Hvem har sagt at foreldrene dine kan åpne brevene dine? Det har de ikke rett til. Alle barn har rett til privatliv og i det ligger det at du kan motta brev som ikke skal leses av dine foreldre.

Foreldrene dine har ansvar for deg til du fyller 18 år. Kanskje de trodde brevet fra banken var noe de hadde noe med, men da ville det riktige være å spørre deg hva banken skrev om. Vi foreslår at du tar en prat med foreldrene dine. Det står i barnekonvensjonen artikkel 16 at barn har rett til privatliv. Den kan du lese her.

Hilsen oss hos barneombudet.

Vi har egne lovbestemmelser om at du har lov til å bruke dine egne penger som du har fått i julegave og bursdagsgave. Bestemmelsene finnes i noe som heter vergemålsloven. Vi skal forklare hva det betyr, men først vil vi vise deg at dt står i paragraf 33:

"En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Vergen kan ta fra ham rådigheten dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra overformynderiet."

Lovbestemmelsen er det som står i uthevet tekst over. Vergen betyr en forelder. Problemet ditt med at mor sier ja og far sier nei står det ikke noe om i loven. Men dette betyr at du selv skal bestemme over penger som /en av dine foreldre har gitt deg. Vårt råd til deg bir derfor at du sier til faren din at det er bestemmelser som sier at du skal få bestemme over dine egne gaver. Og så kan du jo vise han den regelen som vi siterte her.

Lykke til!

Hilsen oss i barneombudet

Hei!

Alle har rett til et privatliv. Barn skal få bestemme mer om mer over sitt eget liv etter hvert som de blir eldre. Det står i barneloven at alle foreldre skal høre hva barn mener om en ting før de tar en avgjørelse på barnets vegne.

Nå er du snart 18 år og da kan du bestemme alt selv!

Moren din ønsker nok å få vite mest mulig fordi hun ønsker å beskytte deg mot negative hendelser. Vårt råd er at du snakker med henne om hvordan de andre venninnene dine har det og hva som er vanlig. Dessuten kan du gå med moren din til et familievernkontor. De gir veiledning i alle spørsmål om familieliv.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei!

Foreldre skal respektere barns privatliv. De skal lytte til deg og gi deg rett til å bestemme mer og mer over ditt eget liv jo eldre du blir. Det står i både barneloven og i barnekonvensjonen.

Rett til privatliv betyr at foreldre ikke har rett til å lese dine e-poster eller åpne din post. Men foreldre har også ansvar for deg. De skal følge med på hva som skjer på nett og blant venner, slik at de kan gi deg hjelp og hindre at du utsettes for noe.

Så lenge dine foreldre sier ifra at de sjekker leserloggen, så har du anledning til å innrette deg etter det. Skal de sjekke noe mer enn det, må de ha god grunn og de må informere deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Skolen skal ta hensyn til de utfordringer som du har, men de skal ikke se helt bort fra å følge ordensreglementet. Det som avgjør er hva som har skjedd og om reaksjonen fra skolen er riktig når de også tar hensyn til at du har ADHD.

Er du fått nedsatt karakter kan du klage på karakteren din. Dersom du mener skolen behandler deg dårlig kan du klage på det som heter "psykososialt skolemiljø". Det er alt det som har betydning for din trivsel på skolen.

Både klage på karakter og klage på dårlig trivsel skal ført til skolen og så videre til fylkesmannen. Skolen skal gi deg god informasjon om hvordan du kan klage. Du kan også se på våre nettsider under "temasider", "skole" og linken "klage på skolemiljøet".

Hilsen oss i Barneombudet

Hei

Trist å høre at du har det vanskelig hjemme, men godt å høre at du har kontakt med barnevernet, for det er de som kan hjelpe deg i den situasjonen du er i. Du må snakke med barnevernet om du kan få støtte til å flytte hjemmefra.

Det er barnevernet som kan hjelpe deg med det. De kan hjelpe deg med å finne et sted å bo, og sørge for at du har penger til livsopphold som det heter. Men du skal være i en spesiell situasjon for å få dette. De fleste barnevern prøver å hjelpe barnet i det hjemmet de har. Du må ta en prat med dem alene og de skal høre på hva du har å si, men du kan ikke bestemme selv. Hvis barnevernet har noen tiltak som du har glede av, er det viktig at du sier at du ønsker tiltakene også etter at du har fylt 18 år. Lykke til.

Hilsen oss hos Barneombudet

Men: Nei, hun kan ikke ta den fra deg slik at du aldri får brukt den.

Vi foreslår at du prater med moren din om dette, slik at dere unngår stadig uenighet rundt dette tema.

Hilsen oss hos Barneombudet

Ungdomsskolerettigheter er et litt uklart begrep, men vi tror vi vet hva du tenker på. Når du går på ungdomsskolen er det mange regelverk som spiller inn. Mange av reglene er de samme som da du gikk på barneskolen.
Vi har en lov som heter Opplæringsloven. Den gjelder all skolegang. Der står det om mange av dine rettigheter på skolen. Du finner loven på lovdata Den er stor, men har kapitteloversikter som kan hjelpe deg å finne frem. Ellers så kan du spørre rektor. Lykke til.

hilsen oss hos Barneombudet

• ta arbeid som for eksempel barnevakt, avisbud eller jordbærplukker. Arbeidet må være enkelt, og det må ikke gå ut over skole eller helse. Foreldrene dine må være ienig i at du jobber
  
  

Hei!

Nei, oppkjøringen kan du nok ikke ta. Men du har rett til å øvelseskjøre på lett motorsykkel eller moped så sant du har gjennomført trafikalt grunnkurs når du er 15. Les mer om det her: www.vegvesen.no/Forerkort

Du kan også lese mer om når du kan gjøre hva på denne siden:

www.rettighetsplakaten.no

Hilsen oss i Barneombudet

Når du er 14 år er det allerede en hel del rettigheter du har oppnådd. Vi i barneombudet har samlet en del av de rettighetene barn har etter alder i det vi kaller Rettighetsplakaten.

Rettighetsplakaten kan du laste ned her:

www.barneombudet.no/rettighetsplakaten

I Rettighetsplakaten står det at du når du er 14 år har oppnår følgende rettigheter:

• Foreldrene dine eller vergen din skal høre på hva du mener før de tar avgjørelse om økonomien din. (F.eks. hvis mor eller far skal bruke sparepengene dine til noe.)
  
  
• Du kan ta jegerprøven og være med en voksen jeger på jakt, hvis foreldrene gir deg lov. Det er den voksne som har ansvaret
  
  
• Du kan få båtførersertifikat, og kjøre båter inntil 8 meter (kurset kan du ta før du blir 14).
  
  

Men, du har også oppnådd en rekk rettigheter før du ble 14 år. De kan du lese om på siden om rettighetsplakaten.

Dersom du eller andre ønsker å henge opp Rettighetsplakaten, f.eks på skolen, fritidsklubben eller hjemme så kan dere sende en e-post til post@barneombudet.no, skriv hvor mange plakater dere vil ha og gi oss en postadresse så sender vi den til dere.

Hilsen oss i barneombudet

2. Vi anbefaler at du tar opp med idrettskretsen om du kan jobbe med det trenerkurset som du har tatt og hva de mener er et greit honorar ut fra alder og kompetanse. En del idretter har aldersgrenser og etiske retningslinjer for hva som kreves for å kunne jobbe som trener.

Når det gjelder skatteregler bør du kontakte ligningskontoret for å få skattekort og for å få vite hvor mye du kan tjene uten å måtte registrere deg som næringsdrivende. Det gjelder forskjellige regler for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Lykke til

Hilsen oss i Barneombudet

Barneombudet synes foreldrene dine bør ha gode grunner for å nekte deg å være sammen med kjæresten din og nekte deg å være ute. Er de redde for deg på noen måte? Redde for hva du skal finne på? Eller er det bare det at de synes du er for mye sammen med kjæresten din og vil forsøke begrense dette?

Hvis ikke du og foreldrene dine klarer å snakke om dette på en ordentlig måte, må dere få hjelp av noen andre voksne. Det er noe som heter familievernet. Dette er en del av barnevernet. De skal hjelpe familier som har det vanskelig til å snakke sammen, du kan lese mer om det her: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med dem, eller vil vite mer om hva det er, kan du for eksempel snakke med helsesøster om dette. Vi antar du har en helsesøster på skolen, eller så er det kanskje en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor.

Vi håper det ordner seg mellom deg og foreldrene dine.

Hilsen oss i Barneombudet

Den sier blant annet at du har rett til å bli hørt i saker som gjelder deg, og at du har rett til å ikke bli diskriminert og til den beste helsehjelpen for å nevne noe.

Vi i barneombudet har også samlet en del rettigheter som barn har i forhold til alderen. I noen norske lover er noen rettigheter aldersbestemt og de kan du lese om i rettighetsplakaten. Som 11-åring har du da rett til blant annet følgende:

• Du har rett til omsorg og omtanke fra foreldre eller foresatte.
• Foreldrene skal gi deg større selvbestemmelsesrett ettersom du blir eldre
• Du har rett til regelmessig kontakt med både mor og far selv om de bor hver for seg.
• Du har rett til hjelp fra barnevernet hvis du har det vanskelig eller er i nød.
• Du har rett til nødvendig helsehjelp der du bor, og der du midlertidig oppholder deg.
• Er du på sykehus har du rett til å ha minst en av foreldrene hos deg hele tiden. Du har også rett til aktivikteter under oppholdet og til undervisning.
• Foreldrene dine har rett til å være hjemme fra arbeid når du er syk, i et begrenset antall dager, til og med det året du fyller 12. Hvis du har en svært alvorlig skade eller sykdom er grensen 18 år.
• Du kan se filmer som er tillatt for alle.
• Alle under 16 kan fiske uten å betale fiskeravgift.
• Du kan utføre kulturelt, kunstnerisk, sportslig eller reklamemessig arbeid så fremt arbeidet ikke påvirker skolegang, sikkerhet, helse og utvikling.
• Du har rett og plikt til å gå på skolen.
• Du har rett til å få et eget undervisningsopplegg hvis du trenger det.
• Du skal få uttale deg i saker som angår dine personlige forhold. For eksempel hvor du skal bo og hvor du skal tilbringe ferien hvis foreldrene dine er skilt, eller hvis du har kontakt med barnevernet.
• Fra og med femte klasse kan du velges inn i elevrådet og fremme saker for samarbeidsutvalget på skolen.
• Du kan se på film med 11 års aldersgrense alene eller sammen med andre barn.

