Svar:

Hei.

Krangling og uenighet i familien er alltid vanskelig, og noen ganger føler man for eksempel at det blir feil å treffe noen. Det er en vanlig reaksjon. Du er seksten år, og da skal du få bestemme mye over dine personlige saker, for eksempel over hvem du møter og har kontakt med. Det at foreldrene dine har kranglet med farmoren din, bør ikke gjøre at du ikke får ha kontakt med henne. Hvis foreldrene dine skal nekte deg å ha kontakt med farmoren din, må det være fordi de mener at det ikke er bra for deg å ha kontakt med henne. Det skal mye til.

Noen ganger kan følelsen av at foreldrene dine ikke vil at du skal snakke med farmor være vel så vanskelig som hvis de faktisk sier at dere ikke får lov til å ha kontakt. Følelsen kan være der uansett hva som faktisk har blitt sagt. Da er det ofte lurt å snakke om det. Kanskje du kan prøve å fortelle foreldrene dine akkurat det som står i meldingen du har sendt til oss? Da vil de kanskje forstå hvordan du har det?

Noen ganger blir folk så uenige med noen at de kan ha vanskelig for å tenke på noe annet enn akkurat uenigheten. Da er det ikke sikkert de ser hvordan krangelen påvirker andre. Hvis det er sånn med foreldrene dine, tror vi det er lurt at du tenker mest på deg selv og hva du vil. Ha kontakt med farmoren din, og fortell til foreldrene dine at du har det. Hvis de skal nekte det, må de ha en god grunn, krangelen i familien er vanligvis ikke nok.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Siden du er 17 år, kan du selv bestemme hvilken skole du skal gå på. Når det gjelder å bo i egen leilighet, må foreldrene dine være enige i at du flytter fordi de må skrive under på leiekontrakten (frem til du fyller 18 år, da skriver du under selv).

Dersom foreldrene dine er enig i at du kan bo for deg selv, skal de sørge for deg økonomisk slik at du kan fullføre videregående skole. Du har derfor krav på å få barnebidrag fra foreldrene dine fram til du har fullført videregående skole, hvis du ikke bor hjemme hos dem.

Hvis foreldrene dine bor et stykke unna den skolen du skal gå på eller det er gode grunner til at du ikke kan bo hjemme, så kan du også få støtte fra Lånekassen. På Lånekassen sine sider om dette står det mer om hva som skal til for å få borteboerstipend når du går på videregående skole.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Vi skjønner at det ikke er noen lett situasjon å være i. Det er flere ungdommer som skriver inn til oss og forteller hvor vanskelig det kan være når man ikke liker den nye kjæresten til moren eller faren sin. Det er viktig at dere finner ut av hvordan det kan bli bedre for deg hjemme hos faren din. For, som du skriver, vil du jo være med ham. Kanskje det kunne ha hjulpet å få litt råd og veiledning om hvordan dere skal gjøre det for at du får det bedre?

Familievernkontorene jobber med akkurat de tingene som du synes er vanskelig. Kanskje det kunne vært en idé å kontakte det lokale familievernkontoret? Du finner oversikt over familievernkontorene her: www.bufetat.no/familievernkontor.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du vil ha flere råd. Lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er ikke lett å være deg. Det skjønner vi når vi leser meldingen. Det virker som om du sliter hjemme og kanskje er det ekstra ille å bo så langt fra folk akkurat nå. Det gjør at det, som du også skriver, er mye vanskeligere å være sammen med venner utenom skoletiden.

Vi skjønner at du krangler mye med moren din og det virker som om faren din på en måte er tilstede, men på en annen måte ikke fordi han jobber eller sitter ved pc'en hele tiden. Du opplever at moren din forskjellsbehandler deg og de to lillebrødrene dine.

Vi vil foreslå at forsøker å snakke med helsesøster på skolen, en sosiallærer eller en annen lærer eller voksen du har tillit til. Det er viktig å få utløp for den frustrasjonen du føler. Derfor er det også fint at du skriver til oss. Selv om vi ikke kan gjøre noe konkret for å hjelpe deg og familien din, prøver vi likevel å gi noen råd om hva du kan gjøre for at ting skal bedre seg.

Det er viktig at det blir annerledes hjemme sånn at du ikke lenger tenker at barnevernet og en ny familie er eneste utvei. Derfor er det viktig at foreldrene dine får vite hvordan du har det. Det kan godt hende at de er så opptatt med å få dagene og familien til å gå rundt at de faktisk ikke skjønner hvor slitsomt det er for deg og hvor lei deg du er for alt sammen. Kanskje du synes det er vanskelig å forklare dem dette muntlig. Men tror du at du kanskje kan klare å skrive til dem? Kanskje du rett og slett kan ta en utskrift av denne klare meldingen og vise den til foreldrene dine?

Når ting låser seg skikkelig hjemme, kan man få hjelp av familievernkontoret. Du kan lese mer om det her: http://www.bufetat.no/familievernkontor/ Her finner du også ditt nærmeste familiekontor.

Men prøv også å snakke med helsesøster eller lærer. De kan gi deg råd og kanskje kan de også snakke litt med foreldrene dine, kanskje kan de arrangere et møte hvor dere kan snakke sammen alle sammen. De kan også hjelpe deg med å vurdere om du bør ta kontakt med barnevernet. Barnevernet kommer man i kontakt med ved å ringe til kommunekontoret der du bor.

Hvis du har lyst til å være anonym når du snakker med noen, kan du ringe Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/ De har telefontid mellom 14 og 20 på alle hverdager og telefonnr er 800 33 321. Her jobber det voksne som er flinke til å snakke med barn og unge som har det vanskelig hjemme.

Vi håper det ordner seg hjemme, at dere blir bedre venner, at det blir mindre kjefting og at faren din ikke bare sitter og jobber hele tiden.

Skriv gjerne igjen hvis du vil ha andre eller flere råd. Du kan også nå oss på post@barneombudet.no. Da kan du få et enda mer personlig svar hvis du føler at du trenger det.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi skjønner godt at du lurer på hva som skjer med deg når foreldrene dine er i fengsel. Hvis du ikke har noen du slektninger som du kan bo hos, er det barnevernet som har ansvar for deg. De skal finne et godt hjem for deg. Det kan enten være hos noen du kjenner som for eksempel venner av familien din. Det kan også være hos en fosterfamilie. Det vil si en familie som barnevernet tenker kan være bra for deg å bo hos.

Hvis du vil kontakte barnevernet kan du finne kontaktinformasjon her: www.barnevernvakten.no/. Det går også an å skrive en melding eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111 eller www.116111.no.

Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du tar opp med oss hvordan du har det i familien din. Noen ganger er det viktig å si eller skrive ting, så det gjør ikke noe at du ikke har noe spørsmål. Når man begynner å bli ungdom, sånn som deg, er det veldig vanlig at man finner både store og små feil ved familien sin. Man vil bestemme mer selv, og skjønner for eksempel at både voksne og andre i familien av og til gjør ting som man er uenig i eller som faktisk er helt feil.

Du skriver at broren din kaller deg tjukkas og feite faen. Det er ikke greit, og det er foreldrene dine sitt ansvar at du har det bra hjemme. Derfor er det viktig at de tar deg på alvor når det skjer slike ting. Du skriver også om forskjellsbehandling. I mange familier vil det av og til være litt forskjell mellom søsken, fordi søsken er forskjellige. Samtidig skal foreldre prøve å behandle alle så likt som mulig, og det er ikke greit hvis de alltid behandler deg dårligere enn søsknene dine.

Vi tror det er lurt at du forklarer foreldrene dine akkurat hva du mener og føler. Prøv å gjøre det en gang du ikke er så sint. Vis dem gjerne denne meldingen. Fortell dem hva som er viktig for deg, for eksempel lik behandling av dere søsken og at broren din respekterer deg.

Av og til kan det være lurt å ha noen å snakke med om det som plager en eller som gjør en glad. Røde Kors-telefonen Kors på halsen har telefonnummer 800 333 21. Det er gratis å ringe, og du snakke med en voksen om hva du vil. For eksempel at du er sint på familien din. Du trenger ikke å si hvem du er. På nettsiden www.korspahalsen.no kan du også diskutere med andre barn og unge, og der finner du også mange spørsmål og svar.

Vi håper at du finner gode løsninger med familien din. Skriv gjerne til oss igjen!

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er fint at du skriver og spør oss om rettigheter. Det er bra at du har en søster som du er glad i. Vi vet ikke nok om søsteren din til å vite helt sikkert hva moren hennes kan gjøre eller ikke. Det kommer blant annet an på hvor gammel søsteren din er, og om dere har samme far. Det finnes nok ikke noen lov som sier nøyaktig hva som er rett og galt her. I barneloven, som sier hvordan foreldre skal behandle barn, står det at foreldrene skal ta avgjørelser som er til det beste for barna. I tillegg står det at barn har rett til å si sin mening å bli hørt. Det betyr at det skal mye til for at du ikke skal få treffe søsteren din hvis dere vil.

For veldig mange barn er det både viktig og bra å være sammen med søsken. Vi mener at det aller viktigste er hva du og søsteren din (hvis hun er gammel nok til å si hva hun mener) ønsker selv. Hvis dere vil treffes, skal det mye til for at stemoren din skal kunne nekte det. Hvis hun bare nekter dere å treffes for å straffe deg, er ikke det en god nok grunn. Hvis søsteren din er veldig liten, under tre-fire år, kan det være vanskelig å vite hva hun vil. Da virker det fortsatt rart å nekte deg å ha kontakt med henne uten noen god grunn.

Vi hos Barneombudet mener at foreldrene dine og stemoren din bør sørge for at du får treffe søsteren din, hvis de ikke mener at det kan være skadelig for dere å møtes. Det betyr ikke at dere kan bestemme helt selv når dere skal være sammen, men at foreldrene deres skal ordne det slik at dere kan treffes ganske ofte. Snakk med foreldrene dine om dette og vis dem gjerne denne meldingen. Vi håper dere finner en god løsning.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er mange barn som har foreldre som er skilt, og vi hos Barneombudet vet at mange barn synes det er vanskelig når foreldrene ikke blir enige om hvor barna skal bo. Det er viktig at du husker på at det er de voksne som er uenige. Det er ikke din feil. Det er ikke noe hyggelig å savne mammaen sin, og vi forstår godt at du synes det er trist og vanskelig.

Du spør om du bare kan gå hjem til mamma. Det er de voksne som må bestemme hvor du skal bo. Nå som du er nesten tolv år, skal de voksne høre på hva du mener om hvor du vil bo. Hva du mener er veldig viktig, men du kan fortsatt ikke bestemme helt selv. De voksne må kunne gi deg en god grunn for hvorfor du ikke kan bo hos mamma nå, hvis det er det du egentlig vil. Du har rett til å besøke moren din og være mye sammen med henne selv om du kanskje ikke kan bo der.

Du skriver at du synes det er urettferdig at du må passe på at stemor og pappa får en god avtale. Det er vi helt enige med deg i. Hva slags avtaler de voksne lager, er ikke noe du skal trenge å ta ansvar for i det hele tatt. Dessverre er det sånn at noen foreldre ikke blir enige om hvor barna skal bo, og ofte gjør det at barn blir triste eller får vondt i magen, sånn som du får. Derfor har vi snakket med noen barn som har det litt som deg, og de har laget noen råd til foreldre som er skilt om hva barna synes er viktig. Du finner rådene her: www.barneombudet.no/barnasonskeliste

Kanskje du kan bruke rådene til å snakke med faren din om hvordan du har det og hvordan du ønsker at det skal være?

Det kan være lurt å snakke med en voksen som du stoler på om hvordan du har det hjemme. Helsesøster på skolen eller en lærer kan hjelpe deg og gi deg råd om hva du bør gjøre.

Vi håper at dette svaret kan hjelpe deg litt, selv om det til syvende og sist er slik at foreldrene dine må bli enige om hvor du skal bo.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til Barneombudet om dette. Vi synes det høres veldig galt ut at søsteren din må treffe faren sin selv om hun er livredd for ham. Vi vil råde henne til å ta kontakt med barnevernet om dette. Hun kan finne telefonnr til barnevernet på kommunens nettsider.

Vi vet ikke hvorfor skolen henter søsteren din når moren deres sier de ikke skal. Det kan være flere grunner til dette, for eksempel at faren til søsteren din mener han har krav på å være sammen med datteren sin, at det har vært en rettssak hvor dommeren har sagt at han skal være sammen med henne så og så ofte osv. Men vi Barneombudet vet altså ikke hvorfor skolen gjør som de gjør.

Det som er viktig her, er at søsteren din slipper å være sammen med faren sin når hun er så redd for ham. Her har barnevernet en jobb å gjøre. Si til søsteren din at hun også kan ringe til Alarmtelefonen for barn og unge. De har telefonnr. 116 111 og holder åpent hele døgnet: http://www.116111.no/.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du skriver til oss om hvordan du har det hjemme. Det er viktig at du vet at det er de voksne som har ansvaret for at du skal ha det bra. Det betyr også at de skal beskytte deg mot krangling og rus hjemme. Det er ikke ditt ansvar.

Du skriver at du er redd for faren din når han er full. Dessverre er det mange barn og unge som opplever det samme som deg når foreldrene drikker for mye. Du har rett til et trygt hjem. Det er viktig at voksne rundt deg hjelper faren din med å forstå at han er skremmende når han er full, og hjelper deg hvis han ikke slutter å drikke. Vi hos Barneombudet mener du bør snakke med noen voksne om hvordan du har det hjemme. Det er viktig at du finner en voksen som du stoler på. Du har allerede snakket med læreren din. Hvis du ikke vil snakke med tanten din, tror vi det er lurt at du sier det til læreren din. Hun har plikt til å hjelpe deg hvis hun hører at du ikke har det bra hjemme. Du kan også snakke med helsesøster. Du spør også hva du skal gjøre hvis faren din slår deg. Det er ikke lov til å slå barn i Norge. Det finnes en alarmtelefon for barn og unge som du kan ringe til hvis du opplever vold eller er redd hjemme. Nummeret dit er 116 111.

Du spør også om det er din skyld hvis faren din og stemoren din flytter fra hverandre. Det kan aldri være din skyld. De er to voksne mennesker som bestemmer over seg selv. Når dere tre bor sammen, har de begge to ansvar for at du har et trygt og godt hjem. Det betyr blant annet at de ikke skal blande deg inn i krangler og diskusjoner som de har om sitt forhold. Mange barn og unge føler skyld når foreldre krangler og flytter fra hverandre, men det er alltid de voksnes egen skyld at det blir sånn. Det er det veldig viktig at du vet og husker på.

Det virker som om det skjer mye vanskelig og trist i livet ditt akkurat nå. Det er viktig at du snakker med voksne som du stoler på om hvordan du har det. Røde kors har en telefon som heter Kors på halsen. Dit kan barn ringe og snakke med en voksen om hva de vil, for eksempel om hvordan de har det hjemme. Nummeret dit er 800 333 21. Det er gratis, og du trenger ikke å si hvem du er. Av og til kan det være både nyttig og lurt å snakke med noen, enten for bare å få sagt hva som plager deg, eller for å få råd om hvor du kan få hjelp.

Dette var et langt svar, men vi håper at det kan hjelpe deg. Det er viktig at du ikke er redd hjemme, ingen barn og unge i Norge skal ha det sånn.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er viktig at du sier fra hvordan du har det med broren din. Ingen barn skal bli plaget hjemme, enten det er av foreldre, søsken eller andre som de bor sammen med. Det er foreldrene dine som skal sørge for at du har det bra hjemme. De må snakke med broren din for å få ham til å slutte å kalle deg stygg og dum og true deg til å gjøre ting du ikke vil.

Det er ganske vanlig at søsken blir uvenner og krangler noen ganger. Det du skriver om, virker annerledes og mer alvorlig enn det. Du skriver at broren din mobber deg. Vi tror det er viktig at du snakker med foreldrene dine om hvordan du har det, for det kan virke som om de ikke skjønner hvor alvorlig dette er for deg. Du kan gjerne vise dem denne meldingen, og det kan være lurt å bruke sterke ord, som mobbing, dårlig selvtillit og det at du ikke vil bo sammen med broren din lenger. Det er lov til å si at du er redd for broren din, hvis det er det du faktisk er. Det er viktig at foreldrene dine forstår hvor alvorlig dette er for deg.

Hvis foreldrene dine ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du snakke med noen andre voksne som du stoler på. Det kan være noen i familien, helsesøster eller en lærer på skolen. De kan hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine og med å få hjelp fra andre hvis du trenger det.

Storebrødre er skikkelig ekle noen ganger. Samtidig skal det å ha en bror være noe som er fint og trygt og mest av alt hyggelig. Det er vanlig og naturlig at søsken krangler. Det er forskjell på småkrangling og på mobbing som gjør at man får dårlig selvtillit og ikke vil bo sammen med broren sin mer.

Vi håper at du, foreldrene dine og broren din finner ut av dette sammen, så både du og broren din kan ha det bra hjemme. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Beklager at det har tatt litt tid å svare nå i sommer. Det er bra at du skriver til oss om hvordan du har det med foreldrene dine. Du tar opp mange og vanskelige temaer. Vi håper dette svaret kommer inn på det meste av det du spør om.

For det første skriver du at moren din oppfører seg på en måte som skremmer deg. Du skriver at du tror hun kan slå deg, og at hun ofte sier ting som sårer deg. Det skal ikke være sånn. Foreldre kan si dumme og sårende ting av og til, men de skal ikke oppføre seg slik at barna deres går rundt og er redde for dem. Du bør snakke med noen om hvordan du har det hjemme. Du kan snakke med en helsesøster på helsestasjonen i kommunen eller på skolen. Fastlegen din kan også hjelpe deg. Hvis du har en lærer på skolen som du stoler på, kan kanskje han eller hun hjelpe. Alle disse har taushetsplikt. Det er viktig at du snakker med noen som er nær deg og familien din, og som kanskje kan hjelpe foreldrene dine til å forstå hvordan du har det. Det går også an å ringe Røde Kors sin telefon Kors på Halsen på 800 333 21. Dit kan barn og unge ringe anonymt og snakke med en voksen om hva de vil.

