Svar:

Hei, fint at du har skrevet til oss.

Ut fra det du skriver så skjønner vi at du strever og føler at du ikke strekker til. Vi vil råde deg til å snakke med en voksen du stoler på. Kanskje bør du i første omgang snakke med noen andre enn foreldrene dine siden du skriver at du ofte ikke tør å snakke med dem om ting.

Vi vil råde deg til å snakke med en lærer eller noen andre voksne på skolen, for eksempel helsesøster. Vi synes du skal fortelle at du ofte er redd for å gjøre noe galt og dessuten at du føler at nesten alle jentene i klassen baksnakker deg. Det er slett ikke sikkert de gjør det, men det er trist for deg at du tror de gjør det. Siden du er så sjenert kan du kanskje skrive en lapp/brev og legge til helsesøster? Og be henne om å kontakte deg?

Det går også an å ringe Kors på halsen. I Kors på halsen jobber det voksne som er vant til å snakke med barn som ikke har det så greit. Hit kan du ringe alle ukedager mellom kl 14 og 20 og telefonnr. er 800 333 21. Du kan lese  mer om denne telefonen her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/ Hvis du har lyst kan du være anonym når du ringer hit.

Vi synes det er veldig viktig at du snakker med noen som kan lytte og gi deg råd om hvordan du skal få det bedre, og som kanskje også kan snakke litt med foreldrene dine hvis du har lyst til det.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Hvis det er slik at du blir plaget hjemme så kan du ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnummer 116 111, og har åpent hele døgnet. Hvis du ringer mellom klokka 08 og klokka 15 så kommer du til din nærmeste barnevernvakt. Hvis du ringer etter klokka 15 så kommer du til Alarmtelefonen.

Alarmtelefonen finnes også på nett her: http://www.116111.no/Forside

Når det gjelder privatliv så er det slik at barn også har rett til dette. Foreldre skal la barn bestemme mer og mer etter hvert som barnet blir eldre. Det er også naturlig at barnet får ha mer og mer av sitt privatliv for seg selv.

Barn skal for eksempel kunne ha gode hemmeligheter sammen med vennene sine, kunne skrive dagbok uten at andre leser den, få være i fred på rommet sitt, eller kommunisere med venner på nettet uten at foreldrene skal blande seg.

Kanskje du kan snakke med foreldrene dine om dette? Du kan gjerne vise dette svaret.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du forteller om flere vanskelige ting. Det er viktig at du får hjelp til å få det bedre. Ingen barn skal bli sparket hjemme eller mobbet på skolen. Vi skal prøve å gi deg noen råd.

Hjelp til å få det bedre hjemme:
For det første så er det viktig at du får hjel slik at du ikke opplever vold og trusler hjemme. Det er noe som heter Alarmtelefonen for barn og unge. Dit går det an å ringe hvis man ikke har det bra hjemme. De som jobber der er vant til å prate med barn og ungdom om mange forskjellige ting. Alarmtelefonen har telefonnummer 116 111. De finnes også på nett her: www.116111.no. Hvis du ringer mellom 08 og 15 mandag til fredag kommer du til din nærmeste barnevernvakt. Hvis du ringer etter klokka 15 kommer du til Alarmtelefonen.

Det høres også ut som om du og moren din trenger hjelp til å snakke sammen om hvordan dere kan ha det bedre som en familie. Det er noe som heter Familievernkontoret. De kan hjelpe familier til å finne løsninger på problemene sine. Det er gratis å bestille time hos Familievernkontoret. Hvis du følger denne lenken så kan du finne frem til ditt nærmeste familievernkontor:
http://www.bufetat.no/familievernkontor/

Hjelp til å få slutt på mobbing:
Det er ikke lov å mobbe noen. Skolen har ansvar for at mobbingen tar slutt. Vi synes du skal klage til skolen. Du kan laste ned et klagebrev her:
http://www.barneombudet.no/temasider/skole/klage/

Når du har lastet ned malen så fyller du den ut og leverer på kontoret eller direkte til rektor.

Noen å snakke med:
Det kan være vanskelig å gå rundt med alle disse tankene alene. Kanskje du kan snakke med en voksen du stoler på? Dette kan være helsesøster på skolen, noen andre lærere, noen andre i familien, eller andre. Du kan også ringe til Kors på halsen-telefonen. De har telefonnummer 800 333 21. Det er gratis å ringe til Kors på halsen telefonen. De har åpent fra klokka 14 til 20 mandag til fredag. Du finner de også på nett her:
http://www.korspåhalsen.no/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til Barneombudet!

Ingen barn skal bli plaget av foreldrene sine.

Hvis du trenger hjelp kan du snakke med barnevernet. Du kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnummer 116 111. Det er gratis å ringe dit. De voksne som svarer i telefonen er vant til å snakke om mange forskjellige ting. De kan hjelpe deg med å få det bedre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, takk for at du skriver til Barneombudet.

Det er mange som synes det er vanskelig og leit med foreldre som er mye borte hjemmefra. Noen ganger kan det være slik at foreldre ikke tenker over at de bruker for liten tid på barna sine. Vi vil anbefale deg å snakke med moren din. Forsøk å si til henne hva du tenker og føler.

Det er moren din som har ansvaret for å planlegge hverdagen deres, så når hun får høre hva du mener kan det hende at hun vil forsøke å gjøre ting litt annerledes.

Hvis det ikke hjelper å snakke med henne, kan du ta det opp med en annen voksen som du stoler på. Et annet alternativ kan være å snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke med barn og ungdom , og man kan stille alle type spørsmål til dem. Hvis de ikke kan hjelp deg eller gi deg råd, vet de ofte om andre som kan hjelpe til.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det. Vi skjønner godt at det ikke er noe ok å høre på at foreldrene dine krangler og at det er vanskelig når du føler at dette ofte er om deg.

Aller først vil vi si at det ikke er ditt ansvar dersom foreldrene dine velger å gå fra hverandre. Mange barn og ungdom føler at det er deres feil dersom foreldrene går fra hverandre. Men det er feil. Det er foreldrene som selv tar det valget, og det skyldes ikke hva barna gjør, men hvordan foreldrene har det sammen. At barnet kan dukke opp i foreldrenes krangler betyr på ingen måte at det er barnets skyld at de går fra hverandre.

Men vi skjønner at dette er veldig slitsomt og leit for deg likevel.

Du spør om det er mulig å bli tatt vekk fra dine foreldre selv om du ikke blir fysisk eller psykisk utnyttet. Vi forstår det slik at du lurer på om en offentlig instans kan komme inn og hjelpe deg å finne et annet sted å bo. Dersom du føler at foreldrene dine krangler så mye at du ikke har det bra, kan du godt ta kontakt med barnevernet der du bor. Det er de som eventuelt kan hjelpe med å finne et annet sted å bo. Det skal imidlertid en del til før de gjør det.

Det er derfor kanskje mer naturlig å starte med å ta kontakt med Familievernet. Det er et kontor som skal hjelpe familier som har det vanskelig på en eller annen måte. Der kan foreldre og barn få hjelp til å snakke sammen. Ofte vet nemlig ikke foreldre at barna blir såret av at de krangler eller at det gjør vondt med slike kommentarer som den faren din kom med. Hvis du synes det er vanskelig å ta det opp med foreldrene dine på egenhånd, kan familievernet være et godt sted å få hjelp.

Du kan finne ditt nærmeste familievernkontor her: http://www.bufetat.no/familievernkontor/

Lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, takk for at du skriver til Barneombudet.

Det er fint å høre at du er opptatt av hvordan stesøsteren din har det. Når man har det vanskelig hjemme er det bra at noen bryr seg. Det er også viktig at man får riktig hjelp til rett tid. Akkurat det er et voksenansvar.

Du kan si fra til dine foreldre om hva du har hørt, be dem om å si fra til barnevernet. Ingen skal bli slått av sine foreldre. En ting er at det er forbudt, en annen er at det er skadelig. Nettopp derfor må foreldrene dine melde fra til barnevernet.

Hvis du føler det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette, kan du for eksempel snakke med en annen voksen du stoler på. Du kan også snakke  med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og de har også god oversikt over andre som kan sørge for at stesøsteren din får hjelp.

Du kan også fortelle henne at det går an å skrive en melding eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111. Det er gratis å ringe dit og de har åpent fra kl 16.00 og utover kvelden.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du har skrevet til Barneombudet.

Når ting ikke er bra hjemme og du heller ikke har det bra med seg selv, hjelper det nesten alltid å snakke med noen. Det er særlig to grunner til at dette hjelper: For det første får du ryddet litt i egne opplevelser og tanker. For det andre kan den du snakker med hjelpe deg med å få det bedre.

Vi i Barneombudet vil anbefale at du snakker med noen voksne du stoler på, kanskje en lærer eller andre voksne på skolen. Du kan også snakke med helsesøster. Hun kan hjelpe deg med å sortere det som er vanskelig og gi råd om hva du kan gjøre videre.

Hvis det er forhold hjemme som gjør at helsesøster blir veldig bekymret for deg, kan hun også hjelpe deg med å komme i kontakt med barnevernet. Du kan også ta direkte kontakt med barnevernet selv. Telefonnr dit finner du sannsynligvis på kommunens hjemmesider, eller du kan ringe rett til kommunen og be om å bli satt over til barnevernet.

Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne, men vil være anonym, kan du ringe Kors på halsen. Det er en telefontjeneste som holder åpent mellom 14 og 20 på alle ukedager.

Når du ringer hit får du snakket med voksne som er vant til å snakke med barn og ungdom som er lei seg eller ikke har det godt hjemme. Telefonnr er 800 333 21. Du kan lese mer om Kors på halsen her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/

Vi håper du får det bedre hjemme, og vi håper du får det bedre med deg selv snart. Skriv gjerne igjen hvis du trenger andre eller flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Vi skjønner at dette er et tema du føler for å snakke med noen om. Det er nok flere som opplever krangling med søsknene sine som du gjør, og de aller fleste synes nok det er skikkelig ekkelt. Det er nok også flere som kjenner igjen følelsen av å få skylden for alt. Vi skjønner også at det føles urettferdig å bli kalt stygge ting av en som er eldre enn deg.

Vi i Barneombudet har veldig lyst til å hjelpe, men vi tror det er andre som kan hjelpe deg bedre enn oss. Barneombudet driver mest med barns rettigheter. Røde Kors har derimot en kontakttjeneste for barn og unge, hvor du sikkert kan få gode svar.

På denne nettsiden kan du se hva de sier om vanlige familiekonflikter:
http://www.korspahalsen.no/Temasider/Konflikter_hjemme/Vanlige_familiekonflikter/

Du kan også kontakte Kors på halsen, og fortelle om akkurat din situasjon. Du kan både sende mail, chatte eller ringe til de. På denne nettsiden finner du informasjon om hvordan du kontakter Kors på halsen:
http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei. Fint at du skriver til oss.

Foreldrene dine har ansvaret for deg, det betyr at de skal sørge for at du har det bra. Det å ha det bra inkludere selvsagt veldig mye. Men i forhold til det du skriver om, så handler det bl.a. om å få være med på å bestemme hva man skal gjøre i fritiden, og hvem man skal være sammen med. Det handler også om retten til privatliv.

Alle barn har rett til det man kaller medbestemmelse. Jo eldre du blir jo mer skal din mening telle. Alle barn har også rett til privatliv. I artikkel 16 i barnekonvensjonen står det at alle barn og unge har rett til et privatliv. Du finner en forenklet oversikt over barnekonvensjonen her: http://barneombudet.no/barn_og_unge1/barnekonve/barnekonve2/. Konvensjonen gjelder som norsk lov.

Moren din kan ikke overvåke deg så lenge hun ikke har noen grunn til å være alvorlig bekymret. Det vil si rus problemer eller andre ting hun har god grunn til å ville beskytte deg mot.

Det kan være lurt å snakke med foreldrene dine om at du føler at du ikke har noe privatliv, og at du trenger å få bestemme litt mer selv. Prøv å forklar dem hvordan du føler det. Det kan hende de ikke har tenkt nøye nok over hva dette gjør med deg.

Hvis det er slik at foreldre ikke respekterer grensene til barnet sitt, kan det hende at de trenger hjelp til å takle foreldreoppgaven sin. Om det ikke hjelper å snakke med foreldrene dine, kan du snakke med helsesøster på skolen din. Kanskje hun har noen råd til deg. Helsesøster har også god oversikt over andre som kan hjelpe deg, hvis det er nødvendig.

Det finnes også en telefon som heter Kors på Halsen som du kan ringe. De har åpent fra 14:00 - 20:00 og er gratis, 800 333 21. Du finner informasjon om de på www.korspahalsen.no.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss.

Det er mange som opplever det samme som deg. Det er mulig faren din ikke tenker over at det å snakke stygt om moren din er feil overfor deg. Du  kan forsøke å si det til ham. Forklar han hva du føler og hvordan du får det inni deg når han holder på slik.

Det er mulig han ikke vet det, eller ikke har tenkt over at det faktisk ikke er bra for barn at foreldre trekke barna sine inn i sine uenigheter og krangler.

Noen ganger trenger foreldre hjelp til å klarer å være gode foreldre etter at de har flyttet fra hverandre. Det er slik at begge to fortsatt har et ansvar for at du skal ha det bra selv om de ikke skal bo sammen lengre.

Mange familievernkontor tilbyr foreldre kurs i å være foreldre etter et samlivsbrudd. Du kan tipse foreldrene dine om dette. Slike kurs er helt gratis, og er ganske populære.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ikke slik at foreldre bare kan si i fra seg ansvaret det er å være forelder. Men hvis en forelder ikke ønsker å ha kontakt med barnet sitt så er det vanskelig å tvinge forelderen til å ha kontakt.

Dette høres ut som en vanskelig situasjon som du kanskje kan trenge litt hjelp med å forholde deg til. Det er først og fremst viktig at du får mulighet til å prate med noen hvis du har lyst til det. Det kan være tungt å være alene med mange forskjellige tanker rundt dette. Du kan for eksempel prate med moren din eller noen andre voksne du stoler på. En mulighet kan være å ta kontakt med fastlegen og få en henvisning til psykolog.

Det går også an å ringe til Kors på halsen-telefonen. De som jobber der er vant til å snakke med ungdom om mange forskjellige ting. Det er gratis å ringe, og du kan være anonym. Nummeret til Kors på halsen-telefonen er 800 333 21, de har åpent mandag til fredag fra 14 til 20. Du kan også finne de på nett her:
http://www.korspahalsen.no/

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Foreldrene dine har ansvar for at du har det bra. Vi vet ikke om du har pratet med foreldrene dine om hvordan du har det. Det er viktig at foreldrene dine får vite om hvordan du og broren din har det slik at de kan hjelpe dere til å få det bedre. Du skal slippe å være redd og bli utsatt for vold.

Det høres også ut som om broren din ikke har det helt bra siden han oppfører seg på denne måten. Kanskje han trenger hjelp til å slutte å plage deg?

Det finnes et kontor som heter Familievernkontoret. De hjelper familier med for eksempel mye krangling. Familievernkontoret er gratis og man kan ringe direkte dit for å høre om ledig time.

Du kan finne det familievernkontoret som er nærmest der du bor her: http://www.bufetat.no/finnkontor/?County=0&Town=0&type=f

Du kan også ta kontakt med barnevernet i kommunen der du bor. Barnevernet skal hjelpe barn til å få det bedre. Det finnes en tjeneste som heter Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnummer 116 111. Det er gratis å ringe Alarmtelefonen og de har åpent hele døgnet.

Hvis du ringer Alarmtelefonen på dagtid mellom 8 og 15 så kommer du til barnevernet i kommunen din. Hvis du ringer etter klokken 15 så kommer du til Alarmtelefonen. Du kan også finne Alarmtelefonen på nett her: http://www.116111.no/Forside

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Bra at du spør om hvordan du kan takle at foreldrene dine flytter fra hverandre. Det er mange barn som opplever at foreldrene skiller seg, og det er ofte vanskelig for barn å vite hva de kan gjøre.

Noe av det viktigste er å vite at det ikke er din skyld. Det er aldri barnas skyld at foreldre skiller seg og flytter fra hverandre.

De voksne må ta ansvaret for det som skjer. Og det er de voksnes ansvar å finne gode løsninger på hvordan ting skal være videre. Barn skal slippe å ha skyldfølelse eller ansvar for foreldrene sine.

Du er 12 år gammel. Det betyr at det skal legges stor vekt på din mening. Nå som foreldrene dine skal flytte fra hverandre så er det nok mange ting som må ordnes. Du har rett til å slippe å bli innblandet i dette. Hvis du ikke har lyst til å si noe så har du rett til å slippe det. Men det kan også hende at du har lyst til å si noe. Foreldrene dine bør lytte til hva du mener. Det betyr ikke at du kan bestemme, men det betyr at foreldrene dine skal høre på deg før de bestemmer noe.

Det kan også hende at du har lyst til å prate med noen voksne om hva som skjer. Kanskje du kan prate med foreldrene dine? Eller med noen andre voksne du stoler på? Dette kan være en lærer, helsesøster, noen i familien din, eller noen andre.

Det går også an å ringe Kors på halsen-telefonen. Kors på halsen har telefonnummer 800 333 21. Det er gratis å ringe og du trenger ikke si hva du heter. Kors på halsen telefonen er åpen fra mandag til fredag fra klokka 14 til 20. De som svarer i telefonen er vant til å snakke med barn og ungdom om mange forskjellige ting. Du kan også finne Kors på halsen på nett her:
http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/

Barneombudet har snakket med en del barn om hvordan det er å ha skilte foreldre. De lagde en ønskeliste som du kan finne på nett her:
http://www.barneombudet.no/barnasonskeliste

Regjeringen har også laget en brosjyre som handler om hva som skjer når foreldre flytter fra hverandre. Den kan du finne her:
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Brosjyrer%20SLA/Hva%20med%20min%20mening%20da.pdf

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette.

Mammaen til kjæresten din er ikke noe grei med henne, og du spør om det er noe du eller kjæresten din kan gjøre.

Barneombudet vil foreslå at kjæresten din snakker med noen voksne om hvordan hun har det hjemme. Det kan godt hende at hun synes det er litt vanskelig å snakke om moren til noen andre voksne, men vi håper og tror at dette vil gjøre at de begge får det bedre på sikt.

Barneombudet vil råde kjæresten din til å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er ofte god til å lytte og komme med råd, og det vi hører her hos Barneombudet er at helsesøster også bidrar aktivt til å hjelpe ungdom til å få det bedre, for eksempel hjemme.

Kjæresten din kan også snakke med noen andre voksne hun stoler på, for eksempel en lærer, foreldre til noen venner, eller lignende.

Det er også en mulighet å ringe barnevernet. Da går dere inn på kommunens nettsider. Hvis ikke dere finner telefonnr til barnevernet her, er det bare å ringe til kommunen og spørre. Det går an å ringe til barnevernet og fortelle hvordan moren oppfører seg mot jenta hjemme. Det kan godt hende at barnevernet mener  det er grunn til å hjelpe jenta.

Hvis kjæresten din trenger å snakke med noen, men for eksempel ønsker å være anonym, kan hun ringe Kors på halsen. Det er kontakttelefonen til Røde Kors. Du kan lese mer om denne her: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/ Denne telefontjenesten holder åpent alle ukedager mellom kl 14 og 20 og telefonnr hit er 800 33 321.

Her vil hun kunne få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som sliter med ulike problemer. Du har også mulighet til å chatte med dem.

Vi håper at kjæresten din får hjelp og at moren hennes også får hjelp slik at hverdagen deres blir bedre.

Hilsen oss i Barneombudet 

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss.

Vi i Barneombudet kan ikke hjelpe deg og broren din direkte, men vi vil fortelle deg hvor dere kan få hjelp.

For det første kan du ta kontakt med helsesøster på skolen din. Helsesøstere er vant til å snakke med barn og unge, de har også god oversikt over andre som kan hjelpe dere.

For det andre kan du ta kontakt med barnevernet i din kommune. Barnevernet har ansvar for å hjelpe barn og familier som har det vanskelig. 

For det tredje kan ta kontakt med alarmtelefonen for barn på 116 111. Der kan du få tips om hvordan du får kontakt med barnevernet i din kommune, hvis du trenger det.

Du kan også spørre dem om telefonnummeret til familievernkontoret der du bor, om du har lyst til å få hjelp til å snakke skikkelig med moren din.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss.

Det er foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer hvor du skal bo etter et samlivsbrudd. Men de er forpliktet til å involvere deg i dette spørsmålet. Siden du er over 12 år skal de også legge stor vekt på dine meninger. Jo eldre du blir, dess mer skal meningen din telle. Men du bestemmer ikke alt før du er 18 år.

Det er slik at når foreldrene dine skal bestemme seg, skal de tenke på hva som vil være det best for deg. Det at du ikke vil være hos moren din i det hele tatt, er noe foreldrene dine må ta på alvor. Snakk med foreldrene dine om dette.

Noen ganger kan det være vanskelig å snakke om disse spørsmålene. I slike situasjoner kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. De tilbyr gratis rådgivning, og kan veilede dere hvis det skal lages en nye avtale om bosted og samvær.

Dere finner nærmeste familievernkontor her: www.bufetat.no/familievernkontor.

Du forteller også at moren din skylder på deg for at foreldrene dine har flyttet fra hverandre. Vi skjønner at det er vanskelig å takle. Det kan aldri være et barns ansvar eller skyld at foreldrene deres velger å skille lag. Selv om du sikkert skjønner det, anbefaler vi deg å snakke med noen om hvordan du har det nå.

På familievernkontoret kan de veldig mye om slike ting. Hver eneste dag møter de mennesker som opplever det samme som du. Ikke vær redd for å ta kontakt!

Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøstre har veldig god oversikt over andre som kan hjelpe deg.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Takk for at du skriver til oss.

Vi skjønner godt at det føles både sårende og flaut at faren din kaller deg stygge ting, spesielt foran andre.

Det beste hadde nok vært om dere kunne snakke sammen om dette, hele familien. Kanskje faren din innerst inne vet at han har et problem med å kontrollere sinnet sitt. Det kan hende at det er lettere for han å høre på deg hvis du først forteller at du også vet at han egentlig er ganske snill.

Moren din må også høre på deg, og hvordan du opplever dette. Kanskje du kan vise dem brevet du skrev til oss? Det kan hende at de forstår litt mer da, og noen ganger er det enklere enn å måtte prate.

Du kan også prøve å snakke med helsesøster på skolen din, eller en lærer du stoler på. Hvis du har lyst til å ringe noen, er de flinke på "Kors på halsen", det er gratis og nummeret dit er 800 333 21.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Fint at du skriver til oss!

Du har helt rett i at barn har rett til privatliv. Det er likevel ikke slik at man har rett til eget rom, og det finnes heller ikke regler  for hvor stort det skal være, hvis man har eget rom.

Vi skjønner godt at du gjerne vil ha privatliv når du er på rommet ditt. Har du prøvd å snakke med moren din om dette? Dere kan jo prøve å lage en avtale om at man banker på døren, for eksempel?

Når det gjelder ønsket ditt om et større rom, så kan du selvfølgelig nevne dette også for moren din. Men stort rom er altså ingen rettighet. I noen familier må flere søsken dele rom, rett og slett fordi man ikke har flere rom.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Takk for spørsmålet ditt!

Vi forstår deg dersom du synes det er vanskelig å skulle dele rom med moren din og hennes nye kjæreste. Det er likevel ikke slik at man har rett til et eget soverom.

Har du prøvd å snakke med moren din om dette? Kanskje dere kan prøve å finne en annen løsning? Det er ikke sikkert at hun er klar over at du ikke liker den ordningen dere har. Selv om dere ikke har flere soverom, finnes det kanskje en sofa du kan sove på?

Vi foreslår at du prøver å snakke med henne om dette.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til oss igjen.

Kanskje du kan prøve å snakke med noen andre voksne om hvordan du har det hjemme? Mange barn på din alder synes at helsesøster på skolen kan være en fin person å snakke med. Hun kan komme med råd om hva dere i familien kan gjøre for å få det bedre sammen.

Det kan også være fint å snakke med noen andre voksne, for eksempel en lærer, nabo eller foreldrene til noen venner. Det viktigste er at det er en voksen du liker og stoler på. Kanskje har du en tante, onkel eller besteforelder som kan hjelpe broren din med å krangle mindre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, og fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette.

Det høres også ut som om familievernkontoret bør kunne hjelpe deg og din familie. Familievernet skal hjelpe familier hvor det er mye krangling, kriser eller konflikter: http://www.bufetat.no/familievernkontor/.

Du gir klart uttrykk for at du er utrygg og får psykiske problemer på grunn av forholdet til broren din. Du kan også ta kontakt med barnevernet om dette. Du finner kontaktinformasjon til barnevernet på kommunens nettsider. Barnevernet skal hjelpe barn som har det vanskelig hjemme.

Det skal ikke være sånn at du går rundt og redd når du er hjemme. Vi håper derfor at du, broren din og familien din får ordentlig hjelp snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi tror kanskje at du er den samme som skrev innlegget med samme tittel som dette innlegget.

Vi skjønner godt at du har behov for å "få det ut" som du sier.

Det tidligere innlegget fra jente 12 år finner du på denne lenken: http://www.barneombudet.no/klarmelding/familie/?vis=27359#27359

Svar:

Hei! Takk for spørsmålet ditt.

Du er 16 år og ønsker å flytte hjemmefra. Du forteller at du ønsker å flytte ut på grunn av at du og moren din ikke fungerer sammen og forteller at det har vært voldsepisoder. Du skriver ikke så mye om hva disse har vært. Uansett har både barn og voksne rett til en hverdag fri for vold.

Hovedregelen er at foreldre må samtykke for at en som er under 18 år skal kunne flytte hjemmefra. Dette handler blant annet om det ansvaret de har for deg fram til du fyller 18 år. Noen foreldre som egentlig ikke ønsker å la barnet flytte hjemmefra, går likevel med på å la barnet forsøke å bo hjemmefra en periode, for eksempel for å gå på skole et annet sted. Da har foreldre og barn gjerne laget avtaler om hvilket ansvar barnet må ta for at foreldrene skal være sikre på at dette skal kunne gå bra.

Du spør hvilke rettigheter du har i denne situasjonen. Som mindreårig har du blant annet rett og krav på at noen tar godt vare på deg, og at de beslutter ting som er til ditt beste. Du har også rett på å bli hørt på de tingene som er viktige for deg, og voksne skal alltid vurdere om det du selv ønsker er bra for deg. Samtidig vil det av og til være slik at voksne og barn er uenige om hva som er bra for barnet.

I noen tilfeller er det slik at forholdene hjemme er så ugreie at det vil være til det beste for barnet å bo utenfor hjemmet, enten for en periode eller permanent. Du skriver at det har vært voldsepisoder. Det er veldig alvorlig. Du skriver også at bosituasjonen går utover skolegangen din. Du kan ta kontakt med barnevernet i denne saken. De skal sørge for at du har det bra, dersom moren din ikke klarer det.

Snakk gjerne med en voksen du stoler på om dette. Kanskje det er lettere å finne ut av situasjonen hvis du har noen å prate med.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, vi synes det er fint at du skriver til oss om dette.

Det aller viktigste vi kan si til deg er at det er ikke din skyld at pappaen din er syk. Vi er lei oss fordi pappaen din er syk, og vi er helt sikre på at du bryr deg masse om det. Men det er ikke din skyld.

Vi synes du bør snakke med noen voksne om dette. Kanskje kan du snakke med mammaen din, og kanskje kan det være ok å snakke med for eksempel helsesøster på skolen.

Du kan også ringe til Kors på Halsen på 800 33 321 mellom kl 14 og 20 på alle ukedager. Hvis du ringer dette telefonnr får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som er bekymret, har det vanskelig eller bare lurer på noe. Du kan lese mer om det her:  http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/
Vi ønsker deg alt godt og så håper vi at det går bedre med pappaen din.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, vi synes det er fint at du spør Barneombudet om dette.

Vi kan ikke si helt sikkert hvorfor pappaen din lett blir utålmodig og sint, men det kan veldig godt hende at det henger sammen med at han er kronisk syk. Kanskje har han mye vondt? Kanskje sover han dårlig og bekymrer seg? Og kanskje gjør sykdommen at han ikke kan bli med på alt han kunne før. Alt sånt kan gjøre at han blir mer utålmodig og sint.

Det veldig synd at humøret til pappa går utover deg. Derfor er det én ting som er veldig viktig og som du må huske på å si til deg selv: Det er ikke din skyld at pappaen din er mer utålmodig og sinna nå enn før. Det er heller ikke din skyld at han er syk.

Når mamma eller pappa blir syk er det viktig å snakke med noen voksne om dette, både noen som kan fortelle om sykdommen og hvordan dette kan føre til endringer i humør og oppførsel. Hvis du vil snakke med noen andre enn mammaen din, kan du godt snakke med helsesøster på skolen om dette. Dette er nettopp sånne ting helsesøster bør kunne snakke med barn om. Kanskje kan også pappas lege snakke med deg? Mammaen din kan spørre legen om det.

Vi håper det går bra med deg og pappaen din, og så håper vi at noen kan snakke med ham sånn at han klarer å være litt mer tålmodig iog ikke så sinna, selv om han syk. Kanskje du kan vise ham eller mammaen din denne klare meldingen?

Vi ønsker deg alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du har skrevet til oss før. Det virker som ting ble litt bedre en stund, men at du nå har det vanskelig igjen. Vi synes det er bra at du tar kontakt med oss igjen!

Du sier at moren din klyper og slår lillebroren din. Og at faren din truer med det samme. Du sier også at moren din har truet deg og venninna di med at hun skulle slå dere.

Dette har ikke foreldrene dine lov til. Vi synes også at det er viktig at du vet at dette ikke er din feil. Foreldrene dine har ansvaret for at du og broren din skal ha det bra. Det ansvaret bryter de hvis de truer og bruker vold.

Vi er helt enige med deg om at du gjorde det riktige da du tok kontakt med barneverntjenesten. Vi synes ikke at du skal få kjeft for å si i fra.

Du skriver at en lærer spurte hvordan det gikk hjemme, og at du svarte "fint". Noen ganger så svarer man noe annet enn det man egentlig mener. Dette skjer med både voksne og barn. Det kan være mange grunner til at man sier noe annet enn det man egentlig har lyst til å si.

Vi synes at det er viktig at du og broren din får hjelp. Barn skal ikke bli truet og slått. Vi vet ikke, men kanskje foreldrene dine trenger hjelp til å bli bedre foreldre også.

Hvis du kan prate med tantene dine så er det fint. Men hvis de kjefter på deg så har du kanskje ikke lyst til å prate med dem?

Kanskje du kan prate med læreren din igjen? Du kan godt vise frem dette svaret. Da blir det kanskje lettere å forklare hvordan du har det?

Hvis du ikke har lyst til å prate med læreren din så er det kanskje noen andre voksne du kan prate med? Helsesøster på skolen, en annen lærer, eller noen andre? Det viktigste er at du får pratet med noen slik at du ikke er helt alene om dette.