Les mer om dette på www.barneombudet.no/rettighetsplakaten

Med tanke på at faren din overvåker mobilen din, står det i barnekonvensjonen, artikkel 16, at barn har rett til privatliv og ikke skal utsettes for uvilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv eller i for eksempel korrespondansen sin. Faren din bør derfor ha svært gode grunner for å overvåke mobilen din, men det kan naturligvis være grunner som gjør at han ikke stoler på deg og som ikke vi kjenner til.

Barneombudet mener foreldrene dine bør snakke med deg på en ordentlig måte, men nå kan det høres ut som om det har låst seg mellom dere. Dere bør derfor få hjelp av noen utenforstående til å snakke sammen om dette. Det er noe som heter familievernet. Dette er en del av barnevernet. De skal hjelpe familier som har det vanskelig til å snakke sammen, du kan lese mer om det her: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med dem, eller vil vite mer om hva det er, kan du for eksempel snakke med helsesøster om dette. Vi antar du har en helsesøster på skolen, eller så er det kanskje en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor.

Selv om kjæresten din er 20 år og myndig, kan det jo hende det beroliger faren din å snakke med foreldrene til gutten, i og med at han bor hjemme hos dem.

Vi i Barneombudet håper du og foreldrene dine får litt hjelp til å snakke sammen. Hvis du vil snakke med noen voksne om dette, men være anonym, kan du ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn. De holder åpent fra mandag til fredag fra 14 til 20 og har telefonnr: 800 33 321.

Hilsen oss i Barneombudet

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei!

Når vi snakker om barnas rettigheter tenker vi ofte på Barnekonvensjonen. Den er en del av norsk lov. Vi som jobber hos Barneombudet skal passe på at de som bestemmer i Norge følger den. Vi skal også passe på at den er kjent blant foreldre og voksne som jobber med barn. Du kan lese Barnekonvensjonen her.

Vi har også laget en rettighetsplakat som viser hva du har lov til etter hvert som du blir eldre. Den kan du lese her . Rettighetsplakaten kommer snart i ny utgave, så følg med!

Du skriver ikke noe om hvorfor du vil vite om rettighetene dine. Hvis du har noen spørsmål kan det jo godt hende at vi kan hjelpe deg. I så fall anbefaler vi deg å ta kontakt med oss, for eksempel ved å sende inn en ny Klar melding.

Vi håper dette hjalp,

Hei,

Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)for brudd på menneskerettighetene på grunn av faget kristendoms-, religions- og livsyns (KRL). Det ble derfor utarbeidet en ny læreplan og faget ble omdømt til religion, livssyn og etikk (RLE). Den nye læreplanen skal bidra til å sikre at RLE er et fag som normalt samler alle elever og som fremmer respekt, dialog og toleranse. Læreplanen skal sikre at menneskerettighetene ivaretas i undervisningen. Endringen består blandt annet i at undervisningen skal være objektiv, trosretninger skal likestilles og det er forbud mot religionsutøvelse og forkynning.

Dersom du mener skolen din praktiserer dette i strid med formålet læreplanen kan dere klage til skolen og til Fylkesmannen.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei! Barneombudet er både tittelen til en person, men også navnet på et kontor hvor 14 mennesker jobber for den som er Barneombud. Han som er Barneombud nå heter Reidar Hjermann. Han er utnevnt av kongen, og skal jobbe fram til 2012. Barneombudet er som en vaktbikkje som skal passe på at barns rettigheter blir fulgt overalt i Norge. Stortinget og Regjeringen kan ikke bestemme hva Barneombudet skal mene.

På Barneombudets kontor jobber vi med mange ting. Vi er opptatt av at barn skal være klar over sine rettigheter, og at barn skal bli sett på som likeverdige med voksne.

Du har rett til å si din mening i alt som handler om deg, og din mening skal bety noe! Vi vil høre fra dere hvis dere har noe på hjertet. Blir skolen din lagt ned? Mangler dere fritidstilbud der du bor? Har dere bra eller dårlig helsetilbud for ungdom? Bruk Klar melding til å stille spørsmål eller til å si din mening til oss!

Hei til gutt på 14 å,

Takk for at du stilte oss et viktig og interessant spørsmål!

Barn og unge har mange rettigheter, men de har også noen plikter. En av de viktigste er plikten til å gå på skole. Det er heller ikke uvanlig at barn og unge har plikter i hjemmet som å gjøre lettere hus- og hagearbeid eller for eksempel ha ansvaret for familiens hund. Det er her opp til den enkelte foreldre å vurdere om barn skal lønnes for slikt arbeid.

Spørsmålet ditt har vært litt vanskelig for oss å svare på, nettopp fordi vi ser at i en familie er det ikke uvanlig å ha både rettigheter og plikter uten at det nødvendigvis er knyttet til lønn. Vi har derfor fått litt hjelp av Norges Bondelag (www.bondelaget.no) og LO sin ungdomspatrulje (www.lo.no) til å diskutere denne problemstillingen. Begge organisasjonene mener at denne type plikter som du her beskriver er mer enn hva som kan kalles "vanlige plikter i hjemmet". I utgangspunktet er ditt arbeid i fjøset noe som hjelper dine foreldre i driften av gården. Ideelt sett burde du da få en form for lønn for det arbeidet du gjør daglig. Hvor mye eller hva slags lønn du eventuelt har krav på kan vi ikke gi deg et svar på.

Det å kreve lønn er selvfølgelig enklere når man har mulighet til å takke nei til et jobbtilbud. Du har selvfølgelig en større utfordring når du ber om lønn av foreldre. Vi kan ikke gi deg noen konkrete råd om hvor mye du som 14-åring bør tjene i en slik sammenheng. Det vi vet er at lønna varierer veldig fra jobb til jobb, og at det er mange ting som må tas med i vurderingen - som for eksempel hvor tungt arbeidet er, når på døgnet det er, hvor lenge osv. Mye av dette vil vel også henge sammen med hvor mye foreldrene dine tjener på gården.

Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet

Hei, takk for spørsmålet ditt.

Du skriver at du ikke synes det er bra at foreldrene dine lagrer loggen din. Generelt synes vi det er en dårlig idé at foreldre overvåker barna sine. Barn har rettigheter. Barnekonvensjonens artikkel 15 sier faktisk følgende:
"Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin"

Altså så har du rett til at ingen blander seg inn i hva du f.eks skriver i en dagbok, eller at noen leter på rommet ditt uten at du vet om det. Det hender at foreldre og lærere glemmer dette. Dette gjelder også for MSN.

For deg er det selvfølgelig viktig å ha trygg og god kontakt med andre jevnaldrende. Det å snakke med gutter eller kjærester er en del av det å vokse opp og det bør jo de barna få gjøre i fred.

Men, Barnekonvensjonen sier også i artikkel 18 at:
" Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet"

Dette betyr at dersom foreldrene mener noe er skadelig for deg, så skal de beskytte deg. Det vil si at dersom de mener at du snakker eller skriver med noen som de mener kan skade deg så kan de kanskje også se på hva du har skrevet.

Vi i barneombudet synes allikevel at det er veldig viktig at du og foreldrene dine er enige om hva de kan gjøre og hva du kan gjøre. Dersom noen foreldre ser på hva barna har skrevet og sier det til barna etterpå så kan barna bli ganske skuffet over foreldrene. Og det er jo veldig dumt, spesielt siden foreldrene tror de gjør noe bra for barna - at de beskytter dem.

Dersom foreldrene dine vil lese loggen din på MSN, så skal de ha en veldig god grunn, og de bør også fortelle deg hvorfor de vil lese den. De bør altså snakke med deg om det.

Vi synes du skal ta dette opp med foreldrene dine og snakke skikkelig om det. Fortell dem at du synes det er ubehagelig at de leser hav du har skrevet, og at du gjerne vil at de skal slutte med det. Etterpå kan dere sammen finne ut hvordan du kan få mer privatliv samtidig som de kan føle seg trygge på at du har det trygt og bra når du snakker med venner på nett.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Du kan lese mer om hvilke rettigheter du får når du er 12 år på Rettighetsplakaten. Den finner du på Barneombudets ungdomssider; www.barneombudet.no.

Hilsen oss hos Barneombudet

Venner er jo noe de fleste velger selv, og vi mener at det bør være alvorlige feil ved dine venner for at foreldrene dine skal nekte deg å være sammen med dem du liker for eksempel at de ruser seg, driver med hærverk eller har dårlig innflytelse på deg.

Det er likevel vanlig at det er foreldrene som bestemmer leggetider. Når det gjelder penger, så sier loven at barn må være 15 år før man selv bestemmer over penger man har tjent.

Ofte så hjelper det å snakke sammen om disse tingene. Kall foreldrene dine inn til et familieråd, og kanskje kan dere bli enige om regler i forhold til pengebruk og en leggetid som dere alle synes er fornuftig.

Helt konkret er svaret ja, foreldrene dine kan gi deg husarrest når du bryter regler. Hvis du har noen faste venner du ofte er sammen med, så kan du be foreldrene dine snakke med foreldrene til vennene dine slik at de kan bli enige om en innetid som blir felles for dere.

Vi kan ikke ta standpunkt til om læreren din har gitt informasjon til andre som hun ikke burde ut i fra reglene om taushetsplikt, men vi er enig med deg i at det er uheldig dersom hun har lovet at ingen andre skulle få vite det hvis du sa det til henne. Det skaper ikke tillit mellom elev og lærer.

Når det gjelder bruk av penger fra erstatningssummen, kan foreldrene dine bestemme hva den skal brukes til. De skal høre på hva du har å si før de avslår bruk av pengene. Foreldrene dine må foreta en vurdering av hvilken nytte du vil ha av objektivet, hvor mye tid du bruker på hobbyen din, hvilken glede du har av hobbyen din og hvilken mulighet du har til å drive hobbyen din uten det nye objektivet osv. opp mot nytten av pengene når du blir 18 år. Det ligger i deres plikt som foreldre.

Lykke til!

