, både håper og tror vi at det er mulig å få det bedre. Selv om det er tøft, er det viktig at du ikke gir opp, men holder ut.
Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet -
Tips..? (01.02.2013)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:Jeg sliter veldig masse med depresjon. det har blitt veldig slitsomt, og jeg klarer nesten ikke mere. Vær så snill, har dere noen tips eller noe lignede?
Svar:Hei, fint at du har klart å skrive til oss. Vi skal gi deg noen råd om hvem du kan kontakte.
Det er fint at du vil ha tips om hvordan du kan få det bedre. Det betyr at du er åpen for å få hjelp.
Vi vil råde deg til å ta kontakt med en voksen du stoler på. Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster. Hun kan lytte, gi råd og hjelpe deg med å komme i kontakt med en psykolog hvis dere kommer frem til at du trenger det. Hvis du skal til psykolog, trenger du en henvisning fra fastlegen din.
Hvis du har behov for å være anonym, kan du ringe Kors på halsen. Det er en telefontjeneste for barn og ungdom og holder åpent mellom kl 14 og 20 alle ukedager. Her kan du få snakke med en voksen som er vant til å snakke med ungdom som sliter. Telefonnr. er 800 333 21 og du kan lese mer på nettsidene: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/.
Det er viktig at du ikke gir opp, men snakker med noen om hvordan du har det. Vi vet ikke hvorfor du er deprimert, men vi vet at det kan være veldig slitsomt å være tenåring. Uansett hva som gjør at du er deprimert, både tror og håper vi at det er mulig å få det bedre, så hold ut!
Hilsen oss i Barneombudet -
Dårlig selvtillit (24.01.2013)
Melding fra Jente 11 årSpørsmål:Hei. Jeg er en jente, og som mange andre har jeg dårlig selvtillit. Jeg føler at jeg ikke er verdt noe og at jeg bare tar opp plass. Noen ganger føler jeg at ingen er glade i meg! Pappa sier at det er typisk jenter. Er det det? Jeg tror jeg har dårlig selvtillit fordi det alltid prates om at jenter skal være så tynne og vakre, vel jeg bruker briller og føler meg feit. Hva kan jeg gjøre får å få bedre selvtillit? Jeg er vel ikke syk? Hilsen fortvilet.
Svar:Fint at du skriver til oss om dette!
Mange ungdommer opplever perioder med dårlig selvtillit, og man trenger slett ikke være syk for å føle det sånn!
Det er ekkelt å føle at man ikke er verdt noe, og dette er selvfølgelig bare noe du tenker fordi du har det tøft akkurat nå. Alle har en stor verdi!
De aller fleste opplever at selvtilliten blir større når man blir eldre. Vi skjønner godt at det er en mager trøst, for det viktigste er å ha det bra her og nå. Har du prøvd å forklare ordentlig for faren din hvordan du har det? At det ikke bare er en "jentegreie", som han tror?
Det kan være vanskelig å føle seg fin når man ser "perfekte" modeller overalt. Slik er det for alle, men kanskje aller mest for jenter i tenårene. Mange vet ikke at selv de fotomodellene som brukes, blir forandret på i bildebehandlingsprogrammer på data. Det kan være noe å tenke på, at selv fotomodeller er ikke perfekte!
Hvis faren din fortsatt mener at dette er en jentegreie, og du synes du trenger å prate ordentlig med noen om dette, kan du kanskje prøve helsesøster på skolen din? Eller en annen voksen du liker å snakke med.
Vi ønsker deg uansett lykke til og du må gjerne skrive til oss igjen.
Hilsen oss i Barneombudet -
Selvmordstanker (14.01.2013)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:Jeg lurer på om du kan fortelle meg en ting som er lett å ta overdose på. Har det virkelig ikke lett, og jeg vil bare legge meg og aldri våkne igjen. Værsåsnill og hjelp meg. - Hilsen en jente som er i nød.
Svar:Hei, vi er glade for at du har skrevet til Barneombudet. Da gir du oss en mulighet til å hjelpe deg.
Barneombudet gir ikke råd om hvordan noen skal ta livet sitt. Tvert imot forsøker vi å gi barn og unge råd om hvordan de kan takle det livet de har, og hvilke rettigheter og muligheter som finnes.
Ut fra det du skriver, skjønner vi at du har det vanskelig. Når du vil dø, i den forstand at du vil legge deg ned og aldri våkne igjen, må det bety at døden er mer attraktiv enn livet. Det er leit. Det betyr at du ikke ser noen utvei på det du står opp i.
Barneombudet tror det er en utvei. Vi skal prøve å komme med noen råd om hva du kan gjøre:
Først og fremst bør du snakke med noen voksne om hvordan du har det. Det er voksne som er ansvarlige for at barn har det bra. Og for at noen voksne skal kunne hjelpe deg, er de nødt til å vite hvordan du har det.
Hvis du ikke kan snakke med foreldrene dine, vil vi råde deg til å snakke med noen andre voksne du stoler på. Kanskje kan du snakke med en lærer, en sosiallærer eller rådgiver på skolen?
Mange synes også det er veldig ok å snakke med helsesøster. Hun kan være en god lytter og gi råd om hva du kan gjøre. Hvis hun mener det er grunn til det, kan hun også hjelpe deg med å komme i kontakt med en psykolog.
Det finnes også telefontjenester du kan ringe til, for eksempel Kors på halsen eller Hjelpetelefonen til Mental Helse. Hjelpetelefonen har døgnåpent og du kan lese mer om den her: http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen.
Du kan også ringe Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/. Denne telefonen kan du ringe på hverdager mellom kl 14 og 20.
Vi vil også nevne krisetelefonen til Kirkens SOS: http://www.kirkens-sos.no/Krisetjenester/Krisetelefonen/index.html.
En annen viktig telefon er Alarmtelefonen. Denne har telefonnr 116 111 og du kan lese mer om den her: http://www.116111.no/Forside Telefontjenesten holder døgnåpent og er en alarmtelefon for barn i krise. Hvis du tenker at du vil gjøre noe drastisk, må du for all del ringe hvert fall dette nummeret!
Alle disse telefontjenestene betjenes av voksne som kan snakke med ungdom som har det vanskelig.
Barneombudet skjønner at du er fortvilet, men vi ber deg om å ta kontakt med noen voksne og fortelle hva som er vanskelig. Du er naturligvis også velkommen til å ringe til oss. Vi holder åpent mellom kl 09 og 15 alle ukedager og telefonnr hit er 22 99 39 50. Be om å få snakke med en rådgiver.
Prøv og tenk fremover i livet, prøv og tenk hvordan alt kan bli når du bare har kommet gjennom dette. Selv om livet er forferdelig vanskelig nå, både tror og håper vi at det går an å få det bedre. Det er derfor veldig viktig at du får hjelp til å holde ut og stå i det som er vanskelig akkurat nå.
Hilsen oss i Barneombudet -
Vil bare forsvinne... (21.12.2012)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:-Jeg tegnet ei jente, hun er helt fortvilet og redd. Tårer triller fra øynene. Hendene strekker hun opp. Øyene ser opp, øyenbryna er høye og munnen er forvirret. Et stort svart “teppe” renner ned, over henne. Hun er helt fortvilet. Hun vet ikke hva det er. Det bringer henne masse, masse trishet. Det er vondt. Men hun får det ikke bort. Hun vil rømme, men det svarte, tunge teppe følger henne uansett hvor hun går, eller hva hun gjør. Hun er fanget. Fanget av sine følelser, og på ingen som helst måte, kan hun få bort det tunge og vonde.- Det er akuratt slik jeg føler det er. Jeg har så mange vonde følelser. Det gjør så vondt at jeg ikke klarer annet enn å bare gråte. Det er ingen steder jeg vil være, ingenting til jeg vil gjøre. Jeg vil bare forsvinne bort fra alt sammen. Jeg har hatt det skikkelig vondt med akuratt disse følelsene helt siden jeg gikk i 8. kl og nå går jeg i 1vgs. Når jeg tenker tilbake, kan jeg huske at jeg følte de følelsene i 3. klasse også. Men da var jeg så liten at jeg greide ikke forstå noe. Tidligere i vår, da jeg gråt pga disse vonde følelsene hver eneste kveld, begynte jeg tilslutt med å spise mye, mye, mye mindre, for da tenkte jeg at DET ville bli enda vondere, og dermed ville det drukne de vonde følelsene inni meg. Jeg tenkte på en måte å bruke det å spise mindre, som et lite hjelpemiddel. Men jeg tok feil. Det ble bare et problem som kom itilleg. Nå, til vanlig spiser jeg lite, for jeg greide ikke å slutte med det i vår, men av og til, har jeg det så vondt inni meg at jeg bare spiser og spiser og spiser, uten å tenke. Jeg tror jeg trøstespiser. Og når jeg tilslutt kommer til meg selv igjen og slutter å spise, så har jeg ekstremt vondt i magen resten av dagen og følelsene er enda vondere enn de var først. Jeg vet at hvis jeg slutter helt å spise, så kan en i verstefall dø, men dessverre er det faktiskt det jeg har aller mest lyst til akuratt nå. Jeg har så lyst å bli sterk og kjenne glede igjen. Men snart gir jeg opp det håpet. Er det noen sjanse for at det noen gang kan bli bedre? Takk for svar.
Svar:Hei! Det er bra at du setter ord på hvordan du har det. Det hender at både barn og voksne har det vondt inni seg. Noen ganger uten at de helt vet hvorfor.
Det er viktig at du får hjelp til å få det bedre. Vi skal prøve å komme med noen råd.
Kanskje du kan prate med foreldrene dine om hvordan du har det? Da blir det lettere for foreldrene dine å hjelpe deg med å finne andre løsninger for å gjøre ting bedre for deg.
Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine så kan du kanskje snakke med noen andre voksne du stoler på? Dette kan for eksempel være noen andre i familien, en lærer, helsesøster på skolen, eller fastlegen din.
Det kan være en god ide å snakke med fastlegen din uansett. Fastlegen din kan hjelpe deg med å få kontakt med noen profesjonelle å prate med.
Det er også en mulighet å ringe Kors på halsen telefonen. Det er gratis å ringe dit, og de som svarer har vant til å prate med ungdom om mange forskjellige ting. De har åpent fra 14 til 20, mandag til fredag.
Nummeret til kors på halsen er 800 333 21. Du kan også finne de på nett her: http://www.korspahalsen.no/
Du sier at du har noen tanker om å ha lyst til å dø. Dette er alvorlige tanker som vi synes du skal snakke med noen om. Det er viktig at du ikke er alene om dette.
Det er noe som heter Hjelpetelefonen. Det er en tjeneste som er drevet av Mental Helse. Det er døgnåpent og gratis å ringe. Nummeret til Hjelpetelefonen er 116 123. Du finner de på nett her: http://mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen
Hilsen oss i Barneombudet -
Psykolog (06.12.2012)
Melding fra Gutt 17 årSpørsmål:Kan en 15 år gammel jente tvinges av sin mor til og være med til psykolog?
Svar:Hei, fint at du har tatt kontakt med oss om dette.
I teorien, fordi jenta både under den helserettslige myndighetsalderen på 16 år og under 18 år, kan foreldre bestemme at barnet bør gå til en psykolog. Samtidig har et barn rett til å bli hørt og foreldre skal legge vekt på hva barnet mener, alt etter alder og modenhet. Når jenta er 15 år, bør moren derfor legge stor vekt på hva barnet mener.
Det er vanskelig å tvinge en 15 åring til å gå til psykolog. Det å tvinge noen til å gjøre noe, er aldri en god idé for å få noen til å gjøre som du vil. Det vil sannsynligvis heller ikke være heldig for forholdet mellom moren og datteren eller for forholdet mellom datteren og psykologen. Vi synes derfor ikke det er noen god idé å skulle tvinge en 15 åring til å gå til psykolog.
Samtidig kan det være gode grunner til at moren mener datteren bør gå til psykolog. Kanskje har jenta det så vanskelig at psykolog faktisk er en god idé for å klare komme videre i livet. Kanskje har jenta hatt opplevelser som bør deles og snakkes gjennom sammen med en psykolog.
Barneombudet synes moren og jenta bør snakke ordentlig sammen om alternativer her. Er det noen annen måte jenta kan få hjelp på? Kunne hun for eksempel snakke med en helsesøster isteden? Og hva er egentlig grunnen til at hun bør gå til psykolog? Er det virkelig nødvendig med en psykolog for å løse det som er problemet?
Vi håper mor og datter raskt kommer frem til en løsning her. Kanskje de kan få inn en tredje person til å megle mellom dem?
Hilsen oss i Barneombudet -
Selvskading (29.11.2012)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Jeg føler meg verdiløs, misforstått og hatet. Alle hater meg Pga jeg kom nettopp ut av skapet og alle vet at jeg er lesbisk. Nå har jeg begynt å bite og klore meg selv bare for å straffe meg selv Pga jeg er lesbisk. Har slitt med selvmordstanker i 1 år nå og har snakket med voksene om det men det hjelper ikke. Ei jente i klassen prøver å treffe meg med pinner og steiner i friminuttene. Det har skjedd flere ganger at folk er slemme og sier stygge ting om meg. Er dette mobbing? Hilsen en desperat
Svar:Hei, så fint at du har tatt kontakt med Barneombudet.
Ja, det er mobbing når folk gjentatte ganger sier slemme og stygg ting til deg. Dette må lærerne få en slutt på. Det er skolens ansvar at du har det bra når du er der.
Klarer du å snakke med læreren din om dette? Kanskje du klarer snakke med helsesøster? Barneombudet jobber mye mot mobbing og vi har en egen nettside om dette. Her kan du få råd: http://www.barneombudet.no/temasider/skole_og_b/mobbing/
Du kan få hjelp av noen voksne til å klage på skolemiljøet.
Det er leit at du opplever at alle hater deg og at du føler deg verdiløs. Sånn skal det ikke være. Du trenger hjelp til å komme videre. I avsnittet over foreslo vi at du kunne snakke med helsesøster. Mange synes det er veldig ok å snakke med henne når livet er vanskelig. Hun kan gi deg råd og hun kan hjelpe deg med å komme til en psykolog hvis du har behov for det.
Det er trist at du føler du må straffe deg selv fordi du er lesbisk. Kjenner du til Ungdomstelefonen? Ungdomstelefonen er telefontjenesten til Skeiv Ungdom. Dette er et tilbud til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, legning osv.