Du sier at du har pratet med noen i klassen din om hvordan du har det. Du sier også at de støtter deg og bryr seg om deg. Det synes vi er veldig fint. Men det er også viktig at noen voksne får vite om situasjonen slik at du og broren din kan få hjelp.

Som du allerede vet så kan du også ringe alarmtelefonen for barn og unge: http://www.116111.no/Forside på telefonnummer 116 111.

Røde Kors har en tjeneste som heter Kors på halsen. Telefonnummeret dit er 800 333 21. Det går også an å sende e-post eller chatte med dem: http://www.korspahalsen.no/
Det er gratis å ringe dit, og du kan være helt anonym.

Du kan gjerne skrive mer til oss. Enten på Klar Melding, eller på e-post til post@barneombudet.no. Husk at hvis du skriver e-post så er du ikke anonym. Du kan også ringe oss på telefon 22 99 39 50.

Fortell oss gjerne hvordan det går videre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Så fint at du tar opp problemet med at søsken krangler.

Dette er en jobb for mammaen og pappaen din. Vårt råd er at de tar en prat med broren din og finner ut hvorfor han har behov for å krangle hele tiden. Så må de lage noen regler for hvordan familien skal ha det sammen, og hvordan dere skal oppføre dere mot hverandre. Det gjelder også de voksne.

Dersom foreldrene dine synes dette er vanskelig, så kan de få hjelp. De kan ta kontakt med noe som heter Familievernkontoret. Det er et kontor som gir råd til familier sånn at familiene kan få det bedre sammen. Du og din bror kan være med på møte og si hvordan dere har det. Sammen kan dere finne løsninger som gjør at det kan bli bedre.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Så fint at du spør hva du kan gjøre for å ikke krangle med søsken.

Mamma og pappa må hjelpe deg og søsknene dine til ikke å krangle. Her er noen råd som du kan vise til dem.

1. Start med å spørre hva det er som skjer når kranglingen begynner. Kanskje er det noe som irriterer, eller kanskje det bare er blitt en uvane å kalle hverandre slemme ting. Å finne ut hvorfor kranglingen begynner kan være et godt sted å starte for å vite hva som skal til for å stoppe kranglingen.

2. Sett deg ned sammen med familien og lag noen husregler som alle, også de voksne, skal følge. Det kan være regler om at det ikke er lov å kalle hverandre dumme ting, eller at det ikke er lov å gå inn på hverandres rom uten å spørre først eller at det ikke er lov å ta hverandres leker eller klær uten å spørre først.

3. Når noe går galt, eller søsken sårer deg, så si ifra til mor eller far. Lag en avtale om at de voksne skal hjelpe den som blir lei seg.

4. Si minst en pen ting til hverandre - hver dag. Når en sier noe pent om hverandre, så er det ikke så lett at det ramler noe slemt ut av munnen etterpå.

5. Dersom det er du som krangler, så prøv å føle hvordan den andre har det. Tenkt deg hvordan du ville hatt det dersom rollene deres var byttet om.

6. Stå foran speilet hver dag og si pene ting til deg selv. Å rose seg selv gir en god følelse. Og jo bedre vi har det inni oss, jo bedre oppfører vi oss også ovenfor andre.

Det hadde vært fint om du skrev tilbake til oss og sa hva du syntes om rådene vi ga deg. Kanskje har du selv funnet på enda bedre råd. Da vi vil gjerne vite om det også, slik at andre barn kan få enda bedre hjelp.

Hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet.

Det kan være lurt å snakke med foreldrene dine om dette. Kanskje de ikke har tenkt over at du kan bli sliten av all gråtingen. Det er viktig at både du og fostersøsteren din får hjelp.

Hvis det er slik at du har snakket med foreldrene dine om dette før uten at det har hjulpet, kan du også snakke med noen andre voksne. For eksempel en slektning eller andre voksne du stoler på.

Du må gjerne skrive til oss igjen, hvis ingenting hjelper.     

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du har skrevet til Barneombudet.

Du spør om du kan flytte inn hos en fosterfamilie. Det kan dessverre ikke vi svare på. Det er barnevernet som tar sånne beslutninger. For å komme i kontakt med barnevernet der du bor, må du ringe til kommunen.

Det høres ut som om mammaen din er veldig bekymret for deg og har behov for å kontrollere mye av det du driver med. Vi kan forstå at du synes det blir slitsomt.

Kanskje du kan snakke om dette med en annen voksen du har tillit til, og så kan dere sammen snakke med mammaen din? Vi tenkte du kanskje kunne snakke med en lærer, helsesøster eller lignende.

Det er ikke noe bra at du blir liggende våken om natten og høre på mammaen og stefaren din som krangler. Sånn skal det ikke være. Hvis de har noe de må diskutere eller krangle om, må de gjøre det på en måte som ikke går utover resten av familien.

Det høres ut som om hele familien kunne hatt godt av å snakke med et familievernkontor. Her jobber det folk som kan hjelpe familier som sliter og har det vanskelig, se her: http://www.bufetat.no/familievernkontor/

Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, så fint at du har skrevet til Barneombudet om dette.

Jo, dette er seriøst og det er absolutt noe å si fra om. Det er flott at du tar kontakt med oss om det.

Vi blir veldig bekymret for at ingen voksne har snakket ordentlig med deg om at mamma er syk. Det er voksnes ansvar å ta vare på deg, men her er det tydeligvis noe som har sviktet.

Vi skjønner godt at du ble redd da mammaen din prøvde å ta sitt eget liv, og vi synes ikke det er rart at du gråter mye. Det er en av grunnene til at du bør snakke med noen voksne om dette.

Er det en lærer du har tillit til og som du kan snakke med? Kan du kanskje snakke med ham eller henne? Kanskje du kan snakke med mormoren din om alt du lurer på også.

Det kan også være en god idé å snakke med helsesøster på skolen. En av helsesøsters oppgaver er å snakke med barn om ting som plager dem. Du kan snakke med henne om det som har skjedd med mammaen din, og hun kan hjelpe deg med å komme i kontakt med noen voksne som kjenner mamma, for eksempel de som behandlet henne. Hvis du synes det er en god idé kan du snakke med behandleren sammen med mamma eller uten henne.

Hvis du vil snakke med noen voksne, men være anonym, kan du ringe Kors på Halsen: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/ Her jobber det voksne som er vant til å snakke med barn. Du kan godt være anonym når du ringer hit. Telefonnr er 800 33 321 og du kan ringe mellom kl 14 og 20 alle ukedager.

Vi vet ikke om mammaen din har er rusproblem, men dette er en nettjeneste for barn av rusmisbrukere: http://www.barweb.no/

Det er også en nettjeneste for barn av foreldre med psykiske problemer: https://www.morild.org/ Kanskje disse nettjenestene kan gi deg noe støtte og råd?

Vi håper at går bedre med mammaen din. Vi håper også at du får snakket ordentlig med noen voksne og at det snart går bedre også med deg.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Så fint at du skriver til oss om dette.

Vi skjønner at du har det vanskelig akkurat nå, og da er det godt å kunne sette ord på det.

Noen ganger kan man kjøre seg fast i et spor hvor man krangler mye i en familie. Dette sporet kan et være vanskelig å komme seg ut av igjen.

Du skriver at du lurer på om du har et sinneproblem, samtidig forteller du om helt konkrete ting hjemme som irriterer deg. Du forteller også at du blir lei deg, etter at du har vært sint.

Det kan høres ut som at dere rett og slett bør finne en annen måte å diskutere med hverandre på. Det trenger nemlig ikke være negativt å være uenig om ting. Men man får frem poengene sine mye bedre om man klarer å snakke til hverandre på en ordentlig måte.

Hvis dere er interessert i å snakke med noen om disse tingene, kan dere kontakte et familievernkontor. Dette er gratis og de som jobber der er gode til å hjelpe folk å prate bedre sammen. Det er ikke sånn at det trenger å være helt krise før man kontakter dem. Du kan lese mer her: www.bufetat.no/familievernkontor.

Du forteller at du har lyst til å flytte ut, men at du ikke vil si det til moren din, fordi du er redd for at hun vil bli såret. Det er ikke vanlig at 14-åringer flytter hjemmefra. Dette er fordi foreldre har en plikt til å passe på barna sine. Denne plikten er det ikke så lett for dem å utføre, hvis du bor et annet sted. Kanskje det hjelper hvis dere klarer å få det litt koseligere hjemme?

Vi synes også at dere bør diskutere hvorfor moren din ikke vil at du skal få besøke kjæresten din. Når man er over 12 år, så skal meningen din telle mye. Det betyr at moren din må ha en god grunn for å nekte deg å besøke henne.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint du skriver til oss om dette.

Det er to rettigheter som er helt sentrale i saken din. Den ene er barns rett til privatliv, den andre er barns rett til medbestemmelse. Begge disse står i barnekonvensjonen som er norsk lov.

Barns rett til medbestemmelse innebærer at foreldrene dine må høre på deg og la din mening telle når de skal bestemme noe. Du er 17 år og meningen din skal telle mye. Moren din må ha en god grunn for å bestemme noe annet enn det du ønsker.

Hvis det er sånn at broren din fikk lov, men ikke du, så skjønner vi godt at du føler deg urettferdig behandlet. Vi vet likevel ikke hvorfor moren din har bestemt dette, så det er vanskelig for oss å si at hun ikke har en rett til dette eller ikke. Det er foreldrene dine som bestemmer til syvende og sist, men denne avgjørelsen skal være basert på hva som vil være til ditt beste.

Dersom moren din er bekymret for deg, kanskje på grunn av hvem du pleier å være sammen med, rus eller lignende, så vil hun ha rett til å bestemme at du skal måtte bruke den samme utgangsdøren som resten av familien. Det hender at det er stor forskjell på søsken og at man får ulike regler på grunn av det.

Som sagt vil din mening ha større vekt dess eldre du er. Du skal få veiledning i de valgene du tar, og den dagen du er myndig, så skal du være i stand til å treffe gode beslutninger på egen hånd. Et argument for at du skal få ha din egen inngang, er at om under et år, vil du kunne ha din egen leilighet. Sånn sett vil dette kunne være en myk overgang.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Fint at du spør om dette. Du spør om litt forskjellige ting, og vi skal prøve å svare på alt.

Du lurer på om du og moren din kan prate med oss om pappaen din. Du kan kontakte oss på telefon, via e-post eller sende brev. Du kan også gjøre det sammen med mammaen din. Når dere kontakter oss må vi avgjøre hvordan vi kan hjelpe. Vi rådgir og veileder som oftest de som kontakter oss. Det er mye av det samme vi gjør i Klar melding. Se hvordan du eller dere kan kontakte oss til slutt i svaret.

Du forteller at du gråter ofte når du er hos pappa. Sånn skal det ikke være. Vi vet ikke hva som er grunnen til at du gråter når du besøker pappaen din, men vi synes du skal få det bedre.

Det finnes noe som heter familievernkontoret. De hjelper med å prate om ting som er vanskelige, og de er vant til å snakke med mange forskjellige mennesker om mange forskjellige ting.

Du kan finne Familievernkontoret i nærheten av der du bor her: http://www.bufetat.no/finnkontor/?County=0&Town=0&type=f
Det er gratis å snakke med Familievernkontoret. Hvis dere vil bestille time hos dem, kan dere ringe direkte til det familievernkontoret dere ønsker å gå til.

Du lurer også på hvordan det kommer til å gå med prøvene på ungdomsskolen, fordi du føler at du har det vanskelig.

Det er ikke så lett for oss å si noe om hvordan det kommer til å gå på prøvene dine. Men det vi vet er at det ikke skal være sånn at barn går rundt og føler at alt er vanskelig hele tiden. Føler du deg slik er det ikke så lett å konsentrere seg på skolen.

Kanskje du kan prate med noen om dette? Det kan være med en voksen du stoler på, en lærer, en helsesøster på skolen, eller kanskje de på familievernkontoret?

Det går også an å ringe Kors på halsen-telefonen på telefon 800 333 21. Det er gratis å ringe, og de som svarer er vant til å prate med barn og ungdom. Les mer på nettstedet: http://www.korspahalsen.no/

Det er opp til deg om du har lyst til å prate med en venn om hvordan du har det. Vi vet at noen liker å prate med en venn, mens andre liker best å prate med en voksen. Det vi synes er viktigst er at du finner noen du kan snakke med slik at du slipper å være alene om det som er vanskelig.

Noen ganger forsøker barn å prate med voksne om noe viktig, men så får de ikke den hjelpen de trenger. Hvis det skjer, synes vi at du ikke skal gi opp, men prøve å prate med noen andre i stedet.

Du kan som sagt kontakte oss i Barneombudet. Du når oss på telefon 22 99 39 50. Da kan du velge å være anonym. Du kan kontakte oss på e-post også, men da er du ikke anonym. Adressen er: post@barneombudet.no

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint du skriver til oss om dette.

Vi skjønner godt at det er vondt å bli mistenkt for noe man ikke har gjort.

Da moren din fant igjen ringen sin, burde hun sagt et skikkelig unnskyld til deg.

Har du prøvd å snakke med henne om hvordan du føler det? Noen ganger kan det være lettere å ta opp vanskelige ting når det er god stemning, og ikke når man står midt oppi en krangel.

Kanskje det hjelper hvis du forteller henne det du sier til oss, at dere var så nære før, men ikke nå lenger? Det kan godt hende at moren din også synes at dette er veldig trist og gjerne vil gjøre noe med det.

Hvis dette ikke hjelper, så kan det være fint å snakke med noen voksne som du liker og stoler på. Kanskje du har en ekstra hyggelig lærer eller helsesøster på skolen din?

Vi ønsker deg lykke til med dette, og velkommen til å ta kontakt igjen!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om dette.

 

Ut fra det du skriver, virker det som om du er så sliten at du ikke engang orker tanken på å prøve snakke med noen voksne om hvordan du har det. Det kan vi forstå. Når det har vært nok påkjenninger, er det ikke uvanlig å bli så motløs at man ikke tror noen kan hjelpe.

 

Barneombudet vil likevel råde deg til å snakke med noen voksne. Vi sier det, fordi vi tror det vil hjelpe deg til å komme videre i hverdagen.

 

Ut fra det du skriver, er  det lett å tenke seg at det ikke er så mye overskudd og støtte å hente på hjemmebane. Der virker det som om alle har nok med sitt og med søsteren din. Kanskje du kan snakke med foreldrene til noen venner? Eller kanskje du likevel kan driste deg til å prate med en helsesøster?

 

Du kan også ringe Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/Om_oss/Snakk_med_oss/ Når du ringer dit kan du være anonym. Du kan få pratet med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig.

 

Barneombudet synes også det høres ut som om hele familien din hadde trengt å få hjelp sammen, særlig når du også skriver at familien har holdt på å falle fra hverandre. Du eller dere bør derfor ta kontakt med familievernkontoret: http://www.bufetat.no/familievernkontor/

 

Vi håper du får det bedre snart.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om dette.

 

Så utrolig leit at du opplever at mammaen din bare bryr seg om jobben. Er hun klar over at du har det på den måten? Det kan godt hende at hun ikke skjønner det. Det er ikke alltid foreldre er så flinke til å forstå hvordan barna har det, spesielt ikke hvis de har mye å tenke på selv.

 

Vi vet ikke om det er sånn for mammaen din, men kanskje.   

 

Synes du det er vanskelig å si direkte til mammaen din at du opplever at hun ikke har tid? Da foreslår vi at du skriver ned og forteller hvordan du har det. Etterpå kan du viser det du har skrevet til henne. Det kan godt være skrevet som et brev.

 

Kanskje vil mammaen din forstå deg bedre hvis hun leser hvordan du faktisk har det.

 

Du kan også vise henne denne klare meldingen.

 

Barneombudet håper moren din får bedre tid til deg igjen. Det kan hende at foreldre innimellom må jobbe mye, men vi håper ikke det er sånn hele tiden.

 

Det er viktig at barn får tid med foreldrene sine, for eksempel til å prate om noe de har gjort om dagen.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint at du skriver til Barneombudet.

 

Det er nok ganske mange som lurer på hvor mye de skulle ha sagt når familiene deres diskuterer om de skal flytte til et nytt sted.

 

Når foreldre dine skal bestemme seg for om dere skal flytte, må de også ta hensyn til hva som vil være den beste løsningen for deg. For å komme fram til det må de bl.a. høre hva du mener om saken.

 

Det er nemlig slik at barn har rett til å bli hørt i alle spørsmål som angår dem, for eksempel hvor de skal bo. Jo eldre et barn blir, jo mer skal barnets mening telle.

 

Du er 14 år, noe som betyr at din mening skal ha stor vekt. Men det er likevel foreldrene dine som har ansvaret for å ta en avgjørelse - og til syvende og sist bestemmer.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for et interessant spørsmål.

 

Dette er nok et problem som flere enn deg opplever.

 

Mange barn ønsker seg dyr, men det er foreldrene som må avgjøre om de skal få det, eller ikke. Det kan være sunt å lære seg å ta ansvar, men det er viktig at det ikke blir for mye plikt, også.

 

Vi mener helt klart at du fortsatt har rett til å kunne overnatte, og være sosial med venner. Dette bør også kunne skje uten hunden i blant. Når moren og faren din sa ja til at du som barn skulle få en hund, må de være innstilt på at den egentlig er deres ansvar, uansett hvilken avtale dere gjorde.

 

Barn skal ikke ha avtaler om et ansvar som varer så langt frem i tid. Derfor mener vi at hunden ikke bare er din, men også moren og faren din sin.

 

Vi håper dere klarer å finne ut av dette sammen. Kanskje dere kan prøve å lage en plan med faste dager der du har «hundefri» og faste dager der du må komme rett hjem etter skolen og gå tur?

 

Lykke til!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for at skriver til oss.

Vi skjønner at du synes det er urettferdig dersom du og din bror har forskjellige regler.

Vi vet ikke mye om broren din og deg. Derfor er det vanskelig å si hva dine foreldre skal gjøre. Det er ikke opp til oss å gi dem råd.

Vi kan gi et råd til deg. Når du opplever noe som urettferdig bør du snakke med foreldrene dine om det. Kanskje har de en god grunn til at dere har ulike regler. Det kan også hende foreldrene dine skjønner at de er urettferdige når dere som brødre får ulike regler.

Håper dette var til hjelp. Skrive gjerne til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Takk for spørsmålet ditt.

Vi skjønner at du er i en vanskelig situasjon. Da er det fint å kunne snakke med noen som ikke kjenner verken deg, eller foreldrene dine.

Du for eksempel ringe til Røde Kors sin telefon "Kors på halsen", nummeret dit er: 800 333 21.
Det er gratis å ringe dit både fra fasttelefon og mobil. Du trenger heller ikke si hvem du er, når du ringer.

Vi ønsker deg lykke til!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint at du skriver til oss.

 

Du forteller at du er lei deg fordi du er redd for at foreldrene dine skal skille seg siden de krangler så mye.

Det er ingen som liker at foreldrene deres krangler og bråker med hverandre. Når du føler at det blir for mye uro hjemme, er det viktig at familien din tar dette på alvor.

 

Du kan forsøke å snakke med foreldrene din - fortelle dem om hvordan du opplever situasjonen. Prøv å forklar hvordan du har det når de krangler, og hva du er redd for.

Noen ganger trenger foreldre hjelp til å klare foreldrejobben sin godt nok. Det kan høres ut som faren og moren din kanskje kan trenge litt hjelp akkurat nå. Hvis de tar kontakt med familievernkontoret, kan de for eksempel få råd om hvordan skal snakke med hverandre på en bedre måte.

Du bør snakke med en annen voksen om du ikke kan snakke med foreldrene dine eller at det ikke nytter å snakke med dem.

 

Du kan for eksempel snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke med barn og ungdom om mange forskjellige ting. Det er ingenting som er for dumt eller pinelig å ta opp. Det som er ekstra bra med helsesøstre er at de også har oversikt over andre som kan hjelpe deg og familien din   

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei! Fint at du skriver til oss.

 

Ingen voksne, verken foreldre eller steforeldre, skal klemme og klype barn så det gjør vondt eller er ubehagelig. De skal heller ikke rope og skrike slik at barna blir urolige og redde. Når voksne bruker trusler i oppdragelsen, må de få hjelp til å forandre metodene sine. Men det er ikke ditt ansvar å få stefaren din til å endre seg.

Det som er viktigst nå er at du får fortalt noen voksne om hvordan du har det hjemme.

Du kan for eksempel:

• Kontakte helsesøster eller rådgiver på skolen din, ta en prat om det skjer hjemme og hva dere bør gjøre videre.
• Ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der jobber det voksne som er vant til å snakke med barn og ungdommer som ikke har det så greit hjemme. Se www.116111.no for mer informasjon.

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du har skrevet til oss. Vi skal prøve å gi noen råd om hva du kan gjøre.

Du forteller at broren din slår både deg, søsteren din og mamma. Det er ikke så uvanlig at søsken krangler, men hvis broren din ofte slår dere alle sammen er dette et alvorlig problem som går ut over hele familielivet. Vi skjønner at du har lyst til at det skal bli en slutt på dette.

Først og fremst må dere slippe å bli slått. For det andre må broren din få hjelp så han slutter å slå søstrene og mammaen sin. Er han mye eldre enn deg og søsteren din? Går han på skole?

 

Du skriver at mamma er kjempesliten og ikke vet hva hun skal gjøre med ham. Kanskje mammaen din kan snakke med læreren hans eller helsesøster på skolen? De kan komme med råd om hva hun kan gjøre. Hun kan også ta kontakt med legen og snakke med ham eller henne.

Vi håper broren din får hjelp og at dere alle snart får det bedre.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

 

Det er foreldrene dine som bestemmer om du kan være hjemme alene eller ikke når moren din drar til Syden. Noen foreldre vil synes det er greit, andre ikke. Ofte vil det avhenge av om man har andre voksne i nærheten som kan komme innom eller som ungdommen kanskje kan bo hos noen dager. Mange foreldre vil kanskje synes det er best hvis den på 15 år er hos familie eller venner når foreldrene er på ferie. Det er fordi det kan dukke opp problemer som ungdommen ikke vet hvordan han/hun skal takle uten hjelp fra voksne.

 

Det blir uansett opp til de enkelte foreldre å vurdere om forholdene ligger til rette for å være alene hjemme.

 

God sommerferie!

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Fint at du skriver til oss. Du forteller at foreldrene dine sier flaue ting om deg til andre, og at de uhøflig mot deg. Du lurer på om foreldrene dine har lov til å oppføre seg slik mot deg.

Foreldre har plikt til å gi barna sine omsorg, det står det i barneloven. Omsorg betyr mye. Foreldre må for eksempel  sørge for at barnet deres får nok mat og klær. Men de har også en plikt til å gi barnet trygghet og ro.

Erting og plaging gjør ofte barn utrygge og redde, særlig hvis det skjer ofte. Det er derfor viktig at foreldrene dine slutter å gjøre og si ting som du opplever som ubehagelig.

Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen din om hvordan du har det hjemme. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og har god oversikt over andre som kan hjelpe deg og familien din.

Du kan også ta kontakt med Kors på halsen. De har en telefon du kan ringe til. Telefonnummeret hit er 800 333 21 og den er åpen mellom kl 14 og 20. Her kan du få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig. Vi anbefaler at du ringer denne telefonen. Der kan du få flere råd - og dessuten en voksen å prate med. 

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Fint at du skriver du skriver til oss. Du spør om foreldrene dine kan forby deg å snakke. Alle har lov til å snakke. Foreldrene dine kan ikke forby deg det! Nå er det slik at det kan være situasjoner der det ikke passer like godt at man snakker. Når man er på skolen for eksempel, må man ofte rekke opp hånden før man kan si noe. Dessuten er det betraktet som litt uhøflig og avbryte andre når de snakker. Dette er ting foreldre skal hjelpe barna sine til å lære seg.

Hvis det er slik at foreldrene dine bare vil at du skal være stille og snakke minst mulig, vil vi råde deg til å snakke med en voksen om hvordan du har det. Du kan fortelle det til læreren din, og si at du trenger hjelp. Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. Hvis du ikke vet hvor hun holder til, eller hvor ofte hun er på skolen så kan du spørre læreren din om det.

Du kan også ringe alarmtelefonen for barn som har telefonnummer 116 111. De har åpen etter kl 16.00 og tar i mot telefoner fra hele Norge. Hvis du forteller dem hvordan du har det, kan de gi deg råd og kanskje hjelpe deg med problemet ditt.

Med vennlig hilsen oss i

Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint du tar opp dette, det er mange som har det vanskelig hjemme.

Du skriver at du vil flytte fordi du har det så strengt hjemme og at du nå gjør alt du kan for å bli kastet ut hjemmefra. Har dere snakket ordentlig sammen om hvilke regler dere skal ha? Hvis man prøver å bli enige om noen viktige grunnregler, går det kanskje an å slakke litt på noen av de mindre viktige reglene? Så lenge man er under 18 år, bestemmer foreldre mye.

Det er likevel sånn at du har en rett til å bli hørt og til å bli tatt på alvor. Dette gjelder også når man skal finne frem til gode husregler. Det finnes noe som heter familievernkontor, du finner ditt nærmeste kontor her: www.bufetat.no/familievernkontor.

Du kan ta kontakt med dem alene, eller dra dit sammen med moren og stefaren din. Dette er gratis og de om jobber der er flinke til å hjelpe folk med å lage avtaler. Helsesøster på skolen din kan også være en god person å snakke med.

Du skriver ikke hvordan du har lyst til å bo, men at du ikke vil bo hjemme og ikke på institusjon. Det er ikke vanlig at 14-åringer bor alene, så vi håper at du og familien din finner ut av dette sammen.    

Du kan gjerne ta kontakt igjen, dersom dette ikke løser seg.

Lykke til og god sommer!

Svar:

Hei, det er bra at du skriver til oss om situasjonen din. Det er ikke sikkert vi klarer å svare deg på en måte som vil hjelpe deg og lillebroren din, men vi skal gjøre så godt vi kan.

Det er lett å forstå at dere opplever dette som et alt for tidlig giftermål. Det å gifte seg er en sterk forpliktelse, både personlig og juridisk. Særlig der det er barn involvert, er det ofte til det beste for barna at de voksne bruker god tid på å planlegge bryllup. En måned er svært kort tid for dere til å bli godt kjent med kjæresten til moren deres. Du og lillebroren din skal fra nå av forholde dere til en ny person i hverdagen, en som er viktig for moren deres og som kommer til å utgjøre en sentral del av familien deres. Vi støtter deg på opplevelsen din om at dette har skjedd raskt.

Det kan hende at du og lillebroren din ikke vil like dette giftermålet, uansett hvor god tid dere får på å venne dere til tanken. Og dere kan ikke bestemme at moren deres aldri skal gifte seg. Men i dette tilfellet opplever du at dere ikke en gang har fått sjansen til å finne ut av om dere liker kjæresten hennes. Vi forstår godt at dette oppleves som vanskelig.

Det eneste vi kan anbefale deg nå, når det er så kort tid igjen til bryllupet, er at du kan forsøke å snakke rolig med moren din om hva du tenker. Forklar på en ordentlig måte hvordan dette oppleves for deg og lillebroren din. Fortell moren deres at dere trenger mer tid. Hvis dette ikke fungerer, kan dere forsøke å få hjelp av en voksen til å snakke med moren deres. Det kan hende at en slektning eller annen bekjent støtter dere på dette, og også mener det samme som dere.

Hvis det allikevel skulle bli bryllup nå, kan det hende at det beste er å forsøke å slå seg til ro med situasjonen. Særlig lillebroren din, som er yngre enn deg, kan ha et sterkt behov for at situasjonen ikke blir mer urolig enn den allerede er. Det kan jo hende at dere med tiden finner ut at moren deres har giftet seg med en mann som er ok å bo i samme hus som.

Hvis du tenker at det hadde vært lurt å snakke med noen andre om situasjonen, uansett om det blir bryllup nå eller ikke, så kan familievernkontoret være et greit sted. Her jobber det folk som er vant til å veilede familier som strever med ett eller annet. Du finner det du trenger å vite om familievernet på siden www.bufetat.no/familievernkontor.

Lykke til!

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til oss om dette. Vi forstår godt at du opplever situasjonen din som vanskelig. Du innleder med å si at du har slitt ut din mor helt. Det er viktig for oss å fortelle deg at uansett hva du har gjort, så skal ingen barn bli behandlet slik du beskriver.

Alle barn har krav på å bli behandlet med omsorg og omtanke. Det er ikke riktig av din mor å kalle deg stygge ting. Du må få grenser og hjelp til å gjøre de tingene du skal gjøre, det er klart. Men du skal ikke bli brølt til eller truet, og det er ikke ok at du gråter deg i søvn hver kveld.

Vi tenker at det vil være lurt om du og din mor kommer i kontakt med barnevernet. Folk som jobber der er vant til å snakke med familier som strever med å bo sammen. Barnevernet er til for å hjelpe ungdommer som har det slik du har det, og du trenger ikke å være redd for de som jobber der. Du kommer i kontakt med barnevernet ved å ringe dem direkte, eller ringe til kommunens sentralbord. Hvis du synes det er vanskelig å ta tak i dette alene, er det fint om du snakker med en voksen om dette først. Kanskje du har en lærer du stoler på, kanskje du kan snakke med skolens helsesøster eller en annen voksen du liker.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint at du skriver til oss. Når man har det vanskelig hjemme er det viktig at man får hjelp og støtte. Det er derfor helt riktig av deg å ta kontakt for å finne ut av hva du kan gjøre. Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og de har også veldig god oversikt over andre som kan hjelpe deg og familien din. Du kan også bestille time hos fastlegen din. Mange synes det er vanskelig å snakke med fremmede om hvordan man har det hjemme - det er helt naturlig. Men det er likevel veldig viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. På den måten kan noen voksne ta ansvaret for å hjelpe deg og familien din.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til oss og forteller om det du strever med. Det er mange ungdommer som lurer på det samme du det du spør om. En 16-åring som deg har behov for og krav på privatliv, tid med venner og tid med kjæresten. Vi forstår godt at du opplever det som vanskelig å bli utsatt for noe du mener er alt for sterk kontroll.

Slik vi forstår deg, lurer du på om din far har lov til å "grave i privatlivet ditt", om han har krav på å få vite alt om deg og om han kan nekte deg å være sammen med kjæresten din.

Før vi svarer på det du spør om, er det viktig at vi gjør noen avklaringer. Noen foreldre opplever at de har god grunn til å være ekstra bekymret for sine barn. Kanskje dette også gjelder faren din. Kanskje han er bekymret for at du driver med ting som ikke er bra for deg? Kanskje han er bekymret for at du har rotet deg borti en usunn festekultur, dop eller annet som kan ødelegge for deg? Andre foreldre er engstelige, usikre eller kontrollerende helt uten noen konkret grunn. Kanskje dette gjelder faren din. Det er vanskelig for oss å vite akkurat hva som gjør at nettopp din far er kontrollerende. Ut fra det du skriver, tar vi utgangspunkt i at han ikke har en konkret grunn til å være ekstra bekymret og kontrollerende, men at han ønsker å vite og bestemme mer enn det du opplever som greit.

