Hei!

Det er leit å høre at du har det så vanskelig med deg selv for tiden. Slike tanker som du har er ikke lett å holde for seg selv. Det er derfor fint at du har skrevet dem ned, og sendt dem til oss.

Du skriver at du er sosial med dine foreldre og søsken og har noen venner som du prater med. Å føle seg redd, å oppleve at alt er håpløst og ikke ha lett for å prate i skolesammenheng kan skyldes en, eller mange ting til sammen. Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor dette skjer eller finne løsninger på egen hånd. Vi vil derfor foreslå at du snakker med en voksen person du har tillitt til. For selv om alt virker håpløst går det an å gjøre noe med, slik at du får det bedre.

Helsesøster er en person som mange ungdommer synes er ok å snakke med. Vi anbefaler at du kontakter Helsesøster på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan gi deg råd og veiledning, og hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP(Psykisk Helsevern for Barn og Unge). Hvis det er vanskelig å fortelle om det du sliter med, kan du vise helsesøster brevet du har skrevet til oss.

Mange ungdommer som sliter sånn som deg får hjelp hos BUP. Men for å få plass der må du kontakte fastlegen din og få en henvisning.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom har telefonnr. 800 33321. De har åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00.

Hvis du vil snakke med en rådgiver hos Barneombudets kan du ringe telefonnr 22 99 39 50. Vi har åpent alle ukedager mellom 09.00 og 15.00.

Vi anbefaler deg i tillegg å ta en titt på www.psykisk.no som er en side for ungdom i psykiske vansker.

Vi håper at du får hjelp så snart som mulig sånn at du får det bra med deg selv igjen.

Lykke til.
Hilsen fra oss hos barneombudet.

Men selv om alt virker litt håpløst nå vet vi at det går an å gjøre noe med det, slik at du får det bedre. Vi vil derfor anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller ved Helsestasjon for ungdom. Helsesøster kan hvis det blir behov for det også hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP.

BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt og vanskelig. Men for å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra skolelegen eller fastlegen.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom har telefonnr. 800 33321. De har åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00.

Barnas alarmtelefon har telefonnr. 116111. Hit kan du ringe hvis du har det vanskelig, er utsatt for vold, overgrep eller omsorgsvikt. De som jobber på alarmtelefonen kan hjelpe deg videre med å få kontakt med barnevernet i din kommune. Telefonen er åpen mellom kl. 15.00 og hele natten frem til kl.08.00.

Barneombudet har telefonnr 22 99 39 50. Du kan ringe hit mellom 09 og 15 på alle ukedager og be om å få snakke med en rådgiver.

Vi håper at du får hjelp så snart som mulig sånn at du får det bra med deg selv igjen.

Hilsen fra oss hos barneombudet.

Det er flott at du skriver til oss om hvordan du har det. I perioder av livet kan det være mørke perioder der en ikke vet verken ut eller inn på hvordan man skal ha det. Noen ganger er dette noe som går over av seg selv, andre ganger kan det være lurt å finne noen å prate med.

Vår erfaring er at mange ungdommer som deg kan få hjelp av det mange kaller BUP, som er Psykisk Helsevern for Barn og Unge i fylket der du bor. Der finner du psykologer og andre som kan hjelpe deg videre. For å få plass der, kan du snakke med fastlegen din som kan henvise deg dit. Det kan hende at det er noe ventetid på BUP. Men du skal ikke bare gå og vente på dem, du skal ta tak i livet ditt selv. Helsesøster ved skolen kan være en bra start.

Det er ingen som har godt av å holde slike ting inni seg, og du har gått et langt skritt ved å fortelle hva du strever med til Barneombudet, selv om vi ikke vet hvem du er. De neste som får vite noe er kanskje moren eller faren din? Ved å snakke med noen du stoler på, blir det lettere å forholde seg til strømmen av følelser som kommer og går.

Vi anbefaler deg å ta en titt på www.psykisk.no som er en side for ungdom i psykiske vansker.

Lykke til.

Hei!

Vi vil anbefale deg å snakke med din fastlege. Det er fastlegen som skriver ut henvisning til psykolog og derfor kan gi deg anbefalinger om hvor du kan få hjelp.

Hvis du allerede går til behandling og ikke følger at din psykolog tar deg seriøst kan du be om å få bytte behandler. Det er du eller dine foresatt som må ta dette opp med psykologen. Fortell han/ henne det du skriver til oss, så får også psykologen mulighet til å forklare seg. Noen ganger kan det føre til et positivt resultat.

Lykke til!

Hilsen fra oss hos Barneombudet

Hei!

Aller først må vi si at det er fint at du er en venn som bryr deg om hvordan han har det. Men du trenger en voksen å snakke med om dette. Har du snakket med dine foreldre om hva du kan gjøre?

Du kan også spørre vennen din om det er noe du kan hjelpe ham med og foreslå at han snakker med helsesøster på skolen, en lærer eller tar kontakt med barnevernet hvis han ikke har det bra hjemme.

Ønsker han ikke å oppsøke noen av dem, foreslår vi at du selv tar kontakt med helsesøster, sosiallærer, rådgiver eller andre du har tillitt til og forteller om bekymringen for din venn.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med noen andre uten at han vet det, kan du fortelle ham at du vil snakke med en av dem fordi du er bekymret og ikke vet hva du skal gjøre for å hjelpe ham.

Men det er noe som er veldig viktig at du husker på, og det er at du ikke har ansvar for vennen din. Med det mener vi at det ikke er ditt ansvar å passe på at han har det bra og ikke forsøker å ta livet sitt.

Vi håper det går bra med vennen din.

Hilsen fra oss hos barneombudet

Hei!

Du stiller et veldig bra spørsmål. Vi vet at det er mulig å bygge seg mentalt opp, men det kan i noen tilfeller være både tidkrevende og tøft. Og ikke alltid lett å gjøre uten å få faglig hjelp. Det at du stiller deg frem og forteller om ditt liv, og din henvendelse til oss viser at du allerede er i gang med å bygge deg mentalt opp. Men vi har stor forståelse for at det ikke er lett å holde følelsene under kontroll når du står ansikt til ansikt med den som har ditt deg et "jævlig" liv.

Vi vil derfor anbefale deg å få hjelp og støtte hos en fagperson.

• BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn og ungdom som har det vondt og vanskelig. For å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra skolelegen eller fastlegen.

• Helsesøster er også en person mange unge synes er en fin å snakke med når livet er vanskelig. Helsesøster kan også hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP.

Vi ønsker det lykke til!

Hilsen fra oss hos Barneombudet

Det var et langt brev med mange bekymringer. Vi forstår godt ut fra det du skriver at du sliter og trenger hjelp til å sortere din tanker når det gjelder bekymringer og hva som er bra for deg.

Det er leit å høre at du er så lei av skolen at du noen ganger skulle ønske du ikke var født. Men du skriver samtidig at det er masse du har lyst til og det er veldig positivt. Kanskje du kunne sette ned en liste over det du har lyst til og se om du kan få gjort noe av det.

Når det gjelder å bli voksen, få hus, mann og en jobb er det, selv om du skulle ønske det tidligere, noen år til. Derfor er det viktig å gjøre noe som er positivt i mellomtiden. Det tar tid å bli voksen. Du er i utvikling og vil underveis til å bli voksen skaffe deg erfaringer, utdannelse, finne ut hva du trives med, hvilke venner du liker å omgås osv. Det er blant annet dette ved siden av alder som gjør deg til en voksen person.

Skolen er noe alle må gå på, og derfor blir det viktig å finne ut hvordan du kan få det bedre der. Du er livredd for å gjøre feil og opplever at det er skummelt og føler ubehag. Det er ikke greit. Du skriver også at du ikke har snakket med noen om at du er litt redd for en del tenåringsgrupper du opplever som voldelig og frekke. Det er viktig at andre respekterer dine grenser. Hvis noen opptrer ubehagelig vil det som regel være flere som opplever det samme som deg, men ikke tør å snakke om det. Det er derfor viktig at noen tar tak i problemet og i tillegg hjelper deg til å få en bedre skoledag. Vi vil derfor anbefale at du snakker med din lærer, sosiallærer eller en annen person du har tillitt til i skolen.

Siden du allerede går hos en psykolog du liker veldig godt vil vi foreslå at du prater med psykologen din om det du sliter med. Sett opp ei liste eller vis psykologen din brevet du skrev til oss så dere sammen kan finne ut hva dere bør jobbe med.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 99 39 50 og hvis du ringer må du be om å få snakke med en rådgiver.

Vi håper at du sammen med din psykolog finner ut hvordan du kan få det bedre så du får noen fine ungdomsår.

hilsen fra oss hos Barneombudet

Hei!

Det er du som vet aller best hvordan du har det og hva som gjør deg sint. Kanskje du kan fortelle de voksne at du ønsker å forklare dem hva som skjer når du blir sint og hvorfor du blir sint. Hvis de voksne spør deg hva du tenker og hører på det du sier, så kan de også gi deg bedre hjelp.

Hvis du må flytte på ungdomsinstitusjon så skal de som er ansvarlige (barnevernet eller psykiatrien) lage en plan på når du skal treffe foreldrene dine. I planen skal det stå om du kan reise hjem i ferier eller helger. Det blir laget forskjellige planer for alle barn som bor på institusjon ut fra hva som er best for barnet. Derfor vet vi ikke hva som blir avtalt akkurat for deg. Men spør de voksne som er ansvarlige om det, så lager dere sammen en avtale på det.

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Vi synes det er leit å høre at du er deppa for tiden og ikke liker kroppen din. Du er i utvikling og derfor er det mye som skjer med kroppen. Mange barn i din alder er derfor kritiske til seg selv og glemmer alle de gode kvalitetene de har.

Når du sier du ikke liker deg selv tror vi du har glemt å se på dine fine og gode egenskaper. Vi er sikker på at du er ei fin jente uten at du ser det selv. Det er derfor viktig å lete etter de gode kvalitetene du har og si pene ting om deg selv også. Det handler om at du godtar deg slik du er, og hva du står for. Også er det slik at når man godtar seg selv vil man få en god følelse og en utståling som er positiv.

Det er ofte godt å skrive ned eller snakke med noen om det som er vanskelig. Du har tatt kontakt med oss, og det viser at du har er ei jente som har mot og vilje til å gjøre noe med det du sliter med. Selv om livet er vanskelig akkurat nå går det an å få det bedre. Vi anbefaler derfor at du prater med en voksen.

• Helsesøster er en person mange barn og unge synes er en fin å snakke med når livet er vanskelig. Vi råder deg derfor til å ta kontakt med helsesøster. Helsesøster kan også hjelpe deg hvis du trenger å snakke med en psykolog eller komme i kontakt med BUP.
• BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt og vanskelig. For å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra skolelegen eller fastlegen.
• Røde Kors har en egen kontakttelefon som holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag. Den har telefonnr 800 33 321 og her jobber det voksne som kan gi deg råd om hva du kan gjøre. Du kan ringe og være anonym hvis du vil det.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 99 39 50. Hvis du ringer må du be om å få snakke med en rådgiver.

Vi ønsker deg alt godt og håper du får det bra med deg selv.

Hilsen fra oss hos Barneombudet.

Du skriver at du var veldig sosial og pratet mye når du gikk på barneskolen. Nå ønsker du bare å være alene, og du tror det er fordi du ikke liker vennene dine. Du skriver også at du har liten matlyst og alltid brekker deg.

Vi antar at du har pratet med din psykolog om hva som evt. har ført til denne forandringen. Om det er en spesiell episode, eller om det bare har utviklet seg over tid. Kanskje har det skjedd noe i livet ditt som gjør at du har forandret deg. Vi er glad for at du har en psykolog å prate med. Du forteller at hun er snill og at det er veldig greit å snakke med henne. Vi anbefaler derfor at du tar opp disse problemene med henne igjen. Kanskje, hvis du ikke allerede har gjort det, vis henne det du har skrevet til oss.

Du gleder deg til å bli voksen, og du har noen øyeblikk hvor du har det bra. Vi tror det er viktig å ta tak i de øyeblikkene du har det bra. Finn ut hva som gjør at du har det så bra i disse øyeblikkene. Det er fint å glede seg til å bli voksen, men det er viktig å ha det godt i barne- og ungdomsårene også. Prøv om du kan tenke på hva som er bra for deg og hva som gjør deg glad. Kanskje dette er et tema du også kan ta opp med din psykolog.

Du skriver ikke hvor ofte du treffer din psykolog. Hvis det ikke er så ofte kan det kanskje være nyttig i tillegg å prate med en annen voksenperson du har tillitt til. Du skriver at når du sier til mamma att du har det fælt, så sier hun at "ja, det har du". Vi lurer på om din mamma har snakket med deg og psykologen sammen. Det kan gjøre at mamma bedre forstår hva du sliter med, og kan bli en enda bedre støtte i hverdagen.

Helsesøster er en person mange unge synes er ok å prate med. Kanskje kan din psykolog og helsesøster samarbeide sånn at du har noen å gå til på skolen når du føler at livet er vanskelig. Vi foreslår at du tar dette opp med psykologen neste gang du møter henne.

Røde Kors har en egen kontakttelefon som holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag. Den har telefonnr 800 33 321 og her jobber det voksne som kan gi deg råd om hva du kan gjøre. Du kan godt være anonym hvis du vil det.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 99 39 50 og hvis du ringer må du be om å få snakke med en rådgiver.

Vi håper at du får hjelp til å få det bedre og ønsker deg all mulig lykke til.

hilsen fra oss hos Barneombudet

Det er bra at du har tatt det første skrittet til å få hjelp ved å kontakte oss i barneombudet. Vi skjønner at du har det veldig vanskelig og er i en krise. Selvmordstanker er svært alvorlig og vi synes det er bekymringsfullt at du sto på en stol med et belte rundt halsen. Du skriver ikke hvorfor du sliter med selvmordstanker. Hvis du vet at det er en helt konkret ting som gjør at du får selvmordstanker, er det viktig at du forteller det til noen. Men enten det er en konkret ting eller andre årsaker til dine vansker er det viktig at du får snakke med noen profesjonelle.

• Helsesøster er en person mange barn og unge synes er en fin å snakke med når livet er vanskelig. Vi råder deg derfor til å ta kontakt med helsesøster. Helsesøster kan også hjelpe deg så du får snakket med en psykolog eller komme i kontakt med BUP.
  

• BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt og vanskelig. For å få hjelp ved BUP må du bli henvist fra skolelegen eller fastlegen.
  

• Barnas alarmtelefon har telefonnr. 116111. Hit kan du ringe hvis du har det vanskelig, er utsatt for vold, overgrep eller omsorgsvikt. De som jobber på alarmtelefonen kan hjelpe deg videre med å få kontakt med barnevernet i din kommune. Telefonen er åpen mellom kl. 15.00 og 08.00.
  

• Røde Kors telefonen for barn og ungdom har telefonnr. 800 33321 og er åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00.
  

• Kirkens SOS kan nås på telefonnr. 815 33300. De har åpent hele døgnet.
  

Du kan også ringe til Barneombudet på telefon 22 99 39 50 mellom 09 og 15 på alle ukedager og be om å få snakke med en rådgiver.

Vi håper at du får hjelp så snart som mulig og ønsker deg alt godt.

Hilsen fra oss hos barneombudet

Din sosiale angst skyldes sikkert at noen er slemme og sier stygge ting til deg som gjør at du føler deg utrygg. Det du blir utsatt for er en form for mobbing. Det er mange barn og unge som opplever at de får dårlig selvtillit når de blir mobbet. Å fortelle det til noen, slik du har gjort her, er viktig for at du skal få hjelp. Barn og unge har rett på et trygt miljø på skolen. Det virker ikke som det er et godt miljø i din klasse og det er det viktig å gjøre noe med.

Du spør om det finnes en skole som er helt mobbefri. Vi vet at mange skoler jobber med og tar mobbing på alvor. Undersøkelser viser at disse skolene har mindre mobbing og bedre skolemiljø.

Det er godt å høre at din mamma er en helt fantastisk person som hører på deg. Men siden du har det så vanskelig trenger du også hjelp fra profesjonelle. Vi vil derfor anbefale at du og din mamma sammen tar kontakt med noen profesjonelle som kan finne ut hva som kan gjøres for at du skal få en bedre hverdag. Her er noen du kan kontakte for å få hjelp:

• Sosiallærer er en lærer som jobber spesielt med miljøet på skolen. Hvis du synes det er vanskelig å ta ditt problem opp med din lærer så kan det være lurt å snakke med sosiallærer.

• Helsesøster er en person mange barn og unge synes er ok å snakke med om vanskelige ting. Vi vil råde deg til å ta kontakt med ham/henne, og fortelle hvordan du har det. Helsesøster kan hvis du har behov for det sørge for at du får snakket med andre fagpersoner som for eksempel en psykolog. Skolens miljø og forebygging av mobbing er også et ansvarsområde for helsesøster på skolen.

• BUP (barne- og ungdomspsykiatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt. Selv om det er mobberne som er årsaken til at du har det vanskelig, så skal du ikke gå alene og ha det vondt. BUP er der for å hjelpe deg. De kan også hjelpe deg med å si i fra om at skolen skal gjøre jobben sin og stanse mobbingen.

• Du kan ringe til Røde Kors telefonen for barn og ungdom på 800 33 321. De har åpent mandag til fredag fra 14-20. Eller du kan ringe til Kirkens SOS på 815 33 300. De har åpent hele døgnet.

• Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 99 39 50. Hvis du ringer må du be om å få snakke med en rådgiver.

Du skriver at din drøm er å bli lege. Vi tror at når du har fått hjelp med dine problemer og fått et bedre liv så vil du få overskudd igjen. Da vil du kunne konsentrere deg om leksene og bli det du har lyst til.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen fra oss hos Barneombudet

Hei, det er veldig fint at du skjønner at du trenger hjelp og vil gå til en psykolog. Vi skal forsøke å gi deg noen råd:

Hvis du ønsker å gå til psykolog, må du ha henvisning fra fastlegen din. Først når du er 16 år, kan du gå til fastlege eller psykolog uten at foreldrene dine får vite om det. Siden du er 14 år, blir det derfor vanskelig å unngå at foreldrene dine blir informert. Likevel; når du er mellom 12 og 16 trenger ikke foreldrene dine å få vite hvorfor du går til psykolog, men det er det opp til helsepersonellet å avgjøre. Det kan hende de mener det er riktigst at foreldrene dine informeres.

Vi håper ikke dette hindrer deg fra å søke hjelp. Når du er så tydelig på at du ønsker å snakke med noen, er det også viktig at du får denne muligheten. Vi vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen. Trolig vil hun kunne være en god samtalepartner for deg. Du kan også oppsøke ungdomshelsestasjonen i Stavanger. Her jobber det folk som kan hjelpe deg med det du sliter med. Hit kan du gå uten at foreldrene dine vet det, og trolig vil du få god hjelp her. Hvis de som jobber her mener du i tillegg trenger å snakke med en psykolog, kan de sikkert gi deg råd om hvordan du bør fortelle foreldrene dine dette. Det står på nettsidene at det er for ungdom mellom 16 og 20 år, men vi kan ikke tenke oss at du blir avvist selv om du bare er 14. Prøv!

Husk at du også kan ringe Kors på halsen, telefontjenesten til Røde Kors. Du kan lese mer om den her :

Vi ønsker deg alt godt!

Hilsen oss i Barneombudet

Hei, fint at du har skrevet til Barneombudet og fortalt hvordan du har det. Vi skjønner at livet ditt er vanskelig og at du på mange måter bare vil bort og vekk, men vi våger å tro at det er mulig å få det bedre. Vi kjenner til jenter som har vært oppe i lignende situasjoner som deg, som bare vil dø, men hvor de plutselig har fått hjelp som virker og så har alt snudd seg til det bedre.