Du skriver videre at faren din har sagt at moren din ikke orker eller har råd til å bo sammen med deg hvis de skal skilles. Nå virker det på det du skriver som om de ikke skal skilles likevel. Vi forstår ikke helt hvorfor faren din har sagt dette til deg, og hvorfor han eventuelt ikke forteller alt, slik du skriver. Vi forstår godt at du både er nysgjerrig på hva hun skal ha sagt, samtidig som du ikke vil vite det. Generelt mener vi at det er viktig at foreldre beskytter barn mot konflikter i sitt eget samliv. Foreldre som skiller seg eller vurderer det, og som krangler om omsorgen for barna, bør ikke trekke barna inn i slike diskusjoner. Barna har rett til å si sin mening om hvor de ønsker å bo, men skal ikke være en del av en konflikt mellom foreldrene. Det som er sagt, er sagt, og nå vet du om det. Vi tror det er viktig at du tar opp det faren din har fortalt med noen voksne som kan hjelpe deg, slik at du kan få hjelp til å ta opp med foreldrene dine hvordan du opplever å høre så sårende ting fra dem.

Du har rett til å ha det bra hjemme. På det du skriver, virker det som om du opplever både redsel og usikkerhet, og det er ikke bra. Hvis du føler deg redd eller truet hjemme, kan du kontakte alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også ta kontakt med barnevernet i kommunen der du bor.

Til slutt vil vi si at det at du har ADHD ikke skal gjøre at du ikke har det bra hjemme. Det kan ikke du noe for. Sykdommen er slik at du kan bli ekstra sint eller reagere ekstra sterkt på ting som skjer. Da kan det selvsagt være vanskelig å være forelder også. Likevel er det de voksne som har ansvar for at du har det bra og føler deg trygg.

Vi håper dette kan være til hjelp, skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er bra at du skriver til oss om hvordan du har det med faren din. Foreldre har ikke lov til å slå eller skremme og true barn. Det er viktig at du sier fra hvis du blir slått eller faren din gjør noe annet som skremmer deg. Foreldrene dine har ansvar for at du har det bra. De kan bestemme ting, men du har rett til å si din mening og bli tatt på alvor, og det de bestemmer skal være bra for deg. Det er viktig at de tar vare på deg selv om de kanskje er uenige seg imellom. Det er ikke ditt ansvar at de krangler, det må de finne ut av selv.

Det kan være lurt å snakke med noen voksne om hvordan du har det med faren din. Helsesøster på skolen eller en lærer kan hjelpe deg, men nå er det ferie og lenge til skolen begynner igjen. Det virker på det du skriver som om du har et bra forhold til moren din. Kanskje du kan snakke mer med henne om hvordan du har det? Det går også an å ringe Røde Kors-telefonen Kors på Halsen på 800 333 21. Der kan du snakke med en voksen person om hvordan du har det. Det er helt gratis, og du kan være anonym. Hvis du blir slått hjemme eller faren din gjør noe som gjør deg redd, kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111.

Det er viktig at du har det bra hjemme. Du skriver at du er redd og gråter hver dag, og sånn skal det ikke være. Det kan være lurt å snakke med moren din eller andre voksne som du stoler på om hvordan du har det, slik at du kan få hjelp til å slippe å være redd og trist. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Vi forstår at dette vekker mange følelser. Skal forsøke å svare på alt du nevner her.

For det første så har ikke moren din lov til å slå, lugge eller true deg. Det er ulovlig i Norge. Vi forstår at du ikke vil flytte i fosterhjem, men barnevernet har mange måter å jobbe på og det er ikke sikkert de mener at det er best for deg å flytte til for eksempel et fosterhjem. De kan hjelpe moren din til å takle ting på andre måter enn slag og lignende.

Når det gjelder hvor du vil bo så er det foreldrene dine som bestemmer til du er 18 år, men du er 14 år nå og foreldrene dine skal legge stor vekt på hva du mener i saker som handler om deg. Det er lovfestet i barnekonvensjonen. Mange foreldre har en avtale om hvor barna skal bo og en besøksordning som ofte ikke gjøres om etter hvert som barna blir eldre. Dette er noe de bør snakke med deg om jo eldre du blir. Familievernkontoret hjelper foreldre og barn med å snakke om ting i familien som for eksempel å lage en ny samværsavtale for hvordan du skal bo og når du skal besøke den andre forelderen. Det er noe du kan snakke med mammaen og pappaen din om å høre om dere kan snakke med et slikt kontor.

Det veldig bra at du går på sluttekurs for røykingen på skolen. Du har helt sikkert hørt det tidligere, men røyking er skadelig og spesielt når man er ungdom og kroppen din er under utvikling. Det kan også føre til stor helseskader. Hvis du ringer 800 400 85 kommer du til røyketelefonen, og det er også en mulighet for å få hjelp til å slutte å røyke. Mer informasjon finner du om det her.

Til slutt vil vi anbefale deg å snakke med en voksen du føler du kan stole på. En mulighet er helsesøster på skolen som er vant til å snakke med barn og unge. Helsesøster kan du snakke med om det du vil. Om foreldrene dine, røykingen, venner, skole og ting som du syntes er vanskelig. Helsesøster har også taushetsplikt. En annen mulighet er å ringer til en av hjelpetelefonene som Kors på halsen og Klara klok. Du er anonym og det er helt gratis å ringe. Her snakker de med flere som opplever lignende ting og er i samme situasjon.

Vi håper dette var til hjelp og lykke til. Du må gjerne skrive til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er ikke lov å slå barn. Vi forstår at du ikke vil ha andre foreldre eller at mammaen din skal flytte ut, men du skal ikke behøve å oppleve å bli slått. Barnevernet kan hjelpe på flere måter før man plasseres i for eksempel et fosterhjem. Det er ulovlig å slå og det er ikke bra for noen å oppleve vold.

Du kan ringe alarmtelefonen på telefonnummer: 116 111. Da kommer man til barnevernvakta. De har også en nettside som du finner her: www.116111.no. Hvis du ikke vil ringe selv kan du snakke med en annen voksen som kan kontakte barnevernet. Helsesøster og læreren din er vant til å snakke med barn og unge og vet hva man skal gjøre og kan være en god støtte. Du forteller om noen tanker som er tunge å bære på, det kan være godt å få snakket med noen om det og som kan hjelpe deg.

Vi håper dette var til hjelp. Du kan ringe oss på telefon 22 99 39 50 hvis du trenger flere råd. Du kan også skrive en ny Klar melding, eller bruke post@barneombudet.no. på e-post er du ikke anonym, men vi har taushetsplikt.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Vi forstår at du har lyst til å møte pappaen din og søsknene dine. Vi syntes det høres rart ut at det ikke legges til rette for samvær. Vi vet at mange har samvær på forskjellige tider i uken. Hverdag og helg. Når barnevernet tar avgjørelser skal de gjøre det som er best for den det gjelder. Fra du er 7 år skal du få lov til å si din mening og bli hørt. Fra du er 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i saker som omhandler deg. Barnevernet kan ta avgjørelser som er noe annet enn det du sier du vil. Hvis det skjer gjør de det fordi de har vurdert det til å være det beste for deg. I tillegg har man krav på tilsynsfører når man bor i fosterhjem. I følge loven skal tilsynsføreren se til den som bor i fosterhjemmet minimum fire ganger i året. Tilsynsføreren skal undersøke om du har det bra i fosterhjemmet. Hvis du ikke har tilsynsfører og hvis barnevernet ikke har snakket med deg, kan du klage til fylkesmannen. Riktig fylkesmann finner du på her: (www.fylkesmannen.no). Dette er kanskje noe fosterforeldrene dine kan hjelpe deg med hvis du ønsker det.

Vi vil også råde deg til å snakke med en voksen du kan stole på. Helsesøster på skolen er vant til å snakke med barn og unge. Han eller hun kan også hjelpe deg å skrive et brev til fylkesmannen hvis du ønsker det. Det går også å ringe til en hjelpetelefon som heter kors på halsen. De har åpent fra 14:00 - 20:00 og er gratis: 800 333 21. Det kommer ikke opp hos de hvem som ringer og du kan være helt anonym. Mer informasjon finner du her: (www.korspahalsen.no).

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss om forholdet du har til moren din. Vi forstår veldig godt at du ikke har hatt det bra sammen med henne. Ingen barn eller unge i Norge skal føle seg utrygge hjemme eller ha dårlig samvittighet fordi de ikke smiler hele tiden. Nesten ingen mennesker er glade hele tiden, og det er ikke lett å være glad på kommando. Når du er femten år har du kan du i stor grad bestemme over personlige ting selv, for eksempel hvem du skal være sammen med og hvilke trossamfunn du ønsker å være med i. Det at du blir eldre og utvikler deg er naturlig og bra, og det må foreldrene dine forholde seg til. I tenårene ønsker man gradvis større frihet og forstår at foreldre også har svake sider. Da blir det annerledes å være forelder også, men det er fortsatt foreldrenes ansvar at du har det bra hjemme.

Ditt hovedspørsmål er om bare du er problemet, eller om moren din også har litt av skylda for konflikten. Vi synes svaret virker ganske enkelt: Det er moren din som har hovedansvaret. Som mor skal hun gi deg den omsorgen, støtten og veiledningen du trenger. Foreldre skal sette grenser og har lov til å si nei. Det er også helt forståelig og vanlig at foreldre og tenåringer krangler noen ganger. Men det er ikke greit at foreldre gir barn så mye dårlig samvittighet som det du skriver at du har hatt. Foreldre skal også ha god grunn før de bestemmer i detalj hvem ungdommer skal være sammen med på fritiden eller hva de får lov til å se på tv. Slike regler skal i så fall begrunnes i hva som er til ditt beste.

Du har vært tøff, tatt ansvar og flyttet fra moren din fordi du ikke hadde det bra der. Det er naturlig at det er vanskelig for deg og at du sliter med skyldfølelse. Ut fra det du skriver synes ikke vi at du bør ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Men det kan være lurt å prøve å holde kontakt med moren din likevel. Ofte kan faser som den dere har vært gjennom de siste årene gå over, og foreldre og barn kan finne tilbake til et hyggelig forhold. Det virker som om du selv får bestemme når du skal være hos mor. Det høres ut som en fornuftig løsning nå. Kanskje kan du også forsøke kortere samvær enn en hel helg hvis du synes det er lenge?

Det kan være lurt å ha noen å snakke med om slike ting som du tar opp. Det går an å ringe Røde Kors-telefonen på 800 333 21. Der kan du snakke med en voksen om hva du vil, du er helt anonym og det er gratis å ringe. Av og til kan det være deilig å bare få sagt alt man føler til noen som ikke er en del av det.

Vi håper dette svaret er nyttig for deg, skriv gjerne tilbake til oss hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Barneombudet synes det er fint at du skriver til oss. Vi synes det er leit at du ikke har det bra hjemme og opplever at foreldrene dine forstår så lite av hvordan du har. Det er ikke noe ok at foreldrene dine sier du er tykk.

Vi synes du skal snakke med helsesøster om hvordan du har det. Det skal være en helsesøster på skolen din, du kan snakke med henne. Helsesøster vil lytte til deg og komme med råd om hva du kan gjøre.

Du spør om du må bo med foreldrene dine. Barnevernet kan bestemme at barn skal bo et annet sted enn mammaen og pappaen sin. Men da må barnevernet ha funnet gode grunner til at det er skadelig for barnet å bo sammen med foreldrene. Barn kan ta kontakt med barnevernet selv. Telefonnummeret til barnevernet skal du derfor kunne finne på hjemmesidene til den kommunen du bor i. Du kan også be helsesøster om hjelp til å komme i kontakt med barnevernet.

Hvis du trenger noen å prate med, kan du ringe til Kors på halsen. Det er en telefontjeneste for barn og unge. Telefonnr hit er 800 333 21 og holder åpent mellom 14 og 20 på alle hverdager. Her kan du få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig hjemme. Hvis du vil, kan du godt være anonym når du ringer hit.

Vi håper du får bedre veldig snart.

Vennlig hilsen oss i barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss om de økonomiske problemene du og faren din opplever. Vi forstår godt at du ikke vil flytte og at det kan virke galt og urettferdig at noen i familien din har mye mer penger enn andre. Dessverre er det slik at skilte foreldre av og til er uenige om økonomi. I noen tilfeller går det ut over barna. Noen ganger må faktisk en av eller begge foreldrene flytte fordi huset blir for dyrt. Det aller viktigste er at foreldrene dine uansett skal sørge for at både du og søsknene dine har det bra. Det er et problem at du oppfatter forskjellene mellom dere som for store.

Du spør om barnebidrag. Det er mange regler og lover som styrer hvor mye faren din skal betale i bidrag til moren din. Mange ganger blir foreldrene enige om beløpet selv, i andre saker kan det være behov for at NAV bestemmer et beløp. Uansett kan beløpet endres hvis forholdene endrer seg. Det er viktig å vite at bidraget er noe foreldrene dine kan avtale helt selv. Vi hos Barneombudet mener foreldre bør være varsomme med å dele sine økonomiske bekymringer med barna sine. Familiens økonomi er ikke barnas ansvar, og bør i så liten grad som mulig være barnas bekymring.

Dere er tre søsken. Moren og faren din har ansvar for at alle tre har det bra. Det er viktig at de samarbeider og finner løsninger som gjør at forskjellene mellom dere søsken ikke blir for store. Det betyr at også moren din har ansvar for å se når det blir for store forskjeller mellom deg og brødrene dine, og å gjøre noe med det.

Dere har på en måte blitt to familier etter at faren og moren din flyttet fra hverandre. Det at moren din er gift på nytt, gjør kanskje at det har blitt større forskjeller mellom familiene enn det var før. Det er foreldrene dine som har ansvar for å sikre at dere barna har det bra uansett om dere bor hos mor eller far. Det kan kanskje være lurt at du sier nøyaktig hva du føler om dette til både moren din og faren din. Vis dem gjerne hva du har skrevet til oss og dette svaret. Kanskje det kan hjelpe dem til å se at de må prøve å finne en løsning som er bra for både deg og brødrene dine?

Fordi mange barn opplever problemer når foreldrene er uenige etter en skilsmisse, har vi spurt noen barn om å gi noen råd til skilte foreldre. Kanskje disse rådene kan være noe for dine foreldre også? Du kan laste dem ned her.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du stiller oss spørsmål om rettigheter. Du har rett til å ha det bra der du bor. Moren din kan lage regler, men det høres fornuftig ut at regler om hvordan man snakker sammen og hva man kan si til hverandre gjelder for alle i huset. Kanskje kan det også være en idé at dere har avtalt på forhånd hva som skjer når reglene brytes?

Du spør om moren din kan lugge og slå. Du skriver at det gjør veldig vondt. Det er absolutt ikke lov til å lugge eller slå barna sine i Norge. Det er viktig at du sier fra hvis at du blir lugget og slått hjemme. Du kan for eksempel si fra til helsesøster eller en lærer på skolen. De har taushetsplikt og vet hvor du kan få hjelp. Du kan også ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 hvis du blir slått eller er redd hjemme.

Det er nok lurt om både du og moren din kan la være å skrike til hverandre. Hvis dere krangler og blir veldig sinte, kan det være lurt at dere snakker ut om det etterpå. Si klart fra til henne hvis noe var ekkelt eller skremmende.

Det er ikke sånn at moren din skal bestemme absolutt alt alene. Når du er 13 år skal du få lov til å være med og bestemme over personlige ting. Samtidig har moren din ansvar for å lage regler og bestemme over deg, slik at du ikke gjør noe som ikke er bra for deg.

Det er viktig at du og moren din prøver å komme fram til regler og avtaler som gjør at dere slipper å krangle. Du har rett til å si din mening om reglene hjemme, og moren din skal høre på deg. Selv om hun bestemmer, skal hva du mener telle med og bli tatt på alvor.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er fint at du skriver til oss om problemene dine hjemme. Det er viktig og bra at du tenker på løsninger. Du tar opp mange ting, vi skal forsøke å svare på alt. Vi forstår godt at problemene du tar opp henger sammen. Likevel har vi valgt å dele dem opp, for å vise at selv om du kanskje ikke får det akkurat som du vil, kan du få til forandringer som gjør livet ditt litt enklere enn det er akkurat nå.

1. Krangling og knusing av ting hjemme
Foreldrene dine har ikke lov til å knuse tingene dine eller opptre truende overfor deg. Du har rett til å ha det trygt hjemme. Man kan godt forstå at de blir veldig redde og skuffet når du plutselig er ute om natta uten å si fra, men det gir dem ikke lov til å ødelegge tingene dine eller skremme deg. Du er fjorten år. Det betyr at foreldrene dine har ansvar for deg. De kan lage regler for deg, men reglene skal begrunnes med hva som er bra for deg. Du har rett til å si din mening om personlige saker og bli tatt på alvor. Samtidig betyr ikke dette at du skal få bestemme alt selv. Til syvende og sist er det foreldrene dine som bestemmer slike ting som innetider. Mange på din alder ønsker å være selvstendige fra foreldrene, og det kan ofte blir krangling av det. Vi hos Barneombudet tror det kan være lurt å lage veldig klare regler sammen, og det hjelper ofte å ha snakket om ting på forhånd når man ikke er sint eller lei seg. Hvis du vil snakke med noen om hvordan du har det hjemme, kan du ta det opp med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. Det kan ofte være greit at de voksne på skolen vet hvordan du har det. Kanskje kan de også hjelpe deg med å få til en samtale med foreldrene dine?

2. Skolelei og uten energi
Du skriver at alt styret hjemme gjør at du ikke konsentrerer deg på skolen. Det er ganske vanlig at man blir dårligere på skolen når man ikke har det bra hjemme, og det er veldig alvorlig. Det er viktig og bra at du ønsker deg tilbake til den skoleflinke jenta med masse energi. Vi tror det kan være lurt av deg å ta opp dette også med noen på skolen (helsesøster eller en lærer). For det første kan de kanskje hjelpe deg med å finne en løsning med foreldrene dine, og i tillegg er det viktig at de vet hvorfor du kanskje er sliten noen dager og hvorfor du ikke jobber like bra som tidligere. Da kan de kanskje ta ekstra hensyn til at du har det vanskelig for tiden?