Slik vi forstår situasjonen din, henger spørsmålene dine sammen med den vanskelige balansegangen mellom foreldres omsorgsansvar og barns selvråderett. Barneloven § 30 bestemmer at barn har krav på omsorg og omtanke fra foreldrene sine. Dette betyr blant annet at foreldrene skal beskytte barna sine. Foreldrenes omsorgsansvar gjelder helt fram til barnet har fylt 18 år. Samtidig bestemmer barneloven § 33 at barn har en selvråderett. Dette betyr at barn, etter hvert som de blir eldre, har rett til å bestemme mer og mer selv over eget liv.

Det er ikke mulig for oss å gå helt nøyaktig inn i hva du skal eller bør kunne bestemme selv. Det vi kan si, er at faren din for så vidt har lov til å spørre om hva som helst. Men han har ikke krav på å få vite alt. Du har krav på at han respekterer at du har noen grenser. Han kan også si til deg at han ikke ønsker at du skal treffe kjæresten din, men han har ikke rett til å bestemme at du ikke skal møte ham. Nå er du 16 år og over den seksuelle lavalder. Det betyr blant annet at du og din eldre kjæresten kan ha frivillig sex med hverandre, uten at kjæresten din dermed gjør en straffbar handling.

Du peker på problemstillinger som kan være svært vanskelige å løse selv. Dere trenger hjelp til å bli enige om hva og hvor mye faren din må få vite om deg, og hva som er greit at du holder for deg selv. Vi anbefaler deg at du tar kontakt med det familievernkontoret som hører til det stedet du bor. Du finner det du trenger av kontaktinformasjon på www.bufetat.no/familievernkontor. De som jobber i familievernet er gode på å snakke med familier om slike ting du beskriver. Mange foreldre opplever det som vanskelig å gi god omsorg og beskytte barna sine, samtidig som at de også må gi mer og mer slipp på det kjæreste de har. Hos familievernet kan dere få hjelp til å sette ord på hva dere opplever som vanskelig, og hvordan dere skal løse problemene sammen.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Siden du er 14 år, er det mange ting du kan bestemme over i livet ditt. Som oftest kan en som er 14 år bestemme hvem man skal ha som venner og være sammen med. Men det er likevel sånn at dersom faren din mener det er skadelig for deg eller han beskytter deg fra farlige situasjoner, så kan han bestemme at du ikke skal være sammen med vennene dine. Men han må ha gode grunner til å si nei. Uansett er det viktig at han forklarer deg hva som er årsaken til at du ikke kan være sammen med de vennene du vil, og aller helst at han forklarer det en gang dere ikke krangler. Hvis du har lyst til å snakke med noen om dette, kan du snakke med en helsesøster eller rådgiver på skolen din.

Skriv gjerne til oss igjen dersom du lurer på noe mer.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

dette virker som en svært slitsom situasjon for deg. Når søsken krangler og er så mye i konflikt med hverandre som det du beskriver, er det et problem som angår hele familien.

Du forteller at familien din er flott, og at du er glad i søsteren din. Det er bra, og det betyr at dere helt sikkert kan komme fram til en måte å være sammen på som er bedre for alle. Du og søsteren din trenger hjelp til å være sammen uten at det blir konflikt, og resten av familien din trenger hjelp til å vite hvordan de kan hjelpe dere. Ta kontakt med familievernkontoret som hører til det stedet du bor. Folk som jobber i familievernet er gode på å snakke med familier der det er en eller annen form for konflikt. Du finner kontaktinformasjon på siden www.bufetat.no/familievernkontor - ta kontakt og be om en samtale.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,
det er fint at du skriver til oss om hvordan du har det. Du forteller blant annet om vold og kjefting i familien, og om hvordan du opplever det landet du kommer fra. Du forteller om forholdet mellom menn og kvinner, og du forteller om æresdrap. Slik du beskriver situasjonen, forstår vi godt at dette er skummelt og skremmende for deg.

Barn skal slippe å ha det slik som du forteller at du har det. Barn skal føle seg hjemme i sin egen familie, og føle at man blir tatt godt vare på. Stedet der man bor skal være trygt og godt, uten vold og situasjoner som skremmer.

Det er viktig at du ikke sitter med disse tankene alene. Du må få hjelp til å sortere de ulike tingene som skremmer deg. Slik vi forstår situasjonen din, kan det hende at barnevernet er det riktige stedet å starte. Ta kontakt med barneverntjenesten i den kommunen eller bydelen du bor i, og få en samtale med en som jobber der. Folk som jobber i barnevernet er vant til å snakke med barn og ungdom som opplever at de har det vanskelig. Hvis du synes det er vanskelig å gjøre dette alene, kan du ta med deg en venninne, en kompis eller en voksen. Kanskje du kan snakke med en lærer, skolens helsesøster eller en annen voksen du stoler på først, og spørre om denne vil være med deg til barnevernet? Kanskje du er med på en fritidsaktivitet eller går i en fritidsklubb? Kanskje du kan snakke med en voksen her? Uansett hva du synes virker mest greit for deg å gjøre, så er det viktig at du snakker med en voksen nå før sommerferien. Dette skal du ikke gå rundt med alene i hele sommer.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Takk for at du skriver til Barneombudet. Du forteller at foreldrene dine er så strenge at du ikke har lyst til å bo sammen med dem lengre. Du skriver at du kunne tenke deg å flytte til noen andre i familien, og lurer på om du kan ha rett til det.

Når man har det vanskelig hjemme er det viktig å få hjelp. Hvilke type hjelp man trenger avhenger av hvilke vanskeligheter man har. Barneombudet foreslår at du snakker med helsesøster på skolen din. Fortell om hvilke vansker du har hjemme. Beskriv hvor strenge foreldrene dine er, og hvordan de oppfører seg mot deg. Hvis du blir slått eller utsettes for andre fysiske eller psykiske overgrep, er det viktig at du kontakter barnevernet i kommunen din. Om det du opplever hjemme kan skade deg, kan barnevernet foreslå at du skal flytte hjemmefra. Før noe slikt kan skje, vil barnevernet i første omgang prøve å hjelpe deg hjemme. De kan for eksempel gi foreldrene dine råd og veiledning for at de skal klare foreldrejobben sin bedre. Du kan ikke bestemme selv at du skal flytte. Men barnevernet må snakke med deg, for det er slik at du har rett til å si din mening om hvilke type hjelp du trenger.      

Hlsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss.

Vi forstår at dette er vanskelig for deg. Ingen barn, verken små barn eller ungdommer, skal være nødt til å leve i en slik situasjon som du forteller om. Du forteller om en relasjon til din stefar der du utsettes for krangling og vold, og du forteller også at din mor ikke støtter deg eller beskytter deg. I tillegg opplever du at du ikke kan regne med din far. Dette er ikke bra.

Barnevernet er den instansen som kan hjelpe deg. Ring eller oppsøk barneverntjenesten som hører til den kommunen du bor i for å få en avtale med en saksbehandler. I møtet med saksbehandleren forteller du om hele situasjonen, hva som skjer hjemme, hvordan dette påvirker deg og hva du tror kan hjelpe. Barnevernet har plikt til å hjelpe barn og unge som ikke har det bra hjemme, og de skal bidra til at barn og unge ikke utsettes for skadelige situasjoner.

Hvis du ikke ønsker å ta kontakt med barneverntjenesten med en gang, kan det være lurt å snakke med en annen voksen du kan stole på. Kanskje du kan snakke med en av lærerne dine? Eller kjenner du andre voksne du tror kan være til hjelp? Hvis du ikke ønsker å gå på møtet med barneverntjenesten alene, har du lov til å ha med deg en voksen som eventuelt kan hjelpe deg med å få fortalt om hvordan du har det.

Kontaktinformasjon til barneverntjenesten får du blant annet ved å kontakte den kommunen du bor i, enten ved å ringe dem eller så finner du det du trenger på hjemkommunens nettsider.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Takk for at du skriver til Barneombudet.

Du forteller at det er mye krangel og bråk hjemme hos deg. Du lurer på om krangel og skriking kan kalles for psykisk mishandling og om du kan kontakte barnevernet. Det er vanskelig å sette en grense for hvor mye krangel og bråk det må være i et hjem før man kan kalle det psykisk mishandling. Men det som er sikkert er at når du opplever hjemmesituasjonen din som så slitsom at du føler deg mishandlet, da er det mer enn alvorlig nok til å kontakte barnevernet. Du skal ikke være redd for å snakke med barnevernet om hvordan du har det hjemme. Barnevernet er til for å hjelpe barn og familier som har det vanskelig.

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Takk for at du skriver til oss. Det kan være mange som lurer på akkurat disse tingene som du forteller om. Slik vi forstår deg, lurer du på om du kan bestemme at du skal kunne være lengre ute på kveldene, og om hvor lenge foreldrene dine kan nekte deg å gå på fest.

Du er 14 år, og det betyr at du skal kunne være med å bestemme over en del ting i livet ditt. Samtidig har foreldrene dine fullt ansvar for deg til du blir 18 år. De skal beskytte deg, gi deg omsorg og sørge for at du har det bra. Jo eldre du blir, jo større del av dette ansvaret kan du være med på å ta. Dette handler både om alder, modenhet og erfaring. For at foreldrene dine skal kunne overlate mer og mer ansvar til deg, må de kunne være trygge på at du klarer å ta vare på deg selv.

De to spørsmålene dine er ganske forskjellige. Det å være ute litt lengre på kveldene er noe annet enn å få tillatelse til å gå på fest. Det er som regel en del alkohol å finne på fester, og i Norge er det ulovlig å utlevere eller selge alkohol til den som er under 18 år. Det betyr ikke at det er ulovlig for en som er under 18 år å drikke alkohol, men det er altså ikke lov å bidra til at en som er under 18 år får skaffet seg alkohol. Dette handler blant annet om at myndighetene har bestemt at det er bra for barn å vente med å drikke alkohol til de blir 18 år. Slikt sett er det kanskje ikke så rart at foreldrene dine ønsker at du skal vente med å gå på fest. Samtidig kan jo dette oppleves som strengt for deg, hvis det er slik at du kjenner ungdommer som får tillatelse til å gå på fest tidligere.

Når det gjelder å få være ute lengre enn til kl 20, kan det være lurt å forsøke å snakke med foreldrene dine om hva som skal til for at du skal få være lengre ute. Det kan hende foreldrene dine er bekymret for at ett eller annet vondt skal skje med deg, eller kanskje de er redde for at du skal oppholde deg på steder der det er ugreit å være på kveldene. Det kan være lurt å vise at du kan holde avtaler, og det kan også være lurt å være åpen på hvor du skal være og hvem du er sammen med. Noe annet som også kan hjelpe, er om foreldrene dine undersøker med andre foreldre om hvor lenge andre 14-åringer får være ute på kveldene. Kanskje dette kan være et tema på et foreldremøte på skolen? I tillegg kan det være fint å snakke med en annen voksen om slike ting, og her kan det hende at helsesøster på skolen din er ok å prate med. Kanskje har skolens helsesøster god oversikt over hva som er mest vanlig innetid for 14-åringer.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du skriver til oss om dette. Vi forstår godt at du strever med situasjonen slik du beskriver den. Barn skal kunne føle seg avslappet hjemme, og det er ikke greit å ha det slik du forteller at du har det.

Ut fra det vi kjenner til, er det ikke anledning til å få studielån før fylte 18 år uten foreldres godkjenning. Men det kan hende at du kan få hjelp med situasjonen på annen måte. Vi anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontoret som hører til der du bor. Kontaktinformasjon til familievernet finner du på nettsiden http://www.bufetat.no/familievernkontor. Det kan hende at familievernkontoret kan bidra til at situasjonen blir bedre for deg og familien din sammen. Du kan be om en samtale alene. Fortell om hvordan du har det hjemme, og hør om det er noe familievernet kan hjelpe deg med.

 

Svar:

Takk for at du skriver til oss.

Ut fra det du skriver oppfatter vi at du opplever å ha det strevsomt hjemme. Du skriver blant annet at du føler deg til overs, du føler at du er slaven i huset og du føler at du ikke blir forstått. Vi forstår godt at dette er en ugrei situasjon for deg. Du er 16, snart 17 år, og det betyr at det skjer mye i livet ditt. En tenåring har både behov for omsorg og forståelse fra foreldrene sine, og også behov for å gjøre egne ting, som for eksempel å være sammen med venner. I tillegg er du et medlem av en familie, og det er naturlig at du bidrar til fellesskapet hjemme. Disse ulike behovene og gjøremålene må balanseres i forhold til hverandre. Det er flott at du for eksempel tar godt vare på lillebroren din. Han er heldig som har deg som storesøster. Samtidig er det viktig at også du får plass dine behov, og at du føler at også du blir forstått.

Vi tenker at du og foreldrene dine kan ha behov for å få hjelp til å snakke ordentlig med hverandre. I familievernkontorene jobber det folk som er gode på å snakke med familier, og hjelpe familier til å finne ut av vanskelige ting sammen. Du finner ut mer om familievernkontorene på nettsiden www.bufetat.no/familievernkontor. På denne nettsiden kan du klikke deg videre til noe som kalles "familieterapi", og her står det blant annet at også barn og unge kan benytte seg av familievernkontor. Det er flere familievernkontor i landet, og på nettsiden finner du også kontaktinformasjon til det familievernkontoret som hjemstedet ditt hører til. Barnevernet i hjemkommunen din kan kanskje også bidra til hvordan dere som familie kan få det bedre sammen. Du får tak i barnevernet ved å ringe et direktenummer, eller ved å ringe kommunens sentralbord og få nærmere kontaktinformasjon der.

Du forteller at du går til psykolog. Du kan også fortelle psykologen din om hvordan du har det hjemme. Kanskje kan psykologen også gi deg råd om hva som er lurt å gjøre for at du og familien din skal få det bedre sammen.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du skriver til oss om dette. Det er flere ungdommer som opplever det du opplever, og det er bra at du forteller hvordan du har det. Vi forstår godt at dette er vanskelig for deg.

Det er vanskelig å vite hva som er det beste å gjøre i en situasjon som du beskriver. Du er 15 år og har rett til å bestemme over mange ting i livet ditt. Du er forelsket og har lyst til å være sammen med den du er forelsket i. Det er helt naturlig for en 15-åring. Samtidig beskriver du at du er redd for at familien din skal få vite om situasjonen. Dette er strevsomme tema å tenke på alene. Vi kjenner ikke din familie og vet ikke hva de kan komme til å gjøre om de får vite om dette. Kanskje er dette en situasjon som kan bli farlig for deg, kanskje er det ikke det. Dette vet ikke vi noe om. Vi er opptatt av at du skal være trygg og ikke bli utsatt for noe som er skadelig for deg. Det vi tenker kan være lurt å gjøre, er å snakke med en voksen du kan stole fullt og helt på. Dette kan kanskje være læreren din, helsesøster på skolen, en av dine venners foreldre eller en annen voksen. Denne voksne kan kanskje hjelpe deg med å sortere de følelsene og tankene du har i forhold til den situasjonen du står i.

Hvis du ikke har lyst til å snakke med en voksen direkte, anbefaler vi deg å ringe til Røde Kors sin ungdomstelefon, Kors på halsen, telefonnummer 800 333 21 (mellom kl 14 og 20). Det er gratis å ringe dette nummeret. Røde Kors har erfaring med situasjoner som du beskriver. Det er ikke sikkert det å ringe Røde Kors hjelper deg helt konkret, men det kan være et sted å starte. Kanskje får du her råd om hvem du kan kontakte og hva du bør gjøre videre. I telefonsamtalen kan du være anonym og fortelle om alt uten at den du prater med behøver å få vite hvem du eller familien din er.
Du kan også gå inn på nettsiden til Kors på halsen, www.korspaahalsen.no, og lese litt om hva Kors på halsen kan hjelpe til med.  

Hvis du er redd for å bli utsatt for noe som er farlig eller skadelig for deg, så anbefaler vi deg å ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge, telefonnummer 116 111. Her kan du snakke med en voksen som er vant til å snakke med ungdommer som er redde for familien sin. Du kan også her være anonym, og telefontjenesten er gratis.


Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

 

Det er fint at du tar opp hvordan du har det. Du skriver at du har opplevd mye som ikke er bra. Da er det ekstra viktig og bra at du har god kontakt med familien din i USA. Du skriver at du vil flytte til dem, men at det er barnevernet som har omsorgen for deg i dag. Vi kan godt forstå at du gjerne vil bo hos familien din i USA. Når barnevernet har omsorgen for deg, kan det likevel være vanskelig å flytte. Det kan være mulig, men det kommer an på en del ting. Vi vet ikke helt nok om saken din til å svare ja eller nei på spørsmålet ditt, men vi skal prøve å forklare litt om reglene i barnevernet og hva vi mener du kan prøve å gjøre for å undersøke om det er mulig for deg å flytte. Det blir et langt svar, men vi håper du forstår alt. Skriv til oss igjen hvis noe er uklart.

 

Barnevernet har ansvar for at du har det bra der du bor. Det betyr at de må kunne kontrollere hvordan du har det. Derfor har ikke barnevernet lov til å plassere deg i fosterhjem eller institusjon i utlandet. Hvis du skal flytte til familien i USA, må barnevernet overlate ansvaret for deg til noen andre, for eksempel barnevernet i USA. Det er ikke vanlig at barnevernet gjør det, men det har skjedd i enkelte andre saker. Kanskje kan barnevernet i Norge samarbeide med barnevernet i delstaten familien din bor i?

 

En annen mulighet kan være adopsjon. Noen i familien i USA (besteforeldrene dine eller en onkel eller tante) kan kanskje adoptere deg. Da blir de foreldre for deg. Du skriver lite om faren din, men du kan vanligvis ikke bli adoptert bort til noen andre uten at faren din godkjenner det. For å få adoptere, må de du skal bo hos bli godkjent av myndighetene i USA og i Norge. Det kan ta litt tid. Hvis du er amerikansk statsborger (har amerikansk pass) kan det hende at USAs ambassade i Oslo kan hjelpe deg. Du finner kontaktinformasjon til ambassaden på http://norway.usembassy.gov/ .

 

Når du er fjorten-femten år, skal barnevernet og andre som bestemmer over deg høre på hva du ønsker. De skal ta deg på alvor. Det står både i FNs barnekonvensjon og i norsk lov. Det betyr ikke at du alltid kan få viljen din, men det er viktig at barnevernet vet at du selv ønsker å bo hos familien og hvorfor du vil det. Det er ikke alltid at barnevernet vet eller har fått med seg hva barn og unge selv ønsker, så du må si fra klart og tydelig.

     

Vi tror det er lurt om du snakker med saksbehandleren din i barnevernet. Ta gjerne med deg denne meldingen og spør om adopsjon eller muligheten for å overlate ansvaret til barnevernet i USA. Saksbehandleren din kan hjelpe deg med å se på om og hvordan det er mulig for deg å flytte til familien i USA.

 

Vi håper dette svaret var til litt hjelp. Du har stilt oss et spørsmål som det er vanskelig å svare kort og presist på, så det er sikkert noe som ikke er helt tydelig i dette svaret. Hvis du har flere spørsmål, kan du gjerne skrive til oss igjen.

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til Barneombudet. Det er ingen som liker at det er krangel og bråk hjemme. Når du føler at det blir for mye uro hjemme, er det viktig at familien din tar dette på alvor. Du kan forsøke å snakke med moren din - fortelle henne om hvordan du opplever situasjonen. Prøv å forklar hvordan du har det når de krangler, og hvordan du føler deg etter at krangelen er over. Noen ganger trenger foreldre hjelp til å klare foreldrejobben sin godt nok. Det kan høres ut som moren din kan kanskje trenge litt hjelp akkurat nå. Hvis moren din tar kontakt med familievernkontoret, kan hun for eksempel få råd om hvordan skal snakke med storesøsteren din på en bedre måte.

 

Hvis det er slik at du ikke kan, eller at det ikke nytter å snakke med moren din, bør du snakke med en annen voksen. Du kan for eksempel snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke med barn og ungdom om mange forskjellige ting. Det er ingenting som er for dumt eller pinelig å ta opp. Det som er ekstra bra med helsesøstre er at de også har oversikt over andre som kan hjelpe deg og familien din.

Lykke til!  

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

 

Det er fint at du skriver om dette. Det er flere barn som sliter med det samme som du gjør, og det er bra at du setter ord på hvordan du har det. Ut fra det du beskriver, forstår vi at du har det strevsomt. Barn skal slippe å ha det slik du forteller at du har det.

 

Du stiller gode og konkrete spørsmål. Vi skal forsøke å svare så godt vi kan på ett og ett spørsmål.

 

Du spør først om når barnevernet har lov til å flytte et barn. For å kunne svare på det, kan vi ta utgangspunkt i hva barnevernets oppgave er. Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Forhold som kan være skadelig for barn, kan for eksempel være når barn blir truet med at noe de er glad i skal bli skadet, når barn må gjøre for mange voksenoppgaver og ikke får være barn, og når barn ikke får den omsorg de trenger og har krav på. Det å være redd for å gå hjem eller redd for å være hjemme, kan være skadelig. Det at forhold hjemme gjør at noen barn ikke sover ordentlig eller ikke har det bra ellers, som for eksempel på skolen, kan være skadelig. Hvis barnevernet etter en samtale med deg forstår at du ikke har det bra hjemme, kan det hende de flytter deg ut av hjemmet. Det kan også hende at de forsøker å hjelpe til med å sette inn tiltak i hjemmet overfor deg og moren din. Veldig ofte forsøker barnevernet å hjelpe til hjemme før de eventuelt flytter barn ut. Dette må barnevernet vurdere helt konkret ut fra hvordan du beskriver situasjonen din.

 

Du spør videre om hva du burde gjøre. Vi anbefaler deg å ta kontakt med barnevernet som hører til i den kommunen eller bydelen du bor i. Det beste er å gå dit selv. Det kan hende at barnevernet ikke forsto alvoret i situasjonen ut fra den meldingen de fikk fra skolen. Hvis du beskriver situasjonen til barnevernet på samme måte som det du nå har gjort overfor oss, så gir du viktig informasjon til barnevernet som kan hjelpe dem i å hjelpe deg. Det er viktig at du forteller så åpent som mulig om hvordan det er for deg å ha den omsorgssituasjonen du har. Hvis du ikke har lyst til å gå alene, så har du lov til å ha med deg en annen person. Dette kan gjerne være en voksen som du stoler på, som kan støtte deg i det du forteller og hjelpe deg i å få sagt det du vil si. Kanskje en lærer du stoler på kan være med, kanskje en av dine venners mor eller far, kanskje en tante eller onkel, en nabo, en helsesøster eller noen andre du kjenner. Du har også lov til å ta med deg en jevnaldrende hvis du synes det er best. Det vi synes er viktig, er at du oppsøker barnevernet selv.

 

Til slutt spør du "hvis jeg blir flyttet, har jeg noen rett til å være med på å bestemme hvor?". Dette er også et godt spørsmål, og det er fint at du er opptatt av dette. Venner og kjæreste er viktig i livet ditt. Dette er noe du kan spørre barnevernet om. Hvis de tenker at det beste for deg er å flytte deg, så må de blant annet tenke over hvor det er best for deg å bo. Du har rett til å bli hørt på dine ønsker. Barnevernet skal blant annet ta hensyn til hva du tenker er det beste for deg. Samtidig må de ta hensyn til hvor de har anledning til å flytte deg. Dette kan du best finne ut av ved å spørre barnevernet direkte.

 

Lykke til!

 

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Mange pappaer som drikker for mye veksler mellom å være kjempegode pappaer når de er edru og dårlige pappaer når de drikker. Det at man drikker for mye behøver ikke å bety at man ikke er et godt menneske, men når man drikker mister man kontrollen. Det er uansett ikke bra for barn at foreldrene drikker seg fulle. Det er de voksnes ansvar å ikke drikke så mye at de skremmer barna og sier eller gjør dumme ting fordi de er fulle.

Det er viktig at du og familien din får hjelp, slik at du ikke trenger å ha det sånn hjemme. Du spør om du kan flytte sammen med søsteren din når hun blir 18 år. Det kan du vanligvis ikke, det er foreldrene dine som har ansvar for deg og bestemmer hvor du skal bo. Noen ungdommer bor hos slektninger og venner, men da skal barnevernet vite om det. Vi tror du må forsøke å få hjelp, og at det er viktig at du forteller noen om hvordan du har det. Ofte kan det være lurt å snakke med noen litt utenfor familien. Helsesøster eller en lærer på skolen kan hjelpe deg. Vi tror det er lurt at du snakker med noen på skolen og sier hvordan du har det hjemme. De på skolen har taushetsplikt, så de har ikke lov til å fortelle det du sier videre til noen. Hvis du vil snakke med noen voksne helt uten å si hvem du er, kan du ringe til Røde Kors-telefonen Kors på Halsen på 800 333 21. Det er gratis å ringe. Se mer på www.korspahalsen.no.

Det er mange barn som har foreldre som drikker for mye. Mange synes det er vanskelig å si fra, nettopp fordi de er glade i foreldrene sine selv om de drikker. Vi tror det er veldig viktig å si fra, slik at både barna og foreldrene kan få hjelp til å få det bedre. Vi håper dette svaret er til hjelp for deg.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er viktig at du sier fra om at du ikke har det bra hjemme. Du skriver om flere ting, men det meste handler egentlig om forholdet mellom deg og moren din, og at du synes det er vanskelig å bo hjemme. På det du skriver, virker det både som om du har veldig mange oppgaver i huset, og at moren din ikke klarer å se hva du trenger for å ha det bra. Det er vanlig at ungdommer hjelper til i huset, men det er viktig, faktisk også en rettighet, å få fritid, hvile og å være sammen med venner. Moren din bør heller ikke blande seg mye oppi dine følelser og hvem du skal være forelsket i og ikke. Foreldre kan gi råd om sånt, men du har rett til ditt eget følelsesliv og privatliv.

Du spør hva som skjer hvis du kontakter barnevernet. Vi vet ikke nok om deg til å si hva som vil skje i akkurat ditt tilfelle, men vi kan fortelle deg litt om hva barnevernet gjør. Barnevernets viktigste oppgave er å sørge for at barn og unge har gode omsorgspersoner rundt seg. De skal gripe inn når foreldrene ikke får til å gi barna sine god nok omsorg. Når barnevernet får en bekymringsmelding, en melding om at et barn ikke har det bra, skal de undersøke saken. Da snakker de gjerne med barnet selv og med foreldrene. Kanskje også med andre. Så bestemmer de seg for om det er behov for å gjøre noe. I de fleste sakene får barna og foreldrene tilbud om hjelpetiltak. Det kan være mange ting, alt fra leksehjelp og avlastningshjem noen helger til kurs og veiledning for foreldre. Noen ganger blir barnevernet og foreldrene enige om at barn kan bo utenfor hjemmet, for eksempel hos slekt eller venner. I saker hvor barnevernet kommer til at barnet ikke kan bli boende hjemme, kan barnevernet også overta omsorgen for barnet. Da blir barnet plassert enten i institusjon eller i fosterhjem. Det skal ganske mye til før barnevernet kan ta et barn ut av hjemmet mot foreldrenes vilje. Man hører mange "skrekkhistorier" fra barnevernet, men det finnes gode historier også. Det er viktig å huske at mange av de som barnevernet tar hånd om har hatt en veldig vanskelig oppvekst også før barnevernet grep inn i saken.

Hvis du går til barnevernet, vil moren din få vite om det. Barnevernet har taushetsplikt, men moren din har rett til å se alt barnevernet skriver om henne. Litt av poenget med å gå til barnevernet må jo også være at du og moren din får hjelp til å finne ut av hvordan dere kan leve sammen? Ofte merker nok foreldre at barna deres ikke har det bra. Vi tror ikke at du skal være så redd for at moren din skal bli sint for at du ber om hjelp, det viktigste er at du tenker på hvordan du selv har det.

Vi vet ikke hva du har gjort allerede, og vi vet ikke nok om deg til å gi deg et godt råd om hva du bør gjøre nå. Før du går til barnevernet, kan det være lurt å diskutere saken med helsesøster eller en annen voksen på skolen som du stoler på. De på skolen har taushetsplikt, de kjenner deg, og kan hjelpe deg med å finne ut av om det er lurt å gå til barnevernet eller om det finnes andre måter du kan få hjelp på.

Det viktigste av alt, er at du har det bra der du bor. Nå skal du inn i noen veldig viktige år i livet ditt, og det er viktig at du har tid til både skolearbeid og venner.

Vi håper dette svaret kan være til litt hjelp, og at du finner ut hva du kan gjøre.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til oss. Du forteller at familien din har dårlig råd, og at du sjeldent får middag hjemme.  

Du skriver også at du er redd for at kostholdet hjemme hos deg skal gjøre deg syk. Barneombudet anbefaler deg å ta kontakt med helsesøster på skolen din. Det er veldig viktig er at du får hjelp med helsen din. Fortell helsesøster om hvordan du har det og hva du er redd for. Helsesøster kan gi deg gode helseråd. Dessuten kan hun finne fram til andre som kan hjelpe deg hvis det er nødvendig, for eksempel lege.

Barnevernet kan også være noe for deg og familien din. Barnevernet hjelper familier som har det vanskelig - også når det er økonomien som er grunnen til at man sliter. Du kan be helsesøster om mer informasjon om barnevernet og eventuell hjelp til å kontakte dem.  

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til oss. Når man opplever mange forandringer på en gang, kan det ofte være lurt å snakke med noen. Noen ganger hjelper det bare å få snakket ut og sortert tankene sine. Andre ganger trenger man gode råd og støttesamtaler.  Vi anbefaler deg å ta kontakt med helsesøster på skolen din. Helsesøstre kan gi gode råd og er ofte flinke til å lytte. De har også oversikt over andre som kan hjelpe deg. En annen ide er å snakke med sosiallærer på skolen.  

Du kan også ringe telefonen "Kors på halsen". Dette er en gratis telefontjeneste for barn og unge. Den har telefonnr 800 333 21 og er åpen mellom 14 og 20 alle hverdager. Her får du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn. De kan gi deg råd om hva du kan gjøre. Les mer på www.korspaahalsen.no

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss.

Du forteller at du ønsker å hete det du heter nå, nemlig etternavnet til stefaren din, og du ønsker å fortsette å bo hos moren din og stefaren din. Du forteller også at moren din har foreldreansvaret alene. Det er den som har foreldreansvaret som bestemmer hva du skal hete. Det betyr altså at så lenge moren din har foreldreansvaret alene, er det hun som bestemmer.

Du spør om faren din må høre på det du ønsker, og du spør også om hvor mye du har å si. Dette er viktige spørsmål, og det er mange barn som lurer på disse tingene.

Du er 13 år. Fra du er 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i en situasjon som dette. Hvis foreldrene dine er uenige om foreldreansvaret og hvor du skal bo, så må de gå til noe som kalles mekling hos familievernkontoret. Familievernkontoret skal først og fremst ta hensyn til hva som er best for deg. Hva som er best for deg, er det først og fremst du som vet noe om. Personer som kjenner deg godt vet kanskje også en del om hva som er best for deg. I tillegg finnes det noen typiske punkter som ofte vurderes i slike saker. Det er blant annet barnets alder og meninger, hvem barnet har bodd hos så langt, følelsesmessig tilknytning til foreldrene og tilknytning til nærmiljøet.