Når en er fylt 16 år kan en bestemme mye om seg selv blant annet rundt det med helsehjelp. Under fødselen har du rett til å ha med deg en person du er tygg på. Vi vet ikke om barnefaren er en slik person, eller hvorfor barnevernet og din mor mener det ikke er bra å ha ham der. Prat med dem slik at du vet hvorfor de mener det de gjør. Dersom du har lyst til å ringe til oss kan vi prate sammen. Vi kan også snakke med barnevernet om du har lyst til det.

Vi kan godt forstå at du har lyst til å reise på en festival der favorittbandene dine kommer. Men siden du er 16 år, så er det foreldrene dine som bestemmer om du skal få lov til det eller ikke Men, det står i lov om barn og foreldre at alle foreldre skal lytte til barnas mening og legge vekt på hva de sier før de beslutter noe.

Vi foreslår at du tar en samtale med dine foreldre og spør en gang til. Spør hva som hindrer dem i å si ja. Kanskje dette er noe som kan fjernes. Det skader ikke med en god samtale der alle argumenter kommer frem.

Barn og unge har krav på et godt fritidstilbud. Trening, musikk, kunst, dans og mye mer.

Det er snart kommunevalg så kanskje skolen kan be politikerne om å komme på skolen slik at dere kan si ifra hva dere synes de skal få til for barn og unge? Kanskje elevrådet kan invitere dem? I enkelte kommuner er det et "Barn og unges kommunestyre". De får en del penger av de voksnes kommunestyre og bestemmer selv hvordan det skal brukes. Kanskje dere kan be politikerne lage et slikt råd hos dere dersom dere ikke har det fra før? Du kan også sende et "åpent brev" gjennom lokalavisen hvor du kan utfordre politikerne og spørre hva de vil få til dersom de velges inn i kommunestyret til høsten. Hør med læreren din om dere sammen kan lage et slikt brev i klassen.

Kommunen plikter å høre på hva barn og unge mener og tenker. Det står i Barnekonvensjonen artikkel 12. Lykke til!

Uansett hva barn gjør, så er det ikke lov til å slå barn. Foreldre har heller ikke lov til å true med å slå.

Det står i barneloven at foreldrene har en plikt til å gi barn en trygg oppvekst. Ingen skal oppleve å bli truet med vold, det er derfor viktig at du forteller noen du stoler på hva du opplever hjemme, slik at du og familien din kan få hjelp. Kanskje det er noen i familien du har et godt forhold til som du føler du kan snakke med, eller eventuelt en nabo. Helsesøster på skolen er også et fint alternativ. I tillegg til at det kan være godt å ha noen å prate med, kan denne personen hjelpe deg med hva du bør gjøre for å få det bedre hjemme.

Lykke til.

Vi forstår godt at du ikke synes det er noe hyggelig at politiet ikke følger opp saken din slik de lovet. Politiet skal hjelpe alle, også de som er mindreårige.

Barneombudet anbefaler deg å ta kontakt med politiet igjen, slik at de kan få gitt deg den hjelpen du trenger. Det kan være at politiet har glemt at de har lovet å ringe tilbake, og det er derfor viktig at du gjør dem oppmerksom på at de må følge opp saken på nytt.

Vi forstår godt at du ikke synes det er noe hyggelig at politiet ikke følger opp saken din slik de lovet. Politiet skal hjelpe alle, også de som er mindreårige.

Barneombudet anbefaler deg å ta kontakt med politiet igjen, slik at de kan få gitt deg den hjelpen du trenger. Det kan være at politiet har glemt at de har lovet å ringe tilbake, og det er derfor viktig at du gjør dem oppmerksom på at de må følge opp saken på nytt.

Lykke til.

Vi forstår at du er i en fortvilet situasjon, og at du har mange spørsmål om hvordan du skal løse de problemer du opplever i forbindelse med graviditeten. Vi trenger likevel litt mer informasjon fra deg for å kunne besvare på alle spørsmålene dine. I denne forbindelse er du hjertelig velkommen til å ringe oss på kontoret på telefon 22 99 39 50, hvor du kan få mer konkrete svar på dine spørsmål.

Hvis du ønsker å vite hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, så kan du finne en brosjyre om barns rettigheter på www.bufdir.no Dersom du opplever at dine rettigheter ikke blir ivaretatt på din institusjon, kan du kontakte fylkesmannen i fylket der du bor for å klage over forholdene. Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernet, og vil kunne vurdere om barnevernet har oppført seg slik loven sier at de skal. Du kan finne informasjon om fylkesmannen på www.fylkesmannen.no

Et barn har rett til å se begge sine foreldre selv om foreldrene ikke lever sammen. Denne rettigheten innebærer at barnet ditt vil ha krav på å få treffe sin far selv om du bor på institusjon. Det skal gode grunner til å nekte faren å få treffe barnet, men farens rett til å se barnet gir dere likevel ikke en automatisk rett til å bo sammen i den leiligheten du skal flytte inn i.

Lykke til med barnet.

2. Fordi du er under 16 år kan foreldrene dine bestemme hva slags helsehjelp du skal ha, for eksempel om du skal vaksineres. Men ifølge norsk lov kan du, når du blir 12 år, få lov til å si din mening om alle spørsmål som handler om din helse, og det skal legges stor vekt på hva du mener.

Vi skjønner godt at du gruer deg til å ta sprøyte igjen, for du hadde nok en tøff opplevelse da du måtte ta sprøyte i tåa sist høst. Det er tydelig at dette er en opplevelse som sitter dypt i og som du må få snakket ordentlig om. Vi synes derfor du skal snakke med helsesøster om dette. Kanskje du kan ta med for eksempel moren din, siden hun var med da du måtte ta den sprøyta i tåa. Sammen kan dere snakke med helsesøster om hva dere kan gjøre for at du ikke skal bli så redd når du skal ta vaksine i 7/8 klasse. Helsesøster kan sikkert også fortelle deg om hva slags vaksine du skal ta, og hvorfor det er lurt av deg å ta denne vaksinen.

Lykke til.

Det følger av loven at du har rett til å bestemme over penger som du har tjent selv etter fylte 15 år. Utgangspunktet er derfor at du kan bruke pengene dine på det du vil. Foreldrene dine har likevel rett til å bestemme at pengene ikke skal brukes på ting som de mener vil være til skade for deg. Dette innebærer at de kan sette grenser for hva pengene skal brukes til frem til du fyller 18 år.

Når det er sagt, hender det jo at de som driver institusjoner tenker det kan være fornuftig å splitte en gruppe ungdommer som kan ha dårlig innflytelse på hverandre. Om det er det som har skjedd der du bor, er det vanskelig for oss å vite. Vi synes uansett det ikke er akseptabelt at de ansatte skylder på dere og sier det er deres skyld at dere må flytte.

Så til dine rettigheter:
Barnevernloven § 4-17 sier at barnevernet bare kan flytte barnet dersom endrede forhold gjør det nødvendig eller dersom flytting er det beste for barnet. Der står det også at vedtak om flytting kan påklages til Fylkesnemnda. Hvis du ikke ønsker å flytte, så snakk med barnevernet om mulighet for å klage på vedtaket om å flytte.

Barneombudet kjenner til at mange unge på institusjon i Region Vest skal flytte. Vi er usikre på om rettighetene til barna som må flytte blir godt nok tatt vare på. Derfor har vi skrevet et brev til Barne- og likestillingsdepartementet og bedt dem forklare hvordan de tar vare på interessene og rettighetene til de som må flytte. Vi har ikke fått svar på dette brevet ennå.

Hvis dere på institusjonen opplever at ingen hører på hva dere har å si, så kan dere ringe til oss. Det er ikke sikkert at vi kan gjøre om på bestemmelsen om at dere skal flytte, men vi kan i alle fall hjelpe dere med å se på saken. Ring 22 99 39 50 (hverdager mellom kl 8 og 15). Be om å få snakke med Kari Jevne eller Janicke Sæther Olsen.

For å oppsummere; Dette kan du gjøre:

1. Snakk med barnevernet om du kan klage til Fylkesnemnda.
2. Ring til oss, så kan vi se på hvordan dine rettigheter blir tatt vare på

Lykke til!

Vi har forståelse for at du ikke ønsker å bruke dine egne penger på å betale foreldrene dine, men heller ønsker å spare dem til for eksempel sertifikatet.

Det følger av barneloven § 67 at foreldre har en plikt til å bære utgifter til forsørgelse og utdanning for sine barn. Denne bestemmelsen innebærer at du som barn ikke har et økonomisk ansvar for din egen forsørgelse, og at du derfor ikke har noen plikt til å betale pengene som du tjener til foreldrene dine. Plikten etter barneloven varer frem til barna fyller 18 år, men det er normalt at foreldrene opprettholder denne plikten frem til barna er ferdig med videregående.

Det følger av vergemålsloven § 33 at mindreårige barn selv bestemmer over de pengene som barnet har tjent etter fylte 15 år. Denne bestemmelsen presiserer følgelig at det er du som bestemmer hva pengene du har tjent skal brukes til, og ikke foreldrene dine.

Dersom du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette, anbefaler Barneombudet deg å snakke med en voksen som du stoler på som kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om problemet. Helsesøster på skolen kan også gi deg gode råd i denne sammenheng.

Lykke til

Vi synes du bør fortelle foreldrene dine at du er gravid med ham. I tillegg til at det er godt å ha noen å prate med, vil de kunne stille opp for deg og gi deg gode råd om hva du skal gjøre videre. Hvis du ikke tør å fortelle foreldrene dine at du er gravid, kan du ta kontakt med helsesøster eller helsestasjonen for ungdom. De vil også kunne gi deg råd.

Hvis du vil ha flere råd om hva du bør gjøre kan du kontakte Amathea på www.amathea.no

Lykke til videre!

Frem til du fyller 18 år er det foreldrene dine som bestemmer over deg. Foreldrene dine har likevel plikt til å høre på, og å vektlegge dine ønsker når de tar avgjørelser som angår ditt personlige forhold, som for eksempel i spørsmål om hvor du skal bo. Dersom du og foreldrene dine ikke klarer å bli enige, er det foreldrene dine som har det siste ordet.

Vi synes du skal snakke med foreldrene dine om hvorfor du ønsker å flytte til kjæresten din. Det beste er jo om dere klarer å bli enige om en løsning alle kan være fornøyde med.

Lykke til!

