Hei,

Fint at du skriver til oss igjen og bra du synes du har fått gode råd før. Beklager at det har tatt oss for lang tid å svare deg.

Hvis du sover veldig lite er det ikke så rart at du føler deg annerledes og ikke synes du har vært deg selv den siste tiden. Det er slett ikke uvanlig å følge seg både rar og uttafor når man får for lite søvn.

Det virker som om søvnproblemene dine henger sammen med angsten. Opplevelsen av angst er helt reell, men det som fremkaller angsten din, det du er redd for, har ikke rot i virkeligheten. Derfor hjelper det sannsynligvis ikke mye når vi sier at du ikke må være redd for Anders Breivik for han sitter inne bak lås og slå. Akkurat det vet du også, men når det kommer til angst er det dessverre ikke fornuften som styrer. Det er det som skiller angst fra for eksempel vanlig redsel.

Du må få hjelp til å kontrollere angsten din og hjelp til å sove. Mulig vi har foreslått helsesøster før, men vi gjør det igjen. Snakk med helsesøster og få råd av henne. Kanskje hun blant annet råder deg til å snakke med en psykolog. Da må du ha henvisning fra legen.

Hvis du trenger å snakker med noen som er gode på dette med angst, kan du også ta kontakt med Angstringens kontakttelefon på 22223530 http://www.angstringen.no/.

Vi skjønner godt at du ikke vil gå rundt og være redd og det er ingen grunn til at du skal det heller. Det er derimot ikke sikkert du klarer å hanskes med angsten alene. Søk hjelp! Får du ikke kontakt med helsesøster, så ta kontakt med en lærer, rådgiver eller noen andre voksne du stoler på.

Vi ønsker deg alt godt

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Aller først: Det er ikke så underlig at kjæresten din sliter etter at gamlekjæresten hennes tok livet sitt. Det vil ofte være en stor belastning at noen du er glad i og knyttet til velger å avslutte sitt eget liv. Det kan skape både sorg og skyldfølelse. Vi tror derfor kjæresten din vil ha godt av å snakke med noen om dette.

Kjæresten din snakker sikkert med deg og kanskje også med venner og enkelte voksne, men det kan faktisk hende hun også burde pratet med en psykolog om dette. Hvis hun går på skolen, kan hun også snakke med helsesøster der eller oppsøke en helsestasjon for ungdom hvis det er en slik i nærheten der hun bor. Trenger hun en psykolog, må hun først til fastlegen sin og få en henvisning.

Det er viktig at kjæresten din får snakket med noen om dette sånn at hun klarer å bearbeide en del av de tankene hun sliter med. Og enda viktigere er dette hvis hun selv vurderer å ta sitt eget liv.

Det er litt uklart om det er dine foreldre eller din kjærestes foreldre som nekter deg å treffe jenta. Vi skjønner ikke helt at det er en grunn til å nekte deg dette, men vi kjenner jo heller ikke detaljene her. Kanskje dine foreldre og jentas foreldre kan snakke litt sammen, ville det vært en løsning her? Kanskje du kunne sende oss litt mer informasjon om hva som er problemet, så skal vi se om vi kan klare å gi deg noen bedre råd. Du kan sende en klar melding eller skrive til oss på post@barneombudet.no, så kan du få et mer personlig svar.

Vi håper kjæresten din kan få hjelp sånn at hun får det bedre snart. Og så håper vi det ordner seg slik at du og kjæresten din faktisk kan være sammen når det er det dere har lyst til.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei.
Det er bra at du skriver til noen nå som du er så forvirret om hva du føler etter angrepene i Oslo og på Utøya.

Det som har skjedd har aldri skjedd før i Norge, og det har nesten aldri i verdenshistorien vært en drapsmann som har gjort så mye galt alene. Det er dermed ikke så lett for noen av oss å vite hva vi skal tenke og føle etter det som skjedde. Vi er på en måte på besøk i rom inni oss selv der vi aldri før har vært. Da er det ikke så lett å finne frem. Når følelser er et eneste virrvarr av empati, medfølelse, skrekk og skam er det greit å oppsøke noen for å få hjelp. Hjelp til å rydde. Det er ikke så mystisk å finne en god og profesjonell samtalepartner.

