Vold og overgrep
-
Spørsmål om vold (26.02.2010)
Melding fra Gutt 13 årSpørsmål:
Hvis jeg blir utsatt for vold av foreldrene mine hva vil skje med dem ???Svar:
Hei,
Det viktigste er at foreldre slutter å utsette barn for vold. Det er ikke lov til å utsette barn for vold på noen måte.
Det finnes flere måter foreldre kan få hjelp til det på. Noen ganger får de hjelp fra barnevernet eller politiet, andre ganger går de på kurs eller til en psykolog hos en organisasjon som heter Alternativ til vold.
Dersom det er sånn at du blir utsatt for vold hjemme, er det helt nødvendig at du sier ifra til en voksen med en gang. De voksne er ansvarlige for å hjelpe barn med å ikke bli utsatt for vold. Hvis du blir utsatt for vold, foreslår vi at du ringer alarmtelefonen på telefon 116 111 eller skriver en melding til de på www.116111.no
Hilsen oss i Barneombudet -
Rettigheter ved vold hjemme (20.01.2010)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:
Hei! Jeg lurer på om hvis du blir utsatt for vold eller overgrep hjemme. Har vi noen rettigheter, og hva er det da i såfall?????Svar:
Hei,
Det er ikke lov å skade sine barn ved å utsette dem for vold eller overgrep. Barn har rett til beskyttelse og omsorg. Hvis barn utsettes for vold eller overgrep i hjemmet er det statens plikt til å beskytte barnet. Men for å få hjelp, må barn si ifra til noen voksne som de har tillitt til, eller direkte til barnevern eller politi.
Barn kan ringe eller oppsøke følgende steder:
- Barnet/ ungdommen kan som nevnt ta kontakt med en person de har tillitt til. Det kan være en bekjent, lærer eller helsesøster på skolen. De kan hjelpe barnet med å finne ut hva som bør gjøres videre, og kontakte personer som arbeider med at barn som har det vanskelig.
- Barnevernet skal hjelpe barn som har det vanskelig hjemme. Barnet kan selv ringe eller gå direkte til barnevernkontoret. For å komme i kontakt med barnevernet i kommunen man bor kan man søke etter barnevern og kommunenavn på internett, ringe opplysningen eller gå inn på www.barnevernvakt.no, og finne nummeret til barnevernkontoret der.
- Barnas alarmtelefon har telefonnummer. 116111. Hit kan alle ringe. De gir råd og veiledning og kan hjelpe barn videre med å få kontakt med barnevernet i sin kommune.
- Barnas kontakttelefon er et sted man kan prate med en voksen. De nås på telefon nr 80 03 33 21 mellom kl.14 og 20- mandag til fredag. De som svarer på telefonen, er vant til å snakke med barn som har det vanskelig.
Det er hjelp å få, men det er viktig å huske på at det er først når noen voksne vet at de kan hjelpe. Vi håper derfor at barn oftere sier ifra hvis de blir utsatt for vold eller overgrep hjemme, sånn at de får nødvendig hjelp og oppfølging.
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Er dette normalt ? (05.01.2010)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
Er det normalt og bli slått hjemme ? :SSvar:
Hei.
Dessverre er det noen barn som blir slått hjemme. Men det er ikke lov til å slå. Og det skal ikke skje. Dersom du blir slått eller kjenner noen som blir slått, vil vi anbefale deg å ringe alarmsentralen for barn og unge på 116 111. De vil hjelpe deg videre.
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
lille bror 13 (21.12.2009)
Melding fra Jente 18 årSpørsmål:
Hei! Jeg har en lille bror som er 16 år å bor hjemme det er ikke noe bra for han jeg er blit slått hjemme og er redd for at han blir det han har sakkt at han skal ta de og han sier at hvis jeg har lyst til å tende penger kan jeg selge dop og jeg er redd for at han gjør eller skal gjøre deet hva gjør jegSvar:
Hei.
Det er ikke lov til å slå barn. Siden du er redd for at broren din blir slått hjemme, er det viktig at du får sagt ifra til noen som kan hjelpe dere med å finne ut av dette snarest mulig. Vi vil anbefale deg å ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan også skrive inn en melding
Skriv gjerne til oss igjen hvis du vil ha noen flere råd. Eller skriv en melding til oss og fortell hvordan det gikk da du sendte melding til 116 111.
Vi ønsker deg og din bror alt godt.
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Overgrep mot førsteklassing (05.11.2009)
Melding fra Jente årSpørsmål:
Hei, Jeg er ikke under atten, men har et spørsmål som gjelder ei jente som nå er femten men som gikk i første klasse da følgende skjedde: Da hun begynte på skolen ble hun ganske snart mobbet. En av tingene hun ble utsatt for er at hun stadig vekk ble låst/stengt inne på toalettet etter å ha blitt plaget. En av disse gangene kom det inn en voksen mann som jobbet/jobber? i en overodnet stilling ved skolen. Han trøstet henne først før han holdt henne opp mot veggen og befølte henne under klærne. Deretter fortalte han henne at hun ikke skulle fortelle noen om dette fordi han da ville komme hjem til henne og ta henne ordentlig og ta moren hennes også. Moren hennes var i følge ham en hore og da kunne han gjøre det uten å få problemer. Jenta har ikke fortalt noen om dette før nå for noen dager siden. Heldigvis forsto moren hennes at noe var galt selv om hun ikke skjønte hva, og de flyttet etter første klasse. Jenta har utviklet spiseforstyrrelser men er under behandling og det går heldigvis bedre med henne. Hun har åpnet for at dette kommer videre til behandler og jeg har formidlet historien videre den veien. Samtidig lurer jeg på om jeg som voksen kan/skal/bør gjøre noe for å få avklart om denne personen som har utsatt jenta for det jeg som voksen mener er et helt klart overgrep fortsatt jobber på skolen eller i en stilling der han har kontakt med eller kontroll over barn. Jeg synes det er helt forferdelig at et voksent menneske kan utsette et barn for noe sånt, og jeg føler at jeg bør ta ansvar for å gjøre det jeg kan for at ikke flere barn skal utsettes for noe sånt. Samtidig vil jeg be alle barn som er i en situasjon som ligner på det denne jenta har vært ute for om å SI FRA. Det er tungt å gå aleine med minner om noe sånt!Svar:
Overgrep mot barn er en svært alvorlig krenkelse. Det er derfor godt det finnes voksne som deg som bryr seg og gjør noe med det! Dessverre er saken sannsynligvis strafferettslig foreldet og i tillegg vanskelig å bevise fordi det er lenge siden overgrepet ble begått.
Vi vil imidlertid anbefale at du melder til rektor ved den skolen jenta gikk de opplysningene du har fått og at du tror på det du har fått høre. Du kan velge å gjøre det anonymt eller oppgi ditt navn.
For å beskytte barna er det viktig at rektor får kjennskap til at en av hans ansatte har gjort overgrep mot barn. Rektor får da mulighet til å iverksette forebyggende tiltak og rette en spesiell oppmerksomhet mot denne mannen. Det kan også hende at rektor sitter på flere meldinger om overgrep begått av samme person. Flere uavhengige meldinger vil kunne styrke saken og bidra til en eller annen form for sikkerhetstiltak eller straffeforfølgelse.
Det er godt å høre at jenta har det bedre nå og at hun får nødvendig hjelp. Vi er enige med deg i at det er viktig at alle barn som utsettes for overgrep eller andre typer krenkelser forteller det til en voksen. Det står som et eget punkt i FN`s barnekonvensjon at barn skal beskyttes mot alle former for overgrep, og for å verne barna skal det settes i gang nødvendige tiltak.
Med hilsen fra oss i barneombudet
-
Stefar har sinneproblemer (29.09.2009)
Melding fra Gutt 17 årSpørsmål:
Hei Jeg har lest mange av innleggene om steforeldre som er vanskelige å holde ut med. Og utifra det mener jeg burde dele historien min med dere. Jeg gir opp rett og slett på grunn av det som skjer hjemme. Stefaren min er grei og blid blandt andre mennesker men når han er bare med meg og moren min problemer starter. Moren min møtte han for 5år siden og alerede da skjønte jeg at han ikke liker meg i det heletatt... Dere kan si at det er vanlig når en ny person skal flytte inn osv. men han MISLIKER meg veldig mye. Han har problemer med å kontrolere sinnet sitt også. Det var flere ganger jeg komm opp i slåsskamp med han om småting. Jeg liker ikke å bruke vold, og jeg har aldri slåss med noen før, unntatt han. Stefaren var blakk når moren min møtte han, men nå har vi flyttet inn i nytt hus hvor jeg trives godt i, har fått meg mange venner i nabolaget. Men i det siste ble det mer og mer alvorlig. For 3 dager siden knuste han skole laptopen min fordi han hadde problemer med å sette opp nettverket, nå nekter han at han har gjort det. Moren min må betale for å erstatte den siden økonomien er delt på denne måten: "Det som er mitt og moren min sin er felles, men det som er hans er hans." Nå vil han selge huset for å få halvparten av pengene. Men han betalte aldri for noenting. Han har jobbet lenge i banken og brukte hulene i systemet for å sikre seg halve huset. Jeg vil ikke bo sammen med han, men jeg vil ikke flytte også, for det ville blitt både stor økonomisk tap for moren min og moralsk tap for meg. Jeg har tilkalt politiet en gang på han før, bare for advarsel, ville bare vise han at bruk av vold hjemme er straffbart. Da gikk det utover en stekepanne jeg har ikke ryddet etter meg før skolen. Fikk 3 spark i magen og et par på trynet. Med tanke på at han har 1Dan i Taekwondo og har trent kickboksing i et par år er det ganske uhyggelig å komme i slåsskamp med han. Barnevernet har også vært innom oss og sagt at han må forandre seg, men det hjalp ikke. Det er som om han lever i sitt egen verden og hører bare det han VIL høre. Besteforeldrene og tante onkel og alle andre trives ikke med han. Det gjør ikke moren min heller. Å flytte hjemmefra er ikke et alternativ. Jeg vil ikke flykte. Men hva kan jeg gjøre for å få meg fred og ro og ungå flere voldsepesoder der til slutt moren min og jeg har det jævlig, mens stefar ser på tv og ler høyt som om ingenting har skjedd. Jeg har skaffet meg ordentlig lås på rommet mitt fordi han kommer ofte og knuser ting jeg har jobbet hard for å kjøpe. Og når han gjør det han skriker til meg "se hva du fikk meg til å gjøre!" Jeg er ikke ute etter bråk. Jeg er bare en oppgitt gutt som vil leve sitt eget liv i ro.Svar:
Hei!
Tusen takk for at du ønsket å dele din historie med oss.
Du har opplevd mye. Når vi leser alt det du har skrevet, så tenker vi først og fremst at det er viktig at dere som familie får hjelp. Vi har forståelse for at du ikke vil flytte fra foreldrene dine, men samtidig kan du ikke ha det sånn som du har det hjemme. Det vi tenker, er at stefaren din snarest bør få hjelp. Det skal ikke være sånn at du må bo i et hjem der du blir slått. Det har ikke stefaren din lov til å gjøre mot deg.
Du skriver at barnevernet har vært og snakket med dere før, men at det ikke hjalp. Det er synd å høre. Barnevernet skal hjelpe familier som har det sånn som din familie. Men noen ganger er det ikke sikkert de hjelper til likevel. Vi vet ikke hvorfor det ikke hjalp, men kanskje de ikke vet om alt det som skjer hjemme hos deg? Kunne det vært en idé å printe ut det du har skrevet til oss og gitt til barnevernet? Vi synes nemlig du har beskrevet situasjonen din hjemme veldig tydelig. Når barnevernet skal hjelpe deg og din familie, er det kjempe viktig at de prater med deg, også alene uten foreldrene dine til stede.
Dersom du ikke vil kontakte barnevernet, foreslår vi at du ringer til Alternativ til vold på telefon 22 40 11 10 og snakker med dem. Der arbeider det fagpersoner som arbeider med folk som har problemer med at de bruker vold. Det er helt sikkert noen der du kan få noen råd av, og kanskje de vet om en måte det er mulig å snakke med stefaren din sånn at han tar i mot hjelp.
Uansett, det viktigste nå er at du så snart som mulig snakker med noen voksne om hvordan du har det hjemme, sånn at de kan hjelpe deg med å få det bedre. Du kan også velge noen andre enn de vi har foreslått ovenfor, for eksempel en lærer, rådgiver eller noen familiemedlemmer du stoler på.
Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet -
Hjelp! (07.09.2009)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:
Jeg skriver om igjen her om det samme temaet, men trenger svar. Jeg har blitt misbrukt seksuelt over 2år og fått hjelp til å bli kvitt dem nå. Jeg må avsløre en STOR HEMMELIGHET!!! Jeg har tanker om eldre mennesker SEKSUELT og mine fantasier lever der. Dette er KRISE. Hjelper meg ikke å prøve å snu tankene dem faller andri på jevn aldrende alikevell. Hva kan eg gjøre ??? PLIS gi meg et godt svar .... Jeg vil ikke være et lett ofer for mann folk.. Jeg er svak. selv om jeg vil være sterk........Svar:
Vi er glad for at du kontakter oss, og avslører din store hemmelighet. Å bli seksuelt misbrukt er et veldig alvorlig overgrep og kan gi mange ulike reaksjoner for de som blir utsatt for det. Og noen hemmeligheter er gode og de kan vi holde for oss selv, mens andre som din store hemmelighet, er ikke bra for deg og derfor viktig å til å bearbeide.Det er ikke uvanlig at barn etter å ha blitt misbrukt av eldre mennesker kan ha fantasier om blant annet eldre mennesker seksuelt. Det kan henge sammen med at du ikke har fått bearbeidet alt du har vært gjennom. Noen barn føler også skyld fordi de opplevde at noe av det de ble utsatt for var godt. Det er uansett den som er voksen sin skyld. Barn er aldri ansvarlig for at de blir seksuelt misbrukt.Vi skjønner derfor at du sliter og trenger hjelp til å bearbeide dine tanker.
