Hei!

Siden du har mistet foreldrene dine, går vi ut ifra at det er bestemoren din som har foreldreansvar for deg. Spør henne om hun har det dersom du er usikker. Hvis hun har foreldreansvar for deg, er det hun som har det endelige ordet når det gjelder om du kan flytte.

Dersom bestemoren din mener at det av ulike grunner ikke er bra for deg å bo for deg selv, har hun i utgangspunktet rett til å nekte deg og flytte. Imidlertid er det slik at du i alle tilfeller har rett til å bli hørt, og det skal legges vekt på din mening. Jo eldre du er, jo mer skal de vektlegge din mening.

Du er avhengig av at bestemoren din er enig om at du kan bo for deg selv, fordi så lenge du er under 18 år, så må hun skrive under på leiekontrakten for hybelen du har tenkt til å leie.

Dersom din bestemor er enig i at du kan bo for deg selv, skal hun sørge for deg økonomisk slik at du kan fullføre videregående skole. Du har derfor krav på å få barnebidrag fra henne fram til du har fullført videregående skole, dersom du ikke bor hjemme hos henne. Dette følger av Barneloven § 67 og § 68. Du kan også få støtte fra Lånekassen dersom du skal bo for deg selv i forbindelse med skole og utdannelse. Da må i så fall bestemoren din skrive under på at du ikke kan bo hjemme. Se Lånekassen for å se hvilke krav som må oppfylles for å få lån og stipend.

Etter du har fylt 18 år, kan du selv bestemme om du skal bli boende hos bestemoren din eller ikke.

Ring oss gjerne på telefon 22 99 39 50 dersom du lurer på noe mer eller send oss en klar melding til dersom vi har misforstått, og bestemoren din ikke har foreldreansvar.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Dette synes vi absolutt du skal diskutere med foreldrene dine. Det kan være bra for deg og for dem om du forteller hvordan du føler det.

Kanskje kan du lage et møte med dem for at de skal skjønne at dette er viktig for deg. Du kan også skrive ned det du tenker på forhånd slik at du får fram poengene dine.

Hvis du forklarere hvordan du føler det, vil det kanskje være lettere for familien din å forstå deg og hjelpe deg videre.

Lykke til videre.

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei!

Det er foreldrene dine som sammen med deg, må finne ut hvor det er best for deg å bo. Foreldrene dine må bli enige og er de som tar den endelige beslutningen om hvor du skal bo. Du er såpass gammel at foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener og hva du vil.

Hvis foreldrene dine synes det er vanskelig å bli enige, bør de dra på et familievernkontor. Der kan de få hjelp til å finne ut av det. Du finner en oversikt over familievernkontorene her.

Det viktigste nå er at du får fortalt dette til foreldrene dine og at de tar hensyn til deg og dine behov.

Vil du lese mer om dine rettigheter, kan du ta en titt på denne brosjyren "Hva med min mening da" som du finner her. Den brosjyren er det lurt at foreldrene dine tar en titt på også.

Skriv gjerne inn til oss dersom du trenger flere råd.

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Vi er glad du har skrevet til oss. Det er ikke greit når mamma drikker og det går utover deg. Barn har rett på omsorg og beskyttelse, og det er foreldrenes ansvar å sørge for at barn får en trygg og god oppvekst.

Det er derfor viktig at noen voksne ordner opp sånn at du får det trygt igjen. Hvis du ikke har en voksen person du har tillitt til som du kan snakke med, vil vi anbefale deg å gå til helsesøster på skolen eller ved helsestasjon for ungdom. Noen ganger kan det være greit å prate med en nøytral person. Helsesøster vil kunne gi deg råd og hjelp videre, og kanskje kan dere sammen finne ut hvordan dere kan prate med mor.

Du kan også ringe til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom på 800 33 321. De har åpent mandag til fredag fra 14-20.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet er du velkommen til å ringe oss. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 00 39 50

Vi håper alt ordner seg til det beste for deg og at din mor.

Hilsen fra oss hos barneombudet

Hei.

Mange av de barna vi snakker med sier det samme som deg, at det er kjempeviktig at foreldre bor i nærheten av hverandre. Og det skjønner vi veldig godt. Det er jo barnet som må flytte mellom foreldrene, mens foreldrene kan være i samme hus eller leilighet hele tiden. Det er det viktig at de voksne tar hensyn til og tenker på.

Det er akkurat foreslått en ny lov som sier at foreldrene må gi beskjed til hverandre i god tid før de flytter. Men det er ingen lov som sier at de ikke kan flytte langt fra hverandre.

Har du snakket med mammaen og pappaen din om det du skriver til oss? Det er jo viktig at de vet at du synes det er trist å dra fra moren din etter et par dager og at reisingen gjør det vanskeligere for deg. Er det en annen måte dere kan gjøre det på som kan gjøre reisingen lettere for deg? Du har helt sikkert noen gode forslag til foreldrene dine.

Vi ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei.

Dersom du ikke trives hjemme, er det viktig at du får fortalt en voksen hva som plager deg. Er det en voksen på skolen din du kan prate med for eksempel? En lærer, helsesøster eller rådgiver.

Du kan også ringe Røde Kors telefonen for barn og ungdom som har telefonnummer 800 33 321 Telefonen er åpen på mandag til fredag fra kl. 14.00 - 20.00 og det er gratis å ringe dit.

Vi vet jo ikke helt hva som gjør at du ikke trives hjemme og derfor er det fint hvis du får snakket mer om det til en voksen. Da blir det også lettere å gi deg noen flere råd.

I forhold til at X (navnet tatt bort) røyker, tror vi ikke det er bra, verken for deg eller andre, å utsettes for passiv røyking. Du bør derfor oppfordre X til å røyke utendørs og ikke rett i nærheten av deg.

Skriv gjerne til oss igjen, dersom du trenger flere råd.

Lykke til!
Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei du.

Når man er barn og opplever voksne som er uenige om hvem som skal ha omsorgen for barna blir det alltid veldig vanskelig. Foreldre som krangler med hverandre ødelegger mye for barna sine. Samtidig er det dessverre slik at barn av og til ikke blir lyttet til på en skikkelig måte av foreldre, dommere og de ekspertene som en kaller for sakkyndige i slike saker.

Barnekonvensjonen er en lang og viktig liste over barns rettigheter som du lese her på Barneombudets nettside r. Der står det at barn skal få anledning til å uttale seg i alle saker som dreier seg om dem selv. Det gjelder også barn på ti år, slik du forteller at du er. Likevel ser vi dessverre av og til at ikke barna blir lyttet godt nok til av de voksne som er involvert i slike saker.

Hvis det er slik at du er redd for faren din, eller du mener at du ikke har det noe godt hos ham, kan du ta kontakt med barneverntjenesten som befinner seg i kommunen din. Du kan også ringe Alarmtelefonen på 116 111 på kveldstid og nattestid, uansett hvor du bor i landet, og de vil hjelpe deg videre. Hvis du opplever noe som er skadelig eller farlig for deg skal du ringe politiet på 112.

Av og til opplever vi hos Barneombudet at barn blir trukket inn i krangelen mellom moren og faren sin på en måte som er veldig ille. Vi ser at noen foreldre presser barna sine eller påvirker dem på en måte som gjør at barna må ta side i krangelen, selv om de egentlig er like glad i begge foreldrene sine og egentlig aller helst bare vil at mamma og pappa skal bo sammen igjen. Foreldre som presser barna sine til å ta side i slike krangler gjør også noe galt. Det er viktig at barn ikke presses til å mene ting om en av foreldrene sine som de egentlig ikke mener.

Barn som opplever slike ting som du forteller meg, synes det er vanskelig. Da kan det av og til være en liten trøst å tenke på at grunnen til at foreldre krangler om barna nesten alltid er at begge foreldrene er veldig glade i barna sine.

Hilsen Reidar barneombud

Hei!

Du har det ikke lett for tiden. Derfor er det viktig at noen lytter til det du har å si, og forteller deg hvorfor mamma ikke vil at du skal ha kontakt med pappa. Du har rett til å uttale deg om hvor du skal bo når foreldrene dine er skilt, men det er foreldrene som tar avgjørelsen.

Vi skjønner at du er redd for å fortelle sannheten når mamma ber deg lyve, og sier at hun har kamera overalt. Voksne skal ikke lære barn å lyve.

For at du skal få hjelp er det derfor viktig at du forteller det du opplever til en voksen person du har tillitt til.

Du sier at du snakker med både helsesøster og en dame i barnevernet. Vi synes at du skal fortelle helsesøster det du har skrevet til oss. Helsesøster kan hjelpe deg til å finne ut hva som bør gjøres videre, og kanskje dere sammen kan snakke med barnevernet. Det er barnevernet som er ansvarlig for at du har det bra, og du vil ikke kunne få nødvendig hjelp hos en advokat.

Din stefar har ikke lov til å si stygge ting til deg. Du har krav på å bli behandlet med respekt. Det er også noe du bør snakke med helsesøster om.

Hvis du ikke får det bedre etter å ha fortalt hvordan du har det til helsesøster og Barnevernet, kan du klage. Fylkesmannen i ditt fylke er der du kan klage. Barnevernet har plikt til å hjelpe deg til å skrive en klage selv om de er uenige med deg.

Hvis ikke alt ordner seg, og du ikke får hjelp til å skrive en klage, kan du ringe til barneombudet. Vi kan da hjelpe deg med å skrive klagen. Telefonen vår er åpen alle ukedager mellom kl 09 og 15, og nummeret hit er 22 99 39 50.

Vi håper at alt ordner seg til det beste for deg.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Foreldre skal høre på hva du mener om saken, og de skal legge stor vekt på det du mener. Det betyr at de må justere samværshelger og tider slik at det også passer inn med dine planer. Jo eldre du blir, jo flere avgjørelser skal du få ta.

Å kutte ut alt samvær er sjeldent en god løsning. Kanskje dere heller bør snakke om hvordan dere er sammen når du er hos sin far, og finne på noe som gjør at du ikke bare sitter foran TV og PC? Poenget med samvær er å holde god kontakt, bry seg om hverandre og ha glede av hverandre. Ansvaret for det er først og fremst dine foreldres, det er de som har valgt å skille seg, hvor de vil jobbe og hvor de vil bo. Det er også de som velger å etablere seg med nye familier. Men skal dere lykkes i å finne en bedre ordning, så krever det innsats fra begge sider.

Er det vanskelig å snakke sammen kan dere be om en time på et familievernkontor. De kan megle mellom dere og finne ut av ting som er vanskelig.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Når du nå har fylt 12 år så skal dine foreldre høre på deg, og lytte til hva du har å si i forhold til hvor du vil bo. Det betyr at de skal legge stor vekt på hva du mener for å finne ut hva som er det beste for deg, men det er allikevel foreldrene som tar avgjørelsen på hvor du skal bo.

Vi tror derfor det er lurt at du snakker med din mor en gang til. Be henne lytte til hva du har å si, og spør henne om en begrunnelse for hvorfor hun ikke ønsker at du skal dele opphold mellom henne og din far. Det er viktig at dere får pratet ordentlig ut om dette, og at du får en god forklaring på hvorfor hun mener at den beslutningen dine foreldre tar er best for deg.

Du eller du og din mor sammen kan også kontakte familievernkontoret i ditt distrikt. De gir blant annet råd om samvær og hvor barn skal bo. Du finner oversikt over familievernkontorene på www.bufdir.no.

Lykke til!

Med hilsen fra oss hos barneombudet

Hei,

Vi skjønner at du ikke har det greit, og kanskje det gjør at du får dårlig matlyst. Det høres ut som om du trenger å snakke med en person som kan gi deg støtte og gi råd. Mange ungdommer synes det er fint å snakke med helsesøster om sine problemer. Vi vil derfor anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesøster vil også kunne hjelpe deg hvis du skulle ha behov for å snakke med f. eks. en psykolog.

Andre du kan oppsøke er:

• Familievernkontoret kan hjelpe deg og din familie i den situasjonen dere er nå. Det er gratis å gå dit. Du finner en oversikt over familievernkontorene her: Familievernkontoret
  
  

• Barnas alarmtelefon har telefonnr. 116 111. De kan hjelpe deg videre med å få kontakt med barnevernet i din kommune. Barnevernet hjelper barn som har det vanskelig på en eller annen måte.
  
  

• Hvis du har lyst til å være anonym og snakke med noen voksne, kan du ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. De har åpent mellom 14 og 20 hver dag fra mandag til fredag og har telefonnr 800 33 321. Her kan du også få råd om hva du kan gjøre.
  
  

• Du kan også ringe til oss i Barneombudet og be om å få snakke med en rådgiver. Vi har telefonåpent alle ukedager mellom kl 09 og 15. Telefonnr. hit er 22 99 39 50.
  
  Vi håper du får snakket med noen voksne som kan hjelpe deg til å få det bedre.
  

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Hyggelig å høre at du trives med familien og trist å høre at det er så mye krangling hjemme hos dere. Foreldrene dine kan bestemme hvor du skal bo, så sant det ikke er en alvorlig barnevernsak i familien. Men det finnes likevel noe som kan gi litt bedring. Du kan snakke med familien din. Krangling er en dårlig løsning på problemer. Likevel kan ikke alle problemer/utfordringer unngås, men det kan kranglingen. Det kan være lurt å ta opp med foreldrene dine hvordan all kranglingen går inn på deg. Da må du ta det opp når situasjonen er rolig. Det er alltid litt ergelig å ta opp vanskelige ting når man har det bra, men det er det tidspunktet som egner seg best. Kanskje de andre synes all kranglingen er like ille?

Dessuten finnes det familievernkontor. De gir rådgivning til familier med mye krangling. Snakke med de voksne i familien din å si at du ønsker å gå dit hvis ikke kranglingen i familien blir mindre.

Hilsen oss i Barneombudet

Først og fremst - det er ikke ditt ansvar å velge mellom foreldrene dine. Det er foreldrene dine, som sammen med deg, må finne ut hva som er best for deg. Men de skal passe på at du ikke presses til å velge mellom dem. Det er naturligvis et altfor vanskelig valg å ta. Det er mange ting som er viktig å ta hensyn til når foreldre skal bestemme hvor barnet skal bo. Venner, skole og nærmiljø er også en viktig del av det. Hvis foreldrene dine trenger råd i forhold til å finne ut av hvor det er best for deg å bo, kan de kontakte et familierådgivningskontor. Oversikten over familierådgivningskontorene finnes på www.bufdir.no.

I forhold til gutten du forteller om, er det viktig at du forteller dette til din lærer, helsesøster eller rådgiver på skolen. Skolen har et ansvar for at du har en god skolehverdag og at han ikke behandler deg på denne måten. Skolen må også sørge for at diskriminering eller bemerkninger på grunn av annen hudfarge ikke skjer. Det er nødvendig at de som jobber der får vite at det skjer. Foreldrene dine kan også ta det opp med skolen.

Hvis du trenger noen å prate med, kan du ringe Røde Kors telefonen for barn og unge. Det er gratis å ringe dit fra telefon og mobil. Den er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00, og nummeret er 800 333 21.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei.

Vi forstår at du har det vanskelig. Det er leit å høre at du har det sånn. Det er helt vanlig å bli kvalm og ha vondt i magen når en har det sånn som du har det.