Og det er nettopp det du spør oss om. Du spør om du må søke hjelp fordi du føler noe annet enn det du mener de fleste i Norge føler. Vi synes du skal gjøre det. Gå til fastlegen din og si at du gjerne vil ha en henvisning til en psykolog, slik at du får ryddet opp i tankene og følelsene dine. Av det du skriver så ser det ut til at det du går og grunner på tar så stor del av deg at du ikke får plass til så mye annet i livet ditt. Du kan også oppsøke ungdomshelsestasjonen i kommunen der du bor, og du kan vente til skolen begynner og ta tak i helsesøsteren der.

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei,

Så fint at du skriver til Barneombudet. Vi synes ikke det er noe rart at du blir fort sint og lei deg, for du har jammen mye å tenke på.

Det er tøft å være søster eller bror til en som er veldig syk. Det er vondt når en man er så glad i er så syk uten at man kan hjelpe. Vi skjønner godt at du er veldig lei deg for det.

Barneombudet kjenner til en organisasjon som heter "Barns beste". De jobber spesielt med barn som har foreldre eller søsken som er syke eller har andre problemer. Kanskje du kunne sende dem en e-post, fortelle dem hvor du bor og spørre om de kjenner til noen andre barn som er i samme situasjon som deg? Kanskje det hadde vært fint for deg å prate med noen andre som har søsken som er syke?

Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med "Barns beste" selv, kan du kanskje be helsesøster om ta kontakt med dem? Eller så kan naturligvis moren din eller noen andre gjøre det hvis du synes det er greit.

Vi skjønner også at du synes det er trist at faren din ikke vil se lillebroren din. Voksne bestemmer seg ofte for mye rart som ikke er så lett å forstå.

Vi tror du har godt av å snakke med noen om hvordan du har det. Kanskje du kan snakke mer med helsesøster? Vi skjønner at du har snakket med henne om det naboen deres og det faren til venninnen din gjorde mot deg og lillesøsteren din. Det er fint at du har snakket med noen om det. Sånn skal ikke voksne menn gjøre mot barn.

Du kan også ringe til Kors på halsen som er en kontakttelefon for barn og unge. Telefonnr hit er 800 333 21. Det går an å ringe hit mellom 14 og 20 alle ukedager og det er gratis. Når du ringer hit får du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn om ting som er vanskelig. Du trenger ikke å si hvem du er eller hva du heter hvis du ikke har lyst til det.

Du kan også ringe til Barneombudet hvis du har lyst til å snakke med noen her. Kanskje det er lettere for oss å gi deg gode råd på telefonen? Eller så kan vi bare prate sammen. Telefonnr hit er 22 99 39 50 og hvis du ringer må du be om å få prate med en rådgiver. Vi holder åpent mellom 09 og 15 hver dag.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei, det er fint at du spør om hvordan du kan la være å skjære deg når du er frustrert etter å ha kranglet med mammaen din. Det å skjære seg er ingen løsning på det som er vanskelig. Det finnes andre og bedre måter å få ut frustrasjonen på.

Barneombudet kan forstå at det å skjære seg kan flytte fokuset over på noe annet etter å ha kranglet med moren din. Samtidig er det ikke bra å skade seg selv på den måten. Det alle beste er naturligvis om du og moren din kan løse konfliktene på en måte som gjør at du ikke får behov for å skjære deg.

Samtidig, hvis du får lyst til å skjære deg etter en krangel, kan du kanskje få utløp for noe av frustrasjonen og fortvilelsen hvis du skriver ned hva du føler, eller tegner eller maler det.

Det er mange måter å få ut frustrasjon på og vi kjenner deg ikke godt nok til å vite hva som passer for deg. Men det vi vet, er at det er viktig at du flytter frustrasjonen vekk fra det å skjære deg og over på noe som ikke skader deg og som i tillegg er en mer konstruktiv måte å få ut frustrasjon på.

Hvis du har det vanskelig hjemme og det er flere ting som plager deg, bør du snakke med noen voksne om dette. Kanskje du har en god nabo, noen andre i familien som for eksempel en tante, besteforeldre eller lignende som du har tillit til. Du kan også snakke med en lærer. Mange synes dessuten det er veldig ok å snakke med helsesøster. Hun kan lytte og komme med gode råd om hva du kan gjøre for å få det bedre.

Du kan også ringe til Kors på halsen som er en telefon for barn og unge. Du kan lese om denne telefontjenesten her: www.korspahalsen.no Telefonen holder åpent mellom 14 og 20 alle ukedager. Når du ringer hit, på telefonnummer 800 333 21, vil du få snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn og unge som har problemer. Du kan være helt anonym når du ringer.