Du sier at du er svak og vil ikke være et lett offer for mannfolk. Det at du klarer deg tross det du har vært igjennom, er ærlig på din hemmelighet og ikke vil være et lett offer for mannfolk, tyder på at du er en reflektert og sterk jente. Det å være sterk innebærer ikke alltid å være uten svakheter.
Du sier ikke noe om hvor du har fått hjelp til å kvitt dine problemer etter at du er blitt misbrukt. Men vi vil anbefale, hvis du ikke går i terapi fortsatt, at du får hjelp med din hemmelighet og andre dårlige hemmeligheter som måtte dukke opp. Dette er som nevnt ikke uvanlige følelser når man har vært utsatt for seksuelle overgrep, men det er viktig at du får hjelp til å bearbeide disse tankene dine og ta tak i de tingene som sitter dypt inne i deg. Desto tidligere du får hjelp, desto raskere vil du kunne bli kvitt det som plager deg. Du kan få hjelp på følgende steder:
- Hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, kan du få hjelp med å takle de problemene du sliter med. De er godt kjent med slike reaksjoner på seksuelle overgrep som du beskriver. Men for å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra fastlegen.
- Helsesøster er en person som ungdom synes er ok å prate med. Hun/ han kan du møte i skolehelsetjenesten eller du kan oppsøke helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan hjelpe deg så du får den nødvendige hjelp og bistå med evt. henvisning til BUP eller andre fagpersoner som kan hjelpe deg.
- Du kan kontakte Støttesenter mot incest. De har blant annet grupper for ungdom som har opplevd det samme som deg. Hvis du ikke bor i Oslo vet de sikkert om støttesentre og grupper for incest utsatte andre steder i landet. Du finner dem på www.sentermotincest.no .
Vi antar at når du skriver at du har blitt kvitt dem nå, så betyr det at du har fått hjelp til å bearbeide det du har vært utsatt for. Du har kommet langt når du kan si at du er kvitt dem nå. Vi håper derfor at våre råd kan hjelpe deg til å bli kvitt din store hemmelighet, og ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet
- Hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, kan du få hjelp med å takle de problemene du sliter med. De er godt kjent med slike reaksjoner på seksuelle overgrep som du beskriver. Men for å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra fastlegen.
-
Blir slått (27.08.2009)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:
Hei jeg er en jente på 14 som blir slått. Foreldrene mine er utlanske så de synes å slå er noe som må gjøres. Jeg bli tvonget til å gå på fotball på grunn av min far like det, når jeg egentlig vil gå på dans eller tannis. Jeg snakket med dem om hva jeg vil gå på , på grunn av mine intereser men de tar frem en pinne som de truer meg med, son at jeg skal bli redd( det e altid pappa som gjør det). Før va min mor som jeg kunne snakke med, men hun har forandret seg, jeg vet ikke hva som skjer og hva jeg skal gjøre. Jeg har en bror på 11 år son blir slått noen gang han å. Men ikke like mye som meg. Jeg sier mine meniger jeg sier det på en rolig måte , får å ikke gjøre dem hisige, men så blir det kjeft, son sitter vi helt til noen tra frem pinnen. Jeg ane ikke hav jeg skal gjøre. Dte eneste jeg har lyst til er å gå på hva jeg vil og at de kan høre på meg litt , isteden får å avise meg. Jeg er glad i dem, de gjør alt får at jeg skal ha det bra og få en fin fremtid, men æ klare ikke å bo hjemme hvis det e son. Jge tenkte å snakke med mine nermeste venner men er redd får at jeg skal skille meg ut, son at de aldri kommer på besøk. jeg vil ikke anmelde dette, jeg lure bare på om dere har noen tips om dette her son at jeg kan snakke med dem personelig , son at jeg kan fikse dette her kan dere hjelpe meg?Svar:
Hei.
Det er utrolig bra at du har skrevet til oss - det er kjempe flott. Det er alltid riktig å spørre om hjelp når en har det sånn som du har det.
Vi synes det er trist å høre at du har det sånn hjemme. Barn skal ikke bli slått. Det er ikke lov til å slå barn i Norge. Uansett om foreldre er norske eller utenlandske, så er det ikke lov til å slå. Det er absolutt ikke greit at du og din bror blir truet med en pinne. Derfor er det kjempe viktig at du forteller dette til noen voksne så fort som mulig.
Du kan ringe til barnas alarmtelefon på 116 111. De kan hjelpe deg videre med å få kontakt med barnevernet i din kommune. Barnevernet hjelper barn som blir slått hjemme eller som har det vanskelig på en annen måte. Det er kanskje vanskelig for deg å ringe i fritiden, så det du kan gjøre er å spørre en lærer, helsesøster eller rådgiver på skolen din om hjelp til å ringe. Du kan også snakke med denne læreren, helsesøsteren eller rådgiveren om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å fortelle om det som skjer, så kan du printe ut det du har skrevet til oss og svaret fra oss å gi det til den voksne. Det aller viktigste nå, er at du snarest forteller dette til en voksen. Så er det den voksne personen som må hjelpe deg og din bror videre.
Send oss gjerne en melding til hvis rådene våre ikke hjelper eller du trenger noen flere råd.
Vi ønsker deg alt godt.
Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet -
Voldelig far (28.07.2009)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Hei! Jeg slipper å dra til pappa i helgene, mens broren min (10år) må. Det hadde kanskje ikke vært et problem hvis ikke pappa har vært voldelig, og er voldelig. Han skadet meg stygt da jeg var 10-11 år, men sluttet ettersom jeg torde å si ham imot, og ikke er redd ham. Skolen rapporterte dette, og faren min har "tilstått" dette til skolen. Etterpå har han benektet dette, og han blir hørt av politiet. Men broren min er annerledes, han tør ikke si fra. Han har kommet hjem med store "klipemerker" i armen etter samvær (dette ble anmeldt, og det ble sak av det. Moren min tapte på alle punkter, selv med vitner som barnevernslederen her jeg bor, politibetjenter og ansvarlig på BUP, der broren min går... Dette til tros for at vi hadde en kjempegod sak...), og i går kom han hjem med store sår rundt munnen. Da jeg spurte ham om hva som hadde skjedd, sa han bare at pappa hadde blitt så sint på ham. Deretter hadde pappa pusset tennene til broren min så hardt at han fikk store sår rundt munnen. Broren min er livredd ham, og det var derfor et mareritt gor ham å måtte være hos pappa i hele 23 dager i strekk. Pappa fikk nødpass hos politiet (uten min mors samtykke) for å ta broren min med til syden, noe broren min gruet seg for lenge. Dette gjør han for å straffe meg, ettersom jeg nekter å ha kontakt med ham. Broren min får også mye av meteriell verdi, åpenbart for å straffe meg, noe faren min sier rett ut. Faren min har fått seg ny samboer, og broren min hørte ofte rare lyder fra soverommet... Dette blir uutholdelig for alle i familien, og disse episodene preger broren min veldig. Jeg ser at han sliter, og lurer på om vi barna ikke har noen rettigheter i det hele tatt? Det virker ærlig talt ikke slik. Setter priv på svar. -Sliten storesøsterSvar:
Hei!
Så fint at du har skrevet til oss, du er en omtenksom storesøster. Det virker som du er veldig glad i lillebroren din. Det er fint.
Når vi leser det du skriver, så tenker vi først og fremst at barnevernet må hjelpe dere enda mer. Politisaker er noen ganger kompliserte og det skjer dessverre ofte at saker blir avsluttet selv om foreldre har vært voldelige. Barnevernet har likevel mange muligheter for å hjelpe barn som blir slått selv om politisaken blir avsluttet.
Det er ikke akseptabelt at broren din har det sånn. Det pappaen deres gjør, er ikke lov. Derfor må noen hjelpe dere med en gang! Og ut fra det du skriver virker det som om de må hjelpe dere mer enn det de gjør i dag. Vi synes ikke det høres ut som om de hjelper dere nok, når broren din fortsatt opplever det han gjør.
Barnevernet skal sørge for at du og din bror har det bra, både hos mammaen og pappaen deres. Barnevernet skal beskytte broren din slik at han ikke blir slått. De kan også passe på at pappaen deres får hjelp. De som slår, trenger også hjelp, hjelp til å slutte med å være voldelig.
Vi vil råde deg til å printe ut det du har skrevet til oss og svaret fra oss. Gi det til barnevernet og si at de må hjelpe dere mer enn det de gjør i dag.
Hvis det ikke hjelper, så kan du ringe barnas egen alarmtelefon på 116 111. Du kan også ringe oss hos Barneombudet, så kan vi se om vi kan gi deg og broren din noen flere råd.
Vi håper lillebroren din snarest får hjelp.
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Usikker..!? Blir slått.. (19.06.2009)
Melding fra Jente 11 årSpørsmål:
Hei, jeg var veldig dumm for en stund siden, jeg ble sammen med en fyr han var 18 år gammel. Jeg var sammen med han i 2 dager han var veldig snill, men jeg forsto han var for gammel for meg. Så jeg slo opp med han og nå slår hann meg jeg har blå merker over alt kommer stadig til skolen med nye skader og blå merker og nå når det begyner og bli sommer begynner det og bli veldig vanskelig og skule blå merkene. I går slo han faktisk pusten ut av meg og så jeg prøver virkelig og holde meg unna hann men deg går ikke så bra. Hva skal jeg gjøre?Svar:
Hei.
Først og fremst må du fortelle dette til noen voksne. Det er ikke sånn at du skal gå rundt og være redd eller bli slått. Han du var sammen med har ikke lov til å slå deg.
Nå er det kjempeviktig at noen voksne hjelper deg og beskytter deg. Du kan ikke stå alene med et ansvar om å holde deg unna han. Det er ikke ditt ansvar. Det er han du var sammen med som skal holde seg unna deg. Siden han ikke gjør det, må noen voksne hjelpe deg.
Det finnes mange måter voksne kan hjelpe deg og hindre han i å kontakte deg. Så derfor må du med en gang fortelle dette til noen voksne, enten noen i familien din, en helsesøster, lærer eller noen andre du stoler på.Vi ønsker deg alt godt!
Kontakt oss gjerne igjen dersom rådene våre ikke hjelper.
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet.
-
Barnemishandling (15.06.2009)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:
Hei Jeg har tenkt til å saksøke/anmelde stemoren min. Hun har mishandlet meg fysisk med slag og puffing. Etter det så ble jeg psykisk syk, med selvmords forsøk, alvorlig depresjon, angst og selvskading. Jeg vil ha ertsatning. Hun er tysk, og er psykiater... Hva er sjansen min for å vinne en slik sak? Jeg har vitner på at de har sett blåmerker, sett selve handlingen osv. Hva lønner det egentlig seg for meg å gjøre med dette? Jeg kan ikke bare la det være. Jeg må gjøre noe med det, og hun skal få sin straff. Tusen takk på forhånd :-)Svar:
Hei.
Det høres ut som om du er i en vanskelig situasjon. Bor du sammen med stemoren din eller er du ofte der på besøk? I så fall synes vi at du bør kontakte barnevernet. De skal hjelpe barn som blir utsatt for vold. Du kan kontakte den kommunen du bor i og spørre etter telefonnummeret til barnevernkontoret eller du kan ringe alarmsentralen på 116 111.
Det er i tillegg viktig at du får hjelp til å håndtere det du sliter med psykisk. Det er helt naturlig at du har psykiske reaksjoner på det som har skjedd. Du må huske på at det er mulig å få hjelp og at du helt sikkert kommer til å få det bedre etter hvert.
Vi vil anbefale deg å kontakte helsesøster på skolen eller fastlegen din som kan hjelpe deg med å få psykiatrisk oppfølging.
Det er ulovlig å slå barn, og du har mulighet til å anmelde saken til politiet. Vi kan ikke si noe om hva som skjer videre i saken, fordi alle saker varierer. Men det vi kan si noe om er at det er viktig at du tar opp dette med noen voksne som kan hjelpe deg med å gi noen råd. Barnevernet er vant til å jobbe med barn og unge som blir utsatt for vold, og er vant til å snakke med barn som i noen tilfeller ønsker å anmelde foreldre eller steforeldre. De kan hjelpe deg med å gi deg råd om hva du bør gjøre.
Vi ønsker deg alt godt!
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet -
JENTE PÅ 12 ÅR RØYKER OG SNUSER! (25.05.2009)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:
Hei, det er 3 jenter en på 11 og 2 på 12 vi har et stort problem det er en jente som har vært med i gjengen vår før, men nå er henne ute av gjengen vi er spilittet. Hun har begynt og leke med 8 klassinger, Og henne har begynt og røyke og snuse hun har gjort det flere ganger denne uke HVA SKAL VI GJØRE ???????????????Hun var den snille , søte, greie jenta nå har hun begynt og snuse og røyke .Svar:
Hei, det er alltid vondt når en venninne man er glad i begynner å være mer sammen med andre. Da føler man seg sviktet og i tillegg savner man venninnen. Det høres også ut som om venninnen deres er sammen med noen eldre som kanskje ikke har så god innvirkning på henne. Vi vet ikke hvor alvorlig dette er, men vi skjønner at dere er bekymret for henne. Har dere forsøkt å snakke med henne om dette? Vi synes dere skulle prøve det. Hvis dere mener det er grunn til å snakke med noen voksne, fordi hun begynner å gjøre mange ting som ikke er bra for henne, kan dere også snakke med en lærer eller helsesøster på skolen. Hvis de også mener det er grunn til bekymring, kan de holde et ekstra øye med henne og eventuelt ta henne inn til en samtale.
Lykke til!