I Norge er det ikke lov til å slå. Derfor er det kjempeviktig at du får hjelp fra noen. Barnevernet hjelper barn som blir slått hjemme eller som har det vanskelig på en eller annen måte.

Du er bare 11 år, det er ikke ditt ansvar å sørge for at du får hjelp. Det må noen voksne hjelpe deg med. Derfor vil vi gjerne at du ringer oss, slik at vi kan si ifra til noen voksne for deg. Hvis du ringer før julaften har vi åpent fra 9-15. Etter det har vi stengt fram til 4. januar. Du kan også sende en ny klar melding til oss med ditt telefonnummer, så ringer vi deg.

Hvis du ikke ser meldingen før kontoret vårt er stengt, ring alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der jobber det voksne som ofte snakker med barn som har det sånn som du har det. Du kan også sende de en melding.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Så fint du har skrevet til oss. Vi forstår at det ikke er en særlig lett situasjon du er i. Det som er viktigst nå er at du forteller en voksen hvordan du har det. Har du en helsesøster på skolen din eller er det en lærer som du synes det er bra å prate med?

Når du har det vanskelig hjemme, er det fint å høre at du har en bestemor som du er så glad i. Det er viktig at du snakker med henne, og spør henne hva hun synes du burde gjøre.

Det er vanskelig å gi deg noen flere konkrete råd uten å kjenne deg og situasjonen din litt bedre. Derfor er det viktig at du får fortalt litt mer til noen voksne. Du kan ringe oss hvis du vil det, så skal vi forsøke å gi deg noen flere råd. Dagene før julaften har vi åpent fra 9-15. Vi har stengt hele jula, men åpent igjen fra 4.januar.

Hvis du trenger noen å snakke med i jula, kan du kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Vi håper jula blir fin for deg.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Så fint du har skrevet til oss. Det er lov til å angre på hvor en har bestemt seg for å bo. At en velger å bo hos den ene forelderen framfor den andre, handler ofte ikke at en er mer glad i den forelderen en bor hos. Det er mange ting som er viktig når en på din alder skal si noe om hvor det er best å bo. Ofte er det viktig hvilke venner som bor i nærheten, hvor skolen er osv.

Det er foreldrene dine som må bli enige og ta den endelige beslutningen om hvor du skal bo. Likevel er du er såpass gammel at foreldrene dine skal legge stor vekt på det du mener og hva du vil.

Vi forstår at det er vanskelig å si ifra. Det er det veldig mange som synes. Men det er likevel viktig at du får sagt ifra, hvis ikke kan ikke foreldrene dine vite hva du tenker. Kanskje du kan få hjelp av en voksen person som du kjenner, slik at det ikke blir like vanskelig å si ifra? Du kan spørre om en i familien din kan hjelpe deg med å få sagt ifra eller en annen voksen du kjenner som du stoler på.

Et annet alternativ er at du printer ut det du har skrevet til oss, og svaret fra oss og gir det til foreldrene dine.

Kanskje er det lurt at moren og faren din går til rådgivning en gang til. Nå har det jo skjedd endringer i forhold til hvor du vil bo, og da er det viktig at foreldrene dine tar det på alvor og får snakket med deg om det. Du kan også være med i rådgivningen.

Skriv gjerne en ny melding til oss hvis du trenger flere eller andre råd.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Du har nå blitt 16 år. Da er du så voksen at vi mener du selv bør få bestemme hvor du vil bo når du har så klar mening om det. Det er veldig trist for den av foreldrene dine som ikke får se deg daglig. Men det er ikke ditt ansvar. Foreldrene dine skal høre på hva du har å si og legge vekt på det, før de bestemmer om hvordan ting kan være. Kanskje det kan hjelpe deg hvis du har fast bosted hos en og er på samvær f.eks annen hver helg hos den andre? Det er ikke lett å snakke med foreldrene sine om dette tema, men hvis de blir enige, så slipper dere en rettssak som er slitsom og dyr.

En rettssak om hvem av foreldrene dine du skal bo fast hos kan legges opp litt forskjellig og det er dommeren i saken som bestemmer hvordan den skal legges opp. Det klassiske er at moren din og faren din får seg hver sin advokat. Så skal dommeren vite hva du mener. Det kan han få greie på ved å snakke med deg, eller oppnevne en sakkyndig som snakker med deg og dine foreldre og kommer med en anbefaling til dommeren/retten. Så treffer retten sin avgjørelse. Men i denne type saker kan dommeren velge flere fremgangsmåter og vi kan ikke vite hvilken måte dommeren velger.

Den enkleste løsningen er om du, moren din og faren din kan møtes på et familievernkontor å komme frem til en avtale. Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Det er sånn at foreldre bør ha forståelse for at barn ønsker å delta på aktiviteter med venner selv om en har foreldre som ikke bor sammen. Foreldrene dine skal helst ha en ordning der de kan være fleksible og bytte helg dersom det skjer noe spesielt som du vil være med på. Eller de kan kjøre og hente deg til noe du vil delta på selv om det blir litt lenger kjørevei. Foreldrene dine må passe på at du kan fortsette å gjøre ting som du synes er gøy selv om de ikke bor sammen lenger. Det gjør nok at både de og du blir bedre fornøyd med hvordan dere har det også.

Noen ganger vil det være sånn at foreldrene dine bestemmer noe som du ikke synes er så bra. Men vi mener likevel at foreldrene dine må snakke med deg om hva som er viktig for deg å være med på. Når det skjer noe spesielt, som halloween, bursdager eller sånne ting som ikke skjer så ofte, så bør foreldrene dine være fleksible og finne ut av hvordan du kan være med på det, selv om det ikke er "moren din sin helg".

Det er kanskje ikke sånn at du kan være med på alt alltid, men sånne spesielle aktiviteter bør foreldrene dine passe på at du får blitt med på. Foreldrene dine skal jo passe på at du har det bra når de er hos de. De skal finne en ordning som er til det beste for deg. For å vite hva som er best for deg må de spørre deg om hva du vil. Sammen kan dere finne ut av hvordan du kan ha en god hverdag både hos moren og hos faren din.

Vi foreslår at du spør moren og faren din om dere kan snakke om dette. Hvis du synes det er vanskelig å spørre de om det, så kan du printe ut det du har skrevet til oss og svaret fra oss og gi til dem. Eller du kan fortelle hvordan du har det til en annen voksen du stoler på som kan hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine.

Skrive gjerne til oss igjen hvis du trenger noen flere råd eller hvis rådene ikke hjalp.
Lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Så bra du har kontaktet oss. Vi har tatt bort stedsnavnene du har skrevet inn til oss slik at ikke noen skal vite hvem du er hvis de leser på internett.

Det er både moren og faren din som må bli enige om hvor mye du skal være hos faren din. De skal bestemme det ut fra hva som er best for deg. For å vite hva som er best for deg, så må de snakke med eksperten, som er deg. Det er du som vet hva du vil og ønsker.

Så derfor må moren din "blande seg inn" synes vi. Det er en del av det å være foreldre, å snakke om ting som kan være vanskelig. Vi synes at både moren og faren din, må hjelpe deg nå, til å få det bedre.

Det er helt naturlig at du synes det er vanskelig å dra til faren din. Du skriver jo at du ikke har noen venner der og at du har aktiviteter som du driver med der du bor. I din alder kan det føles ut som venner og aktiviteter er viktigere enn foreldre. Det er helt naturlig. Likevel er det jo viktig at du kan fortsette å ha kontakt med faren din. Men vi synes at du, moren og faren din må snakke om hvordan denne kontakten kan bli bedre. Kan han komme på besøk til Y noen ganger isteden? Kan du ha med deg en venn når du drar på besøk til han? Her er det foreldrene dine som sammen med deg må tenke nye løsninger og komme frem til en ordning som kan passe for dere alle tre.

Hvis det er sånn at foreldrene dine ikke klarer å bli enige, så synes vi at de bør få litt hjelp fra familierådgivningskontoret. Spør moren eller faren din om dere kan dra dit. Print gjerne ut det du har skrevet til oss og svaret og levere det til foreldrene dine hvis du synes det er vanskelig å si til dem hva du tenker på.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet.

Hei
Det er veldig dumt hvis du går rundt og ønsker at pappaen din skal slutte å røyke, men pappaen din ikke vil det. Det er veldig dumt for deg, for det er pappaen din som må bestemme seg for å slutte. Slik det er nå, kanskje pappaen din koser seg med sigaretten og du går rundt og er fortvilet. Det er ikke riktig. Faren din må ta ansvaret for det.
Men du lurer jo på om det er noe du kan hjelpe han med. Det finnes røykeavvenningskurs og noen arbeidsplasser arrangerer slike kurs.
Men det hjelper lite å ta slikt kurs hvis ikke pappaen din ønsker å slutte.
Han har jo klart det før, så han klarer det igjen hvis han vil. Du kan oppfordre ham til å slutte, men det er ikke ditt ansvar hvis han ikke er motivert.

Vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Dersom problemet er at du har lang reiseveg til skolen, så må det finnes en løsning på det. Er det andre ting som er vanskelig, så må det finnes en løsning på det. Men det skjer ikke uten at du prater med de som kan hjelpe deg. Vårt råd er å følge deres råd.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er fint at du har tatt kontakt med oss. Fram til du er 18 år så må foreldrene dine være enig i at du bor et annet sted dersom du skal flytte. Unntaket er hvis barnevernet er i bildet og vurderer at situasjonen hjemme er så alvorlig at du ikke kan bo der.

Det viktige nå er at du får kjapt hjelp av noen voksne til å få det bedre. Vi vil anbefale deg å først snakke med en voksen person du stoler på, for eksempel en lærer, helsesøster eller lignende. Da kan du fortelle litt om hvordan du har det hjemme og de kan gi deg noen flere råd.

Det kan hende at det er lurt at du får hjelp fra barnevernet. Du skriver at du har dårlig erfaring med barnevernet pga din søsters kontakt med dem. Det kan likevel hende at det blir annerledes denne gangen. Det kan også hende at det ikke er sikkert at barnevernet er de rette til å hjelpe deg. Vi vet litt for lite om situasjonen din til å vite det. Men dette kan du snakke med den voksne personen om.

Du kan også ringe barnas alarmtelefon for barn og unge på 116 111 som kan høre litt mer om hvordan du har det hjemme og som ut fra det kan gi deg noen råd.

Hvis du trenger noen flere råd, skriv gjerne til oss igjen.

Vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Vi kjenner ikke mammaen din, så det er ikke så lett for oss å svare på hvorfor hun sender deg hjem kl. 6. Har du spurt henne selv om hvorfor hun gjør det? Vi foreslår at du snakker med henne om det og sier at du synes det er veldig tidlig. Kanskje moren din kan snakke med moren til venninnen din og så kan de bli enige om noe? Det er viktig at du sier til moren din hva du mener om saken.

Hilsen oss hos Barneombudet

Det er veldig spennende med kjæreste og det er veldig hyggelig.
Det er ikke alltid så lett å vite om man er kjærester eller ikke, men andre ganger er man ikke i tvil om at man er kjærester!
Mammaen og pappaen din har ikke rett til å vite det. Du kan velge om du vil fortelle noe eller ikke. Alle mennesker har rett til privatliv og om du har kjæreste eller ikke, hører med til ditt privatliv.

hilsen oss hos Barneombudet

Det er laget en brosjyre for foreldre om samvær ("Foreldreansvar og samværsrett") og der står det noen råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år:
"Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom.

Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far."

Kanskje du kan vise dette til foreldrene dine? Selv om det er foreldrene dine som har det siste ordet og kan bestemme, må de høre på hva du synes. Det betyr at de må lytte til det du har å si og prøve å sette seg inn i din situasjon og hva du tenker er best. Siden du er såpass gammel skal de legge stor vekt på hva du mener.

Hvis foreldrene dine ikke klarer å bli enige om hva som er best for deg, kan du spørre foreldrene dine om dere kan få råd fra familievernkontor. De gir råd blant annet til foreldre som ikke klarer å bli enige om hvor mye barna skal være hos foreldrene. Du finner oversikt over familievernkontorene på www.bufdir.no.

Vi vil til slutt anbefale deg å ta en titt på svaret vi har gitt i klar melding som heter "skilte foreldre" nesten rett under svaret til deg. Der står det litt om hvordan vi tenker at foreldre bør prøve å sette seg inn i barnas situasjon.

Vi ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Noen ganger oppleves det som vanskelig og urettferdig når foreldre bestemmer. Likevel er det nok sånn at de ønsker ditt beste og tenker at det beste for deg er å bli boende hjemme til du er ferdig med videregående. Når du blir eldre kan det hende at du ser tilbake og forstår hvorfor foreldrene dine bestemmer at du ikke kan flytte. Det å flytte kan være veldig krevende, selv om det virker gøy. Vi tror at det beste du kan gjøre nå er og begynne å glede deg til neste år, når du er ferdig med videregående og kan bestemme selv. Det er noe av det som er fint med å fylle 18 år.

I mellomtiden håper vi at du og foreldrene dine kan forsøke å bli bedre venner. Vi skjønner at det er slitsomt at dere krangler så mye. Du skriver også at forholdet ditt til foreldrene dine er ødelagt. Kanskje du kan komme med noen forslag til foreldrene dine om hva de kan gjøre for at dere kan få det bedre. Kan du få oftere besøk av venninnen din fra Bergen eller kan du komme oftere på besøk til henne? Kanskje du kan komme på besøk til Bergen i høstferien eller lignende?

Vi håper du får et fint siste år på videregående!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Først og fremst, ingenting av det du beskriver er din feil. Det er de voksne som har valgt å gå fra hverandre og det er de som må ta konsekvensene av dette og sørge for at du har det bra. Det er ikke rart at du har det vanskelig og at du blir lei deg. Det høres slitsomt ut å skulle forholde seg til så mange ulike regler, tidspunkter osv. Det er vi helt sikre på at enhver person, både barn og voksne ville ha syntes. Noen ganger glemmer voksne at det er minst like slitsomt for barn å skulle bo i to hjem som det ville ha vært for en voksen. De voksne får ha hvert sitt hjem, men det er barna som må flytte frem og tilbake. Det er helt nødvendig at foreldrene husker på dette, og passer på at det blir minst mulig slitsomt for barna. Det er viktig at foreldrene dine på best mulig måte prøver å få til like ordninger i dine to hjem.

Foreldrene dine skal passe på og sørge for at du har det bra hjemme, i begge hjemmene dine. For å få til det så må de snakke med deg og høre med deg hvordan de kan gjøre det bedre for deg. Noen familier med to hjem går til familievernkontor for å diskutere hvordan de kan komme frem til gode løsninger for barna sine. Du finner oversikt over familievernkontorene på www.bufdir.no.

I forhold til det at du ønsker å flytte, så er det foreldrene dine som har det siste ordet i forhold til dette. Fram til du er 18 år, så må foreldrene dine være enig i at du flytter ut hvis du skal det.

Til slutt lurer vi på om du har noen å snakke med om det du opplever? Det kan hende at det kan være lurt for deg å ha en voksen person å snakke med, for eksempel en helsesøster eller rådgiver på skolen. Da kan du få fortalt litt mer om situasjonen din og de kan gi deg råd om hvordan du kan få hjelp til å få det bedre hjemme hos begge foreldrene dine. Dersom situasjonen fortsetter må foreldrene dine oppsøke hjelp sånn at de klarer å få til et samarbeid og en best mulig situasjon for deg.

Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Dersom foreldrene dine er enig i at du kan bo for deg selv, skal de sørge for deg økonomisk slik at du kan fullføre videregående skole. Du har derfor krav på å få barnebidrag fra foreldrene dine fram til du har fullført videregående skole, dersom du ikke bor hjemme hos dem. Dette følger av Barneloven § 67 og § 68. Du kan også få støtte fra Lånekassen dersom du skal bo for deg selv i forbindelse med skole og utdannelse. Foreldrene dine må imidlertid skrive under på at du ikke kan bo hjemme. Se Lånekassen sine hjemmesider www.lanekassen.no for å se hvilke krav som må oppfylles for å få lån og stipend.

Hvis du ikke har det bra hjemme, så kan barnevernet også hjelpe til. Noen ganger, hvis barnet/ungdommen har store problemer hjemme, kan barnevernet bestemme at barn/ungdom ikke skal bo hjemme lenger. Noen ganger er foreldrene enig i dette, andre ganger ikke. Selv om foreldrene ikke er enig, kan barnevernet noen ganger likevel bestemme at et barn skal flytte fra foreldrene sine.

Vi vet ikke helt hva du mener med at dere sloss hjemme. Uansett høres det ikke bra ut. Dersom du blir slått hjemme, er det viktig at du snarest får fortalt det til noen voksne. Det er ikke lov til å slå barn/ungdom.

Vi vil anbefale deg å først kontakte rådgiver eller evt en lærer på skolen din, slik at du får snakket om situasjonen din med en voksen som kan hjelpe deg videre.

Hvis det ikke hjelper, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss igjen, så skal vi se om vi kan gi deg noen andre råd.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Både mammaen og pappaen din skal passe på at du har det bra. Når det er problemer i familien er det viktig å få hjelp. Vet mammaen din om at du er redd og hva som skjer når du er hos pappaen din? Kan du spørre henne om dere kan få hjelp fra noen andre voksne? Familievernkontor gir råd til familier som har det vanskelig. Kan du for eksempel spørre mammaen din om dere kan få hjelp derfra? Dere finner familievernkontoret som er nærmest dere på www.bufdir.no.

Det kan også hende at pappaen din trenger noe mer hjelp enn fra familievernkontoret. Det finnes flere muligheter for han å få veiledning om hvordan han kan takle sinnet sitt og ikke reagere som han gjør. Familievernkontoret eller legen hans kan informere han om hvor han kan få videre hjelp.

Vi synes at det er viktig at du snakker med det som skjer hjemme hos pappaen din med noen andre voksne. Er det noen du stoler på som du kan snakke med? Helsesøster på skolen, en lærer eller noen i familien?

Hvis rådene våre ikke hjelper, skriv gjerne til oss igjen.

Vi ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet.

Det er ingen unnskyldning at stefaren din har drukket når han dytter eller slår. Han har ikke lov til å slå eller dytte uansett om han har drukket eller ikke. Det er viktig at personer som slår får hjelp. Vi vil foreslå for deg at du snakker med moren din om dette og sier det du føler, også det at du ikke vet om du vil bli med til Tyrkia. Det er helt naturlig at du er skeptisk til å bli med på ferie når stefaren din oppfører seg sånn når han er full.

Stefaren din kan få hjelp fra familievernkontor eller en psykolog. Moren og stefaren din kan finne oversikt over familievernkontorene på www.bufdir.no eller han kan få psykologhjelp ved å spørre om dette hos legen sin.

Dersom noe skjer igjen eller du vil snakke med noen som kan mye om barn og unge som opplever vold hjemme, så kan du ringe barnas alarmsentral på 116 111. Der kan du få flere råd om hva du kan gjøre videre og hvordan dere kan få hjelp. Det kan hende at dere bør få hjelp av barnevernet. Du kan spørre på alarmsentralen om hvor barnevernet i din kommune er og hvordan du kan kontakte de.

Det viktigste er at du snarest forteller om det du opplever til noen voksne. Hvis det ikke hjelper å prate med moren din, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Så fint du har skrevet til oss. Slik som vi forstår det ut fra meldingen din, så er du enig med foreldrene dine om at du ikke skal bo hjemme lenger. Frem til du er 18 år, så er det foreldrene dine som har det siste ordet i forhold til å bestemme om du kan flytte eller ikke. Samtidig er det slik at barnevernet kan hjelpe til med å flytte i de tilfellene der barn har store vanskeligheter hjemme. De kan vurdere om det er nødvendig at barnet må flytte selv om foreldrene noen ganger er uenige. Det må vurderes i hvert tilfelle.

Men i ditt tilfelle er jo foreldrene dine enige med deg, så det som er viktig nå, er å finne en løsning som ivaretar deg dersom du flytter. Det finnes ulike måter å løse dette på økonomisk, for eksempel med hjelp fra barnevernet eller med støtte fra Lånekassen. Du skal også fortsette å motta bidrag fra foreldrene dine frem til du har fullført videregående skole. Du kan lese mer om dette på våre temasider

Vi vil anbefale deg først å ta kontakt med helsesøsteren som du allerede er i kontakt med og forklare situasjonen for henne. Hun kan også hjelpe deg med å kontakte barnevernet. Du kan komme på kontoret til barnevernet og forklare situasjonen. Barnevernet kan gi deg en veiledningstime for hva du bør gjøre videre. Barnevernet vil da fortelle deg om det er de som kommer til å hjelpe deg videre eller om det er noen andre som bør hjelpe deg. Det kan også hende de kommer med forslag til hvordan det kan bli bedre hjemme. Uansett, er det viktigste nå at du forteller om situasjonen hjemme til en voksen person som du stoler på og som kan hjelpe deg videre.

Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Når en har det vanskelig er det viktig å ha en voksen person som en kan snakke med. Derfor tror vi det kan være lurt at du snakker litt mer med engelsklæreren din. Hvis du ikke vil snakke med denne læreren, kan du også snakke med en annen lærer eller med helsesøster på skolen din.

Moren din har ikke lov til å ta kvelertak på deg. Det er derfor kjempe viktig at du forteller noen andre voksne om dette. Vi synes heller ikke det er noe ok at moren din kaller deg for tjukk.

Hvis du vil ha noen flere råd, kan du også ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge. Du kan være anonym når du ringer hit, hvis du vil. Telefonnummeret er 800 33 321 og de holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag. Det er gratis å ringe dit.

Det viktigste nå er at du forteller til noen hvordan du har det slik at du kan få hjelp til å få det bedre.

Vi ønsker deg alt godt!

Hilsen oss hos Barneombudet

Likevel så innebærer ikke det at du kan bestemme. Det er foreldrene dine som har det siste ordet. Foreldrene dine må sammen med deg bli enige om hva som er det beste for deg. For å finne ut av hva som er det beste for deg så er det viktig at de lytter til det du har å si. Begge foreldrene dine må synes det er greit at du flytter før du gjør det.

Vi tror at det kan være lurt at du snakker med foreldrene dine en gang til og spør dem om en skikkelig begrunnelse for hva som er årsaken til at du ikke kan bo hos faren din. Det er jo viktig at du får en god forklaring på det. I tillegg er det viktig at foreldrene dine tar seg god tid til å høre på deg og at dere får pratet ordentlig om dette.

Vi ønsker deg alt godt og lykke til!

Hilsen fra oss hos Barneombudet

Ut fra det du beskriver høres det ut som om du har det veldig vondt både på skolen og hjemme. Du har mange problemer som du trenger hjelp til å rydde opp i. Bulimi er en alvorlig sykdom som du bør få behandling for. Mobbing på skolen er også vanskelig å oppleve, og skolen har en plikt etter loven til å hjelpe deg.

Vi kan forstå at du er sliten av å ha det sånn. Det er hjelp å få, men da må du ikke sitte der alene med alt som er vanskelig. Du må våge å ta kontakt med en voksen du stoler på for å få hjelp. Du kan snakke med helsesøster, en lærer eller sosiallærer på skolen. De kan hjelpe deg videre slik at du får hjelp. Du kan også snakke med barnevernet om hvordan ting er hjemme hos deg. Barnevernet kan hjelpe familien din til å klare å snakke sammen og være sammen på en bedre måte. Du får telefonnummeret av helsesøster eller læreren din.

Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet.

Vi synes det er veldig viktig at du så fort som mulig forteller noen voksne om hvordan du har det hjemme. Siden du allerede har prøvd å snakke med noen i familien din synes vi du skal snakke med noen du ikke er i familie med.

Når du blir slått hjemme så må noen voksne hjelpe deg slik at du får det bedre og ikke blir slått lenger. Det er barnevernet som skal hjelpe ungdom som har det sånn som du har det nå. Du kan kontakte barnevernet ved å kontakte kommunens sentralbord i din kommune. Hvis du synes det er vanskelig å kontakte de på egenhånd så kan du snakke med en lærer eller rådgiver på skolen din og få hjelp til det. Det viktigste er at noen voksne hjelper deg så fort som mulig til å få det bedre.

Ta kontakt med oss igjen dersom rådene våre ikke hjelper. Vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Du skriver at du savner pappaen din samtidig som du er redd for han. Det er naturlig at barn kan ha blandede følelser for sine foreldre og det er derfor ikke rart at du både er redd for han og savner han på samme tid. Det er viktig at du får sett faren din samtidig som de voksne må passe på at du føler deg trygg når du er på besøk hos han.

Det er slik at faren og moren din er de som bestemmer hvor ofte du skal være hos faren din. Samtidig er det slik at siden du er 12 år så skal de legge stor vekt på hva du synes og hvor ofte du ønsker å være hos han. Dersom det er slik at du vil se faren din oftere så må moren og faren din snakke med deg og finne ut av om det beste for deg vil være å se han mer. Hvor ofte du skal se han skal nemlig bestemmes ut fra hva som er det beste for deg.

Vi vil råde deg til å snakke med moren din om alt dette. Dersom det ikke hjelper kan du spørre moren din om dere kan dra på et familievernkontor sammen. Familievernkontoret gir råd til familier som blant annet har vanskeligheter med å finne ut av hvor ofte barn skal se sine foreldre dersom de ikke bor sammen. Der kan dere også snakke om problemene du har hos faren din med kjefting og det at du ikke fikk informasjon om at du hadde blitt tante. Dette er noe som vi synes høres leit ut for deg og det er derfor viktig at du snakker med noen voksne om det slik at de kan hjelpe deg.

Vi håper at du og dine søsken får det bedre hos faren din og vi ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Vi håper det ordner seg for deg. Lykke til!

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Det er din rett å vite når du skal bo hvor. Det gir deg trygghet, og det har alle barn/unge rett på.
Hvis du skal bo hos den ene midt i den andres uke, så kan du be om en forklaring og si fra at du synes det er slitsomt å flytte for en natt.
Du kan også snakke med foreldrene dine hvis du har noen forslag som kan bidra til at flyttingen blir lettere. Du skal ikke gå rundt med en klump i magen. Det at du føler at du har en klump i magen viser at du ikke har det så godt som du burde. Dine foreldre og du må gjøre noe som fører til at din følelse av klump i magen forsvinner. Det er ikke så enkelt, men det viktigste er at du ikke tar på deg noe skyld/ansvar for at dine foreldre har konflikter. Det er ikke din skyld! Det må de voksne rydde opp i.
Du er jo også heldig da, som har to foreldre som er så glad i deg!

I mange kommuner finnes det familievernkontor. Du kan be moren og faren din om å bli med deg dit. Da vil dere møte en familieterapeut. Det er en som kan mye om familiekonflikter og problemer som din mor og far har nå. Hvis det ikke er et slikt kontor der du bor, kan du bestille time hos fastlegen din og be moren og faren din å bli med.

Du beskriver godt i meldingen din hvordan du har det. Kanskje du kunne gitt meldingen og svaret vårt både til moren og til faren din? Det er viktig at de forstår hvordan du har det. Men hvordan skal de vite det hvis du ikke har fortalt dem noe om det?

Foreldre har plikt til å høre på din mening og legge vekt på det du sier, men det er ikke dermed sagt at du kan bestemme selv. Det er det foreldrene dine som gjør. Du har rett på en hverdag hvor du vet hva som skal skjer, og du skal ikke ha en følelse av klump i magen på grunn av at foreldrene dine krangler.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Du vil gjerne at vi skal hjelpe deg med å slutte å være så redd. Det skulle vi gjerne gjort, men det er litt vanskelig siden vi ikke kjenner deg ordentlig. Det er jo heller ingen trøst at sånt ofte går over når man blir eldre, for det er nå du trenger å føle deg trygg! Men vi tror, som vi skrev helt innledningsvis, at det vil være bra for deg å snakke med noen voksne om dette. Nesten alltid blir ting mye bedre når man klarer å sette ord på hvordan man har det. Da vil de voksne kunne trygge deg også.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette, kan du snakke med en lærer eller for eksempel helsesøster.

Du kan også ringe til Røde Kors sin telefon for barn og unge . Den har telefonnummer 800 33 321 og holder åpent mandag til fredag fra 14 til 20.

Håper du får snakket med noen og slipper å være så redd.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Siden du er over 12 år så skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener. Det betyr at de må snakke med deg og spørre hva du tenker om hvor ofte du skal til faren din. Foreldrene dine må spørre deg fordi det er du som er ekspert på dine tanker og behov for å se din far.

Likevel er det slik at det til syvende og sist er dine foreldre som bestemmer hvor ofte du skal til faren din. Det er barneloven som har regler om samvær og der står det at foreldrene dine skal bli enige om omfanget av samvær ut fra en vurdering av hva som er best for deg.

Vi vil anbefale deg å fortelle foreldrene dine hvordan du har det. Du kan prate med enten moren eller faren din om hva som er grunnen din til at du ikke vil til faren din. Etterpå kan dere sammen prate om hvordan dere kan få til at du får truffet faren din på en måte som er bra for deg. Det er jo ofte sånn at det er viktig å kunne ha kontakt med begge foreldrene sine. Samtidig er det slik at ordningen skal være tilpasset din behov. Derfor synes vi du burde snakke med moren og faren din om hva som kan gjøre at du får det bedre når du treffer faren din. Er det noe moren og faren din kan hjelpe deg med for at du skal få det bedre der?

Det er heller ikke uvanlig at man må endre litt på hvor ofte man ser foreldrene sine ettersom man blir eldre. Kanskje er det slik at venner og fritidsinteresser blir viktigere etter hvert som man blir større. Alt dette er det viktig at du får snakket med noen voksne om. Dersom du ikke tør å snakke med foreldrene dine om dette kan du også snakke med en lærer eller helsesøster på skolen din.

Vi ønsker deg lykke til og håper dere finner ut av en ordning som kan passe for dere alle.

Med vennlig hilsen oss hos Barneombudet

Hei igjen,

Det er ikke hyggelig at voksne kaller barn stygge ting. Du spør om ikke det er best at du snakker skikkelig med moren din. Det høres ut som en lur idé. Det kan være smart å lage en liste med de tingene du vil ta opp. En slik liste er grei å ha hvis du synes samtalen blir vanskelig. Du kan også gi den til moren din etter at dere har snakket sammen. En annen ting du kan gjøre er å innkalle til et familieråd der du tar med både moren og faren din og forteller dem hva du synes er vanskelig.