På hjemmesiden står det at «Våre telefonvakter jobber på frivillig basis. De er mennesker som selv har erfaring og kunnskap om det å være skeiv, å «komme ut av skapet» og å finne tilhørighet i et sosialt nettverk».
Du kan lese mer om telefontjenesten her: http://www.skeivungdom.no/2012/01/prosjekt-04/.
Telefonnr er 810 00 277 og tjenesten holer åpent søndag-fredag kl 18.00 – 22.00. Du kan godt være anonym når du ringer hit.
Vi håper du får hjelp og at du snart får det bedre.
Hilsen oss i Barneombudet -
Joda! (21.11.2012)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:Hei. :) jeg vil vite om det finnes noen steder eller noe slags "pleie" sted for meg som er 14 år? siden jeg har slitt med depresjoner og slikt i flere år nå. jeg har gått igjennom veldig veldig veldig masse ting som jeg ikke vil skrive her nå, men jeg vil bare vite om det er noe sted hvor jeg kan ha fred en stund som jeg kan "våkne" litt mer.. jeg håper at du/dere skjønner hva jeg mener. Takk på forhånd :)
Svar:Hei!
Vi tror vi skjønner hva du mener. Det er mange som av og til kunne tenke seg å hente seg inn litt på et «fristed».
Vi vet ikke så mye om deg, så det er vanskelig for oss å gi noen spesielle råd. Vi vet heller ikke hva som vil være det beste for deg.
Vi synes det er viktig at du får pratet med noen voksne om hvordan du har det. Kanskje du kan prate med fastlegen din eller helsesøster på skolen? De kan hjelpe med å finne frem til noen gode løsninger slik at du får det bedre.
Ta gjerne kontakt igjen hvis det er noe mer du lurer på.
Hilsen oss i Barneombudet -
kutting og problemer? (15.11.2012)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:Hei! jeg er en jenter som kutter meg selv når jeg blir sint lei meg å sånt. Jeg syntes det er godt og beroligende å kutte meg selv. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det og det bare føles riktig å gjøre det. vet dere om et telefon nummer jeg kan ringe å snakke om det. eller noe tips!:)
Svar:Hei, fint at du har skrevet til oss og spurt om et telefonnummer du kan ringe.
Barneombudet vil foreslå at du ringer Kors på Halsen på 800 33 321 http://www.korspahalsen.no/. Da får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig. Telefonen holder åpent mellom kl 14 og 20 fra mandag til fredag.
Ellers kan du snakke med helsesøster på skolen. Kanskje er det nok å snakke med henne for å slutte å kutte seg, eller kanskje du trenger å snakke med en psykolog. Det kan du og helsesøster finne ut av sammen.
Det viktigste nå er at du finner andre måter å få ut sinne og tristhet på. Det å kutte seg kan kanskje oppleves beroligende der og da, men dessverre løser det ingen problemer. Tvert imot kan det å kutte seg bare gjøre deg mer frustrert og føre til at ting blir verre enn de egentlig er.
Vi håper du får snakket med noen som kan hjelpe deg.Hilsen oss i Barneombudet
-
HJEEEEEEEEEELP!!!!!! (06.11.2012)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:Hei! Jeg har et lite spørsmål og håper på svar i dag!! Jeg orker ikke leve lenger på grunn av mye forskjellig. Jeg har snakket med Bup før, men jeg har flytta fra det område og vil snakke med BUP igjen og dette er nå ordnet... eller nesten... altså jeg venter på brev om innkalling noe jeg ikke helt takler, fredag sist uke var det en uke siden brevet om bytting ble sendt, det var bare meningen at dette skulle ta en uke, men har enda ikke fått brevet, det kan selvfølgelig hende jeg bare burde senke skuldrene og vent litt til, men jeg orker ikke mer!! Jeg føler jeg ikke har kontroll over meg selv, jeg er redd Her kommer mitt spørsmål Siden hun jeg snakket med på forje BUP sa sist gang jeg snakket med henne at det var sist gang vi snakket sammen og jeg ikke har fått ny kontakt person innen BUP... hvem kan hjelpe meg her idag???
Svar:Hei!
Vi synes du skal snakke med noen om hvordan du har det. Du skriver at du vil snakke med BUP, men at du ikke har fått avtale med dem helt enda.
Du skal få noen telefonnummer som du kan ringe hvis du ikke orker å vente på time hos BUP.
Kors på halsen (http://korspåhalsen.no/) har telefonnummer 800 333 21. Det er gratis å ringe, og de som jobber der er vant til å prate med ungdom.
Hjelpetelefonen (http://mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen) har telefonnummer 116 123. Hjelpetelefonen er også gratis og anonym, og er åpen hele døgnet.
Alarmtelefonen for barn og ungdom (http://www.116111.no/ungdom) har telefonnummer 116 111.
Vi synes du skal ringe og snakke med noen i stedet for å føle deg helt alene om problemene dine. Vi vet ikke hva hun fra BUP mente, men kanskje du kan snakke med BUP igjen og høre hva de kan tilby deg?
Hilsen oss i Barneombudet
-
jeg sliter... (06.11.2012)
Melding fra Jente 8 årSpørsmål:Jeg synes det er vanskelig å være meg. Jeg sliter med å konsentrere meg. Jeg gjør og sier ting før jeg tenker meg om. Hva skal jeg gjøre?
Svar:Hei, vi synes du skal snakke med noen voksne om dette.
Det kan være mange grunner til at du synes ting er vanskelig og at du sliter med å konsentrere deg. Kanskje har det hendt noe spesielt i livet ditt, kanskje har du bare mye å tenke på akkurat nå. Derfor synes vi det er viktig at du snakker med noen voksne som kan hjelpe deg med å sortere tankene.
Kan du snakke med en lærer? Eller kanskje helsesøster på skolen? Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster når livet er litt tungt. Du kan også snakke med en voksen i familien. Det viktigste er at du stoler på den voksne og at du blir tatt på alvor når du forteller at det er vanskelig å være deg.
Du kan også ringe til Kors på Halsen på 800 33 321 mellom kl 14 og 20 på alle ukedager. Hvis du ringer dette telefonnr får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som synes livet er litt vanskelig. Du kan lese mer om denne telefonen her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/.
Vi synes det er veldig fint at du har skrevet til Barneobudet om dette, og vi ønsker deg alt godt!Hilsen oss i Barneombudet
-
Hva skal jeg gjøre? (26.10.2012)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:Jeg er en jente på 17 år, som ikke helt vet hva som skjer. Jeg er veldig sjeldent alene, jeg har alltid venner, familie eller kjæreste i nærheten. Men med en gang jeg får muligheten og er alene, bryter jeg ut i gråt. Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg gråter, men jeg føler meg ikke bra.. Og det skjer oftere og oftere. Jeg føler at jeg vil gråte hele tiden.. Og føler meg rett og slett misslykket og at jeg ikke får til noe. Men det er ingen som ser det, jeg sjuer det bra og vil ikke snakke med noen om det. Det er veldig slitsomt å være "trist" hele tiden og lurer på om dere har noen tips på hva jeg kan gjøre. Jeg orker ikke være på denne måten lenger. Jeg klarer meg fint på skolen, selv om det har blitt vanskeligere nå som jeg er så sliten. Jeg har 2-3 gode venner, jeg har en kjæreste som elsker meg og en familie som alltid har vært der for meg. Men likevell klarer jeg ikke være glad. Føler at jeg er utakknemmelig... Hva skal jeg gjøre?
Svar:Hei, fint at du tar kontakt med Barneombudet.
Hva du kan gjøre henger sammen med hva som er problemet. Og som du selv skriver, vet du ikke helt hva det er som er galt. Tilfellet er at du ikke føler deg bra, føler deg mislykket og vil gråte hele tiden selv om du har alle forutsetninger for å være glad.
Du skriver at du sjelden er alene og at du er sliten. Kanskje dette henger sammen, det at du er sliten og det at du sjelden har noe tid til deg selv? Vi vet ikke.
Barneombudet vil råde deg til å ta kontakt med en voksen du har tillit til. Kanskje kan det være ok å snakke med helsesøster på skolen? Mange opplever at det kan være veldig ok å snakke med helsesøster når livet er tungt.
Hun kan lytte, komme med råd og gi deg en skulder å gråte på. Hvis det ikke er noen helsesøster på skolen, eller du opplever at hun har liten tid, går det an å oppsøke en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor. Der er det også voksne som vil hjelpe ungdom som har det litt stritt.
En helsesøster eller en lærer som har tid, eller en annen voksen du har tillit til, kan hjelpe deg med å sortere tankene og finne ut av hva du bør gjør for at du skal bli gladere.
Det er ikke sikkert det er så mange forandringer som skal til. Kanskje du bare rett og slett trenger noen råd om hva du kan gjøre for å ta bedre vare på deg selv.
Vi håper du får det bedre snart.
Hilsen oss i Barneombudet -
Selvmordstanker (26.10.2012)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Hei, Alle i klassen vet jeg er lesbisk og at jeg liker ei som går i sjette Alle jentene i min klasse er redd for at jeg skal bli forelska i dem Og de hater meg. Jeg har hatt selvmordstanker en god stund nå og Begynner å tro jeg trenger proff hjelp
Svar:Hei, så bra at du har skrevet til Barneombudet.
Vi vil foreslå at du ringer Ungdomstelefonen. Ungdomstelefonen er Skeiv Ungdoms telefontjeneste. Den et tilbud til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, legning, forelskelse m.m.. Telefonnr hit er 810 00 277 og den holder åpent søndag-fredag mellom kl 1800 og 2200. Du kan lese mer om tjenesten her: http://www.ungdomstelefonen.no/
På Ung.no kan du lese litt om det å være bifil: http://www.ung.no/homofil/632_Er_du_lesbisk,_bifil_eller_homofil.html.
Vi håper det å snakke med noen kan hjelpe deg til å få det bedre, sånn at du slutter å ha disse selvmordstankene. De som jobber i Ungdomstelefonen kan sikkert også gi deg råd om hvordan håndtere det at alle jentene i klassen er redd for at du skal bli forelsket i dem. Kanskje bør du også snakke med en lærer om dette, hvis du klarer.
Hvis det er vanskelig på skolen, kan du også snakke med helsesøster om dette.
Vi ønsker deg lykke til.
Hilsen oss i Barneombudet -
Plikt til å si fra til foreldre (22.10.2012)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:hei. jeg har flere ganger vurdert å ta en tur innom en psykolog, men jeg vil ikke at mamma, pappa eller noen i familien min skal vite om det.. Er det slik at psykologer har plikt til å si ifra til foreldre om at ungen deres går til psykolog? Og hvordan er det med BUP? Har de plikt til å si ifra? Jeg sliter veldig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil VIRKELIG IKKE ha med mamma på dette eller at hun skal vite om det..
Svar:Hei, fint at du skriver til Barneombudet om dette.
Først når du er 16 år kan du gå til psykolog eller BUP uten at foreldrene dine vet om det. Men også da er det slik fra du er 16 til 18 år kan foreldrene dine få informasjon hvis psykologen/BUP mener det er fare for liv eller helse.
For å komme til psykolog trenger du en henvisning fra din fastlege. Du trenger derfor å gå til legen først.
Vi skjønner at du trenger noen å snakke med. Har du prøvd å snakke med helsesøster på skolen? Når ting er problematisk er det mange som synes det fint å snakke med henne. Hun kan komme med råd om hva du kan gjøre og hun kan være en god samtalepartner for deg.
Du har sikkert gode grunner til at du ikke vil at noen skal vite at du går til psykolog. Men det kan jo være at foreldrene dine takler helt fint at du ønsker noen profesjonelle å snakke med? Når du først har fått en time hos en psykolog kan dere snakke sammen om hva du ønsker at foreldrene dine ikke skal få vite om. Da kan psykologen finne ut om det er grunn til å holde tilbake slik informasjon.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Venninner og døden (08.10.2012)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Joo. I mitt tolv år gamle live har jeg egentlig opplevd ganske mye. Det hele startet faktisk i første klasse. En jente begynte å ta "kontrollen" over livet mitt. Hun begynte å bestemme hva jeg skulle gjøre. Det var et mareritt. I tredje klarte jeg og si at det var nok og at jeg ikke orket mer. Hun lot meg være i fred og vi er blitt veldi gode venner. Jeg gikk blid og fornøyd i halv tredje før det ble enna mer problemer. Jeg ble femte hjul på vogna. Dette varte fra tredje-femte eller sjette. Dettw snakket jeg mye med foreldrene mine om, mange ganger kom de med gode tips, mens andre ganger sa de bare at jeg ikke skulle bry meg. Nå har jeg det egentlig veldig fint, men føler ar vennene mine ikke bryr seg om meg. Det virker som om de prøve å unngå meg, jeg vet ikke helt om det stemmer, men det er det jeg føler. I andre klasse døde bestefaren min, han hadde vært sjuk lenge og klarte ikke en gang og spise og gå på do uten hjelp. Han ble sjuk når jeg var veldig liten så jeg føler at jeg ikke har fått opplevd nok ned han. Jeg savner han utrolig mye, og tenker på han vær natt. Det eneste mamma sier er: "Prøv og tenk på noe annet". I tillegg er jeg veldig, veldig følsom. Jeg kan begynne å gråte bare noen kjefter på meg. Når jeg er blant folk smiler jeg og er glad, men når jeg kommer hjem og er alene. Begynner jeg å hyl grine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg tenker på alt dette hele tiden og får det ikke ut av hodet. Det kjennes ut som jeg kan begynne å gråte når som helst. Hva skal jeg gjøre? PS! takk for svar :)
Svar:Hei, fint at du skriver til Barneombudet.
Vi synes du må prøve å snakke med noen voksne. Det virker som om det blir mye for deg å bære på alt dette alene. Vi tror du trenger hjelp til å sortere alle tankene.
Barneombudet vil råde deg til snakke med en voksen du har tillit til og stoler på. Det kan for eksempel være en lærer, en bestemor, onkel, tante, eller andre. Mange synes det er god hjelp i å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er også en person som står litt utenfor alt sammen og som kan komme med råd om hva du kan gjøre for å få det bedre.
En annen mulighet er å ringe Kors på Halsen. Dette er en telefontjeneste som barn kan ringe mellom kl 14 og 20 på alle ukedager. Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn som er triste, lei seg, eller bare har mye å tenke på og som trenger noen vokse å snakke med. Telefonnr. dit er 800 33 321. Du kan lese mer om Kors på halsen her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/
Vi håper du får hjelp til å sortere tankene og at du snart slipper å være så lei deg hele tiden.