Hilsen oss i Barneombudet
-
Stefaren min har sinne problemer. (11.05.2009)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Jeg er redd stefaren min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har hatt heftige krangler med han før over småting men den som skjedde på torsdag slo de andre. Jeg hadde lånt en kalkulator fra lillesøstren min med på skolen og da jeg kom hjem hadde han funnet ut at jeg hadde lånt den og da klikka han. han kom springende ned trappa og begynnte og hamre på rom døra mi. Han sto og ropte og sparka. Han sa jeg skulle åpne døren men jeg hadde bare på meg truse så jeg sa vent, men han var så sint så jeg tok bare en t-skjorte og dekket meg til, åpna døra litt og ga han kalkulatoren og prøvde og lukke den igjen. Men han brøyt opp døra kom løpende inn og sto og ropte og slengte armene hit og dit og knyttnevene opp i annsiktet på meg og så dyttet han meg inn til veggen og kjeftet mer. Også tok han PC'en min og løp opp.. Jeg har aldri vært så redd før. Jeg prøvde å holde meg borte en stund og da jeg kom hjem på lørdag hadde han tatt varmovnen min, sminken min og andre eiendeler. Jeg føler at jeg ikke kan være hjemme uten å måtte være redd, for det er mange slike hendelser. Jeg er ofte redd når jeg krangler med han, for at han skal slå meg. han har jo gått fysisk på meg når vi krangla før. Er dette grunn nok til å annmelde han? Jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre..Svar:
Hei.
Det er fint du har skrevet til oss. Det skal ikke være sånn at du er redd for å være hjemme. Stefaren din har ikke lov til å gå fysisk til angrep på deg.
Det skal heller ikke være sånn at du er redd for han og at han truer deg med knyttneven. Først og fremst, må du fortelle dette til en voksen du stoler på. Har dere for eksempel en rådgiver eller helsesøster på skolen din som du kan fortelle dette til?
Du kan også fortelle det til noen i familien din eller en lærer. Det viktigste er at du forteller det til noen som kan hjelpe deg med å få det bedre hjemme.Når noen går fysisk til angrep på en person, så kan dette anmeldes. Vi synes du bør snakke med noen voksne som kan hjelpe deg med å finne ut av om du skal gjøre det.
Du kan også sammen med denne voksne personen finne ut av om dere bør kontakte barnevernet. Barnevernet skal hjelpe barn og unge som har det vanskelig hjemme.Du kan også kontakte barnevernet selv. De er vant med å snakke med ungdom som har det sånn som deg. Du kan ringe til barnevernet eller gå direkte til kontoret deres.
Du finner barnevernet i din kommune ved å gå inn på kommunesidene på internett. Du kan også ringe opplysningen eller kommunen du bor i og spørre etter telefonnummeret til barnevernet.Hvis du synes rådene våre ikke hjelper, kontakt oss gjerne igjen. Vi ønsker deg alt godt.
Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet
-
PAPPA SLÅR MEG! (30.03.2009)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
Hei er en jente på 13 år og jeg har hatt de ganske vanskelig i hele mitt liv. Så langt bor jeg med mamma og pappa. Mamma er sålangt ganske grei, men med pappa er det ikke greit. Jeg tror det er jeg som har problemer men det som skjer er : pappa klapser meg på kinnet , skubber meg inn til veggen , sender trusler om jeg kommer forsent til skolen å holder på å spise så sier han : er du ikke ferdig meed å spise nå så kommer jeg å dryler åt dej ! han er ganske skummel har aldri hatt en god dag når han er her ! pliiiz hjelp meg fortSvar:
Hei.
Det er fint du har tatt kontakt med oss. Det høres nemlig ut som om du ikke har det noe greit hjemme. Det er ikke greit at pappaen din klapser deg på kinnet, skrubber deg inntil veggen eller truer deg. Han har ikke lov til det. Vi synes derfor det er veldig viktig at du forteller dette til en voksen. Er det en voksen du stoler på som du kan fortelle det til? For eksempel en lærer eller helsesøster?
Hvis du vil snakke med noen du ikke kjenner som er vant til å snakke med barn, så kan du ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom: 800 33 321 (man-fre 14-20). Det er gratis å ringe dit.
Det viktigste er at du forteller det til en voksen som kan hjelpe deg videre slik at du får det bedre.
Hvis rådene våre ikke hjelper, kontakt oss gjerne igjen.
Vi ønsker deg alt godt!
Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet -
har jeg blitt voldtatt eller sexmissbrukt? (02.03.2009)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:
hei.. jeg lurer på en ting, om jeg kan ha bli voldtatt ellernoe ?? For det var endag i 8. klasse . jeg skulka og gikk hjemover, men gikk innom en butikk først. og når jeg kom ut igjen satt det en gutt der, og spurte om jeg hadde lighter så sa jeg ja, så spurte han meg om jeg ble med ned i underganga, sånn at han kunne røyke, for han var egentlig på skolen, så jeg ble med han ned. og så snakka vi og sånn, og så spurte han om han kunne få nr. mitt og jeg gidde det jo , for han virka veldig hyggdelig. og vi avtalte og møte hverandre i byen senere. og jeg møtte han, og samme dag jeg ble kjent med han ble jeg sammen med han. og så var jeg med han hjem noen dager etterpå, og han spurte om vi skulle ha sex. så sa jeg, jeg vet ikke, tenk om vi blir tatt for foreldrene var hjemme. så sa han neida. og så låste han døra og begynte og klå på meg. Jeg sa jo til at han jeg ikke var sikker og sånn, men han klådde likevell, og så begynte han og ta hånda ned i buksa mi og sånn, og så sa jeg ja ok det er greit at vi har sex da. for gadd ikke maset til slutt.. og etter vi hadde holdt ¨på i sånn 10-15 min. så sa jeg ikke mer nå, for vil ikke bli gravid heller lissom, for jeg går ikke på p-piller, og han gjorde det uansett hvor mange ganger jeg prøvde og dytte han vekk. men han holdt på uansett.. og jeg turte ikke skrike heller. Vil det si at jeg har blitt voldtatt eller sexmisshandla ellernoe ?? Håper dere svarer fort.. Klem Usikker jente :SSvar:
Hei, det er vanskelig for oss å svare på om du har blitt voldtatt eller sexmishandlet, men det høres uansett ut som om du har blitt med på noe du ikke hadde lyst til. Sånn sett har du blitt utsatt for et overgrep.Du skriver ikke noe om du har det vanskelig siden du opplevde dette da du gikk i 8. klasse. Men hvis du trenger noen å snakke med, vil vi råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen eller på en ungdomshelsestasjon, hvis det er en slik i nærheten der du bor. Du kan også ringe den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. Den er døgnåpen og har telefonnr 800 57 000.
Hilsen oss i Barneombudet
-
Usikker om jeg er blitt sexmissbrukt (19.02.2009)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:
Når jeg var 15 hørte jeg at venninna mi snakka litt med en som var 30 på internett, fra den byen jeg kommer fra. og han likte mindreåringer.. Og jeg ble nysgjerrig og fikk kontakt med han jeg og. og jeg møtte han og sånn etterhvert, og han maste om og ha sex hele tiden og sånn, vi har aldri hatt sex, men han har tatt hånda si opp i buksa mi og sånne ting. og en gang var jeg og venninna mi på besøk hos han, og han sjenka oss med hjemmebrent og klådde på oss etterrpå å sånn hele tiden. går det ann og andmelde han for det? eller er det for lite? Hilsen Usikker jente..:SSvar:
Hei, både du og venninnen din er mindreårige og under den seksuelle lavalderen som er 16 år. Mannen dere har truffet er 30 år. Han er altså godt voksen og betydelig eldre enn dere. Både det å skjenke mindreårige med alkohol og utsette dere for seksuelle handlinger er straffbart. Dere kan anmelde han for dette, hvis dere vil.Kan hende er det fint å snakke med noen voksne om dette. Hvis dere ikke vil snakke med foreldrene deres, kan dere snakke med noen andre voksne dere stoler på, for eksempel en lærer eller helsesøster på skolen eller noen som jobber på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor dere bor.
Dere kan også ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge. Denne telefontjenesten holder åpent mellom 14 og 20 alle hverdager og her kan dere snakke med noen voksne om det dere har opplevd. Dere kan være anonyme, hvis dere ønsker det. Telefonnr er 800 33 321. Dere kan lese om telefonen her: http://www.korspahalsen.no/start/default.asp På denne nettsiden finner dere også noen nettvettregler.Hilsen oss i Barneombudet
-
Føler meg misbrukt (06.01.2009)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:
jeg lurer på hva jeg skal gjøre egentlig. jeg har ingen å snakke med om dette. Føler meg missbrukt selv om det er min egen vilje å ligge med en mann. Ham lot meg ikke gå når jeg ikke orka å ha ham der mer. Skulle ligge med meg enda en gang før ham gikk. Dette er noe jeg angrer mye på var ikke 16 da engang. Vet det er min egen feil. Jeg fikk høre at ham har pressa flere til det samme når dem er med ham. Ham er en kjent i tv å sjenerelt. så jeg blir kvalm når jeg ser ham. jeg ønsker bare å få ham ut av tankene. men det går så absolutt ikke. for kan ikke skjønne at jeg lot ham gjøre det her med meg. Alt jeg ønsket var en voksen mann å snakke med siden jeg ikke har en far selv. Ham vil iallefall ikke ha kontakt med meg å se meg. Føler heller ikke at det er så god stemning her i huset. Vi snakker aldri som en vanlig familie. Har heller ingen venner men har en hund som har redda meg for å ikke ta mitt eget liv. Som jeg fikk i gave. Ham holder meg oppe værendag. men jeg føler eg trenger noen å snakke om dette men tør det ikke.... Hva kan jeg gjøre med det ?Svar:
Hei, vi skjønner godt at du trenger noen å snakke med. Du måtte gjøre noe du ikke hadde lyst til og føler deg dårlig på grunn av det. Vi vet jo ikke alle detaljer rundt hva som skjedde mellom deg og denne mannen, men det er nærliggende å se på det som et overgrep. Han er en voksen som presset seg til å ha sex med et barn.
Du skriver ikke hvor gammel mannen er, men han er tydeligvis voksen og du var ikke seksten år engang da dette skjedde. Det betyr at han også gjorde noe straffbart når han lå med en mindreårig. Det er straffbart å ha samleie med noen som er under den seksuelle lavalderen på 16 år.
Vi synes du skal prøve å snakke med for eksempel helsesøster om dette. Har du en helsesøster på skolen? Eller er det kanskje en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor? Vi vil råde deg til å snakke med noen her. Du trenger å få snakket om denne opplevelsen.
Det går også an å ringe til den døgnåpne telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. Telefonnr hit er 800 57 000. Her er en oversikt over andre steder du kan få hjelp.
Det går også an å ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge. Den holder åpent hver ukedag mellom 14 og 20 har telefonnr 800 33 321. Her kan du få snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn og unge. Du kan lese mer om telefontjenesten her.
Vi håper du snart får snakket ordenlig med en voksne og at du klarer å legge denne vonde opplevelsen bak deg.
Hilsen oss i Barneombudet -
Ung og dum? Misbrukt med egen vilje? (05.01.2009)
Melding fra Jente 16 årSpørsmål:
Hei
Jeg føler at jeg blir: Missbrukt med egen vilje. Om jeg kan si det på den måten. Jeg har sliti litt hjemme å alt jeg ønsker er at folk ser meg. Jeg tar derfor kontakt med eldere folk på nett. Jeg har møtt noen da jeg var 15 (akkurat blitt 16)De ville ha sex med meg å jeg prøvde å si nei. Han ene sa til meg: Jeg har reist så langt og forventer å ligge med deg. Du burde tenkt deg om før.
Det var der det beggynte for meg. Jeg vil ha dem vekk fra meg men hver gang jeg sier at jeg ikke vil møte dem så sier de bare: vi må få tatt forvel ansikt til ansikt. Eller vi vet hvor du bor.
Jeg er redd men føler det er min egen feil. Jeg har tross alt kontakta dem selv.
Har du/dere noen råd til meg? Føler at jeg er en som ikke burde finnes på denne jord for føler så på dem hendelsene som har vært med disse menn.
Svar:
Hei, aller først: Det er ikke din feil at disse mennene utnytter deg. Du er et barn og disse mennene er, sånn du beskriver dem, voksne. Voksne skal vite bedre enn å utnytte barn slik disse mennene utnytter deg. Disse mennene har utnyttet at du ønsket voksenkontakt. I tillegg har de hatt sex med deg mens du var under 16 år. Dette er straffbart siden den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år.
Grunnen til at du kontaktet disse mennene i første omgang, er fordi du har slitt hjemme og ønsker at folk ser deg. Vi synes derfor ikke det er så rart at du har tatt kontakt med eldre folk på nett som kunne gi deg bekreftelse. Samtidig er det tydelig at dette har gått alt for langt.
Derfor er det nå viktig at det blir en slutt på overgrepene og at du slutter å treffe disse mennene. Vi kan forstå at du synes det er vanskelig å sette grenser og sannsynligvis trenger du hjelp til dette. Det er derfor viktig at du snakker med noen voksne.
Når du forteller disse mennene at du ikke vil treffe dem lenger, og de for eksempel svarer at de vet hvor du bor, presser de deg. Dette har de ikke lov til.
Tror du at du klarer å snakke med helsesøster om alt dette? Eller er det noen andre voksne du stoler på, for eksempel en tante, onkel, eller kanskje foreldrene til noen venninner. Eller kan du kanskje snakke med en lærer? Du kan også oppsøke en ungdomshelsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.
Du kan ta kontakt med den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. Den har telefonnr 800 57 000 og er alltid åpen. Her kan du få råd om hva du bør gjøre for å bli kvitt disse mennene. Det kan være godt for deg å snakke med noen her om opplevelsene du har hatt og hva du kan gjøre for å få det bedre med deg selv.
Du kan også ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. Den har nr 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 hver ukedag.
Hvis du går inn på denne siden , finner du oversikt over incestsenterene i Norge , informasjon til utsatte, informasjon om hjelpeapparatet m.m. Det er mulig å ta direkte kontakt med et senter for seksuelle misbrukte.
Vi håper du raskt klarer å slutte å treffe disse mennene som utnytter deg på denne måten. Vi håper også du tar kontakt med noen voksne som kan hjelpe deg. Det er viktig at du får hjelp til å bli glad i deg selv igjen etter alt dette du har blitt utsatt for.Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet -
Venninne blir kløpet og kjeftet på (23.12.2008)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:
Jeg har en vinnine som blir kløpet og kjeftet på når det er lillebroren som gjør noe, en gang kløp de henne i brystet.jeg synes synd på henne,og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! hjeeeelp!Svar:
Hei,
Det er flott at du bryr deg om hvordan venninnen din har det. Foreldre eller andre har ikke lov til å klype eller slå barn. Det spiller ingen rolle om man har gjort noe galt eller ikke.