Vi håper du får det bedre og at du finner andre løsninger enn å skjære deg når livet er vanskelig.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

det er fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette spørsmålet. Samtidig er det vanskelig for oss å vite om du er suicidal eller ikke siden vi ikke kjenner deg godt nok til å si noe med. Vi synes likevel det er alvorlig at du innimellom tenker på om du skal ta livet av deg. Dette er noe du bør snakke med psykologen din om.

Du kan også ringe til en telefon som heter Kors på halsen. Dette er en kontakttelefon for barn og unge som holder åpent mellom 14 og 20 alle ukedager. Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. De kan gi deg råd om hva du bør gjøre. Telefonnummer hit er 800 333 21. Du kan lese mer om tjenesten her: www.korspahalsen.no

Det høres ut som om det er viktig at du fortsetter å gå til en psykolog og snakke om ting som er vanskelig. Hvis du går på BUP og opplever at du ikke har tillit til psykologen du går til, kan du spørre om å få bytte til en annen psykolog.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

fint at du skriver til Barneombudet om dette.

Vi vet ikke hvorfor du er så glad i å dagdrømme, men kanskje det har sammenheng med at det er lettere å dagdrømme noe fint enn å måtte delta i det virkelige livet som kanskje både er vanskelig og byr på store utfordringer? Du skriver ikke noe om at livet ditt er spesielt vanskelig, men du skriver at du heller vil dagdrømme enn å besøke venner. I tillegg blir du deprimert når du ikke får dagdrømt på en stund. Kanskje dagdrømmingen har blitt en form for virkelighetsflukt?

Dagdrømme kan være fint, men det er kanskje ikke så bra hvis det tar helt overhånd og går utover det virkelige livet som er her og nå.

Barneombudet tror ikke lysten din til å dagdrømme skyldes en mental sykdom. Likevel kan det hende det vil være ok for deg å snakke med noen voksne, særlig hvis du dagdrømmer fordi noe er vanskelig i livet eller at dagdrømmingen i seg selv går utover det å være sammen med venner. Da kan det være ok å snakke med helsesøster på skolen.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss. Det gjør ingenting at meldingen din er lang. Mange av de tingene du skriver om er helt normalt og mange ungdommer tenker mye likt som deg.

Det bra at du med ord får frem mye av det som skjer inni deg. Du forteller også at du har snakket med helsesøster og en psykolog, men vil ikke gå videre. Det er flott at du har snakket med disse personene. Det er noe veldig mange ungdommer gjør, og det er bra å ta tak i ting hvor en som er profesjonell kan hjelpe på en god måte. Vi vil anbefale deg å snakke med en av de personene som har forsøkt å hjelpe deg tidligere, som helsesøster. Det virker som du har mye på hjertet, og det å få snakket med en voksen kan være veldig nyttig. Man trenger ikke å være syk for å snakke med helsesøster, det kan være at man trenger en voksen å snakke med ting om. Og helsesøster kan være den personen. Helsesøster snakker med mange barn og unge og er vant til det. I tillegg har hun taushetsplikt.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei,

Du spør oss om hva du skal gjøre når du tenker så mange triste tanker som du gjør. Ett av svarene på dette er å skrive til Barneombudet, slik du har gjort. Fint at du har sendt oss denne meldingen. Vi skal prøve å gi deg noen råd.

Barneombudet synes det er leit at du tenker sånn du gjør, at du er så deprimert og tenker så mange triste tanker. Har du opplevd noe spesielt i livet som gjør at du tenker sånn? Eller er du bare generelt lei deg likevel?

For å kunne klare å komme videre i livet og få det bedre, er det viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det. Kan du snakke med noen voksne du stoler på? Kanskje noen i familien, om ikke foreldrene dine, så kanskje en onkel, tante eller besteforeldre? Du kan også snakke med en lærer eller sosialarbeider på skolen.

Mange på din alder synes det er veldig ok å snakke med helsesøster på skolen når livet er vanskelig. Har du prøvd det? Helsesøster kan snakke med deg om det du synes er leit og gi deg råd om hva du kan gjøre. Hvis hun synes du trenger å snakke med en psykolog på BUP kan hun hjelpe deg med dette også.