Barnekonvensjonen artikkel 7, som i dag gjelder som norsk lov, sier at barn har rett til å kjenne sine foreldre, så langt det lar seg gjøre. I det ligger det en sterk oppfordring til mor om å fortelle hvem far er. Det er imidlertid ingen som kan tvinge mor til å fortelle hvem far er dersom hun ikke ønsker.

Det kan både av følelsesmessige og medisinske grunner være av stor betydning for et barn å kjenne til sitt biologiske opphav. Barneombudet oppfordrer derfor mødre å fortelle barnet hvem som er barnets biologiske far dersom dette ikke er klart.

Her kan du lese en uttalelse fra oss hvor vi bl.a. skriver om hvor langt myndighetenes ansvar går når det gjelder å få fastslått hvem som er et barns biologiske far.

De pengene du har mottatt som gave er dine penger. Pappaen din må altså betale dem tilbake. Dette må du snakke med pappaen din om. Om han ikke har alle pengene, kan dere bli enige om at han skal betale deg litt hver måned, til du har fått igjen beløpet.

Dersom du senere i livet låner bort penger, må du huske å skrive ned hvor mye det er og hvordan det skal betales tilbake, på et ark som både du og den som låner pengene skriver under på. Dette vil være et såkalt gjeldsbrev. Om den som låner ikke vil betale tilbake kan du få rettens hjelp til å få pengene igjen.

Lykke til!

Du har rett i at det ar kommet en ny regel som gjør det lettere for de som har vært i Norge i tre år å få en tillatelse til å bli i Norge. Men det er ikke sånn at alle som har hatt saken sin gående i tre år får opphold, det er flere vilkår som gjør at regelen kan bli ganske begrenset.

Det er veldig vanskelig å være asylsøker. Du skriver at du er redd og ikke vil bli sendt tilbake. Kanskje du skal snakke litt med noen om hvordan det er å være så redd. Om du ikke vil snakke med noen hjemme kan du ta det opp med helsesøster på skolen eller en lærer.

Vi skjønner veldig godt at du har det vanskelig. Vi ønsker deg lykke til!

Mange foreldre vil nok reagere på at datteren på 16 blir sammen med en som er neste dobbelt så gammel. Når den ene er dobbelt så gammel som den andre, kan faren for manipulering eller at styrkeforholdet er skjevt være stor.

En 30 åring har dessuten som regel en helt annen livssituasjon enn en på 16 år. Hvis foreldrene er bekymret for at dette forholdet går ut over datterens skolegang, forhold til venner, eller er bekymret for at 30 åringen vil ha negativ påvirkning på annen måte (for eksempel i forhold til alkoholbruk, presse til sex) kan det være fornuftig at foreldre reagerer på det.

Selv om foreldre og ungdommer er uenige, er det likevel lurt å snakke sammen. Da er det lettere å skjønne hvordan den andre tenker og kanskje man kan komme til en felles forståelse av hva som er fornuftig å gjøre.

Fint at du sender oss en s-post når du er nysgjerrig!

Det å bli gravid i ung alder kan vi forstå er vanskelig. Om foreldre sier at de ikke vil ha noe å gjøre med verken jenta si eller det kommende barnet, så kan det hende det endrer seg om de får tenkt litt over saken.

Du kan tipse jenta om å gå inn på en nettside som heter Amathea, se www.amathea.no. De gir råd og veiledning til unge som har blitt gravide. De har egne sider for gutter på nettsiden sin også.

Du spør om jenta kan ta abort på egenhånd. Når man er under 16 år så skal foreldrene samtykke til abort. Jenta kan altså ikke i utgangspunktet ta abort uten at foreldrene er enige.

Det hun må gjøre er å kontakte fastlegen sin og be om en henvisning til abort. Legen vil da ta kontakt med hennes foreldre, og snakke med dem. Det kan hende at saken løser seg da, og at foreldene godtar.

Dersom det ikke gjør det, kan hun be legen om å hjelpe henne med å ta kontakt med Fylkeslegen i fylket hun bor i. Hun må da skrive et brev til Fylkeslegen og forklare hvorfor hun ønsker abort og be om en avgjørelse i saken. Dette kan fastlegen hjelpe til med, og Fylkeslegen kan også hjelpe henne. Fylkeslegen vurderer saken, og kan dersom han er enig med jenta, bestemme at hun likevel skal få ta abort selv om foreldrene nekter.

Loven sier at man skal bli hørt i saker som angår helse, fra man er tolv år. Så det jenta vil, det skal ha betydning.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Når man fyller tolv år skal man få lov til å uttale det i saker som gjelder dine personlige forhold. Det betyr for eksempel at om mammaen og pappaen din ikke bor sammen, så skal du få si din mening om hvor du vil bo og hvor du vil være hen i ferien.

Når du er tolv år kan du ikke bli adoptert uten å ville det selv.

Du kan nekte å bytte etternavn selv om en av foreldrene dine gjør det. Hvis du vil bytte etternavn må foreldrene dine være enige i det og de må søke for deg.

Sammen med en voksen kan du se på film som har aldersgrense 15 år.

Foreldrene dine har ikke rett til å være hjemme fra jobb når du er syk etter at du har blitt tolv år.

Vi håper at det var svar på det du lurte på! Du må gjerne ringe oss hvis det var noe mer spesielt du trenger å vite.

Hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at det ikke feiler deg noe. Dersom du er frisk og heller ikke liker å gå til kiropraktor, så bør foreldrene dine respektere det. Helsehjelp bør ikke gis dersom det ikke er nødvendig og du i tillegg ikke liker det. Kanskje du kan høre med foreldrene dine hvorfor de likevel mener at du bør gå til kiropraktor? Dersom det er vanskelig å ta dette opp kan du kanskje be kiropraktoren om å snakke med dem? Du kan også snakke med helsesøster på skolen din.

Du er under 18 år og det heter i opplæringsloven at det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom skole og hjem. Dette kan innebære at også læreren er nødt til å snakke med foreldrene dine hvis han eller hun er veldig bekymret for deg.

Vi kan forstå at du kanskje ikke ønsker at helsesøster og/eller lærer skal fortelle det du har fortalt videre til foreldrene dine. Kanskje det hjelper hvis du prøver å tenke at de gjør det fordi de er bekymret for deg og ønsker å hjelpe. Hva om du forteller dem at du er redd for at foreldrene dine skal få vite det? Sammen kan dere diskutere nødvendigheten av å involvere foreldrene dine, og hva helsesøster og lærer eventuelt kan fortelle til moren og faren din. På den måten kan du være med og styre det litt selv.

Kanskje du ikke har snakket med verken helsesøster eller lærer ennå, det skriver du ikke noe om i meldingen. Ut fra det du skriver, vil vi tro at du trenger noen voksne å snakke med. Det er ikke riktig at du sitter alene med det som er tungt og vanskelig. Helsesøster og lærer er der for å hjelpe deg. Derfor råder vi deg til å ta kontakt med dem og fortelle hvordan du har det og hva du sliter med.

Lykke til.

Hilsen oss i barneombudet

Det er fint at du skriver til oss når du lurer på noe!

Siden du er under 18 år er det mange regler for hvordan du kan arbeide. Her er de viktigste:

- Når du er 13 år har du lov til å utføre lett arbeid.

- Barn under 15 år kan ikke jobbe mer enn to timer om dagen de dagene du går på skole. Videre kan du ikke jobbe mer enn 7 timer om dagen, til sammen maks 35 timer i uken de dagene du ikke har skole.

- Du kan ikke jobbe mellom klokken 20.00 og 06.00

- Du kan ikke selge eller skjenke alkohol.

Når du blir 15 år kan du jobbe noe lengre og til noe andre tider.

Du spør om hvordan du kan får deg jobb. Det beste er om du kan få drive med noe som interesserer deg. Er det noen butikker der du bor, er det en mulighet å spørre om noen av dem behøver hjelp. Snakk med foreldrene dine, det kan være at de har noen kontakter som kan hjelpe deg, og at de har noen råd å komme med.

Det er viktig at arbeidsforholdene er i orden. Om du får jobb skal du ha en arbeidskontrakt. I kontrakten skal det stå hva som er din arbeidstid og din lønn. Videre skal det stå kontaktopplysninger for deg og arbeidsgiver (den du jobber for). Mer om arbeidskontrakter kan du lese her.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet.

Det er fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på!

Å tulleringe kan være straffbart. Det er vanskelig for oss i Barneombudet å si noe om den episoden du opplevde helt sikkert var straffbar, fordi det er domstolene som avgjør om noe er straffbart eller ei. Du kan anmelde dette til politiet hvis du ønsker det.

Tulleringing er uansett en dum ting. Det er frekt og lite veloppdragent, og de som mottar telefonen får en lite hyggelig opplevelse. Vi vil vel alle at det skal være hyggelig å bli ringt til!

Kanskje dette er noe du skal ta opp med læreren din så dere kan snakke om det i klassen? Så kan dere alle lære av det du opplevde?

Hilsen oss i Barneombudet

Fint at du skriver til oss når det er noe du lurer på!

I utgangspunktet er det sånn at foreldre har rett til å bestemme over barna sine. Når barn vokser skal de få bestemme gradvis mer og mer, helt til de er voksne. Foreldrene dine har altså lov til å gi deg husarrest.

Alle barn har rett til å gå på skole. Barn i Norge har også en plikt til å gå på skole. Det er foreldrene som har ansvaret for å følge opp at barn går på skole. Foreldre som holder et barn hjemme fra skolen fordi det har husarrest ødelegger både for barnet og for seg selv. Da gjør de ikke jobben sin som foreldre.

Det er vanskelig å gi deg helt konkrete svar når vi vet så lite om situasjonen, men i utgangspunktet kan vi si at det ikke er greit at foreldre holder barn hjemme fra skolen fordi barnet har husarrest. Da får foreldre heller bestemme at barnet må være inne etter skoletid.

Hilsen oss i Barneombudet

Så flott at du kontakter oss når du skal skrive artikkel til skolen!

En ting du kan skrive om er barns rett til å uttale seg og barns rett til å bli hørt. Fra man er 7 år har man rett til å uttale seg og fra man er 12 år skal det man mener vektlegges. Så skal det man mener ha mer og mer og si frem til man er 18 år og myndig. Du kan sjekke disse nettsidene for å få tips til oppdaven;

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0008/ddd/pdfv/216087-brosjyre1069.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0009/ddd/pdfv/216088-brosjyre_1070.pdf

Lykke til med oppgaven!