Når man er bekymret for hvordan en venn har det hjemme, er det lurt å snakke med en voksen, for eksempel foreldrene sine, en lærer, helsesøster eller andre en stoler på. Det er viktig at både voksne og barn sier i fra når de tror at et barn ikke har det bra.
Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Stefar drar lillesøster i armen (01.12.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
Hei! jeg er ei jente på 13 år. lillesøteren min hører ikke alltid etter på hva mamma og stefaren min sier, når stefaren min blir lei drar han henne etter armen og hiver hnne inn på rommet hennes å roper og smeller. når han har kommet tilbake til stuen blir han sint på meg og mamma pga vi sier at han skal roe seg ned og skjerpe seg. jeg syntes det er veldig ekkelt og høre at hun roper fordi hun får vont når han drar henne og om jeg går å trøster henne klikker han bare på meg!
jeg vet at bade jeg og lillesøsteren min har rettigheter men hvordan av dem kan vi bruke mot han ? håper på svar så fort som mulig!Svar:
Hei,
Det du beskriver høres ikke noe hyggelig ut, verken for deg eller for lillesøsteren din. Det er ikke lov å slå barn eller på annen måte gjøre noe mot dem som gjør at de får vondt.Det er fint at du har klart å skrive til Barneombudet, men vi synes at lillesøsteren din og du skal snakke med noen også. Kjenner dere noen voksne dere kan snakke med? Noen voksne som dere stoler på? Kanskje dere har en lærer eller en nabo dere kan snakke med, eller kanskje en bestemor, tante eller andre? Dere kan også snakke med helsesøster på skolen. Hun kan gi dere råd om hva dere skal gjøre.
Vi tror dette er viktig for at du, lillesøster, mamma og stefaren din skal klare å få det fint sammen hjemme.
Hilsen oss hos Barneombudet -
Kan dere hjelpe meg? (01.12.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
hei jeg er en jente på 13 år og jeg har et spørsmål om noe som har skjedd i 4 klasse og jeg har ikke sagt dette til noen. Jeg var på besøk i lag med søskenbarna mine og vi var hos farfaren dems og alle skulle få bade først skulle lillebroren mine og et av søskenbarna mine bade så jeg og den lille babyen, men så skjedde det noe uventet, farfaren skulle bade i lag med meg og babyen! moren min sa at jeg måtte være litt forsiktig med han siden han har tatt på noen unger før, hva skal jeg gjøre? og hva kommer til og skje med farfaren demmes? når vi hadde vært og bada sa farfaren at jeg ikke skulle si noe til mammaSvar:
Hei,
det er ikke din skyld at farfaren til søskenbarnet ditt absolutt skulle bade sammen med deg og den lille babyen. Vi vet ikke hvorfor han måtte gjøre det, men det er altså ikke noe du kan noe for. Vi skjønner at dette var ubehagelig for deg. Og sånt blir enda mer ubehagelig når du vet at han hadde tatt på noen unger tidligere.
Vi vet ikke om denne farfaren berørte deg på noen ubehagelig måte. Det skriver du ikke noe om. Du skriver heller ikke om du vet at han har tatt på andre unger, for eksempel søskenbarna dine. Men hvis du er bekymret for dette, eller har behov for å snakke med noen voksne om din egen opplevelse, kan du ta kontakt med helsesøster på skolen. Du kan naturligvis også snakke med noen andre voksne om dette, for eksempel moren din eller en lærer.
Hvis du vil ha noen flere råd, kan du også ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge . Du kan være anonym når du ringer hit, hvis du vil. Telefonnummeret er 800 33 321 og de holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag.
Hilsen oss i Barneombudet -
Føler meg ekkel, skitten og det river og sliter inni meg. (21.11.2008)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:
Da jeg var 14 hadde jeg sex med en mann på 40 år gjentatte ganger. Jeg syntes det var ekkelt, men det var prisen jeg måtte betale for å ha en voksen mann å snakke med. Jeg har aldri hatt noe særlig kontakt med faren min, og jeg hadde en stefar som var voldelig, både fysisk og psykisk.Det jeg gjorde har jeg skyldfølelse for. Jeg føler meg ekkel, skitten og det river og sliter inni meg. Nå som jeg har blitt eldre skjønner jeg jo at denne mannen egentlig ikke var interessert i å snakke med meg. Jeg har hatt lyst til å anmelde forholdet veldig lenge. Men jeg tør ikke. Jeg var jo forsåvidt med på det selv, og jeg er så fryktelig redd for at politifolk og event. dommere skal se på meg som en gris, for det er sånn jeg føler meg. Jeg får hjelp av BUP tjenesten for mine psykiske problemer, men syns det er litt tafatt.
Moren min min visste om at jeg hadde kontakt med denne mannen, men ikke at det gikk så langt. Hun sa at de hadde lagt inn en midlertidig annmeldelse på han, men jeg aner ikke om det finnes noe sånt? Eller om det bare var noe de sa for å skremme meg...
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg skal skjerpe meg, og si til meg selv at dette er min skyld og komme over det (som jeg forøvrig har prøvd på i snart 4 år) eller om jeg skal ta skrittet videre og anmelde det. Er det i det hele tatt noe vits? Det foreligger jo såvidt jeg vet, ikke noen beviser på at dette har hendt, og denne mannen kommer jo garantert til å nekte og saken blir sikkert henlagt. Og jeg står der som en taper igjen.
Håper dere har tid til å svare meg på dette litt sippete innlegget...
Svar:
Aller først: Det er ikke din skyld at denne mannen utnyttet deg seksuelt. For det var det han gjorde: utnyttet deg. Han var en voksen mann på 40 år. Du var et barn som trengte en fortrolig voksen. Han burde visst bedre, og kanskje han også gjorde det selv om han handlet annerledes. Du kan ikke klandres for det han gjorde. Han var voksen og dette er hans skyld.
Denne mannen gjorde også noe som er forbudt. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Dette er for å forhindre at voksne mennesker skal ha sex med barn under denne alderen, for å beskytte barn.
Barneombudet vet ikke hva moren din mente med at hun hadde lagt inn en midlertidig anmeldelse på han, eller hva hun i tilfelle hadde anmeldt han for. Nå lurer du selv på om du skal anmelde mannen. Det er vanskelig for oss å ta stilling til dette. Vi vil anbefale at du diskuterer dette med en voksen du stoler på, for eksempel terapeuten din. Du kan også ringe den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte og få noen råd av dem. De har telefonnr 800 57 000 og holder åpent hele døgnet. Det går også an å ringe politiet anonymt og rett og slett høre litt om fremgangsmåte i en slik sak og hva de ville råde deg til.Avslutningsvis vil vi si at vi ikke oppfatter innlegget ditt som sippete. Vi synes det er fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette. Vi skjønner du sliter med å komme over det som hendte. Hvis du trenger å være med i en samtalegruppe eller lignende, går det an å ta kontakt med et støttesenter mot incest . Kanskje de har et slikt tilbud hvor du bor.
Også vil vi gjenta at det som skjedde ikke var din skyld. Det var mannen sin skyld, ikke din.
Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet -
Seksuelt misbruk (17.11.2008)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:
Da jeg var 14 hadde jeg sex med en mann på 40 år gjentatte ganger. Jeg syntes det var ekkelt, men det var prisen jeg måtte betale for å ha en voksen mann å snakke med. Jeg har aldri hatt noe særlig kontakt med faren min, og jeg hadde en stefar som var voldelig, både fysisk og psykisk. Det jeg gjorde har jeg skyldfølelse for. Jeg føler meg ekkel, skitten og det river og sliter inni meg. Nå som jeg har blitt eldre skjønner jeg jo at denne mannen egentlig ikke var interessert i å snakke med meg. Jeg har hatt lyst til å anmelde forholdet veldig lenge. Men jeg tør ikke. Jeg var jo forsåvidt med på det selv, og jeg er så fryktelig redd for at politifolk og event. dommere skal se på meg som en gris, for det er sånn jeg føler meg. Jeg får hjelp av BUP tjenesten for mine psykiske problemer, men syns det er litt tafatt. Moren min min visste om at jeg hadde kontakt med denne mannen, men ikke at det gikk så langt. Hun sa at de hadde lagt inn en midlertidig annmeldelse på han, men jeg aner ikke om det finnes noe sånt? Eller om det bare var noe de sa for å skremme meg... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg skal skjerpe meg, og si til meg selv at dette er min skyld og komme over det (som jeg forøvrig har prøvd på i snart 4 år) eller om jeg skal ta skrittet videre og anmelde det. Er det i det hele tatt noe vits? Det foreligger jo såvidt jeg vet, ikke noen beviser på at dette har hendt, og denne mannen kommer jo garantert til å nekte og saken blir sikkert henlagt. Og jeg står der som en taper igjen. Håper dere har tid til å svare meg på dette litt sippete innlegget...Svar:
Aller først: Det er ikke din skyld at denne mannen utnyttet deg seksuelt. For det var det han gjorde: utnyttet deg. Han var en voksen mann på 40 år. Du var et barn som trengte en fortrolig voksen. Han burde visst bedre, og kanskje han også gjorde det selv om han handlet annerledes. Du kan ikke klandres for det han gjorde. Han var voksen og dette er hans skyld.
Denne mannen gjorde også noe som er forbudt. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Dette er for å forhindre at voksne mennesker skal ha sex med barn under denne alderen, for å beskytte barn.
Barneombudet vet ikke hva moren din mente med at hun hadde lagt inn en midlertidig anmeldelse på han, eller hva hun i tilfelle hadde anmeldt han for. Nå lurer du selv på om du skal anmelde mannen. Det er vanskelig for oss å ta stilling til dette. Vi vil anbefale at du diskuterer dette med en voksen du stoler på, for eksempel terapeuten din. Du kan også ringe den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte og få noen råd av dem. De har telefonnr 800 57 000 og holder åpent hele døgnet. Det går også an å ringe politiet anonymt og rett og slett høre litt om fremgangsmåte i en slik sak og hva de ville råde deg til.
Avslutningsvis vil vi si at vi ikke oppfatter innlegget ditt som sippete. Vi synes det er fint at du tar kontakt med Barneombudet om dette. Vi skjønner du sliter med å komme over det som hendte. Hvis du trenger å være med i en samtalegruppe eller lignende, går det an å ta kontakt med et støttesenter mot incest. Kanskje de har et slikt tilbud hvor du bor.Også vil vi gjenta at det som skjedde ikke var din skyld. Det var mannen sin skyld, ikke din.
Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet
-
barnemishandling (15.10.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
Hva kan man gjøre for at det blir slutt på barnemishandling? Er det mulig å gi penger til organisasjoner? Jeg lurer veldig for jeg syntes det er forferdelig trist!!!Svar:
Hei,
Så fint at du engasjerer deg i dette. Det finnes dessverre ingen enkel løsning på hvordan man får slutt på barnemishandling. Men det at personer som du og andre engasjerer seg i dette, gjør at det blir satt fokus på temaet. Jo flere som prøver å få slutt på barnemishandlingen, jo nærmere kommer en målet om at ingen barn skal utsettes for vold. Barneombudet er opptatt av at det skal fokuseres på at det ikke er lov til å bruke vold mot barn, og arbeider med dette på flere områder. Du kan lese mer om dette på våre nettsider.
Dersom du ønsker å gi penger til organisasjoner som arbeider mot vold, så kan du henvende deg til for eksempel Redd Barna eller Røde Kors. Når du blir eldre og skal velge utdannelse, så går det også an å velge en utdannelse som fokuserer på dette og der det går an å få jobb på steder som arbeider med barn som blir utsatt for vold. Eksempler på slike yrker er sosionomer, barnevernpedagoger, psykologer eller politi.
Lykke til videre!
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Lærere som slår (30.09.2008)
Melding fra Gutt 12 årSpørsmål:
Hei, jeg ble slått av en lærer i går.Svar:
Hei,
Ingen har lov til å slå. Ikke foreldre, ikke lærer og ingen andre. Og det gjelder uansett hvor sint de blir. Du kan klage til rektor. Dersom rektor ikke tar deg på alvor kan du klage til Fylkesmannen. Du kan også anmelde læreren til politiet.
Nå vet jo ikke vi noe særlig om hva som har skjedd med deg, men helt generelt kan vi da si at ingen har lov til å slå. Det er noe alle lærere burde vite.
Du kan lese mer om dette på våre temasider om vold.
Hilsen oss i Barneombudet -
Har helsesøster taushetsplikt? (12.09.2008)
Melding fra Jente 19 årSpørsmål:
Hei!
Har helsesøster taushetsplikt dersom noen kommer og forteller at de har blitt utsatt for incest? Kan helsesøster la være å si noe videre dersom personen bare trenger noen å snakke med og ikke ønsker at overgriperen skal straffes? Eller at noen andre skal få vite om overgrepet?
Svar:
Hei,Helsesøster har taushetsplikt. Hun kan ikke fortelle noen at du har blitt utsatt for incest. I tillegg er du 19 år. Det betyr at du er myndig.
Hadde du vært under 18 år, kunne det hendt at helsesøster måtte ha brukt opplysningsplikten sin og tatt kontakt med barnevernet. Det måtte hun ha gjort hvis hun hadde vært bekymret for deg og/eller omsorgssituasjonen din.
Vi beklager at det har tatt litt tid før du har fått svar på den klare meldingen din.