Lykke til.
Hilsen oss hos Barneombudet

Hei!

Så fint at du kontakter oss. Det er viktig at voksne og barn respekterer hverandre og roser hverandre når man har gjort noe bra. Mange barn har plikter i huset, men det er viktig at det er oppgaver som de klarer og at de også har tid til lekser og fritidsinteresser.

Vi tror at det er lurt at du snakker med faren din om problemene dere har med moren din, kanskje dere kan snakke litt om hvordan du føler det når moren din kjefter på deg. Dersom det er sånn at moren din er sliten eller stresset og at det er det som gjør at hun maser på dere, så kan det også hende at det er lurt at hun får hjelp fra noen andre voksne.

Det viktigste er at du får snakket med noen voksne om hvordan du har det hjemme, så kan dere sammen finne ut av om moren din trenger noe hjelp. Dersom du ikke synes det hjelper å prate med faren din eller du synes det blir vanskelig å ta opp dette med han, kan det være lurt at du snakker med for eksempel en lærer eller helsesøster på skolen din.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Vi skjønner godt at dette er vanskelig for dere og at det føles urettferdig. Det er ikke lett å måtte være langt unna noen man er glad i - og ikke vite når man får se ham igjen. Og det høres ikke lett ut å være deg oppi alt sammen.

Vi vet ikke hvorfor stefaren din ikke får komme, men det kan høres ut som at det har å gjøre med at han kommer fra et annet land og at norske myndigheter må gi ham tillatelse før han kan komme å bo sammen med dere. Det kan ta en stund å få familie til Norge. Men hvorfor det tar så lang tid som du forteller, vet vi ikke. Kanskje moren din kan si noe mer om det.

Det høres ut som at du gjør masse for moren din og søsknene dine allerede. Det er viktig å huske på at det ikke er din feil at stefaren din ikke har fått komme til Norge. Det er fint at du hjelper til, men du har ikke ansvar for at situasjonen er som den er.

Det er leit å høre at moren din er veldig trist. Når man er veldig lei seg, kan det være lurt å få hjelp fra noen andre voksne. Det kan være bra både for henne og dere barna. Det er flere som kan hjelpe. Noen steder finnes det familiesentre man kan gå til, og man kan ta kontakt med barnevernet. De hjelper familier som har det vanskelig. Synes du det er vanskelig å snakke med moren din om dette alene, kan det være lurt å fortelle om hvordan dere har det til en annen voksen, for eksempel en lærer eller helsesøster på skolen.

Hvis du har lyst til å snakke med noen hos Barneombudet, kan du ringe 22 99 30 50.

Lykke til!
Hilsen oss hos Barneombudet

Hei!

Det skal ikke være sånn at man ikke tør å ta opp ting med foreldrene sine fordi man er redd for at de blir sinte. Faren din er voksen og han må tåle at du er uenig med han uten at han blir sint. Det er viktig at foreldre og barn hører på hverandre og respekterer hverandre. Noen ganger kan det være sånn at barn og foreldre har forskjellig oppfatning av hva det vil si å være sint. Kanskje faren din synes at han ikke er sint, mens du synes at han er sint. Uansett, så er det din opplevelse av dette som er viktig. Du skal være trygg på at du kan ta opp ting med faren din, være uenig med han i noe og diskutere med han uten at dette gjør deg utrygg. Det skal ikke være sånn at barn går og føler at alt er deres skyld og at man føler seg i veien slik som du beskriver.

Vi synes at det er viktig at du får fortalt til både moren og faren din at du ikke tør å si imot faren din. For å få snakket med foreldrene dine, så kan det hende at det hjelper at du spør om du, faren din og moren din kan sette dere ned og snakke sammen. Fortell dem at det er noe du vil snakke med dem om og at det er viktig for deg. Du kan foreslå noen regler i samtalen, for eksempel at en skal snakke om gangen, at ingen skal bli sinte og at den som snakker skal få lov til å snakke ferdig uten å bli avbrutt. Det er viktig at du får sagt noe om hva som gjør det vanskelig for deg at faren din blir sint. Hvis du blir redd eller lei deg når dette skjer så er det viktig at begge dine foreldre vet dette. Vi synes at det er kjempe viktig at du også snakker med moren din om disse tingene, og vi tror at hun blir glad for å vite dette slik at hun kan hjelpe deg med å få det bedre. Hvis du ikke vil snakke med foreldrene dine kan du også sende dem et brev, enten til moren, faren din eller begge.

Dersom du ikke synes det hjelper å snakke med moren og faren din om dette, synes vi at det er lurt at du tar kontakt med helsesøster eller en lærer på skolen din, slik at de kan hjelpe faren din med å få hjelp fra en annen voksen person til hvordan han kan snakke med deg. Helsesøster har mulighet til å kontakte en tjeneste som heter PPT, og de kan hjelpe foreldre og barn til å ha det bedre sammen og de kan gi faren din noen råd for hvordan han ikke skal bli sint.

Som du skriver, er du glad i faren din. Det er naturlig at man er misfornøyde med noe ved sine foreldre selv om man er glad i dem. Vi i Barneombudet er opptatt av at barn skal få ha muligheten til kontakt med begge sine foreldre og at denne kontakten skal være bra. Det er derfor viktig at moren og faren din i samarbeid med deg passer på at dere kan ha det fint sammen.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei!

Det er mange barn og unge som lurer på det samme som deg og det er viktige spørsmål du tar opp.

Det er barneloven som har regler om samvær og hvor mye man skal være hos foreldrene sine. Der står det at foreldrene dine må bli enige om hvor ofte dere skal treffes ut ifra hva som er det beste for deg. For å vite noe om hva som er best for deg, må de snakke med deg og høre på det du har å si. Siden du har fylt 12 år så betyr det at de skal legge stor vekt på det du mener. Samtidig betyr ikke dette at du kan bestemme alt selv. Det er foreldrene dine som har det siste ordet og som sammen med deg må bli enige om dette.

Det er ikke uvanlig at det forandres litt på hvor mye man er hos den av foreldrene man ikke bor hos etter hvert som man blir eldre. Som du beskriver så er venner viktig i denne perioden, og noen ganger kan venner og fritidsinteresser være viktigere enn det å være sammen med foreldre. Kanskje du kan spørre foreldrene dine om dere kan snakke litt om hvordan du kan ha kontakt med faren din fremover, men samtidig få prioritert dine venner?

Det er viktig å ha kontakt med begge sine foreldre og derfor viktig at du fortsetter å ha kontakt med faren din. Men kanskje dere kan komme frem til en ordning som fungerer for både deg og faren din? Har du for eksempel mulighet til å be med deg en venninne en gang i blant når du drar til han?

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei til jente 13 år!

Du skriver i din mail at du er 13 år og at du er kjempeirritert på stefaren din. Du synes han er for streng når han ber deg om å henge dine egne klær på plass og du synes han kritiserer deg for å ikke spise pent nok. Det er også en del andre ting du er mektig irritert over. Mange 13 åringer vil nok kjenne seg igjen i den beskrivelsen du gir av din stefar. Det er rett og slett ganske så normalt å synes at egne foreldre og/eller steforeldre er utrolig irriterende når en befinner seg midt i den såkalte vanskelige puberteten. Antageligvis går det hele over etter en tid, men i mellomtiden er det viktig at du tør å fortelle både ham og moren din om hvordan du har det. Kanskje kan dere bli enige om å respektere hverandre på noen felt. I slike konfliktsituasjoner er det viktig å både gi og ta både for voksne og for barna/ungdommen.

Du skriver jo også i mailen din at han også kan være supergrei innimellom. Det er derfor vært et forsøk! Dersom det er helt umulig å snakke med foreldrene dine om dette, så er det fint om du snakker med noen voksne som du liker godt. Kanskje kan han eller hun hjelpe deg med å formidle til dine foreldre om hvordan du egentlig har det akkurat nå.

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei!

Så bra at du har kontaktet oss for å fortelle om det du tenker på. Det høres ut som om det du har opplevd har vært trist og vanskelig, og det er helt naturlig at du ikke har lyst til å flytte nå som du føler at du har det bedre. Det at du trives på skolen og har fått deg kjæreste er veldig fint.

Du skriver at du tidligere tenkte på å ta selvmord, og at du nå har begynt å tenke på dette igjen fordi du er så lei. Du skriver også at du har fått bank av din stefar, og at du ønsker å anmelde han. Ingen barn skal oppleve å bli slått. Det du beskriver høres vanskelig ut, og det er veldig viktig at du får pratet skikkelig med noen voksne om dette. Du skriver at du allerede går til BUP. Vi vil anbefale deg å snakke med personen du er i kontakt med hos BUP, og fortelle at du tenker på å ta livet ditt og at stefaren din har banket deg. Det er fint at du allerede får hjelp fra noen voksne, og det er viktig at du fortsetter å få hjelp hos BUP. Dersom du synes at det er vanskelig å prate med personen hos BUP, kan du også prate med helsesøster, en lærer eller rådgiver på skolen din. BUP eller en voksen på skolen din kan hjelpe deg med å forklare deg hvordan du kan gå frem dersom du skal anmelde stefaren din. Det viktigste nå er at du får snakket om alt det du tenker på med en voksen person slik at du kan få den hjelpen du trenger og får hjelp til å slutte å tenke på at du vil ta livet ditt. Noen ganger kan det ta litt tid før man får det bedre, men det høres ut som om du er på god vei til å få en bedre hverdag.

Det at du skriver til oss betyr også at du ønsker å gjøre noe for at dere skal bli boende der hvor du trives. Det er veldig bra. Vi vil anbefale deg å fortelle faren din hvor viktig det er for deg å bli boende. Neste gang du tar opp dette med faren din, tror vi at det er lurt at du enten printer ut svaret fra oss og viser det til han eller at du og faren din kan snakke om det når det er en annen voksen person til stede. Du kan ta opp dette med BUP, og spørre om dere sammen kan snakke med faren din. Når man har fylt 12 år, skal barnets mening legges stor vekt på. Det vil si at faren din skal legge stor vekt på det du tenker om å flytte. Det er faren din som har det siste ordet i forhold til hvor dere skal bo, men samtidig skal han ta hensyn til dine tanker og meninger om dette.

Dersom du ikke synes at svarene våre hjalp deg eller hvis det er noe mer du lurer på, kan du ta kontakt med oss igjen.

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei! Så fint at du har kontaktet oss. Dersom det er slik at begge dine foreldre har foreldreansvar så skal begge dine foreldre ta avgjørelser i livet ditt. Siden dere bor like mye hos moren og faren din, så kan de bestemme like mye, og de må derfor som foreldre komme fram til en enighet om hva som er det beste for deg og din bror.

Det kan hende at faren din sier at dere ikke kan treffe mors kjæreste fordi han ønsker å beskytte dere. Det kan også hende at han ikke vet hva han skal tro og at det er vanskelig for han å vite om det som blir sagt er sant eller ikke. Det er vanlig at foreldre beskytter barna sine dersom de er redde for at noe kan skje med sine barn.

Som du skriver kan det også være at faren din er sjalu på mors nye kjæreste. Dette skal imidlertid ikke gå utover dere, og dere skal likevel ha mulighet til å treffe mors kjæreste dersom dere ønsker det. Da er det i så fall de voksne sitt ansvar å legge til rette for at dere får treffe han. Det er fint å høre at du liker mors kjæreste og at dere har lyst til å treffe han. At det er viktig for dere å ha kontakt med han er både naturlig og forståelig. Vi synes at du burde fortelle moren din hvor mye dette betyr for deg og din bror, og spørre om det finnes en måte moren din kan ordne opp i dette. Du kan spørre moren din om hva det betyr at det jobbes mye med dette. Snakker moren og faren din sammen om dette? Får de hjelp fra noen andre personer? Har moren og faren din vært hos familievernkontor? Dette er spørsmål du kan ta opp med moren din. Du er såpass voksen at du kan få vite litt mer om hva som skjer.

Dersom foreldrene dine ikke har vært hos familievernkontor, kan du foreslå for moren din at dere kan dra dit sammen og snakke om dette. Familievernkontoret skal veilede og råde familier som har vanskeligheter eller problemer på en eller annen måte. Det er gratis å få hjelp der. Du finner oversikt over familievernkontorene på http://www.bufdir.no . (Gå til familie, deretter familievern).

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Hei, og takk for din tilbakemelding! Det er fint for oss å vite at dere finner og leser svarene fra oss her på Klar melding-sidene.

Vi er glade for at du kunne bruke rådet fra oss, og at du ble enig med moren din. Noen ganger går det fint å snakke seg til enighet om noe!

Hilsen oss hos Barneombudet.

Hei, først og fremst synes vi det er kjempetrist at klubben deres blir lagt ned. Vi vet jo ikke nøyaktig hva som har skjedd hos dere, men vi synes det er en uting at noe dere tydeligvis brenner for blir tatt fra dere, brutalt til og med. Helt generelt vil vi si dette om vår erfaring:

Det er ikke første gang at dette skjer. Det er dessverre slik at når kommunepolitikere skal finregne på budsjettene sine, så er det ofte de unge det går utover, og spesielt utgifter rundt ungdomsklubber. Hvorfor? Fordi dere ikke har politisk makt.

Det er også en av grunnene til at vi i Barneombudet ønsker at vi skal senke stemmerettsalderen til 16 år . Da håper vi å unngå at ungdom alltid blir nedstemt. Hvis 16-åringer hadde stemmerett ville de vært med, på lik linje med voksne, og da tror vi at det ville vært færre ungdomsklubber som hadde stengt. For det er flere enn deres ungdomsklubb som ikke får fortsette.

Vi i Barneombudet skal jobbe for barn og unges rettigheter overfor nettopp de som bestemmer over dere. Vi har mange ganger forsøkt å få politikere til å forstå at å investere i unge er en veldig, veldig god investering. Av og til lykkes vi og av og til ikke.

En godt drevet fritidsklubb, med ansatte som kan jobben sin og som sørger for at unge får nye ferdigheter og får mulighet til å ta ansvar er viktig for unge. Det er veldig dumt at mange kommuner ikke er tydeligere i å prioritere ungdom enn de er i dag.

Vi etterlyser alltid politikeres engasjement for ungdom når vi er ute på reiser og når vi har møter med andre i makten. Og det kommer vi til å fortsette med. Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen som er norsk lov, og artikkel 31 i barnekonvensjonen sier at:

«Barn har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv».

Denne retten skal være uavhengig av personlig økonomi og idrettslige talenter. Kommunen skal legge til rette for at ungdom har et fritidstilbud der de bor. Bruk Barnekonvensjonen, ta den med til politikere og kommuneansatte, pek på den og si "hva har dere tenkt å gjøre med dette?"

Det er flott at dere har skrevet til Statsministeren. Vi får håpe at han tar tak i saken. Men fortsett å stå på. Finn ut hvilken støtte dere har i lokalmiljøet og få i gang et innbyggerinitiativ, da kan du bestemme hva kommunen skal gjøre. Hvordan? Dere samler 300 underskrifter, eller underskrifter fra 2% av innbyggerne i kommunen (her kommer det an på hvor stor kommune du bor i). Da MÅ kommunen ta opp saken deres i kommunestyret, og det er ingen aldersgrense på dette. 300 underskrifter er i alle fall ikke veldig vanskelig å få inn, dere kommer sikkert til å bli overrasket over all støtten dere få.