Hilsen oss i Barneombudet

Ingen har rett til å true deg eller slå deg. Det er viktig å si ifra til en voksen som du stoler på og som kan hjelpe deg der du er. Kan du si ifra til foreldrene dine, eller en annen i familien? Eller du kan be om hjelp av helsesøster, rådgiver eller en lærer på skolen som du stoler på.

Blir du truet på skolen eller på skoleveien har skolen et spesielt ansvar i opplæringsloven til å stanse det som skjer og å hjelpe deg. Du har rett til å føle deg trygg og å få være i fred. Det er de voksne på skolen sitt ansvar å passe på at dette skjer. Snakk med noen du stoler på og fortell hva som skjedde.

Når ungdom truer og slår bør de voksne melde ifra til barnevernet og til politiet. Vis gjerne dette svaret til den du velger å prate med. Du kan også selv ringe til barnevernet der du bor og be om hjelp. Telefonnummeret til barnevernet finner du på nettsiden til den kommunen som du bor i. Du kan også få opplysningene ved å ringe til for eksempel telefon nr. 1881. Ikke la deg true til taushet, da blir du bare enda mer sårbar.

Vi skjønner godt at det ikke er morsomt å passe lillebroren sin hver kveld. Selvfølgelig har du lyst til å være med venner ut innimellom!

Du spør om mammaen din har lov til å tvinge deg til å passe bror. I utgangspunktet har foreldre ansvar for barna sine, og det betyr også at de kan bestemme over dem. Sagt på en annen måte; hun har lov.

Det er ikke dermed sagt at det er greit gjort av henne å alltid la deg passe bror. Vi synes at du skal snakke med moren din om dette. Ta deg tid til det; Fortell hvorfor du ikke alltid synes det er greit å være barnevakt. Det går fint an å skrive ned det du tenker på dersom du synes det er vanskelig å si. Lag deg kanskje en liste med de tingene du mener. Er det noen av de andre søsknene dine du kan dele jobben med? Be henne komme med forslag til hvordan dere kan løse dette mellom dere.

Lykke til, hilsen oss i Barneombudet

Takk for at du skrev inn dine meninger om og erfaringer med barnevernet. Du forteller at barnevernet har ødelagt kjempemye for deg og at de gjør mye feil. Det er trist å høre. Du skriver at du mener Barneombudet støtter barnverntjenesten. Det er riktig at vi mener at barneverntjenesten gjør en god og viktig jobb. Men det betyr ikke at barnevernet ikke gjør feil. Barnevernet har også rom for å bli bedre, slik som vi i Barneombudet også har. Vi kan alle bli bedre på det vi gjør.

Barnevernssaker er ofte vanskelige saker hvor de som er inne i saken har veldig stor interesse i hvordan det går. Derfor er der fint at sakene kan komme opp i rettssak, og blir skikkelig belyst og at avgjørelse tas på riktig grunnlag.

Du er 14 år og har krav på å bli hørt i din sak. Du skriver ikke hvor gammel søsteren din er, men fra du er sju skal du få lov å uttale deg, og fra du er 12 skal det du mener ha mer og mer å si. Hvis du vil være hos mamma og mener at barnevernet tar feil, så si det! Gi klart uttrykk for hva du vil og hva du synes!

En rettssak kan være både skummel og slitsom. Snakk med noen du stoler på om den opplevelsen. Vi skjønner godt at du gruer deg. Hvis du får noen voksne til å fortelle deg hvordan det foregår så blir det kanskje mindre skummelt?

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Hei, vi har tatt bort noen ting i meldingen di for at du skal væer anonym, men har lest hele.

Når det gjelder å få flytte hjemmefra, er det noe foreldrene dine og du må bli enige om. Det er foreldrene dine som vil ha siste ordet fram til du fyller 18 år. Men det høres ut som om du har det problematisk hjemme og at dere har problemer med å snakke om det som er vanskelig. Vi skjønner at du blir sliten og lei av dette.

Det kan godt hende at du og foreldrene dine trenger hjelp til å snakke sammen om alt som er vanskelig. Vi tror at et familievernkontor vil kunne hjelpe dere her. Hvis du går inn på disse nettsidene, kan du lese litt om familievernet og finne ut hvilket kontor som ligger i nærheten der du bor http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243

Kanskje synes det er vanskelig å ta kontakt med familievernkontoret, og kanskje ønsker du å snakke med noen voksne om dette først. Du skriver at da du gikk på ungdomsskolen så var du hos helsesøster flere ganger. Kanskje du kan oppsøke helsesøster på skolen du nå går på, eller en ungdomshelsestasjon hvis det er en slik i nærheten hvor du bor? Du kan fortelle helsesøster om hva du sliter med hjemme. Og kanskje hun (eller han) kan hjelpe og komme med råd om hva du bør gjøre.

Ut fra det du skriver, virker det som om du både har og har hatt et litt problematisk forhold til mat. Det høres derfor veldig fint ut at du har begynt å spise frokost og stort sett både middag og kvelds hver dag. Det er veldig viktig at man får i seg nok næring når man er på din alder. Som du sikkert vet, kan du snakke med helsesøster om dette også.

Vi håper du får det bedre hjemme snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Hvis du og kjæresten din går inn på www.ung.no og tar en titt på denne nettsiden vil dere kunne finne noen eksempler på hva den seksuelle lavalderen betyr i praksis.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er mamma og pappa sitt ansvar at du får et fullverdig kosthold. Kroppen din er i utvikling, og det er veldig viktig at dine ønsker om å spise vegetarisk ikke går utover kroppens behov for næring.

Når foreldrene dine nekter deg å være vegetarianer kan en av årsakene til det være at de er engstelig for at ikke du får i deg det kroppen din behøver. Dette bør du diskutere med foreldrene dine. Hvis du lurer på hvordan du skal få i deg tilstrekkelig ernæring kan du for eksempel kontakte helsesøster, eller legen din. Kanskje det hadde vært en ide om du og foreldrene dine gikk sammen til lege eller helsesøster?

Det kan også være at det tar mer tid å tilbrede det du skal spise, eller at det blir mer jobb for foreldrene dine å lage to middager. For å løse dette kan du for eksempel hjelpe til mer med matlagingen. Still deg til disposisjon, så lærer du å lage mat også!

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Å bli hørt på, å oppleve at ens meninger og blir tatt på alvor er viktig for å ha det bra. Derfor forstår vi godt at du er både sliten og fortvilet over at ingen hører på deg. 10 måneder er lenge å "bite tenna sammen".

Barnevernet skal gjøre det som er best for deg. For å vite hva som er best for deg, må barnevernet høre på hva du mener. Derfor står det i barnevernloven at du har rett til å bli hørt i saker som angår deg. Det betyr at barnevernet skal snakke med deg, de skal vise at de hører og forstår det du sier og de skal behandle deg med respekt. At du har rett til å bli hørt, betyr imidlertid ikke at du kan bestemme.

Vi vet ikke så mye om deg eller situasjonen din. Men vi vil likevel forsøke å gi deg noen råd og stille deg noen spørsmål som vi håper kan hjelpe deg videre.

1. Rett til å flytte fra institusjonen.
Det er vanligvis ikke slik at du kan bestemme hvilken institusjon du skal bo på eller om du vil flytte. I barnevernloven står det at barnevernet kan flytte barnet hvis endrede forhold gjøre det nødvendig eller dersom det er til det beste for barnet. Du har rett til å bli hørt i forhold til dette. Kanskje barnevernet mener at det beste for deg er å være på den institusjonen du er nå? I så fall bør de kunne snakke med deg om det og prøve å få deg til å forstå hvorfor du har nytte av å være der du er. Eller kanskje du kan få dem til å forstå hvorfor du mener det ikke er best for deg å være på akkurat denne institusjonen?

2. Hvis du ikke får flyttet, hvordan kan du få det bedre på institusjonen du er?
Du skriver at du blir helt ødelagt. At du ikke klarer å gå på skolen. At du har hatt en rekke sammenbrudd. Alle disse tingene er alvorlig og noe institusjonen bør ta tak i. Her er noen spørsmål du kan jobbe videre med:

• Har du selv noen ideer om hva som kan få livet ditt til å bli bedre, selv om du må bo på denne institusjonen?
• Har noen snakket med deg om hvorfor du ikke klarer å gå på skolen?
• Hva skal til for at du skal få mer energi og klare hverdagen din uten å bli ødelagt?
• Er det små ting som kan justeres på en enkelt måte?
• Handler det om hvordan hverdagen på institusjonen er?
• Handler det om at du kan trenge hjelp fra en psykolog?

3. Tiltaksplan.
Er det laget en tiltaksplan for deg? For å skjønner mer av hva barnevernet tenker om situasjonen din, kan det være lurt se på og diskutere tiltaksplanen din. Var du med på å lage den? Hva står det der om hvorfor du er på institusjon og hva slags hjelp du skal få der? Står det noe der om hvor lenge du skal være der?

4. Hvem kan hjelpe?
Fylkesmannen skal føre tilsyn med institusjonene. Det vi si at de skal sørge for at institusjonen tar hensyn til barns rettigheter. En mulighet er å snakke med fylkesmannen og be om råd i forhold til hva du kan gjøre og hvem som kan hjelpe deg videre. Du finner telefonnummeret til fylkesmannen på www.fylkesmannen.no

Vi håper dette var informasjon som gir deg styrke og at du snart får det bedre. Hvis ikke kan du forsøke å ringe oss, så kan vi se om vi har flere råd å gi deg. Du treffer oss på 22 99 39 50 (hverdager mellom 9 og 15). Fortell at du har skrevet en Klar Melding til oss og be om å få snakke med Kari Jevne eller en annen rådgiver.

Lykke til!

Men det er noen regler som kommer inn. Reglene står i arbeidsmiljøloven og noe som heter forskrift om arbeid av barn og ungdom.

Det viktigste er at jobben du gjør ikke være skadelig for din helse, ditt miljø og din sikkerhet. Arbeidet må heller ikke gå ut over din skolegang.

Kiwi eller han som gir deg jobben, skal ha samtykke fra moren eller faren din. Det betyr at foreldrene dine skal være vite om at du jobber der.