Hvis foreldrene dine går til mekling, men ikke blir fornøyd med det som blir bestemt der, kan de reise sak for retten for å få en avgjørelse av domstolen om foreldreansvaret og hvor du skal bo. Retten må også - på samme måte som familievernkontoret - legge stor vekt på det du mener og ønsker.

Hvis du ønsker å vite mer om alt dette, kan det være lurt å ta kontakt med det familievernkontoret som hører til det stedet du bor. Du finner oversikt over familievernkontorene på denne nettsiden; www.bufetat.no/familievernkontor.

Dette kan være mye å tenke på alene, og også mye å finne ut av. Det kan derfor være lurt å snakke med noen voksne. Kanskje du kan snakke med moren og stefaren din. Hvis du heller ønsker å snakke med en voksen som ikke står deg så nære, kan kanskje skolens helsesøster være en ok person å snakke med.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss.

Vi forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg, og vi skjønner godt at det ikke er enkelt å vite hva som er lurt å gjøre.

Barn skal oppleve at det er godt og trygt å være hjemme, og skal kunne være sikre på at foreldre og steforeldre er omsorgsfulle og rettferdige og at de vil det beste for barna. Et barn skal kunne slappe av og kose seg hjemme. Den situasjonen du beskriver er ikke en god situasjon for barn.

Vi tenker at det er lurt om du snakker med en annen voksen om situasjonen, en voksen som du kan stole på. Har du forsøkt å snakke med moren din? Det er kanskje ikke det enkleste, det skjønner vi i så fall. Noen ganger kan det være lettere å prate med noen som ikke står en så nær. Kanskje har du en lærer du stoler på, eller kanskje det finnes en ok helsesøster på skolen din? Kanskje du har en onkel eller tante du synes er ålreit å prate med? Eller kan du snakke med moren eller faren til en av vennene dine? Det kan være til god hjelp å snakke med en annen voksen om akkurat slike ting som det du beskriver. En voksen som ikke er involvert i problemet, kan hjelpe til med å se situasjonen litt utenifra og komme med ideer til hva som kan gjøres.

I tillegg til å finne en annen voksen å snakke med, er det lurt også å kontakte familievernkontoret som hører til det stedet du bor. Familievernkontorene hjelper til med å løse mange ulike problemer som kan finnes i familier, og de som jobber der er vant med å hjelpe til med å løse situasjoner som den du forteller om. Du finner det du trenger av kontaktinformasjon på følgende nettside: www.bufetat.no/familievernkontor

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til Barneombudet. Du forteller at foreldrene dine er så strenge at du ikke har lyst til å bo sammen med dem lengre. Du skriver at du kunne tenke deg å flytte til noen andre i familien, og lurer på om du kan ha rett til det.

Når man har det vanskelig hjemme er det viktig å få hjelp. Hvilke type hjelp man trenger avhenger av hvilke vanskeligheter man har. Barneombudet foreslår at du snakker med helsesøster på skolen din. Fortell om hvilke vansker du har hjemme. Beskriv hvor strenge foreldrene dine er, og hvordan de oppfører seg mot deg. Hvis du blir slått eller utsettes for andre fysiske eller psykiske overgrep, er det viktig at du kontakter barnevernet i kommunen din. Om det du opplever hjemme kan skade deg, kan barnevernet foreslå at du skal flytte hjemmefra. Før noe slikt kan skje, vil barnevernet i første omgang prøve å hjelpe deg hjemme. De kan for eksempel gi foreldrene dine råd og veiledning for at de skal klare foreldrejobben sin bedre. Du kan ikke bestemme selv at du skal flytte. Men barnevernet må snakke med deg, for det er slik at du har rett til å si din mening om hvilke type hjelp du trenger.     

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei, aller først må vi bare si at det er fint at du har tatt kontakt med oss.

Det ser ut som om både du og søsteren din har det svært vanskelig hjemme. Sånn kan det ikke fortsette. Barneombudet har anonymisert noe av informasjonen du gav oss i meldingen, sånn at du ikke skal bli gjengjent.

Og så til det du spør om:

Spørsmål en: Nei. Foreldre dine har verken rett eller lov til å slå deg og søsteren din. Det er forbudt. Det står det i norsk lov. Dette må det bli en slutt på.

Spørsmål to: Tenker du på om du trenger konkrete bevis på at du har blitt slått og forsøkt voldtatt? For å få fosterforeldre? For å bli plassert i et fosterhjem må barnevernet først og fremst få vite om hvordan dere har det hjemme. Det er første skritt. Ut fra det vil de foreta en undersøkelse hjemme hos dere, og så må de snakke med deg og søsteren din. Dette handler om mye mer enn at du må ha samlet bevis, så la ikke mangelen på bevis stoppe deg fra å ta kontakt med barnevernet.

For å finne frem til barnevernet, må du ta kontakt med kommunen du bor i. Eller du kan ringe Alarmtelefonen på 116 111. De holder åpent hele døgnet og skal hjelpe barn som har det vanskelig hjemme. Du kan lese mer om dem her: www.116111.no

Spørsmål tre: Nei. Det er ikke sant at det er flere alkoholikere blant fosterforeldre enn i befolkningen for øvrig. Fosterforeldre er voksne mennesker som vil ta seg av barn som har det vanskelig hjemme. Det er barnevernet som finner fosterforeldre. Mange barn får et mye bedre liv hos fosterforeldre.

Barneombudet ble veldig bekymret da vi leste meldingen din. Vi mener du må ta kontakt med barnevernet med en gang. Foreldrene dine skal ikke behandle deg og søsteren din på en så dårlig måte. Det er svært alvorlig at dere blir slått og du har blitt forsøkt voldtatt av faren din. Du må søke hjelp med en gang, slik at dere kan få det bedre.

Hvis du trenger andre eller flere råd, er du velkommen til å ringe Barneombudet på telefon 22 99 39 50. Vi holder åpent mellom kl 09 og 15 alle ukedager.

Vi ønsker deg og søsteren din alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, så fint at du spør Barneombudet om dette. Men det som ikke er fint, er at kommunen har avslått mammaen din sitt behov for en personlig assistent. Og det er hvert fall ikke bra at kommunen begrunner avslaget med at dere barna på 15, 17 og 8 år må hjelpe mer til med alt praktiske. Det er det samme som å si at dere barna må overta den jobben mammas tidligere assistent hadde. Det har ikke kommunen lov til å bestemme. Det er barnearbeid. Hva om mamma hadde bodd alene? Hvem skulle hjulpet henne da?

Barneombudet vil råde deg og søsknene dine til å snakke med Pasient- og brukerombudet i det fylket dere bor: www.pasientombudet.no. Hvis du bor i Oslo, kan du ta kontakt med Helse- og sosialombudet: www.ombudet.no.  Hvis du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal gå frem, eller vil ha litt støtte til dette, kan du ta direkte kontakt med Barneombudet og få noen råd, for eksempel per telefon. Vi har telefonnr 22 99 39 50 og du kan ringe alle ukedager mellom kl 09 og 15.

Kanskje dere får med dere mammaen deres til å ta kontakt med Pasient- og brukerombudet. Kanskje kan en annen voksenperson også være ok å snakke med, for eksempel helsesøster på skolen.

Barneombudet håper dette ordner seg.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er fint at du tar opp hvordan du har det hjemme. Du skal ikke trenge å være redd eller utrygg hjemme. Moren din skal ta vare på deg og sørge for at du har det du trenger av mat, klær og annet. Det gjelder helt til du er ferdig med skolen.

Det du skriver om, høres alvorlig ut. Foreldre skal være der for barna sine. Vi tror det kan være lurt at du snakker med helsesøster på skolen eller helsestasjonen. Helsesøster kan både gi råd om hva du kan gjøre, og hjelpe deg med å informere lærere eller andre som bør vite hvordan du har det. Du kan også ta det opp direkte med en lærer, rådgiver på skolen eller en annen voksen du stoler på. Både helsesøster og de ansatte på skolen har taushetsplikt.

Du spør om du kan flytte til bestemoren din. Før du fyller 18 år, er det moren din som bestemmer hvor du skal bo. Det er også hun som har ansvar for å forsørge deg økonomisk. Om du skal flytte, må moren din godkjenne det. Moren din må sørge for at du har penger til mat, klær og andre ting. Vi tror det er lurt at du snakker med bestemoren din om at du vil flytte til henne. Kanskje du og bestemoren din sammen kan snakke med moren din om hvordan du har det hjemme og finne en løsning som er bra for deg?

Du er 17 år og dette er viktige år for deg. Snart er du helt voksen og skal klare deg selv, men før det skal du fullføre skolen. Du skriver at måten moren din oppfører seg på gjør deg trist, redd og kanskje psykisk syk. Det er alvorlig, og du har rett til ikke å ha det sånn hjemme. Det er viktig at du sier fra om dette nå, selv om vi forstår at det kan være vanskelig.

Vi håper disse rådene kan være til litt hjelp. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei, så fint at du skriver til oss om dette. Det kan være andre som lurer på det samme.

Vi skjønner at det må være vanskelig å lese i avisen om det dumme pappa har gjort. Vi fleste andre er heldige sånn: Når pappaene våre har gjort noe dumt, slipper vi hvert fall å lese om det i avisen. Det slipper dessverre ikke du. De som jobber i avisene er ikke alltid så flinke til å tenke på at voksne som har gjort noe dumt også har barn som blir lei seg når de leser i avisen om foreldrene sine. Med jevne mellomrom forsøker vi i Barneombudet, og andre, å minne de som jobber i avisen på at de må ta hensyn til barn.

Det er fint at pappaen din har sluttet med narkotika og fint at han bor en plass hvor han får hjelp.

Vi ønsker deg og pappaen din alt godt fremover.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Med hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Krangling og uenighet i familien er alltid vanskelig, og noen ganger føler man for eksempel at det blir feil å treffe noen. Det er en vanlig reaksjon. Du er seksten år, og da skal du få bestemme mye over dine personlige saker, for eksempel over hvem du møter og har kontakt med. Det at foreldrene dine har kranglet med farmoren din, bør ikke gjøre at du ikke får ha kontakt med henne. Hvis foreldrene dine skal nekte deg å ha kontakt med farmoren din, må det være fordi de mener at det ikke er bra for deg å ha kontakt med henne. Det skal mye til.

Noen ganger kan følelsen av at foreldrene dine ikke vil at du skal snakke med farmor være vel så vanskelig som hvis de faktisk sier at dere ikke får lov til å ha kontakt. Følelsen kan være der uansett hva som faktisk har blitt sagt. Da er det ofte lurt å snakke om det. Kanskje du kan prøve å fortelle foreldrene dine akkurat det som står i meldingen du har sendt til oss? Da vil de kanskje forstå hvordan du har det?

Noen ganger blir folk så uenige med noen at de kan ha vanskelig for å tenke på noe annet enn akkurat uenigheten. Da er det ikke sikkert de ser hvordan krangelen påvirker andre. Hvis det er sånn med foreldrene dine, tror vi det er lurt at du tenker mest på deg selv og hva du vil. Ha kontakt med farmoren din, og fortell til foreldrene dine at du har det. Hvis de skal nekte det, må de ha en god grunn, krangelen i familien er vanligvis ikke nok.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Siden du er 17 år, kan du selv bestemme hvilken skole du skal gå på. Når det gjelder å bo i egen leilighet, må foreldrene dine være enige i at du flytter fordi de må skrive under på leiekontrakten (frem til du fyller 18 år, da skriver du under selv).

Dersom foreldrene dine er enig i at du kan bo for deg selv, skal de sørge for deg økonomisk slik at du kan fullføre videregående skole. Du har derfor krav på å få barnebidrag fra foreldrene dine fram til du har fullført videregående skole, hvis du ikke bor hjemme hos dem.

Hvis foreldrene dine bor et stykke unna den skolen du skal gå på eller det er gode grunner til at du ikke kan bo hjemme, så kan du også få støtte fra Lånekassen. På Lånekassen sine sider om dette står det mer om hva som skal til for å få borteboerstipend når du går på videregående skole.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi skjønner at det ikke er noen lett situasjon å være i. Det er flere ungdommer som skriver inn til oss og forteller hvor vanskelig det kan være når man ikke liker den nye kjæresten til moren eller faren sin. Det er viktig at dere finner ut av hvordan det kan bli bedre for deg hjemme hos faren din. For, som du skriver, vil du jo være med ham. Kanskje det kunne ha hjulpet å få litt råd og veiledning om hvordan dere skal gjøre det for at du får det bedre?

Familievernkontorene jobber med akkurat de tingene som du synes er vanskelig. Kanskje det kunne vært en idé å kontakte det lokale familievernkontoret? Du finner oversikt over familievernkontorene her: www.bufetat.no/familievernkontor.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du vil ha flere råd. Lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ikke lett å være deg. Det skjønner vi når vi leser meldingen. Det virker som om du sliter hjemme og kanskje er det ekstra ille å bo så langt fra folk akkurat nå. Det gjør at det, som du også skriver, er mye vanskeligere å være sammen med venner utenom skoletiden.

Vi skjønner at du krangler mye med moren din og det virker som om faren din på en måte er tilstede, men på en annen måte ikke fordi han jobber eller sitter ved pc'en hele tiden. Du opplever at moren din forskjellsbehandler deg og de to lillebrødrene dine.

Vi vil foreslå at forsøker å snakke med helsesøster på skolen, en sosiallærer eller en annen lærer eller voksen du har tillit til. Det er viktig å få utløp for den frustrasjonen du føler. Derfor er det også fint at du skriver til oss. Selv om vi ikke kan gjøre noe konkret for å hjelpe deg og familien din, prøver vi likevel å gi noen råd om hva du kan gjøre for at ting skal bedre seg.

Det er viktig at det blir annerledes hjemme sånn at du ikke lenger tenker at barnevernet og en ny familie er eneste utvei. Derfor er det viktig at foreldrene dine får vite hvordan du har det. Det kan godt hende at de er så opptatt med å få dagene og familien til å gå rundt at de faktisk ikke skjønner hvor slitsomt det er for deg og hvor lei deg du er for alt sammen. Kanskje du synes det er vanskelig å forklare dem dette muntlig. Men tror du at du kanskje kan klare å skrive til dem? Kanskje du rett og slett kan ta en utskrift av denne klare meldingen og vise den til foreldrene dine?

Når ting låser seg skikkelig hjemme, kan man få hjelp av familievernkontoret. Du kan lese mer om det her: http://www.bufetat.no/familievernkontor/ Her finner du også ditt nærmeste familiekontor.

Men prøv også å snakke med helsesøster eller lærer. De kan gi deg råd og kanskje kan de også snakke litt med foreldrene dine, kanskje kan de arrangere et møte hvor dere kan snakke sammen alle sammen. De kan også hjelpe deg med å vurdere om du bør ta kontakt med barnevernet. Barnevernet kommer man i kontakt med ved å ringe til kommunekontoret der du bor.

Hvis du har lyst til å være anonym når du snakker med noen, kan du ringe Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/ De har telefontid mellom 14 og 20 på alle hverdager og telefonnr er 800 33 321. Her jobber det voksne som er flinke til å snakke med barn og unge som har det vanskelig hjemme.

Vi håper det ordner seg hjemme, at dere blir bedre venner, at det blir mindre kjefting og at faren din ikke bare sitter og jobber hele tiden.

Skriv gjerne igjen hvis du vil ha andre eller flere råd. Du kan også nå oss på post@barneombudet.no. Da kan du få et enda mer personlig svar hvis du føler at du trenger det.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi skjønner godt at du lurer på hva som skjer med deg når foreldrene dine er i fengsel. Hvis du ikke har noen du slektninger som du kan bo hos, er det barnevernet som har ansvar for deg. De skal finne et godt hjem for deg. Det kan enten være hos noen du kjenner som for eksempel venner av familien din. Det kan også være hos en fosterfamilie. Det vil si en familie som barnevernet tenker kan være bra for deg å bo hos.

Hvis du vil kontakte barnevernet kan du finne kontaktinformasjon her: www.barnevernvakten.no/. Det går også an å skrive en melding eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111 eller www.116111.no.

Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du tar opp med oss hvordan du har det i familien din. Noen ganger er det viktig å si eller skrive ting, så det gjør ikke noe at du ikke har noe spørsmål. Når man begynner å bli ungdom, sånn som deg, er det veldig vanlig at man finner både store og små feil ved familien sin. Man vil bestemme mer selv, og skjønner for eksempel at både voksne og andre i familien av og til gjør ting som man er uenig i eller som faktisk er helt feil.

 

Du skriver at broren din kaller deg tjukkas og feite faen. Det er ikke greit, og det er foreldrene dine sitt ansvar at du har det bra hjemme. Derfor er det viktig at de tar deg på alvor når det skjer slike ting. Du skriver også om forskjellsbehandling. I mange familier vil det av og til være litt forskjell mellom søsken, fordi søsken er forskjellige. Samtidig skal foreldre prøve å behandle alle så likt som mulig, og det er ikke greit hvis de alltid behandler deg dårligere enn søsknene dine.

 

Vi tror det er lurt at du forklarer foreldrene dine akkurat hva du mener og føler. Prøv å gjøre det en gang du ikke er så sint. Vis dem gjerne denne meldingen. Fortell dem hva som er viktig for deg, for eksempel lik behandling av dere søsken og at broren din respekterer deg.

 

Av og til kan det være lurt å ha noen å snakke med om det som plager en eller som gjør en glad. Røde Kors-telefonen Kors på halsen har telefonnummer 800 333 21. Det er gratis å ringe, og du snakke med en voksen om hva du vil. For eksempel at du er sint på familien din. Du trenger ikke å si hvem du er. På nettsiden www.korspahalsen.no kan du også diskutere med andre barn og unge, og der finner du også mange spørsmål og svar.

 

Vi håper at du finner gode løsninger med familien din. Skriv gjerne til oss igjen!

 

Hilsen oss hos Barneombudet

 

Svar:

Hei.

Det er fint at du skriver og spør oss om rettigheter. Det er bra at du har en søster som du er glad i. Vi vet ikke nok om søsteren din til å vite helt sikkert hva moren hennes kan gjøre eller ikke. Det kommer blant annet an på hvor gammel søsteren din er, og om dere har samme far. Det finnes nok ikke noen lov som sier nøyaktig hva som er rett og galt her. I barneloven, som sier hvordan foreldre skal behandle barn, står det at foreldrene skal ta avgjørelser som er til det beste for barna. I tillegg står det at barn har rett til å si sin mening å bli hørt. Det betyr at det skal mye til for at du ikke skal få treffe søsteren din hvis dere vil.

For veldig mange barn er det både viktig og bra å være sammen med søsken. Vi mener at det aller viktigste er hva du og søsteren din (hvis hun er gammel nok til å si hva hun mener) ønsker selv. Hvis dere vil treffes, skal det mye til for at stemoren din skal kunne nekte det. Hvis hun bare nekter dere å treffes for å straffe deg, er ikke det en god nok grunn. Hvis søsteren din er veldig liten, under tre-fire år, kan det være vanskelig å vite hva hun vil. Da virker det fortsatt rart å nekte deg å ha kontakt med henne uten noen god grunn.

Vi hos Barneombudet mener at foreldrene dine og stemoren din bør sørge for at du får treffe søsteren din, hvis de ikke mener at det kan være skadelig for dere å møtes. Det betyr ikke at dere kan bestemme helt selv når dere skal være sammen, men at foreldrene deres skal ordne det slik at dere kan treffes ganske ofte. Snakk med foreldrene dine om dette og vis dem gjerne denne meldingen. Vi håper dere finner en god løsning.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er mange barn som har foreldre som er skilt, og vi hos Barneombudet vet at mange barn synes det er vanskelig når foreldrene ikke blir enige om hvor barna skal bo. Det er viktig at du husker på at det er de voksne som er uenige. Det er ikke din feil. Det er ikke noe hyggelig å savne mammaen sin, og vi forstår godt at du synes det er trist og vanskelig.

Du spør om du bare kan gå hjem til mamma. Det er de voksne som må bestemme hvor du skal bo. Nå som du er nesten tolv år, skal de voksne høre på hva du mener om hvor du vil bo. Hva du mener er veldig viktig, men du kan fortsatt ikke bestemme helt selv. De voksne må kunne gi deg en god grunn for hvorfor du ikke kan bo hos mamma nå, hvis det er det du egentlig vil. Du har rett til å besøke moren din og være mye sammen med henne selv om du kanskje ikke kan bo der.

Du skriver at du synes det er urettferdig at du må passe på at stemor og pappa får en god avtale. Det er vi helt enige med deg i. Hva slags avtaler de voksne lager, er ikke noe du skal trenge å ta ansvar for i det hele tatt. Dessverre er det sånn at noen foreldre ikke blir enige om hvor barna skal bo, og ofte gjør det at barn blir triste eller får vondt i magen, sånn som du får. Derfor har vi snakket med noen barn som har det litt som deg, og de har laget noen råd til foreldre som er skilt om hva barna synes er viktig. Du finner rådene her: www.barneombudet.no/barnasonskeliste

Kanskje du kan bruke rådene til å snakke med faren din om hvordan du har det og hvordan du ønsker at det skal være?

Det kan være lurt å snakke med en voksen som du stoler på om hvordan du har det hjemme. Helsesøster på skolen eller en lærer kan hjelpe deg og gi deg råd om hva du bør gjøre.

Vi håper at dette svaret kan hjelpe deg litt, selv om det til syvende og sist er slik at foreldrene dine må bli enige om hvor du skal bo.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til Barneombudet om dette. Vi synes det høres veldig galt ut at søsteren din må treffe faren sin selv om hun er livredd for ham. Vi vil råde henne til å ta kontakt med barnevernet om dette. Hun kan finne telefonnr til barnevernet på kommunens nettsider.

Vi vet ikke hvorfor skolen henter søsteren din når moren deres sier de ikke skal. Det kan være flere grunner til dette, for eksempel at faren til søsteren din mener han har krav på å være sammen med datteren sin, at det har vært en rettssak hvor dommeren har sagt at han skal være sammen med henne så og så ofte osv. Men vi Barneombudet vet altså ikke hvorfor skolen gjør som de gjør.

Det som er viktig her, er at søsteren din slipper å være sammen med faren sin når hun er så redd for ham. Her har barnevernet en jobb å gjøre. Si til søsteren din at hun også kan ringe til Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnr. 116 111 og holder åpent hele døgnet: http://www.116111.no/.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du skriver til oss om hvordan du har det hjemme. Det er viktig at du vet at det er de voksne som har ansvaret for at du skal ha det bra. Det betyr også at de skal beskytte deg mot krangling og rus hjemme. Det er ikke ditt ansvar.

Du skriver at du er redd for faren din når han er full. Dessverre er det mange barn og unge som opplever det samme som deg når foreldrene drikker for mye. Du har rett til  et trygt hjem. Det er viktig at voksne rundt deg hjelper faren din med å forstå at han er skremmende når han er full, og hjelper deg hvis han ikke slutter å drikke. Vi hos Barneombudet mener du bør snakke med noen voksne om hvordan du har det hjemme. Det er viktig at du finner en voksen som du stoler på. Du har allerede snakket med læreren din. Hvis du ikke vil snakke med tanten din, tror vi det er lurt at du sier det til læreren din. Hun har plikt til å hjelpe deg hvis hun hører at du ikke har det bra hjemme. Du kan også snakke med helsesøster. Du spør også hva du skal gjøre hvis faren din slår deg. Det er ikke lov til å slå barn i Norge. Det finnes en alarmtelefon for barn og unge som du kan ringe til hvis du opplever vold eller er redd hjemme. Nummeret dit er 116 111.

Du spør også om det er din skyld hvis faren din og stemoren din flytter fra hverandre. Det kan aldri være din skyld. De er to voksne mennesker som bestemmer over seg selv. Når dere tre bor sammen, har de begge to ansvar for at du har et trygt og godt hjem. Det betyr blant annet at de ikke skal blande deg inn i krangler og diskusjoner som de har om sitt forhold. Mange barn og unge føler skyld når foreldre krangler og flytter fra hverandre, men det er alltid de voksnes egen skyld at det blir sånn. Det er det veldig viktig at du vet og husker på.

Det virker som om det skjer mye vanskelig og trist i livet ditt akkurat nå. Det er viktig at du snakker med voksne som du stoler på om hvordan du har det. Røde kors har en telefon som heter Kors på halsen. Dit kan barn ringe og snakke med en voksen om hva de vil, for eksempel om hvordan de har det hjemme. Nummeret dit er 800 333 21. Det er gratis, og du trenger ikke å si hvem du er. Av og til kan det være både nyttig og lurt å snakke med noen, enten for bare å få sagt hva som plager deg, eller for å få råd om hvor du kan få hjelp.

Dette var et langt svar, men vi håper at det kan hjelpe deg. Det er viktig at du ikke er redd hjemme, ingen barn og unge i Norge skal ha det sånn.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er viktig at du sier fra hvordan du har det med broren din. Ingen barn skal bli plaget hjemme, enten det er av foreldre, søsken eller andre som de bor sammen med. Det er foreldrene dine som skal sørge for at du har det bra hjemme. De må snakke med broren din for å få ham til å slutte å kalle deg stygg og dum og true deg til å gjøre ting du ikke vil.

Det er ganske vanlig at søsken blir uvenner og krangler noen ganger. Det du skriver om, virker annerledes og mer alvorlig enn det. Du skriver at broren din mobber deg. Vi tror det er viktig at du snakker med foreldrene dine om hvordan du har det, for det kan virke som om de ikke skjønner hvor alvorlig dette er for deg. Du kan gjerne vise dem denne meldingen, og det kan være lurt å bruke sterke ord, som mobbing, dårlig selvtillit og det at du ikke vil bo sammen med broren din lenger. Det er lov til å si at du er redd for broren din, hvis det er det du faktisk er. Det er viktig at foreldrene dine forstår hvor alvorlig dette er for deg.

Hvis foreldrene dine ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du snakke med noen andre voksne som du stoler på. Det kan være noen i familien, helsesøster eller en lærer på skolen. De kan hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine og med å få hjelp fra andre hvis du trenger det.

Storebrødre er skikkelig ekle noen ganger. Samtidig skal det å ha en bror være noe som er fint og trygt og mest av alt hyggelig. Det er vanlig og naturlig at søsken krangler. Det er forskjell på småkrangling og på mobbing som gjør at man får dårlig selvtillit og ikke vil bo sammen med broren sin mer.

Vi håper at du, foreldrene dine og broren din finner ut av dette sammen, så både du og broren din kan ha det bra hjemme. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Beklager at det har tatt litt tid å svare nå i sommer. Det er bra at du skriver til oss om hvordan du har det med foreldrene dine. Du tar opp mange og vanskelige temaer. Vi håper dette svaret kommer inn på det meste av det du spør om.

For det første skriver du at moren din oppfører seg på en måte som skremmer deg. Du skriver at du tror hun kan slå deg, og at hun ofte sier ting som sårer deg. Det skal ikke være sånn. Foreldre kan si dumme og sårende ting av og til, men de skal ikke oppføre seg slik at barna deres går rundt og er redde for dem. Du bør snakke med noen om hvordan du har det hjemme. Du kan snakke med en helsesøster på helsestasjonen i kommunen eller på skolen. Fastlegen din kan også hjelpe deg. Hvis du har en lærer på skolen som du stoler på, kan kanskje han eller hun hjelpe. Alle disse har taushetsplikt. Det er viktig at du snakker med noen som er nær deg og familien din, og som kanskje kan hjelpe foreldrene dine til å forstå hvordan du har det. Det går også an å ringe Røde Kors sin telefon Kors på Halsen på 800 333 21. Dit kan barn og unge ringe anonymt og snakke med en voksen om hva de vil.

Du skriver videre at faren din har sagt at moren din ikke orker eller har råd til å bo sammen med deg hvis de skal skilles. Nå virker det på det du skriver som om de ikke skal skilles likevel. Vi forstår ikke helt hvorfor faren din har sagt dette til deg, og hvorfor han eventuelt ikke forteller alt, slik du skriver. Vi forstår godt at du både er nysgjerrig på hva hun skal ha sagt, samtidig som du ikke vil vite det. Generelt mener vi at det er viktig at foreldre beskytter barn mot konflikter i sitt eget samliv. Foreldre som skiller seg eller vurderer det, og som krangler om omsorgen for barna, bør ikke trekke barna inn i slike diskusjoner. Barna har rett til å si sin mening om hvor de ønsker å bo, men skal ikke være en del av en konflikt mellom foreldrene. Det som er sagt, er sagt, og nå vet du om det. Vi tror det er viktig at du tar opp det faren din har fortalt med noen voksne som kan hjelpe deg, slik at du kan få hjelp til å ta opp med foreldrene dine hvordan du opplever å høre så sårende ting fra dem.

Du har rett til å ha det bra hjemme. På det du skriver, virker det som om du opplever både redsel og usikkerhet, og det er ikke bra. Hvis du føler deg redd eller truet hjemme, kan du kontakte alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også ta kontakt med barnevernet i kommunen der du bor.

Til slutt vil vi si at det at du har ADHD ikke skal gjøre at du ikke har det bra hjemme. Det kan ikke du noe for. Sykdommen er slik at du kan bli ekstra sint eller reagere ekstra sterkt på ting som skjer. Da kan det selvsagt være vanskelig å være forelder også. Likevel er det de voksne som har ansvar for at du har det bra og føler deg trygg.

Vi håper dette kan være til hjelp, skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er bra at du skriver til oss om hvordan du har det med faren din. Foreldre har ikke lov til å slå eller skremme og true barn. Det er viktig at du sier fra hvis du blir slått eller faren din gjør noe annet som skremmer deg. Foreldrene dine har ansvar for at du har det bra. De kan bestemme ting, men du har rett til å si din mening og bli tatt på alvor, og det de bestemmer skal være bra for deg. Det er viktig at de tar vare på deg selv om de kanskje er uenige seg imellom. Det er ikke ditt ansvar at de krangler, det må de finne ut av selv.

Det kan være lurt å snakke med noen voksne om hvordan du har det med faren din. Helsesøster på skolen eller en lærer kan hjelpe deg, men nå er det ferie og lenge til skolen begynner igjen. Det virker på det du skriver som om du har et bra forhold til moren din. Kanskje du kan snakke mer med henne om hvordan du har det? Det går også an å ringe Røde Kors-telefonen Kors på Halsen på 800 333 21. Der kan du snakke med en voksen person om hvordan du har det. Det er helt gratis, og du kan være anonym. Hvis du blir slått hjemme eller faren din gjør noe som gjør deg redd, kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111.

Det er viktig at du har det bra hjemme. Du skriver at du er redd og gråter hver dag, og sånn skal det ikke være. Det kan være lurt å snakke med moren din eller andre voksne som du stoler på om hvordan du har det, slik at du kan få hjelp til å slippe å være redd og trist. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi forstår at dette vekker mange følelser. Skal forsøke å svare på alt du nevner her.