Du sier du ikke vil snakke med noen voksne fordi du ikke stoler på noen. Det kan vi forstå hvis det er mange voksne som har sviktet deg. Du forteller for eksempel at du har en mor som har slått deg i oppveksten. Det er svært alvorlig. Sånn skal det ikke være. Du forteller at du bor hos besteforeldrene dine nå. Vi håper du har det bra der. I tillegg har du fått deg en kjæreste. Kanskje du etter hvert kan klare å snakke med han?

Fordi det virker som om du bærer på så mye du burde ha bearbeidet, synes vi du skal prøve å snakke med noen voksne. Selv om du etter hvert vil klare å snakke med kjæresten din, kan det være at du trenger noen flere å snakke med. I tillegg kan det være godt å snakke med noen som du ikke skal ha et kjæresteforhold til også. Har du forsøkt å snakke med helsesøster på skolen? Vi synes du skulle prøve det. Veldig mange opplever at helsesøster er en fin person å snakke med, mange får god hjelp her. Hvis helsesøster synes du burde snakke med noen som er enda bedre trenet i å snakke med barn og unge som har hatt en tøff oppvekst, kan hun hjelpe deg med å komme i kontakt med en psykolog.

Det går også an å ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge. Telefonen holder åpent alle hverdager mellom 14 og 20 og har telefonnr 800 33 321. Her jobber det voksne som er flinke til å snakke med barn og som kan komme med gode råd om hva du kan gjøre for å få det bedre. Du kan lese mer om denne telefontjenesten her: Du kan være anonym når du ringer denne telefonen.

Du kan også ringe til Barneombudet på telefon 22 99 39 50 mellom 09 og 15 på alle ukedager. Hvis du ber om å bli satt over til en rådgiver, skal vi forsøke å hjelpe deg så godt vi kan.

Vi tror behovet for å ta selvmord vil forsvinne når du snakker med noen voksne som klarer å sette seg inn i hvordan du har det. Kanskje klarer du også å skrive dagbok? Mange som har det vanskelig, synes det kan hjelpe.

Så derfor er vårt budskap til deg: Ikke gi opp! Livet kan bli mye bedre selv om du ikke føler det sånn akkurat nå.

Vi ønsker deg alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei, så leit med farmoren din som døde. Det er vondt å miste noen man er glad i.

Det høres ut som om det kan være fint for deg å snakke med en psykolog. Det er ingen grunn til at noen skulle erte deg fordi du går til psykolog, men vi skjønner at du er redd for dette. Kanskje du eller foreldrene dine kunne snakke med læreren om dette? Sånn at læreren er litt forberedt og kan passe på at ingen erter deg? Etter hvert, hvis du vil, kan du også tenke på om du vil at læreren skal fortelle det til de andre i klassen. Samtidig er det jo ingen grunn til at noen på skolen skal få vite at du går til psykolog, hvis du ikke selv vil! Dette bestemmer du selv. Men hvis noen likevel skulle få greie på det, bør du eller foreldrene dine med en gang snakke med læreren hvis noen erter eller er ufine med deg.

Vi synes det høres ut som en god idé å gå til psykolog. Da kan du få snakket ut om sorgen din og det at du nesten har sluttet å spise og sove. Vi håper og tror at psykologen vil kunne hjelpe deg og at du snart vil få det bedre igjen.

Lykke til!
Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Aller først: Du må ikke ta livet ditt. Vi skjønner at ting er vanskelig, men det er ingen løsning å ta sitt eget liv. Det er mulig å få hjelp og det er mulig å få det bedre. Derfor er det viktig at du ikke gir opp.

Barneombudet synes ikke du klager. Derimot synes vi du er en tapper venn som holder ut selv om du har en syk venninne som tar mye av din egen gode energi. Det er fint at du er en god venn, men det spørs om ikke dette går litt på bekostning av ditt eget liv, ditt eget humør og psykiske helse. Og da har det gått for langt. Du må ikke ofre deg selv for å hjelpe venninnen din, det er ingen tjent med og aller minst du.

Det kan virke som om du trenger hjelp til å sette noen grenser overfor venninnen din. Du må sette grenser for å beskytte deg selv. Det er ikke riktig at det er du som skal vite mest om alle problemene hennes og være den "ekte psykologen", som du skriver. Det er et altfor stort ansvar for deg som bare er 13 år. Man må være voksen for å påta seg noe sånt.

Du bør få hjelp av en voksen til å sette grenser. I tillegg tror vi det vil være godt for deg å ha noen å snakke med, noen å betro deg til. Det er ikke å sladre når man snakker med en voksen om hva det gjør med deg at venninnen din har det så vanskelig.

Du vil ikke snakke med helsesøster, sier du. Du mener hun ikke er typen å snakke med. Men har du forsøkt ordentlig? Det kan jo hende at hun er annerledes enn du tror.

Hvis det er en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor, er det også mulig å snakke med noen der. Eller kanskje du har en tante, onkel eller bestemor du kan snakke med?

Du forteller at du kunne ha snakket med læreren din, men at hun kjenner moren din så godt. Vi synes du skal prøve å snakke med henne likevel. Kanskje du klarer å fortelle at du gjerne skulle snakke med henne om noe personlig, men at du synes det er vanskelig fordi du er redd for hva mammaen din vil få vite. For hvis læreren din blir veldig bekymret, kan det nemlig hende hun blir nødt til å snakke med mammaen din. Men alt dette kan du og læreren snakke om og finne ut av. Det høres ut som om du har tillit til læreren. Derfor synes vi du skal prøve å snakke med henne.

Hvis du har lyst til å snakke med noen, men være anonym, kan du ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De holder åpent mellom 14 og 20 alle ukedager og har telefonnr 800 33 321. Her får du snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn og du vil få råd om hva du kan gjøre.

Venninnen din har det vanskelig og hun sliter deg ut. Når du blir sliten klarer du heller ikke å være en god venninne og du får det dårlig selv. Derfor mener vi du trenger hjelp til å lære hvordan du best skal kunne ta vare på deg selv og sette grenser. Vi vet det er mulig å få hjelp og vi vet at veldig mange får det bedre etter å ha snakket med noen voksne om hvordan de har det.

Vi ønsker deg alt godt.
Hilsen oss i Barneombudet

Hei, vi skjønner godt at du blir urolig når venninnen din sier hun skal ta livet av seg. Du sier du ikke skjønner hvorfor hun har tenkt til det. Det er ikke så lett å vite, men kanskje har hun opplevd noe vanskelig som hun ikke klarer å snakke om.

Vi skjønner at det er vanskelig for deg å gå rundt og vite dette her. Det er tungt å bære på sånne tanker alene. Samtidig må du huske på at selv om du er en nær venninne som gjerne vil hjelpe, så har du ikke ansvar for venninnen din. Det er voksne som har ansvar for barn. Derfor er det så viktig at både du og venninnen din snakker med en voksen.

Vi vil råde deg til å ta kontakt med en voksen du stoler på og fortelle om venninnen din og hva hun planlegger. Kanskje kan det være en lærer, kanskje kan det være helsesøster. Kanskje klarer du å snakke med foreldrene eller noen andre i familien, for eksempel en tante eller onkel. Venninnen din bør også oppmuntres til å snakke med noen voksne om hvordan hun har det.

Husk at når du snakker med en voksen om venninnen din, så er ikke dette å sladre. Det er å bry seg om venninnen sin.

Mange synes det er veldig ok å snakke med helsesøster når ting er vanskelig. Vi tror at både du og venninnen din kan ha godt av å snakke med henne. Hvis det ikke er en helsesøster på skolen, er det også mulig å oppsøke en helsestasjon for ungdom hvis det er en slik i nærheten hvor dere bor.

Det går an å ringe Røde Kors som har sin egen telefon for barn. Dere kan lese om den her . Telefonen har nummer 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag. Du kan være anonym når du ringer hit. Her får du snakket med voksne som kan gi deg råd om hva du og/eller venninnen din bør gjøre.

Vi ønsker deg og venninnen din alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er ikke så lett å komme med noen generelle råd om hvordan du kan hjelpe han/henne. Dette er helt avhengig av hva vennen din har å slite med. Kanskje det aller viktigste du kan gjøre er fortelle at du bryr deg og ønsker å støtte og hjelpe han/henne med det som er vanskelig. For mange er det godt å vite bare at det er noen som bryr seg og som er glad i én.

Samtidig er det også viktig at du ikke påtar deg for mye. Du skal være en venn og ikke bli terapeuten eller behandleren hans/hennes. Det må ikke bli sånn at du føler det er ditt ansvar at han/hun ikke forsøker å ta livet sitt igjen. Dette vil aldri bli ditt ansvar. Derfor er det viktig at personen har noen voksne som stiller opp. Hvis han/hun ikke har noen oppfølging fra helsesøster, en psykolog eller andre på BUP (psykisk helsevern for barn og unge), kan du jo hjelpe han til å komme i kontakt med noen. Hvis han/hun skal til BUP må han henvises fra fastlegen sin, men han/hun kan sikkert snakke litt med helsesøster først likevel.

Vennen din kan også ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn. Telefonnr hit er 800 33 321 og holder åpent alle ukedager mellom 14 og 20. Man kan være anonym når man ringer hit. Røde Kors har også en egen nettside om denne telefonen . Du kan selvfølgelig også ringe denne telefonen hvis du har behov for å snakke med noen voksne, for eksempel om hvordan du kan hjelpe vennen din uten å ta for mye ansvar.

Som vi har skrevet over er det fint at du vil hjelpe, men det er viktig at du beskytter deg selv og ikke påtar deg for mye ansvar. Du er en ungdom og en venn.

Vi ønsker både deg og vennen din alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Hvis man går rundt og er veldig urolig for noe inne i seg, for eksempel sånn som du er for mammaen din, kan dette gjøre at man blir mye mer vár og engstelig. Man er liksom på vakt hele tiden. Derfor: Det kan kanskje hende at du har angst, men vi tror denne angsten kan handle om andre ting du bekymrer deg over, sånn som for eksempel hvordan det går med moren min. Angsten blir en måte å takle dette på. Det går derfor an å si at angsten blir en naturlig reaksjon på en grunnleggende bekymring og uro du har inne i deg.

Barneombudet synes du bør snakke med noen voksne om alt du tenker rundt dette med at moren din har vært syk og at du er redd for at hun skal bli syk igjen. Ut fra det du forteller kan det virke som om ingen har snakket ordentlig med deg om dette. Voksne er ofte ikke så flinke til å huske på barna når foreldre blir syke. Det er dumt og fører ofte til at barn blir unødig bekymret og har masse spørsmål de ikke får svar på.

Det er også viktig å huske på at det ikke er din skyld at moren din ble syk og at det ikke er din skyld om hun skulle bli syk igjen. Dette handler om andre ting. Likevel synes vi du skal snakke om alt dette med en voksen du stoler på.

Har du en helsesøster på skolen, kan du ta kontakt med henne. Hun (det er i veldig sjeldne tilfeller en "han") er ofte en fin person å snakke med sånt om. Hvis det er en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor, kan du gå dit. Du kan naturligvis også snakke med noen andre voksne, kanskje en lærer du stoler på, eller pappaen din. Det er kanskje vanskelig å snakke med mammaen din om dette og kanskje er det også lurt at du snakker med noen helt utenforstående.

Det finnes også noen hefter for barn og unge som har foreldre som er/har vært psykisk syke. Les her.

Det finnes også en hjemmeside for barn og unge som har foreldre som er psykisk syke. Les her.

Hvis du har lyst til å være anonym når du snakker med noen, kan du ringe 800 33 321. Det er Røde Kors sin telefon for barn og unge, du kan lese om den her. Telefonen er åpen mellom 14 og 20 fra mandag til fredag.

Som du ser har vi i svaret til deg fokusert mye på det at vi tror angsten din har sammenheng med moren din sin sykdom, og at vi tror du trenger noen å snakke med. Vi tror også at angsten din vil bli mindre og kanskje også forsvinne helt, hvis du får snakket med noen fornuftige voksne om hvordan du har det.

Vi ønsker deg alt godt. Og du er naturligvis velkommen til å ta kontakt med oss igjen. Det går også an å ringe vårt kontor og be om å få snakke med en rådgiver. Telefonnummeret er 22 99 39 50 mellom 09 og 15 alle ukedager.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,
Vi skjønner det er mye for deg for tiden, både med lekser, øving til prøver, venner du heller ville vært sammen med osv. Ofte er det sånn at når vi mennesker har mye å tenke på og bekymre oss over, begynner vi heller å fokusere på noe det kan være lettere å ta kontroll over, for eksempel kropp og vekt.

Du skriver at styring med slankingen ikke går så bra. Vi vet ikke om du med det mener at du ikke klarer å slanke deg eller om slankingen har kommet ut av kontroll.

Barneombudet synes ikke det er teit at du tar kontakt med oss om dette. Det er heller ikke teit at du opplever hverdagen så slitsom. Vi synes derimot det er bekymringsfullt at du har en så stressende hverdag og at du går rundt og føler deg utrolig feit selv om mange sier du er tynn.

Vi vil anbefale at du tar kontakt med helsesøster på skolen din. Du trenger å diskutere slanking og kroppsvekt med en person som kan mye om ungdom, kropp og helse. Hvis du ikke har en helsesøster på skolen, kan du gå til en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Du kan også gå til fastlegen din.

Barneombudet råder deg altså til å snakke med noen helsefaglige voksne om hvordan du har det. Det er viktig at ikke slankingen går ut av kontroll og du utvikler en spiseforstyrrelse. Derfor bør du snakke med noen voksne om dette nå.

Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Du eller dine foreldre kan skrive en klage og levere den til rektor. Skriv ned alt som har skjedd. Skriv at der forlanger at skolen løser saken slik at du har det bra hver dag, at du ikke blir mobbet, og at de får venner du kan være med. En god skole klarer det. Når du klage må skolen skrive hva de vil gjøre. Svaret skal du ha senest 3 uker etter at du har klaget. Er du misfornøyd med svaret, eller de sier det samme som før, eller de ikke svarer de ikke i det hele tatt, så skal du levere en klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal kontrollere at skolen gjør jobben sin og sjekke hva skolen driver med.

Du er ikke alene om å føle som du gjør når du er blitt mobbet så lenge. Men du kan få hjelp. BUP (barne- og ungdomspsykriatisk klinikk) er der for å hjelpe barn som har det vondt. Gå til legen og fortell om tankene dine. Legen vil da skrive til BUP og si at du skal ha hjelp. Selv om det er mobberne som har all feil, så skal du ikke gå alene og ha det vondt. BUP er der for å hjelpe deg, og de kan hjelpe deg med å si i fra om at skolen skal gjøre jobben sin og stanse mobbingen.

Det er flere som vil hjelpe deg. Du kan ringe til Røde Kors telefonen for barn og ungdom på 800 33 321. De har åpent mandag til fredag fra 14-20. Eller du kan ringe til Kirkens SOS på 815 33 300. De har åpent hele døgnet.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei, selv om du har rett til å velge utdanning når du blir over 15 år, får ungdommer under 18 år som regel ikke selv bestemme om de kan flytte eller bo alene. Foreldrene dine kan derfor nekte deg å flytte dersom de mener det ikke vil være bra. Det er fordi de har ansvaret for deg, og skal ta de avgjørelser de mener er best for deg. Men først skal de høre på det du har å si og se om det finnes løsninger.

Vi skjønner at du er lei deg pga av bestevenninnen din og fordi du har så få venner der du bor. Det er leit at du ikke ser noen annen måte å løse dette på enn å sulte, kaste opp og kutte deg. Vi håper og tror det går an å finne andre måter å takle dette på. Det kan høres ut som om du trenger hjelp for eksempel fra helsesøster eller psykolog. Det høres også ut som om du og foreldrene dine trenger hjelp til å snakke sammen.

Går du i noen behandling nå, for eksempel hos psykolog eller andre? Kanskje denne personen kan hjelpe dere til å snakke sammen? Det kan være nyttig å ha en voksenperson til stede som kjenner deg og som på en måte kan tale din sak når du skal snakke ordentlig med foreldrene dine. Kanskje du har en lærer, sosiallærer, helsesøster på skolen eller andre som kan hjelpe dere?

Dere kan også ta kontakt med familievernkontoret hvor dere bor. De kan hjelpe dere til å snakke ordentlig sammen. Du kan lese litt om familievernkontorene her: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243 Familievernet hjelper alle som trenger å snakke om vanskelige forhold i familien. Tilbudet er gratis og du og foreldrene dine kan selv ta direkte kontakt med familievernet.

Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne, men har lyst til å være anonym, kan du ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De har tlfnr 800 33 321 og holder åpent mellom kl 14 og 20 fra mandag til fredag. Her kan du også få råd om hva du kan gjøre.

Vi håper det ordner seg for deg og at du klarer å slutte å kutte deg, sulte og skade deg selv på annet vis.

Hilsen oss i Barneombudet

Håper du blir fornøyd med hjelpen, og at du snart får det bedre og klarer spise ordentlig igjen.

Etter hvert som du får det bedre med deg selv, tror vi du vil oppleve at selvmordstankene forsvinne mer og mer. Du ønsker ikke å dø, skriver du, men synes det er fint å tenke på døden som en løsning på alt som er tungt. Vi vet ikke hva som tynger deg, men vi kan forstå at det hjelper å tenke at man bare skal forsvinne vekk fra alt som er vondt og vanskelig. Selv om du ikke klarer å snakke med noen om disse selvmordstankene, så håper vi du etter hvert får så stor tillit til psykologen din at du klarer å snakke om dette. Psykologen er opplært til å snakke med ungdommer som har det vanskelig.

Vi håper du får det bedre med deg selv snart.

Vi lurer på om du snakker med noen voksne om alt dette som plager deg? Er det noen voksne som vet at du har spiseforstyrrelse og er deprimert, og som prøver å hjelpe deg? Hvis ikke, synes vi du skal snakke med noen om dette. Bare på den måten kan du få hjelp. Kanskje du har en fin lærer du kan snakke med? Ellers synes vi du bør snakke med helsesøster på skolen. Hun (eller han) kan hjelpe deg. Men hvis du ikke synes dette er nok, kan helsesøster hjelpe deg med å ta kontakt med legen for å få en henvisning til psykolog.

Vi håper du får det bedre med deg selv snart.

Vi håper du får hjelp og at du snart får livslysten tilbake.

Det er fint at du har klart å snakke med noen om dette. Kanskje du burde prøve å snakke med noen voksne også? Hvis du ikke klarer å snakke med noen voksne, som for eksempel foreldre, lærer eller rådgiver på skolen, anbefaler vi at du tar kontakt med helsesøster på skolen eller oppsøker en ungdomshelsestasjon hvis det er en slik i nærheten der du bor. Kanskje er det nok å snakke med noen her, kanskje trenger du en psykolog til å hjelpe deg med å sortere alt du tenker på. Da må du få henvisning til en psykolog gjennom fastlegen din. Siden du er under 18 år, er det gratis for deg å gå til psykolog.

Det er veldig fint at du tar tak i dette sånn at du kan få hjelp nå, - kanskje før du blir enda tristere. Lykke til.

Du skriver ikke noe om hva som er problemet, hva du sliter med. Har du forsøkt å snakke med noen andre om dette? Er det for eksempel noen venner som vet hvordan du har det? Ofte hjelper det bare å snakke høyt om problemer, og så føles det allerede litt bedre. Er det noen voksne du stoler på og som du tør å snakke med? For eksempel en lærer, en nabo, tante, onkel eller foreldre til noen venner.

Vi anbefaler også at du tar kontakt med helsesøster på skolen. Mange synes det er nok å snakke med helsesøster når de har det vanskelig, andre igjen trenger mer hjelp. Hvis du har behov for hjelp fra en psykolog, må du oppsøke fastlegen din og få en henvisning.