3. Kjæresten og å bo hos ham
Vi ler ikke av fjortenåringer som har funnet "den rette", slik du er redd for at den som leser dette bil gjøre. Forelskelse er noe som er fint og veldig viktig, og noen finner faktisk den rette når de er fjorten år. Enda viktigere er det at du har en kjæreste som du stoler på, er glad i og har det fint med akkurat nå. Du spør om du kan bo hos ham noen dager i uka. Det er en stor avgjørelse å ta, og til syvende og sist er det foreldrene dine som må bestemme om det er greit. Det er ikke vanlig at fjortenåringer flytter inn hos kjæresten sin, og det kan være mange gode grunner til det. For eksempel er den seksuelle lavalderen i Norge 16 år. Det er veldig snilt av foreldrene til kjæresten din å ville ta deg imot. Kanskje de også kan hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine? Hvis dine foreldre og hans foreldre blir kjent med hverandre og lager gode avtaler seg imellom, kan det kanskje hende at du i alle fall kan være sammen med kjæresten din litt mer? Generelt tror vi det er lurt at foreldrene dine blir kjent med kjæresten din og foreldrene hans. Da kan det være lettere for dem å stole på at du er trygg og har det bra når dere er sammen.

Vi håper vi har gitt deg svar på spørsmålene du har stilt, men som du ser er det ikke alt det finnes fasitsvar på i en familie. Mange problemer må løses av dere i familien, eventuelt med hjelp fra andre. Skriv gjerne til oss igjen hvis du lurer på noe mer.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Vi er usikre på om du mener aldersgrensen for når man kan flytte ut og bo alene, eller flytte ut for bo sammen med noen andre.

Frem til man er 18 år så er det foreldrene som bestemmer over barna sine, og skal gjøre hva som er best for dem. Det vil si at man som regel ikke kan flytte ut uten tillatelse fra foreldrene før man er 18 år. Noen unntak kan være at familien har noen utfordringer som gjør at barnevernet er innblandet og mener det er best for barnet eller ungdommen at man ikke bor hjemme. Man kan da bli flyttet til for eksempel fosterhjem eller institusjon selv om foreldrene ikke er enige i det. Dette er noe som gjøres når det er nødvendig, og det forsøkes som regel andre ting for å hjelpe familien først.

Med tillatelse fra foreldrene skjer det at barn og unge flytter ut for å bo sammen med slektninger eller nære venner av familien. Det kan være mange grunner til det. En grunn kan være skolegang, og at skolen ligger et annet sted enn der foreldrene bor. Man har rett til å velge utdanning selv. Har ikke det fylket man bor i den utdanningen som man har lyst til å ta, kan man søke om å få gå på skole i et annet fylke.

Fra man er 12 år har man en rett til å bli hørt og det skal legges stor vekt på hva barn og unge mener i saker som gjelder dem selv. Det som er viktig er at foreldrene snakker med barna sine, og respekterer deres meninger og ønsker. Hvis man syntes det er vanskelig å snakke med foreldrene, så kan man snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge, og har taushetsplikt. Det finnes også en hjelpetelefon som heter kors på halsen. Mer informasjon finner du om det her: www.korspahalsen.no. Det er anonymt og gratis å ringe til dem. De snakker daglig med flere barn og unge som har spørsmål om alt mulig.

I tillegg kan man også snakke med familievernkontoret om ting som angår familien. De kan hjelpe med å finne løsninger og kommer med gode råd.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet."

Svar:

Hei,

det er fint at du spør noen at du skriver til oss, og vi skal forsøke å gid eg noen råd.

Du forteller at moren din ikke ønsker å ha deg boende hos seg lengre, og vil at du skal flytte til din far. Selv ønsker du å bli boende hos din mor på tross av vanskene mellom dere. Nærmiljø og venner gjør at du ikke vil flytte. På spørsmålet om foreldre etter en skilsmisse kan bli enige seg i mellom om hvor barna deres skal bo er svaret ja. Imidlertid har er det bestemt at når foreldre skal ta en slik avgjørelse må de tenke på hva som vil være det beste for barnet sitt. Det er altså ikke slik at de voksne bare skal tenke på egne behov og interesser når de skal ta en slik avgjørelse.

Foreldrene skal også spørre barna om hvilke tanker de har om spørsmålet. Når barn har fylt 12 år skal det også legges avgjørende vekt på hva barnet mener. Du spør til slutt om foreldrene dine kan tvinge deg til å flytte. Det er vanskelig å gi noe enkelt svar på dette fordi det kommer helt an på situasjonene. Vi hos Barneombudet kan ikke gå inn i enkeltsaker. Dette betyr bl.a. at vi ikke kan be deg og foreldrene dine om slik informasjon som man trenger for å kunne svare konkret i ditt tilfelle.

Vi vil anbefale deg og foreldrene dine å oppsøke familiekontoret. Der kan dere få snakke om de vanskene dere har, og få hjelp til å lage en avtale om bosted. Du finner deres nærmeste familiekontor på www.bufetat.no. Vi kan også anbefale å snakke med helsesøster på skolen. Her kan du snakke om dine tanker omkring di situasjon, uten at noen trenger å få vite om hva dere har snakket om. Helsesøstre har også god oversikt over hvem andre som kan hjelpe deg og familien din.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er fint at du spør om hva foreldrene dine kan bestemme. Det høres slitsomt ut å bli mast på av lillebror hele tiden når du vil sove. Vi tror det er lurt at foreldrene dine finner ut hvordan de kan unngå det. Vi vet ikke nok om hvorfor broren din sover på ditt rom. Hvis det for eksempel er et rom du deler med broren din, kan det være lurt at dere lager klare regler som sier at han ikke får plage deg. Hvis broren din har sitt eget rom, kan kanskje foreldrene dine få ham til å sove der inne i stedet?

Foreldrene dine kan bestemme hvor du og lillebroren din skal sove. Samtidig er det viktig at de sørger for at både du og han får privatliv. De har ansvar for å finne den løsningen som er best for både deg og broren din. Det kan være lurt å snakke med dem om det, og fortelle dem akkurat hvordan det er å ha en lillebror som maser og erter når alt man egentlig vil er å sove.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er veldig bra at du skriver til oss fordi du ønsker å ha det bedre hjemme. Ingen barn og unge skal være utrygge eller redde der de bor. Foreldre skal se barna sine, behandle dem med respekt og gi dem den omsorgen og tryggheten de trenger. Det er ikke greit å kjefte på barna sine hele tiden, sånn at de blir redde. Likevel er det en del barn og unge som føler seg utrygge hjemme.

Du har gjort det riktige. Det kan være lurt å snakke med noen på skolen, slik som kontaktlærer eller helsesøster. De sier at de er nødt til å snakke med foreldrene dine om det. Det er nok riktig at foreldrene dine må få vite hvordan du opplever dem. Men det behøver ikke å bety at du skal være alene med dem når de "klikker sidelengs" og i tiden etter en slik samtale. Det er viktig at de voksne på skolen som hjelper deg med å snakke med foreldrene dine følger med på deg etterpå også. Du bør ha noen voksne utenfor familien som følger godt med på hvordan du har det. Vi tror det kan være lurt om du forteller alt om hvordan du har det hjemme til læreren din, helsesøster eller noen andre på skolen som du stoler på. Ta gjerne med deg denne meldingen og lag klare avtaler for hva dere kan ta opp med foreldrene dine, hvordan dere skal si det og hvordan de voksne på skolen skal følge deg opp etter at dere har snakket med foreldrene dine.

Hvis konflikten du lever med hjemme blir veldig stor, kan det hende at barnevernet bør kobles inn. Barnevernet stiller vanligvis opp med hjelpetiltak (for eksempel besøkshjem eller foreldreveiledning). I noen tilfeller overtar de omsorgen for barn som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Vi kjenner ikke til din sak, men hvis du vil, kan du kontakte barnevernet i kommunen der du bor. Da bør du fortelle dem hvordan du har det, og høre om de kan hjelpe deg. Hvis du føler deg redd hjemme (for eksempel fordi du får mye kjeft), kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Det er vanskelig å leve med sinte og grinete foreldre. Det er ikke ditt ansvar, og du skal ikke ha det sånn. Du skriver at du har gode venner, og i tillegg at du finner trøst i religionen. Husk å ta vare på de gode tingene, og huske at du har rett til å få hjelp av voksne utenfor familien til å sørge for at du føler deg trygg der du bor.

Skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss, det er flere som opplever det samme som deg.

Vi forstår at du blir sliten av at foreldrene dine krangler hele tiden. Og vold mot barn og unge er ikke lov. De skal ikke bli utsatt for det direkte, eller være vitne til vold.

Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd til hva man kan gjøre.

Du kan også kontakte barnevernet. Hvis du er redd kan du ringe alarmtelefonen på 116 111, eller gå inn på deres nettside, www.116111.no, for mer informasjon.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet."

Svar:

Hei!

Vi forstår at dere blir redde. Barn og unge skal ikke oppleve vold, uansett om det opplever det selv eller ser det. Når dere er redde kan dere ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer man til barnevernet og de kan hjelpe dere. Du kan også snakke med en lærer eller helsesøster på skolen. De skal ha god kjennskap til hva man skal gjøre i slike saker.

Vi håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen eller ring oss direkte på 22 99 39 50 og vent på svar.

Hilsen oss i Barneombudet."

Svar:

Hei,

det er bar at du skriver til Barneombudet og spør om dette. Det kan godt hende det er flere som er i en lignende situasjon som deg.

For det første kan ikke mammaen din bestemme om du skal beholde eller ta vekk barnet. Det bestemmer du selv.

Når det er sagt, tror Barneombudet du trenger å snakke med noen voksne om alt dette du står oppe i nå. Vi tror det vil være bra å snakke med helsesøster, blant annet om dette at mammaen din ikke vil treffe kjæresten din. Du kan snakke med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor.

Fordi vi ikke kjenner verken deg, kjæresten eller mammaen din er det ikke så lett å vite hva du bør gjøre for at mamma skal ville møte kjæresten din. Snakk med helsesøster om dette også. Dessuten vil vi råde deg til å ta kontakt med en tjeneste som heter Amathea: www.amathea.no. Dette er en tjeneste som gir gratis veiledning til par som har blitt gravide uten at dette var planlagt.

Vi håper alt ordner seg til det beste for deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er en lov om barn og foreldre som har regler for hvordan foreldreansvaret er. Det at moren din har en del av foreldreansvaret for deg, trenger ikke det å bety at hun har mye å si for det dagligdagse som handler om deg og din far. Hvis du ikke har noen kontakt med moren din, så er det ingen stor forskjell på livet ditt til daglig om hun har en del av ansvaret. Det er en bestemmelse i loven som sikrer for eksempel dine rettigheter i forhold til blant annet arv. Frem til du er 18 år er det foreldrene dine som har ansvaret, og de må seg i mellom gjøre noe med det hvis de ønsker å ha det annerledes.

Selv om det er foreldrene dine som bestemmer dette har du en rett til å bli hørt, og dine meninger skal bli vektlagt i saker som handler om det. Slik som dette. Vi vil anbefale deg å snakke med pappaen din om dette, og hva det vil si hvis han skal be om fullt foreldreansvar. Moren din må eventuelt gå med på å ikke ha foreldreansvaret, eller så må faren din gå til retten. Og det er veldig sjeldent at en mor mister foreldreansvaret.

Hvis du vil snakke med noen andre voksne om det er helsesøster en som er vant til å snakke med barn og unge, og har taushetsplikt. En annen instans som er vant til å snakke med barn og unge er kors på halsen. Du finner informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Fint at du spør om dette. Flere barn opplever at foreldrene skiller seg og har lignende spørsmål.

Det er mange grunner til at foreldre skiller seg. Det at de ikke er glade i hverandre lenger kan være en grunn. Det finnes ingen rett til å vite hva som har skjedd mellom dem, men du har rett til å bli hørt, og rett til å si noe. Foreldrene dine bør legge stor vekt på det og ha en god begrunnelse hvis de de ikke vil fortelle deg det du vil vite.

Vi hos Barneombudet har snakket med flere barn som opplever det samme som deg og de har satt opp en ønskeliste du kan vise til foreldrene dine hvis du ønsker. Den finner du ved å gå inn på våre nettsider. Søk på; Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd.

I tillegg finnes det en brosjyre som heter: "Hva med min mening da?" hvor det står en del informasjon om hva som skjer rundt barn og ungdom ved et samlivsbrudd. Den finner du ved å gå inn på Barne,-likestillings og diskriminerings departementet www.bld.dep.no. Her kan du søke etter Hva med min mening da?

Håper dette var til hjelp, og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint at du spør Barneombudet på om dette.

Her i Norge kan du godt ha kjæreste før du blir 18 år, det er ingenting i veien for det. Kanskje foreldrene dine sier man må være 18 år fordi de ikke ønsker at du skal få deg kjæreste?

Siden du er så trist og nesten ikke sover og spiser, vil vi råde deg til å prate med noen. Så synd at det ikke har hjulpet å snakke med helsesøster. Kanskje det er noen andre voksne du stoler på, som for eksempel en lærer eller foreldre til noen venner?

Du kan godt ringe Kors på halsen. Det er kontakttelefonen til Røde kors. Alle barn og unge kan ringe hit mellom kl 14 og 20 på hverdager. Da får man snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig.Du kan godt være anonym når du ringer hit. Her kan du lese mer om Kors på halsen: http://www.korspahalsen.no/ Telefonnr hit er 800 333 21. Vi håper du får noen nyttige råd her.

Vi håper du får det bedre. Hvis du trenger andre eller flere råd, er det bare å ta kontakt igjen.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er bra at du skriver til oss. Vi er enig med deg i at du skal bo der du blir tatt best vare på. Dersom det er hos din far, så bør du flytte dit.

Foreldre som er syke er en belastning for sine barn. Sykdom kan påvirke foreldrenes omsorgsevne, og få dem til å reagere annerledes enn de ellers ville ha gjort. Det skal barn beskyttes mot. Dersom din mor sliter med sitt liv må hun oppsøke profesjonell hjelp. Foreldre skal ikke la sine bekymringer gå ut over barna. Du skal hjelpe til i huset, men ikke overta ansvar eller ta alle oppgaver.

Det er farlig dersom din søster pådytter deg dårlig samvittighet for din mor. Å måtte velge mellom sine foreldre er vanskelig nok fra før, og verre blir det om andre presser deg og gir deg skyldfølelse.

At du er blitt 17 år og har kjæreste betyr at du forbereder deg på ditt voksenliv. Det er viktig at ditt liv får inneholde det som er viktig for deg, og at du får utvikle deg i din egen retning.

Du skal leve ditt liv. Den forelder som best kan ta vare på deg i denne fasen, bør ha omsorgen.

Ønsker du å flytte, og din far ønsker deg velkommen, så kan du dra når det passer deg. Du trenger ikke å vente på at dine foreldre blir enige om hvor du skal bo. Dine foreldre skal legge vekt på det du selv ønsker. Du kan be din far hjelpe deg å flytte. Barnevern eller politi blander seg ikke bort i saker der store barn selv velger å flytte til en forelder som kan ta vare på dem.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss. Vi hos Barneombudet skjønner veldig godt at du vil ha pappaen din her. Barn har rett til å vokse opp med både mor og far, så lenge foreldrene er snille og gode foreldre for barna.

Dessverre er det likevel sånn at loven i Norge gjør at noen mødre og fedre blir utvist fra landet. Det er urettferdig for mange barn, og vi har sagt fra til de som bestemmer om det. Vi vil også at barn skal få fortelle de som bestemmer hva det betyr å ha en pappa eller mamma i et annet land. Da kanskje de forstår hvor vanskelig det kan være. Akkurat nå snakker vi med barn som opplever det samme som deg. Vi kaller dem eksperter på utvisning, fordi de vet så mye om akkurat hvordan det er å oppleve at mamma eller pappa må reise fra landet. Vi vil vite mer om hvordan det er, sånn at vi kan fortelle det til de som lager lover og regler.

Hvis du har lyst til å fortelle oss mer om hva du opplever, kan du ringe oss på telefon 22 99 39 50 og spørre etter Anders eller Frøydis.

Dessverre kan vi ikke bestemme at pappaen din eller noen andre skal få bli i Norge. Det er viktig at du, mammaen og pappaen din og søsknene dine snakker om det som skjer og tar vare på hverandre. Det kan også være lurt å snakke med andre for å få støtte, for eksempel kan du snakke med helsesøster på skolen eller med en lærer som du stoler på.

Foreningen for Fangers Pårørende er en forening for familiene til de som har sittet i fengsel og blir sendt ut av landet. Man kan ringe dem på telefon 22 11 41 30. De vet mye om hvordan det er å være en familie som opplever det dere gjør nå.

Vi har snakket med flere barn som har opplevd det samme som deg, og vet at det kan være veldig trist og vanskelig. Derfor jobber vi for at reglene skal bli bedre for barn.

Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du tar opp problemene du har hjemme. Det er dessverre mange barn som vokser opp med foreldre som ruser seg for mye, og det er svært skadelig for barna. Du har tatt ansvar for deg selv og søkt hjelp, og moren din bør støtte deg og hjelpe deg. På det du skriver virker det som om hun motarbeider deg. Du har rett til å si din mening og bli hørt i saker som angår deg, og det er viktig at moren din tar deg på alvor. Selv om hun kan nekte deg å flytte ut, bør hun gi deg en god grunn, ikke bare si at det ikke er vanlig.

Du skriver at du lurer på om du skal ta kontakt med faren din. Det kan være at det er en god idé. Samtidig er det viktig å huske på at det ikke er sikkert at han kan signere leiekontrakt for deg, siden det ikke er han som har den daglige omsorgen. Moren din må trolig godkjenne at du flytter uansett. Det kan være en god idé å snakke med barnevernet. Vi vet ikke hva de kan gjøre i saken din, men de kan gi deg noen råd, og kanskje hjelp. Hvis du forteller dem det du har fortalt oss, kan det hende at de kan ta en prat med moren din om saken.

Du skriver at du har en bror, men ikke hvor gammel han er. Hvis han er yngre enn deg, kan det hende det er bra at barnevernet vet at han har det samme problemet som deg? Vi tror det er lurt å søke hjelp. Det er viktig å vite at barnevernet også kan bruke hjelpetiltak. For eksempel kan de gi barn et nytt sted å bo for en kortere eller lenger periode når foreldrene, for eksempel på grunn av rusproblemer, ikke klarer å gi barna sine god omsorg. Det virker som om du har hatt god kontakt med helsesøster. Snakk gjerne med henne igjen og be henne om hjelp til å kontakte barnevernet hvis du har lyst til at en voksen skal hjelpe deg med det.

Vi håper at rådene over kan hjelpe deg litt videre, selv om vi ikke kan gi deg en helt klar løsning på hva som er best i akkurat din situasjon. Skriv gjerne tilbake til oss hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Vi forstår ikke helt hva som har hendt her, men du sier han har snakket med barnevernet og at læreren sier at han kanskje ikke kommer tilbake til klassen deres. Når noen rømmer fra fosterhjemmet så skal barneverntjenesten og politi bli varslet om dette. Og det har de sikkert blitt av fosterhjemmet.