Når det gjelder arbeidstid kommer det også inn noen regler. Barn under 15 år skal ikke arbeide mer enn 2 timer daglig og 12 timer i uken i uker med undervisning. På undervisningsfrie dager skal du ikke jobbe mer enn 7 timer og ikke mer enn 35 timer i uken. Du skal heller ikke jobbe mellom kl. 20.00 og 06.00.

Lykke til med arbeidet!

Du skriver at du har søkt og snakket med mange. Vi har stor forståelse for at du blir frustrert over ikke å få tilslag på noen jobb. Det er ikke alltid enkelt å skaffe seg en jobb, særlig når man ikke har noe erfaring fra før.

Det høres ut som du har gjort en skikkelig innsats, og det er bra. Har du forsøkt å få litt hjelp av noen voksne du kjenner? Ofte er det sånn at man får seg jobb via kontakter. Har foreldrene dine eller noen andre voksne du kjenner en arbeidsplass du kan jobbe for? Snakk med de voksne du har rundt deg og be om hjelp! Du kan også lese gode tips på. ung.no

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Det er fint at du skriver til oss når det er noe du ikke er fornøyd med.

Det er ingen hyggelig opplevelse å få beskyldninger rettet mot seg, og vi skjønner godt at du er opprørt.

Bekymringsmeldinger til barnevernet er en måte barnevernet kan skaffe seg informasjon om hvordan barn har det. Alle skal sende en bekymringsmelding til barnevernet dersom de er bekymret for et barn. Dette er for å beskytte barn, og for å sørge for at barnevernet reagerer der det trengs. Dersom denne situasjonen du beskriver er anmeldt til politiet, har politiet plikt til å kontakte barnevernet.

Når det er kommet en bekymringsmelding på deg, skal barnevernet undersøke saken. Du kan ikke klage på meldingen, men du kan kontakte barnevernet og gi dem din versjon av forholdet. Barnevernet skal høre på det du har å si og det skal legges vekt på det du mener. Du kan ringe sentralbordet i din kommune og be om å bli satt over til barnevernet. Dersom barnevernet mener at det ikke er grunn til å sette inn tiltak.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Barn i dag har nye måter å være sammen med vennene sine på, måter å være sammen på som vi voksne ikke kjenner fra den gang vi var barn. MSN er en slik måte. Det at barn har andre måter å være sammen på er noe vi voksne trenger litt tid til å lære, men vi må likevel respektere det. Men så er det så mange som "skremmer" de voksne med hvor mye farlig som kan skje når barn bruker datamaskin. Voksne blir fortalt at barn kan bli mobbet på MSN eller vi får høre at det er voksne som lurer barna våre ved å ta kontakt på nettet og gi seg ut for å være barn. Og da er det ofte lett for en voksen å bare si "nei".

Vi synes det er helt i orden om barn får MSM dersom du også lærer dine foreldre å bruke MSM. Men både barn og foreldre må lære seg hvordan en skal bruke data og hva som er trygg bruk. Vi har lagt ut litt informasjon på våre nettsider som du og dine foreldre kan lese sammen. Kos deg med vennene dine, men husk at foreldrene dine også trenger å vite hva du gjør når du bruker data. Les mer om nettvett her>>

Hilsen oss i Barneombudet

Hilsen oss i Barneombudet

Kanskje du og mamma kan sette dere ned å prate om det, en gang til? Sånn ordentlig hvor hun sier hvorfor 16 år er riktig alder, og du kan si hvorfor du mener du bør få hull i ørene nå? Foreldre skal høre på barna sine og la dem få bestemme mer og mer over seg selv jo eldre de blir. Dersom du ikke føler at du blir hørt kan du kanskje snakke med en annen i familien din som kan hjelpe deg å snakke med mamma?

Hilsen oss i Barneombudet

Barneombudet mener dine foreldre ikke kan nekte deg å ta mopedlappen og kjøpe moped hvis du betaler det med egne penger.

Foreldrene dine skal gi deg mer og mer selvbestemmelse opp mot myndighetsalder. Kjøreskolene krever heller ikke samtykke fra foreldre for at du kan ta lappen.

Du kan lese mer om tema på linken nedenfor

www.ung.no/lappen/1455_Kan_foreldre_nekte_deg_å_ta_mopedlappen.html

Lykke til!

Du spør om du kan ta sommerjobb når du er 12 år. På http://www.ung.no/sommerjobb/38_Aldersgrenser_-_jobb.html så kan du lese om forskjellige aldersgrenser i arbeidssammenheng. Det er så utfyllende og bra skrevet at vi anbefaler at du går inn på linken.

Det finnes tre ulike aldersgrenser i forhold til hva slags arbeid du kan gjøre. Det er 13, 15 og 18 år.

Du er nå 12 år og kan egentlig ikke gå inn i vanlige arbeidsforhold, men du kan likevel gjøre småjobber for f.eks foreldrene dine, besteforeldre eller naboer. Lykke til

Du må undersøke hva som det står at musikkundervisningen skal inneholde. Det er sjelden det bare er sang og kor.

I all undervisning er det viktig at læreren får elevene til å delta. Elevene har også en plikt til det, men læreren skal også møte enhver elev ut fra elevens forutsetninger. Ta en prat med læreren alene, fortell om hvorfor du synger minst mulig og spør om det skal være sang hele året.

Å flytte hjemmefra er noe du må bli enig med foreldrene dine om. Foreldrene dine skal legge stor vekt på din mening, men det er de som vil ha det siste ordet. Hvis det er vanskelig å snakke om dette med foreldrene dine, kan du få hjelp fra familievernkontoret der du bor. Du finner ditt nærmeste familievernkontor på www.bufetat.no, under tema Familie.

Du kan også lese mer om rettigheter i forbindelse med å flytte hjemmefra på ung.no sine hjemmesider under tema "Flytte hjemmefra".

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Vi skjønner godt at dette er vanskelig. Utgangspunktet er at det er straffbart å ha sex med en som er under 16 år. Dersom man har sex med noen under 14 år blir straffen strengere. Det står også i loven at straff kan falle bort dersom de som har hatt sex er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Om det vil gjelde i ditt tilfelle er vanskelig for oss å si. Vi vil anbefale deg å snakke med noen om disse spørsmålene. Du kan for eksempel ta kontakt med Amathea - det er en organisasjon som gir veiledning til jenter og par som har blitt gravide ufrivillig. Deres telefonnummer er 815 32 005. Du kan lese mer om dem på nettsiden deres.

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Hilsen oss i Barneombudet

Arbeidsgiver kan ikke kreve innsyn i journalen din. Noen skoler vil kunne ha opptak der det stilles helsekrav. Etter det vi kjenner til, vil du da gå igjennom en sjekk av helsepersonell. Det er også mulig du må svare på noen spørsmål. Det er for eksempel helsekrav for å komme inn på politihøyskolen. Det kan du lese om på politihøyskolens nettside.

Noen arbeidsgivere kan be om politiattest. Denne sier ingenting om journalen din, men om du har begått visse straffbare handlinger.

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Vi skjønner godt at det er vanskelig for deg å plutselig få vite at en annen er faren din enn den du har trodd og at du har mange spørsmål om dette.

Vi kan ikke si sikkert hvorfor du nå har fått spansk pass. Når man har foreldre fra to land, er det ikke uvanlig å ha statsborgerskap og pass fra begge landene. Det er nok sannsynlig at du har beholdt ditt norske statsborgerskap og ditt norske pass, selv om du har fått spansk pass. Men det kan være lurt å spørre moren din om dette.

Du lurte på om du kan bli kastet ut av landet nå. Hvis du ikke har norsk statsborgerskap lenger, er det regler som sier at du kan måtte flytte fra Norge dersom du begår straffbare handlinger. Men den regelen gjelder ikke dersom du er født i Norge og bodd her hele livet. Da kan ikke norske myndigheter utvise deg fra Norge.

Lykke til videre.

Hilsen oss hos Barneombudet

Det er også foreslått en lovendring som skjerper kravene til vandel for de som skal jobbe med barn, bl.a. innen barnevernet, i skole, barnehager, i helsevesenet og i frivillige organisasjoner. Her foreslås det bl.a. at personer som er dømt for narkotikaforbrytelser ikke skal kunne arbeide med barn. Også her er det imidlertid åpnet for at man kan se bort fra mindre alvorlige forhold som ligger langt tilbake i tid. Dette er et lovforslag som ikke er vedtatt i Stortinget ennå, så per i dag har bot eller dom knyttet til bruk eller oppbevaring av hasj ikke noen konsekvenser for de som skal arbeide med barn.

Dette var noen av konsekvensene for dine muligheter for få jobb. I tillegg er det visse land som vurderer vandel i forbindelse med visumsøknader. Ønsker man å adoptere et barn, må man også levere en uttømmende politiattest, og da vil adopsjonsmyndighetene vurdere om dette skal ha betydning for om du skal bli godkjent som adoptivforelder eller ikke.

Dette er noen av konsekvensene en anmerkning på rullebladet kan ha i forhold til framtidig jobb. Plettfri vandel kan også være et tema hvis man skal gjøre karriere innenfor forsvaret. Har du valgt deg ut et yrke og lurer på om rullebladet ditt kan ha betydning, så vil vi anbefale deg å snakke med yrkesrådgiveren på skolen din eller den skolen/høyskolen/universitetet hvor man kan lære det yrket du ønsker å ha.

Du finner også mer informasjon på ung.no Hva kommer på rullebladet (politiattesten)?

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

I straffeloven står det i: " § 228. Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig. "

Moren din skal gi deg oppdragelse. Det er nok derfor hun lugger deg når du svarer henne. Kanskje dere kan finne en bedre måte å snakke sammen på? Hva om du prøver å fortelle hvorfor du blir sint i stedet for å "svare" henne? Kanskje moren din kan forklare hvorfor hun blir så sint at hun vil lugge deg?

Vergemålsloven finner du ved å slå opp på www.lovdata.no og så se på lovene i alfabetisk rekkefølge. Slå så opp i vergemålsloven § 33 så ser du det!

Når det gjelder innetid, så er nok det noe som brukes mye av foreldrene også for 17-åringer. Men foreldrene dine skal høre på deg og de skal legges stor vekt på hva du mener alt etter hvor gammel og moden du er. Når du nå er 17 år og snart myndig er det viktig at de hører på deg. Du er jo snart myndig!