Hilsen oss i Barneombudet -
Lei meg-kutting (24.08.2012)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:Hei. Jeg har skrevet et spørsmål til dere før der overskriften var: Jeg tenker så mye rart. Og det gjør jeg fortsatt... Jeg er ofte lei meg, men jeg viser det ikke til andre. Det frustrerer meg! Men over til det jeg egentlig skulle si; Det er noen av venninnene mine som kutter seg. Hun ene vil egentlig bare ha oppmerksomheten rundt det, men de to andre tror jeg har litt problemer og er generelt deppa. I slutten av sommerferien var jeg hos besteforeldrene mine, og da kom det en kveld som jeg var lei meg. Jeg tenkte på endel ting som omhandler det å være lei seg, gråting, depresjon, kutting osv... Jeg hadde jo tenkt på kutting og selvskading før, og jeg har ofte nesten gjort det selv. Denne kvelden skulle da bli første gangen jeg gjorde det. Jeg kutte meg tre steder på armen, og det var på en måte litt "behagelig". Jeg tenkte at nå skjønner jeg hvertfall hvordan de som kutter seg har det når de gjør det! Jeg tenkte også at dette tørr jeg aldri å gjøre igjen. Men nå, ca to uker senere, så har det kommet opp i hjernen min igjen. I går var det det eneste jeg gikk og tenkte på. Når jeg våknet i dag visste jeg liksom at jeg måtte kutte meg. Og jeg hadde så rett, så rett! Utover dagen tenkte jeg mer og mer på det, og hjertet mitt gikk ekstra fort når jeg tenkte på det. Jeg ble tilslutt nesten desperat etter å finne noe som var skarpt nok. Etter jeg hadde gjort det ble jeg først litt lettet, men så ble jeg lei meg. Helt sånn plutselig. Det var en forferdelig følelse, og jeg har på følelsen at jeg vil kutte meg igjen. Hva skal jeg gjøre? Bare for å få sagt det: jeg vil ikke si dette til foreldrene mine! Jeg har heller ingen bestevenn som jeg pleier å si personlige ting til..det er egentlig ingen jeg sier sånne ting til. Jeg holder det inni meg.
Svar:Hei! Vi husker at du har skrevet tidligere, og det er fint at du skriver igjen.
Barneombudet synes det er leit at du ikke har fått det noe bedre. I tillegg har du begynt å kutte deg, skriver du.
Barneombudet har skjønt at det ikke er så uvanlig at man selv begynner å kutte seg hvis man kjenner andre som gjør det. Særlig ikke hvis man får inntrykk av at det er en god møte å håndtere vanskelige ting på. Det vi nå skal si vet du sikkert allerede, men vi vil bare understreke at det å kutte og skjære i kroppen sin ikke er noen løsning på alt som er vanskelig. Det blir bare å flytte problemene ut av hodet og over på selve kroppen. På den måten skaffer man seg egentlig bare et tilleggsproblem. Det tror vi helt sikkert du skjønner selv også, og at det kanskje er en av grunnene til at du ble lei deg etter å ha kuttet deg i går.
Barneombudet vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen. Det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det og hjelp til å slutte med selvskadingen. Veldig mange synes helsesøster er en ok person å snakke med, og hun kan ofte hjelpe deg videre hvis hun mener du har behov for å snakke med for eksempel en psykolog.
I forrige svar foreslo vi at du også kunne ringe Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/
Barneombudet håper du kan ta kontakt med noen voksne du stoler på, kanskje en lærer, tante, onkel, nabo eller lignende. Du må få hjelp til å ta fatt i det som egentlig er vanskelig i livet ditt. Vi både tror og håper at det går an å få det bedre. Det er derfor viktig at du prøver å snakke med noen, og at du får litt ordentlig hjelp til det som er vanskelig.
Alle gode ønsker fra oss.
Hilsen oss i Barneombudet
-
Psykisk syk? (27.07.2012)
Melding fra Gutt 14 årSpørsmål:Heia! Jeg går rundt med kniv i lommen hele tiden og tenker på å drepe noen/noe hva som helst! Jeg sparker dyr og slår mennesker uansett hvem. Jeg fikk en gang anfall "klikkeanfall" da heiv jeg meg ned på bakken og bare gjorde ville bevegelser, så Kom sykebilen og tok meg til et psykehus Men jeg rømte...
Svar:Hei, det er fint at du tar kontakt med oss. Vi skjønner at du har det vanskelig.
Noen ganger når man ikke er helt seg selv, kan man gjøre ting som man angrer veldig på senere.
Derfor bør du ringe til noen og fortelle det du har skrevet til oss.
Alarmtelefonen for barn og unge kan nås på telefon 166 111. De er flinke til å snakke med barn og ungdom som har det vanskelig.
Du kan også ringe til Røde Kors-telefonen "Kors på halsen" på telefon 800 333 21. Det er gratis og du kan være anonym.
Vi foreslår at du ringer dit med en gang.
Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet
-
Hvorfor tar noen livet sitt? (22.06.2012)
Melding fra Jente 11 årSpørsmål:Hei. Jeg kjenner noen som nettopp tok selvmord, og pappa og mamma holdt det hemmelig for meg. Jeg fikk vite det nettopp, og nå er jeg ganske trist. Hvorfor kan han ha valgt og ta sitt eget liv? Han virket som han hadde det topp. Hvem kan jeg snakke med? Svar fort plizz!!
Svar:Hei du, fint at du tar kontakt med Barneombudet.
Vi skjønner godt at du er trist. Det er veldig leit at noen dør, og kanskje blir man enda tristere når man skjønner at personen ville dette selv.
Vi vet ikke hvorfor han tok selvmord. Du skriver at det virker som om han hadde det topp. På det kan vi svare at det kanskje var viktig for ham å vise til andre at han hadde det bra, selv om han var veldig trist inni seg og hadde det vanskelig.
Vi håper foreldrene dine snakker litt ordentlig med deg om dette, svarer på alle dine spørsmål og forklarer deg det du lurer på. Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne om dette, kan du godt ringe til for eksempel Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/ . De har en kontakttelefon for barn som holder åpent mellom kl 14 og 20 alle dager, bortsett fra lørdag og søndag. Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn som lurer på forskjellige ting. Telefonnr deres er 800 333 21.
Du kan også ta kontakt med helsesøster på skolen. Hun vil sannsynligvis kunne svare på mange av de spørsmålene du har.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilse oss i Barneombudet
-
nyttårsaften! (08.06.2012)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:hei, jeg sendte dere en melding på nyttårsaften og var desperat etter et svar, for jeg trenger virkelig hjelp. kan dere svare på den snart? vil veldig gjerne lese hva dere svarer. noe av det handlet om broren min og anders behring breivik. at han hadde angstannfall og sånn. så kan dere svare? det er ingen andre en dere som sier fornuftige svar.
Svar:Hei, vi kan ikke finne den meldingen i vårt nettsystem. Sendte du en mail kanskje?
Vi beklager dette og håper du vil sende meldingen på nytt.
Hilsen oss i Barneombudet
-
Syk i hodet? (21.05.2012)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:er jeg syk i hode ellr noe?..siden jeg greier ikke å jobbe på skolen..greier ikke å konsentrere meg..jeg greier ingenting..har kuttet meg et par ganger..jeg har snakket med noen men det hjelper ikke....ogsåføler jeg meg deprimert hele tide :c ..hva er det som feiler meg?!:c
Svar:Hei du,
Du spør hva som feiler deg. Det kan vi ikke si, for det kan vi ikke vite. Uansett er det veldig fint at du skriver til Barneombudet, så skal vi gi noen råd om hvor du kan henvende deg for å få hjelp.
Du skriver at du ikke klarer å jobbe på skolen, ikke klarer å konsentrere seg, ikke greier noen ting og har kuttet deg noen ganger. Du skriver også at du føler deg deprimert hele tiden. Det tror vi gjerne at du gjør når du har det sånn som du beskriver. Da er det ikke rart at du føler deg deprimert.
For å klare å komme på rett kjøl igjen, er det viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Du skriver at du har prøvd dette, men at det ikke har hjulpet. Vi vet ikke hvem du har snakket med og hva du har klart å snakke om. Men det er lett å tenke at siden du har det så vanskelig nå, så er det noe spesielt som har skjedd, eller så er det noen som ikke har vært så greie mot deg som det de burde. Og det må du snakke med noen om.
Har du forsøkt å snakke med helsesøster på skolen om hvordan du har det? Mange som har det vanskelig synes det er veldig ok å snakke med henne. Du kan også snakke med en lærer, rådgiver eller noen andre voksne du stoler på. Kanskje du er med på en fritidsaktivitet hvor du har god kontakt med noen voksne. Du kan også ringe Kors på halsen www.korspahalsen.no/. Dette er en telefontjeneste for barn og unge som trenger noen voksne å snakke med. Du kan godt være anonym når du ringer hit. De holder åpent mellom 14 og 20 alle ukedager. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon: www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen. De har åpent både dag og natt.
Som vi har sagt flere ganger, er det viktig at du snakker med noen. Det å kutte seg er ingen løsning, selv om det kanskje gir en annen smerte enn den du kjenner inne i deg. Likevel fjerner ikke kuttingen den indre smerten, den bare flytter den til noe fysisk for en liten stund. Og det er ingen langvarig løsning.
Vi håper dette var noen råd som kan hjelpe deg. Ta gjerne kontakt med oss igjen hvis du trenger flere eller andre råd. Du kan også ringe til oss. Vårt telefonnr er 22 99 39 50 og vi holder åpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Når du ringer må du spørre etter en rådgiver.
Til slutt vil vi bare si at du ikke må gi opp. Vi både håper og tror at det går an å få det bra.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
jeg tror jeg begynner å bli lei! (12.04.2012)
Melding fra Gutt 16,5 årSpørsmål:Jeg trenger hjelp, jeg gikk til psykolog før, da jeg var ferdig der så fikk jeg vite av mor og far at jeg har ad/hd men en dag de var på jobb gikk jeg og rotet i et skap jeg ikke har lov til å rote i.
Der fant jeg et brev med Sykehus unversitet med mitt navn på, så klart jeg ble jo sånn at jeg måtte se på brevet. Der sto det at mine foreldre var tilkallet til møte på sykehus med mistanke om jeg er Psykisk utviklingshemmet, hva betyr det ?
Hva kan jeg gjøre :/ jeg har jo store planer om å bli med i røde kors men tør ikke etter det brevet.
Svar:Hei!
Så fint at du har skrevet til oss.
Vi skjønner godt at du begynner å lure på hva det som står i brevet betyr. Dessverre blir det også litt vanskelig for oss å vite hva det betyr uten å ha sett brevet eller snakket med sykehuset.
Det kan godt hende at det ikke betyr så mye som det du frykter, og derfor er det veldig viktig at du får vite hva det dreier seg om slik at du slipper å gå og bekymre deg.
Du kan enten høre med foreldrene dine eller så kan du kontakte sykehuset direkte.
Siden du er over 16 år, så skal sykehuset informere deg om det de har skrevet i brevet.
Lykke til!
Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet -
Jeg er redd og prøver å ta selvmord (11.04.2012)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Jeg hater livet mitt! Jeg hater alt og alle! Ingen bryr seg om meg av de som er på min alder!
Jeg Jar prøvd å begå selvmord! Men ingen bryr seg om jeg dreper meg selv!
Jeg hater alt med livet jeg har ingen venner jeg trenger noen å snakke med
Svar:Hei, bra at du tar kontakt med oss i Barneombudet. Du skal ikke gå rundt med sånne vonde tanker alene.
Du sier at du hater livet, at du ikke har noen venner og at ingen bryr seg om du dreper deg selv.Du skriver også at du har forsøkt å begå selvmord.
Alt dette er svært alvorlig. Du er tolv år, ikke har du venner, men du har et liv som du hater. Det høres veldig trist ut. Sånn skal det ikke være.Vi i Barneombudet kan ikke love deg at alt skal bli veldig bra, sånn med en gang, men vi tror helt sikkert at det er mulig å få det bedre og at du igjen vil synes at det er verdt å leve.
Har du prøvd å fortelle noen hvordan du har det? Det første skritt på veien er å snakke med noen. Er det noen voksne du stoler på? Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, kan du snakke med en lærer du liker, rådgiver på skolen eller helsesøster.Mange som opplever vonde ting, synes det er veldig ok å snakke med helsesøster på skolen. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med henne, kan du legge en lapp til henne og spørre om hun kan ta kontakt med deg. Du kan for eksempel ta en utskrift av denne klare meldingen og legge til henne, sånn at hun med en gang forstår at du har det så vanskelig at du ikke vil leve lenger.
Hvis du vil snakke med noen voksne, men helst uten at de vet hvem du er, kan du ringe Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/. Telefonnr hit er 800 33 321. De holder åpent mellom kl 14 og 20. Her kan du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig.Hvis du er i ordentlig nød eller tenker på å ta livet av deg, kan du ringe Alarmtelefonen: http://www.116111.no/Forside. Telefonnr hit er 116111 og hit kan du ringe døgnet rundt.
Du kan naturligvis ringe oss i Barneombudet også. Hit kan du ringe alle ukedager mellom kl 09 og 15 på telefonnr 22 99 39 50. Spør om å få snakke med Tone eller en annen rådgiver. Hvis du bare har lyst til å skrive til oss, kan du det også. Hvis du sender en e-post til post@barneombudet.no og forteller litt mer om hva som er vanskelig, kan vi gi deg konkrete råd.