Vi vet ikke hva som har skjedd. Kanskje har han flyttet hjem til faren sin eller til et nytt fosterhjem et annet sted. I barnevernsaker så er det taushetsplikt og det er en del informasjon ikke alle får vite noe om. Det forstår vi er vanskelig og at man blir bekymret, men du kan snakke med læreren din og helsesøster. Kanskje de vet noe dem kan fortelle. Ellers så må du dessverre vente til du hører noe fra han. Du har sikkert fortsøkt å komme i kontakt med han, og han tar nok kontakt hvis han har mulighet og han ønsker det. For nå vil vi som sagt råde til deg til å snakke med lærerer og helsesøster.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er ikke uvanlig at søsken krangler, men det er ikke bra å slå eller bruke vold slik at du føler deg redd, som du sier du gjør.

Det er fint at du har sagt i fra til moren din. Det er dine foreldre som må ta tak i dette problemet som voksne og ansvarlige for deg og broren din. Det er også viktig hvis dette er noe som kan bli et større problem for broren din når han blir eldre. At han får den hjelpen han kanskje kan trenge så tidlig som mulig.

Du forteller at moren din sier dette er noe dere må snakke om men så skjer det ikke. Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd til dette du forteller om. Du kan også ringe en hjelpetjeneste som heter Kors på halsen.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Du lurer på hva du skal gjøre fordi pappaen din gjør deg så sint. Flere unge skriver til oss om at foreldrene gjør at man blir sint og fortvilet. Det å være uenige om noe kan vekke mange og sterke følelser.

Vi synes ikke du skal reise bort noen dager uten å fortelle hvor du er. Da vil pappaen din bli bekymret og det vil nok ikke gjøre ting noe bedre. Hvis du føler du trenger litt pause og tid borte fra pappaen din, vil vi heller anbefale å reise til besteforeldre, eller en venninne du kan overnatte hos.

Når det gjelder det å bruke BH så er det du som bestemmer over din kropp, men foreldrene dine bestemmer hva de mener er best for deg. Som 12 år står det i loven at det skal legges stor vekt på hva du mener og foreldre skal respektere det og komme med gode grunner til hvorfor de ikke mener det samme som deg.

Vi skjønner at det ikke er hyggelig når de blir så sinte og flyr i taket og ting blir kaos. Helsesøster på skolen er vant til å snakke med ungdom og er en du kan gå til for råd og støtte. Helsesøster har også taushetsplikt.

Det er også muligheter for å ringe en telefontjeneste som heter Kors på Halsen. De snakker daglig med barn og unge om forskjellige ting. Det er gratis å ringe og de har åpent mellom 2 og 8. Du finner mer om de her: www.korspahalsen.no.

Håper dette var til hjelp og skriv til oss igjen om du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så flott at du skriver inn til oss. Vi skjønner at du blir sint og lei deg når du ikke føler deg sett eller hørt av moren din. For det skal hun gjøre. Vi vil anbefale deg å snakke med en voksen. Kanskje et annet familiemedlem eller en annen du stoler på.

På skolen så jobber det en helsesøster du kan gå til. Helsesøster kan komme med råd og er vant til å snakke med barn og unge. De har ikke lov til å fortelle moren din at du har vært der hvis du ikke vil det.

Det finnes også en hjelpetelefon som heter Kors på Halsen. De kan du ringe gratis til mellom klokka to og åtte på dagen, 800 333 21, og det vil ikke komme opp på regningen at du har ringt de. De snakker med mange barn og unge hver dag. Det har også en tjeneste hvor du kan chatte med de ved hjelp av datamaskinen din. Da går du inn på www.kosrpahalsen.no og trykker på "chat med oss".

Alle barn har rett til å bli sett og hørt av voksne og spesielt sine foreldre. Vi syntes det er kjempefint at du forteller hvordan du har det og lurer på hva du skal gjøre. Vi håper disse rådene vil hjelpe deg og det er bare å skrive til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du spør om dette. Du skriver at foreldrene dine irriterer deg og at du har en søster som tror hun kan bestemme over deg. Frem til du er 18 år er det foreldrene dine som har ansvaret for deg, men det at du er over 12 år vil si at foreldrene skal legge stor vekt på det du mener og sier om ting som gjelder deg. Når du sier anfall så er vi usikre på om du mener anfall i form av at du har en sykdom eller om det er et utrykk for sinnet du opplever. Uansett er det ikke greit.

Vi vil råde deg til å snakke med en voksen om hvordan du har det. Helesesøster på skolen er vant til å snakke med barn og unge. Helsesøster kan komme med gode råd om veien videre for at du og foreldrene dine ikke skal krangle så mye. Du kan også ringe til en tjeneste som heter kors på halsen. Du finner info om det her: www.korspahalsen.no.

Håper dette var til hjelp og skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er flott at du skriver til oss om hvordan du har det. Vi er litt usikre på om du syntes det er det at pappaen din har fått seg kjæreste som gjør at du ikke liker han, eller at han holdt det hemmelig i et halvt år.

Flere skriver til oss at det er vanskelig når foreldre får seg ny kjæreste og du har full rett til å mene noe om det. At foreldre får seg nye kjærester når de går fra hverandre er veldig vanlig. Alle barn i Norge har rett til å bli hørt og du kan fortelle pappaen din hva du føler om det. Og det mange forteller etterpå er at det hjelper når de blir bedre kjent med den nye kjæresten og nye barn.

Vi syntes også det er kjempefint at du har snakket med helsesøster og læreren din. De er vant til å snakke med barn og unge og kan komme med gode råd om ting du lurer på. Hvis du vil snakke med pappaen din om hvordan du har det så kan de også hjelpe deg med hvordan du kan gjøre det på en god måte.

Det finnes også en tjeneste for barn og unge som heter Kors på halsen. Disse kan du ringe gratis til på 800 333 21. Eller gå inn på www.korspahalsen.no.

Håper dette gir deg svar på det du lurer på og skriv gjerne til oss igjen om du vil ha flere råd.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Vi ser at du lurer på hva som skal til for å flytte hjemmefra til en institusjon og om man kan bo i samme by som foreldrene dine når du bor på denne institusjonen.

Hvis barn og unge flytter på institusjon er det barnevernet som har vurdert at det kan være til skade for barnet eller ungdommen å bo hjemme. I Norge er det institusjoner over hele landet og de hjelper barn og unge med forskjellige ting. Så hvilken insititusjon man blir plassert på kommer ann på hva ungdommen trenger hjelp med og hvor det er ledige plasser.

Vi ser at du skriver at du og faren din krangler mye og at han truer med å selge bilen din. Vi anbefaler deg å snakke med helsesøster på skolen. Helsesøster er vant til å snakke med barn og unge og har taushetsplikt. Du kan få råd til hvordan du blant annet kan snakke med faren din om hvordan du har det hjemme.

Du kan også kontakte en tjeneste som heter Kors på halsen. De når du på 800 333 21 og er gratis. Hvis du vil lese mer om de, kan du gjøre det på: www.korspahalsen.no. Hver torsdag mellom 17:00 og 20:oo har det også åpent for at barn og unge kan chatte med de.

Familevernkontoret er også noe som hjelper familier som har det vanskelig. Og alarmtelefonen er en tjeneste du kan ringe for å få råd og tips. Du finner informasjon om de på http://www.116111.no/.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger flere råd.

Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er veldig fint at du kommer til oss med spørsmålet ditt. Du skriver at du lurer på om du kan velge om du kan dra til pappaen din eller en venn. Som 12 år skal det legges stor vekt på dine meninger og ønsker. Vi vil anbefale deg å si hva du mener i familierådgivningen.

Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. De er vant til å snakke med ungdom og har taushetsplikt.

Røde kors har en tjeneste som heter Kors på Halsen. Her kan du ringe inn anonymt for å få råd. Da ringer du 800 333 21 så vil du få snakke med en som har god erfaring med ungdom. Vil du vite mer om Kors på halsen finner du det på www.korspahalsen.no.

Hvis du trenger flere råd så er du velkommen til å kontakte oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Så fint at du kommer til oss. Du skriver at pappaen din er engelsk, veldig streng og har slått deg noen ganger.

I Norge er det forbudt å slå barn. Vi vil anbefale deg å gå til en voksen du føler du kan stole på. Vi vil anbefale deg å snakke med lærer eller helsesøster på skolen.

Helsesøster har god erfaring med å snakke med barn og unge og hun har taushetsplikt. De kan hjelpe deg med å si i fra til barnevernet eller du kan kontakte barnevernet direkte selv. Du kan også ringe barnas alarmtelefon. Deres telefon nummer er: 116 111. Hit kan alle ringe. De gir råd og veiledning og kan hjelpe barn videre med å få kontakt med barnevernet i sin kommune. Du kan også sende en melding til alarmtelefonen hvis du synes det er lettere. Skriv den inn her: www.116111.no/ungdom.

Hvis du vil snakke med noen andre kan du kontakte en tjenestene som heter Kors på Halsen. Nummeret deres er 800 333 21. De har mye erfaring med barn og unge. Du finner mer informasjon om de her: www.korspahalsen.no.

Hvis du trenger flere råd kan du skrive til oss på nytt.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Du skriver at stefaren din kaster deg fysisk ut av huset, slår, sparker, klyper og lugger. Det har han ikke lov til. Du har rett til et trygt hjem med god omsorg fra de voksne som du bor sammen med.

Du skriver at han gjør det samme med moren din, og det er heller ikke lov. Det er flere ting du kan gjøre.

Har du snakket med noen på skolen om hvordan du har det? Helsesøster eller rådgiver på skolen din kan hjelpe deg. Du kan også ta direkte kontakt med barnevernet i kommunen du bor i. Du finner informasjon på kommunens nettsider. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du skriver at familien din vet hva som foregår, men at ingen tør å gjøre noe. Hvis du sier fra, kan det likevel hende at de kan støtte deg i det du forteller om stefaren din. Du har rett til å være trygg der du bor, og det er viktig og bra at du sier fra hvis du opplever vold og trusler hjemme.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

det er fint at du skriver til Barneombudet om dette.

Vi vet ikke om det at foreldrene dine krangler så mye er årsaken til at du bare vil at Anette skal være sammen med deg, men det kan godt være det er en sammenheng. Fordi foreldrene dine krangler mye kan det gjøre at du føler ekstra behov for å en bestevenninne som bare er din. I tillegg har du blitt sviktet av en nær venninne tidligere og er redd for at det skal skje igjen. Samtidig tror vi det er viktig at du husker på at selv om Anette er sammen med andre, betyr ikke nødvendigvis det at hun snakker stygt om deg og vil komme til å svikte deg hun også.

Barneombudet synes foreldrene dine bør skjerpe seg og slutte å krangle hele tiden. Du blir helt utslitt av det og det blir sikkert de også. I tillegg synes vi at du bør snakke litt med helsesøster på skolen om hvordan du har det. Du kan også snakke med en annen voksen du stoler på, for eksempel en lærer eller andre i familien som en tante, onkel eller lignende.

Vi ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Så fint at du kommer til oss med spørsmålet ditt. Jeg ser du skriver at dere går til familierådgivningskontoret, og at dere jobber for at du og din far skal ha det bra sammen. Har du fortalt hvordan du føler det i rådgivningen? Vi forstår at det kan være vanskelig noen ganger å fortelle om slike ting. På rettighetsplakaten på barneombudet sine sider ser du dine rettigheter. Du er 12 år og de voksne skal legge stor vekt på dine meninger og ønsker. Dette gjelder også samvær med faren din.

Vi vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen din og få hjelp til hvordan du skal fortelle hva du ønsker og vil i rådgivningen. Helsesøster er vant til å snakke med unge og hun har taushetsplikt.

Vi vil også anbefale deg å snakke med en tjeneste som heter Kors på Halsen hvor du kan ringe eller chatte via en datamaskin. Du finner informasjonen om dette på www.korspahalsen.no/.

Hvis du trenger flere råd så er du velkommen til å kontakte oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei.

Så hyggelig at du er forelsket og har en kjæreste som du er glad i! Du er 16 år og dermed er du over den seksuelle lavalder. Nå er du så voksen at du kan bestemme det meste over din egen kropp. Det betyr ikke at du er voksen i alle sammenhenger, du er barn til du er 18 år. Foreldrene dine har plikt til å gi deg god omsorg ut fra dine interesser og behov. Det betyr også at hvis du har en kjæreste som du er glad i og som er bra for deg, så skal ikke moren din få deg til å føle deg dårlig på grunn av det eller bruke det mot deg. Hun har heller ikke noe med å påpeke at du ikke er jomfru lenger, det er ditt eget, personlige valg. Du skriver at du er klar for et voksent forhold, og da må hun akseptere det.

Du lurer på hva du kan gjøre for å få moren din til å forstå at du har et fint forhold til kjæresten din. På det du skriver virker det som om hun kanskje ikke vil forstå. Du kan kontakte helsestasjonen. De kan gi deg råd, og kanskje de kan hjelpe deg med å arrangere et møte med moren din der dere snakker litt om hvilke rettigheter du har og hva som er trygg, god sex. Kanskje hun blir litt roligere hvis hun får snakket med noen andre enn deg om det. Kan det være lurt at moren din får møte kjæresten din, så hun skjønner at han faktisk er en helt vanlig og snill sekstenåring som du er glad i? Det er også mulig at du kan få mer hjelp hvis du ringer SUSS-telefonen på 800 33 866. De svarer på spørsmål om ungdomshelse, samliv og seksualitet.

Du kjenner moren din best selv og må finne ut av hva du tror er lurt å gjøre. Så får vi håpe dere finner ut av det. Uansett har du rett til privatliv og du har all mulig grunn til å ikke bry deg noe særlig om det når moren din blander seg opp i det som er mellom deg og kjæresten din. Det er faktisk din sak.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Det er bra at du sier fra om hvordan du har det hjemme. Barn har rett til en trygg oppvekst i et hjem der de ikke er redde. Det er ikke lov til å dytte, slå eller klore barna sine. For å få hjelp kan du fortelle helsesøster på skolen om hva som skjer hjemme hos deg. Hun vet hvordan du kan få hjelp. Du kan også snakke med en lærer som du stoler på. Det er mulig å kontakte barnevernet i kommunen der du bor, du finner kontaktinformasjon til dem på kommunens nettsider.

I tillegg finnes det en alarmtelefon for barn og unge. Nummeret dit er 116 111. Det er viktig at du forteller noen om hva som skjer hjemme, slik at dere kan få hjelp. Kanskje moren din for eksempel kan få hjelp til å kontrollere sinnet sitt. Når du sier fra er det viktig at du forteller om alt som har skjedd, slik at dere kan få så god hjelp som mulig.

Skriv gjerne tilbake til oss hvis det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss med det du lurer på. Vi skal forsøke å gi deg noen råd, og svar på dine spørsmål.I utgangspunket er det foreldrene som avgjør samværsordningen frem til du fyller 18 år. Men alle avgjørelser skal tas med utgangspunkt i hva som er best for deg. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3 og i barneloven § 30. Og det er ikke praktisk mulig å gjennomføre et samvær med en ungdom på 16 år, dersom ungdommen ikke vil. Verken politi eller barnevern vil involvere seg så lenge du har det bra hos din mor.

Dersom en forelder holder et barn tilbake fra samvær, så kan samværsforelder få medhold i domstolen på at den andre skal ilegges tvangsmulkt inntil samvær skjer. Men her er det ingen som holder deg tilbake. Du har et ønske ut fra ditt behov. Barn har ikke samvær for å tekkes de voksne. Etter vår mening er det foreldrenes ansvar å gjøre det som skal til for at barn har det bra på samvær.

Foreldre må skille mellom hva som er barnas behov, og hva som er foreldrenes egne ønsker, følelser og frustrasjoner. Det kan høres ut som om din far sliter med voksenrollen dersom han involverer deg i sine problemer. Din far kan få hjelp til å takle foreldrerollen bedre. Dere kan begge kontakte familievernkontoret der din far bor, og be om hjelp. Din far kan også kontakte helsestasjonen for ungdom og be om å få bli med på et foreldreveiledningskurs i regi av kommunen.

Det aller beste vil jo være at du og din far får det fint sammen. Vårt råd til deg er å ta dette opp med din far på en rolig måte. Forklar hvordan hans oppførsel påvirker deg. Istedenfor å si at han alltid er sint, så si gjerne at du opplever at han er sint og at du da blir lei deg. Si at du har lyst til å være sammen med pappan din, men at du ikke kan det slik det er nå. Noter ned det du vil si før du møter ham, gi eksempler på hva som skjedde og hvordan du opplevde det. Gi din far tid til å tenkte på det du sier. Er det vanskelig å snakke med ham, så skriv en e-post eller send et kort. La brevet ligge til neste dag slik at du leser gjennom og ikke sender brevet i sinne. Vis gjerne din far det vi har skrevet til deg.

Etter dette kan du overlate til din far å finne en god løsning. Du skal ha samvær dersom det er bra for deg, og dere har det fint sammen. Har du det ikke bra på samvær, så må det etter vår mening være opp til deg å la være å dra dit i julen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er bra at du stiller spørsmål om hvilke rettigheter du har. Vi skal forsøke å gi deg noen svar. Svaret fra oss blir ganske langt, men du skrievr så bra og ganske langt selv så det tror vi du skal klare å lese! For å få plass på siden måtte vi forkorte meldingen din litt, men vi har lest hele.

Av det du skriver forstår vi at du ikke har det bra hjemme, og det er svært alvorlig. Du skriver at forholdene hjemme går ut over blant annet helse, skolearbeid og selvtillit. Dette er veldig viktige deler av livet. Barn har rett til en trygg og god oppvekst med familie eller andre omsorgspersoner som viser god omsorg for dem. Dette står både i FNs barnekonvensjon og i norske lover.

Du skriver at du har kontakt med helsesøster og barnevernet. Det er de som kan og skal hjelpe ungdommer som er i din situasjon. Du skriver at alt bare ble verre forrige gang barnevernet kom inn i saken din, men samtidig virker det som om det ble verre fordi familien bruker mot deg at du snakket med barnevernet. Det er viktig at du forteller til barnevernet hva som gikk galt forrige gang du hadde kontakt med dem, og sier klart og tydelig fra om hva du ønsker og tror er best for deg.

Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Jo eldre man blir, jo mer vekt skal de meningene man har tillegges. Du er snart femten år, og da skal dine meninger ha stor betydning. Når du blir femten, får du partsrettigheter i barnevernsaken din. Det betyr at du har rett til å se papirene som barnevernet har om deg, og at du får egen advokat hvis saken din skal behandles i fylkesnemnda (de som bestemmer om barnevernet skal overta omsorgen for et barn).

Vi hos Barneombudet kjenner ikke hele saken din, men en ting virker sikkert: Farmoren din er en person som er viktig for deg og som du opplever som en viktig støtte. Mange unge i situasjoner som likner på din har stor nytte og trøst i å få hjelp og støtte av en person i familien eller vennekretsen som de kan stole på, snakke med og få råd av. Husk på å bruke farmoren din og andre i familien og blant vennene dine for å få støtte, råd og trøst når alt er vanskelig.

Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Vi har stor forståelse for at du er nysgjerrig på ditt biologiske opphav - din biologiske far. Siden vi ikke kjenner til din bakgrunn og dine familieforhold, er det veldig vanskelig for oss å gi deg helt konkrete råd. Men det som er sikkert er at det skal svært gode grunner til for å nekte deg å ha kontakt med din biologiske far. Det at du er adoptert er ikke en slik grunn. I tillegg er du så gammel at det virker nokså meningsløst å nekte deg kontakt.

Et råd kan være å kontakte helsesøster på skolen din, hun kan gi deg noen konkrete tips. Kanskje kan hun, hvis du ønsker det, være med på en samtale mellom deg og foreldrene dine. Helsesøstere har dessuten god oversikt over andre som kan bistå deg og familien din. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er bra at du skriver til oss når du lurer på noe. Vi skjønner at det ikke er noe bra å lure på disse tingene. Vi beklager hvis du ikke har sett vårt forrige svar til deg.

Ta en titt på dette svaret vi skrev da: http://barneombudet.no/klarmelding/familie/?vis=22956#22956

Vi forstår godt at dette er trist for deg og familien din. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du forteller om tankene du har om moren din og det å flytte. Av det du skriver ser det ut som om du har mange ulike tanker i hodet på en gang, og er litt usikker på hva du egentlig vil. Men det virker som om du er helt sikker på en ting: At du ikke vil at det skal fortsette å være sånn som det er hjemme nå. Det har du helt rett i. Ingen barn skal måtte vokse opp med krangling og gråt mange ganger hver dag. Det er viktig å huske på at dette ikke er din skyld, selv om det kanskje ofte føles slik.

Du bør forsøke å få hjelp. Søsteren din har sagt at du kan kontakte barnevernet, og det er ett av stedene du kan få hjelp. Barnevernet hjelper mange som har problemer hjemme, og man må ikke alltid flytte fra familien sin selv om barnevernet hjelper til, de har mange ulike måter å hjelpe til på. Hvis du vil snakke med en voksen, kan det være lurt å begynne med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. De kan hjelpe deg.

Husk på at moren din sikkert også tenker at alt er hennes skyld og er trist fordi hun gjør deg trist. Derfor er det at du får hjelp til å få det bedre bra for henne også. Det er viktig at du ber om hjelp så du ikke trenger å leve med krangling hver eneste dag.

Ta gjerne kontakt med oss igjen hvis du har flere spørsmål.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er bra at du er en god venn og vil hjelpe til så vennen din skal få det bedre. Du tar opp mange problemer han har, og alle er veldig alvorlige. Det er viktig at han får hjelp, for barn skal ikke leve med foreldre som ikke bryr seg om dem, lærere som slår og andre folk som truer og mobber dem. Det er skolen, barnevernet, helsevesenet og andre voksne som har ansvar for at barn ikke skal ha det sånn.

Du kan be vennen din om å kontakte helsesøster på skolen, hun kan hjelpe ham med å få hjelp. Han kan også kontakte barnevernet i kommunen der han bor. Dessuten finnes det en alarmtelefon for barn og unge. Telefonnummeret dit er 116 111. Du skriver at han ikke har telefon, men da kan du ringe for ham. Han kan også kontakte dem via internett: www.116111.no.

Det du skriver at vennen din opplever er veldig alvorlige ting. For eksempel er det ikke lov til å slå barn. Det er veldig viktig og bra at du sier fra og at du hjelper vennen din med å finne en løsning, slik du skriver.

Skriv gjerne til oss igjen hvis det er mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om hvordan du har det. Vi skjønner at du har flere ting å slite med.

Barneombudet synes ikke det er riktig av moren din å si at du ødelegger livene deres. For det første synes vi ikke dette er noe ok å si til barnet sitt. For det andre tror vi ikke moren din egentlig mener det. Men når foreldre er sinte og opprørte kan de komme til å si ting de egentlig ikke mener. Og da sier det ofte ting som sårer ordentlig selv om det ikke er noe ålreit gjort.

Du sier at hele livet ditt er en katastrofe. Ut fra det du skriver høres det ut som om du har flere ting å slite med. Får du snakket ordentlig med noen voksne om dette? Vi tror du trenger å prate med noen du tør å stole på. Kan du for eksempel prate med en lærer, eller kanskje helsesøster på skolen? Helsesøster kan være en veldig ok person å snakke med. Hun kan lytte og gi deg råd om hva du kan gjøre. Vi tror det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det.

Du kan også ringe Kors på Halsen som er en telefon for barn og unge. De har telefonnr 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 på hverdager. Hvis du ringer dette nummeret får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig. Du kan godt være anonym når du ringer hit. Her kan du lese mer om telefontjenesten: http://www.korspahalsen.no/

Vi håper du får snakket med noen voksne som bryr seg og som kan gi deg litt hyggelig tilbakemelding.

Vi ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Fint at du skriver til oss. Du skriver at det har blitt bestemt at stefaren din skal flytte til Afrika. Vi forstår godt at du og familien din synes det er veldig trist. Noen ganger har de som bestemmer i Norge lov til å bestemme at en som ikke er fra Norge må flytte fra landet. Vi hos Barneombudet får post fra folk der en mor, far, stemor eller stefar må dra ut av landet for en tid. Det er alltid veldig trist for de som må bli igjen. Barneombudet har bedt de som bestemmer om å tenke på barna når de som må reise har barn i Norge, men noen ganger bestemmer de at de må reise likevel. Det er ikke noe du kan gjøre for at han skal få bli her nå. Vi hos Barneombudet kan heller ikke gjøre noe. Det er viktig at dere som er igjen i Norge tar vare på hverandre og snakker om det som skjer. Det er kjempefint at du har omtanke for stesøsteren din. Mange som må reise bort får lov til å komme tilbake etter en stund. Du kan spørre moren din om det er sånn med stefaren din også?

Selv om det ikke er det samme som å ha stefaren din her, kan du jo skrive brev til ham og kanskje dere kan snakke sammen på telefonen? Han blir sikkert veldig glad hvis du sender ham tegninger du har laget og ting du har skrevet så han vet at du tenker på ham. Kanskje det kan gjøre det litt mindre vondt for deg også, når du får vist at du er glad i ham?

Vi forstår godt at dette er trist for deg og familien din. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint at du skriver til oss. Det er mange på din alder som har det vanskelig med foreldrene sine, og det kan være mange grunner til det. Det er aldri hyggelig når det blir krangling hjemme og man blir uvenner om ting. Du spør om man kan bli adoptivbarn hvis man ikke liker foreldrene sine eller hater dem. Du skriver ikke hvorfor du ikke liker eller hater foreldrene dine, og det er ganske viktig å vite før man skal svare på spørsmålet ditt. Hvis grunnen er at de slår deg, mobber deg, slår hverandre eller på annen måte ikke tar godt nok vare på deg, er det veldig alvorlig. Det har de ikke lov til. Da kan det være lurt å kontakte helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen som du stoler på for å få hjelp. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111.

Hvis grunnen til at du ikke liker dem er fordi de har bestemt noe som du er uenig i eller at de har strenge regler for deg hjemme, er det viktig at dere snakker sammen om dette. Det er foreldrene dine som har omsorgen for deg og som bestemmer det meste, men siden du er 14 år har du rett til å bli hørt og tatt på alvor. De voksne skal snakke med deg med respekt og forklare de reglene de lager for deg. Har du forsøkt å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme? Dette kan du også ta opp med for eksempel helsesøster.

Kanskje er det noe midt mellom, da kan du gjerne skrive til oss igjen og forklare litt nærmere hva som er problemet.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei!

Takk for at du sendte oss et spørsmål om hva du kan bruke sine egne penger på når du er 13 år.

I trafikkloven står det at en må være 16 år før en kan ta mopedførerbevis eller førerprøven til lett motorsykkel. Når du er 16 kan du også kjøre traktor dersom du har tatt trafikalt grunnkurs og annen obligatorisk opplæring. Det er derfor helt greit at dine foreldre nekter deg å kjøpe en moped selv om det er for dine egne penger.

Du lurer også på om foreldrene dine kan bestemme over hva du skal bruke dine egne penger på. Når du er 13 år kan foreldrene dine bestemme ganske mye over dine penger dersom vi snakker om større pengebeløp. De kan også nekte deg å kjøpe varer eller tjenester som de mener er til skade for deg. Som 13 åring bør du likevel ha en viss frihet til å bruke egne lommepenger på alt fra kino, fritidsaktiviteter og lignende.

Når du fyller 15 år får du flere rettigheter som for eksempel det å ta lønnet arbeid. Du har da større rett til å bestemme over penger du selv har tjent, men foreldrene dine kan si nei dersom de mener at det du kjøper kan være til skade for deg.

Ta gjerne en titt på Barneombudets rettighetsplakat som du finner her www.barneombudet.no/rettighetsplakaten

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet om hvordan du har det. Vi skjønner at du har flere ting å slite med.

Barneombudet synes ikke det er riktig av moren din å si at du ødelegger livene deres. For det første synes vi ikke dette er noe ok å si til barnet sitt. For det andre tror vi ikke moren din egentlig mener det. Men når foreldre er sinte og opprørte kan de komme til å si ting de egentlig ikke mener. Og da sier det ofte ting som sårer ordentlig selv om det ikke er noe ålreit gjort.

Du sier at hele livet ditt er en katastrofe. Ut fra det du skriver høres det ut som om du har flere ting å slite med. Får du snakket ordentlig med noen voksne om dette? Vi tror du trenger å prate med noen du tør å stole på. Kan du for eksempel prate med en lærer, eller kanskje helsesøster på skolen? Helsesøster kan være en veldig ok person å snakke med. Hun kan lytte og gi deg råd om hva du kan gjøre. Vi tror det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det.

Du kan også ringe Kors på Halsen som er en telefon for barn og unge. De har telefonnr 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 på hverdager. Hvis du ringer dette nummeret får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig. Du kan godt være anonym når du ringer hit. Her kan du lese mer om telefontjenesten: http://www.korspahalsen.no/

Vi håper du får snakket med noen voksne som bryr seg og som kan gi deg litt hyggelig tilbakemelding.

Vi ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra at du forteller om diskusjonene du har med moren din. Det er ikke riktig at du skal oppleve det som om du ikke blir hørt. Når du er femten år skal hva du mener om personlige ting, for eksempel klær, fritidsaktiviteter og hvilken skole du skal gå på tillegges stor vekt. Samtidig er det foreldrene dine som til syvende og sist kan bestemme det meste, for eksempel hvor du skal bo og hva familien skal gjøre i helgen, til du er 18 år. Dette ligger i deres ansvar som foreldre. Det betyr at de skal høre på deg hvis du sier at du vil kjøre båt, men ikke at du nødvendigvis skal få lov til å kjøre båt hvis resten av familien kjører bil.

Du kan få være alene hjemme, men bare hvis foreldrene dine mener at det er greit. Du skriver med store bokstaver at moren din er gal. Husk at det ofte er to sider av en sak, og at hun faktisk hadde rett til å bestemme at du skulle kjøre bil den gangen på hytteturen. Det er ofte lettere å få de voksne til å lytte til deg og ta deg på alvor hvis du selv klarer å være rolig og ikke bli sint. Mange på din alder krangler en del med foreldrene sine, og det er helt normalt.

Det er også lov til å bli sint og frustrert. Du er i ferd med å bli voksen, og forbereder deg på å bestemme over deg selv. Hvis både du og moren din husker på det når dere er uenige, kanskje det blir lettere å snakke sammen?

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Barneombudet får ofte spørsmål fra barn med skilte foreldre. Det aller viktigste å huske på, er at de voksnes uenighet ikke skal gå ut over barna. Det er ikke din skyld at foreldrene dine er skilt, og de må sørge for at du har det bra. Du er tolv år, og skal ikke trenge å bekymre deg for om du er velkommen hjemme hos faren din. Nå som du er tolv år, skal det legges stor vekt på hva du mener om for eksempel hvor du skal bo og hvordan du vil ha det hjemme. Det betyr at de voksne må høre på hva du sier og gi deg gode grunner hvis de bestemmer at det skal være annerledes enn du vil.

Du skriver at du vil ha lyst til å besøke faren din uten å være redd for stemoren din. Det er det veldig viktig at du sier fra om. Sannsynligvis vil både moren og faren din også det. Det enkleste er kanskje at du snakker med moren din om det først? Fortell henne hvordan du har det hos faren din, og be henne om å hjelpe deg med å snakke med ham og stemoren din om det. Du kan også forsøke å fortelle faren din hvordan du har det uten at stemoren din er der og hører på, hvis du synes det kjennes trygt. Hvis du vil snakke med noen utenfor familien kan helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen på skolen som du stoler på hjelpe deg.

Husk på at det er de voksnes ansvar å sørge for at du har det bra hjemme hos både moren og faren din. Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei.

Fint at du spør oss om hjelp. Vi hos Barneombudet får ofte spørsmål fra barn som forteller at de blir urettferdig behandlet av foreldrene sine. Mange voksne blir veldig sinte for små ting. Det viktigste å huske på er at det er moren din sitt ansvar å sørge for at du er trygg og har det godt hjemme. Du skriver at du opplever at moren din gir deg urimelig streng straff for de minste feil, og at hun blir veldig sint. Det er vanskelig for oss å vite nøyaktig hva som har skjedd, men moren din skal passe på at du føler deg trygg og har det godt.

Har du fortalt moren din hvordan du opplever det når hun er sint? Kanskje kan det hjelpe å snakke med henne om det en gang når hun ikke er sint? Det kan også være lurt å snakke med noen andre voksne om hvordan du har det hjemme. Du kan for eksempel snakke med helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen på skolen som du stoler på. De som jobber på skolen din både kan og har plikt til å hjelpe deg hvis du har problemer hjemme. Det finnes også en alarmtelefon for barn og unge, nummeret dit er 116 111.

Det kan også virke som om du mener at moren din vil presse deg til å jobbe et sted der du blir dårlig i hodet av å jobbe. I FNs Barnekonvensjon står det tydelig at alle barn har rett til å beskyttes mot å utføre arbeid som er helseskadelig. Du skal ikke jobbe et sted hvor det å jobbe der gjør deg syk. Det å ha en jobb ved siden av skolen kan ha mange fordeler: Man lærer noe nytt, man tjener penger og kanskje man møter noen nye folk. Men du skriver at du bare er fjorten år, og arbeidsmiljøloven sier at barn under femten år vanligvis ikke skal jobbe. Barn over tretten år har lov til å ha små, lette jobber, men da er det veldig viktig at moren din passer på at du ikke jobber mye og at jobben ikke er for slitsom og ikke går ut over helsa eller skolen.

Du har også rett til fritid, og den viktigste jobben din nå og i mange år framover er skolen. Ingen kan tvinge deg til å jobbe utenom skolen, du må ville det selv. Det er din mors ansvar å sørge for at du har penger til mat, klær og fritidsaktiviteter. Du trenger ikke å tjene penger til dette selv. Penger du tjener når du jobber skal du kunne få bruke til det du vil.

Vi håper dette svaret er til hjelp, og at du får det bedre med moren din. Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Foreldre skal passe på sine barn. Da må de også være i stand til å sette noen grenser. Det er ikke alltid det er de som får lov til mye som har de beste foreldrene. Men foreldre skal ikke lage regler fordi de selv er redd, dersom de ikke har grunn til det.

Be dine foreldre sette seg ned og prat med dem om hvorfor de nekter deg å bli med venner til byen. Ofte stoler foreldre på barna sine, men de kan være redd for at noen andre skal gjøre noe vondt mot deg. Prat sammen og finn ut om du har regler fordi dine foreldre er redde, eller om du har regler som har gode grunner. Om det er klokt av de andre foreldrene å la barna dra på byen kommer an på hvor gamle de er, har de familie i byen, er de godt kjent, bor dere på et trygt sted, drar de på formiddagen eller om kvelden, har de eldre søsken med på turen som er flinke til å passe på, og så videre. Kan det for eksempel være en ide at dine foreldre reiser med inn til byen og sitter på en kafe et par timer, for så at dere møtes igjen?

Trenger dere råd kan dere sammen be om et møte på et familievernkontor, eller dere kan be om råd fra læreren din, helsesøster på skolen eller dere kan ringe til barnevernet og be om råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dersom politiet ser barn som er ute alene til langt på natt kan de kjøre dem hjem. Det står i politiloven §13. Politiet kan også ringe til barnevernet og be dem ta vare på barnet.

Foreldre skal ta godt vare på sine barn. Det står i barneloven. Da må de passe på dem. Men ikke alle foreldre klarer å ta godt nok vare på sine barn. Er du bekymret for henne kan du ringe til barnevernet i den kommunen der du bor. Du finner telefonnummeret til kommunen på nettsiden deres, og de vil sette deg videre til barnevernet. Du kan også si ifra på skolen og be dem kontakte barnevernet. Barn og unge kan også ringe til Alarmtelefonene for barn og unge på tlf. 116 111.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, fint at du skriver til Barneombudet.

Noen mennesker synes det er bedre å ha sparepengene hjemme enn å sette dem i banken. Da kan det godt hende de gjemmer pengene i feks en kakeboks, sånn mammaen din gjør. Det kan også hende at mammaen din har pengene i kakeboksen akkurat nå, men planlegger å sette dem i banken senere. Eller kanskje hun sparer penger til å kjøpe seg noe spesielt, og bruker kakeboksen til å samle pengene i.

Hvis du fremdeles synes dette er rart, og du begynner å finne penger andre rare steder også, synes vi du skal prøve å snakke med noen voksne om dette hvis du synes det er vanskelig å snakke med mamma. Kanskje du kan snakke med pappa? Eller en tante, onkel, eller kanskje en lærer du stoler på?