Hilsen oss i barneombudet
-
Foreldre som slår (10.09.2008)
Melding fra Gutt årSpørsmål:
NB: Vi hos Barneombudet har de siste dagene fått inn noen spørsmål om foreldre som bruker ris og slag for å straffe eller oppdra barna sine. Av ulike grunner legger vi ikke ut akkurat disse nyeste meldingene her, men under kan du lese Barneombudets generelle svar om det å slå barn.Svar:
I Norge er det ikke lov til å slå barn, og foreldre skal ikke slå barna sine i noen tilfeller, heller ikke for å straffe eller for å oppdra. Ingen barn skal oppleve å bli slått av sine foreldre. Barn trenger beskyttelse og omsorg fra sine foreldre og det er ikke lov å skade sine barn ved å utsette dem for vold. Ulike måter å utsette sine barn for vold kan være å slå, klappe til, sparke, klype, lugge. Det er heller ikke lov til å bruke det man kaller psykisk vold i barneoppdragelsen som å kalle barn stygge ting, krenke, true, latterliggjøre eller ydmyke barnet. Foreldre må bruke andre måter enn fysisk og psykisk vold når de skal oppdra barna sine.Dersom et barn eller en ungdom blir utsatt for vold er det viktig at man sier fra til noen voksne slik at man kan få den hjelpen man har krav på. Når man skal si ifra til noen voksne kan man enten si ifra til en person man kjenner og stoler på, for eksempel en i familien, en lærer eller til helsesøster. De kan videre hjelpe barnet med å komme i kontakt med personer som arbeider med at barn ikke skal oppleve vold i hjemmet.
Dersom et barn blir utsatt for vold fra sine foreldre, kan man henvende seg til barnevernet som skal hjelpe barn som har det vanskelig hjemme. Man kan komme i kontakt med barnevernet ved å kontakte kommunen man bor i å spørre om telefonnummeret til barnevernet. Man kan også gå inn på www.barnevernvakt.no , og finne nummeret til barnevernkontoret i den kommunen man bor i der.
Personer som bruker vold og slår trenger ofte hjelp til å finne andre måter å reagere på. Det finnes et behandlingstilbud som heter Alternativ til Vold. De har kontor forskjellig steder i landet, og man kan sjekke nettsidene deres dersom man trenger hjelp. www.atv-stiftelsen.no
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet
-
Fysisk og psykisk vold fra pappa (26.08.2008)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Hei.Jeg er ei jente på 15 år som alltid har båret på så fryktelig mye sorg. Det er dager da jeg rett og slett har brutt sammen i gråt med en gang jeg har kommet for meg selv, og det bare fortsetter å gjenta seg.
Faren min er en slik person de fleste kan greie å like. Ute blant folk og blant venner er han alltid veldig blid og omgjengelig - det veldige sinnet hans er det bare jeg og mamma som hittil har fått innsikt i. Det er helt spesielle episoder fra jeg var bare et par år gammel, som jeg husker så uhyggelig klart fordi jeg opplevde slik redsel og panikk: Mamma som må på jobb seint om kvelden, jeg som vrir meg og ber henne om å bli, vær så snill! … Pappa som drar meg opp i andre etasjen da mamma har lukket døra etter seg, som ber meg slutte å gråte øyeblikkelig, men jeg klarer bare ikke å stenge det inne! … Pappa som drar meg videre inn på soverommet, tvinger meg rundt og begynner å slå meg.
Det å bli holdt slik nede imens du prøver alt du kan vri deg unna, skriker og lurer på hva i all verden du skal gjøre for å beskytte deg, det er det verste mareritt. Jeg følte meg ydmyket, men samtidig dødsens redd og selvsagt totalt forsvarsløs. Jeg fant faktisk dette så ydmykende at jeg aldri snakket om det. Ikke med mamma, ikke med noen. Ikke før lenge etter, og da sa pappa at jeg løy.
Til daglig hisser han seg opp for de minste ting. Da jeg var mindre synes jeg at dette var ekstra vanskelig i og med at jeg aldri visste når neste utbrudd skulle være, og det gjorde meg ekstremt usikker. Da han først ble sur var det ingenting jeg kunne gjøre for å få han til å slutte å kjefte. Hvis jeg viste følelser, som å reagere ved å bli lei meg eller sur, ble han bare enda sintere. Det samme hvis jeg prøvde å trekke meg unna. Han var aldri slik mot meg da mamma var til stede, men hun var jo nesten aldri hjemme heller på grunn av arbeidet.
Jeg har latt meg psyke ned av ham i årevis! Etter hvert som jeg har blitt eldre har han heller begynt å rakke ned på meg utseendemessig - at jeg er for tynn og at håret mitt ser stygt ut etter at jeg har vært hos frisøren. Alle slike ting som går på utseendet. Han har også kalt meg syk i hodet for jeg går til psykolog, sagt at jeg utnytter mamma og at jeg i det hele tatt burde skamme meg over meg selv.
Nå orker jeg rett og slett ikke mer. Jeg vil vekk! Jeg vil ikke lenger finne meg i å bli behandlet på den måten! De gangene jeg har sagt at han skal gi seg og ropt tilbake har jeg merket at han begynner å ta tilbake disse voldelige tendensene også. Han har filleristet meg så jeg har blitt helt panisk, fordi jeg hadde sovnet da han ville at jeg skulle rydde, han har gjentatte ganger dyttet meg så jeg har holdt på å tryne, og han har kløpet og dratt meg bortover med seg så det har gjort fryktelig vondt. Jeg har vært så redd, så mange ganger.
Hvem skal jeg kontakte? Hvem kan hjelpe meg unna?
Svar:
Hei du.Du har tydeligvis en pappa som av en eller annen grunn ikke vet hvordan han skal klare å være far for deg. Han vil nok, som de fleste fedre, lykkes. Likevel så får han det ikke til, og da lar han det gå ut over deg og moren din. Noen mennesker har det slik at de ikke klarer å rette frustrasjonen sin mot det som er vanskelig i livet, men velger å overføre vaskelighetene på mennesker som er rimelig trygt å forholde seg til. Da blir det ofte de nærmeste som får unngjelde.
Jeg kjenner jo ikke faren din, og vet ikke hva det er som gjør at han synes det er så vanskelig å være god overfor deg. Men en ting er sikkert; volden og truslene han utsetter deg for må slutte. Å slå noen er ulovlig og straffbart. Moren din bør hjelpe deg til å få en tryggere tilværelse. Hvis ikke hun klarer det alene, kan hun be om hjelp av barneverntjenesten i kommunen der dere bor. Hvis ikke moren din vil ta noen grep, bør du gjøre det på egne vegne. Barnevernet har autoritet, og kan snakke med foreldrene dine, og særlig faren din, om hvordan man skal være - og ikke være - omsorgsperson. Barnevernet finner du ved å kontakte kommunens sentralbord. Den andre instansen du kan kontakte er politiet eller det lokale lensmannskontoret. De kan gi deg råd om hvordan du skal forholde deg til vold og trusler fra din far. Den nærmeste politimyndigheten får du tak i på telefonnummer 02800. Det er alltid lurt å ringe og be om råd fra barnevernet eller politiet i slike saker. Det at du ringer, betyr ikke at det nødvendigvis settes i gang et stort apparat med tut og kjør. Men du vil kanskje få noen gode råd som gjør det lettere for deg å være deg.
Det er dessverre en del barn som har det slik som deg. Du har sikkert følt deg alene og hjelpeløs noen ganger, men du skal vite at det er en del barn, ungdommer og voksne der ute som vet omtrent hvordan det er å leve med vold og trusler i familien. Ingen lever under slike forhold uten at det setter spor og preger livet, men det er viktig å huske seg på at mange får et godt liv videre til tross for at de kan ha hatt det mye vanskelig i barndommen.
Du bør snakke med noen. Du kan snakke med helsesøster ved skolen, og du kan snakke med noen andre. Kanskje du skal vurdere å spørre fastlegen din om å få en henvisning til psykolog. Det finnes noen privatpraktiserende psykologer som ofte koster penger å gå til, og det finnes psykologer og andre faggrupper på det som ofte kalles BUP, som står for "barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk". Det skal finnes en BUP i hvert fylke og det er gratis å gå dit. Noen steder driver BUP med gruppesamtaler med ungdommer med liknende opplevelser, og det er det mange som føler er veldig meningsfylt. Alle BUP-ene tilbyr individuelle samtaler. Noen steder er det ventetid for å få plass, så det gjelder å søke seg dit fort.
Det kan hende du synes dette med psykolog er en dårlig ide, hvis faren din har sagt at du skal til psykolog fordi du er "syk i hodet". Det er likevel slik at en psykolog, en helsesøster eller en annen med greie på å snakke med ungdommer som har det vanskelig kan få ting til å se mye bedre ut. Alle kan ha glede av å snakke med noen som er gode til å lytte. Gjennom samtalen får vi ryddet litt på i hva som er hva, og de gode tingene som tross alt finnes i livet kommer lettere frem, uten at de blir overskygget av alt som er vanskelig. Ved å hente krefter fra det gode i livet blir det lettere å håndtere det som er vanskelig.
Du har kanskje prøvd noe av det jeg foreslår her. Hvis ikke du er fornøyd med den hjelpen du eventuelt har fått, må du prøve noe annet. Det finnes alltid noen som kan hjelpe der ute, bare en ser godt nok etter.
God sommer, og lykke til.
Hilsen Reidar, barneombud
-
Redd for å tvinges til prostitusjon (26.08.2008)
Melding fra Jente 17 årSpørsmål:
Trenger hjelp!
Jeg er en 17 år gammel jente, og blir stadig trekket inn i noe som er ganske farlig. For ca to måneder siden fant jeg ut at min aller beste venninne er hore. Nå prøver hun å få meg til å bli med å selge det. Jeg vil det ikke, men hun fikk meg til å gjøre det en gang. Det var en 22 år gammel mann, han var voldelig og rask. Jeg er redd, for jeg kan ikke snakke om det med moren min. Mamma drikker, og faren min jobber i utlandet. Og nå er det den tiden jeg blir mest fristet til å bli ei hore som har gruppesex med venninnen min og mange andre. Det har jeg blitt tvunget til en gang.
Hilsen Meg.Svar:
Hei, det er fint at du skriver til oss om dette. Det betyr at du er åpen for hjelp og støtte fra andre til å stå i mot presset fra venninnen din.
Du trenger å snakke med noen voksne om dette. Det høres ikke ut som om du tror moren din er rett person å snakke med. Men har du ok kontakt med faren din selv om han bor i utlandet? Kanskje du kan besøke han for en liten periode, for eksempel en langhelg eller lignende? Eller kanskje du kan ringe han og prate hvis han ikke kommer hjem til Norge snart?
Det kan være vanskelig å motstå press fra nære venner, særlig når man er på din alder. Det krever mot. Det er helt klart alvorlig og som du selv skriver, også farlig, dette som venninnen din prøver å trekke deg med på. Det er viktig at du sier nei til dette. Kanskje kan det være fristende å tjene penger på å selge sex, men det vi fraråder sterkt at du blir med på dette. Det kan ødelegge for deg selv på flere måter. Vi tenker at de følelsesmessige problemene en kan oppleve i ettertid gjør dette til noe langt annet enn lett-tjente penger.
Som vi skrev over, trenger du å snakke med noen voksne om dette her. Hvis du ikke har noen i familien du kan snakke med, kan du ta kontakt med en lærer eller for eksempel helsesøster. Du kan også snakke med noen som jobber på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.
Det finnes en nettside for ungdom som selger eller bytter sex kan stille spørsmål. Denne siden drives av Kirkens Bymisjon og har adresse http://www.notforsale.no/. Her kan du stille spørsmål anonymt.
Hvis du vil snakke direkte med noen voksne, men være anonym, anbefaler vi at du ringer til Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag og har tlfnr 800 33 321.
Du kan også ringe til den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. Den har tlf nr 800 57 000 og har døgnåpent. Her kan du også få råd om hva du bør gjøre.
Vi håper du klarer å motstå presset.
Hilsen oss i Barneombudet
-
Mamma slår meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 10 årSpørsmål:
Mammaen min slår meg og lillesøstra mi hele tiden!og hun kjefter som en galing:(
Hun banner også hele tiden og jeg er kjempetrist!!
Drikker osv.
Lillesøstra mi har spurt mamma hvorfor hun er så sur hele tiden da hun var 4år, nå er hun 5.
HJEEEELP!!!
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, synes dere at jeg børde ta selvmord????????
Svar:
Hei, nei vi synes helt sikkert ikke at du skal ta selvmord. Men vi synes du skal snakke med noen om hvordan du har det hjemme. Det er for eksempel ingen foreldre som har lov til å slå barna sine. Det står i norsk lov.Det er fint at du har klart å skrive til Barneombudet, men vi synes du skal snakke med noen også. Kjenner du noen voksne du kan snakke med? Noen voksne som du stoler på? Kanskje du har en lærer eller en nabo du kan snakke med, eller kanskje en bestemor, tante eller andre? Du kan også snakke med helsesøster på skolen. Hun kan gi deg råd om hva du skal gjøre.
Hvis du trenger noen å snakke med nå, kan du ringe barnas kontakttelefon på nr 80033321. De har åpent mellom 14 og 20 mandag til fredag. Du trenger ikke å fortelle dem hva du heter hvis du ikke har lyst til at de skal vite det. De som svarer på telefonen, er vant til å snakke med barn som har det vanskelig og de kan sikkert gi deg noen råd.
Det er viktig at du snakker med noen voksne slik at du og familien din kan få hjelp. Vi tror dette er viktig for at du, lillesøster og mammaen din skal klare å få det fint sammen hjemme.
-
Storesøster slår meg (26.08.2008)
Melding fra Gutt 12 årSpørsmål:
Hei har en storesøster som slår meg mange ganger i uken, men når jeg sier at hun skal stoppe gjør hun ikke det (hun respekterer meg ikke ). Jeg sier det til foreldrene mine, men de sier bare slutt og så slutter hun litt og slår meg neste dag igjen.Svar:
Hei, vi skjønner at du ikke synes det er noe morsomt å bli slått av storesøsteren din. Barn skal ikke bli slått, verken av voksne, av søsken eller andre barn.
Kan det være en idé at du foreslår at dere snakker sammen alle fire; foreldrene dine, søsteren din og deg? Det kan av og til hjelpe at man setter seg ned sammen - så kan du få fortalt at du virkelig ikke liker at hun slår deg og at du føler at hun ikke respekterer deg. Kanskje hun ikke har skjønt hvor leit du synes dette er. Det kan også hjelpe å snakke sammen om i hvilke situasjoner hun begynner å slå deg, og hva som kan gjøres for å unngå at det skjer.