Vi håper det går bedre med deg. Selv om du hater livet ditt, er det viktig å prøve å tenke på at det går an å få det bedre. Det er mange som har hatt det forferdelig vanskelig i perioder, men som har fått det mye bedre etter hvert og er glade for at de fortsatt lever. Det er derfor viktig at du holder ut og prøver å snakke med noen som kan hjelpe deg til å få et bedre liv.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Hjelp meg! Jeg er gal! Er selvmordstenker! (02.04.2012)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Hjelp! Svar raskest mulig på dette: Jeg har prøvd å henge meg i skolegården, jeg kutter opp armen min, jeg gråter nesten hele tiden for jeg er ensom! Vennene mine bryr seg lite om meg (bare en gutt i klassen liker meg og bryr seg han er jeg litt forelsket i) Jeg har hoppet utfor et stup på 3-5 meter og landet på bakken (brakk ikke noe) jeg tror jeg er psykisk syk i hodet ( jeg har prøvd selvmord 21 ganger) jeg er annerledes en alle andre (jeg kler meg som en gutt men håret mitt er langt) jeg drepte et insekt i dag klokken 15-16 tiden jeg har alltid klokke på meg. Jeg er redd for fulle folk, narkomane, lærere, bøller, folk som roper navnet mitt, hunder, mørket og høyder! Jeg har vært hos sosiallæreren på skolen (det hjelper ikke en dritt) Jeg har vært hos mange lærere på skolen (for jeg er ensom) Jeg vil ikke snakke med foreldrene mine om det (de forstår ingenting uansett) Jeg blir baksnakket hele tiden og sånt Jeg lagde en gigantisk bakepulver bombe og la den inskolegården den sprang når jeg sto ved den (med vilje) ingen er snille, ingen er greie, ingen bryr seg og verst jeg hater livet mitt! Er jeg psykopat? Jeg trenger hjelp før jeg lager en ordentlig bombe og sprenger meg selv!
Svar:Hei.
Det er fint at du skriver til oss. Det høres ut som om du har flere problemer, og derfor er det viktig at du ber om hjelp. Du skriver en del om selvmordtanker og selvmordsforsøk. Det er veldig alvorlig, og det er viktig at du får hjelp. Mental helses hjelpetelefon 116 123 har åpent hele døgnet. Dit kan du ringe for å fortelle om problemene dine. De kan også fortelle mer om hvordan du kan få hjelp.
Du skriver at du ikke vil fortelle noe til foreldrene dine fordi de ikke forstår noen ting, og at skolen heller ikke hjelper deg. Likevel er det viktig at du får hjelp der du bor og at du har noen å snakke med. Kanskje det finnes en helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i? Du kan også gå til legen og forsøke å få hjelp der. Vi tror det er fint om du finner en person som lytter til deg og som du stoler på. Da vil det være lettere å få hjelp.
Hilsen oss hos Barneombudet.
-
Redd (22.03.2012)
Melding fra Jente 12-13 årSpørsmål:Jeg går til skolepsykologen noen ganger i uken fordi jeg er utenfor:( Jeg har ingen venner,jeg er forelsket men den jeg er forelsket i liker ikke meg! Jeg er ensom alene og min egen venn! ingen vil være med meg :( Hver gang jeg går i gangen på skolen blir jeg dyttet av gutter og jenter alle er noen jævler Jeg er så Jævla lei at jeg slo til en 7 klassing som rakk tunge til meg hele tiden! Jeg hater alt og alle livet mitt er noe Jævla faenskap jeg vet det er mye banning men det er sånn jeg tenker! Alle på denne planeten er noen idioter! Jeg trenger hjelp før jeg dreper meg selv! Jeg har tenkt til å låne et tau i lånekassa og knytte det til en av stengene og knytte rundt halsen min og henge meg!!! Kjæresten min gjorde det slutt! Mamma og pappa brøler og skriker,klager på meg men ikke tvillingen min! Lærerne snakker ikke med meg hjelper meg ikke og baksnakker meg som alle andre! Jeg vil kjøpe et maskingevær og skyte alle sammen! Jeg trenger hjelp! Jeg vil ikke snakke med helsesøster eller foreldrene mine om dette jeg har mobil vis det er et gratis nummer man kan snakke med noen om dette! Jeg har hoppet utfor et fjell på 4-5 meter og landet rett på bakken! Nestrektoren kjørte på meg med vilje så jeg har et digert blåmerke! Jeg vil bare drepe meg selv! Ingen bryr seg uansett! VÆR SÅ SNILL Å HJELP MEG! Jeg vil snakke med en av dere
Svar:Hei! Det er veldig bra at du skriver til oss når du har det sånn som du har det nå. Du forteller at du har det veldig vanskelig, og at du ønsker å snakke med noen. Vi synes absolutt at du bør prate med noen.
Du må gjerne ringe til oss, men da må du ringe før klokka blir 15.00. Telefonnummeret vårt er 22 99 39 50.
Du kan også ringe til Alarmtelefonen de har telefonnr 116 111. Hvis du ringer dit før klokka er 16.00 blir du satt over til barnevernet der hvor du bor. Etter klokka 16 får du snakke med noen som bor utenfor kommunen din.
Hilsen oss hos Barneombudet. -
Trist (15.03.2012)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:Hei, jeg er en jente som er veldig mye lei meg. Jeg tenker ofte triste tanker og sånt. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 1 eller 2 år. Jeg bor mest hos mamma, fordi pappa jobber 1 måned på båt og en måned hjemme. Han bor i nabolaget, men vi har ganske dårlig forhold, vi snakker nesten aldri ilag... Jeg ble mye mobbet på barneskolen, og hadde nesten ingen venner. Nå har jeg mange venner, og trives på skolen. Men ikke så godt hjemme.. har 3 søsken hos mamma som er mindre enn meg og dem krangler jeg med hele tiden. Jeg krangler ofte med stefaren min også. Mamma er veldig mye sint siden vi roter så mye, og hun bestemmer alt for mye. Både pappa og mamma og stefaren min sier jeg er for frekk, og tar for lite ansvar. Og at jeg bare spør og spør om å få ting, uten om å gi noe tilbake. Det kan godt hende, jeg blir ganske lett sur, og sier ofte ting rett ut. Men jeg prøver å jobbe med det. Jeg har også begynt å kutte meg selv i det siste, og dette har jeg gjort en 5--6 ganger. Har også ekstremt dårlig selvtillit, klarer ikke å se noe godt i meg selv. Føler alltid at jeg er for dårlig. Mange sier jeg er stygg og sånt. Før så sa folk at jeg ikke var bra nok, det tenker jeg enda på. Har også tenkt på om det ville vært bedre om jeg var død. Jeg føler at vennene mine ikke forstår meg, og helsesøster har jeg ikke noe særlig lyst til å snakke med alene.. Er ikke så flink å prate. Dessuten føler jeg ikke at jeg har et sånt "problem" eller noe slikt. Hva kan jeg gjøre?
Svar:Hei, fint at du har skrevet til oss i Barneombudet. Det er veldig bra at du forteller noen hvordan du har det.
Du skriver at du ikke føler at du har et "sånt problem, eller noe slikt", men vi synes det virker som om du ikke har det så greit. Det å ha skilte foreldre er ikke alltid så lett, selv om det er lenge siden de ble skilt. Foreldre er heller ikke alltid så gode til å huske på at barn kan ha det vanskelig på grunn av skilsmissen, selv om foreldrene ble skilt da barna var små.
Vi skjønner godt at du er lei deg. Man blir sliten av å krangle med småsøsken og foreldre. I tillegg har du blitt mobbet, opplevd at folk kaller deg stygg og sagt at du ikke er bra nok. Det er veldig dårlig gjort, og selv om det ikke er sant, er det sånt som sårer og som man husker lenge. Særlig hvis man ikke har det noe særlig ålreit fra før. Da kommer det bare på toppen av alt det andre.
Du har begynt å kutte deg også. Det er ikke bra. Det er ingen løsning å kutte seg, selv om du kanskje synes det lindrer annen smerte der og da.
Det første skritt mot å få det bedre, er å sette ord på hvordan man har det. Derfor er du nødt til å snakke med noen, selv om vi skjønner at du synes det er vanskelig. Du sier at du ikke har lyst til å snakke med helsesøster alene. Kanskje du kunne få med deg noen, for eksempel en venninne? Du kan også skrive et brev til helsesøster, eller ta en utskrift av denne e-posten, legge den i posthyllen hennes (eller hvis hun har en postkasse utenfor kontoret) og be henne om å ta kontakt med deg. Mange synes det er ok å snakke med helsesøster når livet er vanskelig. Helsesøster kan også hjelpe deg med å komme til BUP hvis dere finner ut at du har behov for det.
Du kan også ta kontakt med Kors på Halsen: /www.korspahalsen.no. Dette er blant annet en telefontjeneste for barn og unge. Hvis du ringer 800 33 321 mellom kl 14 og 20 på hverdager får du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. Du kan godt være anonym når du ringer dit.
Du kan snakke med noen voksne du stoler på, kanskje en lærer, foreldre til noen venner, besteforeldre eller en nabo. Det viktigste er at du får noe å snakke med, noen som kan hjelpe deg litt med det du sliter med.
Vi håper det går bedre med deg snart. Det er viktig at du ikke gir opp, for det er mulig å få det bedre, både hjemme og på skolen.
Bare ta kontakt med oss hvis du trenger flere eller andre råd. Du kan også ringe Barneombudet på tlf 22 99 39 50. Vi holder åpent mellom kl 09 og 15 alle ukedager. Spør om å få snakke med en rådgiver hvis du ringer til oss.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Selvmord (02.03.2012)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:Først vil jeg bare si at jeg sliten med mye selvmordstanker, og jeg vet ikke hvordan jeg kan komme over det. Jeg har prøvd å henge meg og tauet slet av. Det har ikke vært en dag denne uken og helgen uten en eneste leve tanke. Hver dag har jeg tenkt over selvmord, hvordan det hadde vært å henge seg og at jeg døde, eller at jeg kuttet meg over blodåren. Jeg klarer ikke fullføre en skole dag lenger pga at jeg bare tenker over det. Det går utover min utdanning, og jeg vil jo ikke at fremtiden min skal bli ødelagt. Jeg prøver virkelig å ikke tenke på det. Jeg skjønner ikke hvorfor de er der men jeg kan bare ikke noe for det. De bare er der, liksom hver gang jeg puster inn luft. Hver gang jeg skal legge meg til å sove, tenker jeg på at jeg ikke skal våkne. Jeg vet ikke lenger, dette er virkelig mitt siste håp. Jeg klarer ikke forklare hvorfor de er der, jeg bare vet ikke lenger hvem jeg skal gå til.
Svar:Hei, fint at du skriver til Barneombudet. Vi skal prøve å gi deg noen råd om hva du kan gjøre.
Aller først må vi si at det er leit å lese at du har det så vondt. Livet skal ikke være så vanskelig at du har selvmordstanker døgnet rundt. Du må få hjelp til å tenke på noe annet og hjelp til å komme deg videre.
Har du prøvd å snakke med noen om hvordan du har det?
Du er 17 år, da går du kanskje på en skole hvor det er en helsesøster? Da går det an å ta kontakt med helsesøster om dette. Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster om ting som er vanskelig. Samtidig høres det ut som om du sliter med så alvorlig ting at det kanskje ikke er nok å snakke med helsesøster, men at du trenger en psykolog. Helsesøster kan fortelle deg litt om hvordan du går frem for å få tak i en psykolog, og hvordan psykologen kan hjelpe deg. Det er for eksempel fastlegen som må skrive en henvisning for deg.
Hvis du ikke går på skolen, finnes det kanskje en helsestasjon for ungdom i nærheten der du bor. Du kan også snakke med noen her. Du kan dessuten ta direkte kontakt med fastlegen og få en henvisning til psykolog.
Ønsker du være anonym, men trenger å snakke med noen, kan du ringe Kors på halsen, på telefonnr 800 333 21. Det er en telefontjeneste for barn og unge. Du kan lese mer om den her: /www.korspahalsen.no/Om_oss/Kors_pa_halsen Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig.
Hvis du er veldig redd for å ta ditt eget liv, kan du også ringe Alarmtelefonen på 116 111. Se også: www.116111.no Det er en nødtelefon for barn og unge i akutt krise, og de kan hjelpe deg. På nettsidene deres kan du lese om hvordan de kan hjelpe.
For å kunne få hjelp er første bud at noen vet hvordan du har det. Du må derfor snakke med noen. Det er det samme hvem du snakker med, det viktigste er at det er en voksen som kan hjelpe deg, eller hjelpe deg til å få hjelp!
Vi i Barneombudet vet det er hjelp å få og at det er mulig å få et godt liv. Det er derfor viktig at du ikke gir opp, men holder ut! Selv om livet oppleves veldig tungt nå, både håper og tror vi at det går an å få det bra og at lysten til å leve vil vende tilbake.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Har ikke vært meg selv (14.12.2011)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:i det siste har jeg egentlig ikke vært meg selv, jeg føler meg helt annerledes enn den personen som jeg var før! nå fortida så sove jeg VELDIG lite, klare aldri å legge mæ før 3...og når jeg får så lite søvn så klare jeg ikke å følge med i timene, følte at de prøvene som vi har hadd i det siste har gått skikkelig dårlig! jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!? og jeg får mareritt av anders breivik nesten hver natt i forringe uka, og tør nesten ikke å gå alene lenger selv om jeg bor helt i nord. hver gang jeg går alene så har jeg mobilen min i handa å ha nummeret "112" klar hvis det skal skje noe. men tenk om jeg ikke rekke å ringe. jeg er så redd nu fortida....jeg har aldri vært så redd før! JEG VIL HA ET GODt LIV! JEG VIL IKKE GÅ RUNDT Å VÆRE REDDE HELE TIDEN! jeg har skrevet til dere her før, og fikk brae råder. Så håper dere kan hjelpe meg denne gangen også!
Svar:Hei,
Fint at du skriver til oss igjen og bra du synes du har fått gode råd før. Beklager at det har tatt oss for lang tid å svare deg.
Hvis du sover veldig lite er det ikke så rart at du føler deg annerledes og ikke synes du har vært deg selv den siste tiden. Det er slett ikke uvanlig å følge seg både rar og uttafor når man får for lite søvn.
Det virker som om søvnproblemene dine henger sammen med angsten. Opplevelsen av angst er helt reell, men det som fremkaller angsten din, det du er redd for, har ikke rot i virkeligheten. Derfor hjelper det sannsynligvis ikke mye når vi sier at du ikke må være redd for Anders Breivik for han sitter inne bak lås og slå. Akkurat det vet du også, men når det kommer til angst er det dessverre ikke fornuften som styrer. Det er det som skiller angst fra for eksempel vanlig redsel.
Du må få hjelp til å kontrollere angsten din og hjelp til å sove. Mulig vi har foreslått helsesøster før, men vi gjør det igjen. Snakk med helsesøster og få råd av henne. Kanskje hun blant annet råder deg til å snakke med en psykolog. Da må du ha henvisning fra legen.
Hvis du trenger å snakker med noen som er gode på dette med angst, kan du også ta kontakt med Angstringens kontakttelefon på 22223530 http://www.angstringen.no/.