For det første så har ikke moren din lov til å slå, lugge eller true deg. Det er ulovlig i Norge. Vi forstår at du ikke vil flytte i fosterhjem, men barnevernet har mange måter å jobbe på og det er ikke sikkert de mener at det er best for deg å flytte til for eksempel et fosterhjem. De kan hjelpe moren din til å takle ting på andre måter enn slag og lignende.

Når det gjelder hvor du vil bo så er det foreldrene dine som bestemmer til du er 18 år, men du er 14 år nå og foreldrene dine skal legge stor vekt på hva du mener i saker som handler om deg. Det er lovfestet i barnekonvensjonen. Mange foreldre har en avtale om hvor barna skal bo og en besøksordning som ofte ikke gjøres om etter hvert som barna blir eldre. Dette er noe de bør snakke med deg om jo eldre du blir. Familievernkontoret hjelper foreldre og barn med å snakke om ting i familien som for eksempel å lage en ny samværsavtale for hvordan du skal bo og når du skal besøke den andre forelderen. Det er noe du kan snakke med mammaen og pappaen din om å høre om dere kan snakke med et slikt kontor.

Det veldig bra at du går på sluttekurs for røykingen på skolen. Du har helt sikkert hørt det tidligere, men røyking er skadelig og spesielt når man er ungdom og kroppen din er under utvikling. Det kan også føre til stor helseskader. Hvis du ringer 800 400 85 kommer du til røyketelefonen, og det er også en mulighet for å få hjelp til å slutte å røyke. Mer informasjon finner du om det her.

Til slutt vil vi anbefale deg å snakke med en voksen du føler du kan stole på. En mulighet er helsesøster på skolen som er vant til å snakke med barn og unge. Helsesøster kan du snakke med om det du vil. Om foreldrene dine, røykingen, venner, skole og ting som du syntes er vanskelig. Helsesøster har også taushetsplikt. En annen mulighet er å ringer til en av hjelpetelefonene som Kors på halsen og Klara klok. Du er anonym og det er helt gratis å ringe. Her snakker de med flere som opplever lignende ting og er i samme situasjon.

Vi håper dette var til hjelp og lykke til. Du må gjerne skrive til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er ikke lov å slå barn. Vi forstår at du ikke vil ha andre foreldre eller at mammaen din skal flytte ut, men du skal ikke behøve å oppleve å bli slått. Barnevernet kan hjelpe på flere måter før man plasseres i for eksempel et fosterhjem. Det er ulovlig å slå og det er ikke bra for noen å oppleve vold.

Du kan ringe alarmtelefonen på telefonnummer: 116 111. Da kommer man til barnevernvakta. De har også en nettside som du finner her: www.116111.no. Hvis du ikke vil ringe selv kan du snakke med en annen voksen som kan kontakte barnevernet. Helsesøster og læreren din er vant til å snakke med barn og unge og vet hva man skal gjøre og kan være en god støtte. Du forteller om noen tanker som er tunge å bære på, det kan være godt å få snakket med noen om det og som kan hjelpe deg.

Vi håper dette var til hjelp. Du kan ringe oss på telefon 22 99 39 50 hvis du trenger flere råd. Du kan også skrive en ny Klar melding, eller bruke post@barneombudet.no. på e-post er du ikke anonym, men vi har taushetsplikt.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Vi forstår at du har lyst til å møte pappaen din og søsknene dine. Vi syntes det høres rart ut at det ikke legges til rette for samvær. Vi vet at mange har samvær på forskjellige tider i uken. Hverdag og helg. Når barnevernet tar avgjørelser skal de gjøre det som er best for den det gjelder. Fra du er 7 år skal du få lov til å si din mening og bli hørt. Fra du er 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i saker som omhandler deg. Barnevernet kan ta avgjørelser som er noe annet enn det du sier du vil. Hvis det skjer gjør de det fordi de har vurdert det til å være det beste for deg. I tillegg har man krav på tilsynsfører når man bor i fosterhjem. I følge loven skal tilsynsføreren se til den som bor i fosterhjemmet minimum fire ganger i året. Tilsynsføreren skal undersøke om du har det bra i fosterhjemmet. Hvis du ikke har tilsynsfører og hvis barnevernet ikke har snakket med deg, kan du klage til fylkesmannen. Riktig fylkesmann finner du på her: (www.fylkesmannen.no). Dette er kanskje noe fosterforeldrene dine kan hjelpe deg med hvis du ønsker det.

Vi vil også råde deg til å snakke med en voksen du kan stole på. Helsesøster på skolen er vant til å snakke med barn og unge. Han eller hun kan også hjelpe deg å skrive et brev til fylkesmannen hvis du ønsker det. Det går også å ringe til en hjelpetelefon som heter kors på halsen. De har åpent fra 14:00 - 20:00 og er gratis: 800 333 21. Det kommer ikke opp hos de hvem som ringer og du kan være helt anonym. Mer informasjon finner du her: (www.korspahalsen.no).

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss om forholdet du har til moren din. Vi forstår veldig godt at du ikke har hatt det bra sammen med henne. Ingen barn eller unge i Norge skal føle seg utrygge hjemme eller ha dårlig samvittighet fordi de ikke smiler hele tiden. Nesten ingen mennesker er glade hele tiden, og det er ikke lett å være glad på kommando. Når du er femten år har du kan du i stor grad bestemme over personlige ting selv, for eksempel hvem du skal være sammen med og hvilke trossamfunn du ønsker å være med i. Det at du blir eldre og utvikler deg er naturlig og bra, og det må foreldrene dine forholde seg til. I tenårene ønsker man gradvis større frihet og forstår at foreldre også har svake sider. Da blir det annerledes å være forelder også, men det er fortsatt foreldrenes ansvar at du har det bra hjemme.

Ditt hovedspørsmål er om bare du er problemet, eller om moren din også har litt av skylda for konflikten. Vi synes svaret virker ganske enkelt: Det er moren din som har hovedansvaret. Som mor skal hun gi deg den omsorgen, støtten og veiledningen du trenger. Foreldre skal sette grenser og har lov til å si nei. Det er også helt forståelig og vanlig at foreldre og tenåringer krangler noen ganger. Men det er ikke greit at foreldre gir barn så mye dårlig samvittighet som det du skriver at du har hatt. Foreldre skal også ha god grunn før de bestemmer i detalj hvem ungdommer skal være sammen med på fritiden eller hva de får lov til å se på tv. Slike regler skal i så fall begrunnes i hva som er til ditt beste.

Du har vært tøff, tatt ansvar og flyttet fra moren din fordi du ikke hadde det bra der. Det er naturlig at det er vanskelig for deg og at du sliter med skyldfølelse. Ut fra det du skriver synes ikke vi at du bør ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Men det kan være lurt å prøve å holde kontakt med moren din likevel. Ofte kan faser som den dere har vært gjennom de siste årene gå over, og foreldre og barn kan finne tilbake til et hyggelig forhold. Det virker som om du selv får bestemme når du skal være hos mor. Det høres ut som en fornuftig løsning nå. Kanskje kan du også forsøke kortere samvær enn en hel helg hvis du synes det er lenge?

Det kan være lurt å ha noen å snakke med om slike ting som du tar opp. Det går an å ringe Røde Kors-telefonen på 800 333 21. Der kan du snakke med en voksen om hva du vil, du er helt anonym og det er gratis å ringe. Av og til kan det være deilig å bare få sagt alt man føler til noen som ikke er en del av det.

Vi håper dette svaret er nyttig for deg, skriv gjerne tilbake til oss hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Barneombudet synes det er fint at du skriver til oss. Vi synes det er leit at du ikke har det bra hjemme og opplever at foreldrene dine forstår så lite av hvordan du har. Det er ikke noe ok at foreldrene dine sier du er tykk.

Vi synes du skal snakke med helsesøster om hvordan du har det. Det skal være en helsesøster på skolen din, du kan snakke med henne. Helsesøster vil lytte til deg og komme med råd om hva du kan gjøre.

Du spør om du må bo med foreldrene dine. Barnevernet kan bestemme at barn skal bo et annet sted enn mammaen og pappaen sin. Men da må barnevernet ha funnet gode grunner til at det er skadelig for barnet å bo sammen med foreldrene. Barn kan ta kontakt med barnevernet selv. Telefonnummeret til barnevernet skal du derfor kunne finne på hjemmesidene til den kommunen du bor i. Du kan også be helsesøster om hjelp til å komme i kontakt med barnevernet.

Hvis du trenger noen å prate med, kan du ringe til Kors på halsen. Det er en telefontjeneste for barn og unge. Telefonnr hit er 800 333 21 og holder åpent mellom 14 og 20 på alle hverdager. Her kan du få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig hjemme. Hvis du vil, kan du godt være anonym når du ringer hit.

Vi håper du får bedre veldig snart.

Vennlig hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss om de økonomiske problemene du og faren din opplever. Vi forstår godt at du ikke vil flytte og at det kan virke galt og urettferdig at noen i familien din har mye mer penger enn andre. Dessverre er det slik at skilte foreldre av og til er uenige om økonomi. I noen tilfeller går det ut over barna. Noen ganger må faktisk en av eller begge foreldrene flytte fordi huset blir for dyrt. Det aller viktigste er at foreldrene dine uansett skal sørge for at både du og søsknene dine har det bra. Det er et problem at du oppfatter forskjellene mellom dere som for store.

Du spør om barnebidrag. Det er mange regler og lover som styrer hvor mye faren din skal betale i bidrag til moren din. Mange ganger blir foreldrene enige om beløpet selv, i andre saker kan det være behov for at NAV bestemmer et beløp. Uansett kan beløpet endres hvis forholdene endrer seg. Det er viktig å vite at bidraget er noe foreldrene dine kan avtale helt selv. Vi hos Barneombudet mener foreldre bør være varsomme med å dele sine økonomiske bekymringer med barna sine. Familiens økonomi er ikke barnas ansvar, og bør i så liten grad som mulig være barnas bekymring.

Dere er tre søsken. Moren og faren din har ansvar for at alle tre har det bra. Det er viktig at de samarbeider og finner løsninger som gjør at forskjellene mellom dere søsken ikke blir for store. Det betyr at også moren din har ansvar for å se når det blir for store forskjeller mellom deg og brødrene dine, og å gjøre noe med det.

Dere har på en måte blitt to familier etter at faren og moren din flyttet fra hverandre. Det at moren din er gift på nytt, gjør kanskje at det har blitt større forskjeller mellom familiene enn det var før. Det er foreldrene dine som har ansvar for å sikre at dere barna har det bra uansett om dere bor hos mor eller far. Det kan kanskje være lurt at du sier nøyaktig hva du føler om dette til både moren din og faren din. Vis dem gjerne hva du har skrevet til oss og dette svaret. Kanskje det kan hjelpe dem til å se at de må prøve å finne en løsning som er bra for både deg og brødrene dine?

Fordi mange barn opplever problemer når foreldrene er uenige etter en skilsmisse, har vi spurt noen barn om å gi noen råd til skilte foreldre. Kanskje disse rådene kan være noe for dine foreldre også? Du kan laste dem ned her.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du stiller oss spørsmål om rettigheter. Du har rett til å ha det bra der du bor.  Moren din kan lage regler, men det høres fornuftig ut at regler om hvordan man snakker sammen og hva man kan si til hverandre gjelder for alle i huset. Kanskje kan det også være en idé at dere har avtalt på forhånd hva som skjer når reglene brytes?

Du spør om moren din kan lugge og slå. Du skriver at det gjør veldig vondt. Det er absolutt ikke lov til å lugge eller slå barna sine i Norge. Det er viktig at du sier fra hvis at du blir lugget og slått hjemme. Du kan for eksempel si fra til helsesøster eller en lærer på skolen. De har taushetsplikt og vet hvor du kan få hjelp. Du kan også ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 hvis du blir slått eller er redd hjemme.

Det er nok lurt om både du og moren din kan la være å skrike til hverandre. Hvis dere krangler og blir veldig sinte, kan det være lurt at dere snakker ut om det etterpå. Si klart fra til henne hvis noe var ekkelt eller skremmende.

Det er ikke sånn at moren din skal bestemme absolutt alt alene. Når du er 13 år skal du få lov til å være med og bestemme over personlige ting. Samtidig har moren din ansvar for å lage regler og bestemme over deg, slik at du ikke gjør noe som ikke er bra for deg.

Det er viktig at du og moren din prøver å komme fram til regler og avtaler som gjør at dere slipper å krangle. Du har rett til å si din mening om reglene hjemme, og moren din skal høre på deg. Selv om hun bestemmer, skal hva du mener telle med og bli tatt på alvor.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er fint at du skriver til oss om problemene dine hjemme. Det er viktig og bra at du tenker på løsninger. Du tar opp mange ting, vi skal forsøke å svare på alt. Vi forstår godt at problemene du tar opp henger sammen. Likevel har vi valgt å dele dem opp, for å vise at selv om du kanskje ikke får det akkurat som du vil, kan du få til forandringer som gjør livet ditt litt enklere enn det er akkurat nå.

1. Krangling og knusing av ting hjemme
Foreldrene dine har ikke lov til å knuse tingene dine eller opptre truende overfor deg. Du har rett til å ha det trygt hjemme. Man kan godt forstå at de blir veldig redde og skuffet når du plutselig er ute om natta uten å si fra, men det gir dem ikke lov til å ødelegge tingene dine eller skremme deg. Du er fjorten år. Det betyr at foreldrene dine har ansvar for deg. De kan lage regler for deg, men reglene skal begrunnes med hva som er bra for deg. Du har rett til å si din mening om personlige saker og bli tatt på alvor. Samtidig betyr ikke dette at du skal få bestemme alt selv. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer slike ting som innetider. Mange på din alder ønsker å være selvstendige fra foreldrene, og det kan ofte blir krangling av det. Vi hos Barneombudet tror det kan være lurt å lage veldig klare regler sammen, og det hjelper ofte å ha snakket om ting på forhånd når man ikke er sint eller lei seg. Hvis du vil snakke med noen om hvordan du har det hjemme, kan du ta det opp med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. Det kan ofte være greit at de voksne på skolen vet hvordan du har det. Kanskje kan de også hjelpe deg med å få til en samtale med foreldrene dine?

2. Skolelei og uten energi
Du skriver at alt styret hjemme gjør at du ikke konsentrerer deg på skolen. Det er ganske vanlig at man blir dårligere på skolen når man ikke har det bra hjemme, og det er veldig alvorlig. Det er viktig og bra at du ønsker deg tilbake til den skoleflinke jenta med masse energi. Vi tror det kan være lurt av deg å ta opp dette også med noen på skolen (helsesøster eller en lærer). For det første kan de kanskje hjelpe deg med å finne en løsning med foreldrene dine, og i tillegg er det viktig at de vet hvorfor du kanskje er sliten noen dager og hvorfor du ikke jobber like bra som tidligere. Da kan de kanskje ta ekstra hensyn til at du har det vanskelig for tiden?

3. Kjæresten og å bo hos ham
Vi ler ikke av fjortenåringer som har funnet "den rette", slik du er redd for at den som leser dette bil gjøre. Forelskelse er noe som er fint og veldig viktig, og noen finner faktisk den rette når de er fjorten år. Enda viktigere er det at du har en kjæreste som du stoler på, er glad i og har det fint med akkurat nå. Du spør om du kan bo hos ham noen dager i uka. Det er en stor avgjørelse å ta, og til syvende og sist er det foreldrene dine som må bestemme om det er greit. Det er ikke vanlig at fjortenåringer flytter inn hos kjæresten sin, og det kan være mange gode grunner til det. For eksempel er den seksuelle lavalderen i Norge 16 år. Det er veldig snilt av foreldrene til kjæresten din å ville ta deg imot. Kanskje de også kan hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine? Hvis dine foreldre og hans foreldre blir kjent med hverandre og lager gode avtaler seg imellom, kan det kanskje hende at du i alle fall kan være sammen med kjæresten din litt mer? Generelt tror vi det er lurt at foreldrene dine blir kjent med kjæresten din og foreldrene hans. Da kan det være lettere for dem å stole på at du er trygg og har det bra når dere er sammen.

Vi håper vi har gitt deg svar på spørsmålene du har stilt, men som du ser er det ikke alt det finnes fasitsvar på i en familie. Mange problemer må løses av dere i familien, eventuelt med hjelp fra andre. Skriv gjerne til oss igjen hvis du lurer på noe mer.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Vi er usikre på om du mener aldersgrensen for når man kan flytte ut og bo alene, eller flytte ut for bo sammen med noen andre.

Frem til man er 18 år så er det foreldrene som bestemmer over barna sine, og skal gjøre hva som er best for dem. Det vil si at man som regel ikke kan flytte ut uten tillatelse fra foreldrene før man er 18 år. Noen unntak kan være at familien har noen utfordringer som gjør at barnevernet er innblandet og mener det er best for barnet eller ungdommen at man ikke bor hjemme. Man kan da bli flyttet til for eksempel fosterhjem eller institusjon selv om foreldrene ikke er enige i det. Dette er noe som gjøres når det er nødvendig, og det forsøkes som regel andre ting for å hjelpe familien først.

Med tillatelse fra foreldrene skjer det at barn og unge flytter ut for å bo sammen med slektninger eller nære venner av familien. Det kan være mange grunner til det. En grunn kan være skolegang, og at skolen ligger et annet sted enn der foreldrene bor. Man har rett til å velge utdanning selv. Har ikke det fylket man bor i den utdanningen som man har lyst til å ta, kan man søke om å få gå på skole i et annet fylke.

Fra man er 12 år har man en rett til å bli hørt og det skal legges stor vekt på hva barn og unge mener i saker som gjelder dem selv. Det som er viktig er at foreldrene snakker med barna sine, og respekterer deres meninger og ønsker. Hvis man syntes det er vanskelig å snakke med foreldrene, så kan man snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge, og har taushetsplikt. Det finnes også en hjelpetelefon som heter kors på halsen. Mer informasjon finner du om det her: www.korspahalsen.no. Det er anonymt og gratis å ringe til dem. De snakker daglig med flere barn og unge som har spørsmål om alt mulig.

I tillegg kan man også snakke med familievernkontoret om ting som angår familien. De kan hjelpe med å finne løsninger og kommer med gode råd.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet."

Svar:

Hei,

det er fint at du spør noen  at du skriver til oss, og vi skal forsøke å gid eg noen råd.

Du forteller at moren din ikke ønsker å ha deg boende hos seg lengre, og vil at du skal flytte til din far. Selv ønsker du å bli boende hos din mor på tross av vanskene mellom dere. Nærmiljø og venner gjør at du ikke vil flytte. På spørsmålet om foreldre etter en skilsmisse kan bli enige seg i mellom om hvor barna deres skal bo  er svaret ja. Imidlertid har er det bestemt at når foreldre skal ta en slik avgjørelse må de tenke på hva som vil være det beste for barnet sitt. Det er altså ikke slik at de voksne bare skal tenke på egne behov og interesser når de skal ta en slik avgjørelse.

Foreldrene skal også spørre barna om hvilke tanker de har om spørsmålet. Når barn har fylt 12 år skal det også legges avgjørende vekt på hva barnet mener. Du spør til slutt om foreldrene dine kan tvinge deg til å flytte. Det er vanskelig å gi noe enkelt svar på dette fordi det kommer helt an på situasjonene. Vi hos Barneombudet kan ikke gå inn i enkeltsaker. Dette betyr bl.a. at vi ikke kan be deg og foreldrene dine om slik informasjon som man trenger for å kunne svare konkret i ditt tilfelle.

Vi vil anbefale deg og foreldrene dine å oppsøke familiekontoret. Der kan dere få snakke om de vanskene dere har, og få hjelp til å lage en avtale om bosted. Du finner deres nærmeste familiekontor på  www.bufetat.no. Vi kan også anbefale å snakke med helsesøster på skolen. Her kan du snakke om dine tanker omkring di situasjon, uten at noen trenger å få vite om hva dere har snakket om. Helsesøstre har også god oversikt over hvem andre som kan hjelpe deg og familien din.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er fint at du spør om hva foreldrene dine kan bestemme. Det høres slitsomt ut å bli mast på av lillebror hele tiden når du vil sove. Vi tror det er lurt at foreldrene dine finner ut hvordan de kan unngå det. Vi vet ikke nok om hvorfor broren din sover på ditt rom. Hvis det for eksempel er et rom du deler med broren din, kan det være lurt at dere lager klare regler som sier at han ikke får plage deg. Hvis broren din har sitt eget rom, kan kanskje foreldrene dine få ham til å sove der inne i stedet?

Foreldrene dine kan bestemme hvor du og lillebroren din skal sove. Samtidig er det viktig at de sørger for at både du og han får privatliv. De har ansvar for å finne den løsningen som er best for både deg og broren din. Det kan være lurt å snakke med dem om det, og fortelle dem akkurat hvordan det er å ha en lillebror som maser og erter når alt man egentlig vil er å sove.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er veldig bra at du skriver til oss fordi du ønsker å ha det bedre hjemme. Ingen barn og unge skal være utrygge eller redde der de bor. Foreldre skal se barna sine, behandle dem med respekt og gi dem den omsorgen og tryggheten de trenger. Det er ikke greit å kjefte på barna sine hele tiden, sånn at de blir redde. Likevel er det en del barn og unge som føler seg utrygge hjemme.

Du har gjort det riktige. Det kan være lurt å snakke med noen på skolen, slik som kontaktlærer eller helsesøster. De sier at de er nødt til å snakke med foreldrene dine om det. Det er nok riktig at foreldrene dine må få vite hvordan du opplever dem. Men det behøver ikke å bety at du skal være alene med dem når de "klikker sidelengs" og i tiden etter en slik samtale. Det er viktig at de voksne på skolen som hjelper deg med å snakke med foreldrene dine følger med på deg etterpå også. Du bør ha noen voksne utenfor familien som følger godt med på hvordan du har det. Vi tror det kan være lurt om du forteller alt om hvordan du har det hjemme til læreren din, helsesøster eller noen andre på skolen som du stoler på. Ta gjerne med deg denne meldingen og lag klare avtaler for hva dere kan ta opp med foreldrene dine, hvordan dere skal si det og hvordan de voksne på skolen skal følge deg opp etter at dere har snakket med foreldrene dine.

Hvis konflikten du lever med hjemme blir veldig stor, kan det hende at barnevernet bør kobles inn. Barnevernet stiller vanligvis opp med hjelpetiltak (for eksempel besøkshjem eller foreldreveiledning). I noen tilfeller overtar de omsorgen for barn som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Vi kjenner ikke til din sak, men hvis du vil, kan du kontakte barnevernet i kommunen der du bor. Da bør du fortelle dem hvordan du har det, og høre om de kan hjelpe deg. Hvis du føler deg redd hjemme (for eksempel fordi du får mye kjeft), kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Det er vanskelig å leve med sinte og grinete foreldre. Det er ikke ditt ansvar, og du skal ikke ha det sånn. Du skriver at du har gode venner, og i tillegg at du finner trøst i religionen. Husk å ta vare på de gode tingene, og huske at du har rett til å få hjelp av voksne utenfor familien til å sørge for at du føler deg trygg der du bor.

Skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss, det er flere som opplever det samme som deg.

Vi forstår at du blir sliten av at foreldrene dine krangler hele tiden. Og vold mot barn og unge er ikke lov. De skal ikke bli utsatt for det direkte, eller være vitne til vold.

Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd til hva man kan gjøre.

Du kan også kontakte barnevernet. Hvis du er redd kan du ringe alarmtelefonen på 116 111, eller gå inn på deres nettside, www.116111.no, for mer informasjon.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet."

Svar:

Hei!

Vi forstår at dere blir redde. Barn og unge skal ikke oppleve vold, uansett om det opplever det selv eller ser det. Når dere er redde kan dere ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer man til barnevernet og de kan hjelpe dere. Du kan også snakke med en lærer eller helsesøster på skolen. De skal ha god kjennskap til hva man skal gjøre i slike saker.

Vi håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen eller ring oss direkte på 22 99 39 50 og vent på svar.

Hilsen oss i Barneombudet."

Svar:

Hei,

det er bar at du skriver til Barneombudet og spør om dette. Det kan godt hende det er flere som er i en lignende situasjon som deg.

For det første kan ikke mammaen din bestemme om du skal beholde eller ta vekk barnet. Det bestemmer du selv.

Når det er sagt, tror Barneombudet du trenger å snakke med noen voksne om alt dette du står oppe i nå. Vi tror det vil være bra å snakke med helsesøster, blant annet om dette at mammaen din ikke vil treffe kjæresten din. Du kan snakke med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor.

Fordi vi ikke kjenner verken deg, kjæresten eller mammaen din er det ikke så lett å vite hva du bør gjøre for at mamma skal ville møte kjæresten din. Snakk med helsesøster om dette også. Dessuten vil vi råde deg til å ta kontakt med en tjeneste som heter Amathea: www.amathea.no. Dette er en tjeneste som gir gratis veiledning til par som har blitt gravide uten at dette var planlagt.

Vi håper alt ordner seg til det beste for deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er en lov om barn og foreldre som har regler for hvordan foreldreansvaret er. Det at moren din har en del av foreldreansvaret for deg, trenger ikke det å bety at hun har mye å si for det dagligdagse som handler om deg og din far. Hvis du ikke har noen kontakt med moren din, så er det ingen stor forskjell på livet ditt til daglig om hun har en del av ansvaret. Det er en bestemmelse i loven som sikrer for eksempel dine rettigheter i forhold til blant annet arv. Frem til du er 18 år er det foreldrene dine som har ansvaret, og de må seg i mellom gjøre noe med det hvis de ønsker å ha det annerledes.

Selv om det er foreldrene dine som bestemmer dette har du en rett til å bli hørt, og dine meninger skal bli vektlagt i saker som handler om det. Slik som dette. Vi vil anbefale deg å snakke med pappaen din om dette, og hva det vil si hvis han skal be om fullt foreldreansvar. Moren din må eventuelt gå med på å ikke ha foreldreansvaret, eller så må faren din gå til retten. Og det er veldig sjeldent at en mor mister foreldreansvaret.

Hvis du vil snakke med noen andre voksne om det er helsesøster en som er vant til å snakke med barn og unge, og har taushetsplikt. En annen instans som er vant til å snakke med barn og unge er kors på halsen. Du finner informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Fint at du spør om dette. Flere barn opplever at foreldrene skiller seg og har lignende spørsmål.

Det er mange grunner til at foreldre skiller seg. Det at de ikke er glade i hverandre lenger kan være en grunn. Det finnes ingen rett til å vite hva som har skjedd mellom dem, men du har rett til å bli hørt, og rett til å si noe. Foreldrene dine bør legge stor vekt på det og ha en god begrunnelse hvis de de ikke vil fortelle deg det du vil vite.

Vi hos Barneombudet har snakket med flere barn som opplever det samme som deg og de har satt opp en ønskeliste du kan vise til foreldrene dine hvis du ønsker. Den finner du ved å gå inn på våre nettsider. Søk på;  Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd.

I tillegg finnes det en brosjyre som heter: "Hva med min mening da?" hvor det står en del informasjon om hva som skjer rundt barn og ungdom ved et samlivsbrudd. Den finner du ved å gå inn på Barne,-likestillings og diskriminerings departementet www.bld.dep.no. Her kan du søke etter Hva med min mening da?

Håper dette var til hjelp, og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint at du spør Barneombudet på om dette.

Her i Norge kan du godt ha kjæreste før du blir 18 år, det er ingenting i veien for det. Kanskje foreldrene dine sier man må være 18 år fordi de ikke ønsker at du skal få deg kjæreste?

Siden du er så trist og nesten ikke sover og spiser, vil vi råde deg til å prate med noen. Så synd at det ikke har hjulpet å snakke med helsesøster. Kanskje det er noen andre voksne du stoler på, som for eksempel en lærer eller foreldre til noen venner?

Du kan godt ringe Kors på halsen. Det er kontakttelefonen til Røde kors. Alle barn og unge kan ringe hit mellom kl 14 og 20 på hverdager. Da får man snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig.Du kan godt være anonym når du ringer hit. Her kan du lese mer om Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/ Telefonnr hit er 800 333 21. Vi håper du får noen nyttige råd her.

Vi håper du får det bedre. Hvis du trenger andre eller flere råd, er det bare å ta kontakt igjen.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er bra at du skriver til oss. Vi er enig med deg i at du skal bo der du blir tatt best vare på. Dersom det er hos din far, så bør du flytte dit.

 

Foreldre som er syke er en belastning for sine barn. Sykdom kan påvirke foreldrenes omsorgsevne, og få dem til å reagere annerledes enn de ellers ville ha gjort. Det skal barn beskyttes mot. Dersom din mor sliter med sitt liv må hun oppsøke profesjonell hjelp. Foreldre skal ikke la sine bekymringer gå ut over barna. Du skal hjelpe til i huset, men ikke overta ansvar eller ta alle oppgaver.

Det er farlig dersom din søster pådytter deg dårlig samvittighet for din mor. Å måtte velge mellom sine foreldre er vanskelig nok fra før, og verre blir det om andre presser deg og gir deg skyldfølelse.

At du er blitt 17 år og har kjæreste betyr at du forbereder deg på ditt voksenliv. Det er viktig at ditt liv får inneholde det som er viktig for deg, og at du får utvikle deg i din egen retning.

Du skal leve ditt liv. Den forelder som best kan ta vare på deg i denne fasen, bør ha omsorgen.

Ønsker du å flytte, og din far ønsker deg velkommen, så kan du dra når det passer deg. Du trenger ikke å vente på at dine foreldre blir enige om hvor du skal bo. Dine foreldre skal legge vekt på det du selv ønsker. Du kan be din far hjelpe deg å flytte. Barnevern eller politi blander seg ikke bort i saker der store barn selv velger å flytte til en forelder som kan ta vare på dem.

 

Vi ønsker deg lykke til!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss. Vi hos Barneombudet skjønner veldig godt at du vil ha pappaen din her. Barn har rett til å vokse opp med både mor og far, så lenge foreldrene er snille og gode foreldre for barna.

Dessverre er det likevel sånn at loven i Norge gjør at noen mødre og fedre blir utvist fra landet. Det er urettferdig for mange barn, og vi har sagt fra til de som bestemmer om det. Vi vil også at barn skal få fortelle de som bestemmer hva det betyr å ha en pappa eller mamma i et annet land. Da kanskje de forstår hvor vanskelig det kan være. Akkurat nå snakker vi med barn som opplever det samme som deg. Vi kaller dem eksperter på utvisning, fordi de vet så mye om akkurat hvordan det er å oppleve at mamma eller pappa må reise fra landet.  Vi vil vite mer om hvordan det er, sånn at vi kan fortelle det til de som lager lover og regler.

Hvis du har lyst til å fortelle oss mer om hva du opplever, kan du ringe oss på telefon 22 99 39 50 og spørre etter Anders eller Frøydis.