Foreldrene dine har også et ansvar for å ta tak i konflikten mellom deg og søsteren din. Hvis de ikke finner ut av hvordan de kan gjøre det, kan dere få hjelp på familievernkontoret der dere bor. Ditt lokale familievernkontor finner du på nettsiden til http://www.bufetat.no/ under temaet "Familie".Lykke til!
-
Venninne som blir slått av moren sin (26.08.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
Hei,
jeg har en venninne som blir ofte slått. Hun har arr og blir fysisk skadet... Mange i klassen min vet det, og hun er glad i moren sin likevel... Jeg vil ikke fortelle foreldrene mine det heller fordi da hadde de tatt det opp. Hva skal jeg gjøre da?
Hilsen ........Svar:
Hei,
Ingen barn skal bli slått av foreldrene sine. Hvis det skjer, er det viktig at noen får vite om det. Barn kan være glad i foreldrene sine selv om foreldrene gjør ting mot dem som ikke er bra. Men det betyr ikke at man ikke skal si i fra om det som skjer. Det er ikke å sladre å si fra til voksne hvis man vet at venner ikke har det bra. Vi synes du skal fortelle det du vet til foreldrene dine og eventuelt læreren din slik at de kan ta kontakt med personer som kan hjelpe både venninnen din og moren hennes.Lykke til!
-
Mamma slår meg og hyler til meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 11 årSpørsmål:
Hei. Jeg er en jente på 11 snart 12 år. Mamma hyler til meg nesten hele tiden mens lille søstra mi på 9 år ser på. Jeg har også to lille brødrer, og de er tvillinger. De ser og hører alle ordene mamma sier til men, og så sier de det i barnehagen.
Jeg er såå lei av at mamma slår og hyler til meg, jeg har vurdert og flytte til pappa. Men det klarer jeg ikke. Jeg har på en måte blitt knyttet til mamma selv om hun er slik. Jeg er redd for søskene mine også. Mamma dusjer nå, så jeg kjapper meg og skriver. Jeg har et marsvin. Ho sier hele tiden at ho skal stikke en kniv i han. Jeg er så lei! Hjelp meg! Hva skal jeg gjøre? Mamma kommer.Svar:
Takk for brevet ditt.Mammaen din har ikke lov til å si stygge ting til deg. Mammaen din skal være snill og god mot deg. Voksne har ikke lov å true med å skade marsvinet ditt. Å flytte fra mamma til pappa kan være vanskelig, men ofte er deg nødvendig for at du skal få det godt. Kan du fortelle pappa hvordan du har det, og at du er redd for hvordan mamma skal være mot søsknene dine dersom du flytter? Kanskje han kan hjelpe slik at du kan få det bedre uten å flytte?
Kanskje har du en annen voksen som du kjenner godt og som du kan snakke med? Spør om de kan sette av litt tid fordi du har noe viktig å snakke med dem om. Kanskje læreren din? Eller mammaen til en venninne? Du kan også ringe til Røde Kors og prate med en voksen der. De har åpent fra mandag til fredag. Du må ringe mellom klokken to og åtte. Deres telefonnummer er 800 33 321.
Du er flink når du sier ifra. Det vil også hjelpe søsknene dine.
-
Stefar låste meg inne (26.08.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
En gang da jeg var syv år, låste stefaren min meg inne på rommet fordi jeg ville ha en is før jeg skulle legge meg. Hadde han rett til det?Svar:
Barneombudet mener at ingen barn skal bli stengt inne noe sted.
Hvis stefaren din mente du hadde mast for mye på noe du ikke fikk lov til, mener vi at han burde ha funnet en bedre måte for å fortelle deg det på. -
Stefaren min slår meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Hei! jeg er en jente på snart 15 år og jeg har en stefar som er mye eldre enn mamma..og han er voldelig mot meg han slår,klyper og sier stygge ord til meg. men jeg gjør ikke noe galt.
jeg må gjøre masse hjemme men det er greit. men ikke hele tiden...sier jeg nei orker ikke jeg er sliten så blir de sure. men det er stefaren min som er værst. senest i går tok han og kjeftet på lillebroren og lillesøsteren min. når han blir sur på de så slår han eller klyper eller klorer.jeg har sagt i fra til barenevernet to ganger med den siste gangen sendte de brev om at de ikke kunne gjøre noe med dette fordi saken var henlagt.
det mamma ikke skjønner er at jeg ikke oker å ha den sånn lenger. besteforledrene mine har prøvd å snakke med mamma men hun vil ikke høre..pappa prøver og gjøre så godt han kan. men det er ikke så mye han får gjort..jeg orker ikke mer vold. søndag 15 april slo mamma meg to ganger i ansiktet fordi jeg ble litt sur på lille broren min fordi han ikke ville hjelpe og rydde bort. så jeg tok på han skoene men han begynte og hyle og skrike så da ble mamma sur på meg..og slo meg ganske hardt. sefaren min har tatt meg veldig hardt i armen en gang og når jeg beveger på den knekker det inni armen min men det er ikke vondt..mamma har slått meg to ganger. stefaren min har holdt på med vold så lenge jeg kan huske.
noen ganger gråter jeg meg i søvn..og jeg har lyst til å flytte til faren min eller noen som jeg kan få det bedre hos fordi jeg klarer snart ikke mer. også lurte jeg på om dere kunne hjelpe meg med hva jeg kan gjøre??
Svar:
Kjære jente på 15 år. Ut fra det du skriver om livet hjemmet, skjønner vi godt at du ikke orker å ha det slik lenger. Voksne har ikke lov til å slå, klype, klore eller si stygge ting til barn. Det gjelder selvfølgelig også for mødre og stefedre. Moren og stefaren din bør få hjelp, slik at de slutter å slå og lærer seg å snakke med dere barna på en måte som viser at de både har omsorg og respekt for dere.Der er fint at du har forsøkt å si ifra både til besteforeldrene dine, faren din og til barnevernet. Hvis man ikke sier noe, så får man i hvert fall ikke hjelp. Hvorfor barnevernet henla saken, er det vanskelig å vite. Men hvis du fortsatt blir utsatt for vold, kan det være lurt at du fortsetter å si ifra til barnevernet. Kanskje vil de vurdere saken annerledes etter hvert? Kanskje kan det være lurt at du og søsknene dine snakker med helsesøster på skolen og forteller hvordan dere har det hjemme? Hun kan også gi tips om hvordan dere kan få hjelp der dere bor.
¨
I tillegg til barnevernet, kan også faren din hjelpe deg. Han kan snakke med moren din og spørre om du (og søsknene dine hvis dere har samme far) kan flytte til ham. Er moren din enig, er det ingen ting i veien for at dere flytter. Hvis moren din ikke går med på det, kan faren din gå til sak og be en dommer avgjøre hvor du / dere skal bo. Dommeren skal bestemme det som er best for deg. Dommeren skal høre hvor du ønsker å bo og legge stor vekt på hva du mener.
Det er altså i hvert fall tre ting du kan gjøre:
- Fortsette å si ifra til barnevernet
- Snakk med helsesøster
- Be faren din ta tak i saken, slik at du / dere kanskje kan få flyttet til ham.
Vi håper dette er tips som kan hjelpe deg litt videre. Hvis ikke, er det fint om du ringer oss så kan vi se om vi kan gi deg noen flere råd. Ring 22 99 39 50 (hverdager mellom 8 og 15) og be om å få snakke med Kari Jevne. Vi kan ringe deg tilbake i så fall, så slipper du å betale regningen.
-
Venn som blir slått (26.08.2008)
Melding fra Jente årSpørsmål:
Hei..
Jeg har en venn som blir slått av faren, og jeg vil gjærne hjelpe han..Han får kjeft for alt han gjør, og han er nesten som en slave for faren..Han sier at han har lyst til å dø, og at han ikke har lyst til å leve..Hvordan kan jeg hjelpe han.? Eller hva kan han gjøre.?Svar:
Hei,
Ingen barn skal bli slått. Barn skal møtes med respekt. Dersom voksne ikke oppfører seg bra mot barn er det viktig å si ifra. Både du og din venn kan ringe eller skrive til barnevernet og si ifra hvordan din venn har det.
Barnevernet er ikke mest opptatt av å ta barn bort fra foreldrene slik en kanskje får inntrykk av i avisene. Barnevernet kan hjelpe faren gjennom å gi ham råd om hvordan være en god far, tilby et foreldrekurs, de kan sette inn avlastning eller gjøre andre tiltak. De kan også henvise din venn videre til noen han kan snakke med og som kan hjelpe ham. Du kan spørre din venn om han vil at du skal bli med ham for å si ifra eller om han vil at du skal ta opp saken på hans vegne. Dersom du ikke tror han vil akseptere at du sier ifra kan du også melde ifra til barnevernet uten å si navnet ditt.
Du kan også be ham om å ringe til Kirkens SOS på telefon 815 33 300 (døgnåpent) eller til Røde Kors telefonen for barn og unge på tlf. 800 33 321 (åpent mandag - fredag kl. 14 - 20). Du kan også selv ringe dit og snakke med dem. -
Mamma slår meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:
Mamma slår meg hver gang vi krangler og forteller meg hvor mislykket jeg er. Når jeg prøver å snakke med pappa kommer hun alltid og sier usanne ting som får pappa til å tro på mamma eller bare la være å bry seg. Jeg får alltid skylden for det brødrene mine gjør og. Alltid slår hun meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg tø ikke ringe til politiet.Svar:
Hei!
Det er trist å høre at du har det sånn. Du er helt sikkert ikke udugelig og du har ikke ansvaret for alt brødrene dine gjør. Det er ikke greit at mammaen din slår deg! Det er faktisk ulovelig å slå barna sine i Norge i dag.
Du sier at mammaen din lyver om deg til pappa eller at pappa bare lar være å bry seg. Har du snakket med pappen din alene om dette? Vet han hvordan du har det? Prøv å snakk med han. Kanskje han kan ta en snakk med mammaen din litt også.
Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. Hun har kanskje noen forslag til hva du kan gjøre. Har du en lærer du liker litt godt eller stoler på kan du også fortelle om det til den.
Du skriver at du ikke tør å ringe politiet. Det går an å ringe politiet uten å si hvem du er; såkalt anonymt. Da kan du spørre dem om hva de ville gjort hvis noen blir slått som du har opplevd. Du kan også ringe barnevernet i din kommune og spørre dem om råd. Da kan du også være anonym. Barnevernet hjelper familier som har det vanskelig.
Vi i Barneombudet ønsker deg lykke til! -
Søsteren min prøvde å drepe meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:
Hei!Eg prøver så godt eg kan og ikkje tenke på det, men det er ikkje så lett.:(
Av og til blir storesysteren min så sjefete og da blir eg kjemmpe irritert og det endre alltid opp i slåsskamp. Sist gang dette skjedde prøvde hun og drepe meg!
Hun preste meg modt veggen og deretter tok hun kveler tak på meg! eg klarer ikkje å gidde og orne opp i det, for det r vanskelikt å snakke med henne for hun bare mobber.( alt dette har skjedd etter at moren og faren min skjilte sei) Dokker vil sikkert si at det er for hun er lei seg for det og ikkje klarer og halde på følelsene eller noko men eg veit at det ikkje er det!!
Eg trenge svar så ft som mulikt!
Eg har skadet meg selv for dette før men ikkje nå lenger..
Hilsen livredd jente...:s
Svar:
Hei og takk for at du har skrevet til oss.Du må fortelle foreldrene dine om slåsskampene du har med storesøsteren din. Kanskje kan det være at hun er lei seg, kanskje hun mener du erter henne, kanskje er det andre grunner til at dette skjer. Men uansett hva som skjer inni hodet hennes, så gir det henne ikke rett til å mobbe deg eller presse deg opp mot veggen og ta kvelertak på deg. Sånn skal ikke søstere gjøre mot hverandre.
For at dere skal få det bedre hjemme, må noen voksne vite om dette. Derfor er det viktig at du snakker med moren eller faren din om det som skjer. Synes du det er vanskelig, kan du forsøke å begynne med å snakke med helsesøster på skolen.
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Foreldrene mine slår meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
hei!foreldrene mine slår meg, når jeg ikke hører på dem. Det er første gang faren min slo meg det var i går. jeg fikk blåmerke av det, jeg er kjempe redd for å være med han. moren min slår meg også, jeg er mest redd for faren min siden han er sterke enn meg, jeg har fortalte det til de vennene jeg kan mest stole på. foreldrene mine er skillt, og jeg vil ALDRI være med faren min mer. hva skal jeg gjøre?
Svar:
Kjære jente på 13 år.
Det er både fint og viktig at du har fortalt dette til oss. Foreldre skal ikke slå. Det er ikke så rart at du er redd for å være sammen med noen som både slår og er sterkere enn deg.Det er fint at du har fortalt dette til venner, for da kan de gi deg støtte. Kan en av dem hjelpe deg med å fortelle dette og vise blåmerket til en voksen du stoler på? Dere kan for eksempel snakke med helsesøster på skolen, en lærer, en slektning, foreldrene til en venn eller en voksen på en fritidsaktivitet du går på.
Det kan også være lurt å snakke med barnevernet. Barnevernet skal hjelpe barn som har det vanskelig, for eksempel hvis de blir slått av foreldrene sine. Noen tror at barnevernet bare "tar" barn, men det er ikke sant. De aller fleste barn og foreldre får hjelp mens barna bor hjemme. Barnevernet kan hjelpe deg ved å fortelle foreldrene dine at det ikke er lov å slå barn.
Prøv å si ifra. Det er først når noen voksne vet, at de kan hjelpe deg. Lykke til!