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss med dette problemet ditt. Det er helt klart at du ikke skal måtte finne deg i at broren din slår deg. Hvis foreldrene dine ikke vet om dette, er det viktig at du forteller dem om hvordan du har det. Det er viktig at både du og broren din får hjelp. Du kan også snakke med helsesøster på skolen om dette. Helsesøstre har god oversikt over hvem andre som kan hjelpe deg og familien din, og hvordan man kan gå fram for at dere skal få hjelp.

Du må gjerne kontakte oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er viktig at du sier fra om at moren din slår deg. Det har hun ikke lov til. Ingen voksne har lov til å slå barn. Du kan si fra om at du blir slått til en voksen du stoler på, for eksempel helsesøster eller en lærer. Alle som jobber med barn har plikt til å hjelpe barn som blir slått med å få hjelp av barnevernet. Det finnes også en alarmtelefon for barn, nummeret dit er 116 111. Der kan du få hjelp.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei,

Fint at du skriver til oss. Du skriver ikke hvem som slår hverandre, men vi tror du mener foreldrene dine. Foreldre har ikke lov til å slå hverandre, og det er enda verre når de gjør det mens barna ser det. Hvis du er redd eller utrygg fordi du opplever vold hjemme kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 og få hjelp. Du kan også snakke med en voksen du stoler på, for eksempel helsesøster på skolen eller en lærer, om hvordan du har det hjemme. De kan og skal hjelpe deg.

Håper dette var til hjelp, ta gjerne kontakt med oss igjen.

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er foreldrene dine som har ansvaret for deg. Det betyr bl.a. at de har plikt til å gi deg råd om hva du bør gjøre for å holde deg sunn og frisk. Ettersom man blir eldre så må alle foreldre lytte til barna før de bestemmer seg for hvilke regler man skal ha i et hjem. Jo eldre man blir, jo mer må foreldrene høre på barna sine.

Du sier at du er 14 år, det betyr at foreldrene dine er forpliktet til å legge stor vekt på dine meninger. Nå er det også slik at foreldre har plikt til å gi barna sine god omsorg, og at de hele tiden skal tenke på hva som er best for barnet sitt. Av og til kan avgjørelser som foreldre tar være upopulære, men nødvendig. Hvis det er slik at du aldri får spise godterier, høres det veldig spesielt ut. Det er enighet om at litt godterier, f.eks en gang pr uke ikke kan kalles for skadelig, selv om det ikke er direkte sunt. På en annen side kan det faktisk være bra for en å kose seg litt.

Du bør spørre foreldrene dine om å få en god begrunnelse for hvorfor ikke du skal kunne kose deg en gang pr uke. At de ønsker å holde seg unna alle typer godterier må ikke bety at du skal gjøre det samme. Når du er 14 år bør du selv få bestemme om du skal spise snop i helgen, så lenge du ikke har en sykdom som gjør at det kan være skadelig for deg.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er fint at du tar kontakt med oss når du lurer på dette. Du skriver ikke hvorfor du er redd faren din. Vanligvis er det best for barn å ha kontakt med begge foreldrene sine. Foreldre har også rett til å ha kontakt med barna sine. Hvis det er slik at du blir slått eller behandlet på en slik måte at du blir skremt av faren din er det viktig at du forteller dette til noen voksne du kan stole på. Hvis du er redd han fordi du føler du ikke kjenner han, eller fordi han reiste fra moren din vil det å ha kontakt med han gjøre at dere kan bli kjent med hverandre. Det å ha voksne som bryr seg om en er veldig viktig.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til oss. Det er flere som har skilte foreldre som nesten ikke vil snakke med hverandre. Mange barn opplever at det er deres feil at foreldrene krangler. Det er viktig å huske på at det er de voksne som er uenige og at det aldri er barnas feil at det er sånn. Det er også viktig at de voksne tar godt vare på deg, selv om de ikke er gode venner. Har du forsøkt å snakke med foreldrene dine om hva du føler?

Du har rett til å bli hørt og tatt på alvor, og hvis du forklarer dem hva du føler, kanskje de kan oppføre seg litt annerledes og snakke litt mer sammen? Hvis du vil snakke med noen andre voksne enn foreldrene dine, kan du fortelle hvordan du har det til helsesøster eller noen som du stoler på som jobber på skolen din. De kan også hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine.

Ta gjerne kontakt med oss igjen.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei, vi vet ikke hvorfor du tenker så mye på søsteren din at du ikke får sove.

Skriv en melding til oss igjen hvis du tror vi kan hjelpe deg med noe.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei, vi vet heller ikke hvorfor mammaen og pappaen din mener du må legge deg halv ti, men vi tipper det henger sammen med at de mener du trenger å sove mye.

Søvn er viktig for at vi skal være opplagte dagen etter. Kanskje trenger vennene dine mindre søvn enn deg? Eller kanskje får de egentlig for lite søvn når de legger seg først halv elleve - elleve.

Barns meninger skal tas hensyn til i forhold til alder og modenhet. Foreldrene dine må derfor lytte til dine synspunkter selv om det er de som har det avgjørende ordet for når du må være i seng. Kanskje dere kan komme til en mellomløsning ved at du for eksempel kan få legge deg en time senere i helgen?

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du tenker gjennom hvilke rettigheter du har og stiller spørsmål om dem. Du lurer på noen veldig bestemte ting, men når det gjelder hvilke rettigheter du har, er de ofte knyttet til noe litt mer omfattende. Her dreier det seg om retten til å si din mening og bli tatt på alvor i saker som angår deg, å gradvis få lov til å bestemme mer over sine egne saker.

Generelt er det sånn at jo eldre du er, jo mer vekt skal foreldrene dine legge på dine meninger. Du er over tolv år, og da skal dine meninger om saker i personlige forhold telle mye. Til syvende og sist er det likevel foreldrene dine som må bestemme hva de mener er best for deg, men de er nødt til å høre på deg og ta det du mener på alvor. Dette gjelder i alle saker som angår deg.

Du spør om sminke, neglelakk og barbering av legger. Det er ulikt hvordan foreldre ser på dette og når det er vanlig å begynne med det. Likevel er det din kropp og du er tretten år, så hvis du vil gjøre det, bør foreldrene dine ta det på alvor og gi deg gode grunner for hvorfor de mener at du ikke skal gjøre det.

Du spør også om det å få reise til venner andre steder enn der du bor. Dette er det vanskelig for oss å si noe om, foreldrene dine må avgjøre hva som er trygt og bra for deg. Likevel er det viktig å huske at det de skal tenke på er hva som er best for deg, ikke hva de selv synes føles tryggest og enklest for dem selv.

Som ungdom kommer du til å møte på flere av disse diskusjonene med foreldrene dine. Det gjør nesten alle. De vil nok bare det som er best for deg. Forklar dem hva du mener og at de er nødt til å ta deg på alvor. Det er viktig å snakke sammen om hvilke regler som skal gjelde for deg. De fleste finner heldigvis fram til avtaler og løsninger som de kan være enige om.

Håper dette var til hjelp. Kontakt oss gjerne igjen!

Hilsen oss hos Barneombudet.

Svar:

Hei,

Det er bra at du tar kontakt med oss om problemene du opplever hjemme. Du skriver at det ofte blir krangel når du snakker med moren din og at hun ikke har tid til å ta vare på deg. Sånn skal det ikke være, og det er viktig at du tar opp dette.

Det virker som om du og moren din har diskutert hva dere kan gjøre for at du skal få det bedre, og at hun også skjønner at du har lyst til å flytte ut. Det er bra at dere snakker sammen om problemene og mulige løsninger, da er det lettere å finne ut av det.

I utgangspunktet er det moren din som bestemmer hvor du skal bo, men hun må høre på og ta på alvor det du mener om saken. Hun har også plikt til å forsørge deg selv om du ikke bor hjemme. Du kan lese mer om det å flytte for deg selv her (http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_familie/fakta_barn/ofte_stilt/).

Mange unge har behov for å komme seg litt vekk fra foreldrene sine. Likevel vil nok mange mene at det er veldig tidlig å bo helt for seg selv når man er fjorten år. Noen bor en tid hos en voksen slektning, en klassekamerat eller en annen familie de kjenner når det ikke går så bra hjemme. Det kan du gjøre hvis moren din og den du vil bo hos synes det er greit. Kan det være en løsning for deg?

Det er flere steder du kan be om hjelp hvis du ønsker det: Slike problemer som du opplever hjemme kan du diskutere med helsesøster eller en lærer på skolen. De har plikt til å hjelpe deg. Du kan også få hjelp ved å kontakte barnevernet i kommunen der du bor. Det er barnevernet som kan foreslå å plassere barn i fosterhjem eller på institusjon utenfor familien.

Du spør om det bare er barn av foreldre med rusproblemer som blir plassert i fosterhjem. Det er det ikke, det kan være mange årsaker til at barn og unge flyttes fra familien sin, men barnevernet vil nesten alltid forsøke andre løsninger først.

Vi håper dette var til hjelp, og at du finner en løsning på problemene dine. Kontakt oss gjerne igjen!

Hilsen oss hos Barneombudet.

,

Svar:

Hei, fint at du tar opp et spørsmål som sikkert mange ungdommer lurer på.

Foreldrene dine kan bestemme mye over deg, men det er helt unødvendig at de skal være med på å bestemme alt.
Det er derfor viktig at foreldre dine skal høre på hva du mener og de skal ta hensyn til dine meninger.

Når det gjelder valg av klær bør en 14 åring kunne bestemme mye av stilen sin selv. Det foreldre selvfølgelig kan sette grenser for er prisen på klærne.

Foreldre kan ikke tvinge deg til å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet når du er 14 år, men de kan si at du må være med på å hjelpe til med lettere arbeid hjemme. Det kan da være å rydde på rommet, kjøkkenet eller klippe plenen. Veldig mange ungdommer får litt penger for den type arbeid.

Når du er fylt 15 år har du i stor grad rett til å selv å bruke egne lommepenger eller penger som du tjener på ekstrajobb. Familien din kan sette grenser dersom de mener at det du kjøper kan være skadelig for deg.

Det er mange hensyn som skal tas i en familie, men det er veldig viktig at barn og unge får være med på å bestemme mer og mer over sine egne liv jo eldre de blir. Det gjør at en lettere kan ta avgjørelser på egen hånd når en blir voksen og skal bestemme alt selv.

Ta gjerne en titt på vår Rettighetsplakat. Her står det trinn for trinn hva slags rettigheter barn har ettersom de blir eldre.

Lykke til!

Svar:

Hei!

Fint at du skriver til oss. Det å få kjeft hjemme og å krangle med foreldrene sine er slitsomt og vanskelig. Voksne skal ikke kjefte på og skrike til barna sine hele tiden. Det er en måte å oppdra barn på som ikke er til det beste for barn. På det du skriver virker det som om du stadig opplever å bli kjeftet på og skreket til og at du opplever det som krenkende.

Du skriver ikke om du har snakket med foreldrene dine om det, det kan være det går an å snakke om det en gang dere ikke krangler? Kanskje kan du snakke med en voksen slektning eller venn av familien som du stoler på og få hjelp til å snakke med foreldrene dine? Hvis du vil ha hjelp av noen utenfor familien, kan helsesøster på skolen eller helsestasjonen i kommunen hjelpe deg.

Du kan også kontakte barnevernstjenesten i din kommune. De har plikt til å hjelpe familier som sliter med slike problemer som du beskriver. De vet hvordan du kan få hjelp videre og har plikt til å følge opp alvorlige saker. Skriv gjerne til oss igjen. Det er viktig og riktig at du tar opp denne saken. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er bra at du skriver til oss om at du ikke får treffe søsteren din. Det er ikke hyggelig når man opplever å bli holdt borte fra noen man er glad i. Søsken har rett til å treffe hverandre, og faren til søsteren din og moren din har ansvar for at dere får treffe hverandre. Kanskje det går an å snakke med dem om at du savner søsteren din?

Hvis du vil snakke med noen andre, kan det være bra å snakke med en lærer, helsesøster på skolen eller en annen voksen som du stoler på. Kanskje kan du få hjelp til å snakke med faren til søsteren din og moren din? Det å savne noen er alltid vondt og trist, vi håper dette svaret kan hjelpe deg. Skriv gjerne til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Det er flott at du tar kontakt med oss når du har spørsmål som dette, vi skal forsøke å komme med noen råd til hva du kan gjøre videre. Denne problemstillingen kan nok gjelde for flere enn deg

Det burde ikke være nødvendig at pengene du tjener på ekstrajobb som servitør skal gå inn på din mors konto. De aller fleste bankene har egne ungdomskontoer for de mellom 13 - 18 år. Siden du er 16 år har du derfor mulighet til å ha en egen bankkonto.

Det finnes også lover ( vergemålsloven) som sier at etter en har fylt 15 år så kan en bestemme over penger en selv tjener, men foreldre kan sette noen begrensinger. Det kan derfor være lurt av deg å ta en prat med moren din om dette en gang til. Kanskje kjenner hun ikke til de positive sidene ved å ha egen konto og kort når man er ung? Et råd fra oss er at du går inn på en eller to banknettsider og leser deg litt opp på hva slags ungdomskontoer bankener du kjenner til har. Print ut litt informasjon og sett deg ned med moren din.

Dersom du har en far og han har foreldreansvar overfor deg, så må du være klar over at begge dine foreldre må være enige i at du får din egen konto. Dette gjelder helt fram til du er 18 år.

Håper du får ordnet opp i dette.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på. Det er litt vanskelig å gi deg et helt enkelt svar siden vi ikke vet hvem som har bestemt at du skal bo fast hos moren din. I utgangspunktet kan foreldrene dine bli enige seg imellom hvor du skal bo fast, men de er forpliktet til å høre hva du mener om spørsmålet. Når foreldrene skal bestemme seg er de også forpliktet til å legge vekt på dine meninger, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på det du sier om saken.

Du kan gjerne kontakte oss igjen, hvis det er noe vi har misforstått eller om du har nye spørsmål.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er dessverre mange voksne som ikke helt klarer å forstå eller huske på at det går utover barna deres dersom de ikke klarer å samarbeide godt nok. Det er helt normalt å bli trist og lei seg da.

Vi vil anbefale deg å ta opp problemet med en voksen du kan stole på. Om du ikke har noen du føler du kan eller vil snakke med om dette, kan et tips være helsesøster på skolen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, dessuten har de god oversikt over andre som kan hjelpe deg og faren din.

Hvis du er vant til å snakke med faren din om hvordan du har det, kan du jo fortelle ham at du synes det er leit og vanskelig at han og moren din ikke klarer å samarbeide ordentlig. Du kan for eksempel tipse han om at alle familievernkontorer gir gratis veiledning til foreldre som har denne typen vansker.

Du må gjerne skrive til oss igjen. Lykke til!

Svar:

Hei.

For en snill og omtenksom storesøster du er som skriver til oss på vegne av din lillebror. Ut fra det du skriver, høres det ut som om familien din kan trenge hjelp. Vi vil anbefale deg at du skriver den samme meldingen du har skrevet til oss til alarmtelefonen for barn og unge. Du kan sende en melding på http://www.116111.no/ungdom. Du kan også ringe de på 116 111 hvis du synes det er bedre. Alarmtelefonen vil hjelpe deg med å sette familien din i kontakt med barnevernet eller eventuelt familievernkontoret i den kommunen du bor i.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Dere kan få råd og veiledning på et familievernkontor. Der kan du forklare hvordan du har det hjemme, og dere kan få råd om hvordan dere kan få en bedre hverdag. Du finner en oversikt over familievernkontorene her. Du kan enten ringe de selv eller spørre moren din om hun kan ringe dit for deg.

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er viktig at du snakker med en voksen du kan stole på om dette. På den måten kan du få hjelp. Hvis du ikke har en voksen du føler du kan stole på, kan et tips være å snakke med helsesøster i din kommune. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, de har også god oversikt over hvem andre som kan hjelpe deg og moren din. Du kan også fortelle det til noen som jobber på skolen din eller du kan ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også sende en melding til alarmtelefonen hvis du synes det er lettere. Skriv den inn her: http://www.116111.no/ungdom.

Vi ønsker deg alt godt og lykke til!
Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Vi skal prøve å svare så enkelt som mulig, selv om spørsmålet du stiller er veldig komplisert. Før barnevernet kan ta omsorgen for et barn - altså passe på barnet - må barnevernet først gjøre mange undersøkelser. Når de har undersøkt nok, er det et krav om at barnevernet først må prøve å hjelpe foreldrene slik at de fortsatt kan ha barnet boende sammen med seg. Enkelt sagt skal det ganske mye til for at barnevernet overtar omsorgen for et barn. Hvis barnevernet overtar omsorgen for barnet, betyr ikke det at barnet må bli boende borte fra foreldrene sine for alltid. Blir forholdene bedre hos foreldrene kan barnet flytte tilbake, hvis det vil være bra for barnet. Barneverntjenesten har plikt til å hjelpe alle barn som oppholder seg i Norge, hvis foreldrene deres ikke klarer å gi god nok omsorg.

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne skrive til oss igjen.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Frem til du er 18 år og myndig, er det foreldrene dine som bestemmer over deg. Sånn sett kan de nekte deg å være sammen med en som er 17 år. Samtidig er du 13 år og fra du er 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i saker om personlige forhold. Det å ha en kjæreste kan man trygt si er "personlige forhold", så sånn sett bør foreldrene dine ta mye hensyn til hva du mener.

Barneombudet vet ikke hvorfor foreldrene dine vil nekte deg å være sammen med denne kjæresten, men trolig har det sammenheng med at de synes han(hun) er mye eldre enn deg. Foreldrene dine synes kanskje dette er for mye, og kanskje er de bekymret for at han skal få deg til å bli med på ting som de mener du er for ung til.

Kan hende foreldrene dine vil bli mer positivt innstilt hvis de får møte kjæresten din.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Du er såpass gammel at foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener. Selv om foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener, er det foreldrene dine som har det siste ordet i forhold til hvor du skal bo. Moren og faren din må bli enige om hva som er best for deg. Og de må snakke med deg for å høre hva du mener er best. Du er den største eksperten på hva som er best for deg.

Det finnes en egen brosjyre som blant annet handler om ungdom og hva de har rett på i sånne tilfeller som du beskriver. Brosjyren heter

"Foreldreansvar og samværsrett", og der står det følgende råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:

"Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far."