Dessverre kan vi ikke bestemme at pappaen din eller noen andre skal få bli i Norge. Det er viktig at du, mammaen og pappaen din og søsknene dine snakker om det som skjer og tar vare på hverandre. Det kan også være lurt å snakke med andre for å få støtte, for eksempel kan du snakke med helsesøster på skolen eller med en lærer som du stoler på.

Foreningen for Fangers Pårørende er en forening for familiene til de som har sittet i fengsel og blir sendt ut av landet. Man kan ringe dem på telefon 22 11 41 30. De vet mye om hvordan det er å være en familie som opplever det dere gjør nå.

Vi har snakket med flere barn som har opplevd det samme som deg, og vet at det kan være veldig trist og vanskelig. Derfor jobber vi for at reglene skal bli bedre for barn.

Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du tar opp problemene du har hjemme. Det er dessverre mange barn som vokser opp med foreldre som ruser seg for mye, og det er svært skadelig for barna. Du har tatt ansvar for deg selv og søkt hjelp, og moren din bør støtte deg og hjelpe deg. På det du skriver virker det som om hun motarbeider deg. Du har rett til å si din mening og bli hørt i saker som angår deg, og det er viktig at moren din tar deg på alvor. Selv om hun kan nekte deg å flytte ut, bør hun gi deg en god grunn, ikke bare si at det ikke er vanlig.

Du skriver at du lurer på om du skal ta kontakt med faren din. Det kan være at det er en god idé. Samtidig er det viktig å huske på at det ikke er sikkert at han kan signere leiekontrakt for deg, siden det ikke er han som har den daglige omsorgen. Moren din må trolig godkjenne at du flytter uansett. Det kan være en god idé å snakke med barnevernet. Vi vet ikke hva de kan gjøre i saken din, men de kan gi deg noen råd, og kanskje hjelp. Hvis du forteller dem det du har fortalt oss, kan det hende at de kan ta en prat med moren din om saken.

Du skriver at du har en bror, men ikke hvor gammel han er. Hvis han er yngre enn deg, kan det hende det er bra at barnevernet vet at han har det samme problemet som deg? Vi tror det er lurt å søke hjelp. Det er viktig å vite at barnevernet også kan bruke hjelpetiltak. For eksempel kan de gi barn et nytt sted å bo for en kortere eller lenger periode når foreldrene, for eksempel på grunn av rusproblemer, ikke klarer å gi barna sine god omsorg. Det virker som om du har hatt god kontakt med helsesøster. Snakk gjerne med henne igjen og be henne om hjelp til å kontakte barnevernet hvis du har lyst til at en voksen skal hjelpe deg med det.

Vi håper at rådene over kan hjelpe deg litt videre, selv om vi ikke kan gi deg en helt klar løsning på hva som er best i akkurat din situasjon. Skriv gjerne tilbake til oss hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Vi forstår ikke helt hva som har hendt her, men du sier han har snakket med barnevernet og at læreren sier at han kanskje ikke kommer tilbake til klassen deres. Når noen rømmer fra fosterhjemmet så skal barneverntjenesten og politi bli varslet om dette. Og det har de sikkert blitt av fosterhjemmet.

Vi vet ikke hva som har skjedd. Kanskje har han flyttet hjem til faren sin eller til et nytt fosterhjem et annet sted. I barnevernsaker så er det taushetsplikt og det er en del informasjon ikke alle får vite noe om. Det forstår vi er vanskelig og at man blir bekymret, men du kan snakke med læreren din og helsesøster. Kanskje de vet noe dem kan fortelle. Ellers så må du dessverre vente til du hører noe fra han. Du har sikkert fortsøkt å komme i kontakt med han, og han tar nok kontakt hvis han har mulighet og han ønsker det. For nå vil vi som sagt råde til deg til å snakke med lærerer og helsesøster.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er ikke uvanlig at søsken krangler, men det er ikke bra å slå eller bruke vold slik at du føler deg redd, som du sier du gjør.

Det er fint at du har sagt i fra til moren din. Det er dine foreldre som må ta tak i dette problemet som voksne og ansvarlige for deg og broren din. Det er også viktig hvis dette er noe som kan bli et større problem for broren din når han blir eldre. At han får den hjelpen han kanskje kan trenge så tidlig som mulig.

Du forteller at moren din sier dette er noe dere må snakke om men så skjer det ikke. Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd til dette du forteller om. Du kan også ringe en hjelpetjeneste som heter Kors på halsen.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Du lurer på hva du skal gjøre fordi pappaen din gjør deg så sint. Flere unge skriver til oss om at foreldrene gjør at man blir sint og fortvilet. Det å være uenige om noe kan vekke mange og sterke følelser.

Vi synes ikke du skal reise bort noen dager uten å fortelle hvor du er. Da vil pappaen din bli bekymret og det vil nok ikke gjøre ting noe bedre. Hvis du føler du trenger litt pause og tid borte fra pappaen din, vil vi heller anbefale å reise til besteforeldre, eller en venninne du kan overnatte hos.

Når det gjelder det å bruke BH så er det du som bestemmer over din kropp, men foreldrene dine bestemmer hva de mener er best for deg. Som 12 år står det i loven at det skal legges stor vekt på hva du mener og foreldre skal respektere det og komme med gode grunner til hvorfor de ikke mener det samme som deg.

Vi skjønner at det ikke er hyggelig når de blir så sinte og flyr i taket og ting blir kaos. Helsesøster på skolen er vant til å snakke med ungdom og er en du kan gå til for råd og støtte. Helsesøster har også taushetsplikt.

Det er også muligheter for å ringe en telefontjeneste som heter Kors på Halsen. De snakker daglig med barn og unge om forskjellige ting. Det er gratis å ringe og de har åpent mellom 2 og 8. Du finner mer om de her: www.korspahalsen.no.

Håper dette var til hjelp og skriv til oss igjen om du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så flott at du skriver inn til oss. Vi skjønner at du blir sint og lei deg når du ikke føler deg sett eller hørt av moren din. For det skal hun gjøre. Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen. Kanskje et annet familiemedlem eller en annen du stoler på.

På skolen så jobber det en helsesøster du kan gå til. Helsesøster kan komme med råd og er vant til å snakke med barn og unge. De har ikke lov til å fortelle moren din at du har vært der hvis du ikke vil det.

Det finnes også en hjelpetelefon som heter Kors på Halsen. De kan du ringe gratis til mellom klokka to og åtte på dagen, 800 333 21, og det vil ikke komme opp på regningen at du har ringt de. De snakker med mange barn og unge hver dag. Det har også en tjeneste hvor du kan chatte med de ved hjelp av datamaskinen din. Da går du inn på www.kosrpahalsen.no og trykker på "chat med oss".

Alle barn har rett til å bli sett og hørt av voksne og spesielt sine foreldre. Vi syntes det er kjempefint at du forteller hvordan du har det og lurer på hva du skal gjøre. Vi håper disse rådene vil hjelpe deg og det er bare å skrive til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du spør om dette. Du skriver at foreldrene dine irriterer  deg og at du har en søster som tror hun kan bestemme over deg. Frem til du er 18 år er det foreldrene dine som har ansvaret for deg, men det at du er over 12 år vil si at foreldrene skal legge stor vekt på det du mener og sier om ting som gjelder deg. Når du sier anfall så er vi usikre på om du mener anfall i form av at du har en sykdom eller om det er et utrykk for sinnet du opplever. Uansett er det ikke greit.

Vi vil råde deg til å snakke med en voksen om hvordan du har det. Helesesøster på skolen er vant til å snakke med barn og unge. Helsesøster kan komme med gode råd om veien videre for at du og foreldrene dine ikke skal krangle så mye. Du kan også ringe til en tjeneste som heter kors på halsen. Du finner info om det her: www.korspahalsen.no.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er flott at du skriver til oss om hvordan du har det. Vi er litt usikre på om du syntes det er det at pappaen din har fått seg kjæreste som gjør at du ikke liker han, eller at han holdt det hemmelig i et halvt år.

Flere skriver til oss at det er vanskelig når foreldre får seg ny kjæreste og du har full rett til å mene noe om det. At foreldre får seg nye kjærester når de går fra hverandre er veldig vanlig. Alle barn i Norge har rett til å bli hørt og du kan fortelle pappaen din hva du føler om det. Og det mange forteller etterpå er at det hjelper når de blir bedre kjent med den nye kjæresten og nye barn.

Vi syntes også det er kjempefint at du har snakket med helsesøster og læreren din. De er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd om ting du lurer på. Hvis du vil snakke med pappaen din om hvordan du har det så kan de også hjelpe deg med hvordan du kan gjøre det på en god måte.

Det finnes også en tjeneste for barn og unge som heter Kors på halsen. Disse kan du ringe gratis til på 800 333 21. Eller gå inn på www.korspahalsen.no.

Håper dette gir deg svar på det du lurer på og skriv gjerne til oss igjen om du vil ha flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Vi ser at du lurer på hva som skal til for å flytte hjemmefra til en institusjon og om man kan bo i samme by som foreldrene dine når du bor på denne institusjonen.

Hvis barn og unge flytter på institusjon er det barnevernet som har vurdert at det kan være til skade for barnet eller ungdommen å bo  hjemme. I Norge er det institusjoner over hele landet og de hjelper barn og unge med forskjellige ting. Så hvilken insititusjon man blir plassert på kommer ann på hva ungdommen trenger hjelp med og hvor det er ledige plasser.

Vi ser at du skriver at du og faren din krangler mye og at han truer med å selge bilen din. Vi anbefaler deg å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og har taushetsplikt. Du kan få råd til hvordan du blant annet kan snakke med faren din om hvordan du har det hjemme.

Du kan også kontakte en tjeneste som heter Kors på halsen. De når du på 800 333 21 og er gratis. Hvis du vil lese mer om de, kan du gjøre det på: www.korspahalsen.no. Hver torsdag mellom 17:00 og 20:oo har det også åpent for at barn og unge kan chatte med de.

Familevernkontoret er også noe som hjelper familier som har det vanskelig. Og alarmtelefonen er en tjeneste du kan ringe for å få råd og tips. Du finner informasjon om de på http://www.116111.no/.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er veldig fint at du kommer til oss med spørsmålet ditt. Du skriver at du lurer på om du kan velge om du kan dra til pappaen din eller en venn. Som 12 år skal det legges stor vekt på dine meninger og ønsker. Vi vil anbefale deg å si hva du mener i familierådgivningen.

Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. De er vant til å snakke med ungdom og har taushetsplikt.

Røde kors har en tjeneste som heter Kors på Halsen. Her kan du ringe inn anonymt for å få råd. Da ringer du 800 333 21 så vil du få snakke med en som har god erfaring med ungdom. Vil du vite mer om Kors på halsen finner du det på www.korspahalsen.no.

Hvis du trenger flere råd så er du velkommen til å kontakte oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du kommer til oss. Du skriver at pappaen din er engelsk, veldig streng og har slått deg noen ganger.

I Norge er det forbudt å slå barn. Vi vil anbefale deg å gå til en voksen du føler du kan stole på. Vi vil anbefale deg å snakke med lærer eller helsesøster på skolen.

Helsesøster har god erfaring med å snakke med barn og unge og hun har taushetsplikt. De kan hjelpe deg med å si i fra til barnevernet eller du kan kontakte barnevernet direkte selv. Du kan også ringe barnas alarmtelefon. Deres telefon nummer er: 116 111. Hit kan alle ringe. De gir råd og veiledning og kan hjelpe barn videre med å få kontakt med barnevernet i sin kommune. Du kan også sende en melding til alarmtelefonen hvis du synes det er lettere. Skriv den inn her: www.116111.no/ungdom.

Hvis du vil snakke med noen andre kan du kontakte en tjenestene som heter Kors på Halsen. Nummeret deres er 800 333 21. De har mye erfaring med barn og unge. Du finner mer informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

Hvis du trenger flere råd kan du skrive til oss på nytt.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Du skriver at stefaren din kaster deg fysisk ut av huset, slår, sparker, klyper og lugger. Det har han ikke lov til. Du har rett til et trygt hjem med god omsorg fra de voksne som du bor sammen med.

Du skriver at han gjør det samme med moren din, og det er heller ikke lov. Det er flere ting du kan gjøre.

Har du snakket med noen på skolen om hvordan du har det? Helsesøster eller rådgiver på skolen din kan hjelpe deg. Du kan også ta direkte kontakt med barnevernet i kommunen du bor i. Du finner informasjon på kommunens nettsider. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du skriver at familien din vet hva som foregår, men at ingen tør å gjøre noe. Hvis du sier fra, kan det likevel hende at de kan støtte deg i det du forteller om stefaren din. Du har rett til å være trygg der du bor, og det er viktig og bra at du sier fra hvis du opplever vold og trusler hjemme.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til Barneombudet om dette.

Vi vet ikke om det at foreldrene dine krangler så mye er årsaken til at du bare vil at Anette skal være sammen med deg, men det kan godt være det er en sammenheng. Fordi foreldrene dine krangler mye kan det gjøre at du føler ekstra behov for å en bestevenninne som bare er din. I tillegg har du blitt sviktet av en nær venninne tidligere og er redd for at det skal skje igjen. Samtidig tror vi det er viktig at du husker på at selv om Anette er sammen med andre, betyr ikke nødvendigvis det at hun snakker stygt om deg og vil komme til å svikte deg hun også.

Barneombudet synes foreldrene dine bør skjerpe seg og slutte å krangle hele tiden. Du blir helt utslitt av det og det blir sikkert de også. I tillegg synes vi at du bør snakke litt med helsesøster på skolen om hvordan du har det. Du kan også snakke med en annen voksen du stoler på, for eksempel en lærer eller andre i familien som en tante, onkel eller lignende.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Så fint at du kommer til oss med spørsmålet ditt. Jeg ser du skriver at dere går til familierådgivningskontoret, og at dere jobber for at du og din far skal ha det bra sammen. Har du fortalt hvordan du føler det i rådgivningen? Vi forstår at det kan være vanskelig noen ganger å fortelle om slike ting. På rettighetsplakaten på barneombudet sine sider ser du dine rettigheter. Du er 12 år og de voksne skal legge stor vekt på dine meninger og ønsker. Dette gjelder også samvær med faren din.

Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen din og få hjelp til hvordan du skal fortelle hva du ønsker og vil i rådgivningen. Helsesøster er vant til å snakke med unge og hun har taushetsplikt.

Vi vil også anbefale deg å snakke med en tjeneste som heter Kors på Halsen hvor du kan ringe eller chatte via en datamaskin. Du finner informasjonen om dette på www.korspahalsen.no/.

Hvis du trenger flere råd så er du velkommen til å kontakte oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Så hyggelig at du er forelsket og har en kjæreste som du er glad i! Du er 16 år og dermed er du over den seksuelle lavalder. Nå er du så voksen at du kan bestemme det meste over din egen kropp. Det betyr ikke at du er voksen i alle sammenhenger, du er barn til du er 18 år. Foreldrene dine har plikt til å gi deg god omsorg ut fra dine interesser og behov. Det betyr også at hvis du har en kjæreste som du er glad i og som er bra for deg, så skal ikke moren din få deg til å føle deg dårlig på grunn av det eller bruke det mot deg. Hun har heller ikke noe med å påpeke at du ikke er jomfru lenger, det er ditt eget, personlige valg. Du skriver at du er klar for et voksent forhold, og da må hun akseptere det.

Du lurer på hva du kan gjøre for å få moren din til å forstå at du har et fint forhold til kjæresten din. På det du skriver virker det som om hun kanskje ikke vil forstå. Du kan kontakte helsestasjonen. De kan gi deg råd, og kanskje de kan hjelpe deg med å arrangere et møte med moren din der dere snakker litt om hvilke rettigheter du har og hva som er trygg, god sex. Kanskje hun blir litt roligere hvis hun får snakket med noen andre enn deg om det. Kan det være lurt at moren din får møte kjæresten din, så hun skjønner at han faktisk er en helt vanlig og snill sekstenåring som du er glad i? Det er også mulig at du kan få mer hjelp hvis du ringer SUSS-telefonen på 800 33 866. De svarer på spørsmål om ungdomshelse, samliv og seksualitet.

Du kjenner moren din best selv og må finne ut av hva du tror er lurt å gjøre. Så får vi håpe dere finner ut av det. Uansett har du rett til privatliv og du har all mulig grunn til å ikke bry deg noe særlig om det når moren din blander seg opp i det som er mellom deg og kjæresten din. Det er faktisk din sak.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Barn har rett til en trygg oppvekst i et hjem der de ikke er redde. Det er ikke lov til å dytte, slå eller klore barna sine. For å få hjelp kan du fortelle helsesøster på skolen om hva som skjer hjemme hos deg. Hun vet hvordan du kan få hjelp. Du kan også snakke med en lærer som du stoler på. Det er mulig å kontakte barnevernet i kommunen der du bor, du finner kontaktinformasjon til dem på kommunens nettsider.

I tillegg finnes det en alarmtelefon for barn og unge. Nummeret dit er 116 111. Det er viktig at du forteller noen om hva som skjer hjemme, slik at dere kan få hjelp. Kanskje moren din for eksempel kan få hjelp til å kontrollere sinnet sitt. Når du sier fra er det viktig at du forteller om alt som har skjedd, slik at dere kan få så god hjelp som mulig.

Skriv gjerne tilbake til oss hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss med det du lurer på. Vi skal forsøke å gi deg noen råd, og svar på dine spørsmål.I utgangspunket er det foreldrene som avgjør samværsordningen frem til du fyller 18 år. Men alle avgjørelser skal tas med utgangspunkt i hva som er best for deg. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3 og i barneloven § 30. Og det er ikke praktisk mulig å gjennomføre et samvær med en ungdom på 16 år, dersom ungdommen ikke vil. Verken politi eller barnevern vil involvere seg så lenge du har det bra hos din mor.

Dersom en forelder holder et barn tilbake fra samvær, så kan samværsforelder få medhold i domstolen på at den andre skal ilegges tvangsmulkt inntil samvær skjer. Men her er det ingen som holder deg tilbake. Du har et ønske ut fra ditt behov. Barn har ikke samvær for å tekkes de voksne. Etter vår mening er det foreldrenes ansvar å gjøre det som skal til for at barn har det bra på samvær.

Foreldre må skille mellom hva som er barnas behov, og hva som er foreldrenes egne ønsker, følelser og frustrasjoner. Det kan høres ut som om din far sliter med voksenrollen dersom han involverer deg i sine problemer. Din far kan få hjelp til å takle foreldrerollen bedre. Dere kan begge kontakte familievernkontoret der din far bor, og be om hjelp. Din far kan også kontakte helsestasjonen for ungdom og be om å få bli med på et foreldreveiledningskurs i regi av kommunen.

Det aller beste vil jo være at du og din far får det fint sammen. Vårt råd til deg er å ta dette opp med din far på en rolig måte. Forklar hvordan hans oppførsel påvirker deg. Istedenfor å si at han alltid er sint, så si gjerne at du opplever at han er sint og at du da blir lei deg. Si at du har lyst til å være sammen med pappan din, men at du ikke kan det slik det er nå. Noter ned det du vil si før du møter ham, gi eksempler på hva som skjedde og hvordan du opplevde det. Gi din far tid til å tenkte på det du sier. Er det vanskelig å snakke med ham, så skriv en e-post eller send et kort. La brevet ligge til neste dag slik at du leser gjennom og ikke sender brevet i sinne. Vis gjerne din far det vi har skrevet til deg.

Etter dette kan du overlate til din far å finne en god løsning. Du skal ha samvær dersom det er bra for deg, og dere har det fint sammen. Har du det ikke bra på samvær, så må det etter vår mening være opp til deg å la være å dra dit i julen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er bra at du stiller spørsmål om hvilke rettigheter du har. Vi skal forsøke å gi deg noen svar. Svaret fra oss blir ganske langt, men du skrievr så bra og ganske langt selv så det tror vi du skal klare å lese! For å få plass på siden måtte vi forkorte meldingen din litt, men vi har lest hele.

Av det du skriver forstår vi at du ikke har det bra hjemme, og det er svært alvorlig. Du skriver at forholdene hjemme går ut over blant annet helse, skolearbeid og selvtillit. Dette er veldig viktige deler av livet. Barn har rett til en trygg og god oppvekst med familie eller andre omsorgspersoner som viser god omsorg for dem. Dette står både i FNs barnekonvensjon og i norske lover.

Du skriver at du har kontakt med helsesøster og barnevernet. Det er de som kan og skal hjelpe ungdommer som er i din situasjon. Du skriver at alt bare ble verre forrige gang barnevernet kom inn i saken din, men samtidig virker det som om det ble verre fordi familien bruker mot deg at du snakket med barnevernet. Det er viktig at du forteller til barnevernet hva som gikk galt forrige gang du hadde kontakt med dem, og sier klart og tydelig fra om hva du ønsker og tror er best for deg.

Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Jo eldre man blir, jo mer vekt skal de meningene man har tillegges. Du er snart femten år, og da skal dine meninger ha stor betydning. Når du blir femten, får du partsrettigheter i barnevernsaken din. Det betyr at du har rett til å se papirene som barnevernet har om deg, og at du får egen advokat hvis saken din skal behandles i fylkesnemnda (de som bestemmer om barnevernet skal overta omsorgen for et barn).

Vi hos Barneombudet kjenner ikke hele saken din, men en ting virker sikkert: Farmoren din er en person som er viktig for deg og som du opplever som en viktig støtte. Mange unge i situasjoner som likner på din har stor nytte og trøst i å få hjelp og støtte av en person i familien eller vennekretsen som de kan stole på, snakke med og få råd av. Husk på å bruke farmoren din og andre i familien og blant vennene dine for å få støtte, råd og trøst når alt er vanskelig.

Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss.  Vi har stor forståelse for at du er nysgjerrig på ditt biologiske opphav – din biologiske far. Siden vi ikke kjenner til din bakgrunn og dine familieforhold, er det veldig vanskelig for oss å gi deg helt konkrete råd. Men det som er sikkert er at det skal svært gode grunner til for å nekte deg å ha kontakt med din biologiske far. Det at du er adoptert  er ikke en slik grunn. I tillegg er du så gammel at det virker nokså meningsløst å nekte deg kontakt. 

Et råd kan være å kontakte helsesøster på skolen din, hun kan gi deg noen konkrete tips. Kanskje kan hun, hvis du ønsker det, være med på en samtale mellom deg og foreldrene dine. Helsesøstere har dessuten god oversikt over andre som kan bistå deg og familien din. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er bra at du skriver til oss når du lurer på noe. Vi skjønner at det ikke er noe bra å lure på disse tingene. Vi beklager hvis du ikke har sett vårt forrige svar til deg.

Ta en titt på dette svaret vi skrev da: http://barneombudet.no/klarmelding/familie/?vis=22956#22956

Vi forstår godt at dette er trist for deg og familien din. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du forteller om tankene du har om moren din og det å flytte. Av det du skriver ser det ut som om du har mange ulike tanker i hodet på en gang, og er litt usikker på hva du egentlig vil. Men det virker som om du er helt sikker på en ting: At du ikke vil at det skal fortsette å være sånn som det er hjemme nå. Det har du helt rett i. Ingen barn skal måtte vokse opp med krangling og gråt mange ganger hver dag. Det er viktig å huske på at dette ikke er din skyld, selv om det kanskje ofte føles slik.

Du bør forsøke å få hjelp. Søsteren din har sagt at du kan kontakte barnevernet, og det er ett av stedene du kan få hjelp. Barnevernet hjelper mange som har problemer hjemme, og man må ikke alltid flytte fra familien sin selv om barnevernet hjelper til, de har mange ulike måter å hjelpe til på. Hvis du vil snakke med en voksen, kan det være lurt å begynne med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. De kan hjelpe deg.

Husk på at moren din sikkert også tenker at alt er hennes skyld og er trist fordi hun gjør deg trist. Derfor er det at du får hjelp til å få det bedre bra for henne også. Det er viktig at du ber om hjelp så du ikke trenger å leve med krangling hver eneste dag.

Ta gjerne kontakt med oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du er en god venn og vil hjelpe til så vennen din skal få det bedre. Du tar opp mange problemer han har, og alle er veldig alvorlige. Det er viktig at han får hjelp, for barn skal ikke leve med foreldre som ikke bryr seg om dem, lærere som slår og andre folk som truer og mobber dem. Det er skolen, barnevernet, helsevesenet og andre voksne som har ansvar for at barn ikke skal ha det sånn.

Du kan be vennen din om å kontakte helsesøster på skolen, hun kan hjelpe ham med å få hjelp. Han kan også kontakte barnevernet i kommunen der han bor. Dessuten finnes det en alarmtelefon for barn og unge. Telefonnummeret dit er 116 111. Du skriver at han ikke har telefon, men da kan du ringe for ham. Han kan også kontakte dem via internett: www.116111.no.

Det du skriver at vennen din opplever er veldig alvorlige ting. For eksempel er det ikke lov til å slå barn. Det er veldig viktig og bra at du sier fra og at du hjelper vennen din med å finne en løsning, slik du skriver.

Skriv gjerne til oss igjen hvis det er mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om hvordan du har det. Vi skjønner at du har flere ting å slite med.

Barneombudet synes ikke det er riktig av moren din å si at du ødelegger livene deres. For det første synes vi ikke dette er noe ok å si til barnet sitt. For det andre tror vi ikke moren din egentlig mener det. Men når foreldre er sinte og opprørte kan de komme til å si ting de egentlig ikke mener. Og da sier det ofte ting som sårer ordentlig selv om det ikke er noe ålreit gjort.

Du sier at hele livet ditt er en katastrofe. Ut fra det du skriver høres det ut som om du har flere ting å slite med. Får du snakket ordentlig med noen voksne om dette? Vi tror du trenger å prate med noen du tør å stole på. Kan du for eksempel prate med en lærer, eller kanskje helsesøster på skolen? Helsesøster kan være en veldig ok person å snakke med. Hun kan lytte og gi deg råd om hva du kan gjøre. Vi tror det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det.

Du kan også ringe Kors på Halsen som er en telefon for barn og unge. De har telefonnr 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 på hverdager. Hvis du ringer dette nummeret får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig. Du kan godt være anonym når du ringer hit. Her kan du lese mer om telefontjenesten: http://www.korspahalsen.no/

Vi håper du får snakket med noen voksne som bryr seg og som kan gi deg litt hyggelig tilbakemelding.

Vi ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Fint at du skriver til oss. Du skriver at det har blitt bestemt at stefaren din skal flytte til Afrika. Vi forstår godt at du og familien din synes det er veldig trist. Noen ganger har de som bestemmer i Norge lov til å bestemme at en som ikke er fra Norge må flytte fra landet. Vi hos Barneombudet får post fra folk der en mor, far, stemor eller stefar må dra ut av landet for en tid. Det er alltid veldig trist for de som må bli igjen. Barneombudet har bedt de som bestemmer om å tenke på barna når de som må reise har barn i Norge, men noen ganger bestemmer de at de må reise likevel. Det er ikke noe du kan gjøre for at han skal få bli her nå. Vi hos Barneombudet kan heller ikke gjøre noe. Det er viktig at dere som er igjen i Norge tar vare på hverandre og snakker om det som skjer. Det er kjempefint at du har omtanke for stesøsteren din. Mange som må reise bort får lov til å komme tilbake etter en stund. Du kan spørre moren din om det er sånn med stefaren din også?

Selv om det ikke er det samme som å ha stefaren din her, kan du jo skrive brev til ham og kanskje dere kan snakke sammen på telefonen? Han blir sikkert veldig glad hvis du sender ham tegninger du har laget og ting du har skrevet så han vet at du tenker på ham. Kanskje det kan gjøre det litt mindre vondt for deg også, når du får vist at du er glad i ham?

Vi forstår godt at dette er trist for deg og familien din. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint at du skriver til oss. Det er mange på din alder som har det vanskelig med foreldrene sine, og det kan være mange grunner til det. Det er aldri hyggelig når det blir krangling hjemme og man blir uvenner om ting. Du spør om man kan bli adoptivbarn hvis man ikke liker foreldrene sine eller hater dem. Du skriver ikke hvorfor du ikke liker eller hater foreldrene dine, og det er ganske viktig å vite før man skal svare på spørsmålet ditt. Hvis grunnen er at de slår deg, mobber deg, slår hverandre eller på annen måte ikke tar godt nok vare på deg, er det veldig alvorlig. Det har de ikke lov til. Da kan det være lurt å kontakte helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen som du stoler på for å få hjelp. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111.

Hvis grunnen  til at du ikke liker dem er fordi de har bestemt noe som du er uenig i eller at de har strenge regler for deg hjemme, er det viktig at dere snakker sammen om dette. Det er foreldrene dine som har omsorgen for deg og som bestemmer det meste, men siden du er 14 år har du rett til å bli hørt og tatt på alvor. De voksne skal snakke med deg med respekt og forklare de reglene de lager for deg. Har du forsøkt å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme? Dette kan du også ta opp med for eksempel helsesøster.

Kanskje er det noe midt mellom, da kan du gjerne skrive til oss igjen og forklare litt nærmere hva som er problemet.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Takk for at du sendte oss et spørsmål om hva du kan bruke sine egne penger på når du er 13 år.

I trafikkloven står det at en må være 16 år før en kan ta mopedførerbevis eller førerprøven til lett motorsykkel. Når du er 16 kan du også kjøre traktor dersom du har tatt trafikalt grunnkurs og annen obligatorisk opplæring. Det er derfor helt greit at dine foreldre nekter deg å kjøpe en moped selv om det er for dine egne penger.

Du lurer også på om foreldrene dine kan bestemme over hva du skal bruke dine egne penger på. Når du er 13 år kan foreldrene dine bestemme ganske mye over dine penger dersom vi snakker om større pengebeløp. De kan også nekte deg å kjøpe varer eller tjenester som de mener er til skade for deg. Som 13 åring bør du likevel ha en viss frihet til å bruke egne lommepenger på alt fra kino, fritidsaktiviteter og lignende.

Når du fyller 15 år får du flere rettigheter som for eksempel det å ta lønnet arbeid. Du har da større rett til å bestemme over penger du selv har tjent, men foreldrene dine kan si nei dersom de mener at det du kjøper kan være til skade for deg.

Ta gjerne en titt på Barneombudets rettighetsplakat som du finner her www.barneombudet.no/rettighetsplakaten

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om hvordan du har det. Vi skjønner at du har flere ting å slite med.

Barneombudet synes ikke det er riktig av moren din å si at du ødelegger livene deres. For det første synes vi ikke dette er noe ok å si til barnet sitt. For det andre tror vi ikke moren din egentlig mener det. Men når foreldre er sinte og opprørte kan de komme til å si ting de egentlig ikke mener. Og da sier det ofte ting som sårer ordentlig selv om det ikke er noe ålreit gjort.

Du sier at hele livet ditt er en katastrofe. Ut fra det du skriver høres det ut som om du har flere ting å slite med. Får du snakket ordentlig med noen voksne om dette? Vi tror du trenger å prate med noen du tør å stole på. Kan du for eksempel prate med en lærer, eller kanskje helsesøster på skolen? Helsesøster kan være en veldig ok person å snakke med. Hun kan lytte og gi deg råd om hva du kan gjøre. Vi tror det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det.