Men ikke gi dere med det, skriv innlegg i lokalavisen, lag demonstrasjonstog, lag løpesedler, ta kontakt med politikerne. Ta også kontakt med Ungdom og Fritid (www.ungogfri.no ), som er fritidsklubbenes egen organisasjon. De har mange gode råd og tips, og har gode erfaringer med å kjempe mot nedleggelse av ungdomsklubber. Ta kontakt med ungdomsråd og elevråd hvis dere har det, be dem jobbe for klubben. Stå på og kjemp for deres sted, ikke gi opp. Får dere nok oppmerksomhet så skal dere se at politikere og kommunen deres snur!

Hei,

Hovedregelen er at det er foreldrene som bestemmer over penger et barn har til barnet blir 18 år. Men det finnes noen unntak fra dette. Ett unntak er dersom man har fått penger i gave som det har vært meningen at man selv skulle få bestemme over. Da vil det være opp til barnet å bestemme hva disse pengene skal brukes til. Om det var meningen at du skulle bestemme selv over de pengene du har fått i konfirmasjonsgaver er det vanskelig for oss å si. Det kommer nok også an på hvor mye penger det er snakk om.

Barn skal få stadig mer innflytelse og være med å bestemme jo eldre de blir, også når det gjelder penger. Det er også naturlig at barn får mer penger å rutte med etter hvert som de blir eldre.

Vi vet ikke om du ønsker å bruke alle pengene, eller bare noe av de. Du sier heller ikke om du vil bruke de på noe spesielt, eller på forskjellig ting. Kanskje har moren din noen kloke innvendinger mot at pengene skal brukes nå, eller kanskje trenger hun bare å bli overbevist om at det du foreslår er en god idé.

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Hei,

Det er leit å høre at du har det slik - og vi skjønner godt at dette er vanskelig. Siden du skriver at han har fått besøksforbud høres det ut som at dere allerede har vært i kontakt med politiet. Men hvis han fortsatt truer dere og oppfører seg ubehagelig, vil det være politiet dere må snakke med igjen. De vil kunne vurdere om det han gjør er straffbart og om de skal ta saken videre i straffesystemet.

Dersom mannen bor i en kommunal bolig, kan dere ta kontakt med kommunen. Det kan også tenkes at kommunen har andre muligheter til å hjelpe dere.

Det er ikke godt å være redd for naboen sin. Voksne skal ikke oppføre seg slik. Vi håper dette løser seg til det beste for deg og din familie.

Hilsen oss hos Barneombudet

Du skriver at du ikke vil be og ikke ha på deg sjal. Dette blir faren din sur for. I følge barnekonvensjonen artikkel 14 så heter det at alle barns rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet skal respekteres. Dette innebærer at din religion skal respekteres, og dette innebærer også at det skal respekteres at du ikke ønsker å ha en religion. I følge barneloven kan foreldrene dine bestemme over deg i personlige spørsmål frem til du er 18 år, men siden du er over 12 år skal de legge stor vekt på det du mener. Dette innebærer at de skal høre på det du sier i forhold til at du ikke vil be eller ha på deg sjal. Når du fyller 15 år kan du selv velge hvilket trossamfunn du vil tilhøre eller ikke tilhøre, og foreldrene dine kan ikke bestemme over deg i dette spørsmålet.

Det er naturlig at faren din blir skuffet dersom dere har hatt tradisjon for å be og bruke sjal. Samtidig synes vi han skal respektere at du har et annet syn på dette enn han. Noen ganger kan det hjelpe at en familie får litt veiledning på hvordan man kan snakke bedre sammen. Barnevernet er noen du kan henvende deg til i den forbindelse. De skal hjelpe barn og unge som har det vanskelig hjemme. Det er mulighet å komme inn til en veiledningstime hos barnevernet uten at det blir en barnevernssak. Dere kan da få litt råd om hvordan dere kan få det bedre sammen hjemme. For å komme i kontakt med barnevernet, kan du enten få hjelp av en voksen på skolen din eller du kan ringe til den kommunen du bor i og få telefonnummeret der.

Dersom du vil prate med noen om alt dette anonymt kan du ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De har telefonnummer 800 33 321, og det er gratis å ringe dit.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

I forhold til om du hadde rett til å si at du ikke ville flytte når du var 7 år, så er det slik at når et barn har fylt 7 år, så skal foreldrene spørre barnet om hva det tenker dersom det er snakk om at det skal flytte, og barnet har rett på å bli hørt. Det betyr ikke at man kan bestemme, men at foreldrene dine skal høre på det du har å si.

Dersom du vil lese mer om temaet mobbing, dine rettigheter og hvordan man eventuelt kan klage på at man blir mobbet, så kan du gå inn på nettsiden vår.

Lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Så fint du har kontaktet oss. Det er veldig naturlig og forståelig at du ikke tør å si noe om dette til faren din. Det er vanlig at barn ikke tør å si noe om slike ting fordi man er redd for at den ene forelderen skal bli lei seg. Noen ganger kan foreldre bli såret av det et barn sier, men voksne skal tåleat barn sier ifra om slike ting. Dessuten er nok faren din helt sikkert opptatt av at du skal ha det på best mulig måte.

Det er viktig at du får sagt din mening om dette, fordi det er deg det gjelder og dine ønsker og behov som er sentrale. Det er viktig at du får sagt noe om hva du er opptatt av, og at du får fortalt hvorfor du har lyst til å være mer hos moren din. Faren din bør ha forståelse for at du heller vil være hos moren din når han er på jobb.

Siden du bare er 8 år, og du synes det er ubehagelig å ta opp dette med han, synes vi at det er moren din sitt ansvar å si dette til faren din. Kan du ta opp dette med henne en gang til og spørre om hun kan fortelle det til din far?

Hvis du ikke har lyst til å snakke med moren din om dette en gang til, så er det kanskje en annen voksen person, som en lærer eller helsesøster på skolen din som du kan snakke med? Kanskje en av de kan hjelpe deg med å finne ut av hvordan du kan gå frem?

Hvis du vil lese mer om hvordan barn kan bli hørt når de har meninger om hvem de vil bo hos av foreldrene kan du lese denne brosjyren: "Hva med min mening da?" Barn og unge kan ha mange spørsmål ved foreldres samlivsbrudd. Denne brosjyren handler litt om hva som skjer når foreldre har bestemt at de ikke lenger skal bo sammen. Les brosjyren her (PDF)

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at du ikke har hatt kontakt med din far siden juni og at han nå gjennom sin advokat krever samvær med deg. Det er barneloven som har regler om samvær. Der står det at foreldrene dine skal bli enige om omfanget av samvær ut fra en vurdering av hva som er best for deg. For å vite noe om hva som er best for deg, må de snakke med deg - det er jo du som er ekspert på deg selv og dine behov. Barneloven sier derfor at du har rett til å bli hørt, og siden du er over 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener.

Du skriver også at det har vært vanskelig å bo hos faren din og at du ikke vil ha samvær med han. Vi vet ikke hva som gjør at du ikke vil ha kontakt med han, men synes at du bør tenke igjennom dette og diskutere det med noen voksne. Kanskje du kan snakke med en rådgiver eller helsesøster på skolen din? Det er viktig å huske på at han er faren din og det kan hende at du i senere tid kommer til å angre på at du ikke har kontakt med han. Selv om dere krangler kan kontakten med han være betydningsfull. Er det noen alternative måter dere kan ha samvær på? Gå på kafé eller treffes hjemme i hybelen din? Kanskje dere kan komme fram til en løsning som passer for både deg og faren din?

Dersom du i samråd med en voksen person kommer fram til at du ikke kan treffe faren din og at du har gode grunner for dette, kan du vise dette utdraget fra brosjyren "Foreldreansvar og samværsrett" til dine foreldre: Råd om samvær for ungdom i alderen 13 til 18 år: "Mange foreldre opplever at de helt store problemene med samværet oppstår når barnet ikke lenger er «barn», men ungdom. Hva jevnaldrende måtte mene er viktig. Ikke få foreldre har måttet bøye seg for det faktum at samværsavtalen ikke fungerer, men endres ustanselig. På dette alderstrinnet er det stort sett ikke annet å gjøre enn å overlate avtalen til de unge selv. Men det er viktig å påpeke overfor barna at avtaler skal holdes, også de med mor eller far."

Du kan også ta kontakt med et familievernkontor. Familievernet hjelper alle som trenger å snakke om vanskelige forhold i familien, og de er flinke til å hjelpe barn med å bli hørt av foreldrene sine. Det er gratis å gå dit. Du finner en oversikt over familievernkontorene her: Familievernkontoret

I forhold til spørsmålet ditt om bidrag fra far, så stemmer det som moren din sier, at du kan søke om å få bidrag fra han gjennom NAV. Når en eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, så skal vedkommende betale bidrag til barnet. Bidraget skal betales fram til barnet fyller 18 år, men kan også betales utover fylte 18 år, fram til barnet er ferdig med videregående skole. Dette følger av barneloven § 67 og § 68.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Moren din kan ikke hindre deg i å kline med gutter, men har ansvar for å gi deg en god oppdragelse som gjør at du vil få det bra i livet ditt. Å være interessert i gutter og kline er en del av det å være ungdom og vokse opp.

Lurer du på noe rundt seksualitet kan det være en ide å se på nettsidene til enten SUSS (www.suss.no ) eller til klara-klok (www.klara-klok.no ).

Hilsen oss i Barneombudet

Så lenge dere er under 18 år, er det foreldrene deres som har det endelige ordet, som bestemmer over dere. Samtidig er det slik at barns mening skal tillegges vekt, avhengig av alder og modenhet. Jo eldre man blir, jo mer skal barnas mening vektlegges. Dette kan dere lese mer om dette i FNs konvensjon for barns rettigheter, for eksempel på Barneombudets nettsider om temaet.

Barneombudet kjenner naturlig nok ikke til omstendighetene rundt at faren deres tvinger dere til å ta ut piercingene. Vi håper uansett at dere klarer å snakke om dette på en ordentlig måte.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei.

Når man har fylt 18 år kan man flytte ut uten foreldrenes samtykke til dette. Dersom du flytter ut uten å si ifra til foreldrene dine, vil de som du skriver, antageligvis ta kontakt med politiet og melde deg savnet. Dette har de mulighet til siden du er deres datter og har folkeregistrert adresse hos dem.

Du skriver ikke noe om hvorfor du ikke har et særlig bra forhold til dine foreldre og hva som gjør at oppveksten din har vært tøff. Vi tror det er lurt at du får snakket med noen voksne om hvorfor du ønsker å slette foreldrene dine fra livet ditt. Det at du ikke har tenkt til å fortelle foreldrene dine at du flytter kan føre til at de blir veldig bekymret for deg, og dersom de kontakter politi og andre deler av hjelpeapparatet, kan det hende at det blir veldig mye oppstyr rundt deg og at det settes i stand en leteaksjon. Vi tror det er lurt at du får diskutert med noen voksne hvorvidt det finnes andre måter å flytte på slik at det blir til det beste for deg og din familie.

Dersom det er grunner til at du ikke kan ha kontakt med foreldrene dine etter at du har flyttet fra de og du ikke vil at foreldrene dine skal vite hvor du bor, er det politiet som eventuelt kan bestemme at du skal bo på sperret adresse. Dersom du har en barnevernssak kan også fylkesnemnda vurdere det slik at du kan ha hemmelig/sperret adresse.

Vi vil råde deg til å kontakte barnevernet i din kommune for å få veiledning i forhold til hva du skal gjør når du flytter for deg selv når du er 18 år. Det er mulighet for å ta en prat på barnevernkontoret selv om du ikke har barnevernssak. Det er viktig at du prater med noen voksne om situasjonen din, også fordi du kan trenge støtte fra voksne personer dersom du ikke skal ha kontakt med foreldrene dine etter du flytter fra dem. Dersom du ikke vil snakke med barnevernet, kan du kontakte rådgiver/helsesøster på skolen din eller en annen voksen person du stoler på. Du kan også ringe Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. De har telefonnr 800 33 321 og holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag. Det er gratis å ringe dit og du kan være anonym.

Lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at moren din er gudmor til lillebroren til venninnen din, og at du derfor ikke kan si noe til henne. Vi tror likevel det kunne vært lurt å snakke med moren din om dette siden hun kjenner familien til venninnen din og helt sikkert vet best hva som er lurt å gjøre. Kanskje moren din kunne ha snakket med moren til venninnen din for å høre om det er slik at hun kunne trengt hjelp fra noen andre voksne?

Hvis du ikke vil prate med moren din om dette kan du snakke med en annen voksen person du stoler på som kan gi deg noen råd.

Lykke til videre!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at faren din ikke liker at du vil snakke med moren din om problemene dere har. Har du forsøkt å prate med faren din en gang dere ikke er sinte på hverandre? Det kan være lurt og prøve å prate om det som er vanskelig en gang du ikke er sint på faren din og han ikke er sint på deg, slik at dere kan forsøke å prate rolig om det. Dersom du har forsøkt dette, og ikke synes det hjalp, kan det være lurt at du får fortalt moren din om det du synes er vanskelig. Det er viktig at hun vet hvordan du har det når hun ikke er hjemme, slik at hun kan være med på å hjelpe deg og faren din til å få det bedre sammen.

Du kan også skrive en lapp med det som plager deg og levere det til faren eller moren din. Du kan skrive ned noe av det du har skrevet til oss; som at du føler deg oversett og at du synes det er vanskelig når moren din er bortreist.

Du skriver at faren din kaller deg for blant idiot, drittunge og tosk. Videre skriver du at han sier at du er frekk og falsk. Det er ikke greit at verken barn eller voksne prater til hverandre på denne måten. Det er helt naturlig at du blir lei deg for å høre at han sier dette. Når du forteller eller skriver til foreldrene dine om hva som plager deg er det viktig at du skriver at det sårer deg når du blir kalt for disse tingene.

Dersom du synes det er vanskelig å prate med foreldrene dine, kan du snakke med noen andre voksne du kjenner, for eksempel læreren din, helsesøster eller rådgiver på skolen din. Hvis du har behov for å snakke med noen uten at de vet hvem du er kan du ringe til Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge. De har telefonnummer 800 33 321, og holder åpent mellom 14 og 20 fra mandag til fredag. Det er gratis å ringe til dette nummeret.

Lykke til!

Med vennlig hilsen oss i Barneombudet

Det er vanlig at foreldre og barn er uenige om hvilke klær som er fine og ikke. Noen ganger er det sånn at voksne ikke har samme klessmak som det barn og unge har. Det er fint at du har venninner som du kan prate med dette om, fordi det er fint å dele erfaringene sine med gode venner.

Noen ganger er det sånn at man føler at foreldre bestemmer altfor mye, men ofte bestemmer foreldre fordi de ønsker ditt beste. Når pappaen din ser hva du skriver på msn og hvilke internettsider du er inne på kan det hende han gjør det for å passe på at du ikke er inne på sider som ikke er bra for barn og at han ønsker å beskytte deg. Samtidig er det selvsagt viktig at du har et privatliv og at du ikke må dele alt med foreldrene dine. Det å ha et privatliv, er for eksempel det at du kan fortelle venninnene dine om ting du tenker på.