Du kan også ringe barn og unges kontakttelefon på tlfnr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alt som er vanskelig. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Vi håper det snart går bedre med deg. Lykke til.

Kanskje det nettopp er sånn som du selv skriver, at de andre jentene tror at du ikke vil ha kontakt med dem? Selv om du skriver at de vet at du er sjenert, er det ikke sikkert at de faktisk vet det! Det kan hende at de tror at du ikke vil ha kontakt med dem, nettopp fordi du alltid bare er sammen med de to andre jentene.

Klarer du å snakke med læreren din om dette? Hvis du klarer, tror vi det vil vært kjempefint om du forteller han/henne at du er så sjenert at du ikke tør å ta kontakt med noen av de andre jentene i klassen. Kanskje du kan be læreren om at han/hun plasserer deg på noe gruppearbeid sammen med de jentene? Eller at du blir plassert ved siden av dem i timen, slik at dere er nødt til å snakke sammen?

Det er slitsomt å være sjenert og slitsomt å føle at man er så avhengig av andre at man blir helt handlingslammet hvis de ikke er tilstede. Vi tror det kan være et skritt på veien at du øver deg på å snakke med de andre jentene når du er for deg selv, - prøve og tenke litt på hva du kan snakke med de andre jentene om. Da tror vi det vil bli litt lettere neste gang du treffer dem. Vi håper og tror at du vil føle deg tryggere etter hvert.

Lykke til.

Du skriver at hun er redd for å snakke med foreldrene. Du kan for eksempel snakke med læreren hennes og fortelle at du er bekymret for henne. Læreren kan igjen kontakte foreldrene og fortelle at han/hun er bekymret for om hun har en spiseforstyrrelse. Klarer du å snakke med dine egne foreldre om dette? Eller noen andre voksne du stoler på? De kan også komme med råd om hvem du bør kontakte.

Hvis venninnen din har fått spiseforstyrrelse igjen trenger hun profesjonell hjelp for å bli frisk. Du kan oppmuntre og støtte henne til å snakke med helsesøster, eller oppsøke fastlegen, men du kan ikke tvinge henne. Hun må ville dette selv.

Hvis du trenger noen flere råd, anbefaler vi at du tar kontakt med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser http://www.iks.no/ .

Så leit å høre at du fremdeles har det så ugreit selv om du får masse hjelp, både av psykolog og helsesøster. Fordi du har slitt med selvmordstanker hele livet og i perioder vært svært deprimert og suicidal, er det lett å forstå at du er sliten. Det er også lett å miste motet når man har gått med tunge tanker over lang tid. Har du fortalt psykologen at du er utslitt og bare har lyst til å ta livet av deg? For at psykologen skal kunne hjelpe deg ordentlig, er du nødt til å fortelle han/henne hvordan du har det og at du ser på selvmord som den eneste utvei. Det er viktig at du er ærlig med psykologen, slik at han/hun kan hjelpe deg ordentlig.

Vi vet ikke hva som gjør at du har disse selvmordstankene. Likevel tror vi at det går an å gjøre noe med det, slik at du får det bedre. Vi håper og tror at du før eller siden vil føle at livet faktisk er verdt å leve. Derfor må du ikke gi opp selv om alt virker håpløst nå.

Hvis du trenger å snakke med noen, kan du ringe hjelpetelefonen til Mental Helse på tlfnr 810 30 030. Denne telefontjenesten holder døgnåpent. Foreningen Mental Helse har også et eget ungdomslag. Du kan lese mer om Mental Helse på http://www.mentalhelse.no/

Lykke til.

Når ungdom har problemer, anbefaler vi ofte at de tar kontakt med helsesøster på skolen. Mange får god hjelp her, men for alle er det ikke nok og det behøves noe mer. Du kan gjerne begynne med å oppsøke helsesøster og snakke med henne/han. Men du kan også snakke med fastlegen din og få en henvisning til psykolog. Fordi du er under 18 år vil det være gratis for deg å få psykologbehandling. Du får vite hvem som er fastlegen din på telefonnr. 81059500, og der kan du også bytte fastlege dersom du føler deg tryggere med en annen lege.

Vi håper også at du klarer å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, har du kanskje noen andre voksne du stoler på? Kanskje en lærer eller en rådgiver, eller kanskje foreldrene til noen venner, en nabo, tante eller lignende.

Vi håper både du og venninnen din får det bedre snart. Dere må ikke gi opp, men oppsøke noen og få hjelp for det dere sliter med.

Det er slitsomt å være ung, både humør og følelser svinger, ofte sliter man med å finne ut hvem man er og hvor man hører hjemme. Noen opplever disse svingningene ekstra sterkt, sånn som deg. Du skriver at en dag kan du være på randen til å ta selvmord, mens den andre dagen er du så glad at du bare vil klemme alle rundt deg. Det å ta livet av seg er ingen løsning, vi anbefaler heller at du oppsøker helsesøster og snakker med henne/han om hvordan du har det. Hvis ikke det er nok, kan du ta kontakt med fastlegen din og få henvisning til en psykolog. Du får vite hvem som er fastlegen din på telefonnr. 81059500.

Du skriver at du har et godt nettverk at gode venner. Har du forsøkt å snakke med dem om hvordan du har det? Kanskje er det flere som har det som deg, men ikke har turt å fortelle andre om det? Ofte tror man at man er helt alene om å ha problemer, men hvis man først begynner å snakke høyt om det, viser det seg at andre også kan ha det på samme måte. Vi synes også du kan prøve å snakke med noen voksne du stoler på.

Vi håper du oppsøker hjelp, får det bedre og blir kvitt selvmordstankene dine.

Vi vet heller ikke grunnen til at du plutselig begynner å gråte; kanskje har det å gjøre med at du ble mobbet tidligere, kanskje har det å gjøre med hvordan du har det nå, eller kanskje har det ikke noen spesiell grunn, bare at du har masse forskjellige følelser inni deg som du ikke helt klarer å sortere. Som nevnt synes vi hvert fall ikke du skal fortsette å stenge alt inni deg selv. Vi har allerede nevnt at du bør prøve å snakke med venninnene dine. Hvis du også klarer å snakke med foreldrene dine om dette, eller noen andre voksne du stoler på, er det fint. Du kan også prate med helsesøster på skolen.

Vi ønsker deg lykke til.

Noen ganger kan det ta litt tid før man føler at terapi hjelper. Vi håper derfor du vil gi hjelpen du får på Bup en sjangs. Er det slik at du har gått noen ganger til en terapeut, men synes dere har dårlig kjemi eller at det ikke funker av andre grunner, kan du be om å få en annen terapeut.

Hvis du vet om det er en helt konkret ting som gjør at du får selvmordstanker, er det viktig at du forteller om det. Det kan være noe du har opplevd, hvordan du har det hjemme eller på skolen eller andre ting. Ting kan bli enklere å leve med når man har fått satt ord på det.

Vi håper dette er tips som kan hjelpe deg videre til å få et bedre liv. Husk at etter nedturer, så kommer oppturer. Mange som har hatt det vanskelig i ungdomstiden får et godt og meningsfullt liv. Det kan også gjelde deg! Lykke til!

Barnebidraget dekker heller ikke det man kaller svært utstyrskrevende fritidsaktiviteter. Det er mulig fiolinundervisningen kanskje er for dyrt til at barnebidraget vil dekke utgiftene til dette. Da legger reglene opp til at foreldre kan bli enige om at den som betaler barnebidrag kan betale litt ekstra til slike hobbyer, men dette er helt frivillig.

Faren din kan altså hvis han vil betale for noen av hobbyene dine. Kanskje du kan spørre ham om hvilke hobbyer han mener det er viktig at du driver med, og kanskje forslå at han kan gi litt ekstra støtte til dette siden han har god råd?

Håper det ordner seg! Lykke til!!!

Når foreldre flytter fra hverandre, må de bli enige m hvor barna skal bo. Da skal de høre på hva barna ønsker, og ta det med i betraktning. Hvis du ønsker å bli med faren din når han flytter, så er må du forsøke å fortelle dette til foreldrene dine. Det finnes en brosjyre for barn om hva som skjer når foreldre har bestemt at de ikke vil bo sammen. Du finner den her:

Hva med min mening da? Les brosjyren her. (PDF)

Det er ikke uvanlig at barn er sinte på foreldrene sine, fordi de setter grenser en ikke liker. Vi har stor forståelse for at det er frustrerende å ikke kunne være med på Klubben og treffe gutten du er forelsket i. Samtidig så er det moren din og faren din som skal bestemme dette. Du har likevel rett til å si din mening, og foreldrene dine skal høre på hva du har å si om saken og ta det med i betrakting når de bestemmer om du skal få gå på klubbe eller ikke. Får venninnene dine lov til å gå på klubben? I så fall kan det være lurt å be moren eller faren din om å snakke med foreldrene til venninnene dine. Kanskje de kan forklare at dette ikke er et farlig sted?

Vi håper ting løser seg for deg. Selvmord er absolutt ingen løsning. Selv om ting ser mørkt ut nå, så vil livet ditt ble bedre etter hvert. Ofte hjelper det å snakke med noen utenfor familien. Kanskje du kunne ta en tur til helsesøster på skolen? Lykke til!

Det er vanskelig å vite hvordan helsesøster vil reagere og hvordan hun vil komme til å hjelpe deg. Men vi synes så absolutt at du bør ta kontakt med helsesøster og fortelle henne hvordan du har det. Før du begynner å fortelle hva du sliter med, kan du jo si til henne at du er bekymret for om hun kommer til å kontakte mammaen din. Da får helsesøster anledning til å fortelle hvor alvorlig en situasjon må være før hun tar kontakt med mammaen din, og så får du fortalt hvorfor det er så viktig for deg at foreldrene dine ikke vet noe.

Vi støtter deg veldig i at du skal snakke med noen om at du er så deprimert at du har begynt å rispe deg. Vi anbefaler derfor at du snakker med helsesøster om hvordan du har det. Enten kan hun hjelpe deg, eller så vil hun komme med forslag til hvem andre du bør snakke med for å få den hjelpen du trenger.

Lykke til.

Når vi sliter med dårlig selvtillit har vi lett for å henge oss opp i negative opplevelser og nedsettende tanker om oss selv. Ofte blir dette en dårlig sirkel hvor vi blir så redde for å gjøre noe galt at vi ikke tør å gjøre noe som kan risikere at vi dummer oss ut. Kanskje, som en trening i å ikke være så redd for å dumme deg ut når du skal prestere noe på skolen, kan du prøve å tenke igjennom situasjonen i forkant, - men prøve å tenke på grunner til at det kan gå bra! Når vi foreslår dette, er det ikke fordi vi tror det er lett å holde fokus på det som er positivt, men fordi du likevel skal øve deg på dette. Ofte er vi mennesker veldig strenge og kritiske mot oss selv, - og ofte har vi mye høyere krav til oss selv enn hva andre har. På den måten fortsetter vi å bygge opp under vår egen dårlig selvtillit. Det er derfor viktig å ikke alltid stille så høye krav til én selv. Prøv å si til deg selv at du har mange gode egenskaper som gjør at det å lese høyt i klassen og holde fremlegg faktisk vil gå bra! Vi trenger positiv tilbakemelding fra andre, og det er viktig at du er sammen med venner som gir deg oppmuntrende og hyggelige tilbakemeldinger, men vi trenger også positiv tilbakemelding fra oss selv om at vi faktisk er ganske ok mennesker!

Prøv også og tenk på at det er mange som er usikre og har dårlig selvtillit. Vi har bare ulike måter å vise vår sjenanse og usikkerhet på.

Når deg gjelder mobbing er det viktig å huske på at ingen har rett til å mobbe deg. Derfor har vi fått en "arbeidsmiljølov" i opplæringsloven kapittel 9a. Alle elever har rett til et godt skolemiljø, fritt for mobbing. Skolen kan ikke bare velge å prate med deg, de skal gripe inn på en måte som får slutt på mobbingen. Når skolen får en slik henvendelse skal de fatte et vedtak om hva de skal gjøre. Når de ikke svarer deg kan du klage til fylkesmannen. Du kan også klage om du er misfornøyd med svaret. Skolen skal svare snarest mulig og innen tre uker. Det er ikke noe krav om at du skulle ha skrevet en skriftlig klage, en henvendelse er nok. Det er Fylkesmannen som behandler slike klager.

Håper noen voksne kan hjelpe deg med alt du sliter med. Du er velkommen til å ta kontakt med Barneombudet på tlf 22 99 39 50 hvis du trenger noen flere råd om hva du skal gjøre og hvor du kan henvende deg.

Hvis du synes alt er vondt og vanskelig, burde du forsøke å snakke med noen voksne om dette. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, har du kanskje noen andre voksne rundt deg som du stoler på? For eksempel en tante, onkel, nabo, lærer eller rådgiver. Du kan også snakke med helsesøster på den nye skolen.

Vi håper du får det bedre snart.

At mammaen din gråter betyr nok bare at hun synes det er fælt at du har det så vondt, men vi kan forstå hvis du synes det er leit at hun blir så lei seg. Det er likevel viktig at du ikke blir så redd for at hun skal bli lei seg at du ikke tør å snakke med henne. Vi synes det er viktig og modig at du tidligere har fortalt mammaen din at du har kuttet deg selv. Hvis du orker, synes vi du skal prøve å snakke med henne om at du er deppa igjen. Vi håper og tror at det på sikt vil bli lettere for dere å snakke om dette, og at mammaen din kan være en voksenperson som kan hjelpe deg med å få det bedre. Lykke til.

Hvis det skulle vise seg at du ikke er gravid, men at du fortsetter å føle deg dårlig etter å ha hatt trekant og gruppesex bør du kanskje tenke på om det er noe ved dette som gjør at du ikke har det bra. Dette kan du også snakke med helsesøster om.

Vi er mange som har fregner og som lever godt med det. Vi håper du også etter hvert vil bli stolt og glad over fregnene du har.

Vi kan forstå at livet virker meningsløst og at du er sliten av å ha det sånn. Men ikke gi opp, det er hjelp å få, og vi håper og tror du vil få det bedre etter hvert. Men da må du ikke sitte der alene med alt som er vanskelig, men våge å ta kontakt med noen voksen du stoler på for å få hjelp.

Vi tror det er viktig at du snakker mye med andre som kjente disse mennesker. Det er fint å være sammen og snakke om minnene, savnet og å trøste hverandre. Det vil hjelpe deg til å komme videre.

Her er en nettside hvor du kan lese mer om det å være ung og sørge: http://www.ung.no/?shw=SORG

Vi håper du også kan finne noe hjelp i denne brosjyren om ungdom og sorg:

http://www.levenorge.no/pdf/Ungdom_og_sorg.pdf

Hvis du synes livet blir litt for tungt og at det er vanskelig å sette grenser for seg selv, kan du kanskje prøve å snakke med helsesøster på skolen om dette. Vi tror hun kan gi deg råd om hvordan du bedre kan ta vare på deg selv.

Lykke til.

Vi synes ikke du skal fortsette å gå alene uten å få ut alt det triste inne i deg. Kanskje du har noen andre voksne du stoler på? For eksempel en nabo eller foreldre til en venn? Det hjelper å snakke med noen og sette ord på hvordan man har det. Selv om du er skeptisk til dette, råder vi deg også til å ta kontakt med helsesøster. Du kan fortelle henne at du er redd for at noen i familien skal få vite hvordan du har det. Det betyr ikke at hun nødvendigvis vil la være å informere moren eller faren din, men da kan dere sammen snakke om hvordan hun bør snakke med dem, og om det er noen informasjon som det ikke er nødvendig at foreldrene dine får. Lykke til.

Vi synes du høres veldig trist ut. Og det er ikke så rart. Når du har flyttet så mye at du aldri har rukket å få venner, og i en alder av 17 år bare har skolen som den eneste aktivitet, skjønner vi at hverdagen er tungt. Du forteller også at du sliter med forholdet til foreldrene dine. Det er nok flere ting her som gjør at du opplever at livet bare er trist.

Du skriver at du ikke vil ha hjelp av det offentlige. Samtidig har du forsøkt å ordne opp i livet ditt på egen hånd, men uten hell, skriver du. Når man er veldig lei seg er det ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre for å få det bedre. Særlig ikke når man har hatt det sånn i lang tid. Selv om du skriver at du ikke vil ha hjelp av det offentlige, synes vi du skal prøve dette likevel. Hvertfall hvis du ikke har noen du kan snakke med, feks noen voksne du stoler på som en tante/onkel, nabo, lærer eller lignende. Hvis det er en helsesøster på skolen din, synes vi du skal forsøke å snakke med henne. Hvis det er en ungdomshelsestasjon i nærheten hvor du bor, kan du også ta kontakt med noen her. Vi tror ikke det er bra for deg å gå alene med alle disse triste tankene. Du trenger hjelpe av noen slik at dere sammen kan sortere i tankene og legge en plan og strategi for hvordan livet ditt skal bli bedre. Det kan også hende du trenger å snakke med en psykolog, men da må du ta kontakt med fastlegen og få en henvisning. Du kan finne ut hvem som er fastlegen din her https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

Men aller først synes vi du skal snakke med helsesøster. Hun/han skal være trenet i å snakke med ungdommer om det som er vanskelig. Vi håper og tror at du snart vil finne mening og glede i livet ditt. Lykke til.

For det første: Ingen har lov til å mobbe deg. Skolen har plikt til å få stoppet dette. Har du og/eller foreldrene dine snakket med læreren din om dette? Her kan du lese om hvordan du kan gå frem for å få hjelp til å gjøre slutt på mobbingen: http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=17601&visdybde=2&aktiv=17601

Du sier at faren din har truet med å slå deg. Er det noe som ikke hjelper for det du sliter med, er det å bli slått. Det er dessuten forbudt å slå barn (og andre også, for den saks skyld). Men det er jo ikke sikkert faren din mener det alvorlig, det kan hende han bare sier det fordi han er så fortvilet over å se at du har det så vondt. Også vet han ikke hva han kan gjøre for å hjelpe deg. Du sier at foreldrene dine truer med innleggelse. Kanskje du ikke skal se på det som noen trussel? Kanskje det kan være ok å bli lagt inn for en kortere eller lengre periode? Det er ikke sikkert det er så dumt. Da får du hvertfall hjelp. Du skriver at det ikke hjelper å snakke med helsesøster. Hvis du ikke blir lagt inn, tror vi det er lurt å at du begynner å gå til psykolog igjen. Da må du ha henvisning fra lege, men det vet du sikkert siden du har vært hos psykolog tidligere.

Uansett, ikke gi opp. Selv om du bare er trist og alt virker forferdelig håpløst nå, er det hjelp å få. Vi håper det snart blir slutt på mobbingen og at du slutter å være så deprimert. Ikke minst håper vi at du får hjelp som gjør at du synes liver er verdt å leve igjen.

Vi synes det er bra at du har skrevet til oss om dette. Dette betyr at du er villig til å gjøre noe for å få det bedre, og det er en god start. Vi synes ikke livet ditt virker patetisk, men vi synes du må ha hjelp til å mestre det som er vanskelig. Håper du kan følge noen av de rådene vi har gitt deg og at disse hjelper. Hvis ikke, er du velkommen til å ta kontakt med oss igjen.

Lykke til fra oss i Barneombudet

Har du forsøkt å snakke med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor? Både helsesøster på skolen eller på helsestasjonen for ungdom kan komme med råd om hva du kan gjøre for å bli kvitt disse tvangstankene. Hvis ikke du synes du får god nok hjelp her, kan du oppsøke fastlegen din og få en henvisning til en psykolog. Kanskje er det lurt å snakke med helsesøster først. Han eller hun kan også komme med råd om hvordan du skal gå frem for å få hjelp av en psykolog.