Vi skjønner godt at du ikke vil gå rundt og være redd og det er ingen grunn til at du skal det heller. Det er derimot ikke sikkert du klarer å hanskes med angsten alene. Søk hjelp! Får du ikke kontakt med helsesøster, så ta kontakt med en lærer, rådgiver eller noen andre voksne du stoler på.
Vi ønsker deg alt godt
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Kjæresten (23.11.2011)
Melding fra Gutt 17 årSpørsmål:Hei! Har en kjæreste som er 18 år, gammel kjæresten hennes tok livet sitt, og hun sliter med dette! Problemet er at foreldrene har fått vite at hun har prøvd å ta livet sitt, og nå nekter de meg å være med henne... Hva skal jeg gjøre?
Svar:Hei,
Aller først: Det er ikke så underlig at kjæresten din sliter etter at gamlekjæresten hennes tok livet sitt. Det vil ofte være en stor belastning at noen du er glad i og knyttet til velger å avslutte sitt eget liv. Det kan skape både sorg og skyldfølelse. Vi tror derfor kjæresten din vil ha godt av å snakke med noen om dette.
Kjæresten din snakker sikkert med deg og kanskje også med venner og enkelte voksne, men det kan faktisk hende hun også burde pratet med en psykolog om dette. Hvis hun går på skolen, kan hun også snakke med helsesøster der eller oppsøke en helsestasjon for ungdom hvis det er en slik i nærheten der hun bor. Trenger hun en psykolog, må hun først til fastlegen sin og få en henvisning.
Det er viktig at kjæresten din får snakket med noen om dette sånn at hun klarer å bearbeide en del av de tankene hun sliter med. Og enda viktigere er dette hvis hun selv vurderer å ta sitt eget liv.
Det er litt uklart om det er dine foreldre eller din kjærestes foreldre som nekter deg å treffe jenta. Vi skjønner ikke helt at det er en grunn til å nekte deg dette, men vi kjenner jo heller ikke detaljene her. Kanskje dine foreldre og jentas foreldre kan snakke litt sammen, ville det vært en løsning her? Kanskje du kunne sende oss litt mer informasjon om hva som er problemet, så skal vi se om vi kan klare å gi deg noen bedre råd. Du kan sende en klar melding eller skrive til oss på post@barneombudet.no, så kan du få et mer personlig svar.
Vi håper kjæresten din kan få hjelp sånn at hun får det bedre snart. Og så håper vi det ordner seg slik at du og kjæresten din faktisk kan være sammen når det er det dere har lyst til.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Psykisk problem? (01.08.2011)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:NB: Innlegget er forkortet:
Jeg lurer bare på om jeg er veldig unormal. Etter tragediene på Utøya og i Oslo har nesten hele Norge stått samlet. Alle har vist kjærlighet til hverandre, sendt støtteerklæringer til ofre og pårørende osv. Det er fantastisk, rett og slett! Problemet er bare at jeg synes synd på selve drapsmannen midt oppi dette. Jeg fordømmer angrepene like mye som alle andre, men det er jo slik en gang at man ikke kan kontrollere følelsene sine.
Det kan jo ikke være normalt å synes synd på denne mannen som tok x antall menneskeliv? Jeg holder jo kjeft om tankene mine nå for tiden og er ikke særlig sosial, og derfor kommer det snart til å klikke for meg. Burde jeg gå til en psykolog? I såfall er det uaktuelt at foreldrene mine får vite om det. Og det viktigste spørsmålet er, er det mulighet for at jeg har et psykisk avvik?
Håper virkelig at dere svarer, holder på å bli gal. Har ikke sjans til å fortelle verken de få vennene jeg har eller familien min om tankene som surrer oppe i hodet mitt. Jeg ville jo tross alt ha virket forskrudd. Og beklager hvis teksten ble litt rotete, det var mye som ville ut på samme tid.Svar:Hei.
Det er bra at du skriver til noen nå som du er så forvirret om hva du føler etter angrepene i Oslo og på Utøya.
Det som har skjedd har aldri skjedd før i Norge, og det har nesten aldri i verdenshistorien vært en drapsmann som har gjort så mye galt alene. Det er dermed ikke så lett for noen av oss å vite hva vi skal tenke og føle etter det som skjedde. Vi er på en måte på besøk i rom inni oss selv der vi aldri før har vært. Da er det ikke så lett å finne frem. Når følelser er et eneste virrvarr av empati, medfølelse, skrekk og skam er det greit å oppsøke noen for å få hjelp. Hjelp til å rydde. Det er ikke så mystisk å finne en god og profesjonell samtalepartner.
Og det er nettopp det du spør oss om. Du spør om du må søke hjelp fordi du føler noe annet enn det du mener de fleste i Norge føler. Vi synes du skal gjøre det. Gå til fastlegen din og si at du gjerne vil ha en henvisning til en psykolog, slik at du får ryddet opp i tankene og følelsene dine. Av det du skriver så ser det ut til at det du går og grunner på tar så stor del av deg at du ikke får plass til så mye annet i livet ditt. Du kan også oppsøke ungdomshelsestasjonen i kommunen der du bor, og du kan vente til skolen begynner og ta tak i helsesøsteren der.
Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet -
Hei hei (har det tøft) (27.05.2011)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Hei Jeg er en jente som har blitt fortalt om denne siden av noen.
Jeg håper dere kan hjelpe. Jeg har det veldig tøft. Når jeg var fem år ble lillebroren min syk, han fikk lennox gastaut syndromet og en annen sykdom som ikke en gang legene har funnet ut av.
Mamma og pappa ble skilt den tiden og pappa bor i (X) nå. Og jeg bor i (X). Pappa valgte å ikke å se lillebroren min mere, jeg syntes selvfølgelig det var galt av pappa men jeg vil ikke si i fra.
Når jeg var åtte år ble jeg kysset på munnen av naboen min og han sa at vist jeg ikke sluttet å mase så skulle han gjørde det igjen, jeg er forsatt redd for han og han har tatt lillesøsteren min i underlivet i mens stefaren min så på, jeg vet ikke om hva mamma og han har gjort får noe etter det. Når jeg var elve ble jeg kysset på munnen av bestevenninnen min sin pappa på munnen, jeg har snakket med helsesøster og mamma også videre. Jeg har ikke god kontakt med venninnen min lenger.
lillebroren min er svært blek får tiden og han ser veldig dårlig ut får tiden. Jeg er veldig bekymret og har så lyst til å gjøre noe spesielt får han, men det er vanskelig fordi han sitter i rullestol og kan ikke snakke..
Jeg har problemer på skolen, jeg klarer ikke konsentrere meg orgentlig. Alle spør om jeg er syk eller om det har skjedd noe galt fordi de syntes at jeg ser så trist ut.
Jeg er veldig følsom, blir for sint får ingen grunn. Og tårene render fort.
hilsen hormonfabrikkenSvar:Hei,
Så fint at du skriver til Barneombudet. Vi synes ikke det er noe rart at du blir fort sint og lei deg, for du har jammen mye å tenke på.
Det er tøft å være søster eller bror til en som er veldig syk. Det er vondt når en man er så glad i er så syk uten at man kan hjelpe. Vi skjønner godt at du er veldig lei deg for det.
Barneombudet kjenner til en organisasjon som heter "Barns beste". De jobber spesielt med barn som har foreldre eller søsken som er syke eller har andre problemer. Kanskje du kunne sende dem en e-post, fortelle dem hvor du bor og spørre om de kjenner til noen andre barn som er i samme situasjon som deg? Kanskje det hadde vært fint for deg å prate med noen andre som har søsken som er syke?
Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med "Barns beste" selv, kan du kanskje be helsesøster om ta kontakt med dem? Eller så kan naturligvis moren din eller noen andre gjøre det hvis du synes det er greit.
Vi skjønner også at du synes det er trist at faren din ikke vil se lillebroren din. Voksne bestemmer seg ofte for mye rart som ikke er så lett å forstå.
Vi tror du har godt av å snakke med noen om hvordan du har det. Kanskje du kan snakke mer med helsesøster? Vi skjønner at du har snakket med henne om det naboen deres og det faren til venninnen din gjorde mot deg og lillesøsteren din. Det er fint at du har snakket med noen om det. Sånn skal ikke voksne menn gjøre mot barn.
Du kan også ringe til Kors på halsen som er en kontakttelefon for barn og unge. Telefonnr hit er 800 333 21. Det går an å ringe hit mellom 14 og 20 alle ukedager og det er gratis. Når du ringer hit får du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn om ting som er vanskelig. Du trenger ikke å si hvem du er eller hva du heter hvis du ikke har lyst til det.
Du kan også ringe til Barneombudet hvis du har lyst til å snakke med noen her. Kanskje det er lettere for oss å gi deg gode råd på telefonen? Eller så kan vi bare prate sammen. Telefonnr hit er 22 99 39 50 og hvis du ringer må du be om å få prate med en rådgiver. Vi holder åpent mellom 09 og 15 hver dag.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Skjære meg (16.04.2011)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:Hei! Jeg lurer på hvordan jeg ikke skal skjære meg når jeg er frustrert etter jeg har kranglet med mamma?
Svar:Hei, det er fint at du spør om hvordan du kan la være å skjære deg når du er frustrert etter å ha kranglet med mammaen din. Det å skjære seg er ingen løsning på det som er vanskelig. Det finnes andre og bedre måter å få ut frustrasjonen på.
Barneombudet kan forstå at det å skjære seg kan flytte fokuset over på noe annet etter å ha kranglet med moren din. Samtidig er det ikke bra å skade seg selv på den måten. Det alle beste er naturligvis om du og moren din kan løse konfliktene på en måte som gjør at du ikke får behov for å skjære deg.
Samtidig, hvis du får lyst til å skjære deg etter en krangel, kan du kanskje få utløp for noe av frustrasjonen og fortvilelsen hvis du skriver ned hva du føler, eller tegner eller maler det.
Det er mange måter å få ut frustrasjon på og vi kjenner deg ikke godt nok til å vite hva som passer for deg. Men det vi vet, er at det er viktig at du flytter frustrasjonen vekk fra det å skjære deg og over på noe som ikke skader deg og som i tillegg er en mer konstruktiv måte å få ut frustrasjon på.
Hvis du har det vanskelig hjemme og det er flere ting som plager deg, bør du snakke med noen voksne om dette. Kanskje du har en god nabo, noen andre i familien som for eksempel en tante, besteforeldre eller lignende som du har tillit til. Du kan også snakke med en lærer. Mange synes dessuten det er veldig ok å snakke med helsesøster. Hun kan lytte og komme med gode råd om hva du kan gjøre for å få det bedre.
Du kan også ringe til Kors på halsen som er en telefon for barn og unge. Du kan lese om denne telefontjenesten her: www.korspahalsen.no Telefonen holder åpent mellom 14 og 20 alle ukedager. Når du ringer hit, på telefonnummer 800 333 21, vil du få snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn og unge som har problemer. Du kan være helt anonym når du ringer.
Vi håper du får det bedre og at du finner andre løsninger enn å skjære deg når livet er vanskelig.
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Ambivalent suicidal (16.04.2011)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:Jeg har i syvende klasse av forskjellige grunner valgt å bytte skole som har vist seg å være et bedre valg. Jeg sliter fortsatt med depresjoner og har gjennom de siste fire månedene fått søvnproblemer og begynt å spise mindre enn det jeg gjorde da jeg var fem år. Jeg går til psykolog (selv om jeg ikke egentlig har lyst), og jeg har ingen tanker om hva som betyr noe eller hva som har noen mening lenger, og ingenting gjør meg glad slik det gjorde før. Jeg har kjent at tanken om selvmord har komt opp i meg, men ikke slik at jeg kunne gjort det der og da. Det jeg lurer på er: Er jeg i mitt tilfelle ambivalent (da i forhold til selvmord), og i så fall er det å være suicidal eller ikke?
Svar:Hei,
det er fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette spørsmålet. Samtidig er det vanskelig for oss å vite om du er suicidal eller ikke siden vi ikke kjenner deg godt nok til å si noe med. Vi synes likevel det er alvorlig at du innimellom tenker på om du skal ta livet av deg. Dette er noe du bør snakke med psykologen din om.
Du kan også ringe til en telefon som heter Kors på halsen. Dette er en kontakttelefon for barn og unge som holder åpent mellom 14 og 20 alle ukedager. Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. De kan gi deg råd om hva du bør gjøre. Telefonnummer hit er 800 333 21. Du kan lese mer om tjenesten her: www.korspahalsen.no
Det høres ut som om det er viktig at du fortsetter å gå til en psykolog og snakke om ting som er vanskelig. Hvis du går på BUP og opplever at du ikke har tillit til psykologen du går til, kan du spørre om å få bytte til en annen psykolog.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Mental sykdom? (16.04.2011)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:Hei. Jeg har store problemer. Det eneste jeg gjør hver dag er å dagdrømme. Og når jeg ikke gjøre det så prøver jeg å snike meg unna for å gjøre det. Det er jo noen ganger jeg ikke gjøre det, men da begynner jeg å føle meg ensom, skikkelig deprimert. Det jeg dagdrømmer om avgjør om hvilket humør jeg kommer til å være i. Jeg elsker best å være alene og gruer meg ofte til å besøke noen av vennene mine. Jeg begynner å tro at jeg har slags mental sykdom eller noe. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme over det, så hvis dere kunne gi meg noe som kan hjelpe meg, ville det ha vært flott!
Svar:Hei,
fint at du skriver til Barneombudet om dette.
Vi vet ikke hvorfor du er så glad i å dagdrømme, men kanskje det har sammenheng med at det er lettere å dagdrømme noe fint enn å måtte delta i det virkelige livet som kanskje både er vanskelig og byr på store utfordringer? Du skriver ikke noe om at livet ditt er spesielt vanskelig, men du skriver at du heller vil dagdrømme enn å besøke venner. I tillegg blir du deprimert når du ikke får dagdrømt på en stund. Kanskje dagdrømmingen har blitt en form for virkelighetsflukt?
Dagdrømme kan være fint, men det er kanskje ikke så bra hvis det tar helt overhånd og går utover det virkelige livet som er her og nå.