Du kan også ringe telefonen "Kors på halsen". Dette er en gratis telefontjeneste for barn og unge. Den har telefonnr 800 333 21 og er åpen mellom 14 og 20 alle hverdager. Her får du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn. De kan gi deg råd om hva du kan gjøre.

Håper dette er noen råd du kan ha nytte av. Bare ta kontakt med Barnomebudet igjen hvis du trenger flere råd. Du kan også ringe oss på telfonnr 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.

Vennlig hilsen oss i Barnombudet

Hei,

Fint at du spør Barneombudet om dette. Det kan være andre som lurer på det samme.

Fordi du er under 18 år og ikke myndig er det foreldrene dine som bestemmer over deg. Du er 14 år og i praksis har foreldrene dine mye å si i helsespørsmål fremdeles. Samtidig står det i barnekonvensjonen og barneloven at barn har rett til å si sin mening i alle spørsmål som gjelder barnet. I barneloven står det at det skal legges vekt på det barnet mener etter hvor gammelt og modent det er. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Det står i barneloven at foreldre skal gjøre det som er best for barnet og ta beslutninger på barnets vegne. Samtidig skal altså foreldre ta hensyn til hva barnet mener. Det betyr at faren din er nødt til å høre på deg. Hvis det er slik at du ikke vil til psykolog og har gode grunner for det, er han nødt til å høre på deg og ta hensyn til det du mener.

Barneombudet tror faren din tvinger deg til psykolog fordi han mener det er bra for deg. Kan hende har han vært veldig redd for deg når du har vært deprimert og ikke visst hvordan han skulle hjelpe. Derfor håper og tror han at en psykolog er det du trenger for å få det bedre. Selv om du sier at du har det mye bedre nå, kan det hende han likevel mener du trenger å snakke med en psykolog for å være på den sikre siden. Vi kjenner naturlig nok ikke alle sider av denne saken, men det er det nærliggende å tenke seg at faren din tvinger deg fordi han er glad i deg og mener noen timer hos en psykolog vil være bra. Dette betyr naturligvis ikke at du må være enig med han i dette.

Likevel kan det hende det er bra for deg å gå til en psykolog en periode. Vi vet jo ikke hva det er du har slitt med, men kanskje det kan være ok å prate igjennom dette sammen med en person som ikke er en del av familien?

Samtidig, hvis faren din må tvinge deg til denne psykologen, er ikke det nødvendigvis et godt utgangspunkt for å få et godt forhold til psykologen. Det er ikke sikkert behandlingen blir så bra heller. Å tvinge noen til å gjøre noe de absolutt ikke vil er sjeldent et godt utgangspunkt for å få noe til å fungere bra.

Barneombudet foreslår at du viser denne meldingen og svaret vårt til faren din sånn at dere kan snakke sammen på en ordentlig måte. Det er ikke noe poeng at du skal få det dårligere selv og i tillegg få et dårlig forhold både til faren din og psykologen fordi du blir tvunget til å gå dit. På den annen side kan det altså hende det vil være bra for deg å snakke med psykologen noen ganger. Kanskje psykologen kan gi deg noen råd om hva du kan gjøre hvis du skulle bli deprimert igjen?

Vi håper du og faren din kan finne ut av dette sammen.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Det er fint at du spør Barneombudet om dette selv om vi synes det er vanskelig å gi noen generelle gode råd. Det som gir bedre selvtillit til en person trenger ikke nødvendigvis gi bedre selvtillit til en annen.

Det vi derimot kan si som et generelt råd, er at det er viktig å omgås personer som gir deg hyggelige tilbakemeldinger. Også er det viktig å prøve å huske på alt det man klarer og får til, fremfor det man ikke får til. Det er det viktig at du minner deg selv på at "det har jeg fått til", "det klarte jeg", "jeg er bra!" osv. Prøv og fortell deg selv gang på gang og flere ganger daglig at du er en veldig ålreit person som får til masse og som har all mulig grunn til å være stolt av deg selv.

Barneombudet vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen hvis du trenger mer støtte og hjelp her. Du kan naturligvis også snakke med noen voksne du stoler på. Dette kan være en forelder, en onkel, tante, bestemor eller andre.

Videre kan du skrive til www.klara-klok.no. Da bør du prøve å være enda mer konkret på når selvtilliten din svikter og hvilke problemer dette gir deg i hverdagen.