Du kan også ringe Kors på Halsen som er en telefon for barn og unge. De har telefonnr 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 på hverdager. Hvis du ringer dette nummeret får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig. Du kan godt være anonym når du ringer hit. Her kan du lese mer om telefontjenesten: http://www.korspahalsen.no/

Vi håper du får snakket med noen voksne som bryr seg og som kan gi deg litt hyggelig tilbakemelding.

Vi ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du forteller om diskusjonene du har med moren din. Det er ikke riktig at du skal oppleve det som om du ikke blir hørt. Når du er femten år skal hva du mener om personlige ting, for eksempel klær, fritidsaktiviteter og hvilken skole du skal gå på tillegges stor vekt. Samtidig er det foreldrene dine som til syvende og sist kan bestemme det meste, for eksempel hvor du skal bo og hva familien skal gjøre i helgen, til du er 18 år. Dette ligger i deres ansvar som foreldre. Det betyr at de skal høre på deg hvis du sier at du vil kjøre båt, men ikke at du nødvendigvis skal få lov til å kjøre båt hvis resten av familien kjører bil.

Du kan få være alene hjemme, men bare hvis foreldrene dine mener at det er greit. Du skriver med store bokstaver at moren din er gal. Husk at det ofte er to sider av en sak, og at hun faktisk hadde rett til å bestemme at du skulle kjøre bil den gangen på hytteturen. Det er ofte lettere å få de voksne til å lytte til deg og ta deg på alvor hvis du selv klarer å være rolig og ikke bli sint. Mange på din alder krangler en del med foreldrene sine, og det er helt normalt.

Det er også lov til å bli sint og frustrert. Du er i ferd med å bli voksen, og forbereder deg på å bestemme over deg selv. Hvis både du og moren din husker på det når dere er uenige, kanskje det blir lettere å snakke sammen?

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Barneombudet får ofte spørsmål fra barn med skilte foreldre. Det aller viktigste å huske på, er at de voksnes uenighet ikke skal gå ut over barna. Det er ikke din skyld at foreldrene dine er skilt, og de må sørge for at du har det bra. Du er tolv år, og skal ikke trenge å bekymre deg for om du er velkommen hjemme hos faren din. Nå som du er tolv år, skal det legges stor vekt på hva du mener om for eksempel hvor du skal bo og hvordan du vil ha det hjemme. Det betyr at de voksne må høre på hva du sier og gi deg gode grunner hvis de bestemmer at det skal være annerledes enn du vil.

Du skriver at du vil ha lyst til å besøke faren din uten å være redd for stemoren din. Det er det veldig viktig at du sier fra om. Sannsynligvis vil både moren og faren din også det. Det enkleste er kanskje at du snakker med moren din om det først? Fortell henne hvordan du har det hos faren din, og be henne om å hjelpe deg med å snakke med ham og stemoren din om det. Du kan også forsøke å fortelle faren din hvordan du har det uten at stemoren din er der og hører på, hvis du synes det kjennes trygt. Hvis du vil snakke med noen utenfor familien kan helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen på skolen som du stoler på hjelpe deg.

Husk på at det er de voksnes ansvar å sørge for at du har det bra hjemme hos både moren og faren din. Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Fint at du spør oss om hjelp. Vi hos Barneombudet får ofte spørsmål fra barn som forteller at de blir urettferdig behandlet av foreldrene sine. Mange voksne blir veldig sinte for små ting. Det viktigste å huske på er at det er moren din sitt ansvar å sørge for at du er trygg og har det godt hjemme. Du skriver at du opplever at moren din gir deg urimelig streng straff for de minste feil, og at hun blir veldig sint. Det er vanskelig for oss å vite nøyaktig hva som har skjedd, men moren din skal passe på at du føler deg trygg og har det godt.

Har du fortalt moren din hvordan du opplever det når hun er sint? Kanskje kan det hjelpe å snakke med henne om det en gang når hun ikke er sint? Det kan også være lurt å snakke med noen andre voksne om hvordan du har det hjemme. Du kan for eksempel snakke med helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen på skolen som du stoler på. De som jobber på skolen din både kan og har plikt til å hjelpe deg hvis du har problemer hjemme. Det finnes også en alarmtelefon for barn og unge, nummeret dit er 116 111.

Det kan også virke som om du mener at moren din vil presse deg til å jobbe et sted der du blir dårlig i hodet av å jobbe. I FNs Barnekonvensjon står det tydelig at alle barn har rett til å beskyttes mot å utføre arbeid som er helseskadelig. Du skal ikke jobbe et sted hvor det å jobbe der gjør deg syk. Det å ha en jobb ved siden av skolen kan ha mange fordeler: Man lærer noe nytt, man tjener penger og kanskje man møter noen nye folk. Men du skriver at du bare er fjorten år, og arbeidsmiljøloven sier at barn under femten år vanligvis ikke skal jobbe. Barn over tretten år har lov til å ha små, lette jobber, men da er det veldig viktig at moren din passer på at du ikke jobber mye og at jobben ikke er for slitsom og ikke går ut over helsa eller skolen.

Du har også rett til fritid, og den viktigste jobben din nå og i mange år framover er skolen. Ingen kan tvinge deg til å jobbe utenom skolen, du må ville det selv. Det er din mors ansvar å sørge for at du har penger til mat, klær og fritidsaktiviteter. Du trenger ikke å tjene penger til dette selv. Penger du tjener når du jobber skal du kunne få bruke til det du vil.

Vi håper dette svaret er til hjelp, og at du får det bedre med moren din. Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Foreldre skal passe på sine barn. Da må de også være i stand til å sette noen grenser. Det er ikke alltid det er de som får lov til mye som har de beste foreldrene. Men foreldre skal ikke lage regler fordi de selv er redd, dersom de ikke har grunn til det.

Be dine foreldre sette seg ned og prat med dem om hvorfor de nekter deg å bli med venner til byen. Ofte stoler foreldre på barna sine, men de kan være redd for at noen andre skal gjøre noe vondt mot deg. Prat sammen og finn ut om du har regler fordi dine foreldre er redde, eller om du har regler som har gode grunner. Om det er klokt av de andre foreldrene å la barna dra på byen kommer an på hvor gamle de er, har de familie i byen, er de godt kjent, bor dere på et trygt sted, drar de på formiddagen eller om kvelden, har de eldre søsken med på turen som er flinke til å passe på, og så videre. Kan det for eksempel være en ide at dine foreldre reiser med inn til byen og sitter på en kafe et par timer, for så at dere møtes igjen?

Trenger dere råd kan dere sammen be om et møte på et familievernkontor, eller dere kan be om råd fra læreren din, helsesøster på skolen eller dere kan ringe til barnevernet og be om råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom politiet ser barn som er ute alene til langt på natt kan de kjøre dem hjem. Det står i politiloven §13. Politiet kan også ringe til barnevernet og be dem ta vare på barnet.

Foreldre skal ta godt vare på sine barn. Det står i barneloven. Da må de passe på dem. Men ikke alle foreldre klarer å ta godt nok vare på sine barn. Er du bekymret for henne kan du ringe til barnevernet i den kommunen der du bor. Du finner telefonnummeret til kommunen på nettsiden deres, og de vil sette deg videre til barnevernet. Du kan også si ifra på skolen og be dem kontakte barnevernet. Barn og unge kan også ringe til Alarmtelefonene for barn og unge på tlf. 116 111.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet.

Noen mennesker synes det er bedre å ha sparepengene hjemme enn å sette dem i banken. Da kan det godt hende de gjemmer pengene i feks en kakeboks, sånn mammaen din gjør. Det kan også hende at mammaen din har pengene i kakeboksen akkurat nå, men planlegger å sette dem i banken senere. Eller kanskje hun sparer penger til å kjøpe seg noe spesielt, og bruker kakeboksen til å samle pengene i.

Hvis du fremdeles synes dette er rart, og du begynner å finne penger andre rare steder også, synes vi du skal prøve å snakke med noen voksne om dette hvis du synes det er vanskelig å snakke med mamma. Kanskje du kan snakke med pappa? Eller en tante, onkel, eller kanskje en lærer du stoler på?

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss med dette problemet ditt. Det er helt klart at du ikke skal måtte finne deg i at broren din slår deg. Hvis foreldrene dine ikke vet om dette, er det viktig at du forteller dem om hvordan du har det. Det er viktig at både du og broren din får hjelp. Du kan også snakke med helsesøster på skolen om dette. Helsesøstre har god oversikt over hvem andre som kan hjelpe deg og familien din, og hvordan man kan gå fram for at dere skal få hjelp.

Du må gjerne kontakte oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er viktig at du sier fra om at moren din slår deg. Det har hun ikke lov til. Ingen voksne har lov til å slå barn. Du kan si fra om at du blir slått til en voksen du stoler på, for eksempel helsesøster eller en lærer. Alle som jobber med barn har plikt til å hjelpe barn som blir slått med å få hjelp av barnevernet. Det finnes også en alarmtelefon for barn, nummeret dit er 116 111. Der kan du få hjelp.

 

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

 

Fint at du skriver til oss. Du skriver ikke hvem som slår hverandre, men vi tror du mener foreldrene dine. Foreldre har ikke lov til å slå hverandre, og det er enda verre når de gjør det mens barna ser det. Hvis du er redd eller utrygg fordi du opplever vold hjemme kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 og få hjelp. Du kan også snakke med en voksen du stoler på, for eksempel helsesøster på skolen eller en lærer, om hvordan du har det hjemme. De kan og skal hjelpe deg.

 

Håper dette var til hjelp, ta gjerne kontakt med oss igjen.

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er foreldrene dine som har ansvaret for deg. Det betyr bl.a. at de har plikt til å gi deg råd om hva du bør gjøre for å holde deg sunn og frisk. Ettersom man blir eldre så må alle foreldre lytte til barna før de bestemmer seg for hvilke regler man skal ha i et hjem. Jo eldre man blir, jo mer må foreldrene høre på barna sine.

Du sier at du er 14 år, det betyr at foreldrene dine er forpliktet til å legge stor vekt på dine meninger. Nå er det også slik at foreldre har plikt til å gi barna sine god omsorg, og at de hele tiden skal tenke på hva som er best for barnet sitt. Av og til kan avgjørelser som foreldre tar være upopulære, men nødvendig. Hvis det er slik at du aldri får spise godterier, høres det veldig spesielt ut. Det er enighet om at litt godterier, f.eks en gang pr uke ikke kan kalles for skadelig, selv om det ikke er direkte sunt. På en annen side kan det faktisk være bra for en å kose seg litt.

Du bør spørre foreldrene dine om å få en god begrunnelse for hvorfor ikke du skal kunne kose deg en gang pr uke. At de ønsker å holde seg unna alle typer godterier må ikke bety at du skal gjøre det samme. Når du er 14 år bør du selv få bestemme om du skal spise snop i helgen, så lenge du ikke har en sykdom som gjør at det kan være skadelig for deg.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du tar kontakt med oss når du lurer på dette. Du skriver ikke hvorfor du er redd faren din. Vanligvis er det best for barn å ha kontakt med begge foreldrene sine. Foreldre har også rett til å ha kontakt med barna sine.  Hvis det er slik at du blir slått eller behandlet på en slik måte at du blir skremt av faren din er det viktig at du forteller dette til noen voksne du kan stole på. Hvis du er redd han fordi du føler du ikke kjenner han, eller fordi han reiste fra moren din vil det å ha kontakt med han gjøre at dere kan bli kjent med hverandre. Det å ha voksne som bryr seg om en er veldig viktig.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til oss. Det er flere som har skilte foreldre som nesten ikke vil snakke med hverandre. Mange barn opplever at det er deres feil at foreldrene krangler. Det er viktig å huske på at det er de voksne som er uenige og at det aldri er barnas feil at det er sånn. Det er også viktig at de voksne tar godt vare på deg, selv om de ikke er gode venner. Har du forsøkt å snakke med foreldrene dine om hva du føler?

Du har rett til å bli hørt og tatt på alvor, og hvis du forklarer dem hva du føler, kanskje de kan oppføre seg litt annerledes og snakke litt mer sammen? Hvis du vil snakke med noen andre voksne enn foreldrene dine, kan du fortelle hvordan du har det til helsesøster eller noen som du stoler på som jobber på skolen din. De kan også hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine.

Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei, vi vet ikke hvorfor du tenker så mye på søsteren din at du ikke får sove.

Skriv en melding til oss igjen hvis du tror vi kan hjelpe deg med noe.

 

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, vi vet heller ikke hvorfor mammaen og pappaen din mener du må legge deg halv ti, men vi tipper det henger sammen med at de mener du trenger å sove mye.

Søvn er viktig for at vi skal være opplagte dagen etter. Kanskje trenger vennene dine mindre søvn enn deg? Eller kanskje får de egentlig for lite søvn når de legger seg først halv elleve - elleve.

Barns meninger skal tas hensyn til i forhold til alder og modenhet. Foreldrene dine må derfor lytte til dine synspunkter selv om det er de som har det avgjørende ordet for når du må være i seng. Kanskje dere kan komme til en mellomløsning ved at du for eksempel kan få legge deg en time senere i helgen?

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du tenker gjennom hvilke rettigheter du har og stiller spørsmål om dem. Du lurer på noen veldig bestemte ting, men når det gjelder hvilke rettigheter du har, er de ofte knyttet til noe litt mer omfattende. Her dreier det seg om retten til å si din mening og bli tatt på alvor i saker som angår deg, å gradvis få lov til å bestemme mer over sine egne saker.

Generelt er det sånn at jo eldre du er, jo mer vekt skal foreldrene dine legge på dine meninger. Du er over tolv år, og da skal dine meninger om saker i personlige forhold telle mye. Til syvende og sist er det likevel foreldrene dine som må bestemme hva de mener er best for deg, men de er nødt til å høre på deg og ta det du mener på alvor. Dette gjelder i alle saker som angår deg.

Du spør om sminke, neglelakk og barbering av legger. Det er ulikt hvordan foreldre ser på dette og når det er vanlig å begynne med det. Likevel er det din kropp og du er tretten år, så hvis du vil gjøre det, bør foreldrene dine ta det på alvor og gi deg gode grunner for hvorfor de mener at du ikke skal gjøre det.

Du spør også om det å få reise til venner andre steder enn der du bor. Dette er det vanskelig for oss å si noe om, foreldrene dine må avgjøre hva som er trygt og bra for deg. Likevel er det viktig å huske at det de skal tenke på er hva som er best for deg, ikke hva de selv synes føles tryggest og enklest for dem selv.

Som ungdom kommer du til å møte på flere av disse diskusjonene med foreldrene dine. Det gjør nesten alle. De vil nok bare det som er best for deg. Forklar dem hva du mener og at de er nødt til å ta deg på alvor. Det er viktig å snakke sammen om hvilke regler som skal gjelde for deg. De fleste finner heldigvis fram til avtaler og løsninger som de kan være enige om.

Håper dette var til hjelp. Kontakt oss gjerne igjen!

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er bra at du tar kontakt med oss om problemene du opplever hjemme. Du skriver at det ofte blir krangel når du snakker med moren din og at hun ikke har tid til å ta vare på deg. Sånn skal det ikke være, og det er viktig at du tar opp dette.

Det virker som om du og moren din har diskutert hva dere kan gjøre for at du skal få det bedre, og at hun også skjønner at du har lyst til å flytte ut. Det er bra at dere snakker sammen om problemene og mulige løsninger, da er det lettere å finne ut av det.

I utgangspunktet er det moren din som bestemmer hvor du skal bo, men hun må høre på og ta på alvor det du mener om saken. Hun har også plikt til å forsørge deg selv om du ikke bor hjemme. Du kan lese mer om det å flytte for deg selv her (http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_familie/fakta_barn/ofte_stilt/).

Mange unge har behov for å komme seg litt vekk fra foreldrene sine. Likevel vil nok mange mene at det er veldig tidlig å bo helt for seg selv når man er fjorten år. Noen bor en tid hos en voksen slektning, en klassekamerat eller en annen familie de kjenner når det ikke går så bra hjemme. Det kan du gjøre hvis moren din og den du vil bo hos synes det er greit. Kan det være en løsning for deg?

Det er flere steder du kan be om hjelp hvis du ønsker det: Slike problemer som du opplever hjemme kan du diskutere med helsesøster eller en lærer på skolen. De har plikt til å hjelpe deg. Du kan også få hjelp ved å kontakte barnevernet i kommunen der du bor. Det er barnevernet som kan foreslå å plassere barn i fosterhjem eller på institusjon utenfor familien.

Du spør om det bare er barn av foreldre med rusproblemer som blir plassert i fosterhjem. Det er det ikke, det kan være mange årsaker til at barn og unge flyttes fra familien sin, men barnevernet vil nesten alltid forsøke andre løsninger først.

Vi håper dette var til hjelp, og at du finner en løsning på problemene dine. Kontakt oss gjerne igjen!

 

Hilsen oss hos Barneombudet.

,

 

Svar:

Hei, fint at du tar opp et spørsmål som sikkert mange ungdommer lurer på.

Foreldrene dine kan bestemme mye over deg, men det er helt unødvendig at de skal være med på å bestemme alt.
Det er derfor viktig at foreldre dine skal høre på hva du mener og de skal ta hensyn til dine meninger.

Når det gjelder valg av klær bør en 14 åring kunne bestemme mye av stilen sin selv. Det foreldre selvfølgelig kan sette grenser for er prisen på klærne.

Foreldre kan ikke tvinge deg til å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet når du er 14 år, men de kan si at du må være med på å hjelpe til med lettere arbeid hjemme. Det kan da være å rydde på rommet, kjøkkenet eller klippe plenen. Veldig mange ungdommer får litt penger for den type arbeid.

Når du er fylt 15 år har du i stor grad rett til å selv å bruke egne lommepenger eller penger som du tjener på ekstrajobb. Familien din kan sette grenser dersom de mener at det du kjøper kan være skadelig for deg.

Det er mange hensyn som skal tas i en familie, men det er veldig viktig at barn og unge får være med på å bestemme mer og mer over sine egne liv jo eldre de blir. Det gjør at en lettere kan ta avgjørelser på egen hånd når en blir voksen og skal bestemme alt selv.

Ta gjerne en titt på vår Rettighetsplakat. Her står det trinn for trinn hva slags rettigheter barn har ettersom de blir eldre.

Lykke til!

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til oss. Det å få kjeft hjemme og å krangle med foreldrene sine er slitsomt og vanskelig. Voksne skal ikke kjefte på og skrike til barna sine hele tiden. Det er en måte å oppdra barn på som ikke er til det beste for barn. På det du skriver virker det som om du stadig opplever å bli kjeftet på og skreket til og at du opplever det som krenkende.

Du skriver ikke om du har snakket med foreldrene dine om det, det kan være det går an å snakke om det en gang dere ikke krangler? Kanskje kan du snakke med en voksen slektning eller venn av familien som du stoler på og få hjelp til å snakke med foreldrene dine? Hvis du vil ha hjelp av noen utenfor familien, kan helsesøster på skolen eller helsestasjonen i kommunen hjelpe deg.

Du kan også kontakte barnevernstjenesten i din kommune. De har plikt til å hjelpe familier som sliter med slike problemer som du beskriver. De vet hvordan du kan få hjelp videre og har plikt til å følge opp alvorlige saker. Skriv gjerne til oss igjen. Det er viktig og riktig at du tar opp denne saken. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss om at du ikke får treffe søsteren din. Det er ikke hyggelig når man opplever å bli holdt borte fra noen man er glad i. Søsken har rett til å treffe hverandre, og faren til søsteren din og moren din har ansvar for at dere får treffe hverandre. Kanskje det går an å snakke med dem om at du savner søsteren din?

Hvis du vil snakke med noen andre, kan det være bra å snakke med en lærer, helsesøster på skolen eller en annen voksen som du stoler på. Kanskje kan du få hjelp til å snakke med faren til søsteren din og moren din? Det å savne noen er alltid vondt og trist, vi håper dette svaret kan hjelpe deg. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er flott at du tar kontakt med oss når du har spørsmål som dette, vi skal forsøke å komme med noen råd til hva du kan gjøre videre. Denne problemstillingen kan nok gjelde for flere enn deg

Det burde ikke være nødvendig at pengene du tjener på ekstrajobb som servitør skal gå inn på din mors konto. De aller fleste bankene har egne ungdomskontoer for de mellom 13 - 18 år. Siden du er 16 år har du derfor mulighet til å ha en egen bankkonto.

Det finnes også lover ( vergemålsloven) som sier at etter en har fylt 15 år så kan en bestemme over penger en selv tjener, men foreldre kan sette noen begrensinger. Det kan derfor være lurt av deg å ta en prat med moren din om dette en gang til. Kanskje kjenner hun ikke til de positive sidene ved å ha egen konto og kort når man er ung? Et råd fra oss er at du går inn på en eller to banknettsider og leser deg litt opp på hva slags ungdomskontoer bankener du kjenner til har. Print ut litt informasjon og sett deg ned med moren din.

Dersom du har en far og han har foreldreansvar overfor deg, så må du være klar over at begge dine foreldre må være enige i at du får din egen konto. Dette gjelder helt fram til du er 18 år.

Håper du får ordnet opp i dette.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på. Det er litt vanskelig å gi deg et helt enkelt svar siden vi ikke vet hvem som har bestemt at du skal bo fast hos moren din. I utgangspunktet kan foreldrene dine bli enige seg imellom hvor du skal bo fast, men de er forpliktet til å høre hva du mener om spørsmålet. Når foreldrene skal bestemme seg er de også forpliktet til å legge vekt på dine meninger, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på det du sier om saken.

Du kan gjerne kontakte oss igjen, hvis det er noe vi har misforstått eller om du har nye spørsmål.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er dessverre mange voksne som ikke helt klarer å forstå eller huske på at det går utover barna deres dersom de ikke klarer å samarbeide godt nok. Det er helt normalt å bli trist og lei seg da.

Vi vil anbefale deg å ta opp problemet med en voksen du kan stole på. Om du ikke har noen du føler du kan eller vil snakke med om dette, kan et tips være helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, dessuten har de god oversikt over andre som kan hjelpe deg og faren din.

Hvis du er vant til å snakke med faren din om hvordan du har det, kan du jo fortelle ham at du synes det er leit og vanskelig at han og moren din ikke klarer å samarbeide ordentlig. Du kan for eksempel tipse han om at alle familievernkontorer gir gratis veiledning til foreldre som har denne typen vansker.

Du må gjerne skrive til oss igjen. Lykke til!

Svar:

Hei.

For en snill og omtenksom storesøster du er som skriver til oss på vegne av din lillebror. Ut fra det du skriver, høres det ut som om familien din kan trenge hjelp. Vi vil anbefale deg at du skriver den samme meldingen du har skrevet til oss til alarmtelefonen for barn og unge. Du kan sende en melding på http://www.116111.no/ungdom. Du kan også ringe de på 116 111 hvis du synes det er bedre. Alarmtelefonen vil hjelpe deg med å sette familien din i kontakt med barnevernet eller eventuelt familievernkontoret i den kommunen du bor i.

 

Lykke til!

 

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Dere kan få råd og veiledning på et familievernkontor. Der kan du forklare hvordan du har det hjemme, og dere kan få råd om hvordan dere kan få en bedre hverdag. Du finner en oversikt over familievernkontorene her. Du kan enten ringe de selv eller spørre moren din om hun kan ringe dit for deg.

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er viktig at du snakker med en voksen du kan stole på om dette. På den måten kan du få hjelp. Hvis du ikke har en voksen du føler du kan stole på, kan et tips være å snakke med helsesøster i din kommune. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, de har også god oversikt over hvem andre som kan hjelpe deg og moren din. Du kan også fortelle det til noen som jobber på skolen din eller du kan ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også sende en melding til alarmtelefonen hvis du synes det er lettere. Skriv den inn her: http://www.116111.no/ungdom.

Vi ønsker deg alt godt og lykke til!
Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Vi skal prøve å svare så enkelt som mulig, selv om spørsmålet du stiller er veldig komplisert. Før barnevernet kan ta omsorgen for et barn - altså passe på barnet - må barnevernet først gjøre mange undersøkelser. Når de har undersøkt nok, er det et krav om at barnevernet først må prøve å hjelpe foreldrene slik at de fortsatt kan ha barnet boende sammen med seg. Enkelt sagt skal det ganske mye til for at barnevernet overtar omsorgen for et barn. Hvis barnevernet overtar omsorgen for barnet, betyr ikke det at barnet må bli boende borte fra foreldrene sine for alltid. Blir forholdene bedre hos foreldrene kan barnet flytte tilbake, hvis det vil være bra for barnet. Barneverntjenesten har plikt til å hjelpe alle barn som oppholder seg i Norge, hvis foreldrene deres ikke klarer å gi god nok omsorg.

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne skrive til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Frem til du er 18 år og myndig, er det foreldrene dine som bestemmer over deg. Sånn sett kan de nekte deg å være sammen med en som er 17 år. Samtidig er du 13 år og fra du er 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i saker om personlige forhold. Det å ha en kjæreste kan man trygt si er "personlige forhold", så sånn sett bør foreldrene dine ta mye hensyn til hva du mener.

Barneombudet vet ikke hvorfor foreldrene dine vil nekte deg å være sammen med denne kjæresten, men trolig har det sammenheng med at de synes han(hun) er mye eldre enn deg. Foreldrene dine synes kanskje dette er for mye, og kanskje er de bekymret for at han skal få deg til å bli med på ting som de mener du er for ung til.

Kan hende foreldrene dine vil bli mer positivt innstilt hvis de får møte kjæresten din.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du er såpass gammel at foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener. Selv om foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener, er det foreldrene dine som har det siste ordet i forhold til hvor du skal bo. Moren og faren din må bli enige om hva som er best for deg. Og de må snakke med deg for å høre hva du mener er best. Du er den største eksperten på hva som er best for deg.

Det finnes en egen brosjyre som blant annet handler om ungdom og hva de har rett på i sånne tilfeller som du beskriver. Brosjyren heter

”Foreldreansvar og samværsrett”, og der står det følgende råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:

”Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far.”

Du kan laste ned brosjyren her.

Du kan jo vise dette til moren din og spørre om dere kan prate om det på nytt.

Dersom moren og faren din ikke blir enige om hvor du skal bo, kan dere kontakte et familierådgivningskontor og få råd og veiledning der. Du finner en oversikt over kontorene her.

Skrive gjerne til oss igjen, dersom du trenger flere råd.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Ja, det er kjempe viktig at du forteller at du blir slått av foreldrene dine til en voksen person. Og du må gjøre det med en gang, slik at du får fort hjelp. Vi har stor forståelse for at du er redd for å fortelle det til noen. Det er selvfølgelig helt naturlig å grue seg for å fortelle. Men det er veldig viktig at du tør å gjøre det, slik at foreldrene dine kan få hjelp til å slutte å slå. Du skriver også at foreldrene dine er ganske snille og at de angrer etter de har slått. Det er mange barn og unge som forteller oss at det kan være ekstra vanskelig å si ifra fordi foreldrene angrer etterpå. Men selv om de angrer, betyr jo ikke det at det er greit at de har slått deg. Det er ikke lov til å slå uansett.

Det er egentlig det samme hvem du forteller at du blir slått til. Du kan fortelle det til noen som jobber på skolen din eller du kan ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også sende en melding til alarmtelefonen hvis du synes det er lettere. Skriv den inn her: http://www.116111.no/ungdom.

Skriv til oss dersom du lurer på noe mer. Vi ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra du har skrevet til oss. Først og fremst vil si til deg at det er veldig viktig at du tar kontakt med barnevernet. Nå som du ikke har noe sted å bo, må barnevernet hjelpe deg/dere. De må hjelpe dere med å finne et sted å bo. Barnevernet hjelper familier som har det vanskelig. I de aller fleste sakene som barnevernet har blir barnet/ungdommen boende hjemme og barnevernet hjelper til slik at det blir bedre for barnet/ungdommen å bo hjemme. I noen tilfeller er situasjonen så alvorlig at barnet/ungdommen må flytte fra foreldrene sine. Det kan skje også før fylte 18 år, hvis barnevernet mener barnet/ungdommen ikke kan bo hjemme. Når du kontakter barnevernet må de snakke med deg, få vite mer om deg og hvordan du har det hjemme, før de bestemmer seg for hva som er best for deg.

Vi skjønner det er flere ting som er vanskelig for deg, og barnevernet kan hjelpe deg med flere av dem. Det kan høres ut som om foreldrene dine kan trenge litt veiledning i forhold til hvilke rettigheter du har til å disponere dine egne penger. Selv om foreldre kan og bør gi råd om hva ungdommer bruker pengene sine på, og kan bestemme noe, er det likevel slik at du har rett til å beholde penger som du har tjent selv.

For å komme i kontakt med barnevernet kan du enten gå inn på http://barnevernvakt.no/kontakt.aspx og finne telefonnummeret til barnevernet i din kommune eller du kan ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du finner mer informasjon på www.116111.no

Vi håper du tar kontakt med barnevernet i dag.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er veldig fint at du har skrevet til oss.

I Norge er det ikke lov til å slå barn. Barn som har det sånn som du har det hjemme, må få hjelp fra barnevernet. Ingen barn skal oppleve å bli slått i sitt eget hjem. Barnevernet hjelper barn på ulike måter. De kan hjelpe barn med å få det bedre der de bor. For eksempel finnes det kurs og hjelp for voksne som slår slik at de kan lære seg å ikke slå barna sine.

Barnevernet kan også bistå med økonomisk hjelp til fattige familier. Ofte forsøker barnevernet å hjelpe barna til å få det bedre hjemme hos familien uten at barnet må flytte. Men noen ganger har barn det så vanskelig hjemme at de må flytte også. Men da har som regel barnevernet prøvd å hjelpe barnet og familien hjemme først.

Uansett er det veldig viktig at barnevernet får vite hvordan du har det nå. Vi vil derfor anbefale deg å ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Hvis du synes det er vanskelig å ringe de, kan du sende de en melding her: http://116111.no/ungdom. Det viktigste er at du kontakter de i dag slik at du og lillebroren din får hjelp snarest mulig.

Vi ønsker deg alt godt. Skriv gjerne til oss igjen hvis du lurer på noe mer.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei du,

Aller først: Så fint at du har en kjæreste som du er så glad i, og at det er gjensidig. Og så: Hvis det virkelig er slik at dere alltid begynner å slåss når dere drikker alkohol, er første bud at dere må holde dere unna alkoholen. Du skriver ikke noe om hvorfor dere slåss, hva det er utenom alkoholen som utløser denne slåssingen, om dere er uenige om noe spesielt, om en av dere er sjalu el.l. Selv om alkoholen er utløsende, er det nærliggende å tro at det er noe annet som ligger under dette, at det egentlig ikke er alkoholen som er problemet men noe annet dere sliter med. Hvis dere virkelig har tenkt å satse på en fremtid sammen, må dere få hjelp med det som er vanskelig i forholdet deres. Dere kan ikke fortsette å drikke og slåss.