Hvis du vil ha noen tips om hvordan man behandler tvangstanker, kan du gå inn på hjemmesiden til støtteforeningen for folk med tvangslidelser og lese om dette her http://www.ananke.no/.

Håper du snart får den hjelpen du trenger og blir kvitt tvangstankene dine.

Hilsen oss i Barneombudet.

Det høres ut som om det kan være flere ting i livet ditt som er vanskelig. Det du nevner spesielt er likevel dette med faren din, at han har slått deg to ganger og at du er redd han. Du skriver at du ikke klarerer å bo der mer og forteller også at du kutter deg.

Aller først: Det er ikke lov til å slå barn. Heller ikke foreldre har lov til dette. Det er ikke riktig at du skal gå rundt og være redd for faren din, at du skal være engstelig for hva slags humør han er i når han kommer hjem fra jobb osv. Det er ikke sånn man bør ha det. Hvis dette er hverdagen din, bør du prøve å snakke med noen voksne om dette. Det er også alvorlig at du kutter deg. Kanskje dette også har sammenheng med hvordan du har det hjemme? Kjenner du noen voksne du stoler på? For eksempel en lærer, helsesøster, nabo, eller kanskje en onkel eller tante? Kanskje du kunne prøve å snakke med en av disse. Ofte hjelper det å snakke med noen om hvordan man har det. Da kan man også få noen råd om hva man bør gjøre. Hvis situasjonen din hjemme er slik at du ikke orker bo der, kan du ta kontakt med barnevernet der du bor. Barnevernet har plikt til å hjelpe barn som har det vanskelig hjemme.

Vi håper du får hjelp og at du får det bedre snart. Hilsen oss i Barneombudet.

Og så er det dette med faren din og forholdet ditt til ham. Kanskje er det det at han har fått ny kjæreste som gjør at du synes det er ekstra vanskelig hjemme og at du ikke orker livet ditt? Heldigvis, ut fra det du skriver, kan det virke som om det er andre ting i livet ditt som er bra, for eksempel det at du har det fint når du er ute med venner. Det er godt at du har gode venner som du kan ha det hyggelig med. Du skriver at du alltid blir sur og gretten når du er hjemme og at du holder følelsene dine for deg selv. Også krangler du og pappa hver dag. Har du forsøkt å snakke med noen andre voksne om det som er vanskelig? Kanskje du har et godt forhold til mammaen eller pappaen til en venn eller venninne, en nabo, lærer, tante eller onkel. Det er viktig å forsøke å sette ord på hvordan man har det, og snakke med andre. Du kan også snakke med helsesøster på skolen. Sammen kan dere kanskje rydde litt opp i alt du synes er vanskelig.

En annen mulighet er å vise pappa det du har skrevet til oss. Kanskje det vil gjøre det lettere for dere å snakke sammen om det som gjør det vanskelig mellom dere.

Vi håper du og pappaen din klarer å snakke sammen snart og at du får det bedre når dere er sammen.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi skjønner også at du er bekymret for moren din som har kreft. Det er vanskelig når noen vi er glad i er alvorlig syk. Kreftforeningen i Norge kan tilby samtalegrupper for ungdom som har foreldre som har kreft, og/eller samtale med en kreftsykepleier. Tilbudet om samtalegrupper er litt avhengig av hvor du bor. Du kan gå inn på hjemmesidene til Kreftforeningen for å få en oversikt over de syv seksjonen i landet, slik at du kan kontakte direkte den seksjonen som ligger nærmest ditt hjemsted. I tillegg kan du også ringe Kreftlinjen på tlf 800 48 210. Hvis du ser på hjemmesidene til Kreftlinjen er det også mulig å chatte med en sykepleier i den perioden Kreftlinjen er åpen. Her får du også oversikt over åpningstidene til Kreftlinjen. Hvis du bare vil sende en sms til Kreftlinjen kan du gjøre det på tlfnr 1980. Begynn meldingen med "Kreftlinjen".

Husk at du også kan snakke med noen voksne du stoler på, for eksempel moren eller faren til en venn eller venninne, en lærer, nabo, onkel, tante eller andre. Husk også at i mange sammenhenger vil helsesøster på skolen være en fin person å snakke med om nettopp sånne ting som plager deg, sånne ting som gjør at du er redd og trist.

Vi håper du får snakket med noen og at det snart går bedre med både deg og moren din.

Hilsen oss i Barneombudet.

Det er synd at du har vært i kontakt med så mange som ikke har klart å hjelpe deg. Du skriver at du er lei av å gå til psykologen din. Vi vet ikke hvorfor du er lei av dette, men du føler kanskje ikke at du kommer noe videre. Ut fra det du skriver høres det likevel ut som om du trenger noen å snakke med, og det er kanskje både viktig og nødvendig at dette er en utenom familien? Har du forsøkt å snakke med psykologen om at du er lei? Det kan hende dere sammen kan finne ut om dere skal legge om timene du er der på en annen måte, om du trenger en annen å snakke med, eller om du kanskje trenger en pause fra psykologen. Men dette synes vi du skal snakke med psykologen om.

Også er det dette med mobbingen. Det er ingen som har rett til å mobbe deg. Skolen er pliktig til å gjøre noe for å stoppe mobbingen. Det står det også i denne brosjyren som du og foreldrene dine kan lese.
Her får du litt informasjon om hvordan du og foreldrene dine kan gå frem når dere skal klage på skolemiljøet.

Du skriver at du er lei av livet, og når vi leser meldingen din, skjønner vi at du har det veldig vanskelig. Har du forsøkt å skrive, tegne eller male hvordan du har det? Det et mange som synes det hjelper når de ikke orker å snakke mer om det som er tøft og leit, eller ikke finner ordene for det samme. Kanskje det også kan være til hjelp for deg.

Selv om det er mye i meldingen din som forteller oss hvor tøft du synes livet er, kan vi også se enkelte lyspunkt, som det at du har gode venner og at du har klart å slutte å drikke og røyke. Det er veldig bra at du skjønner at det å røyke og drikke ikke er noen løsning for å få det bedre på sikt.

Hvis du trenger noen å snakke med, noen helt andre enn foreldre, venner, psykologer eller lærere, kan du ringe Røde Kors sin kontakttelefon på 80033321. De har oppe mellom 14 og 20 hver ukedag og det er gratis å ringe dit.

Du må ikke gi opp og ikke miste troen på at det vil bli bedre. Det høres ut som om du ønsker en forandring, og det er et godt utgangspunkt! Vi håper at denne forandringen vil komme snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi synes ikke det er rart at du har det så vanskelig etter det du opplevde som barn. Det er helt normalt å få problemer etter å ha blitt seksuelt misbrukt. Du skriver ikke noe om hvor mye du ser faren din nå, men vi synes uansett ikke det er vanskelig å forstå at du er redd for ham.

Du skriver at den eneste som hele tiden har visst hvordan du har det, er kjæresten din, men at du ikke kan stole på han etter at han har fortalt andre om hvordan du har det. Vi kan forstå at du føler at han misbrukte tilliten din. Samtidig kan det hende han gjorde det fordi han er glad i deg og ble redd og bekymret da han skjønte hvor vanskelig du egentlig har det. Kanskje det ble for mye å bære alene og han trengte å snakke med noen, også fordi han ønsker å hjelpe deg. Fordi han fortalte det til faren sin er du redd for at faren, som er lege, skal legge deg inn.

Det er ikke sikkert faren til kjæresten din kommer til å prøve å få deg innlagt. Men vi tror uansett at du trenger hjelp for det du sliter med. Det er ikke bra at du kutter deg selv og heller ikke bra at du tror du fortjener det.

I tillegg klarer du ikke å være inne i skoletimene. Du skriver at du går til en psykolog på BUP, men at du ikke synes det hjelper noe. Det er viktig at du er ærlig med psykologen din, bare sånn kan psykologen klare å hjelpe deg. Derfor er det også viktig at du forteller at du ikke synes det hjelper, sånn at hun eller han har mulighet til å hjelpe deg bedre eller skaffe deg en ny behandler.

Vi vet ikke hvor i landet du bor, men vi vet at det finnes flere sentre for barn, ungdom og voksne som opplever å ha blitt seksuelt misbrukt. Har du vært i kontakt med noen av disse? Her kan du snakke med andre som har opplevd å bli misbrukt seksuelt. Du finner er landsoversikt over de ulike sentrene her:

Det finnes også en landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte. Den har telefonnr 800 57 000 og har åpent hele døgnet. Her kan du snakke med noen som kan gi deg råd og hjelp. Det er også verdt å huske på at det finnes mange ok voksne som man kan snakke med, kanskje du har en tante, onkel, nabo eller andre som du stoler på. Det går an å snakke med disse også. Hvis du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal fortelle dem om det som er vanskelig, kan du for eksempel begynne med å vise dem det du har skrevet her.

Du skriver helt til slutt at du har lyst til å bli lege. Det er fint å sette seg mål og ha noe å jobbe mot. Vi håper derfor at du snart for ordentlig hjelp og at du synes at livet blir verdt å leve igjen. Det er viktig at du ikke gir opp.

Hilsen oss i Barneombudet

Når du skriver at du har hatt litt av en oppvekst, er vi enige med deg i det. Det høres ut som om du har hatt en tøff start i livet og vi synes ikke det er rart at du synes dette er tungt og vanskelig. Det er fint at du skriver til oss om dette. Det betyr at du ikke har gitt opp, men vil ha hjelp. Vi vil prøve å gi deg noen råd om hva du kan gjøre for å få denne hjelpen.

Aller først; er det noen voksne utenom familien som vet hvordan du har det? Og som kjenner til oppveksten din? Vi råder deg til å snakke med noen andre voksne om dette. Har du en ok tante, onkel, nabo eller lærer som du stoler på og som du kan snakke med? Det er viktig å få snakket om ting som er vanskelig. Hvis ikke, blir man bare gående og bære på alt alene uten at noen får mulighet til å hjelpe. I tillegg opplever de fleste at det er godt å få satt ord på følelsene sine. Hvis du synes det er vanskelig å begynne å fortelle noen om hvordan du har det, kan du kanskje forsøke å skrive litt om det og så vise det til noen voksne.

Du kan også snakke med helsesøster på skolen. Mange opplever at hun (helsesøster er som regel en "hun", noen ganger kan det være en "han")er en fin person å snakke med når man har det vanskelig, og hun kan komme med råd om hva du kan gjøre. Hvis du ikke synes det er tilstrekkelig å snakke med henne, kan du be fastlegen din om få en henvisning til en psykolog. Du får vite hvem fastlegen din er på denne nettsiden eller ved å ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500. Mange unge synes det er fint å gå til samtalebehandling hos en psykolog.

Du skriver og forteller at mammaen din tidligere var full hele tiden, og at du måtte rydde opp etter henne. Vi håper det har bedret seg hjemme hos deg nå. Hvis du føler at hele familien din trenger hjelp, eller at bare du selv synes det er veldig vanskelig hjemme, kan du også snakke med barnevernet. Barnevernet har plikt til å hjelpe barn som lever under vanskelig forhold hjemme. Du får tak i barnevernet ved å ringe til kommunen du bor i.

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du ringe barn og unges kontakttelefon hos Røde Kors. De har oppe mellom 14 og 20 på hverdager og har telefonnr 80033321. Her kan du være anonym og det er gratis å ringe hit.

Vi håper dette er noen råd som er nyttige for deg. Hvis du synes noe av det vi skrev er uklart eller har andre spørsmål, må du gjerne ta kontakt med oss igjen.

Lykke til.

Hilsen oss i Barnombudet

Det er viktig å klare å sette ord på hvordan man har det, og det er viktig å klare å fortelle om det til andre. Hvis man blir gående alene med alle de vonde tankene kan man bli både sliten og fortvilet. Det har du sikkert opplevd allerede. Da kan man få lyst til å skrike og hyle, slik du skriver. Det kan man jo ha lyst til selv om man klarer å snakke med andre, med hvis man setter ord på følelsene sine vil andre lettere kunne forstå hvordan man har det. Og da kan de andre få mulighet til å hjelpe, eller komme med råd, trøste osv. Noe av det fine med å snakke med andre er at man da kan få hjelp til å sortere i alle følelsene og tankene sine. Ofte får man det mye bedre etterpå. Men det er ikke alltid så lett å begynne å fortelle andre hvordan man har det, særlig hvis man aldri har gjort det før.

Du kan snakke om dette med noen voksne du stoler på, for eksempel en lærer, helsesøster, tante, onkel eller andre. Men hvis vi forstår deg rett, er det nettopp dette med å klare å snakke med noen som er vanskelig. Kanskje du kan skrive ned hva du føler og vise det til moren eller faren din. Eller kanskje du kan begynne med å vise dem det du har skrevet her.

Synes du det er lettere å begynne med å snakke med noen du ikke kjenner i det hele tatt, kan du godt ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn. De har oppe mellom 14 og 20 på hverdager og har telefonnr 80033321. Her sitter det voksne du kan snakke med. Du kan godt være anonym når du ringer hit.

Vi håper du klarer å snakke med noen om alt som plager deg, og at du får det mye bedre etterpå.

Hilsen oss i Barneombudet

Hvis du har behov for å ringe en hjelpetelefon så synes vi du skal gjøre det. De ulike hjelpetelefonene er til for dem som føler at de trenger noen å snakke med. Det er ikke sånn at man må være veldig veldig syk for å ringe dit. Du kan for eksempel ringe barn og unges kontakttelefon hos Røde Kors. De har tlfnr 80 03 33 21 og holder åpent mellom kl 14 og 20 alle hverdager. Her møter du voksne som er vant til å snakke med barn og unge om ting som er vanskelig. Hvis du har behov, kan du også ringe Kirkens SOS 815 33 300 eller Mental Helses hjelpetelefon 810 30 030. Begge disse telefonene er døgnåpne.

Du spør om vi tror du er gal. Det kan vi ikke svare på, rett og slett fordi vi ikke kjenner deg. Men ut fra det du skriver så tror vi ikke det. Du skriver at du så en skygge gå over veggen ved peisen. Hvis du er alene og i tillegg kanskje er både litt deprimert og engstelig, er det lett å bli ekstra følsom for det som skjer rundt deg. I sånne situasjoner kan man bli spesielt oppmerksom på lyder og bevegelser, og følge ekstra godt med. Det er vanskelig for oss å vite, men vi tror kanskje det er det som skjer når du ser skygger på veggen og hører rare lyder. Hvis du blir redd når du synes du ser skygger, synes vi du skal snakke med noen voksne som kan berolige deg. Gjerne foreldrene dine, men det går også an å snakke med en tante, onkel, nabo eller andre. Hvis du vil snakke med noen som ikke er en del av din familie eller omgangskrets, kan du snakke med helsesøster på skolen.

Husk at det går an å være lei seg i perioder selv om du ikke synes at du har noen problemer. Men det går også an å snakke med noen om at man er lei seg, selv om man ikke helt vet hvorfor man er det. Vi synes derfor du godt kan snakke med noen voksne om hvordan du har det. Forhåpentligvis vil de kunne hjelpe deg og berolige deg med at du er normal.

Hilsen oss i Barneombudet

Når vi mennesker opplever noe som gjør dypt inntrykk på oss, for eksempel at vi blir veldig lei oss eller veldig glade, kan følelsene komme ut litt hulter til bulter. Det er også derfor det går an å le så mye at man begynner å gråte. Du har kanskje også opplevd at noen begynner å le hvis en annen slår seg. Man gjør ikke dette fordi man nødvendigvis er slem og synes det er gøy at noen slår seg, men av og til vet man ikke helt hvordan man skal reagere og hvordan man skal oppføre seg, også blir man litt nervøs for det, og så ender det hele med at man begynner å le isteden.

Vi tror helt sikkert at du er veldig lei deg for at bestemoren din er død. Når man sitter i en begravelse er det veldig høytidelig, veldig alvorlig, og ikke minst; veldig trist. Dette kan gjøre det hele nokså uvirkelig. Fordi en begravelse er en stor påkjenning for de som var glade i den som er død, og fordi man ikke vet hvordan man skal oppføre deg da, kan dette være en grunn til at man begynner å le isteden. Det at du hadde lyst til å le, har ikke noe med at du ikke sørget og egentlig var veldig lei deg.

Vi håper ikke du skammer deg fordi du hadde lyst til å le. Selv om vi ikke kjenner deg, tror vi ikke du er gal. I begravelsen hadde du en normal reaksjon på noe veldig trist og alvorlig som hadde hendt i ditt liv, og som du kanskje ikke helt visste hvordan du skulle takle akkurat der og da.

Hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at de gangene du har vært hos psykologen nå, har du blitt sint og truet med å gå fra han. Selv om du har hatt lyst, er det fint at du ikke har slått han. Du skriver at du er litt aggressiv i perioder og derfor er redd for at du skal komme til å slå, og redd for at du skal ta med deg en kniv neste gang du skal til psykologen. Vi tror det er viktig at du klarer å snakke med psykologen om at du er redd for at du skal slå eller skade han på annen måte. Det er viktig at psykologen vet hva du tenker, bare sånn kan han vite hvordan du har det og hjelpe deg på en ordentlig måte. Og hvis du har fortalt han at du er redd for å slå eller skade han, er det ikke sikkert du har så lyst til dette lenger. Ofte er det sånn at når vi endelig klarer å snakke om noe vi er redd for, så kan vi finne ut at vi ikke er så redde for det likevel. Dette er en av grunnene til at det er viktig å snakke med andre og sette ord på følelsene sine.

Du skriver også at har blitt mobbet tidligere og at dette hender fremdeles. Skolen har plikt til å passe på at du ikke blir mobbet, det står i norsk lov. Hvis du vil klage på skolemiljøet, kan du lese litt på Barneombudets nettsider om hvordan du går frem for å gjøre dette.

Helt til sist i meldingen spør du om hva du skal gjøre, og om du bare skal ta livet ditt. Selv om alt kanskje virker håpløst, synes vi ikke du skal ta livet ditt. Vi har tro på at det går an å få det bedre. Ikke gi opp! Bare det at du har skrevet til oss, er et skritt på vei. Vi synes du er god til å fortelle skriftlig, kanskje du klarer å sette deg ned og skrive noe mer om hvordan du har det inni deg? Så kan du få det ut på den måten også? Mange synes også det hjelper å tegne eller male følelsene og opplevelsene sine.

Hvis du trenger å snakke med noen andre enn psykologen din, kan du ringe barn og unges kontakttelefon nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Vi håper du får det bedre snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Du har klart å slutte å skade deg i lengre tid. Det er veldig godt gjort! Hva er det som har gjort at du har klart dette? Når du nå får lyst til å skade deg igjen kan du kanskje prøve å tenke på hva det var som gjorde at du klarte å slutte i så lang tid. Og hva er det nå som gjør at du ikke kutter deg, selv om du har veldig lyst? Det er så lett å tenke på grunner til å kutte og skade seg selv, men vi tror det er vel så bra å holde fokus på alle de gangen man har hatt lyst, men likevel ikke gjør det! Du har tydeligvis vært hos BUP før, og da måtte du vente i fire måneder for å få hjelp. Vi er enige i at det er lenge å vente fire måneder når man trenger hjelp NÅ! Men kanskje du kan få en henvisning til BUP fra din fastlege, stille deg på venteliste, og imens oppsøke helsesøster, for eksempel på skolen. Helsesøster kan ofte gjøre mye for å hjelpe når man sliter med selvskading. Du kan også oppsøke en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Fordelen med skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, er at du ikke trenger henvisning for å snakke med noen her. Du kan bare møte opp på kontoret. Vi anbefaler deg å gjøre dette fordi du skriver at du trenger hjelp nå. Det skjønner vi at du gjør. Det må være slitsomt å bære på dette alene.