Lykke til med å finne ut av hva du skal ha på deg i bryllupet!

Med vennlig hilsen
Oss i Barneombudet

Det er leit å høre at du har det så vanskelig hjemme. Det er også vondt og alvorlig å høre at du vil dø dersom du ikke kan bo sammen med andre barn som også har problemer hjemme. Det kan være vanskelig og trist å tenke på disse tingene uten å få snakket med noen, og vi skal forsøke å gi deg noen råd som vi håper kan gjøre at du får det bedre.

Når du har det så vanskelig hjemme er det viktig at du får snakket med noen voksne som kan hjelpe deg. Er det noen som vet at du har det sånn hjemme utenom familien din? At du ikke vil bo hjemme lenger og at du tenker på at du vil dø dersom du må bo hjemme? Har du en lærer, tante, onkel, besteforeldre eller andre som du stoler på og kan snakke med? Kanskje du har en helsesøster eller sosiallærer på skolen din som du kunne ha snakket med? De er der for å hjelpe elevene på skolen hvis de har noe vanskelig de vil snakke om. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med noen om dette kan du ringe barn og unges kontakttelefon hos Røde Kors. De har åpent mellom klokken 14.00 og 20.00 på hverdager og telefonnummeret dit er 80033321. Det er helt gratis å ringe dit. Når du ringer dit trenger du ikke å si navnet ditt hvis du ikke vil det og de trenger ikke vite hvem du er. Men du kan snakke med dem om hvordan du har det hjemme. Det er viktig at du får snakket med noen voksne om alt det du tenker på sånn at du ikke må være alene med bekymringene dine og slik at de kan hjelpe deg videre.

Hvis du føler at du trenger hjelp til det som skjer hjemme i familien din kan det også være lurt å kontakte barnevernet. Barnevernet skal hjelpe barn som har det vanskelig hjemme. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med barnevernet på egenhånd kan du få hjelp av en voksen person. Du kan få tak i barnevernet ved å ringe til den kommunen du bor i og spørre om telefonnummeret dit.

Vi i Barneombudet håper at du får nytte av rådene vi har gitt deg og at du får det bedre hjemme.

Hvis du lurer på noe mer eller har andre spørsmål, må du gjerne ta kontakt med oss igjen.

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Oss i Barneombudet

Du er flink til å sette ord på følelsene dine. Det du skriver er så viktig at også dine foreldre burde lest det. Måten du forteller det på gjør at det er lett å forstå, og derfor lett å komme deg i møte slik at ting blir bedre.

Når en tar opp ting i hverdagen blir det ofte vanskelig fordi det ikke helt passer når en står opptatt med andre ting. Ofte er en blitt irritert før en sier ifra og da oppfattes irritasjonen bedre enn budskapet. En ide kan være å be om et familiemøte. Si til dine foreldre at du har noe viktig å si og at du vil at dere skal sette der ned sammen. La en snakke om gangen uten avbrytelser og la alle snakke ferdig. Si rett ut hvordan du føler det, at selv om du kan være furten og vrang så ønsker du likevel å få melding om at du er ønsket til middag. Det handler om å bli sett og føle seg behøvd. Det er når vi minst fortjener det at vi trenger mest kos.

Når du føler at din far er hissig eller sint, så skal du kunne si ifra om det uten at han skal oppleve det som kritikk. Det er din følelse det er snakk om og den kjenner bare du. Og det betyr jo ikke at han må mene at han er sint. Det handler ikke om rett og galt men om hva den ene føler. Din far må likevel kunne respektere din opplevelse av at han er sint, og derfor la det være. Folk er forskjellige og vi har forskjellig temperament. Men vi må likevel kunne beherske oss av respekt for den som opplever det som ubehagelig. Og når du er "stor i kjeften" så må dine foreldre kunne si ifra om det, uten at du blir sintere av den grunn. Med slike avtaler er det lettere å forstå og å diskutere når en er uenig, og en slipper å bli såret når de andre sier ifra fordi en har avtalt det på forhånd.

Du har rett til å føle deg forskjellsbehandlet når dine mindre søsken får mer oppmerksomhet, for det er jo riktig. De får det. Det å føle seg tilsidesatt betyr jo ikke at du mener de ikke skal ha mer hjelp, det betyr bare at det er slik du føler det. Og det er ikke mye du ber om. Noen meldinger på mobilen? Kanskje at de roper god natt selv om du har stengt døren? Noen minutters prat bare med deg uten de minste til stede? Ofte skal det ikke mer til.

En dame uttalte en gang at tenåringer burde ha en lapp i pannen hvor det sto "Stengt for ombygging". Det er godt sagt. Det er kaos inni en tenåring, masse følelser hvor en i det ene øyeblikket er liten og vil ha en klem og i det neste ikke orker å være i hus med sine foreldre. Det er sånn det er, og det må til for at dere skal bli voksne og klare dere selv. Det kan være viktig å minne foreldre på det. Det er tøft, men det går over. Og foreldre har lov til å sette grenser og si at nok er nok. Men de må også være der for deg når du trenger det. Og en skal si unnskyld når en har gjort feil, både voksne og barn.

Jo mer dere følger opp avtaler med hverandre, jo lettere er det å stole på hverandre. Det gjelder også både voksne og barn. Når foreldre sprekker når de skal slutte å røyke, så må de være tøff nok til kunne innrømme det. Og istedenfor å bruke det mot dem så kan du kanskje rose dem for at de faktisk forsøker? Og oppmuntre til å forsøke igjen? Kanskje dere kan gjøre en avtale om at du forteller mer om dine venner og hva dere gjør, men da må dine foreldre også stole på at du tar riktige valg? Prat sammen. Om krangling, om følelser og hva dere trenger fra hverandre. Lag enkle avtaler og hjelp hverandre å holde dem. Og blir ting for stort hjemme så kan du prate med noen utenfor andre først. Du har en lærer som bryr seg. Det er bra. Vil du ikke snakke med henne så prat med en annen, for eksempel helsesøster, miljøarbeideren på skolen, en annen lærer eller farmor. Familievernkontoret kan også hjelpe dere.

Det koster å ha barn, det vet alle foreldre. Økonomien er ikke barns ansvar. Du hjelper allerede til når du tjener egne penger hos farmor. Så kos deg med hestene dine.

Vårt svar ble visst litt langt det og. Håper likevel det kom til nytte.

Hilsen oss i Barneombudet

Hei,

Når man er storesøster er det ikke uvanlig at man hjelper til og tar ansvar for småsøsken, men man skal ikke gå inn i noen morsrolle for dem, det er ikke riktig. Vi skjønner derfor godt at du ikke vil være som en mor for søsknene dine.

Har du snakket med noen voksne om hvordan du har det? At du har det veldig slitsomt hjemme og ser moren din altfor sjelden? Hvis du synes det er vanskelig å snakke med faren din om dette, råder vi deg til å snakke med noen andre voksne du stoler på. Klarer du å prate med en lærer, rådgiver på skolen, en tante, onkel eller andre? Kanskje helesøster? Du kan også ringe til Røde Kors sin kontakttelefon for barn og unge. Her kan du snakke med voksne som er vant til å snakke med barn som er triste og har det vanskelig. Telefonnr hit er 800 33 321 og de holder åpent mellom 14 og 20 på hverdagen. Du kan være anonym når du ringer hit, hvis du ønsker det.

Er det lenge til du blir 18 år? Når du er 18 år er du myndig og kan flytte hjemmefra, hvis du ønsker det. Kanskje kan du begynne å jobbe eller studere i nærheten av der moren din bor.

Har du forsøkt å skrive ned noen av de tankene og følelsene du har? For eksempel å skrive dagbok? Mange synes det hjelper å skrive når man har det vanskelig. Kanskje det kan være en god idé for deg også.

Vi håper du klarer å snakke med noen voksne om at livet ditt er tungt og fylt av krav. Aller mest håper vi at du snart får det lettere hjemme og at du ikke er så trist og lei deg.

Hilsen oss i Barneombudet

At du er frustrert over faren din er ikke vanskelig å skjønne. Foreldre skal jo tenke på barna sine før de tenker på seg selv. Når faren din sier at han ikke vil ha mer med deg å gjøre, har han kanskje ikke tenkt på hvordan du opplever å høre noe slikt?

Siden du er i fosterhjem, så har du sikkert noen tøffe erfaringer med deg i bagasjen. Vi synes derfor det er veldig godt å høre at du har fått så fine fosterforeldre, som både støtter deg og som er glade i deg. Det har du sikkert fortjent!

Så over til spørsmålet om adopsjon. Vi skjønner godt at det kan føles godt å få båndene til fosterforeldrene dine bekreftet juridisk også. Det er mulig å bli adoptert av fosterforeldre, men vanligvis er det ganske streng praksis for å innvilge adopsjon i disse tilfellene. Om det vil være mulig i din situasjon, er det vanskelig å vite. Uansett er dette med adopsjon en ting du kan snakke med fosterforeldrene dine om.

Du er 17 år nå. Når du blir 18 er du myndig og dine foreldre vil ikke da kunne ha noen juridisk bestemmelsesrett over deg. Da vil den viktigste juridiske forskjellen ved adopsjon vil da være at du mister retten til å arve dine biologiske foreldre og arver fosterforeldrene dine i stedet.

Selv om juridiske bånd er fint, er likevel det sterkeste limet mellom mennesker kjærlighet. Og det høres ut som det limet er sterkt mellom deg og fosterforeldrene dine. Kanskje er det en mager trøst, hvis adopsjon viser seg å ikke være aktuelt.

Det kan kanskje også være nyttig for deg å vite at selv om du fyller 18 år, kan du få ettervern fra barnevernet fram til du er 23 år. Snakk med saksbehandleren din i barnevernet om mulighet for ettervern.

Lykke til!!!

Hei, etter alt du har opplevd er det ikke rart at du er utrygg på å motta kjærlighet og redd for å stole på noen. Vi synes dette er et tema du bør snakke med psykologen din om. Sammen kan dere klare å finne frem til hvordan du skal kunne klare å stole på kjæresten din.

Vet kjæresten din hvordan du har det? Er han klar over at du har vanskeligheter med å tro på han og at du er redd for at han hater deg? Uten at vi kjenner verken deg eller kjæresten din, tror vi nok det er best at kjæresten din blir klar over hvordan du har det. Vi tror det vil være best for dere begge. Bare da kan han klare å gi deg den tryggheten du trenger. Vi tror også at det vil gjøre at du slapper mer av.

Vi ønsker deg og dere lykke til.

Hilsen oss i Barneombudet

Det er ikke uvanlig at man har store konflikter med foreldrene sine i ungdomstiden. Med å flytte er ikke alltid den beste løsningen. Å bo koster penger - både husleie, strøm og mat er ikke billig. At foreldrene dine er så skuffet over deg at de sier at de aldri kan stole på deg og nekter deg å gå på skolen, høres ut som en sterk reaksjon. Kanskje kan dere trenge hjelp fra noen til å løse konfliktene dere har? Da kan familievernkontoret være et lurt sted. Du finner oversikt over nærmeste familievernkontor på www.bufdir.no

Lykke til!

Selv om du er 11 år, kan du ikke selv bestemme at du vil flytte til faren din. Frem til du er 18 år, er det foreldrene dine som må bli enige om dette. Hvis du ikke har snakket med pappaen din om hvordan du har det hos mamma, kan det kanskje være lurt at du gjør det. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med pappa, kan det være lurt å snakke med helsesøster eller sosiallærer på skolen. De kan gi deg råd om hva du bør gjøre videre.

Kanskje du kan snakke litt med vennene dine og høre hva de har av oppgaver hjemme. Hvis det er slik at du må gjøre mye mer enn dem, synes vi du skal ta dette opp med faren din. Siden du bor hos ham, har han et ekstra ansvar for å sørge for at du har det godt og trives. Kanskje både han og stemoren din har glemt hvordan det var å være 11 år?

Det finnes også noe som heter familievernkontor. Der jobber det voksne mennesker som snakker med familier, som deg og moren din, og forteller om hva som kan gjøres for at livet skal bli litt enklere. Men først kanskje du skal prøve å snakke med mamma. Lykke til!

Har du snakket ordentlig med moren og faren din om hva du vil? Det er foreldrene dine som har det siste ordet når det gjelder hvor du skal bo fram til du er 18 år, men de skal høre på det du har å si og ta dine ønsker på alvor. Jo eldre du blir, jo mer skal du få være med å bestemme over for eksempel hvor du skal bo.

Dersom du føler at foreldrene dine ikke hører på deg, kan det være lurt at dere snakker med en annen voksen som kan hjelpe til å finne en løsning som er god for alle. Familievernkontorene er et sted hvor familier kan få hjelp til å snakke om slik ting. Det kan derfor være en idé å be foreldrene dine om å ta kontakt eller selv ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Du finner oversikt over familievernkontorene på denne nettsiden ( gå til familie, deretter familievern) http://www.bufdir.no/

Lykke til!

Det er flere instanser du kan ta kontakt med dersom du ikke har det bra hjemme. En mulighet er foreldrevernkontoret der du bor. Familievernkontorene gir hjelp når det er konflikter eller problemer mellom foreldre og barn. Du finner oversikt over familievernkontorene på denne nettsiden ( gå til familie, deretter familievern) http://www.bufdir.no/

Barnevernet skal hjelpe barn som lever under forhold som er skadelig for barnet. De kan gi bistand til familien mens barnet bor hjemme. Det kan for eksempel veiledning til foreldre om hvordan de kan gi god omsorg og oppfølging av barnet. Barnevernet kan også, dersom de mener det er det beste for barnet, finne et annet sted for barnet å bo, for eksempel fosterhjem. Flyttingen kan enten skje etter samtykke fra foreldrene eller ved tvang. Dersom man skal kunne flytte et barn mot foreldrenes vilje må vilkårene i loven være oppfylt, det betyr at det må foreligge en form for alvorlig omsorgssvikt.

Dersom du synes det er vanskelig å ta kontakt med disse instansene, kan det være lurt å snakke med en voksen du kjenner, for eksempel en lærer, helsesøster eller andre. De bør kunne hjelpe deg videre.

Lykke til!

Vi tror det vil være en bra begynnelse for deg å snakke med helsesøster på skolen. Du kan fortelle henne (han) litt om hvordan du har det og be om råd om hva du kan gjøre. Hvis du synes det er best å ha med seg noen til helsesøster, kan du spørre om en venninne har lyst til å være med, eller kanskje kjæresten din? Hvis kjæresten din blir med deg, kan han fortelle litt om hvordan han opplever at du har det. Det kan også hende du trenger hjelp fra en psykolog. Da må du få en henvisning fra fastlegen din.

Du kan oppsøke familievernkontoret når det gjelder kontakten med faren din. Familievernkontoret skal hjelpe når det er konflikter eller problemer mellom foreldre og barn. Du finner oversikt over familievernkontorene på denne nettsiden (gå til familie,deretter familievern) http://www.bufdir.no/

Hvis du trenger noen å snakke med kan du ringe Røde kors sin kontakttelefon for barn og unge. De har telefonnr 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alt som er vanskelig. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Selv om alt virker håpløst og meningsløst nå, håper og tror vi at ting vil ordne seg og at du vil få det bedre etter hvert. Vi ber deg derfor om å holde ut, og søke hjelp på de stedene vi har nevnt over.