Vi ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Det er fint at du forteller oss om planene dine. Det er fint, fordi vi vil ikke at du skal ta ditt eget liv. Kanskje du heller ikke egentlig ønsker det, sånn innerst inne. Samtidig har du det sikkert så vanskelig og bærer på så mange vonde minner at det å ta sitt eget liv fremstår som den eneste løsningen akkurat nå. Vi tror likevel det er mulig å løse dette på en annen måte, sånn at du får det bedre.

Barneombudet synes du bør fortelle psykologen om planene dine. Det er ikke sikkert du blir innlagt, det er det blant annet opp til psykologen å vurdere. Men hvis psykologen din blir veldig bekymret for deg, kan det hende hun/han synes dette er den beste løsningen.

Du skriver at psykologen vet at du har selvmordstanker, men ikke selvmordsplaner. Hvis du forteller henne/han om disse planene, tror vi hun/han vil forstå alvoret og hjelpe deg med å droppe det du har tenkt til å gjøre. Samtidig er det viktig å komme til bunns i hva det er som gjør at det å ta livet av seg og forsvinne fra verden fremstår som den eneste løsningen. Dette må du og psykologen jobbe med. Kan hende du bør gå til psykologen mer enn en gang i uken mens du jobber deg igjennom dette.

Prøv å holde ut! Selv om alt virker svart og tungt og du har hatt opplevelser som gjør at livet og fremtiden virker helt uutholdelig, er det mulig å komme seg gjennom det og få det bedre. Selv om du kanskje synes det virker helt usannsynlig så vet vi at det er mange som har klart dette før. Vi håper og tror det også gjelder for deg.

Hvis selvmordstanker og selvmordsplaner tar helt overhånd, vil vi råde deg til å ringe Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnr 116 111 og egen nettside: http://www.116111.no/ Telefonen er døgnåpen. Ringer du hit får du snakket med voksne som er vant til å prate med barn og unge som har det vanskelig. De kan komme med råd og i tillegg kontakte folk som kan hjelpe deg der og da hvis de mener du har behov for det.

Du kan naturligvis også ringe til Barneombudet. Vi har telefonnr 22 99 39 50. Du kan ringe alle ukedager mellom 09 og 15. Når du ringer kan du be om å bli satt over til en rådgiver. Du trenger ikke si hva du heter. Ikke nøl med å ringe hvis du har behov for å snakke med noen.

Barneombudet vil helt til slutt gjenta at vi ikke synes du skal ta ditt eget liv og at du bør snakke med psykologen om planene dine.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Dette er viktige spørsmål. Fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette.

Barn og unge har rett til psykolog hvis de trenger det, men de må få en henvisning fra lege. Ingen under 18 år trenger å betale egenandeler på psykologhjelp. Altså er det gratis.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

så bra at du engasjerer deg i dette! Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse Ungdom. Vi vil tro de alltid trenger engasjert ungdom som vil være med å styrke det psykiske helsetilbudet rundt omkring i landet.

Barneombudet jobber for barns rettigheter, også for barn i psykisk helsevern. Men Barneombudet kan ikke endre organiseringen av det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge. Vi har derfor ikke mulighet til å gjøre de endringene i organiseringen av BUP/DPS som du etterspør. Dette er endringer som eventuelt kan gjøres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Barneombudet er kjent med at man har testet ut dietter for mennesker med for eksempel adhd og autisme, men vi vet ikke hvor vanlig dette er som behandlingsmetode.

Barneombudet håper du får brukt engasjementet ditt i for eksempel Mental Helse Ungdom.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Det er fint at du skriver til oss om dette. Du har helt rett i at aldersgrensen for å få behandling i BUP er 18 år, men den kan faktisk forlenges til man er 23 år hvis man har begynt behandlingen der før man har fylt 18.

Barneombudet ser poenget ditt med at man burde kunne begynne hos BUP selv om man er over 18 år hvis man er litt sen i utviklingen. Samtidig tror vi det vil være litt vanskelig å få endret på dette, særlig med tanke på at 18 år er myndighetsalderen og man da er voksen i følge norsk lov.

Kanskje man ved DPSene heller burde bli flinkere til å tenke på at det kan komme unge mennesker som egentlig er ganske umodne eller ligger etter i utvikling. Egentlig tror vi at de som jobber ved DPSene er flinke til å ta hensyn til dette allerede. Derfor tror vi at ungdom over 18 år vil få like bra hjelp her som hos en BUP, selv om det skulle være ungdommene som ligger etter i utvikling og oppfører seg som om de er mye yngre.