Har du hørt om Sofia Åkerman? Sofia er en svensk jente på 23 år som i hele sin tenåringsperiode slet med spiseforstyrrelser og selvskading. Dette har hun skrevet en bok om. Boken heter "Zebraflickan". I tillegg har hun en hjemmeside hvor hun blogger, det er et diskusjonsforum osv. Dette er ingen hjemmeside som oppmuntrer til selvskading, tvert imot, her kommer Sofia og andre med råd om hva man kan gjøre for å unngå å skade seg selv når slike tanker presser seg på. Kanskje denne hjemmesiden kan være til hjelp og trøst?

Lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Hvis man er alvorlig deprimert i lengre tid og det ikke går over av seg selv, må man ofte ha hjelp fra legen, en psykolog eller andre profesjonelle for å bli frisk.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi håper du går bra med deg og at du får hjelp fra noen voksne du stoler på.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi skjønner at du er ulykkelig. Du har lenge vært forelsket i en gutt som du også var kjæreste med. Nå har det vært slutt mellom dere noen måneder, men du har fremdeles kjærlighetssorg. Hvis vi har skjønt deg riktig, skjønner du ikke helt hvordan du kan ha kjærlighetssorg fremdeles. Du skjønner heller ikke hvorfor du liker han så godt når han mente du burde forandre deg og du ble usikker av å være sammen med han.

Følelser er ikke alltid fornuftige. Vi mennesker kan bestemmer over mye av det vi gjør i hverdagen, men vi klarer ikke alltid å styre de følelsene vi har inne i oss. Derfor kan du fremdeles være forelsket i denne gutten, selv om fornuftige tanker forteller deg at du må glemme han.

Du spør oss hva du eller han har gjort galt. Det er ikke sikkert noen av dere har gjort noe galt. Av og til passer man bare ikke sammen selv om man liker hverandre og til og med er forelsket. Denne gutten ville at du skulle forandre deg. Vi synes du er modig som ikke gjorde som han sa. Du spør om det ikke er viktigst av alt å være seg selv. Jo, sier vi, det er viktig, og hvert fall er det viktig å ikke forandre seg bare fordi kjæresten din vil at du skal være annerledes.

Vi håper du snart får en kjæreste som liker deg som du er. Inntil videre er det kanskje et godt råd å forsøke unngå denne gutten og gjøre hyggelige ting sammen med andre venner som ikke omgås han.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Har du snakket med moren din om hva du kan gjøre hvis venninnen din forsøker å ta livet sitt igjen? Det kan være fint å drøfte dette med en voksen. Du kan snakke med moren din om dette.

Hvis du vil hjelpe venninnen din, kan du fortelle henne at du har hørt at hun ikke har det noe bra, og spørre om det er noe du kan hjelpe henne med. Du kan for eksempel anbefale at hun snakker med helsesøster på skolen, en lærer eller tar kontakt med barnevernet hvis hun ikke har det bra hjemme. Men det er noe som er veldig viktig at du husker på, og det er at du ikke har ansvar for venninnen din. Med det mener vi at det ikke er ditt ansvar å passe på at hun har det bra og ikke forsøker å ta livet sitt. Selv om vi skjønner at du er frustrert og bekymret, må du derfor ikke slite deg ut på å skulle redde henne. Dette er en av grunnene til at vi synes det er viktig at du snakker med noen voksne. Som vi skrev over, mener vi du bør snakke med for eksempel moren din om dette, og kanskje bør også noen snakke med foreldrene til venninnen din.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi skjønne at det er tungt nå, men vi tror det er hjelp å få. Men som sagt, ikke sitt alene med alt dette. Snakk med noen voksne, slik at du kan få en litt roligere hverdag. Hvis du synes det er vanskelig å skulle snakke med noen, kan du prøve å skrive ned noen av alle de tankene du bærer på. Dette er en god begynnelse på å få oversikt. Hvis du har lyst, kan du også vise det du har skrevet til den voksne du vil snakke med. Dette kan være en god start på en samtale.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Det er vanskelig for oss å vite om venninnen din veier for mye eller for lite. Det må en helsesøster eller en lege svare på. Kanskje dere kan få svar på dette på www.klara-klok.no ? Det beste er nok uansett at en lege eller helsesøster ser venninnen deres og vurderer det der fra. Klarer du og dere å fortelle venninnen din at du er bekymret for henne? - og anbefale at hun går en tur til fastlegen eller helsesøster på skolen? Det går også an å gå på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der dere bor. Hvis du orker, kan du foreslå at du selv eller noen andre kan følge henne hvis du ikke har lyst til å gå til for eksempel helsesøster alene.

Som sagt er det veldig fint at venninnen din har så gode venner som vil hjelpe henne. Dere må bare huske på at det ikke er deres ansvar at det går bra med henne! Derfor vil vi råde dere til å snakke med noen voksne om dette. Vi har allerede foreslått legen eller helsesøster. Det går også an å snakke med læreren hennes hvis hun ikke vil oppsøke fastlegen eller helsesøster. Hvis dere synes det er ubehagelig å snakke med læreren uten at hun vet, kan dere fortelle at dere vil snakke med læreren fordi dere er bekymret og ikke vet hva dere skal gjøre for å hjelpe henne. Det går også an å snakke med en rådgiver på skolen.

Vi håper det går bra med venninnen deres.

Hilsen oss i Barneombudet

Aller først må vi understreke at det ikke er noen løsning å drikke alkohol eller å ta andre rusmidler når man er lei seg og livet er vanskelig. Vi skjønner at det kan være fristende å ruse seg, men det løser ikke problemene. Hvis man blir avhengig av rusmidler for å glemme hvor dårlig man har det, har man bare skaffet seg enda flere problemer. Den beste løsningen er å få hjelp for det som er vanskelig. Du skriver at du har lyst til å snakke med noen, men at du ikke tør. Men du har turt å skrive til oss og det er en veldig bra start! Dette betyr at du er klar for å få hjelp.

Vi pleier å anbefale at man snakker med noen voksne man stoler på, en voksen man er trygg på. Dette kan selvfølgelig være foreldrene, men ofte kan det like godt være en tante, onkel, besteforeldre, en nabo eller kanskje en lærer. Vi råder deg også til å ta kontakt med helsesøster på skolen, eller på en helsestasjon hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Helsesøster er ofte en fin person å snakke med når man har problemer enten med seg selv, venner, familie eller på skolen.

Vi skjønner at det er vanskelig å ta kontakt med noen for å snakke om det som er vanskelig. Det er ikke alltid så lett å skulle finne de rette ordene eller vite hva man skal si. En løsning kan være å skrive ned hvordan man har det, hva man føler inni seg og vise det til den eller de voksne du har lyst til å snakke med. Dette vil ofte være et godt utgangspunkt for en samtale.

Håper du får det bedre snart. Hvis ingen av disse rådene hjelper, er du velkommen til å ta kontakt med oss igjen. Du kan også ringe til oss på telefonnr 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Ingen har rett til å mobbe dere. Skolen har plikt til å hjelpe dere her. Dette står i Opplæringsloven kapittel 9a. Har dere snakket med en lærer om dette? Dere kan lese mer på våre nettsider om hvordan dere går frem for å klage til skolen på mobbingen.

Håper det går bedre med dere snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Det kan hende at forholdene hjemme er med på å gjøre at du føler deg deprimert og kutter deg. Det høres ikke noe ok ut at mamma og stefaren din drikker mye og krangler. Dette kan gjøre at det blir ubehagelig å være hjemme, og at du blir utrygg. Det er ikke riktig at du skal ha det sånn i hjemmet ditt.
Vet pappaen din om det? Vi synes du skal fortelle det til ham. Kanskje han kan snakke med mammaen din om dette? Hvis ikke ting blir annerledes etter du har snakket med faren din, synes vi du skal snakke med noen andre voksne. Har du en tante, onkel, eller noen besteforeldre du kan fortelle det til? Eller kanskje du kan snakke med en nabo, foreldrene til noen venner, eller kanskje en lærer?

Noen må hvert fall fortelle moren din hvordan du opplever det når hun og stefaren din drikker og krangler. Det er ikke sikkert hun er klar over hvor mye dette plager deg. Når hun vet det, håper vi både hun og stefaren din slutter med dette.

Du sliter med flere ting, skriver du, både matematikk, sport og det at du er ganske alene på fritiden. Men det er ingen løsning å kutte seg, selv om det kanskje føles godt der og da og flytter tankene vekk fra alt som er tungt og vanskelig. Over skrev vi at du burde snakke med noen, og vi foreslo noen voksne du kan prate med. En annen person du kan ta kontakt med, er helsesøster på skolen eller på en helsestasjon i nærheten hvor du bor. Helsesøster er ofte en fin person å snakke med når man har det vanskelig.

Vi håper ikke du blir sittende alene lenger med problemene dine. Vi håper og tror at det er noen voksne i din nærhet som kan hjelpe deg med det som er vanskelig.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Har du hørt om Sofia Åkerman? Sofia er en svensk jente på 23 år som i hele sin tenåringsperiode slet med spiseforstyrrelser og selvskading. Dette har hun skrevet en bok om. Boken heter "Zebraflickan". I tillegg har Sofia en hjemmeside hvor hun blogger, det er et diskusjonsforum her osv. Dette er ingen hjemmeside som oppmuntrer til selvskading, tvert imot, her kommer Sofia og andre med råd om hva man kan gjøre for å unngå å skade seg selv når slike tanker presser seg på. Vi tror kanskje du vil finne noen gode råd her: http://www.sofiaakerman.com/index.php Og hvis du ikke finner det, kan du helst sikkert legge inn et spørsmål om dette i bloggen hennes.

Vi håper du klarer å slutte å skade deg og at du fortsatt vil få god hjelp hos skolepsykologen.

Vi ønsker deg alt godt!

Hilsen oss i Barneombudet

Ofte når man har problemer med mat, enten at man spiser alt for mye og kaster opp, eller sulter seg og kaster opp det lille man har spist, så kan dette handle om at man egentlig har helt andre problemer. Og så flytter man disse problemene over til å handle om mat isteden.

Kanskje det knytter seg noen problemer rundt det at du har blitt kastet ut av foreldrene dine og har flyttet for deg selv? Kanskje det var noe som var vanskelig i livet ditt og som førte til at du måtte flytte hjemmefra? Kanskje er det egentlig her problemene ligger?

Vi anbefaler deg å snakke med noen. Vi vet ikke om du går på skole og om det eventuelt er en helsesøster der. Hvis det er det, råder vi deg til å snakke med henne/han. Det går også an å oppsøke en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor. Du kan også snakke med fastlegen din og be om å få en henvisning til psykolog. Hvis du lurer på hvem som er fastlegen din, kan du sjekke det på NAV sin hjemmeside . Du kan også ta kontakt med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser http://www.iks.no/ .

Vi håper det ordner seg for deg og at du får det bedre snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Hilsen oss i Barneombudet

Du er 14 år og da er man i en alder hvor kroppen vokser og utvikler seg. Nettopp derfor er det så viktig at man spiser riktig og næringsrik mat.

Du kan også snakke med helsesøster eller lege på en ungdomshelsestasjon, hvis det er en slik i nærheten der du bor.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er veldig fint at du bryr deg om venninnen din og vil snakke med henne om dette. Du kan fortelle henne at hvis hun har det vanskelig, kan hun få hjelp hos helsesøster på skolen. Men hvis du fortsetter å være bekymret for henne og hun ikke får noe hjelp, synes vi du bør snakke med en voksen om dette, - slik du også skriver. Det er nemlig viktig at du ikke føler at det blir ditt ansvar at venninnen din ikke skal ta masse paracet eller skade seg selv på andre måter. Dette er ikke ditt ansvar. Derfor bør du snakke med noen voksne om dette. Du vet kanskje best selv hvem du bør snakke med, men foreldrene dine, en lærer, rådgiver eller helsesøster er ofte veldig ok å snakke med om sånt.

Håper det går bedre med venninnen din snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Men det er går an å endre på det at man ikke klarer snakke om ting. - Og gi ikke opp! Det er mulig å få det bedre.

Har du forsøkt å skrive litt om hvordan du har det? Ofte kan for eksempel det å skrive dagbok være en god måte å få satt ned på papiret hvordan man har det. Kanskje du kan begynne med å skrive litt hver dag? For eksempel etter at du har lagt deg? Ofte når man har skrevet litt, vil man klare å se litt tydeligere hva det er som rører seg inni én. Og hvis du har lyst, kan du vise det du har skrevet til psykologen din. Vi tror det vil være lurt, for da kan hun/han forstå litt mer om hvordan du har det. Og det er bare når psykologen vet hvordan du har det, at hun/han kan hjelpe deg ordentlig til å få det bedre. Vi tror altså du har alt å vinne på å forsøke skrive ned følelsene dine og vise det til psykologen. Du klarte jo å skrive til oss! Det viser at du har gode evner til å klare fortelle hvordan du har det ved å skrive.

Mange synes også det er god hjelp i å tegne og male følelsene sine. Kanskje det også kan være en fin måte for deg å uttrykke det som er vanskelig?

Vi håper dette er noen råd du synes er nyttige. Hvis ikke, er du velkommen til å ta kontakt med oss igjen. Du kan også ringe kontoret vårt på tlf 22993950 og be om å få snakke med en rådgiver.

Du skriver at du ikke har noen fremtid. Det tror vi at du har. Og vi håper og tror at fremtiden din vil bli mye bedre enn sånn du opplever livet ditt akkurat nå. Vi ønsker deg alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Det høres ut som om du har mye å tenke på. Dette kan gjøre at det blir vanskelig å konsentrere seg i perioder. Hvis du er bekymret, er ofte helsesøster en fin person å snakke med. Du kan snakke med helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Vi synes også det er en god idé å forsøke snakke med noen andre voksne du stoler på, kanskje en lærer eller rådgiver på skolen, foreldre til noen venner eller kanskje noen andre i familien - for eksempel en onkel eller tante.

Hvis du har lyst til å være anonym og snakke med en voksen som er vant til å snakke med barn og ungdom, kan du ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn på telefon 800 33 321. Den er åpen mellom 14 og 20 hver ukedag.

Håper det ordner seg for deg, og at du snart får et bedre forhold til moren din igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Det skal ikke være sånn at man går rundt og har selvmordstanker, da er det noe som er galt. Og da trenger man ofte hjelp til å rydde opp i det som er vanskelig. Vi er derfor helt enige med deg i at du trenger noen å snakke med, og aller helst synes vi du bør snakke med en noen voksne. Kjenner du noen voksne som du liker godt og stoler på? Man kan alltids snakke med foreldrene sine, men hvis du synes det er vanskelig kan du kanskje snakke med noen andre i familien, for eksempel en tante, onkel, besteforeldre eller andre. Kanskje har du et godt forhold til foreldrene til noen venner og kan snakke med disse?

Det går også an å ta kontakt med en lærer man liker og har tillit til. Eller kanskje en rådgiver på skolen. Når man har det vanskelig er ofte helsesøster en fin person å snakke med. Hun (eller han) kan lytte, komme med råd og kanskje også hjelpe én med å søke ytterligere hjelp andre steder. Har du en helsesøster på skolen? Hvis ikke kan du oppsøke en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.

Det går også an å ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn. Den er åpen mellom 14 og 20 fra mandag til fredag og har telefonnr 800 33 321. Her sitter det voksne og snakke med barn som ringer inn. Du kan være helt anonym hvis du vil det. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon på telefonnr 810 30 030. De har åpent hele døgnet.

Vi håper at du snart får hjelp, og at du klarer å tenke på noe annet enn å ta livet ditt. Det er viktig at du ikke gir opp. Selv om du er veldig nedfor og kanskje ikke klarer å tro på dette nå, så er det mulig å få hjelp til å få et bedre liv.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er vondt å miste noen man er glad i, enten de flytter eller tar livet sitt. Man kan alltids besøke eller på andre måter holde kontakt med venner som flytter, selv om det ikke blir det samme som å ha dem rundt seg i hverdagen. Derfor er det naturligvis enda verre når noen tar livet av seg. Vi skjønner godt at det er tungt å være deg.

Fint at du har en psykiater, selv om du ikke synes det hjelper. Vi vet ikke hvor lenge du har gått til psykiater, men ofte kan det gå litt tid før man synes det begynner å hjelpe skikkelig. Derfor råder vi deg til å fortsette å gå til denne psykiateren.

Du skriver at du er redd for pappaen din, men at du ikke vet hvorfor. Har du forsøkt å snakke med psykiateren din om dette?

Ofte er det vanskelig å snakke om det som er vanskelig. Særlig er det vanskelig hvis man ikke er vant til å snakke høyt om det. Man vet liksom ikke alltid hva man skal si, eller hvordan man skal si det. Har du forsøkt å tegne, male eller skrive ned følelsene dine? Mange synes dette hjelper. Dessuten kan det hjelpe én til å sortere i følelsene. Det er også en mulighet å vise noe av det du har tegnet eller skrevet til psykiateren din. Dette kan være et godt utgangspunkt for å snakke om det som er vanskelig. Det å skrive dagbok, kan også være en god måte å sette ord på hvordan man har det og hvordan man synes livet og dagene er.

Vi håper noen av disse rådene kan hjelpe deg. Det er uansett viktig at du ikke gir opp, men fortsetter å prøve å snakke med psykiateren din. Vi synes det er utrolig bra at du har skrevet til oss og fortalt litt om hvordan du har det. Vi tror helt sikkert det er mulig å få det bedre og vi håper psykiateren kan være en person som kan hjelpe deg med dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Fordi kjærlighetssorg er så vondt, er det viktig å være sammen med mennesker som er snille mot deg og som skjønner at du har det vanskelig. Forhåpentligvis har du noen venner som kan ta litt vare på deg i denne vanskelige tiden. Dette er også viktig for å få opp selvfølelsen igjen. I tillegg bør du prøve å unngå ekskjæresten din. Selv om dette er vondt, er det likevel ofte sånn at det tar lengre tid å komme gjennom kjærlighetssorgen når man hele tiden møter eks'en. Derfor er det lurt at du ikke oppsøker steder hvor du kan komme til å treffe han.

Det er ingenting i veien for at du kan snakke med helsesøster på skolen om det som er vanskelig. Det er ikke fremmed for helsesøstere å snakke med ungdom som har kjærlighetssorg og/eller dårlig selvfølelse. Du kan også oppsøke en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten der du bor. Kanskje kan du også forsøke å skrive ned litt om hvordan du har det, for eksempel i en dagbok. Mange synes det hjelper når livet er tungt.

Vi håper du får det bedre snart. Ved å være sammen med venner og gjøre hyggelige ting håper vi at du får styrket selvfølelsen din igjen.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Du kan også spørre legen din om dette, men da må man som regel bestille en time i forkant.

Husk at du er i en alder hvor du vokser og det er ikke uvanlig at man er veldig sulten og har lyst på mye mat, nettopp fordi kroppen trenger mye næring til å vokse.

Håper du finner ut av det snart, lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at du ikke tør å snakke med noen om hvordan du har det fordi du er lei av å være det du beskriver som en tragisk person som bare bryr seg om seg selv. Men da må du prøve å huske på at psykologen din er der for at du nettopp skal fortelle sånne ting som at de gamle følelsene har blitt vekket til live igjen og kniven skriker etter deg. Vi kan forstå at det er vanskelig å begynne å snakke om dette, enten det er med psykologen eller andre. Men hvis du forsøker å skrive litt om de følelsene du har inne i deg, vil dette kunne være et godt utgangspunkt for å snakke med psykologen. Du kan vise det du har skrevet til psykologen. Da slipper du å sitte foran psykologen og fortelle alt med rene ord. Psykologen kan heller lese hvordan du har det og så kan dere ta utgangspunkt i det. Mange synes dette er en god fremgangsmåte for å snakke med psykologen om noe som er ekstra vanskelig.