-
Blir slått hjemme (26.08.2008)
Melding fra Gutt 14 årSpørsmål:
Jeg blir slåt hjemme.
pappa stenger meg i kjelleren og ikke noe mat på flere timer.mamma tar rusmidler og pappa. mamma kommer altii med en mann inn i huse og da sier mamma at dere må gå utfordi du skal kline sammen men pappa er på jobb og det er ingen andre steder å gå til.
lillebrorn min han er bare 2år og gråter men jeg har pratet men barneverne men di sier ikke noe??Svar:
Hei, du skal ikke ha det sånn hjemme som du forteller om. Ingen har lov til å slå deg, og du skal ikke stenges nede i kjelleren og ikke få mat. Her må barnevernet gjøre noe med en gang. Vi anbefaler at du tar kontakt med dem igjen. Hvis de fremdeles ikke gjør noe, må du snakke med noen andre voksne, for eksempel helsesøster på skolen eller læreren din. Du kan ikke fortsette å ha det sånn hjemme.Hvis du trenger noen flere råd, er du velkommen til å ringe til Barneombudet på tlf 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.
Hilsen oss i Barneombudet
-
Slått av far (26.08.2008)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:
Jeg blir slått av min far når han er veldig sint. Tror dere at jeg kan annmelde han? : (Svar:
Hei!
Det er fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på. Vi er lei oss for at du får svar på meldingen din så sent - håper du kan ha bruk for svaret allikevel.
Det er ikke greit at pappaen din slår deg. Det er ikke lov å slå barn i Norge. Du spør om spør om du kan anmelde han. Du kan ta saken opp med politiet. Du kan også fortelle dette til en voksen du stoler på. Det kan være en lærer du liker, eller helsesøster på skolen. Det kan være fint for deg å fortelle om hvordan du har det, og de voksne kan fortelle mer om hvor du kan få hjelp der du bor.
Du kan også ringe oss, telefonnummer 22 99 39 50, hvis du trenger noen å snakke med.
Lykke til!
Hilsen oss i Barneombudet
-
Voldelig pappa (26.08.2008)
Melding fra Gutt 14 årSpørsmål:
Jeg har noen fettere og en kusine og en tante som blir slått av faren og mannen dems. Jeg lurer på hva jeg kan hjelpe til får at de ikke skal få noen psykiske skader av det??? Han holdte på å drepe kona si en gang når han slo henne mens alle barna så på, så det er VELDIG alvorlig!!!
Svar:
Det er viktig og fint at du forsøker å hjelpe søskenbarna dine. Det å leve med vold i familien er veldig vanskelig og det er ikke uvanlig at barna får psykiske skader av det. Derfor må volden ta slutt. Faren må enten slutte å slå eller så må tanten din og barna slippe å bo sammen med faren.1. Det viktigste du kan gjøre for å hjelpe søskenbarna dine, er å oppfordre dem til å si ifra til noen voksne om hvordan de har det hjemme. De kan si ifra til en lærer, helsesøster på skolen eller en annen voksen de stoler på. Hvis situasjonen blir alvorlig hjemme en gang til, kan de ringe politiet.
2. Du kan også be foreldrene dine om å snakke med tanten din om hvor skadelig det er for barn å vokse opp med en pappa som slår. Be henne om å søke hjelp. Tanten din kan få råd om hva hun skal gjøre ved å kontakte en organisasjon som heter Alternativ til Vold på tlf 22 40 11 10 (http://www.atv-stiftelsen.no/)Hun kan også få hjelp ved å kontakte et krisesenter. Dere finner nærmeste krisesenter her>>
3. Hvis ingen ting skjer, kan du og foreldrene dine ta kontakt med barnevernet i kommunen søskenbarna dine bor. Barnevernet kan undersøke situasjonen til søskenbarna dine og finne ut om de og familien trenger hjelp fra barnevernet.
Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Jeg blir slått av foreldrene mine (26.08.2008)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:
Jeg blir slått av foreldrene mine!men de passer alltid på at jeg ikke får blåmerker og sånnt, så jeg har ikke bevis..
Hva kan jeg gjøre med det?
Jeg orker virkelig ikke bo hjemme mer.
de truer med sånne ting om hvor hardt dem skal slå meg og sånnt.
Jeg har heller ikke noen veldig gode venner som jeg kan fortelle det til..
Og ingen voksene jeg virkelig har tillit til.
søskene mine blir også slått..
Men hvis jeg sier ifra til barnevernet, da går det vel også utover dem? og jeg vet at de helst vil bo hjemme..
er det mulighet for at jeg får flyttet ut?
Hva kan barnevernet gjøre?
Svar:
Barnevernet er til for å hjelpe familier slik at barna kan få det trygt og godt. I de fleste tilfeller gir barnevernet hjelp til familien mens barna bor hjemme. For eksempel ved å gi råd og informasjon til foreldrene, ved å gi økonomisk støtte eller ved å komme på besøk og sjekke om barna har det bra. Barnevernet har plikt til å informere barna i familien de hjelper og gi barna en mulighet til å si sin mening om hvordan de har det.Hvis hjelp i hjemmet ikke gjør at barna får det bedre, kan det hende at barnevernet mener barna må flytte. Noen ganger flyttes alle barna, andre ganger blir bare ett eller noen barn flyttet. Men slike ting skjer vanligvis ikke helt plutselig.
Det er vanskelig for oss å vite om det er en mulighet for at du kan flytte. Vi vet heller ikke hva som kan skje med søsknene dine. Det vi vet er at foreldre ikke skal slå barn. De skal heller ikke true med å slå hardt, slik foreldrene dine gjør. Det er derfor viktig at dette tar slutt. Det er ikke bra for deg eller søsknene dine å bli slått.
Du har tatt det viktig skritt med å fortelle dette til oss. Nå må du ta det neste skrittet: fortell det til en voksen der du bor. Du skriver at du ikke har noen voksne du virkelig har tillit til. I så fall, kan du enten gå til helsesøster på skolen eller ta kontakt direkte med barnevernet. Tør du ingen av disse tingene, kan du ringe hit til Barneombudet. Du treffer oss på telefon 22 99 39 50, hverdager mellom 9 og 15.
Vi håper du får hjelp og at foreldrene dine slutter å slå.
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Pappa slår broren min (26.08.2008)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Pappa sliter med storebroren min. Jg vet at man ikke får slå osv. men problemet er at faren min ikke bryr seg. Han rett og slet slår broren min. Broren min er 19, så han kan jo ikke akrat gå til barnevernet, men jg må bo her.. har bett broren min om å ikke komme viss han skal krangle, men han har et rusproblem, og dukker daffor opp på dumme tider.Hva kan jg gjøre? Pappa er kjempesnill med meg, og vi har et fint forhold, men liker ikke at han slår og at han griner etterå. å så er d ekkelt å se eller høre på når han slår, å d er nesten alltid på natta.
Svar:
Hei,Aller først - du har helt rett i at det ikke er lov å slå. Det er straffbart å slå, og det er ikke greit at faren din slår broren din. Så er det godt å høre at du og faren din har et fint forhold. Har du fortalt ham at du synes dette er vanskelig? Det er ikke sikkert han er klar over at du synes det.
Personer som bruker vold og slår trenger ofte hjelp til å finne andre måter å reagere på. Det finnes et behandlingstilbud som heter Alternativ til Vold. De har kontor forskjellig steder i landet. Du kan lese mer om det her: www.atv-stiftelsen.no
Det er også en mulighet å kontakte familievernkontoret der dere bor for å få hjelp til å snakke om hvordan dere har det. Familievernet hjelper alle som trenger å prate om vanskelige ting i familien. Det kan være en idé å involvere broren din, særlig hvis ting han gjør er med på å utløse at faren din slår, men det er uansett viktig å huske at det er faren din sitt ansvar at han slår. Du finner ditt nærmeste familievernkontor på denne siden: www.bufetat.no. Gå til tema familie/familievern.
Lykke til videre.
Hilsen oss hos barneombudet
-
Har foreldre lov til å slå barn? (26.08.2008)
Melding fra Gutt 15 årSpørsmål:
Hei, jeg lurer på om foreldre har lov til å slå barn.., eller gjøre andre ting som er vondt og smertefullt? Hvis jeg gjør noe foreldrene ikke vil at jeg skal gjøre, pleier de å gi med juling. Et eksempel er når jeg ble tatt i å røyke. Jeg fikk ordentlig juling. Jeg begynte å blø, og fikk mange sår på kroppen. (Har fortsatt arr, selv om det er to år siden). Jeg skrek om hjelp, men det var ingen som hørte meg. Jeg gråt og gråt, trodde jeg skulle dø! De truet med å banke meg bevisstløs!Når foreldrene mine mener fortjener juling, drar de meg inn på et rom og trekker for gardinene så ingen skal få mistanke om hva som skjer. Det skjer ofte at foreldrene mine bruker vold mot meg, og jeg tør ikke å bo hjemme lenger. Foreldrene mine truer meg hele tiden, om å banke meg. Å banke meg gjør gjerne, når jeg gjør noe galt. Dette er blitt veldig tungt for meg, siden jeg vet at de andre i nabolaget ikke blir slått. Jeg skulle ønske jeg også kunne få det like bra som dem.
Jeg har ofte selvmordstanker, de blir bare verre og verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dere kommer sikkert til å råde meg til å snakke med noen venner, voksne eller helsesøster.
Jeg har ikke så mange gode venner å snakke med, dessuten pleier foreldrene mine å nekte meg å gå med de få vennene jeg har. De mener de har feil innflytelse på meg.
Jeg kjenner ikke så mange voksne som jeg kan snakke med. Foreldrene mine mener dessuten at en voksen person ikke er noen venn for meg, og dermed har jeg ingen og snakke med. Jeg tør ikke lyve og si jeg skal til en venn. Jeg har prøvd det før, fikk juling, og nestegang, skulle de gi meg juling til jeg ble bevisstløs.
Helsesøster på skolen følger ikke taushetsplikten, dermed står jeg her alene, fortapt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, kan like så godt ta selvmord, ingen ville vel brydd seg om det uansett, siden jeg har ingen som er glad i meg. Jeg klarer ikke se positivt på livet, ikke etter alt som jeg har opplevd. Jeg håper dere kan hjelpe meg..
Jeg ber dere, hver så snill..
Svar:
Kjære gutt på 15 år,Nei, foreldre har ikke lov til å slå barn eller gjøre andre ting som er vondt og smertefullt. Selv ikke når du har røyket eller gjort andre ting du ikke har lov til, skal foreldrene dine gjøre slike ting. Fysisk avstraffelse er rett og slett forbudt i Norge.
Grunnen til at det ikke er lov å skade barn, er at barn er ekstra sårbare og trenger beskyttelse og omsorg fra foreldre, ikke vold. Foreldre må bruke andre måter når de skal lære barna sine hvordan de skal oppføre seg.
Vi skjønner at du er fortvilet og føler deg alene. Men selvmord er ikke en løsning på problemene dine. Selv om du akkurat nå ikke klarer å se positivt på livet, så vet vi hos Barneombudet at mange barn får det bedre hvis de klarer å si ifra og be om hjelp. Du fortjener å ha det like bra som de andre barna i nabolaget.
Du sier at du ikke kan snakke med venner, at helsesøster ikke følger taushetsreglene og at du heller ikke kjenner noen voksne du kan snakke med.
Kan det være mulig for deg å kontakte barnevernet? Dit kan du ringe eller oppsøke direkte. Du finner oversikt over telefonnumrene til barnevernet på www.barnevernvakt.no. Du eventuelt bare ringe til sentralbordet i kommunen/ bydelen der du bor og be om å bli satt over til barnevernet. Hvis du trenger hjelp med en gang fordi du blir slått i dag, kan du også ringe til politiet.
Hvis du synes det er vanskelig å kontakte barnevernet, kan du forsøke å snakke med en lærer på skolen? Det går også an å ringe røde Kors telefonen 800 333 21 (alle hverdager kl 14-20), hvis du bare vil snakke med noen anonymt. Du kan også ringe til oss hos Barneombudet, så kan vi se om vi kan gi deg flere råd. Vi er å treffe på 22 99 39 50 (hverdager mellom kl. 9.00 og 15.00).
Så lenge ingen vet, er det vanskelig å hjelpe deg og dermed er det vanskelig å gjøre livet ditt bedre. Du fortjener å ha det trygt og godt. Vi håper du tar vare på deg selv, og ber om hjelp.
-
Venninna mi blir slått av foreldrene mine (26.08.2008)
Melding fra Jente 12 årSpørsmål:
Hei! Det er noe jeg virkelig lurer på. Veninna mi blir slått av foreldrene sine. Hun sier det selv men hun sier også at det ikke er noe å bry seg om.IKKE NOE Å BRY SEG OM!? Og faren hennes sier hele tiden til henne at barnevernet ikke bryr seg så da sier hun også det -.- Er det noe jeg kan gjøre?
Hun er TOTALT imot til å si det til noen unntatt hennes bestevenniner da..
Også er det meg =D Foreldrene mine krangler hele tiden og jeg hater når de krangler! Det virker som om de bare krangler mer og mer! Jeg er så redd får at de skal skilles! :'( PLIIS hjelp!
Svar:
Hei,Det er flott at du bryr deg om hvordan venninnen din har det. Barn skal ikke bli slått, verken av foreldrene sine eller av andre.
Mange barn opplever vold i familien uten at de tør å fortelle det til noen. Selv om venninnen din sier til deg at det ikke er noe å bry seg om, så er det sikkert fint for henne å få fortalt om hva hun opplever til noen.
Men det kan være vanskelig for deg å få vite en slik "hemmelighet" uten å få lov til å si videre. Det høres ut som at både venninnen din og du trenger at en voksen får vite om hva som skjer. Kanskje du kan begynne med å snakke med noen om det venninnen din forteller uten å si hvem det handler om. Helsesøster på skolen er en person man kan snakke med om slike ting. Dere kan også gå til henne sammen.
Du sier at faren til venninnen din sier at barnevernet ikke bryr seg. Det er ikke riktig at barnevernet ikke bryr seg om vold i familien. At foreldre slår barna sine er nettopp noe barnevernet skal ta på alvor. Kanskje ikke barnevernet vet om det som skjer? Du kan ta kontakt med barnevernet der dere bor og høre mer om hvordan de kan hjelpe venninnen din. Hvis du ikke vil røpe hvem venninnen din er i første omgang, kan du spørre dem hvordan de jobber med sånne saker generelt.