Barneombudet tror ikke lysten din til å dagdrømme skyldes en mental sykdom. Likevel kan det hende det vil være ok for deg å snakke med noen voksne, særlig hvis du dagdrømmer fordi noe er vanskelig i livet eller at dagdrømmingen i seg selv går utover det å være sammen med venner. Da kan det være ok å snakke med helsesøster på skolen.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Har jeg et problem? (21.03.2011)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:(Innlegget er forkortet)
Mitt problem er ikke konkret. Det er helt sikkert min egen feil, det er i alle fall det stemmen i hodet mitt sier. Ofte sier den også: Du er stygg/dum/uinteresangt, du er ikke verdt å snakke med - det er derfor de DER ikke snakker med deg eller du får ikke til matten din fordi du har dyskalkuli. Jeg vet at mye er tull. Det er bare meg og min elendige selvtillit. Men jeg skjønner ikke hvorfor? Jeg har faktisk et OK utseende, av og til, jeg er faktisk morsom og noen ganger er jeg faktisk kul. Jeg tørr ikke å snakke med nye mennesker fordi jeg er redd for å dumme meg ut, er et levende bevis på det er sant. Jeg elsker å møte nye mennesker, jeg elsker å snakke med nye mennesker, flire, ha det gøy. Det er en del av min personelighet! Men jeg for ikke til lenger? Jeg rømmer vekk. På do, kanskje. Skriker litt...
Men uansett, jeg viser ingen omtanke over disse bagatellene. Jeg slenger de i fra meg, glemmer de. Men når jeg blir alene, derimot. Jeg samler alle problemene sammen, føler smerten, skriker. JEg føler at jeg ikke takkler vanlige problem sånn som andre medmennesker i det lokale samfunn. Jeg vil sånn greie det! Jeg presser meg selv, presser og presser. Men jeg skriker bare mere. Det kan vare i timer. Det VARTE i timer. Jeg har det ikke sånn n¨å lenger, med andre ord. Det bare rant vekk, eller hva jeg skal si.
På den verste tiden, oppsøkte jeg bestevenninen min, og i all fortrolighet fortalte jeg det til henne. Fortalte det til kjæresten min også. Eneste forskjellen på de to, var at HUN tvingte meg å fortelle det til helsesøstra. Jeg ble sykt fornærmet og ville ikke gjøre det. Det er ikke som at jeg har noe sykdom elns. Jeg er bare lei meg. Ikke mere. Mange andre har det sånn. Å nei, er ikke dettte unnskyldninger? Kanskje jeg har et problem? Jeg fortalte til helsesøstra at: - Jeg føler egentlig at jeg ikke har noe problem, at jeg ikke sliter mer enn noen andre i denne verden. Men jeg sende inn et brev på klara-klok.no, der jeg forklarte både detaljert og nøye mine tanker og følelser. Svaret jeg fikk tilbake var at en psykologen sa at jeg slet med Deperesjon. At jeg måtte ta kontakt med noen, sa jeg. Hun nikket og skrev ned nummeret mitt, sa at jeg skulle oppsøke henne på et sånn ungdomshjelpe drit. JEG NEKTER Å DRA DIT. Jeg skulle egentlig dit for noen veker tilbake. Er ikke akkurat som jeg bryr meg. Ok, jeg bryr meg. Hun har forventninger til meg, og jeg må forholde meg til de. Jeg vil at hun skal godta meg. Jeg vil at alle skal godta, forstå og akseptere. Jeg vil at JEG skal kunne gjøre det. At jeg har et problem. Har jeg det? Hilsen jente 15 år :)Svar:Hei,
Så fint at du skriver inn til oss. Det gjør ingenting at meldingen din er lang. Mange av de tingene du skriver om er helt normalt og mange ungdommer tenker mye likt som deg.
Det bra at du med ord får frem mye av det som skjer inni deg. Du forteller også at du har snakket med helsesøster og en psykolog, men vil ikke gå videre. Det er flott at du har snakket med disse personene. Det er noe veldig mange ungdommer gjør, og det er bra å ta tak i ting hvor en som er profesjonell kan hjelpe på en god måte. Vi vil anbefale deg å snakke med en av de personene som har forsøkt å hjelpe deg tidligere, som helsesøster. Det virker som du har mye på hjertet, og det å få snakket med en voksen kan være veldig nyttig. Man trenger ikke å være syk for å snakke med helsesøster, det kan være at man trenger en voksen å snakke med ting om. Og helsesøster kan være den personen. Helsesøster snakker med mange barn og unge og er vant til det. I tillegg har hun taushetsplikt.
Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.
Hilsen oss i Barneombudet. -
Triste tanker (14.03.2011)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Jeg er altid deprimert. Jeg tenker trist. Selv når jeg smiler vet jeg at jeg kun gjør det for å få folk til å tro at jeg er glad. Jeg er ensom. Jeg ønser å være glad, men klarer det ikke. Jeg ler høyt, men gråter inne i meg. Jeg tenker på hvordan jeg skal dø. Jeg tenker på verdens undergang. Hva skal jeg gjøre?
Svar:Hei,
Du spør oss om hva du skal gjøre når du tenker så mange triste tanker som du gjør. Ett av svarene på dette er å skrive til Barneombudet, slik du har gjort. Fint at du har sendt oss denne meldingen. Vi skal prøve å gi deg noen råd.
Barneombudet synes det er leit at du tenker sånn du gjør, at du er så deprimert og tenker så mange triste tanker. Har du opplevd noe spesielt i livet som gjør at du tenker sånn? Eller er du bare generelt lei deg likevel?
For å kunne klare å komme videre i livet og få det bedre, er det viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det. Kan du snakke med noen voksne du stoler på? Kanskje noen i familien, om ikke foreldrene dine, så kanskje en onkel, tante eller besteforeldre? Du kan også snakke med en lærer eller sosialarbeider på skolen.
Mange på din alder synes det er veldig ok å snakke med helsesøster på skolen når livet er vanskelig. Har du prøvd det? Helsesøster kan snakke med deg om det du synes er leit og gi deg råd om hva du kan gjøre. Hvis hun synes du trenger å snakke med en psykolog på BUP kan hun hjelpe deg med dette også.
Du kan også ringe telefonen "Kors på halsen". Dette er en gratis telefontjeneste for barn og unge. Den har telefonnr 800 333 21 og er åpen mellom 14 og 20 alle hverdager. Her får du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn. De kan gi deg råd om hva du kan gjøre.
Håper dette er noen råd du kan ha nytte av. Bare ta kontakt med Barnomebudet igjen hvis du trenger flere råd. Du kan også ringe oss på telfonnr 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.
Vennlig hilsen oss i Barnombudet -
Tvunget til psykolog (25.02.2011)
Melding fra Gutt 14 årSpørsmål:Hei. Faren min har begynt og tvinge meg til psykolog siden jeg mest sannsynelig har vært deprimert. Problemet er at jeg egentlig begynte og føle meg på bedringens vei til jeg fikk vite at jeg skulle til psykolog. Jeg sov til sammen 10 timer på 4 dager og begynte og føle meg mislykket og patetisk osv igjen. Når jeg kom hjem fra første time hos psykologen begynte jeg allerede og grue meg til neste. Så spørsmålet er: Er det lov til å tvinge barn til psykolog?
Svar:Hei,
Fint at du spør Barneombudet om dette. Det kan være andre som lurer på det samme.
Fordi du er under 18 år og ikke myndig er det foreldrene dine som bestemmer over deg. Du er 14 år og i praksis har foreldrene dine mye å si i helsespørsmål fremdeles. Samtidig står det i barnekonvensjonen og barneloven at barn har rett til å si sin mening i alle spørsmål som gjelder barnet. I barneloven står det at det skal legges vekt på det barnet mener etter hvor gammelt og modent det er. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Det står i barneloven at foreldre skal gjøre det som er best for barnet og ta beslutninger på barnets vegne. Samtidig skal altså foreldre ta hensyn til hva barnet mener. Det betyr at faren din er nødt til å høre på deg. Hvis det er slik at du ikke vil til psykolog og har gode grunner for det, er han nødt til å høre på deg og ta hensyn til det du mener.
Barneombudet tror faren din tvinger deg til psykolog fordi han mener det er bra for deg. Kan hende har han vært veldig redd for deg når du har vært deprimert og ikke visst hvordan han skulle hjelpe. Derfor håper og tror han at en psykolog er det du trenger for å få det bedre. Selv om du sier at du har det mye bedre nå, kan det hende han likevel mener du trenger å snakke med en psykolog for å være på den sikre siden. Vi kjenner naturlig nok ikke alle sider av denne saken, men det er det nærliggende å tenke seg at faren din tvinger deg fordi han er glad i deg og mener noen timer hos en psykolog vil være bra. Dette betyr naturligvis ikke at du må være enig med han i dette.
Likevel kan det hende det er bra for deg å gå til en psykolog en periode. Vi vet jo ikke hva det er du har slitt med, men kanskje det kan være ok å prate igjennom dette sammen med en person som ikke er en del av familien?
Samtidig, hvis faren din må tvinge deg til denne psykologen, er ikke det nødvendigvis et godt utgangspunkt for å få et godt forhold til psykologen. Det er ikke sikkert behandlingen blir så bra heller. Å tvinge noen til å gjøre noe de absolutt ikke vil er sjeldent et godt utgangspunkt for å få noe til å fungere bra.
Barneombudet foreslår at du viser denne meldingen og svaret vårt til faren din sånn at dere kan snakke sammen på en ordentlig måte. Det er ikke noe poeng at du skal få det dårligere selv og i tillegg få et dårlig forhold både til faren din og psykologen fordi du blir tvunget til å gå dit. På den annen side kan det altså hende det vil være bra for deg å snakke med psykologen noen ganger. Kanskje psykologen kan gi deg noen råd om hva du kan gjøre hvis du skulle bli deprimert igjen?
Vi håper du og faren din kan finne ut av dette sammen.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Hvordan få bedre selvtilit? (25.02.2011)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:hei jeg lurer på hvordan jeg skal få bedre selvtilit siden jeg har veldig dårlig selvtilit, tilog med læreren min sa det.
Svar:Hei,
Det er fint at du spør Barneombudet om dette selv om vi synes det er vanskelig å gi noen generelle gode råd. Det som gir bedre selvtillit til en person trenger ikke nødvendigvis gi bedre selvtillit til en annen.
Det vi derimot kan si som et generelt råd, er at det er viktig å omgås personer som gir deg hyggelige tilbakemeldinger. Også er det viktig å prøve å huske på alt det man klarer og får til, fremfor det man ikke får til. Det er det viktig at du minner deg selv på at "det har jeg fått til", "det klarte jeg", "jeg er bra!" osv. Prøv og fortell deg selv gang på gang og flere ganger daglig at du er en veldig ålreit person som får til masse og som har all mulig grunn til å være stolt av deg selv.
Barneombudet vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen hvis du trenger mer støtte og hjelp her. Du kan naturligvis også snakke med noen voksne du stoler på. Dette kan være en forelder, en onkel, tante, bestemor eller andre.
Videre kan du skrive til www.klara-klok.no. Da bør du prøve å være enda mer konkret på når selvtilliten din svikter og hvilke problemer dette gir deg i hverdagen.
Vi ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Selvmordsplaner (07.02.2011)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:Jeg er en jente på 16 år som sliter med depresjoner.(grunnet en vanskelig barndom) Jeg går til psykolog 1 gang i uka, å kombinerer dette med medesiner. Mye av dagene mine går til å tenkte på selvmord og lage selvmordsplaner.. Psykologen min vet at jeg har selvmordstanker, men ikke planer.. Er det lurt at henne får vite om det? Planene er klare, jeg venter bare på datoen jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre det. Hva skjer vis jeg sier det? Kommer jeg til å bli innlagt?
Svar:Hei,
Det er fint at du forteller oss om planene dine. Det er fint, fordi vi vil ikke at du skal ta ditt eget liv. Kanskje du heller ikke egentlig ønsker det, sånn innerst inne. Samtidig har du det sikkert så vanskelig og bærer på så mange vonde minner at det å ta sitt eget liv fremstår som den eneste løsningen akkurat nå. Vi tror likevel det er mulig å løse dette på en annen måte, sånn at du får det bedre.
Barneombudet synes du bør fortelle psykologen om planene dine. Det er ikke sikkert du blir innlagt, det er det blant annet opp til psykologen å vurdere. Men hvis psykologen din blir veldig bekymret for deg, kan det hende hun/han synes dette er den beste løsningen.
Du skriver at psykologen vet at du har selvmordstanker, men ikke selvmordsplaner. Hvis du forteller henne/han om disse planene, tror vi hun/han vil forstå alvoret og hjelpe deg med å droppe det du har tenkt til å gjøre. Samtidig er det viktig å komme til bunns i hva det er som gjør at det å ta livet av seg og forsvinne fra verden fremstår som den eneste løsningen. Dette må du og psykologen jobbe med. Kan hende du bør gå til psykologen mer enn en gang i uken mens du jobber deg igjennom dette.
Prøv å holde ut! Selv om alt virker svart og tungt og du har hatt opplevelser som gjør at livet og fremtiden virker helt uutholdelig, er det mulig å komme seg gjennom det og få det bedre. Selv om du kanskje synes det virker helt usannsynlig så vet vi at det er mange som har klart dette før. Vi håper og tror det også gjelder for deg.
Hvis selvmordstanker og selvmordsplaner tar helt overhånd, vil vi råde deg til å ringe Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnr 116 111 og egen nettside: http://www.116111.no/ Telefonen er døgnåpen. Ringer du hit får du snakket med voksne som er vant til å prate med barn og unge som har det vanskelig. De kan komme med råd og i tillegg kontakte folk som kan hjelpe deg der og da hvis de mener du har behov for det.
Du kan naturligvis også ringe til Barneombudet. Vi har telefonnr 22 99 39 50. Du kan ringe alle ukedager mellom 09 og 15. Når du ringer kan du be om å bli satt over til en rådgiver. Du trenger ikke si hva du heter. Ikke nøl med å ringe hvis du har behov for å snakke med noen.
Barneombudet vil helt til slutt gjenta at vi ikke synes du skal ta ditt eget liv og at du bør snakke med psykologen om planene dine.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Psykolog (02.02.2011)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:Har barn/ungdom krav på psykolog om de trenger det? og hvor mye koster det? er det sånn at vi må betale det selv?
Svar:Hei,
Dette er viktige spørsmål. Fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette.
Barn og unge har rett til psykolog hvis de trenger det, men de må få en henvisning fra lege. Ingen under 18 år trenger å betale egenandeler på psykologhjelp. Altså er det gratis.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Et til om min mening. (11.01.2011)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:Hei.