Mange synes det er fint å male eller tegne følelsene sine. Dette er også en måte å få ut alt som er vanskelig inne deg.

Hvis du ikke synes det hjelper å gå til psykologen, kan du kanskje prøve å snakke med noen andre voksne som du stoler på? Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette, kan du kanskje snakke med en tante eller onkel, bestemor, lærer eller rådgiver på skolen. Det kan også være fint å snakke med helsesøster på dette, enten på skolen eller på en helsestasjon for ungdom hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.

Har du hørt om Sofia Åkerman? Sofia er en svensk jente på 23 år som i hele sin tenåringsperiode slet med spiseforstyrrelser og selvskading. Dette har hun skrevet en bok om. Boken heter "Zebrapiken" og du får tak i den i Norge. Sofia har en hjemmeside hvor hun blogger og hvor det er et diskusjonsforum. Dette er ingen hjemmeside som oppmuntrer til selvskading, tvert imot, her kommer Sofia og andre med råd om hva man kan gjøre for å unngå å skade seg selv når slike tanker presser seg på eller "kniven skriker etter deg", som du skriver. Vi tror kanskje du vil finne noen gode råd her: http://www.sofiaakerman.com/index.php Og hvis du ikke finner noen gode råd, kan du helst sikkert legge inn et spørsmål om dette i bloggen hennes.

Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Ut fra det du skriver, høres det ikke ut som om du har snakket med noen om hvordan du har det. Vi synes du bør forsøke å gjøre det, selv om det ofte kan være vanskelig å komme i gang. Hvis man ikke forsøker å snakke med noen om at man har det vanskelig, blir det vonde bare liggende og gnage inni én uten at det blir noe bedre. Selv om det kan være vondt å snakke om det der og da, synes nesten alle uten unntak i ettertid at det gjorde godt "å få ut" det man bærer på, - å få satt ord på det. Hvis du får snakket med noen som møter deg med omsorg og forståelse, vil vi tro at sinnet ditt også blir mindre.

Vi vet ikke helt hva som gjør at du er lei deg, det vet du kanskje ikke helt selv heller, men det er tydelig at ting er litt vanskelig hjemme og at du ikke føler at du passer inn noe sted.

Synd at du hadde så dårlig opplevelse med å snakke med helsesøster. Vi går ut fra at det var helsesøster på skolen. Vi pleier ofte å anbefale ungdom at de skal ta kontakt med nettopp helsesøster. Vår erfaring er at hun(han) kan være en fin samtalepartner og ofte komme med gode råd om hva man kan gjøre for å få det bedre. Finnes det er ungdomshelsestasjon i nærheten hvor du bor? Da kan du oppsøke denne og forsøke å snakke med helsesøster eller andre her. Kanskje er det også noen voksne du stoler på og klarer å snakke med, for eksempel en onkel, tante, besteforeldre, en nabo, lærer, rådgiver på skolen eller andre. Du må hvert all ikke fortsette å holde alt dette inni deg, men forsøke å dele det med noen som lytter, kan trøste og komme med råd.

Kanskje du også klarer å skrive om, eller tegne og male følelsene dine. Mange synes også dette hjelper.

Hvis du trenger å snakke med noen som er helt anonyme, kan du ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge på 800 33 321. Den har åpent mandag til fredag fra kl 14-20.

Vi håper du klarer å snakke med noen om hvordan du har det, og mest av alt håper vi at du snart får det mye bedre og slutter å være så lei deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Du kan også ta kontakt med for eksempel helsesøster eller andre som jobber på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.

Vi anbefaler også at du tar kontakt med IKS, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. De har også en informasjons- og krisetelefon som du kan ringe. Du kan også ta kontakt med ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser http://www.nettros.no/ og få noen råd om hva du bør gjøre.

Det er flott at du har innsett at du trenger hjelp. Vi håper også du får det snart.

Hilsen oss i Barneombudet

1) Mange unge føler i perioder at foreldrene ikke er noe glade i dem. Det skjer særlig i den alderen du er i nå. Fordi du er i ferd med å bli voksen, er det naturlig at du prøver å løsrive deg mer og mer fra foreldrene dine. Da gjør man ofte ting som foreldrene ikke liker og det kan oppstå en konflikt hvor man i kortere eller lengre perioder er sinte på hverandre. Du skriver at det føles som om mammaen og pappaen din hater deg. Vi kan godt skjønne at du kan ha den følelsen når dere ikke klarer å snakke sammen på en ordentlig måte, men bare har sinte stemmer. Hvis det fortsetter å være veldig vanskelig, kan dere be om hjelp fra familievernkontoret. Her kan du finne ditt nærmeste familievernkontor.

Men du sier at du er redd for at faren din skal slå deg. Det er verken lov for foreldre eller andre voksne å slå barn. Dette er forbudt ved norsk lov. Du skriver ikke noe om at faren din har slått deg tidligere. Hvis han har gjort dette, kan du snakke med noen andre voksne om det, for eksempel helsesøster eller læreren din, eller noen andre voksne du stoler på.

2) Det er veldig alvorlig at faren til en venninne av deg vil klå på deg. Særlig når du sier at du ikke vil. Hvis han likevel gjør det, er dette å betrakte som et overgrep. Fordi dere er flere som har opplevd at denne faren har gjort dette, kan dere støtte hverandre. Har du og den andre jenta fortalt dette til noen voksne? Det synes vi at dere skal gjøre. Selv om dette kan bety at dere slutter å besøke venninnen med denne faren, kan det være andre jenter som kommer til å oppleve at han klår på dem, - jenter som ikke klarer å si nei. Hvis dere sammen klarer å fortelle noen voksne hva han driver med, kan det bli satt en stopper for oppførselen hans. Nå skjønner vi at du har det vanskelig med foreldrene dine for tiden, men kanskje dere kan snakke med foreldrene til jenta som opplevde at han blottet seg for henne? Dere kan også snakke med en lærer, helsesøster, rådgiver på skolen eller noen andre voksne dere stoler på. Denne faren har ikke lov til å oppføre seg sånn overfor mindreårige jenter.

3) Får søsteren din noe hjelp nå? Vi håper det. Vi håper hvert fall at hun har det bedre. Du skriver at du er redd for å gå i hennes fotspor. Vi tror det er viktig at du får snakket med noen voksne som kan støtte deg, hjelpe deg til å rydde litt opp i livet ditt. Selv om søsteren din har hatt det veldig vanskelig og selv om du selv sliter akkurat nå, er det ikke slik at du er nødt til å gå i hennes fotspor. Selv om det kanskje ikke føles sånn, har du et valg og du har absolutt muligheter til å få hjelp. Dette betyr at du er nødt til å ta initiativ til å snakke med noen. Kanskje vil det gå litt tid før du får den hjelpen du synes du trenger, men vi håper og tror at det er noen voksne der ute som kan hjelpe deg med det som er vanskelig.

Har du lyst til å snakke anonymt med noen voksne, kan du ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og ungdom på tlf 800 33 321. De holder åpent mellom 14 og 20 på hverdager. Kanskje du synes det er ok å ringe hit og "øve" deg på hva du skal si før du tar kontakt med helsesøster eller noen andre voksne. De som sitter og svarer på kontakttelefonen kan også gi deg råd om hva du kan gjøre.

4) Det er vanskelig å svare på hvorvidt det er rettferdig at faren din sier han vil holde deg hjemme, ikke la deg være med venner, ikke gi deg penger og ikke kjøre deg noen steder hvis du får brev med hjem fra skolen hvor det står at du er tatt i røyking. Faren din vet kanskje hvor avhengig man blir av nikotin og hvor helsefarlig og dyrt det er å røyke. Derfor synes han det er synd at du har begynt med dette. Vi håper du og faren din kan klare å snakke om dette på en ordentlig måte, uten å bli uvenner.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er slitsomt å ha tvangstanker og slitsomt å ha tvangshandlinger man må gjennomføre. Men det går an å bli kvitt disse. Her er noen spørsmål du kan stille deg selv som vi har funnet på nettsiden http://www.Klara-klok.no :

Hva er beviset for at denne tanken er riktig?

Er det en alternativ måte å forstå denne situasjonen på?

Hvordan ville en annen tenke om det som skjer nå?

Er tankene mine basert på følelser eller fakta?

Glemmer jeg viktige opplysninger?

Hva er det verste som kan skje?

Tror jeg noe vil skje, bare fordi det kan skje?

Hvor stor er egentlig sannsynligheten for dette?

Bruker jeg overdrevne ord som må, skal, aldri eller alltid?

Har jeg urimelige forventninger til meg selv?

Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld?

Er det også noe positivt ved hendelsen eller situasjonen?

Hvis du søker på "tvangstanker" eller "tvangshandlinger" på nettsiden Klara-klok, vil du få opp svar fra psykologer som kommer med råd til ungdom som har lignende problemer som deg.

Du kan også kontakte støtteforeningen Ananke for personer med tvangslidelser: http://www.ananke.no/

Hvis du ikke noen av disse rådene temper tvangstankene dine, anbefaler vi at du tar kontakt med helsesøster på skolen. Hun/han kan gi deg råd om hva du bør gjøre. Kan hende synes hun du bør gå til en psykolog og få hjelp. Da må du først til fastlegen din for å få en henvendelse. En psykolog kan hjelpe mennesker som har tvangstanker og tvangslidelse. Ofte er det nettopp psykologer som er best egnet til dette. Vi foreslår uansett at du snakker med helsesøster først. Helsesøster kan også fortelle deg ordentlig hva en psykolog gjør for noe.

Hilsen oss i Barneombudet

Men så lenge man ikke vet hva som er sant eller ikke, spiller det neppe noen rolle for deg. Du er skremt og du må få hjelp til å bli trygg igjen. Vi tror det er lurt hvis du forsøker å snakke med foreldrene dine om dette. Klarer du det, tror du? Hvis du ikke får til det, eller ikke synes det hjelper, kan du snakke med en lærer du stoler på eller en helsesøster på skolen. Du kan fortelle henne om hvordan du har det. Kanskje hun kan hjelpe deg, kanskje må hun hjelpe deg med å komme i kontakt med en psykolog. Da må du først til fastlegen og få en henvisning. Det er uansett viktig at du snakker med noen voksne som kan berolige deg.

Vi tror det beste for deg er å snakke med folk om det du har lest på nettsiden. Og for all del; styr unna denne nettsiden nå! Gjør noe annet, gå ut og vær sammen med venner, spill ufarlige spill og se hyggelige filmer som ikke handler om skumle overnaturlig ting.

Hilsen oss i Barneombudet

Du har en kjæreste og venner du elsker. Det er bra. Det betyr at du ikke er helt alene i verden. Snakker du noe dem om problemene dine? Selv om du ikke snakker med verken helsesøster, lege eller psykolog, vil vi anbefaler deg å prøve dette. Du kan også snakke med en lærer du stoler på, eller rådgiver eller andre voksne på skolen. Det viktigste er at du snakker med noen som kan lytte og komme med råd om hvor og hvordan du kan få hjelp.

Det er vondt at du har blitt mobbet tidligere, men godt å vite at du ikke blir det lenger. Det vi vet er at det å bli mobbet er veldig ødeleggende for barn og unge. Mange er preget av dette lenge etter at mobbingen har opphørt. Vi skjønner derfor hvis du har det vondt pga dette fremdeles.

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. Her kan du være anonym og snakke med voksne som er trent i å snakke med barn og unge. Telefonnr er 800 33 321 og de holer åpent hverdager mellom kl 14 og 20.

Vi håper det går bedre med deg snart. Hvis du ikke får noe ut av de rådene vi har gitt deg, er du velkommen til å kontakt oss igjen. Du kan også ringe til Barneombudet på tlf 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.

Hilsen oss i Barneombudet

Det høres virkelig ut som om livet ditt har vært tungt de siste årene. Hvis vi har forstått det rett, er dette også en av grunnene til at du har sluttet på skolen. Det er synd at livet har vært og fremdeles er sånn for deg, og at du har gått rundt sånn i så langt tid uten å få hjelp. Vi håper dette endrer seg nå.

Det virker som om det du sliter med er såpass hemmende og ødeleggende for å kunne fungere godt i hverdagen. Du bør derfor få hjelp av noen til å bli kvitt det som kan høres ut som en sosial angst.

Du er 17 år og har sluttet på skolen. Det betyr at du ikke har tilgang til skolehelsetjenesten lenger. Men kanskje det er en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor? Selv om du kanskje synes det er vanskelig å skulle snakke med noen om dette, synes vi du skal ta kontakt med en som jobber på helsestasjon for ungdom. Enten en helsesøster, psykolog eller andre. De er vant til å snakke med ungdom som har det vanskelig, og de kan enten hjelpe deg, eller komme med forslag til noen andre som kan gjøre det.

Kan hende er det ingen helsestasjon for ungdom i nærheten der du bor. Da synes vi du bør kontakte legen din. Han eller hun kan gi deg en henvisning til psykolog.

Det høres ut som om er motivert til å få til forandringer i livet ditt. Derfor tror vi at du kommer til å få det bedre hvis du får hjelp av noen voksne som er flinke til å snakke med ungdommer om vanskelig ting. Det er også veldig bra at du har klart å skaffe deg jobb! Kanskje, når du får litt orden på alt som er vanskelig, vil du få lyst til å begynne på skolen igjen også.

Vi håper det ordner seg for deg snart, at du får det bedre med deg selv og at det ordner seg på jobben.

Hilsen oss i Barneombudet

For det første må dette være veldig tøft for deg, særlig når du blir truet med at de skal gjøre det igjen. Du skriver "de", hvilket betyr at de kanskje var flere. Vi forstår godt at du er livredd. Du har blitt utsatt for et fryktelig overgrep.

Det er mulig de som voldtok har truet deg til å ikke fortelle om overgrepet til noen. Det er ofte vanlig at overgriperne gjør dette når de skjønner at de gjør noe galt. MEN; Du må snakke med noen voksne, sånn at du får hjelp til å sette en stopper for dette. Hvis du ikke tør å snakke med foreldrene dine, anbefaler vi at du prøver å betro deg til en annen voksen du stoler på, kanskje noen andre i familien, en lærer, rådgiver eller sosiallærer på skolen, eller helsesøster. Det er viktig at noen voksne får vite dette. Kanskje du kan få med deg en venninne når du skal snakke med en voksen, hvis du har en venninne som vet hva du har vært utsatt for.

Du spør om Barneombudet kan gjøre noe med at du har blitt voldtatt. Det kan vi ikke gjøre direkte, fordi vi vet ikke hvem du er (alle klar meldinger er anonyme) og fordi vi først og fremst skal prøve å gi barn og unge råd. Men hvis du vil snakke med en hos oss, kan du ringe til sentralbordet på 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.

Du kan også ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. Den har tlfnr 800 33 321 og holder åpent mellom kl 14 og 20 alle hverdager. Her kan du være anonym, hvis du vil, og du kan snakke med voksne som er vant til å snakke med barn.

Du kan også ringe til telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. Den har dågnåpent og har tlfnr 800 57 000. Her sitter det også voksne som kan støtte og gi råd om hva du bør gjøre.

Vi håper du får hjelp veldig snart og at det er blir satt en stopper for dette overgrepet.

Hilsen oss i Barneombudet

Det et tydelig at angsten du sliter med ødelegger hverdagen din. Derfor tror vi du vil ha stort utbytte av å få profesjonell hjelp, slik at du blir kvitt angsten og kan leve et forhåpentligvis helt angstfritt liv.

Det å i det hele tatt snakke med noen, sette ord på hvordan man har det, er ofte første skritt på vei for å bli kvitt angsten. Det kan i seg selv lindre å møte forståelsen hos venner og voksne man stoler på. Ut fra det du skriver kan det virke som om du har slitt med dette såpass lenge og har såpass mye problemer pga dette at det kanskje også er best at du får profesjonell hjelp.

Som en start kan du forsøke å snakke med helsesøster på skolen. Kanskje kan hun gi deg nok hjelp, kanskje vil du føle at du trenger noe mer, og da kan helsesøster hjelpe deg med å komme i kontakt med for eksempel en psykolog. Hvis det er en helsestasjon for ungdom i nærheten hvor du bor, er det kanskje en psykolog her. Hvis ikke, må du ha en henvisning fra fastlegen din. Hvis du lurer på hvem fastlegen din er, kan du sjekke dette her. https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Fordi du er under 16 år må foreldrene dine vite at du går til legen.

Du kan også ta kontakt med brukerforeningen Angstringen. Her jobber det folk som har eller har hatt angstproblemer. De har også såkalte selvhjelpsgrupper, men vi er usikre på om de har selvhjelpsgrupper for ungdom som har angst. Men det går an å ta kontakt med dem, enten på telefon eller epost. Du kan ta en titt på hjemmesiden deres: http://www.angstringen.no/

Håper du får hjelp mot angsten din og at du får dager og netter som blir betydelig mer avslappende enn de du har i dag.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Du har vært og er fremdeles veldig deprimert. Du sier at du for tiden har det mye bedre enn du har hatt det på lenge, men at du fortsatt er like deprimert, noe du ikke helt skjønner.

Det er ikke alltid lett å vite hvorfor man er deprimert. Og det er heller ikke alltid så lett å vite hvordan livet kan bli bedre, særlig når depresjonen har vart i lengre tid. Det å være deprimert blir på en måte det normale, det livet man kjenner og på sett og vis kanskje takler best.

Du skriver at både kjæresten din og de fleste vennene dine også er deprimerte. Når man synes livet er tungt, er det fint å som kan forstå hvordan man har det. Sånn kan man hjelpe og støtte hverandre. Men så kan det også gå andre veien, at man heller trekker hverandre ned istedenfor å bygge hverandre opp. Kanskje det er det som skjer mellom deg og kjæresten din.

Vi synes du skal prøve å få hjelp. Er det en skolehelsetjeneste på skolen din? Eller en ungdomshelsestasjon i nærheten hvor du bor? Da synes vi at du skal ta kontakt med denne og fortelle for eksempel helsesøster her om depresjonen din. Helsesøster er ofte en fin person å snakke med når man har det vanskelig. Hun/han (det er som regel en "hun") kan hjelpe deg og kan gi råd om hva du bør gjøre for å få det bedre. Kan hende synes hun du bør få hjelp hos en psykolog. Da må du først til legen og få en henvisning.

Du skriver at du er skeptisk til leger og skeptisk til å ta medikamenter. Vi antar du tenker på for eksempel antidepressive medisiner. Vi tror det er sunt å være litt skeptiske til den type medisiner. Samtidig har vi også hørt at den type medisiner har vært til hjelp for mange. Men siden du er 16 år er det kanskje ikke så hensiktsmessig å gå på den type medisiner nå, det er kanskje bedre for deg å få snakket ordentlig med en profesjonell voksen. Vi er ikke medisinsk utdannet og kan derfor ikke uttale oss med sikkerhet om hvordan det er med antidepressive medisiner for ungdom i din alder. Vi vet jo heller ikke om det er noe i livet ditt som du heller bør få ryddet opp i før du eventuelt bør gå på medisiner. Dette kan du snakke med legen din om.

Hvis du trenger noen voksne å snakke med, kan du ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De holder åpent mellom 14 og 20 mandag-fredag og har telefonnr 800 33 321. Du kan også ta kontakt med Mental Helses hjelpetelefon. Begge steder kan du være anonym når du ringer. Du finner telefonnr og informasjon om telefonen her. Når du er inne på denne siden, ser du at Mental Helse også har et ungdomslag. Kanskje det er en idé å kontakte dem også.

Vi håper du får det bedre snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi skjønner at du synes det er leit at venninnen din vil bytte skole. Vi vet ikke hva det er som har skjedd mellom henne og de andre vennene, men kanskje kan de få hjelp av noen voksne eller andre til å snakke sammen? På flere skoler finnes det noe som heter "skolemegling". Her kan du lese om hvordan dette fungerer i Oslo. Nå vet ikke vi hvor du bor, men kanskje er det noe som heter skolemegling der? Det går an å undersøke dette.