Du kan laste ned brosjyren her.

Du kan jo vise dette til moren din og spørre om dere kan prate om det på nytt.

Dersom moren og faren din ikke blir enige om hvor du skal bo, kan dere kontakte et familierådgivningskontor og få råd og veiledning der. Du finner en oversikt over kontorene her.

Skrive gjerne til oss igjen, dersom du trenger flere råd.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Ja, det er kjempe viktig at du forteller at du blir slått av foreldrene dine til en voksen person. Og du må gjøre det med en gang, slik at du får fort hjelp. Vi har stor forståelse for at du er redd for å fortelle det til noen. Det er selvfølgelig helt naturlig å grue seg for å fortelle. Men det er veldig viktig at du tør å gjøre det, slik at foreldrene dine kan få hjelp til å slutte å slå. Du skriver også at foreldrene dine er ganske snille og at de angrer etter de har slått. Det er mange barn og unge som forteller oss at det kan være ekstra vanskelig å si ifra fordi foreldrene angrer etterpå. Men selv om de angrer, betyr jo ikke det at det er greit at de har slått deg. Det er ikke lov til å slå uansett.

Det er egentlig det samme hvem du forteller at du blir slått til. Du kan fortelle det til noen som jobber på skolen din eller du kan ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også sende en melding til alarmtelefonen hvis du synes det er lettere. Skriv den inn her: http://www.116111.no/ungdom.

Skriv til oss dersom du lurer på noe mer. Vi ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Det er bra du har skrevet til oss. Først og fremst vil si til deg at det er veldig viktig at du tar kontakt med barnevernet. Nå som du ikke har noe sted å bo, må barnevernet hjelpe deg/dere. De må hjelpe dere med å finne et sted å bo. Barnevernet hjelper familier som har det vanskelig. I de aller fleste sakene som barnevernet har blir barnet/ungdommen boende hjemme og barnevernet hjelper til slik at det blir bedre for barnet/ungdommen å bo hjemme. I noen tilfeller er situasjonen så alvorlig at barnet/ungdommen må flytte fra foreldrene sine. Det kan skje også før fylte 18 år, hvis barnevernet mener barnet/ungdommen ikke kan bo hjemme. Når du kontakter barnevernet må de snakke med deg, få vite mer om deg og hvordan du har det hjemme, før de bestemmer seg for hva som er best for deg.

Vi skjønner det er flere ting som er vanskelig for deg, og barnevernet kan hjelpe deg med flere av dem. Det kan høres ut som om foreldrene dine kan trenge litt veiledning i forhold til hvilke rettigheter du har til å disponere dine egne penger. Selv om foreldre kan og bør gi råd om hva ungdommer bruker pengene sine på, og kan bestemme noe, er det likevel slik at du har rett til å beholde penger som du har tjent selv.

For å komme i kontakt med barnevernet kan du enten gå inn på http://barnevernvakt.no/kontakt.aspx og finne telefonnummeret til barnevernet i din kommune eller du kan ringe til alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du finner mer informasjon på www.116111.no

Vi håper du tar kontakt med barnevernet i dag.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei. Det er veldig fint at du har skrevet til oss.

I Norge er det ikke lov til å slå barn. Barn som har det sånn som du har det hjemme, må få hjelp fra barnevernet. Ingen barn skal oppleve å bli slått i sitt eget hjem. Barnevernet hjelper barn på ulike måter. De kan hjelpe barn med å få det bedre der de bor. For eksempel finnes det kurs og hjelp for voksne som slår slik at de kan lære seg å ikke slå barna sine.

Barnevernet kan også bistå med økonomisk hjelp til fattige familier. Ofte forsøker barnevernet å hjelpe barna til å få det bedre hjemme hos familien uten at barnet må flytte. Men noen ganger har barn det så vanskelig hjemme at de må flytte også. Men da har som regel barnevernet prøvd å hjelpe barnet og familien hjemme først.

Uansett er det veldig viktig at barnevernet får vite hvordan du har det nå. Vi vil derfor anbefale deg å ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Hvis du synes det er vanskelig å ringe de, kan du sende de en melding her: http://116111.no/ungdom. Det viktigste er at du kontakter de i dag slik at du og lillebroren din får hjelp snarest mulig.

Vi ønsker deg alt godt. Skriv gjerne til oss igjen hvis du lurer på noe mer.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei du,

Aller først: Så fint at du har en kjæreste som du er så glad i, og at det er gjensidig. Og så: Hvis det virkelig er slik at dere alltid begynner å slåss når dere drikker alkohol, er første bud at dere må holde dere unna alkoholen. Du skriver ikke noe om hvorfor dere slåss, hva det er utenom alkoholen som utløser denne slåssingen, om dere er uenige om noe spesielt, om en av dere er sjalu el.l. Selv om alkoholen er utløsende, er det nærliggende å tro at det er noe annet som ligger under dette, at det egentlig ikke er alkoholen som er problemet men noe annet dere sliter med. Hvis dere virkelig har tenkt å satse på en fremtid sammen, må dere få hjelp med det som er vanskelig i forholdet deres. Dere kan ikke fortsette å drikke og slåss.

Moren din er sikkert både bekymret og redd for deg, det er derfor hun ikke vil la deg dra oppover til kjæresten din igjen. Du skriver at du er 18 år om to måneder og at du da kommer til å dra uansett. Det har du naturligvis rett til, da er du myndig. Samtidig er det viktig at du og kjæresten kommer ut av dette uføret dere har kommet i, at dere slutter å slåss og at dere får behandling for adhd'en. Hvis du drar nordover til kjæresten din, bør dere sammen oppsøke en helsestasjon for ungdom og få råd og hjelp. Kan hende bør dere både ta kontakt med fastlegen deres og få en henvisning til psykisk helsevern. Her kan dere både få behandling for ADHDen og samtidig få råd om hvordan dere kan få til et bra samliv. Men søk gjerne råd på en helsestasjon for ungdom først.

Lykke til!

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei;

Takk for at du skriver til oss. Det er ikke greit når pappa drikker og det går utover deg og søsteren din. Alle barn har rett på trygg og god omsorg. og det er foreldrenes ansvar å sørge for det.

Det er derfor viktig at noen voksne ordner opp slik at dere får det trygt igjen. Hvis du ikke har en voksen person du føler du kan stole på, vil vi anbefale deg å gå til helsesøster på skolen eller ved helsestasjon for ungdom. Helsesøster vil kunne gi deg råd og hjelp videre, og har dessuten god oversikt over andre som kan hjelpe familier som har det vanskelig.

Barneverntjenesten i kommunen din er også et alternativ. Vi anbefaler deg å kontakte dem, fordi det er veldig viktig at faren deres stopper opp med å skade dere fysisk og psykisk. Det er nemlig slik at foreldre som har slike problemer som du beskriver ikke kan forandre seg uten hjelp. Den hjelpen er det voksne som har ansvar for å gi, ikke dere som er barn. Hvis du ikke vet hvordan du skal kontakte barnevernet kan du ringe Alarmtelefonenen med nummer 116111.

Du kan også ringe til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom på 800 33 321. De har åpent mandag til fredag fra 14-20.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 00 39 50

Vi håper alt ordner seg til det beste for deg og familien.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei, takk for meldingen din.

Kanskje han tror han er ekstra flink ved å gi deg mye oppmerksomhet, eller kanskje han virkelig prøver å kontrollere deg. Uansett grunn kan du si ifra om at slik vil du ikke ha det. Barn har rett til privatliv, og du har rett til å sette noen grenser.

Barn skal hjelpes til å gjøre gode valg, men de skal ikke overvåkes. Det er ikke voksnes frykt for hva som kan skje som bør avgjøre dette. Heller ikke deres nyskjerrighet for hva barna driver med. Foreldre må skille mellom det som er deres egne behov og det som er nødvendig for å ta vare på barna.

Foreldre skal følge opp barna sine gjennom å gi gode råd og følge med på at barna har det bra. Men foreldre skal ikke overvåke barna. De voksne har selv hatt sine hemmeligheter da de var ung, de skrev brev til hverandre som ingen så, og ingen visste egentlig hvem de møtte da de gikk ut for å treffe venner etter skoletid. Nå sitter barn på internett, på MSN og de sender SMS til hverandre. Da kan foreldre sjekke hvilke nettsider du er på, og de kan få utskrift av telefonen din og se hvem du har kontaktet og når. Voksne har fått en overvåkingsmulighet som de må lære å styre.

Voksne må minnes på at det ikke er deres egne bekymringer eller frykt skal styre barnas liv. Foreldre skal gi råd om hvilke nettsider det er ok å se på, hvilke som ikke er ok og hva du kan finne på nett. Foreldre bør lære barn at en ikke skriver på face-book veggen når familien er på ferie slik at tyver ser det, de må lære at film og bilder gir mye informasjon en det en ser umiddelbart, og at det å de barna som skriver på nett at de er ensomme, sårbare og har lite venner er de som er mest utsatt for overgrep. Men på samme vis som foreldre ikke skal lese barnas dagbøker, så skal de heller ikke lese det du skriver til en venninne på nettet.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Det er fint at du skriver til oss! Vi skjønner at du har det vanskelig, og dette er alvorlig.

Vårt råd til deg er å ringe til politiet eller til barnevernet og si ifra at du blir slått. Politiet vil også selv kontakte barnevernet dersom du sier ifra til dem. Det er ikke lov å slå, lugge, klype eller true barn eller ungdom. Trenger du noen å snakke med først, så kan du også ringe alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111.

Barnevernet jobber mest med å hjelpe foreldre til å bli bedre foreldre. Dersom det ikke nytter må barnevernet vurdere om det er bedre om barnet får bo et annet sted. Det kan være hos noen i egen familie, i et fosterhjem eller på en barneverninstitusjon. I de fleste sakene bli familiene enige med barnevernet om hva som er den beste løsningen for barna. Men i noen saker velger barnevernet å flytte barnet mot foreldrenes ønske, fordi de mener det er skadelig eller farlig for barnet å bli hos sine foreldre.

Vårt råd til deg er altså å ringe til politiet eller til barnevernet og si ifra. Barnevernet vil snakke med deg, og høre hva det er du har opplevd og hva du selv mener du trenger av hjelp.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Siden vi ikke kjenner til alle sider ved saken din, er det litt vanskelig å si noe om hvorfor barneverntjenesten sier nei til overnatting og samtidig sier at det er opp til fosterforeldrene dine hva du får lov til. Likevel er lett å forstå at slike svar er frustrerende. Vi vil anbefale deg å ta opp spørsmålet på neste møte mellom deg, fosterforeldrene dine og barneverntjenesten. Det er lurt å ta opp dette når alle er tilstede, og det er viktig å ha klare og forutsigbare regler.

Du må gjerne ta kontakt med oss igjen, hvis det er noe vi har misforstått eller du ha nye spørsmål.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Ingen barn skal måtte gå rundt å være redd i sitt eget hjem. Du har krav på gode oppvekstforhold. Et hjem hvor de voksne krangler og bråker, og hvor barn blir slått og kjeftet på er ikke godt nok for noen barn. Det er foreldrene dine som har ansvaret for å skape trygge og gode hjemmeforhold for deg.

Vi vil råde deg til å kontakte barnevernet, akkurat som du selv har tenkt. Hvis du føler det tryggere kan du jo også snakke med tanten din, og kanskje be henne bli med deg til barnevernkontoret.

Et annet alternativ kan være å snakke med helsesøster i din kommune. Helsesøstre har god oversikt over hvem som kan hjelpe barn og ungdom når de har det vanskelig hjemme. Ellers har Røde Kors en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.

Du må gjerne kontakte oss igjen. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Fint at du skriver til oss. Når det skal bestemmes hvor ofte man skal ha samvær, dvs. besøke den forelderen man ikke bor fast sammen med, skal foreldre skal høre på hva du mener om saken. Foreldrene dine bestemmer til syvende og sist, men de skal legge stor vekt på hva du mener. Jo eldre du blir, jo flere avgjørelser skal du få ta.

Å kutte ut alt samvær er sjeldent en god løsning. Poenget med samvær er å holde god kontakt, bry seg om hverandre og ha glede av hverandre. Ansvaret for det er først og fremst dine foreldres. Det kan være lurt å snakke med faren din om tankene dine.

Er det vanskelig å snakke sammen kan dere be om en time på et familievernkontor. De kan megle mellom dere og finne ut av ting som er vanskelig. Du finner en liste over alle familievernkontoret på en liste her.

Lykke til, hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Moren din kan ikke kaste deg på gata. Foreldrene din har ansvaret for deg. Det betyr helt enkelt at de bl.a. må forsørge deg, dette er slått fast i barneloven § 30. Da loven ble laget bestemte Stortinget at forsørgelse betyr at foreldrene må sørge for mat, klær et sted å bo osv.

Hvis moren din ikke klarer å ta ansvaret for deg må hun be om at dere får hjelp. Vi vil råde deg til å kontakte barneverntjenesten i kommunen der du oppholder deg. De er forpliktet til å hjelpe barn som har det slik du beskriver. Hvis du ikke vet hvordan du kontakter barnevernet der du bor kan du ringe Alarmtelefonen på telefonnummer 116 11.

Et annet tips kan være å ta kontakt med helsesøster. Helsesøstre har god oversikt over andre som kan bistå når familier har det vanskelig. Ellers har Røde Kors en hjelpetelefon for barn og unge. De kan du kontakte på telefon 800 33321 etter kl 14.00.

Vi ønsker deg lykke til.
Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Foreldre skal ikke skrike og rope slik at barna deres blir redde og fortvila. Det er moren og faren din som har ansvar for hvordan de oppfører seg. På den måten er det ingenting du alene kan gjøre for å få moren din til å slutte å være så sint. Selv om moren din kanskje er sliten og lei seg er det ikke riktig av henne å oppføre seg som hun gjør. Hun og faren din trenger hjelp til å finne andre måter å reagere på når de er frustrerte og slitne.

Vi vil råde deg til å snakke med en voksen du kan stole på om dette. Hvis du ikke har noen du føler du kan stole på eller liker å snakke med, kan et annet tips være å kontakte helsesøster i din kommune. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge, og har også veldig god oversikt over hvem andre som kan hjelp familier som sliter med det du forteller om.

Du må gjerne kontakte oss igjen om det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss i Barneombudet.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Selv om voksne er uenige om ting skal ikke det gå utover barn. Av og til glemmer voksne hvor viktig det er å ikke trekke barn inn i krangel og uenighet. Vi vet ikke om du har snakket med foreldrene dine om at du ønsker kontakt med mormor. Hvis du ikke har det synes vi du skal fortelle det til dem. De har plikt til å høre på deg! Hvis du synes det er vanskelig å ta opp dette med dem, kan du jo snakke med en annen voksen om problemet. Om du ikke kjenner noen du tror kan hjelpe deg, kan et annet tips være helsesøster i kommunen din. Helsesøstre er vant til å snakke med barn og ungdom, og de kan hjelpe deg og familien din videre.

Hvis du har flere spørsmål, må du gjerne skriv til oss igjen.

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Først må vi få lov å si at du høres ut som en veldig klok og forståelsesfull storesøster!

Du forteller at du har forsøkt å ta opp tankene dine med faren din - uten respons. Det lover veldig godt at forholdet mellom deg og din far er slik at du kan ta opp ting du synes er vanskelig og urettferdig. Kanskje det kan være lurt å få inn en person som kan hjelpe dere til å snakke om dette? Hvis du tar kontakt med helsesøster i kommunen der du bor, akkurat slik du selv har tenkt på, kan du og familien din få hjelp. Helsesøster kan for eksempel gi faren din råd om å kontakte familievernkontoret. Familievernkontorene hjelper familier med å løse problemer de sliter med.

Et annet tips kan være barneverntjenesten, der kan familier få råd og veiledning. Håper du har fått noen tips som hjelper deg litt på vei. Det er bare å kontakte oss på nytt!

Lykke til.
Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss. Siden du ikke foreller om bakgrunnen for at du bor hjemmefra er det litt vanskelig å gi deg råd. Noen barn bor for eksempel borte fordi de går på en skole som ligger langt hjemmefra.

Hvis det er slik at du av en eller annen årsak ikke vil bo hjemme, bør du så snart som mulig snakke med en voksen som kan hjelpe deg videre. Du sier du har vært i kontakt med NAV, selv om de vanligvis bare gir hjelp til voksne, har de en plikt til å hjelpe deg videre i systemet. Det er for eksempel mulig at barneverntjenesten bør hjelpe deg. Det enkleste og beste rådet vi kan gi deg nå er å kontakte barneverntjenesten og be om råd og hjelp der.

Lykke til!

Svar:

Hei!

Det er fint at du tar kontakt med oss når du lurer på noe.

Å tvinge noen til å gjøre matte gir nok ikke den beste læringen. Å bruke fag som straff er lite lurt. Men å motivere deg til å gjøre litt ekstra matte, jobbe samen med deg og premiere deg for innsats, det kan nok være lurt. Har en først fått noen huller i et fag så er en nødt til å tette dem for at det ikke skal bli enda vanskeligere når skolen begynner igjen. Men sliter du spesielt med matten bør du ha noen å spørre til råds.

Noen elever må ta sommerjobb. Og noen må jobbe med skolefag. At skolen stenger betyr jo ikke nødvendigvis at ungdom skal være uten ansvar og oppgaver i to måneder. Det er for din egen del at det er lurt med en ekstra innsats. Det er du selv som vil tjene på det, ikke dine foreldre. Men en bør ikke jobbe i hele ferien. Og du bør ikke sitte for lenge om gangen. Det vil virke mot sin hensikt om du kommer sliten tilbake til skolen uten å ha tatt ordentlig ferie.

Vi anbefaler deg å snakke med foreldrene dine om dette, og bruk gjerne de poengene vi nevner her. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Først og fremst vil vi si til deg at du ikke må ta selvmord. Det er veldig alvorlig det du opplever. Og derfor er det helt naturlig at du sliter med vonde tanker. Men det er hjelp å få slik at du kan få det bedre. Og vi synes det er flott du har kontaktet oss, det er et skritt i riktig retning for å få hjelp. Ingen skal ha det sånn som du har det. Det brødrene dine gjør mot deg er ulovlig. Det er viktig at det tar slutt. Og det er det mange voksne som kan hjelpe til med. Her er fire forskjellige måter du kan få hjelp på:

1. Du kan ringe Støttesenteret mot incest på telefon 23 31 46 50. Hvis du vil ha mer informasjon om senteret, se her: http://www.sentermotincest.no/Malgrupper/incestutsatte-jenter.html

2. Du kan ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der kan du også skrive inn en melding hvis du synes det er lettere. Da går du inn på www.116111.no. De som jobber der vil hjelpe deg med å kontakte barnevernet eller andre som skal hjelpe barn og unge som opplever voldtekt.