Burde dere ikke også fått ordnet slik at barn, ungdommer og voksene som har noe innen for psykiatrien som foreksempel angst, adhd, depresjon, psykose, autisme, asperger osv hadde fått behandling og oppfølging av psykiater og hjelp at psykolog på BUP eller DPS? I små fylker, hadde det ikke vært lettere der at voksene hadde fått behandling samme plassen som barn og ungdommer? Altså at i stedenfor at et rom heter det BUP og et sted i samme huset heter det DPS, at det da hadde hette BUP/DPS? Hvis dere hadde klart det i noen fylker, så hadde det vel blitt mindre ventetid. Med diagnoser som gir dårlig impulskontoll synes jeg at det er dårlig med at det ikke finnes noen form for diett, at det kun finnes medisin mot det. Da mener jeg diagnosene ADHD, ADD, FAS, FAE, AUTISME, ASPERGER, INFANTIL AUTISME, ATYPISK AUTISME OG HØYT FUNGERENDE AUTISME.
Det hadde vært fint om dere sammen med almenleger kunne funnet diett for slike diagnoser på lik linje som det er for diabetes. Jeg vil tipse dere litt om hvordan dere kan være med på å løse det med at det mange plasser er fullt på voksenopplæringen. Alderen til å gå i barnehage er fra 1 år og ut året de er 5 år. Det er jo noen som får utsatt skolestart. Det er jo engentlig ikke rettferdig hvis dere tenker på hva alderen til å gå i barnehage er. Alderen på barneskolen er fra 6 år og ut året de er 12 år. Alderen til å gå på ungdomskolen er fra 13 år og ut året de er 15 år. Alderen til å gå på videregående er fra 16 år og ut året de er 18 år.
På videregående får jo noen et år og noen får to år ekstra og hvis dere skal tenke på alderen der, så er jo engentlig ikke det heller rettferdig. Jeg mener også at siden det finnes mange medisiner mot angst, så burde det også blitt flere medisiner mot adhd, add, fas, fae, autisme osv.(NB: meldingen er forkortet)
Svar:Hei,
så bra at du engasjerer deg i dette! Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse Ungdom. Vi vil tro de alltid trenger engasjert ungdom som vil være med å styrke det psykiske helsetilbudet rundt omkring i landet.
Barneombudet jobber for barns rettigheter, også for barn i psykisk helsevern. Men Barneombudet kan ikke endre organiseringen av det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge. Vi har derfor ikke mulighet til å gjøre de endringene i organiseringen av BUP/DPS som du etterspør. Dette er endringer som eventuelt kan gjøres av Helse- og omsorgsdepartementet.
Barneombudet er kjent med at man har testet ut dietter for mennesker med for eksempel adhd og autisme, men vi vet ikke hvor vanlig dette er som behandlingsmetode.
Barneombudet håper du får brukt engasjementet ditt i for eksempel Mental Helse Ungdom.
Lykke til!
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Spørsmål om BUP (21.12.2010)
Melding fra Jente 17 År årSpørsmål:Full tittel på meldingen: Spørsmål om BUP og om dere kan gjøre noe med aldersgrensen
Hei Reidar Hjermann. Aldersgrensen til å gå på BUP er 0 til 18 år og over 18 år er det DPS. Det er jo mange barn, ungdomer og voksene som trenger hjelp av psykolog eller psykiater, så jeg lurer på om det å gå på BUP til psykolog eller psykiater at du sammen med politikerene om ca 2 eller 3 år kan få til at for alle som er over 18 år at det da kan gå på hvor moden de er? Altså at de som er foreksempel 25 år og bare 10 år eller 15 år i utvikling at de blir henvist til BUP? Hilsen en jente som håper at dere klarer å få det til om to eller tre år.Svar:Hei,
Det er fint at du skriver til oss om dette. Du har helt rett i at aldersgrensen for å få behandling i BUP er 18 år, men den kan faktisk forlenges til man er 23 år hvis man har begynt behandlingen der før man har fylt 18.
Barneombudet ser poenget ditt med at man burde kunne begynne hos BUP selv om man er over 18 år hvis man er litt sen i utviklingen. Samtidig tror vi det vil være litt vanskelig å få endret på dette, særlig med tanke på at 18 år er myndighetsalderen og man da er voksen i følge norsk lov.
Kanskje man ved DPSene heller burde bli flinkere til å tenke på at det kan komme unge mennesker som egentlig er ganske umodne eller ligger etter i utvikling. Egentlig tror vi at de som jobber ved DPSene er flinke til å ta hensyn til dette allerede. Derfor tror vi at ungdom over 18 år vil få like bra hjelp her som hos en BUP, selv om det skulle være ungdommene som ligger etter i utvikling og oppfører seg som om de er mye yngre.
Vi håper det var et OK svar, skriv igjen hvis du ikke er fornøyd eller uenig i det vi svarer deg!
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Er det egentlig så normalt? (10.12.2010)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Jeg vet at det er normalt, men søskenene mine slår meg. Den ene har slått meg i annstiktet flere ganger, og en gang har jeg fått blåveis. Han har også slått slik at annsiktet gjør vondt i mange dager. Dem truer også med kniv, og skremmer venner vekk venner. Jeg har opplevd så mye vondt, som mobbing, overgrep, deprisjoner (i ca. 2 år), selvskading og spiseforstyrrelse, og brødrene er de eneste som klarer å få meg til å gråte i mange timer (jeg er seriøs). Mamma snakker om selvskadingen og spiseforstyrrelsen min til andre, så kan noen av dem komme med stygge kommentarer om at jeg bare skal slutte med det "tullet". Jeg kan ikke snakke med henne om problemene mine uten at alle andre får vite det. Faren min er hjemme annen hver månede omentrent, og når han ikke er her, er alt så vansklig. Mamma er sur og kjefter, og brødrene mine krangler uten stopp! Foreldrene mine ser bare det negative i meg og søskene mine. Dem mener bla. annet at vi kranglet unormalt mye, at vi er late og sure hele tiden. Dem klager på alt, men dem ser ikke noe av det gode. Det irriterer meg veldig mye. Men hvis jeg overnatter hos venner, så sier noen av dem at jeg er kjempesnill og hjelpsom (jeg er egentlig mest hjelpsom hos venner, og det er fordi foreldrene mine bryr seg ikke om at jeg har vært snill og hjelpet mest mulig). Jeg liker best å være hos venner, særlig hvis foreldrene er snille og roser mye, noe foreldrene mine ikke gjør. Uansett, hva skal jeg gjøre? Det går jo ikke an å snakke med noe. Det er ikke vits, for jeg vet allerede svaret: "Det er normalt!"
Svar:Hei.
Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Det du forteller om er ikke "normalt". Du skal ikke oppleve å bli slått av brødrene dine slik du skriver om. Moren din skal ikke fortelle om problemene dine til andre hvis det ikke er bra for deg at hun gjør det. Du har rett til å føle deg trygg hjemme. Når du har problemer med spiseforstyrrelser og selvskading, har du også krav på hjelp for dette. Det kan være lurt å snakke med noen. Du skriver at alt er bedre når faren din er hjemme. Kanskje du kan snakke med ham om hvordan det er når han er borte? Helsesøster eller en lærer på skolen kan både hjelpe deg med problemene i familien og med spiseforstyrrelsene og selvskadingen. Kanskje du kan gå til en slektning eller en annen voksen som du stoler på?
Uansett er det viktig og riktig at du sier fra og får hjelp, for du har rett til et trygt hjem og hjelp med spiseforstyrrelsene og selvskadingen.
Hilsen oss hos Barneombudet. -
Venn med selvmordstanker (24.09.2010)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:Han er ikke den første som lemper sine suicidale tanker over meg og sier at han vil dø, han bryr seg ikke lenger, han klarer ikke mer.
Jeg fikk de to andre bort fra tankene, det sliter på meg psykisk, og jeg har selv slitt med de samme problemene et par år tilbake. Nå har vi kommet til det stadiet jeg ikke vet hva jeg skal si lenger, uansett hva jeg sier til han kommer han med noe som er over meg, noe jeg ikke finner svar på.
Han har tidligere prøvd og det var ikke langt fra han oppnådde sin suksess med det. Vi har vært gjennom denne samtalen opp til flere ganger på ett år, og det sliter som sagt på meg også, noe fryktelig.
Jeg vil gjerne har noen gode råd og tips om hvordan jeg kan starte en enda bedre dialog og/eller noe annet som kan hjelpe.
Svar:Hei, fint at du skriver til oss om dette.
Det høres ut som om du er en god venn som mange vil snakke med når de har det vanskelig. Dette er selvfølgelig prisverdig. Samtidig sliter det deg ut og sånn skal du ikke ha det. Det er heller ikke ditt ansvar å passe på at venner ikke tar livet av seg. Voksne har ansvar for barn. Det er derfor noen voksne som bør ta ansvar for vennen din og det han sliter med.
Vi vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Helsesøster bør kunne hjelpe denne gutten, enten selv eller hjelpe han med komme i kontakt med andre voksne som kan hjelpe.
Du kan også ta kontakt med en lærer eller andre voksne du stoler på. Noen bør kunne sørge for at denne gutten får hjelp til å hanskes med som er vanskelig.
Du kan råde gutten til å ringe Røde Kors sin telefon "Kors på halsen". Han kan godt være anonym når han ringer hit. Her kan han få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som har problemer. Telefonnr hit er 800 33 321 og den holder åpent mellom 14 og 20 aller hverdager: http://www.korspahalsen.no/
Vennen din kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge hvis ting skulle hope seg opp og han trenger hjelp raskt. Telefonnr hit er 116 111: http://www.116111.no/
Det er viktig at vennen din får hjelp og viktig at han snakker med noen andre enn deg.
Håper hverdagen blir lettere for både deg og vennen din som har det vanskelig.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
mamma bryr seg ikke om meg (21.09.2010)
Melding fra Jente 12 år årSpørsmål:hei! Jeg trenger litt hjelp får de mamma hjelper meg aldri. så hun har oppfører seg som en drit. så jeg har fått angst nå.
Svar:Hei,
Fint at du skriver til Barneombudet. Vi vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på den skolen du går. Vi tror helsesøster kan gi råd både om hva du skal gjøre med forholdet ditt til mamma og med angsten du har fått. Du kan også snakke med læreren din hvis du føler at du stoler på han/henne.
Du kan ringe til Kors på Halsen, Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. Den holder åpent alle hverdager mellom kl 14 og 20, og telefonnr er 800 33 321 http://www.korspahalsen.no/ Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn om ting som er vanskelig.
Du kan også ringe barnas Alarmtelefon på 116 111. De holder åpent hele døgnet alle dager http://www.116111.no/.
Lykke til!
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Ler nesten aldri mer (20.08.2010)
Melding fra Gutt 13 årSpørsmål:Hei! Jeg er en gutt på 13 år, som ledde veldig mye før, men nå har jeg på en måte bare sluttet, jeg ser ikke det komiske mer på en måte! Hva kan jeg gjøre?
Svar:Hei,
hvis du ellers har det bra og er fornøyd, tror vi ikke det er så alvorlig at du har sluttet å le. Kan hende det bare er en overgang, en periode, og at du snart vil le like mye som tidligere. Hvis du derimot har blitt mye tristere og nedtrykt vil vi råde deg til å snakke med noen voksne du stoler på. Kanskje en lærer, rådgiver, eller helsesøster på skolen.Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Har en del ting som jeg går igjennom (16.08.2010)
Melding fra Jente årSpørsmål:jeg har en del ting som jeg går igjennom. det har skjedd mye det siste året som har gjort at jeg ser meg selv annerledes. jeg klarer ikke å se noe positivt om meg selv, jeg klarer ikke å tenke noe annet en dårlige tanker om meg selv og mitt utseende og min personlighet. ingen synes at min personlighet er god nok. det siste året har jeg gått igjennom trakkassering, baksnakking, sjalusi, mobbing, det ene og det andre. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få slutt på alt jeg føler, hører og ser. jeg har en ex venninne som jeg brøt kontakten med på grunn av at hun såret meg og gjorde livet mitt surt, hun baksnakket meg, la ut bilder på nett av meg som jeg ikke ville ha der, hun til og med baksnakket meg til venner og ukjente.
NB: Dette spørsmålet er forkortet. Svaret fra Barneombudet er et svar på hele meldingen som ble sendt inn.Svar:Hei, vi skjønner at du har det vanskelig og er veldig lei deg. Du har både en ekskjæreste og en venninne som behandler deg dårlig. Det fortjener du ikke.
Det er vanskelig å gi noen andre råd enn å si at det høres ut som om du bør unngå både denne venninnen og ekskjæresten din. Det høres ikke ut som om de er noe bra for deg. Vi håper du har noen andre du kan være sammen med, som verdsetter deg for den du er. Det er ikke noe godt for deg å ha venner som bryter deg ned ved å si og gjøre fæle ting.
Det er leit at du fremdeles er forelsket i denne gutten. Det vi skal si nå er sikkert en mager trøst, men vi sier det likevel: Hvis du prøver å unngå ekskjæresten din og heller være sammen med noen som er greie med deg, vil du før eller siden treffe en gutt som forhåpentligvis behandler deg pent og setter pris på deg som den personen du er.
Hvis du trenger noen voksne å snakke med, kan du forsøke å snakke med helsesøster på skolen. Det går også an å ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge "Kors på halsen". Den holder åpent hver ukedag mellom kl 14 og 20 og du kan være helt anonym når du snakker med noen voksne her http://www.korspahalsen.no/ Telefonnummeret hit er 800 33 321.
Vi ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Kutter meg selv og tenker på selvmord (07.07.2010)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:Jeg er ei jente som mistet bestefaren sin for litt over 3 år siden. Det gjør fortsatt like vondt, og jeg gråter hver kveld før jeg legger meg. Når jeg ser tilbake på tiden min i 7.klasse er det utbruddene jeg husker best. Jeg begynte plutselig å gråte i klasserommet, og hvis noen kom og spurte hvorfor jeg gråt, løy jeg og sa at jeg bare hadde fått noe innpå øyet. Men hvis en lærer kom og spurte svarte jeg kejmtesint og lei meg tilbake at det var ingenting.. Og jeg så på dem at de ville hjelpe meg og at de visste det var noe.. Det var sjeldent at det kom voksne, men det var fordi de ikke så meg. Men bestevennen min så meg, og hun kom bort og spurte hva det var. Jeg løy for henne også.. Etter bestefaren min døde begynte jeg å tenke på selvmord. Jeg snakker med mamma om det ofte, men hun ser hver gang at det går bra. Men det hjelper ikke stort, for å være ærlig. Jeg vet at han aldri kommer tilbake, men jeg vil ha mer trøst enn at "det går bra". Og hvis jeg sier at jeg ikke er i humør til å f.eks støvsuge akkurat nr hun sier det, får jeg kjeft. Hvis jeg sier at det er fordi jeg er lei meg etter bestefar døde, sier hun at jeg må slutte å være sånn "Dramaqueen".