Bestemmelsen om at foreldrene dine skal høre på deg finner du i barneloven § 31 på lovdata.

Hei,

Dette kan vi dessverre ikke gi noe generelt svar på. Hva som skal skje hvis en måte å hjelpe en ungdom på ikke virker, er noe som må vurderes i det enkelte tilfellet, og vi skulle tro at det finnes andre alternativer enn institusjon.

Barnekonvensjonen sier at barn har rett til privatliv, men foreldre kan snoke dersom de er veldig bekymret for at barna holder på med noe som ikke er bra for dem.

Når barn har fylt 7 år skal foreldre som ikke bor sammen høre på barnet når de skal avgjøre hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær de skal ha med den andre forelderen. Når man har fylt 12 år skal foreldrene legge stor vekt på hva barnet selv vil. Jeg håper mammaen din eller noen andre voksne kan hjelpe deg med å forklare faren din hvordan du har det når du skal være hos ham, og at du derfor ikke har så veldig lyst.

Lykke til!

Hei,

Hvis du er innlagt for spiseforstyrrelser er det kanskje slik at hvor mye du spiser og trener er en del av behandlingsopplegget. I så fall blir det vil litt sånn at du må godta mye av det behandlerne dine sier om dette hvis du vil jobbe med problemene dine. Det sier jo du at du vil, og det synes vi er kjempebra. Men ofte er det nok sånn at det å jobbe med problemene betyr å godta en del ting som kan være ganske krevende, og som betyr å ikke alltid gjøre det en har mest lyst til på kort sikt.

Loven sier at pasienten skal kunne medvirke ved gjennomføring av den hjelpen de får. Det betyr at de skal kunne mene noe om hvilken type behandling de skal ha hvis det finnes flere godkjente måter å behandle det som er deres problem på. Men det betyr ikke at pasienten kan velge en behandling som ikke er forsvarlig, eller at behandlerne fritas for ansvar for å gi en forsvarlig behandling. Det dreier seg altså om et samarbeid mellom deg og dine behandlere.

I utgangspunktet har behandlerne dine taushetsplikt også overfor foreldre når du er over 16 år. Det finnes imidlertid unntak fra dette, og det er når det er noe foreldrene dine må få vite for å kunne ta vare på deg slik det kreves av dem som foreldre helt til du er 18 år. Det kan nok også ofte være en del av behandlingsopplegget at det er ting foreldrene dine må få vite for at behandlingen skal virke.

Vi håper at dette ga litt svar på det du lurte på, og at du ikke gir opp behandlingen selv om det er krevende til tider. Da vil du sikkert også få det bedre etter hvert. Lykke til!

Foreldrene dine har noe i saker som angår deg helt frem til du er 18 år. Det vil si at de skal gi deg omsorg og omtanke. Men foreldrene dine skal også høre på hva du mener i saker som angår deg. Dette var det kanskje vanskelig å bli klok på, men foreldrene dine har noe å si i denne saken. De kan for eksempel nekte deg å overnatte hos han, men det er urimelig hvis de nekter deg å gå på kino for eksempel.

Dessuten kan noen flytte hjemmefra før de er 18 år fordi foreldrene ikke gir tilstrekkelig god omsorg. Det betyr at de får hjelp fra barnevernet i kommunen. Hvis det er veldig store konflikter hjemme hos deg, kan det hende du kan få hjelp fra barnevernet eller at du og dine foreldre kan gå til et familievernkontor. På et familievernkontor kan dere få hjelp til å snakke sammen på en måte som gjør det lettere for alle å bo sammen siden.

Vi har forståelse for at du synes situasjonen hjemme er vanskelig, og at det ikke er lett for deg å bo i en liten by hvis du føler at du ikke har noen venner der.

Du opplyser ikke om du har snakket med foreldrene dine om å flytte hjemmefra. De har i kraft av å være foreldrene dine, rett til å bestemme hvor du skal bo frem til du fyller atten. Dette innebærer også at de kan tillate at du flytter for eksempel på hybel før du blir myndig. Vi anbefaler derfor at du tar opp spørsmålet med dem, for å forsøke å komme til enighet om hvor du skal bo.

Selv om det er foreldrene dine som har det endelige ordet når det gjelder blant annet hvor du skal bo, har du krav på at de skal høre på hva du mener.

Hvis de ikke vil at du skal flytte, og du opplever at det å bo der du bor er vanskelig og skummelt, så anbefaler vi at du snakker med en voksen om dette.

Helsesøster eller læreren din kan da være et alternativ. De vil kunne prate med deg om hvordan du har det, og kontakte de riktige menneskene som kan hjelpe deg til å finne en løsning på situasjonen.

Dersom faren din er voldelig, og du opplever at du ikke har det noe bra sammen med han hjemme, kan du kontakte barnevernet som har plikt til å vurdere om det er skadelig for deg å bo hjemme sammen med faren din.

Hei,

Barneombudet har dessverre ikke myndighet til å gå inn i konkrete saker. Vi kan heller ikke skaffe advokat for de som henvender seg til oss. Men dette burde barnevernet kunne hjelpe deg med. Hvis de mener at du heller bør bo hos samboeren din enn hos moren din, bør de også kunne hjelpe deg med flyttemelding og søknad om stipend. De bør også kunne hjelpe deg til å komme i kontakt med en advokat. Vårt råd til deg er derfor at du snarest tar opp problemene med å få begynt på videregående der du nå bor med barnevernet.

Når en person under 18 år kommer alene til Norge og søker asyl er det, utlendingsmyndighetene som har ansvar for å gi ham omsorg og hjelp. I spesielle tilfeller kan barnevernet komme inn i bildet.

Barneombudet går imidlertid ikke inn i enkeltsaker. Vi er en uavhengig institusjon som sier i fra til myndighetene dersom vi mener at systemet ikke fungerer som det bør gjøre eller barn ikke blir ivaretatt slik de burde. Det har vi gjort flere ganger når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, for eksempel om hvordan de har det der de bor på mottak.

Hvis du er innlagt for spiseforstyrrelser er det kanskje slik at hvor mye du spiser og trener er en del av behandlingsopplegget. I så fall blir det vil litt sånn at du må godta mye av det behandlerne dine sier om dette hvis du vil jobbe med problemene dine. Det sier jo du at du vil, og det synes vi er kjempebra. Men ofte er det nok sånn at det å jobbe med problemene betyr å godta en del ting som kan være ganske krevende, og som betyr å ikke alltid gjøre det en har mest lyst til på kort sikt.

Loven sier at pasienten skal kunne medvirke ved gjennomføring av den hjelpen de får. Det betyr at de skal kunne mene noe om hvilken type behandling de skal ha hvis det finnes flere godkjente måter å behandle det som er deres problem på. Men det betyr ikke at pasienten kan velge en behandling som ikke er forsvarlig, eller at behandlerne fritas for ansvar for å gi en forsvarlig behandling. Det dreier seg altså om et samarbeid mellom deg og dine behandlere.

I utgangspunktet har behandlerne dine taushetsplikt også overfor foreldre når du er over 16 år. Det finnes imidlertid unntak fra dette, og det er når det er noe foreldrene dine må få vite for å kunne ta vare på deg slik det kreves av dem som foreldre helt til du er 18 år. Det kan nok også ofte være en del av behandlingsopplegget at det er ting foreldrene dine må få vite for at behandlingen skal virke.

Vi håper at dette ga litt svar på det du lurte på, og at du ikke gir opp behandlingen selv om det er krevende til tider. Da vil du sikkert også få det bedre etter hvert. Lykke til!

Hvis faren din fremdeles betaler bidrag, skal dette utbetales til deg.

For å få ryddet opp i din situasjon, foreslår vi at du tar en prat med mor og far, viser til at de fremdeles har underholdsplikt for deg og at dere blir enige om hvor mye det skal være og hvordan det skal organiseres.

Hvis dette skulle vise seg å bli vanskelig for deg, kan du få hjelp på Trygdekontoret i din kommune. De kan også fastsette hva moren og faren din skal betale deg. Lykke til videre.

Her er lovbestemmelsen. Vil du lese mer kan du gå til www.lovdata.no så til barneloven (eller lov om barn og foreldre.)

§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.
Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 (2003/3-94) varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved.
Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

Når det gjelder besøk hos pappa, så har faktisk moren din et ansvar for at du reiser dit. Det er viktig for barn å kjenne begge foreldrene sine. Når du blir 18 år er du myndig og kan bestemme selv hva du vil.

Når du er 16 år kan du bestemme mye selv. Det viktigste du kan bestemme selv, er kanskje valg av utdannelse. I alle spørsmål skal foreldrene dine lytte til det du har å si og de skal legge stor vekt på det du mener.

Imidlertid har foreldrene dine ansvar for deg til du er 18 år. Du spør om du har lov til å reise på besøk. Det er vanskelig å svar ja eller nei på det, for det kommer an på hva du mener med besøk. Hvis det er uten overnatting,

er det vanlig at 16-åringer kan bestemme slikt selv. Hvis det er med

overnatting, er det vanlig at foreldrene er med og bestemmer.

Når du er 16 år kan du bestemme mye selv. Det viktigste du kan bestemme selv er kanskje valg av utdannelse. I alle spørsmål skal foreldrene dine lytte til det du har å si og de skal legge stor vekt på det du mener. Imidlertid har foreldrene dine ansvar for deg til du er 18 år. Du spør om du har lov til å reise på besøk. Det er vanskelig å svar ja eller nei på det, for det kommer an på hva du mener med besøk. Hvis det er uten overnatting, er det vanlig at 16-åringer kan bestemme slikt selv. Hvis det er med overnatting, er det vanlig at foreldrene er med å bestemmer.

http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=3645&visdybde=2&aktiv=3645

Men her er en liste over noen av rettighetene du har som 15åring:

• Du er over den kriminelle lavalder og kan bli straffet med fengsel eller pengebot hvis du bryter loven.
• Du kan settes i varetekt, men dine verger skal varsles og har bestemte rettigheter
• Du har rett til å ta vanlig lønnet arbeid, men foreldrene dine kan si opp avtalen hvis din "oppfostring og velferd krever det"
• Du har rett til å bestemme over pengene du har tjent selv, men foreldrene dine kan sette grenser.
• Du kan velge utdanning selv.
• Dersom barnevernet har bestemt noe over deg som du ikke er enig i, kan du klage på egen hånd. Du har rett til å se papirene som barnevernet har i din sak.
• Du har rett til en plass i videregående skole etter du er ferdig med ungdomsskolen.
• Du har rett til å melde deg inn og ut av foreninger og kirkesamfunn.