Du skriver også at foreldrene dine krangler og at du er redd for at de skal skilles. Det høres ikke noe ok ut å ha det slik. Selv om dette er vanskelig å snakke om, hjelper det ofte å ta det opp. Det betyr ikke at alt plutselig blir bra, men det kan hjelpe å få vite hva foreldrene dine tenker om dette - dessuten kan det hjelpe på at foreldrene dine skjønner at de ikke kan krangle slik de gjør.
Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem om dette, kan det være lurt å skrive ned hva du tenker. Enten kan du gi dem det du skriver, eller du kan si til dem at du gjerne vil snakke med dem - og ta med deg lappen. Du kan få hjelp av helsesøster eller en annen voksen du stoler på til å ta det opp. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret der du bor - de er gratis og hjelper til å snakke om vanskelig ting i familien. Informasjon om familievernet finner du på www.bufetat.no, under tema familie.
Kort oppsummert:
· Det er ikke greit at venninnen din blir slått
· Snakk med helsesøster, barnevernet eller en annen voksen om det du vet. Hvis venninnen din ikke vil at du skal si det gjelder henne, kan du først gjøre det uten å røpe navnet hennes.
· Snakk med foreldrene dine om hvordan du opplever kranglingen deres
Lykke til videre.
Med hilsen oss hos Barneombudet
-
Moren min slår meg og skriker til meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 10 årSpørsmål:
Hei.
Moren min slår meg og skriker til meg og ALT mulig. Jeg ORKER ikke å bo hoss mamma. mamma og Pappa er skilt. Jeg vil ha en familie som jeg kan bo hoss i helgene.
Jeg vil snakke med barnevernet men mamma jobber selv i barnevernet... Jeg bare tar selvmord snart hvis jeg ikke får hjelp(har prøvd å ta selvmord før) HJELP!!
Hilsen jente på bare 10 år..Svar:
Hei jente på 10 årBarn skal ikke bli slått og skreket til. Vi skjønner godt du er fortvilet, men selvmord er ingen løsning. Livet ditt vil bli bedre og det å be om hjelp er et viktig skritt på veien. Det er derfor fint at du har klart å fortelle dette til oss. Siden vi ikke vet hvem du er, så kan vi ikke hjelpe deg direkte. Du kan derfor prøve å ringe til oss hos Barneombudet på 22 99 39 50 (hverdager mellom kl 9 og 15), så kan vi gi deg råd om hva du kan gjøre.
Hvis du ikke vil ringe til oss, må du snakke med en annen voksen. Faren din er kanskje den som er nærmest til å hjelpe deg. Hvis ikke du har kontakt med ham, så prøv å snakk med noen andre voksne du liker, for eksempel noen andre voksne i familien din, en lærer eller helsesøster på skolen.
Barnevernet kan gi hjelp til barn som ikke har det godt, og noen ganger kan slik hjelp være et besøkshjem i helgene. Men for å kunne gi slik hjelp, må barnevernet kjenne til situasjonen din. Hvis du er redd for at barnevernet ikke vil hjelpe deg fordi moren din jobber der, så kan du prøve å få støtte fra noen andre voksne som tror på deg først. Så kan de hjelpe deg slik at barnevernleder tror mer på deg enn på moren din.
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Mamma slår meg (26.08.2008)
Melding fra Jente 13 årSpørsmål:
Hei jeg er ei jente som lurer på om hva jeg skal gjøre nå mamma slår meg sellom jeg ikke bor hos ho?? jeg bor hos mormora mi, men når jeg er på besøk så pleier mamma og slå meg:(Hilsen ei beskymret jente
Svar:
Hei,Det var leit å høre at du har det slik når du er hos moren din. Moren din har ikke lov til å slå deg, uansett om du bor hos henne eller noen annen. Vet mormoren din om dette? Det høres ut som at dette er noe du bør fortelle en voksen som kan hjelpe deg. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med mormoren din, kan det være lurt å snakke med en annen voksen du stoler på, for eksempel helsesøster eller en lærer. Hvis du vil snakke med noen hos Barneombudet, kan du ringe på 22 99 39 50.
Lykke til,
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Hvilke rettigheter har man som barn i et hjem? (26.08.2008)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Hei!Moren min skriker til meg, kaller meg drittunge, klapper til meg og slår meg av og til, og jeg får heller ikke si noe om dette til henne.
Hvis jeg sier at dette er dårlig oppførsel og at det ikke er slik det skal være får jeg som svar: "Men det driter jeg i, her bestemmer jeg og du skal gjøre som jeg sier uten å mokke, og du skal ikke si dine menininger osv".
Har jeg noe som helst og si her? Orker ikke bo her lenger, har utrolig lyst å rømme ellernoe..
Mvh G :)
Svar:
Hei,Det er leit å høre at moren din oppfører seg slik mot deg. Moren din har ikke lov til å verken slå deg eller krenke deg på annen måte ved å skrike eller overkjøre deg. Foreldre skal gi barna sine omsorg og trygghet. Foreldre skal også høre på hva barn har å si. Det betyr ikke at man alltid skal få viljen sin, men man skal lyttes til med respekt. Så må familien sammen finne fram til hvordan man skal leve sammen.
Det er flere steder du kan kontakte for å få hjelp. Barnevernet skal hjelpe barn som ikke har det bra i familien. Noen ganger hjelper de familien mens barnet bor hjemme. Det kan for eksempel handle om at moren din kan få hjelp til hvordan hun kan være en bedre forelder og de kan hjelpe til med at dere snakker bedre sammen. Barnevernet kan også, dersom de mener det er det beste for deg, finne et annet sted å bo for deg. Ta kontakt med barnevernet i kommunen der du bor.
Vi har også noe som heter familievernkontor - de hjelper familier til å snakke om vanskelig ting. Informasjon om familievernet finner du på www.bufdir.no, under tema familie.
Det høres ut som det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med barnevernet eller familievernkontoret, kan det være lurt å kontakte helsesøster eller en annen voksen du stoler på. Du kan også ringe til Barneombudet på telefon 22993950.
Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet
-
Hei, jeg vil bare dele min historie! (26.08.2008)
Melding fra Jente 15 årSpørsmål:
Jeg veit ikke om jeg kan si at jeg har blitt voldtatt, eller seksuelt misbrukt, for jeg må selv innrømme at jeg var ganske billig selv også.. Dette hendte for en måned siden, sånn ca.. Jeg hadde nettopp blitt sammen med en fyr, eksen min btw.. Han virka ganske søt der og da, så da han spurte om vi skulle bli sammen igjen, svarte jeg umiddelbart ja. Men all kyssinga osv, gjorde meg ubekvem.. jeg pleide egentlig å være forelsket i en annen. Jeg merket fort at den ikke var over.. Typen min og jeg dro til byen, hang sammen, der vi traff div folk vi kjente, fra klassen min osv. Klassemiljøet mitt ekke akkurat gått, alle baksnakker alle osv, så jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle vise meg sammen med en gutt for klassekameratene mine. Da kunne rykter begynne å svirre med en gang, og det første temaet som dukker opp da, er selvfølgelig: sex. Men altså; vi dro for å spise pizza, og etter en stund dukket noen venner av han opp, de var egentlig hyggelige, men etter en stund sa typen min: "Nå skal vi bare spise ferdig, så kan vi se om vi finner en do. Eller hva sier du?" Han hadde prøvd seg flere ganger den dagen, og jeg hadde sagt ifra at jeg ville vente, men da hadde han bare sagt: "Ja, ok. Kanskje senere idag." Vi fant doen, og der begynte han å klå på meg, og så, da vi var låst inne i dobåsen, kledde han av meg. Jeg likte det egentlig ikke i det hele tatt, faktum er at jeg var livredd. Jeg er (og var da også) bare femten, tross alt, og kristen, så jeg skulle egentlig ikke miste jomfrudommen min så tidlig. Det var jeg hvertfall ikke forberedt på.(her har Barneombudet slettet noe tekst)
Etterpå sa han: - "Du bør barbere, og gjør noe med sveisen! Den pulesveisen! Synd du ikke ville sette deg på da..." Jeg gikk inn på jentedoen, der jeg bare skrek av fortvilelse. Jeg holdt på å spy, men det skjedde ikke. Jeg vasket hendene tusen ganger, og ansiktet og alt sammen. Etter en stund dro jeg hjem. Der var søsteren min og venninnene hennes (som også er venner med meg) og krangla med hun jenta fra klassen vi hadde møtt på byen. Hun i klassen, påsto at jeg og typen min var sammen, men søstera mi og dem, sa at vi ikke var det (bare for å hjelpe meg). Det var årets verste dag! Noen av vennene mine vet mye av historien, og nå er det slutt mellom meg og han. Heldigvis! Når jeg møter han, er han ganske hyggelig, men jeg kan bare ikke komme i for mye kontakt, for da tvinger han seg vel på igjen. I ettertid har jeg tenkt: Han gjorde jo ikke noe galt, han var vel bare dritforelska! Jeg kan ikke anmelde han, fordi jeg er ikke mindreårig i forhold til han. Han blir seksten i år, men har ike fylt seksten enda. Noen ideer til hva jeg kan gjøre? Jeg har kommet over det, men det har jo alltid hendt, så fortiden kan jeg ikke forandre på;) Klem.
Svar:
Hei, aller først: vi har redigert vekk noe tekst i meldingen din.Du skriver i meldingen at gutten ikke gjorde noe galt, at han sannsynligvis bare var dritforelsket. Selv om gutten var dritforelsket betyr ikke det at han har rett til å tvinge deg til noe du ikke har lyst til. Du var redd og ville ikke gjøre det han bad deg om.
Du skriver at han (nærmest) tvang deg til å gjøre noe mot din vilje. Det du gjorde, gjorde du derfor ikke frivillig. Det er derfor ikke rart hvis du opplevde hendelsen som et seksuelt overgrep. Vi synes gutten, slik du fremstiller episoden, gjorde noe galt mot deg. Det spiller ingen rolle om han var forelsket, eller du selv mener du er billig; en gutt har ikke lov til å tvinge deg til å gjøre seksuelle handlinger som du ikke har lyst til.Hvis du trenger noen voksne å diskutere denne hendelsen med, kan du snakke med helsesøster på skolen, eller på en ungdomshelsestasjon, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Du kan også ringe til SUSS-telefonen (SUSS står for Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet) på telfonnr 80033866. Her kan du få råd om hva du bør gjøre.
Du kan også lese litt om den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte og vurdere om du vil ta kontakt med dem: http://www.incest80057000.no/index.php.
-
Vold i hjemmet - hvem kan hjelpe? (26.08.2008)
Melding fra Jente 14 årSpørsmål:
Hei.
Jeg har nettopp kommet i kontakt med ei jente som har det litt trøblete.
Her er litt av det som stod i ett av brevene:"Ej huska ikkje koffor min foreldre slått mej siden ej va småbarn..
Min mamma bare slå mej og sint på mej.. Og ca 2 -3 gonga mamma har kvelte mej..
Pappa slått mej litt mye men mamma mest.. ein gang ej kom heim frå skulen og hørte at min foreldre har krangel, så pappa va borte.. Mamma sint ennå.. Ej prøvde mamma skal roe ned før mamma kan øledagt ting.. Men plusteleg mamma slått mej og slå min store søsker..
Ej vikelig redd og he fekk blodnase fordi mamma slå mej.. Ej tok me lillebror mi ut og store søsker også gå ut.. Vi 3 reise og besøke vennine/venn våre.. Men iingen foreldre til vennine/venn veit om ka skjer.. Vennine/venn vår støtta oss..
Men no mange vennine mi svikta meg, og dei he laga mye rykte om mej og foreldre mine... Fra no, ej veit ikkje ka ej skal gjer.. Skolen snart åpen gjen.. Og kansjer dei he lagt verre rykte om mej og foreldre .. :(("Hun har vært i kontakt med barnevernet, noe som bare gjorde situasjonen verre. Barneverndet sa det til foreldrene, og de ble kjempe sinte!
Er det virkelig ikke noe sted man kan få hjelp, der man faktisk får hjelp?
Jeg har hørt for mange skrekkhistorier til å tro på det.Svar:
Jenta du har blitt kjent med har det mer trøblete enn barn skal ha det. Dette er et ansvar verken du eller hun skal sitte med alene.Det er alvorlig dersom barnevernet ikke stanser foreldre som slår barn, eller som kun tar en prat og tror at barnet ikke kan bli mer skadet. Barnevernet må gi barna tid til å bli kjent med dem og til å få snakke om det som er vanskelig, uten at foreldrene er til stede.
Men av og til er det vanskelig å forstå saken fordi det barnet som er modig og ber om hjelp, kanskje ikke får støtte fra sine søsken når barnevernet kommer til familien. Eller barnet selv er så redd at det benekter det som skjer når barnevernet spør. For å hjelpe barnevernet til å skjønne hvor alvorlig denne saken er så foreslår vi at du skal kontakte barnevernet og fortelle dem hva du vet og hva som har skjedd før. Du kan gi barnevernet kopi av brevene slik at de har bevis for det du vet.
I alvorlige saker må barnevernet ta barna bort fra hjemmet en periode mens de undersøker saken. Barnevernet vil forsøke å gi foreldrene hjelp til å klare jobben bedre. Dersom det ikke er mulig vil barnevernet finne et fosterhjem til barna.
Du kan be om å snakke med barnevernet der du bor selv om det er et annet sted enn der jenta bor. Barnevernet kan gi deg flere råd.
Det finnes flere hjelpetelefoner som barn og ungdom kan ringe til når de trenger noen å snakke med. Du kan be jenta om å ringe til en av disse:
- Røde Kors telefonen for barn og ungdom: 800 33 321 (man-fre 14-20)
- Kirkens SOS: 815 33 300 (døgnåpen)
- Mental Helses hjelpetelefon: 810 30 030 (døgnåpen)
- Infotelefon om tvangsekteskap: 815 55 201 (man-fre 11-20)
- Wandasenteret (for barn av alkoholikere): 75 54 04 04Hilsen oss i Barneombudet.