NB: Denne meldingen er svært forkortet.Svar:Hei
Takk for at du skriver til oss. Først og fremst vil vi si at det er leit å høre at du har det vanskelig akkurat nå. Reaksjoner som sinne og frustrasjon er normalt. Du skriver i spørsmålet til oss som vi har kuttet ned på nettsiden om du er "gal". det er du absolutt ikke! Det er likevel veldig viktig at du snakker med en voksen du kan stole på om tankene dine. Hvis du ikke har noen du ønsker å dele dette med kan et tips være å kontakte helsesøster i din kommune. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom. De har også veldig god oversikt over hvem som kan hjelpe familier som sliter med det du forteller om.
Selvmordstanker og selvskading må man alltid snakke med noen voksne om, her vil helsesøster være perfekt. Du må ikke gå alene med disse tankene, og det er viktig at du finner noen å snakke med snarest.
Et annet tips kan være å ringe Røde Kors som har en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.
Skriv gjerne til oss igjen.
Hilsen oss i Barneombudet. -
Er dette selvmordstanker? (24.06.2010)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:jeg blir mobbet på skolen og hjemme av storesøsteren min på 14 og når foreldrene mine krangler tenker jeg på selvmordsmetoder og hva som hadde skjedd vis jeg døde så spørsmålet er: er dette selvmordstanker? hilsen en lei jente
Svar:Hei
Takk for at du deler tankene dine med oss. Først vil vi si at det er leit å høre at du har det vanskelig akkurat nå. Når man har begynt å tenke på selvmord, slik som du forteller oss om, er det viktig at man snakker med en voksen om dette. Håper du har en voksen du stoler på og kan snakke med i din nærhet. Hvis ikke kan for eksempel helsesøster på skolen være person du kan kontakte.
Ellers har Røde Kors en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.
Hvis du lurer på noe mer, er det bare å kontakte oss igjen. Det er veldig viktig å ikke gå alene med tunge tanker !
Lykke til!
-
Problemer (23.06.2010)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:Hei... jeg jeg blitt utsatt for mye,, jeg blir altid nedsatt i vennegjengene ..for å si det sånn folk hater meg.. da e begynnte å 8 klasse .. begynte jeg med dumme ting .. jeg begynnte å røyke.. deretter begynnte jeg med selvskading .. og for ikke så lenge siden .. hadde jeg ufrivilig sex med en som er eldre enn meg ... så jeg sliter litt med vonde tanker.. og selvskadingen tar ikke slutt !! Hva skal e gjøre?
Svar:Hei.
Det er trist å høre at du har det sånn. Det er viktig at du får hjelp til å få det bedre. Vi tror du kan få det bedre hvis du får riktig hjelp. Det første vi vil anbefale deg å gjøre er å kontakte helsesøster eller sosiallærer på skolen din. Han eller hun kan hjelpe deg med å sette deg i kontakt med noen som kan hjelpe deg til å ikke selvskade deg og tenke vonde tanker. Det er helt naturlig at du sliter med vonde tanker etter å ha hatt ufrivillig sex og det er viktig at du får hjelp til å bearbeide det.
Du kan også gå inn på denne siden, og finne informasjon om hvor barn og unge kan få hjelp når de har det slik som du har det.
Vi ønsker deg alt godt, og håper og tror du får det bedre.
Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet -
Alene (19.04.2010)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:Hei Jeg er alene hele tiden! det føles som om ingen vil vere med meg! når jeg spørr andre om å vere med de så svarer de at dei skal gjøre noe annet eller at de skal vekk selv om de ikke skal det! Hva skal jeg gjøre?? Please svar meg!!
Svar:Hei du,
Klarer du å spørre dem du har lyst til å være sammen med om hvorfor de ikke har lyst til å være sammen med deg? Eller kan du snakke med noen voksne om dette? - noen voksne du stoler på, kanskje foreldrene dine, eller en lærer, rådgiver, besteforeldre eller andre. Hvis du er veldig lei deg og synes ting er vanskelig, kan du snakke med helsesøster på skolen. Hun kan komme med råd om hva du kan gjøre.
Du kan også ringe Kors på halsen, Røde kors sin telefon for barn og unge. Telefonlinjen er åpen alle hverdager mellom kl 14 og 20. Her kan du prate med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som er lei seg eller har det vanskelig på andre måter. Telefonnr hit er 800 33 321. Her kan du lese mer om telefontjenesten: www.korspahalsen.no
Vi synes det høres veldig trist ut å være alene hele tiden. Vi vet ikke om det alltid er sånn, eller om du bare opplevde det sånn akkurat da du skrev til oss. Uansett håper vi at du har det bedre nå, og hvis ikke, at det snart ordner seg slik at du slipper å være så mye alene.
Vennlig hilsen oss i Barneombudet -
Selvmord (30.03.2010)
Melding fra Gutt 14 årSpørsmål:Hva kan jeg gjøre for å slutte å tenke på selvmord ?
Svar:Hei, fint at du skriver til oss. Her kommer noen forslag til hva du kan gjøre for å slutte tenke på selvmord.
Siden du tenker så mye på selvmord, antar vi det er en grunn til dette. Kanskje er det noe i livet ditt som er forferdelig vanskelig og/eller trist. For å unngå å tenke på selvmord, er nok den beste løsningen å forsøke gjøre noe med det som er vanskelig. Kanskje er dette vanskelig å få til uten hjelp fra andre. Vi tror at det første du bør gjøre, er å snakke med noen om dette.
Er det noen som vet hvordan du har det? Vi synes du skal snakke med noen voksne du stoler på. Hvis du ikke har en mamma eller pappa du klarer å snakke med, har du kanskje en lærer du liker, eller foreldre til noen venner. Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor.
Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. Den har telefonnr 800 33 321 og holder åpent alle hverdager mellom 14 og 20. Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. De kan komme med forslag til hva du kan gjøre for å få det bedre, eller hvem du bør ta kontakt med for å få hjelp. Du kan godt være anonym når du ringer hit.
Vi synes det er leit at du tenker så mye på selvmord og håper du kan få pratet med noen og ordnet opp i det som plager deg.
Hvis du trenger noen flere, eller andre råd, kan du godt ringe til Barneombudet og be om å få snakke med en rådgiver. Vi har telefonnr 22 99 39 50 og har telefontid mellom 10 og 14 alle hverdager.
Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet -
Selvmord (18.03.2010)
Melding fra Gutt 8 årSpørsmål:Jeg er lei av dette faans livet hva kan jeg gjøre for ikke og dette bør jeg slutte med hasj?
Svar:Hei.
Vi er litt usikre på om alderen din stemmer. Uansett, så vil vi svare et klart ja på om du bør slutte med hasj. Det er skadelig og ulovlig å bruke hasj. Du kan få hjelp til å slutte med det dersom du trenger det. Vi vil anbefale deg å fortelle dette til en voksen så snart som mulig. Fortell det for eksempel til foreldrene dine. Dersom du synes det er vanskelig, fortell det til helsesøster på skolen. Hvis du ikke har noen helsesøster på skolen, er det kanskje en helsestasjon for barn og ungdom i nærheten der du bor. Du kan også fortelle det til en lærer eller en annen voksen du stoler på. Det viktigste nå er at du får hjelp til å slutte.
Det at du er lei av livet bør du også snakke med noen voksne om. Ofte hjelper det å sette ord på ting og få litt hjelp til å finne ut av hva som kan gjøre at du får det bedre.
Vi håper det ordner seg for deg og ønsker deg lykke til videre!
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Nå er det nok.. (01.02.2010)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:
Hei!
Jeg er redd på skolen, jeg fikk en kommentar om at jeg aldri prater, det føltes som om jeg veide hundre kilo, jeg orket ikke røre på meg, og jeg vet jeg ikke prater særlig mye, men jeg føler meg ikke som et menneske.. når jeg ser andre prate forstår jeg ikke hvordan de klarer prate så lett, og jeg tenker att hadde jeg sagt de tingene hadde jeg vært enda rarere, jeg passer ikke inn i ''ungdomsmijøet'' eller hva jeg skal kalle det.. jeg er velldi redd når jeg må samerbeide med medelevene, det kan være den minste ting, som å være på gruppe med noen i gymmen eller andre ting.. Jeg er redd for å leve, med så mange ulike mennesker, det er så skremmende. jeg er sosial med mine foreldre og søsken og jeg har noen venner som jeg prater med, men jeg liker ikke å være med vennene mine. Jeg er med dem fordi foreldrene mine sier jeg skal fordi jeg må passe på å ha venner.. men jeg forstår ikke vitsen.. men de vennene jeg har klarer jeg å snakke ''fake'' noe jeg ikke klarer med andre.. så med vennenne mine føler jeg meg ikke rar, men jeg synes det er stress å kjedelig å være med dem. Det vesenet på denne jorden jeg liker godt er hunder, du trenger ikke være kul eller kunne snakke flytede, du trenger til og med ikke prate i det hele tatt. Og det er kjekt med hunder, de er helt ærlige, og du kan være helt deg selv uten å være redd for det.. jeg gleder meg ikke til å dø men det er godt å vite at jeg kan dø visst jeg virkelig ikke orker mer, jeg føler jeg lever for andre og ikke meg selv.. Hvorfor kan ikke jeg bare komme på et galehuseller sykehus eller hva jeg skal kalle det, da er det ingen som forventer at jeg skal snakke!! og de som er der er for å hjelpe..jeg har gjort alt for å få det bedre, men hver gang jeg får ''hjelp'' må jeg gjøre de tingene jeg ikke vil, noe som knekker meg mer! jeg vil bare ha en lang pause fra livet, få slappe av! jeg vil ha trøtthetsyndrom eller en lignende sykdom. jeg spiser gammel mat slikker plasser der det er bakterier gjør alt for å bli syk.. hver gang jeg faller håper jeg at jeg har brukket noe.. jeg tør ikke brekke noe selv, jeg klarer ikke. jeg vil få anorexia bare for å komme inn på sykehus, ikke for at jeg vil bli tynn, jeg driter i om jeg er tynn eller feit.. jeg finner heller ikke kjærlighet, jeg lurer på om jeg aldri kommer til å bli forelsket. skulle ønske jeg kunne være med en persom å prate med den å føle meg normal samtidig.. Mine foreldre vet så mye de får vite, men jeg takler ikke å si så mye til foreldrene mine, de prater i ett sett og maser hele tiden.. føler at det er mer å mer håløst for hver gang jeg får vite at jeg må gjøre det jeg frykter..Svar:
Hei!
Det er leit å høre at du har det så vanskelig med deg selv for tiden. Slike tanker som du har er ikke lett å holde for seg selv. Det er derfor fint at du har skrevet dem ned, og sendt dem til oss.
Du skriver at du er sosial med dine foreldre og søsken og har noen venner som du prater med. Å føle seg redd, å oppleve at alt er håpløst og ikke ha lett for å prate i skolesammenheng kan skyldes en, eller mange ting til sammen. Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor dette skjer eller finne løsninger på egen hånd. Vi vil derfor foreslå at du snakker med en voksen person du har tillitt til. For selv om alt virker håpløst går det an å gjøre noe med, slik at du får det bedre.
Helsesøster er en person som mange ungdommer synes er ok å snakke med. Vi anbefaler at du kontakter Helsesøster på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan gi deg råd og veiledning, og hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP(Psykisk Helsevern for Barn og Unge). Hvis det er vanskelig å fortelle om det du sliter med, kan du vise helsesøster brevet du har skrevet til oss.
Mange ungdommer som sliter sånn som deg får hjelp hos BUP. Men for å få plass der må du kontakte fastlegen din og få en henvisning.
Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom har telefonnr. 800 33321. De har åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00.
Hvis du vil snakke med en rådgiver hos Barneombudets kan du ringe telefonnr 22 99 39 50. Vi har åpent alle ukedager mellom 09.00 og 15.00.
Vi anbefaler deg i tillegg å ta en titt på www.psykisk.no som er en side for ungdom i psykiske vansker.
Vi håper at du får hjelp så snart som mulig sånn at du får det bra med deg selv igjen.
Lykke til.
Hilsen fra oss hos barneombudet. -
Hva er galt? (20.01.2010)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Før var jeg en jente som var med på alt, og elsket livet. Jeg var alltid med venner, spillte fotball eller var ute.Men nå liker jeg meg best alene, og jeg er ganske redd for nye folk og mange folk på en plass, jeg har også veldig dårlig selvtilitt.
Jeg er blitt veldig sur, føles som om jeg har mye sinne inni seg som vil ut hele tiden. Og jeg griner ofte, og er lei meg, uten at jeg vet hvorfor.
Noe som skremmer meg, er at jeg tenker på selvmord flere ganger i uka. Jeg leter hele tiden etter grunner til å forsette og leve, men jeg ender alltid opp med å bli sint eller lei meg.
Jeg er også livredd for framtiden. Jeg må på jobb, blandt mange mennesker, det skremmer meg. Spesielt å gå videre uten vennene mine. Mange av dem flytter til andre plasser for å gå på skole, menst fordi dei er lei av denne plassen. Jeg har også syykt lyst vekk, men jeg tør ikke. Nye plasser = nye folk og utfordringer.
Jeg lurer veldig på hva som har skjedd, og hvor det har blitt av den personen jeg en gang var..?
Svar:
Hei,
Det er leit å høre at du som var med på alt og som elsket livet har fått det så ugreit. Du lurer veldig på hva som har skjedd med deg, og noen ganger er ikke det lett å skjønne. Det kan være en eller mange ting til sammen som gjør at man blir sint, redd, lei seg og noen ganger sliten.
Men selv om alt virker litt håpløst nå vet vi at det går an å gjøre noe med det, slik at du får det bedre. Vi vil derfor anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller ved Helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan hvis det blir behov for det også hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP.
BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt og vanskelig. Men for å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra skolelegen eller fastlegen.
Du kan også ringe Røde Kors telefon