- Rettighetsplakaten på Barneombudets hjemmeside: http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=3645&visdybde=1&aktiv=3645

- Informasjonsside for ungdom: http://www.ung.no/

- Redd Barnas ungdomsorganisasjons hjemmeside: http://www.press.no/ http://www.lnu.no/pages/forside.asp?nr=1 (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner)

Barn og unge får flere rettigheter ettersom de blir eldre. Siden du er 16 år har du rett til å ta vanlig lønnet arbeid hvis foreldrene dine er enige i det, men foreldrene dine kan ikke tvinge deg til å jobbe. Foreldrene dine kan imidlertid be deg om å gjøre vanlig husarbeid og hjelpe til på andre måter som er normalt når man er en del av en familie. Du har også selv rett til å velge utdanning.

Mener du og foreldrene dine at det er best at du flytter ut, har foreldrene dine likevel en plikt til å forsørge deg. Det fremgår imidlertid av loven at foreldres plikt til å forsørge deg bortfaller i den utstrekning du selv har økonomiske midler, for eksempel arv eller penger du selv har tjent, til å kunne forsørge deg selv. Dette betyr imidlertid ikke at du har en plikt til å jobbe.

Hvis dine foreldre ikke har økonomisk mulighet til å fortsette å forsørge deg dersom du flytter, kan du ta kontakt med barnevernet, eventuelt også sosialkontoret. De vil kunne undersøke om du har krav på noen økonomisk bistand i forbindelse med en utflytting, dersom det er den beste løsningen for deg.

Du finner mer informasjon om det å flytte ut på ung.no sine nettsider:

http://www.ung.no/?shw=FLYTTE

Vi skjønner at du er skuffet over at du kanskje ikke får være med til Berlin med klassen. Foreldrene dine må samtykke til at du drar på klassetur til Berlin. Det betyr at de kan nekte deg å dra på denne turen. Samtidig bør foreldrene dine tenke igjennom om det er riktig å bruke nektelse av å reise på klassetur som straff. Det vil innebære at du blir ekskludert fra en viktig sosial begivenhet på skolen. Denne typen straff er heller ikke nødvendigvis så effektivt som virkemiddel til å oppnå det som antakelig er viktigst for moren din, nemlig at du ikke røyker.

En løsning kan derfor være at dere blir enige om at du får dra på klassetur mot at du slutter å røyke og så kan dere bli enige om hva som skal skje dersom du bryter det løftet, også etter Berlinturen.

Noen flytter hjemmefra fordi de må, mens andre fordi de ønske det selv. Å flytte hjemmefra gir mange nye muligheter, men også mye nytt ansvar. Du kan bestemme når du vil legge deg og hvem du vil ha besøk av, men du må også betale regninger og kjøpe mat selv. Noen gleder seg over friheten, mens andre føler seg ensomme. Lykke til med avgjørelsen!

Les mer om å flytte hjemmefra på ung.no : http://www.ung.no/?shw=FLYTTE

Det er ikke uvanlig at det er mye konflikter og krangler mellom mødre og døtre i den alderen du er i. Mange foreldre synes det er vanskelig å forstå at "barnet" deres har egne meninger og ønsker å ta større ansvar i livet sitt. Samtidig ønsker mange unge mer frihet og større ansvar enn det foreldrene er villige til å gi. Ballansen her er vanskelig.

Det er kjempefint at du ønsker å krangle mindre. Vi håper moren din er like fornuftig som deg og ønsker det samme. En god begynnelse er å sette seg ned med henne i en rolig stund og forsøke å forklare henne hvordan du har det. Skriv gjerne ned noen punkter på forhånd, for eksempel:

· hva ønsker du å si

· hva ønsker du å oppnå

· hva ønsker du å ta mer ansvar for hjemme

· på hvilke områder synes du at du bør få mer frihet

· hvordan kan dere to være mot hverandre for å unngå krangling

Lykke til!

Alle, både barn og voksne, har rett til privatliv. Det er for eksempel vanligvis slik at man ikke kan lese andres brev. Det samme gjelder andres dagbok. Hvor grensen går for hva som er greit å gjøre i forhold til en persons privatliv kan noen ganger være vanskelig å si helt klart. Hvis du bor på institusjon, er det regler om hva barnevernet kan gjøre og ikke gjøre. De finner du i barnevernloven § 5-9 (http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-005.html#5-9) og i forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon (http://www.lovdata.no/for/sf/bl/bl-20021212-1594.html). Der står det bl.a. når barnevernet kan lese brev eller ransake rommet og eiendelene til en som bor på institusjon.

Når du fyller 13 år starter tenårene, og du begynner etter hvert å bli mer moden og selvstendig. I samsvar med denne utviklingen får du også flere rettigheter. Blant annet kan du ta deg en enkel jobb dersom det ikke går ut over skole eller helse. Du kan lese mer om dine rettigheter på www.barneombudet.no/barn

Når du har fylt 15 år har du rett til å bestemme over penger du har tjent selv. Du kan også bestemme selv over penger som dine foreldre eller andre har gitt deg til rådighet. Dette vil typisk være lommepenger. Større gaver og lignende vil ikke nødvendigvis være gitt deg til rådighet.

Regelen om at du bestemmer over lommepenger og penger du har tjent selv gjelder ikke dersom foreldrene dine mener at det ikke vil være i din interesse og bra for deg å bestemme over pengene dine. De må da uansett snakke med deg og høre din mening om saken.

Det står i barneloven § 30 bl.a. at de som har foreldreansvaret har plikt til å gi barnet forsvarlig forsyting. Det vil si at foreldre har plikt til å sørge for at barnet får mat, klær, et sted å bo osv. Foreldre har også plikt til å sørge for at barnet får en utdanning som passer for det.

Det vil si at hvis dere er blitt enige om at du skal flytte nærmere skolen, har foreldrene dine et ansvar for å hjelpe deg økonomisk. Det er imidlertid ikke slik at du vil ha rett til å flytte hjemmefra mot foreldrene dine sin vilje og du kan da naturlig nok heller ikke kreve at de skal betale for en flytting de er i mot. Men foreldre skal legge stadig større vekt på det barnet mener etter hvert som barnet blir eldre, også i spørsmål om flytting.

Dersom faren din fortsatt ikke vil hjelpe deg til å flytte, kan du kanskje spørre noen andre voksne du kjenner. For eksempel foreldrene til venner, naboer eller hvis du har andre i familien som kan hjelpe til. En mulighet er også å få et flyttebyrå, men det koster selvfølgelig penger.

Lykke til!

Denne reglen innebærer for deg at det er du som bestemmer hvordan pengene dine skal disponeres, og hvor mye av pengene dine som skal brukes. Du kan spare, kjøpe noe for pengene, låne eller gi dem bort.

Du kan imidlertid ikke bestemme at pengene skal brukes til noe som foreldrene dine har bestemt at du ikke får lov til å gjøre, som for eksempel å dra til utlandet alene.

Før du er 15 år, skal derfor i prinsippet foreldrene dine bestemme over pengene dine. Du har rett til å si din mening om hva pengene dine skal brukes til, og foreldrene dine skal ha gode grunner for å ikke høre på hva du mener. I hvert fall hvis du ønsker å bruke pengene dine på en fornuftig måte.

Mange banker åpner for at ungdom kan få eget bankkort fra de er 13 år. For å få bankkort, krever de fleste banker at begge foreldrene skriver under på kontrakten med banken. Men hvis en av foreldrene dine har foreldreansvaret alene, er det nok at denne skiver under alene.

Har begge foreldrene dine del i foreldreansvaret, så må de faktisk bli enige om dette. Men når de skal bestemme om du skal få bankkort eller ikke, så skal de høre på hva du mener og legge stor vekt på meningene dine.

Lag en liste over fordeler og ulemper ved å ha kort. Diskuter denne med både moren og faren din. Kanskje kan dere bli enige om en god måte du kan disponere pengene du har tjent på.

Når du fyller 12 år, får du disse 'nye' rettighetene:

• Du skal få uttale deg i saker som angår dine personlige forhold. For eksempel hvor du skal bo og hvor du skal tilbringe ferien hvis foreldrene dine er skilt, eller hvis du har kontakt med barnevernet. Det skal legges stor vekt på det du mener.
• Du kan ikke adopteres uten å ville det selv.
• Du kan nekte å skifte etternavn selv om en av foreldrene dine gjør det.
• Hvis du vil skifte etternavn må foreldrene dine være enige i det og søke for deg.
• Sammen med en voksen kan du se på film med aldersgrense 15 år.
• Foreldrene dine har rett til å være hjemme fra arbeid når du er syk, i et begrenset antall dager, til og med det året du fyller 12.

Les mer om rettigheter på Rettighetsplakaten

Ønsker du å lære om dine rettigheter, kan du prøve Rettighetsspillet. I Rettighetspillet kan du gjette på hvilke rettigheter du har på ulike alderstrinn. Ett eller flere alternativer kan være riktige.

Hjelp fra barnevernet etter 18 år

Hei,

Barnevernet kan fortsatt hjelpe deg etter at du er 18 år. Det står i barnevernloven at tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak dersom barnet samtykker. Lykke til!

Selv om barn og ungdom skal høres mer og mer jo eldre de blir, er det foreldre som har ansvar for at barnet får god og trygg omsorg helt til de blir 18 år. Derfor kan ikke barn bestemme full ut før de er 18 år og myndig. Det betyr at foreldrene dine i utgangspunktet kan nekte deg å dra til Trondheim.

Samtidig bør barn og ungdom få større og større mulighet til å gjøre ting på egen hånd og gjennom dette få erfaring til å klare ting alene.

Kanskje foreldrene dine er engstelige for hvem dere skal bo hos, og hva dere skal gjøre. Da kan det være lurt å finne en ordning som gjør at de kan være trygge på at dere har det bra. Hvis det er slik at turen til Trondheim kolliderer med noe annet foreldrene dine har tenkt til at dere skal gjøre, bør dere sammen forsøke å finne ut av hvordan dere skal løse det.