Vi håper det var et OK svar, skriv igjen hvis du ikke er fornøyd eller uenig i det vi svarer deg!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Det du forteller om er ikke "normalt". Du skal ikke oppleve å bli slått av brødrene dine slik du skriver om. Moren din skal ikke fortelle om problemene dine til andre hvis det ikke er bra for deg at hun gjør det. Du har rett til å føle deg trygg hjemme. Når du har problemer med spiseforstyrrelser og selvskading, har du også krav på hjelp for dette. Det kan være lurt å snakke med noen. Du skriver at alt er bedre når faren din er hjemme. Kanskje du kan snakke med ham om hvordan det er når han er borte? Helsesøster eller en lærer på skolen kan både hjelpe deg med problemene i familien og med spiseforstyrrelsene og selvskadingen. Kanskje du kan gå til en slektning eller en annen voksen som du stoler på?

Uansett er det viktig og riktig at du sier fra og får hjelp, for du har rett til et trygt hjem og hjelp med spiseforstyrrelsene og selvskadingen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei, fint at du skriver til oss om dette.

Det høres ut som om du er en god venn som mange vil snakke med når de har det vanskelig. Dette er selvfølgelig prisverdig. Samtidig sliter det deg ut og sånn skal du ikke ha det. Det er heller ikke ditt ansvar å passe på at venner ikke tar livet av seg. Voksne har ansvar for barn. Det er derfor noen voksne som bør ta ansvar for vennen din og det han sliter med.

Vi vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Helsesøster bør kunne hjelpe denne gutten, enten selv eller hjelpe han med komme i kontakt med andre voksne som kan hjelpe.

Du kan også ta kontakt med en lærer eller andre voksne du stoler på. Noen bør kunne sørge for at denne gutten får hjelp til å hanskes med som er vanskelig.

Du kan råde gutten til å ringe Røde Kors sin telefon "Kors på halsen". Han kan godt være anonym når han ringer hit. Her kan han få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som har problemer. Telefonnr hit er 800 33 321 og den holder åpent mellom 14 og 20 aller hverdager: http://www.korspahalsen.no/

Vennen din kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge hvis ting skulle hope seg opp og han trenger hjelp raskt. Telefonnr hit er 116 111: http://www.116111.no/

Det er viktig at vennen din får hjelp og viktig at han snakker med noen andre enn deg.

Håper hverdagen blir lettere for både deg og vennen din som har det vanskelig.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Fint at du skriver til Barneombudet. Vi vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på den skolen du går. Vi tror helsesøster kan gi råd både om hva du skal gjøre med forholdet ditt til mamma og med angsten du har fått. Du kan også snakke med læreren din hvis du føler at du stoler på han/henne.

Du kan ringe til Kors på Halsen, Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. Den holder åpent alle hverdager mellom kl 14 og 20, og telefonnr er 800 33 321 http://www.korspahalsen.no/ Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn om ting som er vanskelig.

Du kan også ringe barnas Alarmtelefon på 116 111. De holder åpent hele døgnet alle dager http://www.116111.no/.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

hvis du ellers har det bra og er fornøyd, tror vi ikke det er så alvorlig at du har sluttet å le. Kan hende det bare er en overgang, en periode, og at du snart vil le like mye som tidligere. Hvis du derimot har blitt mye tristere og nedtrykt vil vi råde deg til å snakke med noen voksne du stoler på. Kanskje en lærer, rådgiver, eller helsesøster på skolen.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei, vi skjønner at du har det vanskelig og er veldig lei deg. Du har både en ekskjæreste og en venninne som behandler deg dårlig. Det fortjener du ikke.

Det er vanskelig å gi noen andre råd enn å si at det høres ut som om du bør unngå både denne venninnen og ekskjæresten din. Det høres ikke ut som om de er noe bra for deg. Vi håper du har noen andre du kan være sammen med, som verdsetter deg for den du er. Det er ikke noe godt for deg å ha venner som bryter deg ned ved å si og gjøre fæle ting.

Det er leit at du fremdeles er forelsket i denne gutten. Det vi skal si nå er sikkert en mager trøst, men vi sier det likevel: Hvis du prøver å unngå ekskjæresten din og heller være sammen med noen som er greie med deg, vil du før eller siden treffe en gutt som forhåpentligvis behandler deg pent og setter pris på deg som den personen du er.