3. Du kan snakke med helsesøster eller en lærer på skolen som kan hjelpe deg videre.

4. Du kan også sende en ny melding til oss med ditt telefonnummer. Skriv at du har skrevet til oss før og at du ble bedt om å gi telefonnummeret ditt. Da ringer en av våre rådgivere deg og får litt informasjon om deg, slik at vi kan kontakte barnevernet eller andre som kan hjelpe deg i din kommune. Du kan også ringe oss direkte på telefon 22 99 39 50.

Du velger det som passer best for deg, men det viktigste er at du får hjelp i dag.

Vi synes det er veldig viktig at du får hjelp og vi ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Det er helt naturlig at du synes det blir stress å skulle ha ferie annenhver uke hos foreldrene dine. Det er jo viktig at ferien er en rolig tid, og en tid der du kan være med på å planlegge hva dere skal gjøre.

Når en er 13 år som deg er avtaler med venner og lignende veldig viktig. I barneloven som har regler om hvem som bestemmer hvor barnet/ ungdommen skal bo, være på ferier og lignende står det at foreldrene dine skal bli enige om dette ut fra en vurdering av hva som er best for deg. For å vite noe om hva som er best for deg, må de snakke med deg - det er jo du som er ekspert på deg selv og dine behov. Barneloven sier derfor at du har rett til å bli hørt, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener.

Det er ikke uvanlig at samværsavtalen endres etter hvert som barna blir eldre. Noen ganger vil venner og fritidsinteresser kanskje blir viktigere enn det å være sammen med foreldre.

I en brosjyre for foreldre om samvær ("Foreldreansvar og samværsrett") står det følgende råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:

"Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far."

Du kan jo vise dette til foreldrene dine og komme med forslag om hvordan ferien og samværsordningen kan bli best for deg?

Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren:

Hva med min mening da?
Barn og unge kan ha mange spørsmål ved foreldres samlivsbrudd. Denne brosjyren handler litt om hva som skjer når foreldre har bestemt at de ikke lenger skal bo sammen. Les brosjyren her.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Først og fremst er det viktig at du får fortalt en voksen person om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig kan du skrive ut det du har skrevet til oss og gi det til en voksen du stoler på. For eksempel en i familien din eller en som jobber på skolen din (lærer eller helsesøster for eksempel). Det er viktig at noen voksne hjelper deg og støtter deg.

Du skriver at det skal opp en sak i retten der det skal bestemmes om faren din skal treffe deg. Vi synes også det er viktig at du får fortalt noen om hva du vil. I rettssaker som handler om hvor ofte barn skal treffe foreldrene sine, er det en person som jobber som sakkyndig som det er viktig at barnet får snakke med. En sakkyndig er en psykolog som skal snakke med faren din, moren din og deg.

Kan du spørre moren din om du skal snakke med en sakkyndig før rettssaken? En sakkyndig skal høre på deg og dine synspunkter. Når sakkyndig har snakket med deg skal sakkyndig fortelle retten hva du har sagt. Etter det skal retten finne ut av hva de tenker er til ditt beste.

Vi vet ikke om retten mener det er til ditt beste å treffe faren din eller ikke. Men vi vet i hvert fall at det er viktig at du snakker med en voksen som kan forklare deg hva som skal skje fremover, og som kan gi deg noen råd.

Så vi håper du forteller en voksen om hvordan du har det.

Skrive gjerne til oss igjen hvis du lurer på noe mer. Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei. Du har egne rettigheter når du bor i fosterhjem. Du kan finne de i denne brosjyren. Vi vil anbefale deg å lese den fordi der finner du sikkert mye nyttig informasjon om hva du har rett til.

Jo eldre du blir, desto mer skal barnevernet og fosterhjemmet legge vekt på dine synspunkter om ulike ting du er opptatt av. Når du bor i fosterhjem, er det likevel barnevernet og fosterhjemmet som har det endelige ordet og kan bestemme om du kan overnatte hos kjæresten din eller ikke. Dette gjelder fram til du er 18 år.

Det kan høres ut som om de sier nei fordi de er bekymret for deg og hva dere gjør sammen siden dere har ruset dere sammen før. I din alder, er det slik at noen ungdommer får lov til å sove hos kjæresten sin, andre ikke.

Kan du snakke med fosterhjemmet om hvordan du kan få truffet kjæresten din selv om du ikke kan overnatte hos han? Kan han være mer på besøk i fosterhjemmet for eksempel?

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos barneombudet

Svar:

Hei!

Vi skjønner at dere er i en vanskelig situasjon. Det er aldri lett når foreldre har så store konflikter. Det er trist å høre at faren din ikke vil samarbeide.

Det er barneloven som har regler om hvem du skal bo hos og hvor ofte du skal treffe faren din. I denne loven står det at du har rett til å treffe begge foreldrene dine, og at foreldrene dine har rett til å treffe deg. Hvem du skal bo hos og hvor ofte du skal treffe faren din skal bestemmes ut fra hva som er best for deg. Det innebærer også at det ikke skal foreligge samvær med faren din dersom det ikke er til ditt beste.

Barneloven legger opp til at foreldrene selv skal komme frem til en løsning vedrørende hvor du skal bo og hvor ofte du skal treffe faren din. Når foreldre ikke klarer å samarbeide, er det vanlig å dra på et meklingsmøte hos familievernkontoret slik som dere har gjort.

Dersom foreldrene dine etter det ikke klarer å bli enige, er alternativet å bringe spørsmålet om samvær inn for retten. Begge foreldrene har anledning til å gjennomføre dette. Når spørsmålet er brakt inn for retten vil det være opp til dommeren å treffe en avgjørelse på bakgrunn av hvilken løsning som gagner deg best.

Først og fremst vil vi foreslå at du og moren din drar til familierådgivningskontoret (der dere har vært på meklingsmøte) en gang til selv om faren din ikke vil være med. Der kan dere få råd om hvordan dere skal håndtere episodene som oppstår. Dere kan også diskutere hvordan du kan få tingene dine tilbake. Selv om det er du som har rømt fra faren din, har han ikke rett til å holde tilbake tingene dine.

Vi vil også fortelle deg at det akkurat har blitt bestemt av Stortinget at barneloven må forandres på slik at det står at det ikke er lov å bruke vold og skremmende eller plagsom oppførsel eller annen hensynsløs atferd overfor barnet sitt. Det kan for eksempel bety å klappe til, riste barnet hardt og lignende. Det har vært litt vanskelig å vite helt hvor grensen går for hva foreldre kan gjøre og ikke. Derfor bestemte Stortinget at det måtte stå tydeligere i loven. Har du fortalt om de episodene der faren din har ristet deg til noen voksne? Det er det viktig at du gjør. Fortell det gjerne på familierådgivingskontoret eller til en voksen person du stoler på.

Vi ønsker deg alt godt og lykke til videre.

Med vennlig hilsen oss hos barneombudet

Svar:

Hei.

Det er synd å høre at dere krangler så mye hjemme. Det er nok slitsomt både for deg og for moren din. Likevel er du nok ikke alene om å krangle med forelderen din. Det er vanlig i din alder. Det er også helt vanlig å gråte når en krangler. Mennesker reagerer forskjellig, men mange vil reagere med å gråte.

Det kommer an på hvor mye dere krangler og hvor ofte det skjer i forhold til hva som bør gjøres. Nå vet jo ikke vi så mye om hva dere krangler om og hvordan forholdet mellom dere er ellers. Derfor blir kanskje rådene våre litt generelle.

Kan det være en idé at du tar opp med henne at du synes det er vanskelig dere krangler så ofte en gang dere ikke krangler og prate rolig med henne? Dere kan for eksempel ha et familiemøte der dere snakker om kranglingen. Vi regner med at ingen av dere egentlig vil ha det sånn som dere har det. Derfor er det viktig at dere begge ønsker å forandre situasjonen. Kan du spørre henne om dere kan prøve å gjøre en innsats begge to for å ha det bedre? Kanskje du kan starte med å fortelle henne rolig hva som gjør deg så lei deg. Er det vanskelig at hun kjefter generelt? Er det noe spesielt hun sier som gjør deg lei deg? Videre- Er det noen måte dere kan forsøke å forstå hvordan den andre har det i krangelen? Hva tenker du om hvordan hun har det og hvordan tenker hun at du har det?

Og til slutt- hvilken innsats kan hun gjøre for at det blir bedre og hva kan du gjøre?

Dersom dere ikke får til å bedre situasjonen, kan familiekontorene være til god hjelp og gi gode råd til familier som krangler mye. Du finner en oversikt over familiekontorene her.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos barneombudet

Svar:

Hei.

Det kan være lurt at faren og stemoren din snakker med foreldre av andre venner av deg for å høre hva som er vanlige innetider i din alder. Du skriver at du har snakket med faren din om hvordan du har det når han ikke er der, og det er veldig fint å høre. Det er også viktig at faren din får vite at du synes at det ikke har forandret seg. Det er jo fint hvis dere sammen finner ut av hvordan dere kan fungere som en familie.

Ut fra det lille vi vet om hvordan du har det hjemme er det vanskelig å gi deg noen helt klare råd. Men familier som har vanskeligheter med mye krangling eller dårlig samarbeid, kan få råd hos familierådgivningskontor. Du finner en oversikt over familierådgivningskontorene her

Det kan også være lurt at du får fortalt litt mer om hvordan du har det hjemme til en voksen person. For eksempel en rådgiver eller helsesøster på skolen din. Du kan også ringe Røde kors telefonen for barn og unge på 800 333 21. Dit er det gratis å ringe fra mobil eller annen telefon.

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei!

Beklager at vi svarer deg så sent. Det er flott at du har skrevet til oss! Vi forstår at du er i en vanskelig situasjon. Det er vanlig å synes det er vanskelig når foreldre finner seg nye kjærester. For noen er det ekstra vanskelig. Ut fra det du skriver virker det som om det er ekstra mye konflikter hjemme hos dere. Det er synd å høre at faren din prioriterer stemoren din fremfor deg og søsknene dine. Sånn burde det ikke være. Det er trist å høre at faren din ikke har kontakt med søsknene dine. Vi håper likevel at du har kontakt med de - det er viktig. Du har rett til kontakt med søsknene dine uansett hva slags forhold dine foreldre har til de.

Det er vanskelig å gi noen konkrete råd i forhold til hvordan forholdet til din stemor kan bedre seg. Det er fordi vi vet så lite om deres situasjon. Men det vi tror kan være veldig lurt for din familie er å få hjelp fra familierådgivningskontoret. De gir råd til familier som har det sånn som dere har det. Er det noe du kan foreslå for faren din? Du kan fortelle han at du synes det er vanskelig for deg hjemme, og at du synes dere trenger hjelp til å få det bedre.

Du finner en oversikt over familierådgivningskontorene her.

I følge barnekonvensjonen har du rett på nødvendig legehjelp. Det betyr også at foreldrene dine har plikt til å følge deg til legen når det feiler deg noe som du må få hjelp fra legen til. Det vil variere om det er nødvendig eller ikke. Hvis du er forkjøla for eksempel, er det ikke alltid nødvendig å dra til legen. Men hvis du har forstua hånden din, er det viktig at foreldrene dine får sjekket det hos legen. Det viktigste er uansett at faren din tar deg på alvor og hører på deg når du har vondt eller er syk, slik at han kan sjekke om du trenger hjelp fra legen eller ikke. Foreldre har plikt til å gi omsorg til barna sine, og det betyr blant annet at de må følge barna sine til legen når det er nødvendig.

Vi håper du fikk svar på noe av det du lurte på. Skriv tilbake til oss dersom du trenger flere råd.

Vi ønsker deg til slutt alt godt!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei.

Så fint du har skrevet til oss. Vi beklager at du får svar så sent fra oss.

Vi ser ut fra meldingen din at du har forstått at det var galt å ha fest uten lov og at du angrer på det. Det er fint.

Husarrest er en streng straff og bør ikke brukes dersom det ikke er helt nødvendig. Det er likevel ikke ulovlig å gi husarrest. Derfor kan foreldre gi det dersom de mener det er nødvendig. Nå kjenner jo ikke vi hele situasjonen, men vi synes det høres ut som om husarrest i en måned er for strengt. Vi synes det høres strengt ut å både be deg om å betale tilbake summen for det som har blitt stjålet og ha husarrest så lenge.

Kanskje du kan ta en ny prat med foreldrene dine der dere snakker litt om hva som er vanlige reaksjoner overfor venner på din alder. Du er snart 18 år og myndig/ voksen. Når en er i din alder vil det være slik at en bør få mer og mer ansvar over sitt eget liv. Du bor fremdeles hos foreldrene dine som har det endelige ordet og kan bestemme over deg. Men det må likevel tilpasses til den alderen du er i.

Vi ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Siden du har mistet foreldrene dine, går vi ut ifra at det er bestemoren din som har foreldreansvar for deg. Spør henne om hun har det dersom du er usikker. Hvis hun har foreldreansvar for deg, er det hun som har det endelige ordet når det gjelder om du kan flytte.

Dersom bestemoren din mener at det av ulike grunner ikke er bra for deg å bo for deg selv, har hun i utgangspunktet rett til å nekte deg og flytte. Imidlertid er det slik at du i alle tilfeller har rett til å bli hørt, og det skal legges vekt på din mening. Jo eldre du er, jo mer skal de vektlegge din mening.

Du er avhengig av at bestemoren din er enig om at du kan bo for deg selv, fordi så lenge du er under 18 år, så må hun skrive under på leiekontrakten for hybelen du har tenkt til å leie.

Dersom din bestemor er enig i at du kan bo for deg selv, skal hun sørge for deg økonomisk slik at du kan fullføre videregående skole. Du har derfor krav på å få barnebidrag fra henne fram til du har fullført videregående skole, dersom du ikke bor hjemme hos henne. Dette følger av Barneloven § 67 og § 68. Du kan også få støtte fra Lånekassen dersom du skal bo for deg selv i forbindelse med skole og utdannelse. Da må i så fall bestemoren din skrive under på at du ikke kan bo hjemme. Se Lånekassen for å se hvilke krav som må oppfylles for å få lån og stipend.

Etter du har fylt 18 år, kan du selv bestemme om du skal bli boende hos bestemoren din eller ikke.

Ring oss gjerne på telefon 22 99 39 50 dersom du lurer på noe mer eller send oss en klar melding til dersom vi har misforstått, og bestemoren din ikke har foreldreansvar.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei,

Dette synes vi absolutt du skal diskutere med foreldrene dine. Det kan være bra for deg og for dem om du forteller hvordan du føler det.

Kanskje kan du lage et møte med dem for at de skal skjønne at dette er viktig for deg. Du kan også skrive ned det du tenker på forhånd slik at du får fram poengene dine.

Hvis du forklarere hvordan du føler det, vil det kanskje være lettere for familien din å forstå deg og hjelpe deg videre.

Lykke til videre.

Hilsen oss hos Barneombudet

Svar:

Hei.

Dersom du ikke trives hjemme, er det viktig at du får fortalt en voksen hva som plager deg. Er det en voksen på skolen din du kan prate med for eksempel? En lærer, helsesøster eller rådgiver.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom som har telefonnummer 800 33 321 Telefonen er åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00 og det er gratis å ringe dit.

Vi vet jo ikke helt hva som gjør at du ikke trives hjemme og derfor er det fint hvis du får snakket mer om det til en voksen. Da blir det også lettere å gi deg noen flere råd.

I forhold til at X (navnet tatt bort) røyker, tror vi ikke det er bra, verken for deg eller andre, å utsettes for passiv røyking. Du bør derfor oppfordre X til å røyke utendørs og ikke rett i nærheten av deg.

Skriv gjerne til oss igjen, dersom du trenger flere råd.

Lykke til!
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Svar:
Hei,

Du skriver ikke om det har skjedd noe tidligere som gjør at din far reagerte som han gjorde. Vi vet heller ikke om dette er en måte han vanligvis opptrer på, eller om det var en engangshendelse. Det gjør det litt vanskelig å gi deg et godt nok svar.

Husarrest er en streng straff og bør ikke brukes dersom det eneste som har skjedd er at du en gang kommer 9 min for sent hjem. Det gir heller ikke grunn for å rope eller true med å nekte deg vinterferie.

Kan det hende det ligger noe mer bak din fars reaksjon? Dersom dere hadde avtalt at du skulle få lov til å dra på vinterferie til Trysil, så er det et signal om at din far i utgangspunktet ikke er spesielt streng eller kontrollerende? Er det ting dere kan prate sammen om og finne ut av, eller er det vanlig at du blir kjeftet på og truet for små regelbrudd?

Dersom det ikke er så bra hjemme og dere krangler en del, så anbefaler vi deg å be om hjelp. Både du og din far kan kontakte familievernkontoret der du bor. De kan hjelpe dere å snakke sammen slik at dere kan finne ut av det som et problemet. Du kan også ringe til Røde Kors telefonen på tlf. 800 333 21 eller til Alarmtelefonen på tlf. 116 111. Du kan også rine til oss eller sende en ny e-post. Gir du din adresse vil vi gi deg et personlig svar, og ikke legge ut svaret på Klar melding.

Hilsen oss i Barneombudet

Svar:

Hei!

Hyggelig å høre at du trives med familien og trist å høre at det er så mye krangling hjemme hos dere. Foreldrene dine kan bestemme hvor du skal bo, så sant det ikke er en alvorlig barnevernsak i familien. Men det finnes likevel noe som kan gi litt bedring. Du kan snakke med familien din. Krangling er en dårlig løsning på problemer. Likevel kan ikke alle problemer/utfordringer unngås, men det kan kranglingen. Det kan være lurt å ta opp med foreldrene dine hvordan all kranglingen går inn på deg. Da må du ta det opp når situasjonen er rolig. Det er alltid litt ergelig å ta opp vanskelige ting når man har det bra, men det er det tidspunktet som egner seg best. Kanskje de andre synes all kranglingen er like ille?

Dessuten finnes det familievernkontor. De gir rådgivning til familier med mye krangling. Snakke med de voksne i familien din å si at du ønsker å gå dit hvis ikke kranglingen i familien blir mindre.

Hilsen oss i Barneombudet