Du skriver at venninnen din bare har deg og noen få andre hun kan snakke med. Som vi skrev ovenfor, tror vi det kan være lurt å få hjelp av noen voksne til å løse konflikten som har oppstått. Kanskje dere kan snakke med helsesøster eller en rådgiver på skolen. Hvis dere har en lærer dere stoler på, kan dere også snakke med han/henne. Hvis det som er skjedd er så alvorlig at venninnen din må bytte skole, kan det uansett være en god idé å snakke med noen voksen på skolen først. De kan komme med råd eller hjelpe til med å løse konflikten.

Helsesøster finner du i skolehelsetjenesten eller på en ungdomshelsestasjon, hvis det er en slik i nærheten der du bor. Det kan høres ut som om venninnen din har flere grunner til å snakke med for eksempel helsesøster. Du skriver at venninnen din ikke har det noe særlig hjemme. Det er ofte fint å kunne snakke med helsesøster om sånt.

Som sagt, vi kjenner ikke til hvor alvorlig konflikt det er mellom venninnen din og de andre. Vi synes uansett det er fint at du er en god venn som vil hjelpe. Det høres ut som om hun trenger en god venninne nå. Men hvis venninnen din er fast bestemt på å bytte skole, er det dessverre ikke så mye du kan gjøre for å hindre det. Selv om du ikke synes det er det rette valget, er det uansett din venninnes valg.

Vi håper dere klarer å bevare vennskapet selv om hun skulle begynne på en annen skole.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Aller først: Vi skjønner at du har det vanskelig. Du opplever både at venninnen din har vært syk i lang tid og at hun har forsøkt å ta livet sitt. Det er ikke så rart at du har blitt påvirket av dette. Det betyr bare at du er glad i venninnen din og bekymret for hvordan hun har det. I tillegg er du sikkert redd for at hun virkelig skal ta livet sitt og at du skal miste henne. Vi skjønner at du er redd for henne, men hun får det ikke noe bedre av at du lider fordi hun har det fælt. Vi vet at det vi nå skal si ikke alltid er så lett å etterleve; men det er ikke ditt ansvar å sørge for at venninnen din blir frisk. Du kan forsøke snakke med henne, være en god venninne og ta henne med til helsesøster eller lignende, men det er voksne som må hjelpe henne og hun må ønske hjelp selv. Hvis hun ønsker flere timer hos psykologen, kan hun kanskje få det? Dette er naturligvis vanskelig å vite så lenge hun sier at alt er bra. Men du kan altså ikke være den som gjør henne frisk, - og det er kanskje nettopp dét som er en av grunnene til at du er så lei deg.

I tillegg opplever du å ikke få noe særlig støtte hjemme. I den forrige meldingen fra deg, som vi ikke rakk å besvare før du sendte denne, skrev du at du opplever at lillebroren din får all oppmerksomhet. Det er alltid vondt å føle at foreldre er mer opptatt av de andre søsknene. Selv om det ikke er sikkert at foreldrene dine faktisk er mer opptatt av han, er det likevel sånn du føler det, og det er vondt.

Du har fortalt foreldrene dine at du er bifil uten at de har snakket med deg om dette. Vi skjønner godt at du opplever det som sårende. Vi vet ikke om det er sånn for deg, men mange ungdommer som skjønner at de er homofile, lesebiske eller bifile, kan synes det er vanskelig å fortelle dette til foreldrene. Det er utrolig flott at du har gjort det, men derfor også veldig synd at de ikke har snakket med deg om noe som er så stort og viktig i ditt liv. Hvis du vil snakke med noen om dette, kan du ringe til HUT http://www.ungdomstelefonen.no/ som er homofiles ungdomstelefon. De holder åpent fra søndag til fredag mellom kl 18 og 22. Hvis du går inn på Barneombudets nettsider kan du finne flere lenker til nettsteder for lesbisk, homofil eller bifil ungdom.

Vi forstår at du er ulykkelig, og vi vil råde deg til å ta kontakt med noen voksne som kan snakke litt ordentlig med deg. Mange synes helsesøster er en fin person å snakke med når livet er tungt og vanskelig. Du kan snakke med henne (av og til er det en "han"), enten på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Hvis du har tillit til en lærer, en rådgiver eller sosiallærer på skolen, kan du også snakke med dem. Eller er det kanskje noen andre voksne du stoler på? Vi synes ikke du skal gå alene med alle dine vonde tankene. Det er viktig å få dem ut.

Både du og venninnen din kan ringe til Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge på tlf nr 800 33 321 mellom kl 14 og 20 hver ukedag. Her sitter det voksne som er vant til å snakke med barn og ungdom som har det vanskelig. Dere kan være anonyme når dere ringer hit. De kan gi deg råd om hva du kan gjøre.

Venninnen din, som har en spiseforstyrrelse, kan også ringe til Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser: De har en informasjons- og krisetelefon med nr 22 94 00 10. Hun kan også klikke seg inn på nettsiden deres http://www.iks.no/ .

Selv om du fantaserer om det, er det ingen løsning å ta livet sitt, - selv om vi kan skjønne den følelsen av å bare forsvinne fra alt. Men ikke gi opp! Det er hjelp å få, og vi håper og tror at du vil få det bedre på sikt.

Hvis du ikke har noe nytte av disse rådene, eller har lyst til å snakke med oss, er du velkommen til å ringe Barneombudet på 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.

Hilsen oss i Barneombudet

Når man har veldig behov for noen å snakke med og føler man får god hjelp av for eksempel en psykolog, kan man bli så opptatt av dette at man nesten ikke klarer å tenke på annet. Du skriver at du likevel ikke klarer å si til psykologen hva som feiler deg. Tror du det er fordi du ikke tør, ikke vet hvordan eller fordi du ikke klarer å finne de rette ordene når du snakker med henne? Det er kanskje ikke så lett å vite hvorfor, kanskje er det bare en følelse du har.

Hvis du klarer, kan du forsøke å snakke med psykologen om at du føler at du ikke helt klarer å si hva som feiler deg. Men kanskje du kan bruke noe av tiden mellom timene til å skrive litt om dette? Mange synes det er godt å skrive fordi man da klarer å samle tankene på en helt annen måte enn ved å prate. Ofte er det godt bare å få skrevet ned hvordan man føler det og alle tankene man gjør seg rundt dette. Hvis du er bekymret for at psykologen ikke helt hvordan du har det, kan du kanskje vise henne det du har skrevet? Kanskje hun da lettere vil forstå hvordan du har det?

Vu håper du får god hjelp videre av psykologen og at du etter hvert vil finne litt overskudd i hverdagen.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Vi har anonymisert teksten din litt sånn at det ikke er så lett for andre å kjenne deg igjen.

Det er mange som lager seg ritualer over alt som må sjekkes før man klarer å slappe av. Dette er en måte å få kontroll på. Men disse ritualene kan bli en belastning hvis du blir redd når du ikke får sjekket alt, og du ikke klarer å finne ro. Du forteller også at du kan ha mareritt om natten og er redd. Det kan virke som om du ikke sover så godt pga dette. Både disse ritualene og søvnproblemene sammen med prøve-problemene gjør at vi tror du kanskje må få litt hjelp av noen voksne til å finne måter du kan slappe av på. Hvis du ikke skal slite deg helt ut, tror vi du må fortelle noen hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp.

Ofte anbefaler vi at man prøve å snakke med en voksen man stoler på, for eksempel en lærer eller en helsesøster. Mange synes det er fint å snakke med helsesøster. Hun (av og til "han") kan komme med gode råd om hva du kan gjøre for å klare å slappe av i hverdagen. Vi tror kanskje at hvis du klarer å snakke om det du er redd for, vil du få det bedre. Da vil du også bli beroliget med at du ikke er veldig unormal. Ofte kan man bli veldig urolig bare av å tro at man er unormal. Du kan naturligvis også snakke med moren din.

Fordi pappaen din var så flink på skolen, kan det være han synes det er fint å snakke med deg om nettopp karakterer. Det er ikke sikkert han er klar over at dette legger et veldig press på deg. Kanskje han ser at du er flink og så tror han at det ikke koster deg så mye å få så gode karakterer. Isteden fortsetter han bare å legge press på deg uten at kan kanskje skjønner det selv. Det er ikke godt å vite hva foreldre tenker. Men foreldre er som andre mennesker, og ofte er de ubetenksomme og gjør dumme ting uten at de skjønner at det er dumt. Vi synes du kan fortelle dette til for eksempel helsesøster når du snakker med henne, også kan dere sammen finne ut av hvordan du kan få forklart faren din at alt dette maset om karakterer blir veldig forstyrrende for deg. Du og helsesøster kan også finne ut hvordan du kan fortelle pappaen din at du så gjerne vil at han skal være stolt av deg, men at du er redd for å skuffe han. Kanskje du kan skrive et brev til han? Hvis det ikke er noen helsesøster på skolen, eller hvis hun er der veldig sjelden, kan du også oppsøke en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.

Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne, men være anonym, kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge. Her kan du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som har det vanskelig. Telefonnr hit er 800 33 321 og de holder åpent hver dag mellom 14 og 20.

Vi håper du får det bedre snart og at du klarer å slappe av.

Hilsen oss i Barneombudet

Du har vært utsatt for et seksuelt overgrep og vi skjønner godt at du sliter med ettervirkninger av dette. Tilleggsbelastningen er at han som forgrep seg på deg ikke har snakket med deg siden dette skjedde, folk kaller deg stygge ting og du skammer deg. Vi skjønner derfor at du blir veldig utta deg når du ser han. Dette er en normal reaksjon på minnet om en ubehagelig opplevelse og hvilke følger det har fått for deg.

Du forteller at du har forsøkt å snakke med en venninne, men at du ikke har fått så mye hjelp der. Vi synes du skal prøve å snakke med noen voksne om det du har opplevd. Kanskje du ikke klarer å snakke med foreldrene dine om det, men vi synes du skal ta kontakt med helsesøster på skolen eller på en ungdomshelsestasjon i nærheten hvor du bor. Det er viktig at du får bearbeidet denne opplevelsen og klarer å jobbe deg gjennom skyldfølelse og skam. Det kan hende helsesøster synes du bør snakke med en psykolog. Da må du ha en henvisning fra fastlegen din. Helsesøster kan hjelpe deg med hvordan du skal ordne dette. Du kan også prøve å snakke med noen andre voksne du stoler på. Kanskje det er en lærer du har et godt forhold til, eller kanskje du har noen slektninger du har tillit til.

Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne som har opplevd noe lignende det du selv forteller om, kan du kontakte DIXI Ressurssenter for voldtatte. De har en egen hjemmeside http://www.dixi.no/. Du kan også ringe den døgnåpne telefonen for incest- og seksuelt misbrukte på tlf nr: 800 57 000. De har en egen nettside som du kan lese her>>

Vi håper du klarer å ta kontakt med noen voksne som kan hjelpe deg til å komme gjennom dette. Vi ønsker deg alt godt.

Hilsen oss i Barneombudet

Det høres ut som om det er flere ting som er vanskelig og at du egentlig er litt lei og sliten av alt sammen. I tillegg kommer du ikke over gamle minner, skriver du. Du er veldig trist og alt du ønsker er å bli glad igjen. Dette høres leit ut.

Vi tror du vil ha godt av å snakke med noen voksne som kan hjelpe deg litt med å sortere i alt som er vanskelig. Du skriver at du har snakket med ppt og barnevern, men at det ikke hjelper. Kanskje du bare ikke har vært heldig og fått snakket med de riktige personene? Har du forsøkt å snakke med helsesøster på skolen? Eller snakket med noen på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor? Kanskje du kan snakke med noen andre voksne som du stoler på, for eksempel noen slektninger, eller en lærer?

Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne, men være anonym, kan du ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge. Den har tlfnr 800 33 321 og holder åpent alle ukedager mellom 14 og 20. Du kan lese litt om telefonen her>>

Vi håper du får snakket med noen voksne som kan lytte til det du forteller og gi råd om hvordan du kan få det bedre og bli glad igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Hvis alle disse tankene ikke går over, men blir veldig forstyrrende, vil vi foreslå at du tar kontakt med helsesøster og snakker litt med henne. Du kan også oppsøke en helsestasjon for ungdom hvis det er en slik i nærheten hvor du bor.

Helsesøster er ofte en fin person å snakke med når livet er slitsomt, og hun kan kanskje hjelpe deg med å rydde opp i det som er vanskelig.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Kjenner du noen voksne du stoler på? For eksempel noen slektninger, en lærer, sosiallærer eller kanskje en helsesøster? Du kan også oppsøke en helsestasjon for ungdom hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Det er viktig å prøve å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Voksne har vært unge selv om vet hvor vanskelig det kan være. I tillegg vet de råd om hva man bør gjøre for at livet skal bli bedre.

Vi synes ikke det er noe ålreit at foreldrene dine snakker dritt om deg. Det er dårlig gjort, sånn skal ikke foreldre gjøre. Kanskje noen voksne burde snakke med dem? - Og fortelle dem at de må skjerpe seg?

Vi anbefaler at du prøver å snakke med helsesøster. Hun (av og til en "han") er ofte en fin person å snakke med når man har det vanskelig. I tillegg kan hun gi deg råd om hva du bør gjøre. Hun kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med noen andre voksne som skal hjelpe barn som har det vanskelig.

Vi håper det ordner seg for deg snart, at du klarer å slutte å skade deg, og at du får det bedre hjemme.

Hilsen oss i Barneombudet

Kontrollkommisjonen skal passe på at du blir ivaretatt når du er på et psykiatrisk sykehus. Du har ikke en formell klagemulighet til kommisjonen før du har blitt 12 år, men det er ikke noe i veien for at du kan be om å få snakke med dem for å ta opp ting ved behandlingen du er misfornøyd med.

Hvis du vil vite litt mer om hva du har rett til, kan du ringe til vårt kontor og be om å få snakke med en juridisk rådgiver.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi klarer ikke å få helt tak på hvordan du har det hjemme, men ut fra det du skriver kan det høres ut som om det er problematisk her. Hvis mammaen din utsetter deg for vold kan du fortelle dette til barnevernet. Det er barnevernet som skal passe på at barn har det bra når foreldre ikke klarer dette selv. Tror du at du klarer å snakke med barnevernet om dette?

Vi råder deg til å forsøke å snakke med helsesøster igjen. Helsesøster kan være en fin person å snakke med når livet er vanskelig, og hun kan gi deg råd om hva du kan gjøre for å få det bedre.

Du kan også ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De har telefonnr 800 33 32i og holder åpent mellom kl 14 og 20 fra fredag til mandag. Du kan være anonym når du ringer hit.

Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at du ikke føler at noen bryr seg om deg og at ingen er glad i deg lenger. Når man er så lei og sliten som det du gir uttrykk for, er det ikke rart at man får sånne tanker. Vi kjenner ikke noen av de menneskene som er rundt deg, men vi tror ikke det er sånn at ingen bryr seg om deg. Men det er alvorlig at du føler at det er sånn.

Det er fint at du går til psykiater, men det er synd at du ikke klarer å snakke med henne om ting som er vanskelig. Samtidig er det viktig at psykiaterne får vite hvordan du har det. Bare sånn kan hun hjelpe deg på en riktig måte. Vi synes du er flink til å fortelle hvordan du har det i meldingen til oss. Derfor tror vi det kan hjelpe deg å skrive mer om hvordan du har det, og at psykiateren din kan ha stort utbytte av å lese det. Vi håper at du klarer å vise det til henne.

Har du forsøkt å fortelle kjæresten din at du ikke klarer å snakke med han om alt som er vanskelig fordi du ikke klarer å stole på han? Vi tror du burde forsøke dette. Det kan hende du synes det er vanskelig å ta denne samtalen, men vi tror det vil bli lettere for deg å forholde deg til kjæresten din etterpå.

Kanskje det kan være ok for deg å lese om noen andre som også har hatt det vanskelig, men som etter hvert har klart å få et godt liv? Vi anbefaler at du leser boken "Zebrapiken" til Sofie Åkerman. Sofia er en svensk jente på 24 år som i hele sin tenåringsperiode slet med spiseforstyrrelser og selvskading. Dette forteller hun om i boken "Zebrapiken". Sofia har også en hjemmeside hvor hun blogger, det er et diskusjonsforum her osv. Dette er ingen hjemmeside som oppmuntrer til selvskading, tvert imot, her kommer Sofia og andre med råd om hva man kan gjøre for å unngå å skade seg selv når slike tanker presser seg på. Kanskje kan du få noen gode råd her>>: Og kanskje kan det være ok for deg å lese om noen som har fått det bra etter å ha hatt det veldig vanskelig i oppveksten.

Hvis du trenger noen voksne å snakke med, kan du ringe til Røde Kors sin hjelpetelefon for barn. Du kan være anonym når du ringer. Telefonnr er 800 33 321 og telefonlinjen er åpen mellom kl 14 og 20 fra mandag til fredag.

Du kan naturligvis også snakke med noen voksne du kjenner og stoler på. Kanskje du kan snakke med en tante eller onkel, besteforeldre, eller kanskje en lærer, helsesøster, sosiallærer eller lignende.

Vi skjønner at du er trett av å ha det dårlig, og sliten av å være redd hele tiden. Men vi tror det er hjelp å få og vi tror at livet ditt kan bli bedre. - Derfor er det viktig at du ikke gir opp! Når du har fått det bedre, vil du kunne se tilbake på den gang da livet ditt var så vanskelig at du ville gi opp, og så kan du tenke at dette har gitt deg en livserfaring og styrke som gjør deg bedre rustet til å møte utfordringer senere i livet.

Lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er veldig bra at du snakker med psykolog og lærere om den sosiale angsten du sliter med. Du synes ikke det hjelper så mye, men bare det at du klarer å snakke om det med noen betyr at du er på god vei til at det skal bli bedre.

Det går an å bli kvitt den sosiale angsten sin, så det er ingen grunn til å gi opp. Dessuten er det veldig bra at du opplever situasjoner hvor du ikke har angst, som for eksempel på fotballen. Det betyr at denne angsten ikke er konstant, men kanskje henger mer sammen med spesielle situasjoner som for eksempel å lese høyt for hele klassen eller være sammen med mange folk på en gang.

Kanskje du og psykologen kan snakke om konkrete situasjoner hvor den sosiale angsten trenger seg på, og så kan dere trene på hvordan du best kan takle den?

Vi råder deg til å fortsette å gå til psykologen og være åpen om den sosiale angsten overfor voksne og andre du har tillit til.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Du går til BUP, men det hjelper ikke, sier du. Har du gått der lenge? Går du ofte? - Og klarer du å være ærlig med behandleren din her om hvordan du har det? Vi spør om dette fordi vi vet at det kan være vanskelig å være helt ærlig overfor behandleren sin, det hører vi fra flere ungdommer. Likevel, hvis man virkelig klarer det vil det være lettere for behandleren å gi deg riktig hjelp. Men det kan være vanskelig å vise seg så sårbar overfor en voksen. Kanskje du klarer å skrive ned følelsene dine og vise de til behandleren på BUP? I meldingen til oss beskriver du godt hvordan du har det. Du kan også vise denne meldingen til behandleren din på BUP.

Nå har det gått en liten stund siden du sendte denne meldingen til oss, og vi beklager at det har gått noen dager før har fått svar. Hvis du vil kan du ringe til oss på telefonnr 22 99 30 50. Da kan vi høre litt mer om hvordan du har det og forsøke å gi deg noen råd.

Uansett, ikke gi opp! Vi tror uansett at livet ditt kan bli bedre, selv om det ser svart ut og du er langt nede akkurat nå.

Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Fint at du skriver til Barneombudet og forteller hvordan du har det. Og du har det ikke noe greit, det kan vi lese ut av meldingen du har sendt oss.

Det virker ikke som om du får noe hjelp for det du sliter med, eks angsten og trikotillomanien. Vi tror det ville vært nyttig for deg å snakke med noen voksne om dette, noen du har tillit til.

Det kan være vanskelig å begynne å snakke med noen voksne om ting som er vanskelig. Men vi vil sterkt råde deg til å prøve likevel. Ofte hjelper det å sette ord på hvordan man har det. I tillegg føler man seg ikke så alene når man har delt vonde følelser med andre. Vi vil sterkt fraråde at du forsøker å ta ditt eget liv. Det sier vi fordi vi vet det går an å få hjelp og det går an å få det bedre.

Vi vil råde deg til å forsøke å snakke med helsesøster på skolen. Veldig mange synes det kan være veldig ok å snakke med helsesøster. Hun kan hjelpe deg med det du sliter med. Kanskje synes hun (av og til er det en "han") du bør snakke med en psykolog eller noen andre som kan hjelpe deg, men veldig ofte kan også helsesøster være en så god samtalepartner at du vil få det bedre av å snakke med henne. Det kan likevel høres ut som om du trenger en psykolog å prate med, særlig fordi du også sliter med mye angst.

Det er ikke noe ok å oppleve at elever baksnakker deg. Siden du tydeligvis ikke har noe særlig ålreit forhold til læreren din, kan du snakke med helsesøster om dette også. Hun kan komme med råd også her.

Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med helsesøster, kan du vise henne det du har skrevet til oss. Kanskje helsesøster har en postkasse el lignende på skolen? Du kan også snakke med en rådgiver, sosiallærer eller noen andre voksne du stoler på. Kanskje du har en tante eller onkel?

Hvis du har lyst til å snakke med noen voksne, men være anonym, kan du ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn. Den kan du ringe mellom 14 og 20 mandag til fredag og telefonnr er 800 33 321. Når du ringer hit vil du kunne få snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som har det vanskelig.

Hvis du trenger flere eller andre råd, kan du også ringe til Barneombudet på telefonnr 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver.

Uansett, hold ut! Det er mulig å gå hjelp og mulig å få det bedre, både med deg selv, hjemme og på skolen.

Hilsen oss i Barneombudet

Du skriver ikke om du har noen du kan prate med om dette. Vi tror du kunne hatt godt av det. Er det noen voksne du stoler på? Som du kan prøve å snakke med? Kanskje du har en slektning, foreldrene til noen venner eller kanskje en lærer, rådgiver, eller helsesøster som du klarer å prate med. Mange synes helsesøster er en fin person å snakke med.

Det er ikke bra at du har det så dårlig at du har forsøkt å ta livet av deg. Vi håper og tror det går an å få det bedre. Derfor er det viktig at du ikke gir opp, men forsøker å ta kontakt med barnevernet eller noen andre voksne som kan hjelpe deg.

Lykke til!

Du skriver ikke noe om du har andre problemer, men det er kanskje en grunn til at du har disse selvmordstankene? At det er ting i livet ditt som er vanskelig?

Vi anbefaler at du tar kontakt med noen voksne du stoler på. For eksempel en lærer, rådgiver eller lignende på skolen. Du kan også snakke med helsesøster. Helsesøster kan hjelpe deg med det som er vanskelig. Hvis hun (det er av og til en "han", men som regel er helsesøster er "hun") synes du trenger noe mer eller annen form for hjelp enn det hun kan tilby, kan hun hjelpe deg med å komme i kontakt med de rette personene.

Vi håper du får snakket med noen om dette slik at du slipper å ha disse tankene i hodet hele tiden.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Det er forståelig at man kan komme til et punkt i livet hvor man er trett og sliten av alt. Det å gå på skole er krevende og det er ikke unaturlig at man kan møte veggen. Da er det kanskje lurt å ta et års pause, slik du har tenkt på. Det går alltids an å komme tilbake til skolen når man er mer motivert og har overskudd.

Det høres ut som om du kanskje burde tatt en prat med rådgiver på skolen. Kanskje du og moren din kunne gjort det? Sammen med rådgiver kan dere planlegge om du bør ta et år fri og jobbe, gå på folkehøyskole eller andre ting.

Hvis du kjenner at du har behov for å snakke med noen andre enn moren din, kan du ta kontakt med helsesøster på skolen eller på ungdomshelsestasjonen hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Det kan kanskje være andre ting enn skoletrettheten som gjør at du er sliten og har behov for å gråte mye. Helsesøster er ofte en fin person å snakke om sånt med.

Vi håper du har noe ok ting å drive med på fritiden. Når man går på skole er det viktig å ha noe å koble av med når skoledagen er over og leksene gjort. Det er viktig å bruke fritiden på noe som gir deg energi og overskudd.

Uansett om du velger å ta et års pause eller fortsette på skolen til neste år, håper vi du får hjelp for det som gjør at du er trett og sliten.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi skal ikke si at det er eneste utvei at du snakker med foreldrene dine. Vi tror heller ikke det er eneste utvei. Det er helle sannsynlig at du her trenger hjelp av noen som er mer profesjonelle på dette, noen som vet hvordan man skal hjelpe ungdom som sliter med bilder og forestillinger.

Vi kjenner ikke til noen nett-psykiatere eller nett-psykologer, men kanskje du kan skrive til klara-klok.no? De vet kanskje mer om det enn oss.

Det er leit at du ikke klarte å snakke ordentlig med psykiateren du gikk til. Vi hører dessverre fra flere ungdommer at når de først har fått en psykolog eller psykiater kan de synes det er vanskelig å være åpen og ærlig om det som plager dem. Dette kan komme av flere ting. Men det er selvfølgelig leit at man ikke klarer å være åpen overfor de som skal hjelpe. Kanskje, hvis du eventuelt får en psykiater eller psykolog igjen, kan du klare å fortelle skriftlig om disse bildene du har i hodet, og deretter vise eller sende det du har skrevet til behandleren. Etterpå vil det ofte være enklere å begynne å snakke om det som er vanskelig, for da har psykiateren/psykologen fått hele forhistorien.

Hvis du ikke får tak i noen nett-psykolog, vil vi råde deg til å forsøke å få hjelp fra en psykiater eller psykolog igjen. Som vi skrev innledningsvis, tror vi helt sikkert det er mulig å bli kvitt tanker og bilder i hodet som forstyrrer hverdagen din.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Noe vi derimot vet er at du er nødt til å ha en sunt og variert kosthold. Og du må spise flere ganger hver dag. Det betyr at du ikke kan gå i dagevis uten å ta til deg mat.

Vi råder deg til å snarest ta kontakt med helsesøster på skolen.

Hilsen oss i Barneombudet

Dette er en type spørsmål du kan stille til www.klara-klok.no. Barneombudet besvarer vanligvis ikke spørsmål om sex og samliv.

Vi vil likevel si helt kort at du må huske på å bruke prevensjon og ikke bli med på noe som du ikke har lyst til. I tillegg gjør vi oppmerksom på at i Norge er den seksuelle lavalderen 16 år. Det kan du lese mer om her http://www.ung.no/sexogsamliv/1453_Seksuell_lavalder._Hva_betyr_det.html

Hilsen oss i Barneombudet

Broren til din venninne utsatte deg for et overgrep. Det du og venninnen din gjorde mot hverandre var frivillig, men broren hennes gjorde noe mot deg og dere som han ikke har lov til. Vi skjønner at du trenger hjelp. Det er dessuten viktig at du får hjelp til å bearbeide det du har blitt utsatt for.

Både det at du er redd, har pusteproblemer, skader deg selv, og ikke spiser, kan forklares ut fra det du har opplevd.

Vi vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen. Helsesøster kan være en fin person å snakke med, men det er altså en forutsetning at du tør å gå til henne og fortelle hva du har opplevd. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med henne, kan du kanskje skrive et brev først? Eller vise henne denne e-posten? Helsesøster på skolen har kanskje en posthylle eller lignende.

Er det noen andre voksne du stoler på? Kanskje en tante, onkel, eller foreldrene til noen venner. Eller kanskje en lærer eller rådgiver på skolen? Da kan du snakke med dem også. Vi understreker at det er veldig viktig at du får hjelp til å snakke om det du har opplevd.

Vi skjønner at det kan være vanskelig å snakke med noen. Kanskje du føler både skyld og skam over det broren til venninnen din gjorde mot deg. Derfor er det viktig å huske på én ting: Det er ikke din skyld at dette skjedde. Ingen har rett til å gjøre noe sånt mot deg.

Du kan også kontakte et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Hvis du titter på denne siden kan du se hvilket senter som ligger nærmest der du bor: http://www.fmso.no/sider/tekst.asp?side=61 Du kan også ringe telefontjenesten for incest- og seksuelt misbrukte http://www.incest80057000.no/

Hvis du trenger noen andre råd, eller tror vi kan hjelpe deg på noen annen måte, kan du ringe til Barneombudet på tlf nr 22 99 39 50 og be om å få snakke med en rådgiver. Hvis du ringer kan vi gi deg flere konkrete råd. Du kan også sende en e-post til post@barneombudet.no hvis du vil vi skal skrive til deg.

Hilsen oss i Barneombudet

Du er fjorten år. Det betyr at du går på skolen. Da vil vi råde deg til å ta kontakt med helsesøster og fortelle henne om selvskadingstankene. Mange kan synes det er litt vanskelig å snakke med helsesøster om dette, særlig første gang. Da går det for eksempel an å skrive et brev el l og legge det i posthyllen på skolen, - eller på et annet sted hvor det går an å legge beskjeder til helsesøster. I brevet kan du fortelle litt om hvordan du har det og hva som plager deg. Du kan også spørre om du kan få en time og om helsesøster kan kontakte deg direkte.

Det at du har selvskadingstanker betyr kanskje at det er noe du synes er vanskelig i livet ditt. Dette kan du snakke med helsesøster om. Husk at du også kan snakke med andre voksne du stoler på.

Vi håper du får det bedre og at du får hjelp til å bli kvitt selvskadingstankene dine.

Hilsen oss i Barneombudet

Når man er ensom, trist og ikke har det bra, er det lett å få negative tanker. Særlig hvis man ikke har noen å snakke med, noen å betro seg til. Har du snakket med foreldrene dine om at du skulle ønske de var mer hjemme? At du synes det er leit å være så mye alene?

Meldingen din er ganske kort og du forteller ikke om det er andre ting som også gjør at du er lei deg. Tror du at du klarer å snakke med noen voksne om hvordan du har det? Noen forståelsesfulle voksne som også er til å stole på? Kanskje du har en tante, onkel, besteforeldre, eller kanskje en lærer eller sosiallærer på skolen som du kan snakke med. Mange synes også det er veldig ok å snakke med helsesøster på skolen. Du kan fortelle en voksen hva det er som er vanskelig i livet ditt, og sammen kan dere finne ut av hvordan livet ditt kan bli bedre.

Du er bare 13 år. Det skal ikke være sånn at livet ditt er så trist og ensomt. Som du ser, råder vi deg altså til å snakke med noen voksne om dette.

Barneombudet håper du får det mye bedre veldig snart. Ikke gi opp! Selv om livet er tungt nå, har vi stor tro på at fremtiden kan bli annerledes.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi mennesker reagerer forskjellig. Det er ikke alle barn som begynner å gråte når de får vite at foreldrene skal skilles. Det finnes flere som deg, som klarer å se det positive i å få to hus, to rom osv. Samtidig kan det være andre ting enn akkurat det at foreldrene bor to forskjellig steder som gjør at man blir trist. Ut fra det du forteller kan det virke som om det er sånne ting som at foreldrene dine ikke gir gave sammen o l som gjør at du forstår at de ikke er et par lenger. Og sånt kan man jo bli litt trist av.

En grunn til at du ikke går rundt og er veldig lei deg for skilsmissen kan jo også være at foreldrene dine bor i nærheten av hverandre og at de klarer å være venner. Det er veldig mange foreldre som ikke klarer å være venner etter at de har skilt seg. De krangler og lager masse vanskeligheter, både for seg selv, barna og hverandre. Det er veldig bra at foreldrene dine klarer å være gode venner selv om de er skilt. Kanskje de har det enda bedre sammen nå enn de hadde da de var gift?

Kanskje du opplever at foreldrene dine har det fint og er fornøyde etter skilsmissen? Hvis de har det bra er det jo heller ingen grunn til at du skal være lei deg på deres vegne. Mange barn som har skilte foreldre blir også lei seg fordi de oppdager at foreldrene er lei seg og ikke er fornøyde.

Vi tror ikke du mangler følelser i det hele tatt. Prøv og tenk på at det er positivt at vi mennesker er forskjellig, og at du bare har en annen måte å reagere på enn de fleste andre du kjenner.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi synes det er dumt og leit at du ikke klarer å snakke med psykologen din om at du er suicidal. Det høres ut som om det er flere ting du ikke klarer å fortelle psykologen din, som at du for eksempel gjerne vil bli innlagt på BUP en periode.

Tror du at du klarer å skrive litt om alt som er vanskelig og vise dette til psykologen? Du kan for eksempel legge igjen et brev til henne/han etter timen og be om at det blir lest når du har gått. Det kan ofte være lettere å skrive enn å snakke om noe som er vanskelig. Når psykologen har lest brevet vil det være et godt utgangspunkt for neste time dere har sammen. Da har dere noe konkret å jobbe med.

Vi tror det er viktig psykologen din får vite hvordan du egentlig har det. Bare sånn kan psykologen prøve å hjelpe deg ordentlig.

Det er ikke så rart du har det vanskelig. Ut fra det du forteller høres det ut som om du er mye som har vært og fremdeles er tungt i hverdagen din. Fint du har en søster du er glad i!

Hvis du har lyst til å snakke med noen vokse du ikke kjenner, men som er vant til å snakke med barn som har opplevd vanskelige ting, kan du ringe den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. De har telefonnr 800 57 000 og holder åpent hele døgnet. Du kan også ringe til Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. De holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag og har telefonnr 800 33 321.

Kjenner du til dette nettstedet? https://www.barnogunge.no/ Dette er et nettsted for barn og unge som har foreldre som ruser seg. Kanskje du kan få noen råd her, eller treffe andre som har noen i familien som drikker mye.

Vi håper du klarer å snakke med psykologen om det som er vanskelig, og så håper vi at du får det bedre snart.

Hilsen oss i Barneombudet

Hvis du ikke klarer å la være å kutte deg, synes vi at du skal ta kontakt med helsesøster på skolen. Helsesøster er ofte fin å snakke med når man sliter litt i hverdagen og gjør noe som ikke er så lurt, som for eksempel å kutte seg. Helsesøster kan gi deg råd om hva du kan gjøre og hun kan snakke med deg om det som er vanskelig.

Du kan også snakke med noen andre voksne du stoler på, for eksempel læreren din, rådgiver eller sosiallærer på skolen.

Det er viktig at du får hjelp til gjøre noe annet når du får lyst til å kutte deg selv. Det kan hjelpe deg til å slutte med dette.

Hilsen oss i Barneombudet

Hilsen oss i Barneombudet

Hilsen oss i Barneombudet

Vi synes det høres ut som om mangelen på trening har vært med på å gjøre deg trist. Har du snakket med noen voksne om dette? Kanskje du kan snakke med helsesøster. Hun kan være en fin person å snakke med, og hun kan gi deg råd om hva du bør gjøre. Hvis du ikke har noen helsesøster på skolen, kan du ta kontakt med en helsestasjon for ungdom, hvis det er noen slik i nærheten hvor du bor. Det er ikke riktig at du skal gå rundt og være så lei deg.

Vi synes det er dårlig gjort av foreldrene dine å krangle så mye at det går utover deg og søsteren din. Har dere forsøkt å snakke med dem om dette? Det går an å ta kontakt med et familievernkontor for å få hjelp. Dere kan lese mer om det her: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243/

Vi håper du klarer å snakke ordenlig med noen voksne om hvordan du har, og at du kan få litt hjelp til å få tilbake hverdagen din igjen.

Hilsen oss i Barneombudet

Siden du er over 16 år kan du også ta kontakt med legen din, uten at foreldrene dine vet det, og få en henvisning til psykolog. Du trenger altså ikke vente til du blir 18 år.

Den beste måten å bearbeide traumene sine på, er å snakke om hvordan barndommen din har vært og om hvordan du har det nå. Du kan naturligvis snakke med venner om det, men det er nok veldig lurt å snakke med noen voksne om dette også. Det bør være noen du stoler på. I tillegg kan det være godt for deg å gå i en form for samtaleterapi, for eksempel hos en psykolog.

Vi skjønner du har hatt en svært tøff oppvekst og håper du får litt ordentlig hjelp til å bearbeide denne. Vi ønsker deg lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Vi kjenner selvfølgelig ikke til alle omstendigheter her, men vi vil likevel driste oss til å si at vi synes samboeren til faren din oppfører seg litt lite voksent. Det er tross alt hun som er voksen. Voksne skal heller ikke true barn med vold.

Aller først, hvis det blir slutt mellom faren din og kjæresten er ikke det din skyld. Det må du huske på. De er voksne mennesker og de må selv ta ansvar for hvordan de oppfører seg, både mot deg og mot hverandre. Hvis de krangler og er uvenner på grunn av deg, så betyr ikke det at dette er din skyld.

Det andre er forholdet mellom deg og kjæresten til faren din. Det er tydelig at dette ikke er så bra. Har du forsøkt å snakke ordentlig med faren din om dette? Bare dere to, på tomannshånd? Vi synes du skal prøve å få til det. Da kan du også fortelle at du er redd for å ødelegge for forholdet deres. Og kanskje kan du også fortelle han at du har panikkangst. Hvis du ikke klarer å snakke med han, kan du kanskje skrive et brev? - Og sende det til han?

Det tredje er panikkangsten din. Får du noe hjelp for den? Kanskje er det tilstrekkelig å snakke med helsesøster, kanskje bør du ta kontakt med legen og få henvisning til en psykolog.

Vi håper du får hjelp for angsten, og vi håper du og kjæresten til faren din får et bedre forhold dere imellom.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er viktig at venninnen din får hjelp nå. Derfor bør du prøve å oppmuntre henne til dette. Helsesøster er altså en fin person å snakke med, enten helsesøster på skolen eller på en helsestasjon for ungdom, hvis det er en slik i nærheten hvor du bor. Helsesøster kan hjelpe henne med det hun sliter med, både spiseforstyrrelsen, men også andre problemer hun måtte ha. Hvis helsesøster tenker at venninnen din trenger mer hjelp, kan hun hjelpe henne med dette også.

Det er slett ikke sikkert venninnen din blir innlagt. Man skal være veldig syk for å bli det. Men hvis helsesøster eller andre mener hun er så syk at innleggelse er eneste mulighet, ja, så trenger hun det nok også. Men altså; det skal veldig mye til for å bli innlagt når man har en spiseforstyrrelse.

Venninnen din kan også ringe til Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). Hjemmesiden deres er http://www.iks.no. Om ikke annet finnes det mye nyttig informasjon på deres nettsider. Her finner du for eksempel råd om hva du som venninne kan gjøre: http://www.iks.no/iks/spiseforst/hva_kan_du/venner/

Vi håper venninnen din klarer å snakke med noen. Det kan bli en stor påkjenning for deg å være den eneste som kjenner til spiseforstyrrelsen hennes. Selv om det ikke er ditt ansvar at hun skal få hjelp, kan det fort bli til at du føler det sånn.

Hvis du opplever at disse rådene ikke hjelper, så ta kontakt med oss igjen og vi skal prøve å gi deg noen andre råd om hva du og venninnen din kan gjøre.

Hilsen oss i Barneombudet