Hvis du ser faren din en gang i året, så er det veldig lite. Det er vanlig å være mer sammen med faren sin. Kanskje du kan få gjort noe med samværet, slik at du får sett faren din mer? Har du snakket med moren din om at du ønsker å se faren din mer? Barn har rett til samvær med begge sine foreldre selv om foreldrene ikke bor sammen.

Moren din og faren din har ansvar for deg til du er minst 18 år. Det høres ut som om du vil ha det best hos moren din. Hun kan ikke true deg med at du må flytte til faren din hvis du ikke føyer henne i ett og alt. Du er en fin en jente på 16 år og du skal ha dine meninger. Kunsten er bare å finne en god løsning når dine meninger er annerledes enn moren din sine meninger.

Det står i barneloven at foreldre skal høre på hva barn har å si før foreldrene tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Når det gjelder tid med venner, så er 11 -12-tiden ganske sent i ukedager, men kl. 10 er ganske tidlig for en 16-åring i helgene. Det er viktig at du og moren din blir enige om dette, for det er jo et spørsmål som dukker opp daglig. Det er unødvendig med daglig krangling om dette.

Kan du ikke fortelle om hvilke regler og tider som gjelder hos noen av dine venner og spørre moren din hva hun synes om det. Så kan dere se hva dere kan bli enige om og si at både du og moren din må holde dere til det dere har blitt enige om. Det kan være en sikkerhet for moren din å ta en samtale med foreldrene til noen av vennene dine.

Hvis det er vanskelig å snakke med moren din alene, kan du eller dere søke hjelp på et familievernkontor. De driver rådgiving for familier som synes det er vanskelig å løse problemer sammen.

Det er ikke så lett å få egen hybel eller leilighet. Det forutsetter at moren din er enig at du skal flytte ut og at hun hjelper deg økonomisk.

Det høres ikke noe godt ut å ha det slik du beskriver. Du sier at du ikke ønsker å reagere hjemme som du gjør, men at du ikke klarer å la være. Det er flott at du selv tar opp at du ønsker å endre på noe. Det er første skritt for å få ting til å bli bedre. For å komme videre kan det være lurt å snakke med noen om hvordan du har det og om hva du og de rundt deg kan gjøre for at ting skal bli bedre. Har du for eksempel fortalt faren din og hans nye kone hvordan du har det, og at du synes det er leit at hun er sur og kjefter på deg? Kanskje ikke de vet at det er slik du opplever det.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem om dette, kan det være en ide å skrive ned det du tenker på en lapp og gi den til dem, eventuelt bare faren din hvis du synes det er vanskelig å snakke med begge. Du kan også ta kontakt med helsesøster på skolen eller læreren din og fortelle hvordan du har det. De bør kunne hjelpe deg videre.

Lykke til!

Det er foreldrene dine som har det siste ordet når det gjelder hvor du skal bo fram til du er 18 år, men de skal høre på det du har å si og ta dine ønsker på alvor. Jo eldre du blir, jo mer skal du få være med å bestemme over for eksempel hvor du skal bo.

Dersom du føler at foreldrene dine ikke hører på deg, kan det være lurt at dere snakker med en annen voksen som kan hjelpe til å finne en løsning som er god for alle. Familievernkontorene er et sted hvor familier kan få hjelp til å snakke om slik ting. Det kan derfor være en idé å be foreldrene dine om å ta kontakt eller selv ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Du finner oversikt over familievernkontorene på denne nettsiden ( gå til familie, deretter familievern) http://www.bufdir.no/

Det kan også være nyttig å ta en titt på brosjyren "Hva med min mening da?" Denne brosjyren handler om hva som skjer når foreldre har bestemt at de ikke lenger skal bo sammen. Brosjyren finner du på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0009/ddd/pdfv/216088-brosjyre_1070.pdf

Det er også laget en brosjyre til foreldre som gir informasjon om barns rett til å bli hørt om for eksempel hvor de skal bo. Se siden: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0008/ddd/pdfv/216087-brosjyre1069.pdf.

Lykke til!

Når det gjelder søsteren din, synes vi du kan snakke med henne og dine foreldre sammen. Det er ikke lov å klype eller slå. Dere kunne prøve 2 uker med å si fine, positive ting til hverandre. Kanskje hun ville merke at det var bedre både for deg og henne?

Når det gjelder faren din sin oppførsel foran TV, så tror vi nok at mange har opplevd det samme som deg…

Det er ikke et helt ukjent fenomen. Hvis du vil gjøre noe med det, må du snakke med faren din om det. Kanskje han kan øke sin toleranse litt, og kanskje du kan snakke lavere. Det er vanligvis mulig å høre lyd fra TV og snakke sammen i samme rom samtidig.

Du sier du blir stressa når moren din sier ting til deg. Alle foreldre må snakke med og til barna sine, så noe må du også tåle. Hvis det er måten hun sier ting på som er feil for deg, må du snakke med henne om det.

Det kan høres ut som dere alle sammen har et lite samhandlingsproblem. Det går an å få hjelp på et familievernkontor slik at samspillet i familien deres blir bedre. Du kan ta kontakt med familievernkontoret og så kan de innkalle alle 4. Dere vil da få råd om hvordan der kan samhandle bedre hjemme og skape et bedre miljø for alle 4.

2. Så fint at det går bra med engelsken! Det er også fint å høre at møtene med ledelsen, lærere og PPT har gjort at dere har kommet noen skritt videre. Når det gjelder ditt valg om vanlig matte eller samfunnsfag/naturfag som er ditt yndlingstema, så er det viktig at det er du som tar valget. Du skal leve med det valget senere og da er det best du bestemmer selv. Prøv å tenk på hva som er best for deg. Et lite råd fra oss: Ta det du trives med! Når du har mange andre ting som tar din oppmerksomhet, så er det fint å ha et skolefag som du trives med! Lykke til med valget ditt!

Det var et godt brev du skrev. Du har funnet et menneske som du setter stor pris på. Nærheten du beskriver er noe mange ønsker, det å ha en hjertevenn som aldri sårer, aldri svikter.

Du er blitt 16 år og har rett til å bestemme mer over deg selv og det livet du ønsker. Samtidig er du et barn og foreldrene dine har ansvar for deg. Det høres ikke ut som om dine foreldre egentlig vil hindre deg i å ha kjæresten din, men at de er bekymret for at forholdet skal gå ut over deg. Det er viktig at dere finner noen som dere kan prate med for å få råd og hjelp. Prøv å ta opp med dem at du følger deg presset og at du ikke vil miste dem.

Det beste er om dere sammen kan be om hjelp for å finne en løsning. Dere kan kontakte et familievernkontor og be om hjelp. Du kan også ta kontakt alene. Tilbudet er gratis. Du kan søke på www.bufetat.no så finner du flere opplysninger.

Lykke til.

Mange barn som har foreldre som krangler eller har foreldre som ikke har det bra med seg selv, føler at det er deres skyld. Det er det ikke! Prøv derfor å si til deg selv at det ikke er ditt ansvar at moren din oppfører seg slik.

Det er ikke lett å gi deg noen gode råd i forhold til hva du bør gjøre. Det viktigste er kanskje å snakke med faren din eller noen andre voksne du kjenner om hvordan du har det i forhold til moren din. Lykke til!

Ut fra det du beskriver, er det mange gode grunner for at foreldrene dine bør gjøre som du ønsker. Det er ganske vanlig at ungdommer synes det å flytte annen hver uke er veldig slitsomt, og mange gjør om på slike avtaler etter hvert som barna blir eldre. Forskning på delt omsorg viser også at for at delt omsorg (altså det å bo like mye hos hver an foreldrene) skal fungere bra for barnet, så må faktisk barnet selv ønske å bo like mye hos hver an foreldrene og trives med det.

For noen er løsningen at de gjør periodene de bor hos den enkelte forelder lengre, for eksempel to uker eller en måned på hvert sted. Noen ungdommer bor fast hos en av foreldrene annen hvert år, og er på helgesamvær og stikker innom den de ikke bor fast hos det året. Noen flytter permanent til en av foreldrene. Det er altså mange måter dette kan løses på. Kanskje du kan diskutere noen av disse løsningene med foreldrene dine?

Når det gjelder det at du er usikker på deg selv og det at du krangler mye med moren din, så har du rett i at det er veldig normalt, men selvfølgelig også både vanskelig og frustrerende. Det er imidlertid bekymringsfullt at du har skadet deg selv og kastet opp maten du har spist. Det kan nok være lurt å snakke med noen om akkurat dette, og vi vil anbefale deg å kontakte helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom.

Husk at ungdomstiden er både fin og vanskelig med både oppturer og nedturer. Tro på deg selv og på at du er flott! Lykke til med videregående skole!!

Så til bosituasjonen din. Det er foreldrene dine som skal bestemme hvor du skal bo. Du har rett til å si din mening, og foreldrene dine skal legge stor vekt på hva du mener. Hvis foreldrene dine er enige, er det ingen ting i veien for at du bor fast hos faren din. Selv om det føles vanskelig å snakke med andre om dette, så er det viktig å sette ord på ting. Ingen kan endre å situasjonen din, hvis de ikke vet om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å sette ord på det sammen men faren din, kan du kanskje prøve å snakke med helsesøster på skolen først. Hun kan hjelpe deg med å tenke høyt omkring hvordan du har det og kanskje dere sammen kan sette opp noen argumenter for hvorfor du vil bo fast hos faren din. Foreldrene dine kan få hjelp på familievernkontoret hvis de vil.

Vi håper du får hjelp til å få det bedre. Å stikke av, er ingen god løsning - det bare gjør problemet større. Lykke til!

Det er svært alvorlig at moren din har truet med å drepe deg. Foreldre skal ikke utsette barna sine for ting som kan skade deres fysiske eller psykiske helse. Slik vi vurderer det, bør familien din få hjelp slik at du kan føle deg trygg og verdsatt hjemme. Dette er nok noe barnevernet kan hjelpe dere med. Du kan ta kontakt med barnevernet direkte, eller få noen voksne du stoler på til å hjelpe deg.

Du finner telefonnummeret til barnevernet på denne nettsiden: www.barnevernvakt.no Se etter nummeret til barneverntjenesten hvis du ringer på dagtid og barnevernsvakten hvis du ringer på kveldstid.

Lykke til!

For det første: det er ikke lov å slå barn. Selv ikke foreldre har lov til å slå barn. Dette står både i barneloven og i straffeloven. For det andre: barn har rett til privatliv. Det betyr at moren ikke skal se igjennom meldingene til venninnen din, med mindre venninnen din har sagt at det er greit. Det kan være noen tilfeller at foreldre kan ha rett til å se på barns meldinger. Det er tilfeller hvor foreldrene mener det er nødvendig for å beskytte barnet mot skade eller fare. Men som en hovedregel skal barn få ha meldingene sine i fred.

Det høres alvorlig ut, hvis situasjonen nå er slik at venninnen din sloss med moren sin. Det kan høres ut som de kan trenge hjelp for å komme på et bedre spor. Barnevernet kan hjelpe til med dette. Hun kan ta kontakt med barnevernet direkte, eller så kan hun be noen andre voksne hun kjenner om å hjelpe seg. Hun kan for eksempel ta kontakt med læreren sin eller helsesøster på skolen.

Vi håper venninnen din får hjelp, slik at moren verken slår eller kjefter på henne så mye.

Når foreldre flytter fra hverandre, må de bli enige m hvor barna skal bo. Da skal de høre på hva barna ønsker, og ta det med i betraktning. Hvis du ønsker å bli med faren din når han flytter, så er må du forsøke å fortelle dette til foreldrene dine. Det finnes en brosjyre for barn om hva som skjer når foreldre har bestemt at de ikke vil bo sammen. Du finner den her:

Hva med min mening da? Les brosjyren her. (PDF)

Det er ikke uvanlig at barn er sinte på foreldrene sine, fordi de setter grenser en ikke liker. Vi har stor forståelse for at det er frustrerende å ikke kunne være med på Klubben og treffe gutten du er forelsket i. Samtidig så er det moren din og faren din som skal bestemme dette. Du har likevel rett til å si din mening, og foreldrene dine skal høre på hva du har å si om saken og ta det med i betrakting når de bestemmer om du skal få gå på klubbe eller ikke. Får venninnene dine lov til å gå på klubben? I så fall kan det være lurt å be moren eller faren din om å snakke med foreldrene til venninnene dine. Kanskje de kan forklare at dette ikke er et farlig sted?

Vi håper ting løser seg for deg. Selvmord er absolutt ingen løsning. Selv om ting ser mørkt ut nå, så vil livet ditt ble bedre etter hvert. Ofte hjelper det å snakke med noen utenfor familien. Kanskje du kunne ta en tur til helsesøster på skolen? Lykke til!

Hvis du hadde fått lov av moren din til å gå på elevkvelden og være der hele tiden, så har ikke stefaren din rett til å kjefte på deg når du kommer hjem. Foreldre/steforeldre må snakke sammen og en forelder skal ikke kjefte på en situasjon en annen har gitt tillatelse til.

Vårt viktigste råd er at du forsøker å snakke med noen om hvordan du har det. Det er viktig at du setter ord på dette så du ikke går og bærer på alt alene. Det kan være fint å snakke med venner, men vi tror du trenger noen voksne å snakke med også. Hvis du vil snakke med noen andre enn foreldrene dine om dette, har du kanskje en bestemor, bestefar, onkel eller tante du er knyttet til? Eller kanskje du kjenner noen andre voksne du stoler på, for eksempel en lærer, nabo eller foreldrene til en venn eller venninne? Du kan også snakke med helsesøster på skolen. Hun eller han kan være en fin person å snakke med når man har det vanskelig.

Oppi all sorgen er det viktig å huske på at det ikke er din skyld at mamma og pappa ikke vil leve sammen lenger. Når voksne bestemmer seg for noe sånt, er det dessverre så lite barna kan gjøre med det. Vi håper du får det bedre snart og at du får sove om natten.

Hvis du ikke klarer å si fra til faren din om at du har mer lyst til å bo hos moren din, så kanskje han ikke vet at du ønsker det? Og hvis du ikke forteller ham at du føler deg overvåket, så kanskje han ikke vet at det irriterer deg? Det er viktig at du sier fra hva du mener. Du har rett til et privatliv også innenfor familien. Det er ikke vanlig å ha baby-call på pikerommet. Det må du prøve å få sagt til faren din.

Hvis mammaen og pappaen din blir enige om at du skal flytte til mamma, så kan du gjøre det. Hvis de ikke blir enige, må mammaen din gå til dommeren å si at hun ønsker at du skal bo hos henne. Da blir det en rettssak og dommeren bestemmer hva som er best for deg.

Det er viktig at du snakker med pappaen din om de tingene som er vanskelig. Men det er ikke alltid så lett. Kanskje helsesøster er villig til å prate med deg og pappaen din samtidig. Noen ganger er det lettere når det er noen andre til stede. Hvis det er et familievernkontor der dere bor, kan dere også få hjelp til å prate sammen der.

Det er viktig at du prater med pappaen din og det er bare du som kan gjøre det! Det er realt å si fra om ting som er uholdbare. Det er alltid viktig. Lykke til.