Hvis du trenger noen voksne å snakke med, kan du forsøke å snakke med helsesøster på skolen. Det går også an å ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge "Kors på halsen". Den holder åpent hver ukedag mellom kl 14 og 20 og du kan være helt anonym når du snakker med noen voksne her http://www.korspahalsen.no/ Telefonnummeret hit er 800 33 321.

Vi ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei

Takk for at du skriver til oss. Først og fremst vil vi si at det er leit å høre at du har det vanskelig akkurat nå. Reaksjoner som sinne og frustrasjon er normalt. Du skriver i spørsmålet til oss som vi har kuttet ned på nettsiden om du er "gal". det er du absolutt ikke! Det er likevel veldig viktig at du snakker med en voksen du kan stole på om tankene dine. Hvis du ikke har noen du ønsker å dele dette med kan et tips være å kontakte helsesøster i din kommune. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom. De har også veldig god oversikt over hvem som kan hjelpe familier som sliter med det du forteller om.

Selvmordstanker og selvskading må man alltid snakke med noen voksne om, her vil helsesøster være perfekt. Du må ikke gå alene med disse tankene, og det er viktig at du finner noen å snakke med snarest.

Et annet tips kan være å ringe Røde Kors som har en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.

Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Hei

Takk for at du deler tankene dine med oss. Først vil vi si at det er leit å høre at du har det vanskelig akkurat nå. Når man har begynt å tenke på selvmord, slik som du forteller oss om, er det viktig at man snakker med en voksen om dette. Håper du har en voksen du stoler på og kan snakke med i din nærhet. Hvis ikke kan for eksempel helsesøster på skolen være person du kan kontakte.

Ellers har Røde Kors en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.

Hvis du lurer på noe mer, er det bare å kontakte oss igjen. Det er veldig viktig å ikke gå alene med tunge tanker !

Lykke til!

Hei.

Det er trist å høre at du har det sånn. Det er viktig at du får hjelp til å få det bedre. Vi tror du kan få det bedre hvis du får riktig hjelp. Det første vi vil anbefale deg å gjøre er å kontakte helsesøster eller sosiallærer på skolen din. Han eller hun kan hjelpe deg med å sette deg i kontakt med noen som kan hjelpe deg til å ikke selvskade deg og tenke vonde tanker. Det er helt naturlig at du sliter med vonde tanker etter å ha hatt ufrivillig sex og det er viktig at du får hjelp til å bearbeide det.

Du kan også gå inn på denne siden, og finne informasjon om hvor barn og unge kan få hjelp når de har det slik som du har det.

Vi ønsker deg alt godt, og håper og tror du får det bedre.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Hei du,

Klarer du å spørre dem du har lyst til å være sammen med om hvorfor de ikke har lyst til å være sammen med deg? Eller kan du snakke med noen voksne om dette? - noen voksne du stoler på, kanskje foreldrene dine, eller en lærer, rådgiver, besteforeldre eller andre. Hvis du er veldig lei deg og synes ting er vanskelig, kan du snakke med helsesøster på skolen. Hun kan komme med råd om hva du kan gjøre.

Du kan også ringe Kors på halsen, Røde kors sin telefon for barn og unge. Telefonlinjen er åpen alle hverdager mellom kl 14 og 20. Her kan du prate med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som er lei seg eller har det vanskelig på andre måter. Telefonnr hit er 800 33 321. Her kan du lese mer om telefontjenesten: www.korspahalsen.no

Vi synes det høres veldig trist ut å være alene hele tiden. Vi vet ikke om det alltid er sånn, eller om du bare opplevde det sånn akkurat da du skrev til oss. Uansett håper vi at du har det bedre nå, og hvis ikke, at det snart ordner seg slik at du slipper å være så mye alene.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei, fint at du skriver til oss. Her kommer noen forslag til hva du kan gjøre for å slutte tenke på selvmord.

Siden du tenker så mye på selvmord, antar vi det er en grunn til dette. Kanskje er det noe i livet ditt som er forferdelig vanskelig og/eller trist. For å unngå å tenke på selvmord, er nok den beste løsningen å forsøke gjøre noe med det som er vanskelig. Kanskje er dette vanskelig å få til uten hjelp fra andre. Vi tror at det første du bør gjøre, er å snakke med noen om dette.

Er det noen som vet hvordan du har det? Vi synes du skal snakke med noen voksne du stoler på. Hvis du ikke har en mamma eller pappa du klarer å snakke med, har du kanskje en lærer du liker, eller foreldre til noen venner. Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor.

Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. Den har telefonnr 800 33 321 og holder åpent alle hverdager mellom 14 og 20. Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. De kan komme med forslag til hva du kan gjøre for å få det bedre, eller hvem du bør ta kontakt med for å få hjelp. Du kan godt være anonym når du ringer hit.

Vi synes det er leit at du tenker så mye på selvmord og håper du kan få pratet med noen og ordnet opp i det som plager deg.

Hvis du trenger noen flere, eller andre råd, kan du godt ringe til Barneombudet og be om å få snakke med en rådgiver. Vi har telefonnr 22 99 39 50 og har telefontid mellom 10 og 14 alle hverdager.

Vi ønsker deg alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei.

Vi er litt usikre på om alderen din stemmer. Uansett, så vil vi svare et klart ja på om du bør slutte med hasj. Det er skadelig og ulovlig å bruke hasj. Du kan få hjelp til å slutte med det dersom du trenger det. Vi vil anbefale deg å fortelle dette til en voksen så snart som mulig. Fortell det for eksempel til foreldrene dine. Dersom du synes det er vanskelig, fortell det til helsesøster på skolen. Hvis du ikke har noen helsesøster på skolen, er det kanskje en helsestasjon for barn og ungdom i nærheten der du bor. Du kan også fortelle det til en lærer eller en annen voksen du stoler på. Det viktigste nå er at du får hjelp til å slutte.

Det at du er lei av livet bør du også snakke med noen voksne om. Ofte hjelper det å sette ord på ting og få litt hjelp til å finne ut av hva som kan gjøre at du får det bedre.

Vi håper det ordner seg for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Det er leit å høre at du har det så vanskelig med deg selv for tiden. Slike tanker som du har er ikke lett å holde for seg selv. Det er derfor fint at du har skrevet dem ned, og sendt dem til oss.

Du skriver at du er sosial med dine foreldre og søsken og har noen venner som du prater med. Å føle seg redd, å oppleve at alt er håpløst og ikke ha lett for å prate i skolesammenheng kan skyldes en, eller mange ting til sammen. Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor dette skjer eller finne løsninger på egen hånd. Vi vil derfor foreslå at du snakker med en voksen person du har tillitt til. For selv om alt virker håpløst går det an å gjøre noe med, slik at du får det bedre.

Helsesøster er en person som mange ungdommer synes er ok å snakke med. Vi anbefaler at du kontakter Helsesøster på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan gi deg råd og veiledning, og hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP(Psykisk Helsevern for Barn og Unge). Hvis det er vanskelig å fortelle om det du sliter med, kan du vise helsesøster brevet du har skrevet til oss.

Mange ungdommer som sliter sånn som deg får hjelp hos BUP. Men for å få plass der må du kontakte fastlegen din og få en henvisning.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom har telefonnr. 800 33321. De har åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00.

Hvis du vil snakke med en rådgiver hos Barneombudets kan du ringe telefonnr 22 99 39 50. Vi har åpent alle ukedager mellom 09.00 og 15.00.

Vi anbefaler deg i tillegg å ta en titt på www.psykisk.no som er en side for ungdom i psykiske vansker.

Vi håper at du får hjelp så snart som mulig sånn at du får det bra med deg selv igjen.

Lykke til.
Hilsen fra oss hos barneombudet.

Men selv om alt virker litt håpløst nå vet vi at det går an å gjøre noe med det, slik at du får det bedre. Vi vil derfor anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller ved Helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan hvis det blir behov for det også hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP.

BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt og vanskelig. Men for å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra skolelegen eller fastlegen.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom har telefonnr. 800 33321. De har åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00.

Barnas alarmtelefon har telefonnr. 116111. Hit kan du ringe hvis du har det vanskelig, er utsatt for vold, overgrep eller omsorgsvikt. De som jobber på alarmtelefonen kan hjelpe deg videre med å få kontakt med barnevernet i din kommune. Telefonen er åpen mellom kl. 15.00 og hele natten frem til kl.08.00.

Barneombudet har telefonnr 22 99 39 50. Du kan ringe hit mellom 09 og 15 på alle ukedager og be om å få snakke med en rådgiver.

Vi håper at du får hjelp så snart som mulig sånn at du får det bra med deg selv igjen.

Hilsen fra oss hos barneombudet.