Moren din er sikkert både bekymret og redd for deg, det er derfor hun ikke vil la deg dra oppover til kjæresten din igjen. Du skriver at du er 18 år om to måneder og at du da kommer til å dra uansett. Det har du naturligvis rett til, da er du myndig. Samtidig er det viktig at du og kjæresten kommer ut av dette uføret dere har kommet i, at dere slutter å slåss og at dere får behandling for adhd'en. Hvis du drar nordover til kjæresten din, bør dere sammen oppsøke en helsestasjon for ungdom og få råd og hjelp. Kan hende bør dere både ta kontakt med fastlegen deres og få en henvisning til psykisk helsevern. Her kan dere både få behandling for ADHDen og samtidig få råd om hvordan dere kan få til et bra samliv. Men søk gjerne råd på en helsestasjon for ungdom først.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei;

Takk for at du skriver til oss. Det er ikke greit når pappa drikker og det går utover deg og søsteren din. Alle barn har rett på trygg og god omsorg. og det er foreldrenes ansvar å sørge for det.

Det er derfor viktig at noen voksne ordner opp slik at dere får det trygt igjen. Hvis du ikke har en voksen person du føler du kan stole på, vil vi anbefale deg å gå til helsesøster på skolen eller ved helsestasjon for ungdom. Helsesøster vil kunne gi deg råd og hjelp videre, og har dessuten god oversikt over andre som kan hjelpe familier som har det vanskelig.

Barneverntjenesten i kommunen din er også et alternativ. Vi anbefaler deg å kontakte dem, fordi det er veldig viktig at faren deres stopper opp med å skade dere fysisk og psykisk. Det er nemlig slik at foreldre som har slike problemer som du beskriver ikke kan forandre seg uten hjelp. Den hjelpen er det voksne som har ansvar for å gi, ikke dere som er barn. Hvis du ikke vet hvordan du skal kontakte barnevernet kan du ringe Alarmtelefonenen med nummer 116111.

Du kan også ringe til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom på 800 33 321. De har åpent mandag til fredag fra 14-20.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 00 39 50

Vi håper alt ordner seg til det beste for deg og familien.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei, takk for meldingen din.

Kanskje han tror han er ekstra flink ved å gi deg mye oppmerksomhet, eller kanskje han virkelig prøver å kontrollere deg. Uansett grunn kan du si ifra om at slik vil du ikke ha det. Barn har rett til privatliv, og du har rett til å sette noen grenser.

Barn skal hjelpes til å gjøre gode valg, men de skal ikke overvåkes. Det er ikke voksnes frykt for hva som kan skje som bør avgjøre dette. Heller ikke deres nyskjerrighet for hva barna driver med. Foreldre må skille mellom det som er deres egne behov og det som er nødvendig for å ta vare på barna.

Foreldre skal følge opp barna sine gjennom å gi gode råd og følge med på at barna har det bra. Men foreldre skal ikke overvåke barna. De voksne har selv hatt sine hemmeligheter da de var ung, de skrev brev til hverandre som ingen så, og ingen visste egentlig hvem de møtte da de gikk ut for å treffe venner etter skoletid. Nå sitter barn på internett, på MSN og de sender SMS til hverandre. Da kan foreldre sjekke hvilke nettsider du er på, og de kan få utskrift av telefonen din og se hvem du har kontaktet og når. Voksne har fått en overvåkingsmulighet som de må lære å styre.

Voksne må minnes på at det ikke er deres egne bekymringer eller frykt skal styre barnas liv. Foreldre skal gi råd om hvilke nettsider det er ok å se på, hvilke som ikke er ok og hva du kan finne på nett. Foreldre bør lære barn at en ikke skriver på face-book veggen når familien er på ferie slik at tyver ser det, de må lære at film og bilder gir mye informasjon en det en ser umiddelbart, og at det å de barna som skriver på nett at de er ensomme, sårbare og har lite venner er de som er mest utsatt for overgrep. Men på samme vis som foreldre ikke skal lese barnas dagbøker, så skal de heller ikke lese det du skriver til en venninne på nettet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss! Vi skjønner at du har det vanskelig, og dette er alvorlig.

Vårt råd til deg er å ringe til politiet eller til barnevernet og si ifra at du blir slått. Politiet vil også selv kontakte barnevernet dersom du sier ifra til dem. Det er ikke lov å slå, lugge, klype eller true barn eller ungdom. Trenger du noen å snakke med først, så kan du også ringe alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111.

Barnevernet jobber mest med å hjelpe foreldre til å bli bedre foreldre. Dersom det ikke nytter må barnevernet vurdere om det er bedre om barnet får bo et annet sted. Det kan være hos noen i egen familie, i et fosterhjem eller på en barneverninstitusjon. I de fleste sakene bli familiene enige med barnevernet om hva som er den beste løsningen for barna. Men i noen saker velger barnevernet å flytte barnet mot foreldrenes ønske, fordi de mener det er skadelig eller farlig for barnet å bli hos sine foreldre.

Vårt råd til deg er altså å ringe til politiet eller til barnevernet og si ifra. Barnevernet vil snakke med deg, og høre hva det er du har opplevd og hva du selv mener du trenger av hjelp.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Siden vi ikke kjenner til alle sider ved saken din, er det litt vanskelig å si noe om hvorfor barneverntjenesten sier nei til overnatting og samtidig sier at det er opp til fosterforeldrene dine hva du får lov til. Likevel er lett å forstå at slike svar er frustrerende. Vi vil anbefale deg å ta opp spørsmålet på neste møte mellom deg, fosterforeldrene dine og barneverntjenesten. Det er lurt å ta opp dette når alle er tilstede, og det er viktig å ha klare og forutsigbare regler.

Du må gjerne ta kontakt med oss igjen, hvis det er noe vi har misforstått eller du ha nye spørsmål.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Ingen barn skal måtte gå rundt å være redd i sitt eget hjem. Du har krav på gode oppvekstforhold. Et hjem hvor de voksne krangler og bråker, og hvor barn blir slått og kjeftet på er ikke godt nok for noen barn. Det er foreldrene dine som har ansvaret for å skape trygge og gode hjemmeforhold for deg.

Vi vil råde deg til å kontakte barnevernet, akkurat som du selv har tenkt. Hvis du føler det tryggere kan du jo også snakke med tanten din, og kanskje be henne bli med deg til barnevernkontoret.

Et annet alternativ kan være å snakke med helsesøster i din kommune. Helsesøstre har god oversikt over hvem som kan hjelpe barn og ungdom når de har det vanskelig hjemme. Ellers har Røde Kors en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.

 

Du må gjerne kontakte oss igjen. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Fint at du skriver til oss. Når det skal bestemmes hvor ofte man skal ha samvær, dvs. besøke den forelderen man ikke bor fast sammen med, skal foreldre skal høre på hva du mener om saken. Foreldrene dine bestemmer til syvende og sist, men de skal legge stor vekt på hva du mener. Jo eldre du blir, jo flere avgjørelser skal du få ta.

Å kutte ut alt samvær er sjeldent en god løsning. Poenget med samvær er å holde god kontakt, bry seg om hverandre og ha glede av hverandre. Ansvaret for det er først og fremst dine foreldres. Det kan være lurt å snakke med faren din om tankene dine.

Er det vanskelig å snakke sammen kan dere be om en time på et familievernkontor. De kan megle mellom dere og finne ut av ting som er vanskelig. Du finner en liste over alle familievernkontoret på en liste her.

Lykke til, hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Moren din kan ikke kaste deg på gata. Foreldrene din har ansvaret for deg. Det betyr helt enkelt at de bl.a. må forsørge deg, dette er slått fast i barneloven § 30. Da loven ble laget bestemte Stortinget at forsørgelse betyr at foreldrene må sørge for mat, klær et sted å bo osv.

Hvis moren din ikke klarer å ta ansvaret for deg må hun be om at dere får hjelp. Vi vil råde deg til å kontakte barneverntjenesten i kommunen der du oppholder deg. De er forpliktet til å hjelpe barn som har det slik du beskriver. Hvis du ikke vet hvordan du kontakter barnevernet der du bor kan du ringe Alarmtelefonen på telefonnummer 116 11.

Et annet tips kan være å ta kontakt med helsesøster. Helsesøstre har god oversikt over andre som kan bistå når familier har det vanskelig. Ellers har Røde Kors en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.

Vi ønsker deg lykke til.
Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Foreldre skal ikke skrike og rope slik at barna deres blir redde og fortvila. Det er moren og faren din som har ansvar for hvordan de oppfører seg. På den måten er det ingenting du alene kan gjøre for å få moren din til å slutte å være så sint. Selv om moren din kanskje er sliten og lei seg er det ikke riktig av henne å oppføre seg som hun gjør. Hun og faren din trenger hjelp til å finne andre måter å reagere på når de er frustrerte og slitne.

Vi vil råde deg til å snakke med en voksen du kan stole på om dette. Hvis du ikke har noen du føler du kan stole på eller liker å snakke med, kan et annet tips være å kontakte helsesøster i din kommune. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og har også veldig god oversikt over hvem andre som kan hjelp familier som sliter med det du forteller om.

Du må gjerne kontakte oss igjen om det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Selv om voksne er uenige om ting skal ikke det gå utover barn. Av og til glemmer voksne hvor viktig det er å ikke trekke barn inn i krangel og uenighet. Vi vet ikke om du har snakket med foreldrene dine om at du ønsker kontakt med mormor. Hvis du ikke har det synes vi du skal fortelle det til dem. De har plikt til å høre på deg! Hvis du synes det er vanskelig å ta opp dette med dem, kan du jo snakke med en annen voksen om problemet. Om du ikke kjenner noen du tror kan hjelpe deg, kan et annet tips være helsesøster i kommunen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og de kan hjelpe deg og familien din videre.

 

Hvis du har flere spørsmål, må du gjerne skriv til oss igjen.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Først må vi få lov å si at du høres ut som en veldig klok og forståelsesfull storesøster!

Du forteller at du har forsøkt å ta opp tankene dine med faren din - uten respons. Det lover veldig godt at forholdet mellom deg og din far er slik at du kan ta opp ting du synes er vanskelig og urettferdig. Kanskje det kan være lurt å få inn en person som kan hjelpe dere til å snakke om dette? Hvis du tar kontakt med helsesøster i kommunen der du bor, akkurat slik du selv har tenkt på, kan du og familien din få hjelp. Helsesøster kan for eksempel gi faren din råd om å kontakte familievernkontoret. Familievernkontorene hjelper familier med å løse problemer de sliter med.

Et annet tips kan være barneverntjenesten, der kan familier få råd og veiledning. Håper du har fått noen tips som hjelper deg litt på vei. Det er bare å kontakte oss på nytt!

Lykke til.
Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Siden du ikke foreller om bakgrunnen for at du bor hjemmefra er det litt vanskelig å gi deg råd. Noen barn bor for eksempel borte fordi de går på en skole som ligger langt hjemmefra.

Hvis det er slik at du av en eller annen årsak ikke vil bo hjemme, bør du så snart som mulig snakke med en voksen som kan hjelpe deg videre. Du sier du har vært i kontakt med NAV, selv om de vanligvis bare gir hjelp til voksne, har de en plikt til å hjelpe deg videre i systemet. Det er for eksempel mulig at barneverntjenesten bør hjelpe deg. Det enkleste og beste rådet vi kan gi deg nå er å kontakte barneverntjenesten og be om råd og hjelp der.

 

Lykke til!

Svar:

Hei!

Det er fint at du tar kontakt med oss når du lurer på noe.

Å tvinge noen til å gjøre matte gir nok ikke den beste læringen. Å bruke fag som straff er lite lurt. Men å motivere deg til å gjøre litt ekstra matte, jobbe samen med deg og premiere deg for innsats, det kan nok være lurt. Har en først fått noen huller i et fag så er en nødt til å tette dem for at det ikke skal bli enda vanskeligere når skolen begynner igjen. Men sliter du spesielt med matten bør du ha noen å spørre til råds.

 

Noen elever må ta sommerjobb. Og noen må jobbe med skolefag. At skolen stenger betyr jo ikke nødvendigvis at ungdom skal være uten ansvar og oppgaver i to måneder. Det er for din egen del at det er lurt med en ekstra innsats. Det er du selv som vil tjene på det, ikke dine foreldre. Men en bør ikke jobbe i hele ferien. Og du bør ikke sitte for lenge om gangen. Det vil virke mot sin hensikt om du kommer sliten tilbake til skolen uten å ha tatt ordentlig ferie.

Vi anbefaler deg å snakke med foreldrene dine om dette, og bruk gjerne de poengene vi nevner her. Lykke til!

 

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Først og fremst vil vi si til deg at du ikke må ta selvmord. Det er veldig alvorlig det du opplever. Og derfor er det helt naturlig at du sliter med vonde tanker. Men det er hjelp å få slik at du kan få det bedre. Og vi synes det er flott du har kontaktet oss, det er et skritt i riktig retning for å få hjelp. Ingen skal ha det sånn som du har det. Det brødrene dine gjør mot deg er ulovlig. Det er viktig at det tar slutt. Og det er det mange voksne som kan hjelpe til med. Her er fire forskjellige måter du kan få hjelp på:

1. Du kan ringe Støttesenteret mot incest på telefon 23 31 46 50. Hvis du vil ha mer informasjon om senteret, se her: http://www.sentermotincest.no/Malgrupper/incestutsatte-jenter.html

2. Du kan ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der kan du også skrive inn en melding hvis du synes det er lettere. Da går du inn på www.116111.no. De som jobber der vil hjelpe deg med å kontakte barnevernet eller andre som skal hjelpe barn og unge som opplever voldtekt.

3. Du kan snakke med helsesøster eller en lærer på skolen som kan hjelpe deg videre.

4. Du kan også sende en ny melding til oss med ditt telefonnummer. Skriv at du har skrevet til oss før og at du ble bedt om å gi telefonnummeret ditt. Da ringer en av våre rådgivere deg og får litt informasjon om deg, slik at vi kan kontakte barnevernet eller andre som kan hjelpe deg i din kommune. Du kan også ringe oss direkte på telefon 22 99 39 50.

Du velger det som passer best for deg, men det viktigste er at du får hjelp i dag.

Vi synes det er veldig viktig at du får hjelp og vi ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er helt naturlig at du synes det blir stress å skulle ha ferie annenhver uke hos foreldrene dine. Det er jo viktig at ferien er en rolig tid, og en tid der du kan være med på å planlegge hva dere skal gjøre.

Når en er 13 år som deg er avtaler med venner og lignende veldig viktig. I barneloven som har regler om hvem som bestemmer hvor barnet/ ungdommen skal bo, være på ferier og lignende står det at foreldrene dine skal bli enige om dette ut fra en vurdering av hva som er best for deg. For å vite noe om hva som er best for deg, må de snakke med deg – det er jo du som er ekspert på deg selv og dine behov. Barneloven sier derfor at du har rett til å bli hørt, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener.

Det er ikke uvanlig at samværsavtalen endres etter hvert som barna blir eldre. Noen ganger vil venner og fritidsinteresser kanskje blir viktigere enn det å være sammen med foreldre.

I en brosjyre for foreldre om samvær (”Foreldreansvar og samværsrett”) står det følgende råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:

”Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far.”

Du kan jo vise dette til foreldrene dine og komme med forslag om hvordan ferien og samværsordningen kan bli best for deg?

Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren:

Hva med min mening da?
Barn og unge kan ha mange spørsmål ved foreldres samlivsbrudd. Denne brosjyren handler litt om hva som skjer når foreldre har bestemt at de ikke lenger skal bo sammen. Les brosjyren her.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Først og fremst er det viktig at du får fortalt en voksen person om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig kan du skrive ut det du har skrevet til oss og gi det til en voksen du stoler på. For eksempel en i familien din eller en som jobber på skolen din (lærer eller helsesøster for eksempel). Det er viktig at noen voksne hjelper deg og støtter deg.

Du skriver at det skal opp en sak i retten der det skal bestemmes om faren din skal treffe deg. Vi synes også det er viktig at du får fortalt noen om hva du vil. I rettssaker som handler om hvor ofte barn skal treffe foreldrene sine, er det en person som jobber som sakkyndig som det er viktig at barnet får snakke med. En sakkyndig er en psykolog som skal snakke med faren din, moren din og deg.

Kan du spørre moren din om du skal snakke med en sakkyndig før rettssaken? En sakkyndig skal høre på deg og dine synspunkter. Når sakkyndig har snakket med deg skal sakkyndig fortelle retten hva du har sagt. Etter det skal retten finne ut av hva de tenker er til ditt beste.

Vi vet ikke om retten mener det er til ditt beste å treffe faren din eller ikke. Men vi vet i hvert fall at det er viktig at du snakker med en voksen som kan forklare deg hva som skal skje fremover, og som kan gi deg noen råd.

Så vi håper du forteller en voksen om hvordan du har det.

Skrive gjerne til oss igjen hvis du lurer på noe mer. Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei. Du har egne rettigheter når du bor i fosterhjem. Du kan finne de i denne brosjyren. Vi vil anbefale deg å lese den fordi der finner du sikkert mye nyttig informasjon om hva du har rett til.

 

Jo eldre du blir, desto mer skal barnevernet og fosterhjemmet legge vekt på dine synspunkter om ulike ting du er opptatt av. Når du bor i fosterhjem, er det likevel barnevernet og fosterhjemmet som har det endelige ordet og kan bestemme om du kan overnatte hos kjæresten din eller ikke. Dette gjelder fram til du er 18 år.

 

Det kan høres ut som om de sier nei fordi de er bekymret for deg og hva dere gjør sammen siden dere har ruset dere sammen før. I din alder, er det slik at noen ungdommer får lov til å sove hos kjæresten sin, andre ikke.

 

Kan du snakke med fosterhjemmet om hvordan du kan få truffet kjæresten din selv om du ikke kan overnatte hos han? Kan han være mer på besøk i fosterhjemmet for eksempel?

 

Vi ønsker deg lykke til videre!

 

Med vennlig hilsen oss hos barneombudet

Svar:

Hei!

 

Vi skjønner at dere er i en vanskelig situasjon. Det er aldri lett når foreldre har så store konflikter. Det er trist å høre at faren din ikke vil samarbeide.

 

Det er barneloven som har regler om hvem du skal bo hos og hvor ofte du skal treffe faren din. I denne loven står det at du har rett til å treffe begge foreldrene dine, og at foreldrene dine har rett til å treffe deg. Hvem du skal bo hos og hvor ofte du skal treffe faren din skal bestemmes ut fra hva som er best for deg. Det innebærer også at det ikke skal foreligge samvær med faren din dersom det ikke er til ditt beste.

 

Barneloven legger opp til at foreldrene selv skal komme frem til en løsning vedrørende hvor du skal bo og hvor ofte du skal treffe faren din. Når foreldre ikke klarer å samarbeide, er det vanlig å dra på et meklingsmøte hos familievernkontoret slik som dere har gjort.

 

Dersom foreldrene dine etter det ikke klarer å bli enige, er alternativet å bringe spørsmålet om samvær inn for retten. Begge foreldrene har anledning til å gjennomføre dette. Når spørsmålet er brakt inn for retten vil det være opp til dommeren å treffe en avgjørelse på bakgrunn av hvilken løsning som gagner deg best.

 

Først og fremst vil vi foreslå at du og moren din drar til familierådgivningskontoret (der dere har vært på meklingsmøte) en gang til selv om faren din ikke vil være med. Der kan dere få råd om hvordan dere skal håndtere episodene som oppstår. Dere kan også diskutere hvordan du kan få tingene dine tilbake. Selv om det er du som har rømt fra faren din, har han ikke rett til å holde tilbake tingene dine.

 

Vi vil også fortelle deg at det akkurat har blitt bestemt av Stortinget at barneloven må forandres på slik at det står at det ikke er lov å bruke vold og skremmende eller plagsom oppførsel eller annen hensynsløs atferd overfor barnet sitt. Det kan for eksempel bety å klappe til, riste barnet hardt og lignende. Det har vært litt vanskelig å vite helt hvor grensen går for hva foreldre kan gjøre og ikke. Derfor bestemte Stortinget at det måtte stå tydeligere i loven. Har du fortalt om de episodene der faren din har ristet deg til noen voksne? Det er det viktig at du gjør. Fortell det gjerne på familierådgivingskontoret eller til en voksen person du stoler på.

 

Vi ønsker deg alt godt og lykke til videre.

 

Med vennlig hilsen oss hos barneombudet

Svar:

Hei.

Det er synd å høre at dere krangler så mye hjemme. Det er nok slitsomt både for deg og for moren din. Likevel er du nok ikke alene om å krangle med forelderen din. Det er vanlig i din alder. Det er også helt vanlig å gråte når en krangler. Mennesker reagerer forskjellig, men mange vil reagere med å gråte.

 

Det kommer an på hvor mye dere krangler og hvor ofte det skjer i forhold til hva som bør gjøres. Nå vet jo ikke vi så mye om hva dere krangler om og hvordan forholdet mellom dere er ellers. Derfor blir kanskje rådene våre litt generelle.

 

Kan det være en idé at du tar opp med henne at du synes det er vanskelig dere krangler så ofte en gang dere ikke krangler og prate rolig med henne? Dere kan for eksempel ha et familiemøte der dere snakker om kranglingen. Vi regner med at ingen av dere egentlig vil ha det sånn som dere har det. Derfor er det viktig at dere begge ønsker å forandre situasjonen. Kan du spørre henne om dere kan prøve å gjøre en innsats begge to for å ha det bedre? Kanskje du kan starte med å fortelle henne rolig hva som gjør deg så lei deg. Er det vanskelig at hun kjefter generelt? Er det noe spesielt hun sier som gjør deg lei deg? Videre- Er det noen måte dere kan forsøke å forstå hvordan den andre har det i krangelen? Hva tenker du om hvordan hun har det og hvordan tenker hun at du har det?

Og til slutt- hvilken innsats kan hun gjøre for at det blir bedre og hva kan du gjøre?

 

Dersom dere ikke får til å bedre situasjonen, kan familiekontorene være til god hjelp og gi gode råd til familier som krangler mye. Du finner en oversikt over familiekontorene her.

 

Lykke til!

 

Med vennlig hilsen oss hos barneombudet

Svar:

Hei.

 

Det kan være lurt at faren og stemoren din snakker med foreldre av andre venner av deg for å høre hva som er vanlige innetider i din alder. Du skriver at du har snakket med faren din om hvordan du har det når han ikke er der, og det er veldig fint å høre. Det er også viktig at faren din får vite at du synes at det ikke har forandret seg. Det er jo fint hvis dere sammen finner ut av hvordan dere kan fungere som en familie.

 

Ut fra det lille vi vet om hvordan du har det hjemme er det vanskelig å gi deg noen helt klare råd. Men familier som har vanskeligheter med mye krangling eller dårlig samarbeid, kan få råd hos familierådgivningskontor. Du finner en oversikt over familierådgivningskontorene her

 

Det kan også være lurt at du får fortalt litt mer om hvordan du har det hjemme til en voksen person. For eksempel en rådgiver eller helsesøster på skolen din. Du kan også ringe Røde kors telefonen for barn og unge på 800 333 21. Dit er det gratis å ringe fra mobil eller annen telefon.

 

Vi ønsker deg lykke til videre!

 

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Beklager at vi svarer deg så sent. Det er flott at du har skrevet til oss! Vi forstår at du er i en vanskelig situasjon. Det er vanlig å synes det er vanskelig når foreldre finner seg nye kjærester. For noen er det ekstra vanskelig. Ut fra det du skriver virker det som om det er ekstra mye konflikter hjemme hos dere. Det er synd å høre at faren din prioriterer stemoren din fremfor deg og søsknene dine. Sånn burde det ikke være. Det er trist å høre at faren din ikke har kontakt med søsknene dine. Vi håper likevel at du har kontakt med de - det er viktig. Du har rett til kontakt med søsknene dine uansett hva slags forhold dine foreldre har til de.

Det er vanskelig å gi noen konkrete råd i forhold til hvordan forholdet til din stemor kan bedre seg. Det er fordi vi vet så lite om deres situasjon. Men det vi tror kan være veldig lurt for din familie er å få hjelp fra familierådgivningskontoret. De gir råd til familier som har det sånn som dere har det. Er det noe du kan foreslå for faren din? Du kan fortelle han at du synes det er vanskelig for deg hjemme, og at du synes dere trenger hjelp til å få det bedre.

Du finner en oversikt over familierådgivningskontorene her.

I følge barnekonvensjonen har du rett på nødvendig legehjelp. Det betyr også at foreldrene dine har plikt til å følge deg til legen når det feiler deg noe som du må få hjelp fra legen til. Det vil variere om det er nødvendig eller ikke. Hvis du er forkjøla for eksempel, er det ikke alltid nødvendig å dra til legen. Men hvis du har forstua hånden din, er det viktig at foreldrene dine får sjekket det hos legen. Det viktigste er uansett at faren din tar deg på alvor og hører på deg når du har vondt eller er syk, slik at han kan sjekke om du trenger hjelp fra legen eller ikke. Foreldre har plikt til å gi omsorg til barna sine, og det betyr blant annet at de må følge barna sine til legen når det er nødvendig.

Vi håper du fikk svar på noe av det du lurte på. Skriv tilbake til oss dersom du trenger flere råd.

Vi ønsker deg til slutt alt godt!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Så fint du har skrevet til oss. Vi beklager at du får svar så sent fra oss.

 

Vi ser ut fra meldingen din at du har forstått at det var galt å ha fest uten lov og at du angrer på det. Det er fint.

 

Husarrest er en streng straff og bør ikke brukes dersom det ikke er helt nødvendig. Det er likevel ikke ulovlig å gi husarrest. Derfor kan foreldre gi det dersom de mener det er nødvendig. Nå kjenner jo ikke vi hele situasjonen, men vi synes det høres ut som om husarrest i en måned er for strengt. Vi synes det høres strengt ut å både be deg om å betale tilbake summen for det som har blitt stjålet og ha husarrest så lenge.

 

Kanskje du kan ta en ny prat med foreldrene dine der dere snakker litt om hva som er vanlige reaksjoner overfor venner på din alder. Du er snart 18 år og myndig/ voksen. Når en er i din alder vil det være slik at en bør få mer og mer ansvar over sitt eget liv. Du bor fremdeles hos foreldrene dine som har det endelige ordet og kan bestemme over deg. Men det må likevel tilpasses til den alderen du er i.

 

Vi ønsker deg lykke til videre.

 

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Siden du har mistet foreldrene dine, går vi ut ifra at det er bestemoren din som har foreldreansvar for deg. Spør henne om hun har det dersom du er usikker. Hvis hun har foreldreansvar for deg, er det hun som har det endelige ordet når det gjelder om du kan flytte.

 

Dersom bestemoren din mener at det av ulike grunner ikke er bra for deg å bo for deg selv, har hun i utgangspunktet rett til å nekte deg og flytte. Imidlertid er det slik at du i alle tilfeller har rett til å bli hørt, og det skal legges vekt på din mening. Jo eldre du er, jo mer skal de vektlegge din mening.

 

Du er avhengig av at bestemoren din er enig om at du kan bo for deg selv, fordi så lenge du er under 18 år, så må hun skrive under på leiekontrakten for hybelen du har tenkt til å leie.

 

Dersom din bestemor er enig i at du kan bo for deg selv, skal hun sørge for deg økonomisk slik at du kan fullføre videregående skole. Du har derfor krav på å få barnebidrag fra henne fram til du har fullført videregående skole, dersom du ikke bor hjemme hos henne. Dette følger av Barneloven § 67 og § 68. Du kan også få støtte fra Lånekassen dersom du skal bo for deg selv i forbindelse med skole og utdannelse. Da må i så fall bestemoren din skrive under på at du ikke kan bo hjemme. Se Lånekassen for å se hvilke krav som må oppfylles for å få lån og stipend.

 

Etter du har fylt 18 år, kan du selv bestemme om du skal bli boende hos bestemoren din eller ikke.

 

Ring oss gjerne på telefon 22 99 39 50 dersom du lurer på noe mer eller send oss en klar melding til dersom vi har misforstått, og bestemoren din ikke har foreldreansvar.

 

Vi ønsker deg lykke til!

 

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dette synes vi absolutt du skal diskutere med foreldrene dine. Det kan være bra for deg og for dem om du forteller hvordan du føler det.

Kanskje kan du lage et møte med dem for at de skal skjønne at dette er viktig for deg. Du kan også skrive ned det du tenker på forhånd slik at du får fram poengene dine.

Hvis du forklarere hvordan du føler det, vil det kanskje være lettere for familien din å forstå deg og hjelpe deg videre.

 

Lykke til videre.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Dersom du ikke trives hjemme, er det viktig at du får fortalt en voksen hva som plager deg. Er det en voksen på skolen din du kan prate med for eksempel? En lærer, helsesøster eller rådgiver.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom som har telefonnummer 800 33 321 Telefonen er åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00 og det er gratis å ringe dit.

Vi vet jo ikke helt hva som gjør at du ikke trives hjemme og derfor er det fint hvis du får snakket mer om det til en voksen. Da blir det også lettere å gi deg noen flere råd.

I forhold til at X (navnet tatt bort) røyker, tror vi ikke det er bra, verken for deg eller andre, å utsettes for passiv røyking. Du bør derfor oppfordre X til å røyke utendørs og ikke rett i nærheten av deg.

Skriv gjerne til oss igjen, dersom du trenger flere råd.

Lykke til!
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:
Hei,

Du skriver ikke om det har skjedd noe tidligere som gjør at din far reagerte som han gjorde. Vi vet heller ikke om dette er en måte han vanligvis opptrer på, eller om det var en engangshendelse. Det gjør det litt vanskelig å gi deg et godt nok svar.

Husarrest er en streng straff og bør ikke brukes dersom det eneste som har skjedd er at du en gang kommer 9 min for sent hjem. Det gir heller ikke grunn for å rope eller true med å nekte deg vinterferie.

Kan det hende det ligger noe mer bak din fars reaksjon? Dersom dere hadde avtalt at du skulle få lov til å dra på vinterferie til Trysil, så er det et signal om at din far i utgangspunktet ikke er spesielt streng eller kontrollerende? Er det ting dere kan prate sammen om og finne ut av, eller er det vanlig at du blir kjeftet på og truet for små regelbrudd?

Dersom det ikke er så bra hjemme og dere krangler en del, så anbefaler vi deg å be om hjelp. Både du og din far kan kontakte familievernkontoret der du bor. De kan hjelpe dere å snakke sammen slik at dere kan finne ut av det som et problemet. Du kan også ringe til Røde Kors telefonen på tlf. 800 333 21 eller til Alarmtelefonen på tlf. 116 111. Du kan også rine til oss eller sende en ny e-post. Gir du din adresse vil vi gi deg et personlig svar, og ikke legge ut svaret på Klar melding.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Hyggelig å høre at du trives med familien og trist å høre at det er så mye krangling hjemme hos dere. Foreldrene dine kan bestemme hvor du skal bo, så sant det ikke er en alvorlig barnevernsak i familien. Men det finnes likevel noe som kan gi litt bedring. Du kan snakke med familien din. Krangling er en dårlig løsning på probleme