Både mammaen din og stefaren din skal høre på deg når det er noe du har behov for å snakke om. Sånn som det at det er godt å være sammen, at det er viktig å føle at en blir sett og hørt. Ofte har mammaene mye å gjøre, men de må også prioritere slik at de kan være sammen med barna sine. Ikke hele tiden, men sånne gode stunder innimellom. Det er viktig både for deg og mammaen din. Men det er ikke sikkert at det er det å kjøre deg på trenging som er det viktigste. Kanskje dere kan avtale noe bare dere to kan gjøre en dag?

Når søsteren din ser fotball med stefaren din så er det kanskje deres kosestund sammen.

Kanskje du kan få lov til noe annet?

Og det med leggetider: Kl. ni ut som et bedre tidspunkt enn kl. halv åtte….

Det er fint at du har fortalt ham hvordan du føler det i forhold til den nye damen han, så vet han i alle fall hvor du står. Kan dere også klare å snakke sammen om alternativer for samvær? Kanskje dere i større grad for eksempel kan møtes andre steder og gjøre ting sammen?

Når det gjelder det økonomiske, har faren din ingen plikt til å betale hybel til deg selv om du opplever at du ikke kan være hos ham. Siden du ikke bor fast hos ham, så skal han imidlertid betale barnebidrag. Størrelsen på bidrag henger sammen med omfanget av samvær, så i utgangspunktet er det slik at hvis samværet minker, så blir barnebidraget større. Det kan bety at moren din kan så større bidrag fra faren din hvis du er mindre på samvær. Foreldre står imidlertid fritt til å inngå private avtaler om barnebidrag og da er det ikke sikkert at endringer i samværet påvirker bidraget. Så om faren din skal betale mer i bidrag, kommer litt an på hva slags bidragsavtale foreldrene dine har blitt enige om.

Vi skjønner at du synes det kan være vanskelig at moren din ikke gir deg den friheten du ønsker. Det er ikke alltid foreldre og barn er enige om hvor mye frihet barna bør få hjemme.

Det følger av barneloven at barn skal bli hørt i avgjørelser som angår barnets personlige forhold, eksempelvis i spørsmål om innetider. Denne regelen betyr at moren din skal høre på deg, og legge vekt på dine meninger, når du forteller henne hva du mener du burde få lov til. Det er likevel slik at det er foreldrene dine som tar den endelige avgjørelsen dersom dere ikke klarer å bli enige med hverandre.

Vi tror det er lurt at du og moren din snakker sammen for å forsøke å komme frem til en løsning begge kan være fornøyd med. På denne måten kan dere fortsette med det gode forholdet du forteller at dere har. Hvis du vil, kan du jo spørre om faren din vil være med å diskutere innetider sammen med deg og moren din. Kanskje dere kan inngå en avtale om at moren din slutter å ringe når du er på fritidsklubben, hvis du kommer hjem til avtalt tid.

Lykke til

Barneombudet forstår at det kan være vanskelig å oppleve at du ikke få den friheten du ønsker.

Det følger av barneloven at barn har rett til å bli hørt i saker som angår barnets personlig forhold, for eksempel ved spørsmål om innetider. Denne bestemmelsen betyr at foreldrene dine har plikt til å høre på dine synspunkter og å legge vekt på dem, når de bestemmer tidspunktet for når du skal være hjemme om kvelden. Det er likevel foreldrene dine som tar den endelige avgjørelsen dersom dere ikke klarer å bli enige.

Barneombudet anbefaler deg å snakke med foreldrene dine for å forsøke å komme frem til en løsning alle kan være fornøyd med. Du kan for eksempel foreslå at dere kan prøve en ordning med litt senere innetider, slik at du rekker å være litt på ungdomsklubben når det er åpent. Dette vil gi deg litt større frihet, samtidig som du får muligheten til å vise dem at de kan stole på at du kommer når du sier at du skal komme.

Lykke til.

Det er trist å høre at noen har det slik som du beskriver at din venninne har det. Det er flott at du ønsker å hjelpe henne! Den største vanskeligheten er at foreldrene til din venninne antagelig ikke vil innse at de har noe problem. Etter vår mening er det nok mulig at din venninne kunne fortsett å bo hjemme hvis foreldrene er mottagelige for hjelp.

Uansett er det viktig at din venninne tar kontakt med barnevernet og snakker med dem om sin situasjon. Vi kan ikke si noe om hvordan barnevernet vil reagere, men de bør ta en lang samtale med din venninne for å finne ut hvordan hun har det hjemme.

Det er ingen som skal bli slått eller dyttet hjemme og foreldre har ansvar for å gi barna sine god omsorg og omtanke. Barn skal ikke utsettes for vold eller på andre måter bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for fare eller skade.

Det er ikke barnevernet i kommunen som kan bestemme om din venninne skal i fosterhjem eller ikke. Hvis saken er så alvorlig, må kommunen spørre Fylkesnemnda hva de mener om saken. Det er Fylkesnemnda som kan bestemme at din venninne ikke skal bo hjemme.

Hvis du vil lese mer om barnevernet kan du se på våre nettsider om tema. om barnevernets arbeid, se her

Du kan også se på www.bufetat.no og kanskje det står noe på nettsidene til din kommune.

Nå skal du få svar på spørsmålene dine:

(Når noen kommer i fosterhjem snakker man gjerne om biologiske foreldre (de egentlige foreldrene) og fosterforeldrene.)

Mange ganger kan biologiske foreldre besøke sine egne barn hos fosterforeldrene. Andre ganger så bor barna på hemmelig adresse. Det betyr at de biologiske foreldrene ikke får vite hvor barnet deres bor. Da kan barnet møte foreldrene i en by på en café eller på et annet egnet sted.

Som sagt så er det Fylkesnemnda som bestemmer om noen skal i fosterhjem. Likevel kan det være slik at en forelder samtykker til fosterhjemsplassering. Da behøver ikke fylkesnemnda å samtykke, men barnet må flytte hjem hvis forelderen trekker samtykket tilbake.

Vi synes ikke det er drøyt å koble barnevernet inn i denne saken. Hvis din venninne har hatt det vanskelig i alle disse årene, så er det på tide at hun får hjelp. Det meste hun risikerer er at barnevernet ikke mener saken er så alvorlig som dere mener, men da gjør de ikke noe. Det betyr at det ikke er noen risk. Det er viktig at du er der for venninnen din. Du kan ikke løse henne fra den situasjonen hun er i, men du kan være en god venninne.

Vanligvis får man ikke velge fosterforeldre, men barnevernet skal finne fosterforeldre som på best mulig måte passer for det barnet som skal bo der. Dette kan være lettere sagt enn gjort.

Du får lese litt på nettsidene vi har gitt link til og eventuelt sende nye spørsmål. Lykke til for deg og din venninne.

Vi forstår at du ikke synes det er noe hyggelig at foreldrene dine krangler og er sinte på hverandre. Det er ikke din skyld at de krangler, og det er ikke riktig at de skal si stygge ting om hverandre til deg.

Barneombudet synes du burde fortelle dem det du forteller oss, slik at de får vite hva du føler og tenker når de oppfører seg sånn. Du kan fortelle dem at det faktisk er deg krangelen går ut over, og at du vil at de skal slutte med kranglingen.

Barneombudet synes dere skal fortelle moren deres om det dere opplever når hun ikke er hjemme. Det er ikke riktig at dere skal gå rundt å være redde for at far skal slå dere. Hvis dere ikke tør å fortelle det til moren deres, må dere fortelle det til noen andre voksne som kan hjelpe dere med hva dere skal gjøre videre. Kanskje dere har en nabo eller en tante som dere stoler på, ellers så kan helsesøster på skolen være et fint alternativ. Det er viktig at noen voksne får vite hva som skjer, slik at de kan hjelpe dere med å få far til å slutte å slå.

Dersom dere trenger noen å prate med, er dere velkommen til å ringe Barneombudets kontor på 22993950

Selv om faren din sier at han ikke bryr seg om loven og politiet, er det viktig at du er klar over at det verken er lov til å slå barn eller å true med å slå barn. Når faren din truer med å slå deg eller sier andre ting som plager deg psykisk, så gjør han altså noe ulovlig.

Hvis faren din sier at han ikke bryr seg om loven, så spør hva moren din mener. Fordi hun har foreldreansvaret for deg, har hun ansvar for å sørge for at du ikke blir skadet fysisk eller psykisk. Hvis faren din sier så fæle ting at du skader deg selv, bør moren din beskytte deg. Hvordan hun gjør det, er det vanskelig for oss å gi råd om, men hun bør gjøre det klart overfor faren din at hun ikke aksepterer at han oppfører seg som han gjør overfor deg.

Hvis ikke moren din vil hjelpe deg, så prøv å snakk med noen andre voksne du stoler på. Det kan for eksempel være en slektning, helsesøster på skolen, foreldrene til en venn eller læreren din. Be om råd i forhold til hva du bør gjøre.

Når det gjelder ferien, så er det i utgangspunktet foreldrene dine som bestemmer om du må være med eller ikke. Men her er noen tips om alternativer:

• Kan du være hos besteforeldrene dine eller andre slektninger?
• Kan du skaffe deg en sommerjobb og bruke det som unnskyldning for ikke å være med? I så fall bør du finne noen som kan bo sammen med deg eller du kan bo hos når foreldrene dine er på ferie

Vi håper virkelig at dere finner en løsning på problemene du har hjemme. Det er kjempefint at du har sluttet å skade deg selv, og vi håper du fortsetter å ha det slik. Hvis ingen av rådene hjelper, så kan du prøve å ringe oss på 22 99 39 50 (hverdager mellom 8 og 15).

Lykke til!

Når ein lever saman i ein familie er det vanleg at alle medlemene i familien bidreg til at husarbeidet blir gjort. Dette betyr at barna i familien óg skal vere med på dei arbeidsoppgåvene i huset som høver for barn. Barn har óg rett til fritid og kvile. Denne retten fører difor til at husarbeidet ikkje må vere så omfattande at barna ikkje får nok kvile og fritid.

Det er foreldra dine som har ansvaret for deg fram til du fyller 18 år. Det er dermed dei som avgjer kva slag og kor mange arbeidsoppåver du skal ha heime. Dersom du synest at du får for mange plikter, så bør du prata med foreldra dine om det og fortelje dei kva du synest.

Lykke til!

Alle barn har rett til et privatliv. Denne rettigheten innbærer blant annet at foreldre og steforeldre må respektere at barn ønsker å gjøre ting på egen hånd, som for eksempel å sitte på MSN.

Det er viktig at foreldrene og steforelderne dine kan stole på deg når du er på internett. I denne sammenheng kan det kanskje være lurt å prate med dem om det du forteller oss. Du kan forklare dem hvordan MSN fungerer og at det er mye spennende man kan gjøre der. Hvis de vet mer hvordan MSN fungerer, kan det hende at det er lettere for dem å godta at du er på internett alene.

Foreldrene dine har rett til å blande seg i dine personlige ting, dersom de er bekymret for at det du holder på med ikke er bra for deg. Det kan derfor være lurt at dere blir enige om noen kjøreregler for bruk av internett:

1. Bli enige om hvor mye tid du kan bruke på nettet hver dag
2. Bli enige om hvem du skal ha lov til å ha som kontakter på msn, for eksempel at det bare er folk du kjenner
3. Bli enige om hva du skal gjøre hvis du opplever noe ekkelt på nettet, for eksempel si ifra til noen voksne
4. Sett deg ned sammen med moren og stefaren din og diskuter nettvett. Gå på www.saftonline.no/ Der finner dere masse tips om sikker bruk av internett

Lykke til

Vi har forståelse for at det kan virke fristende å flytte på hybel når du ikke har det noe hyggelig hjemme. Det er likevel moren din som tar den endelige avgjørelsen om hvor du skal bo dersom dere ikke klarer å bli enige dere imellom. Vi anbefaler deg å forsøke å snakke med moren din om det du forteller oss. Kanskje det kan være lurt om dere også snakker med faren din om dette. Dere kan få hjelp til å snakke sammen ved familievernkontoret i kommunen der du bor.

Når det gjelder ditt spørsmål om barnebidrag og barnetrygd er det lurt om du kontakter trygdekontoret i kommunen der du bor nå. De vil kunne gi deg svar på spørsmålene dine, og gi deg råd i denne sammenheng.

Lykke til

Barn har krav på omtanke fra de som har foreldreansvaret. Foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser innenfor de grenser barneloven setter. Barn har selv rett til å være med på avgjørelser som gjelder dem selv, og jo større barnet er jo mer kan det bestemme. Når barn er fylt 15 år kan de for eksempel selv velge utdanning og melde seg inn i eller ut av foreninger. I Norge har vi også det vi kaller "fritt skolevalg" som sier at du skal kunne velge den utdanningen du ønsker. Dersom skolen du vil gå på ligger så langt borte at du må flytte, skal du likevel kunne gjøre det. Det er den forelder som barnet bor fast sammen med som skal ta avgjørelser rundt barnet, også om hvor barnet skal bo og andre større avgjørelser om dagliglivet. Dette følger av barneloven §37.

Allerede fra man er sju år gammel skal man høres i spørsmålet om hvor du vil bo, hvis mamma og pappa bor hver for seg. Men fra man er 12 år, så skal det telle mer. Så trappes det opp, hvor mye man skal få bestemme, helt til du er 18 år og myndig, da bestemmer du helt selv.

Det du føler og mener er veldig viktig i denne saken! Derfor synes vi at du skal snakke med foreldrene dine om det.

Lykke til!

Vi skjønner godt at du synes dette er vanskelig. Det er ikke noe hyggelig at foreldre møtes i rettssalen for å bestemme hvor du skal bo, men noen ganger når foreldre ikke klarer å bli enige, kan det være bra å få hjelp av en dommer til å bestemme. Dommeren og foreldrene dine skal da finne fram til den løsningen de tenker er best for deg. Selv om det er foreldrene dine, og eventuelt en dommer, som bestemmer hvor du skal bo, skal du få mulighet til å si hva du mener. Jo eldre du er, jo mer skal de ta hensyn til dine ønsker. Domstolen skal passe på at du får snakket med noen, for eksempel en psykolog, som du kan fortelle dette til.

Du skriver at du har fått problemer med hjernen når du forsøker å konsentrere deg og at det svartner for øynene dine og at du detter ned. Det er leit å høre at du har det slik. Det høres ut som at du tenker at det har å gjøre med at foreldrene dine skal i rettsmøte. Uansett hva dette skyldes, er det lurt at du forteller om hvordan du har det til noen. Hvis du ikke vil snakke med foreldrene dine om det, kan du for eksempel fortelle det til helsesøster på skolen, en lærer eller en annen voksen du stoler på. De kan finne ut hvordan du kan få hjelp videre.

Hvis du ønsker å snakke med noen hos Barneombudet, er du velkommen til å ringe oss på telefon 22 99 39 50.

Lykke til!

Mange foreldre krangler om hvor barna skal bo. Det er mange barn som skriver om dette til oss og synes det er vanskelig!

Allerede fra man er 7 år skal barn få si sin mening. Fra man er 12 skal det barn sier tillegges vekt når man lager en avtale om hvor barnet skal være. Siden du er 14 år skal det du sier ha betydning for den avtalen mammaen og pappaen din kommer frem til.

Du spør om hvem som skal bestemme hvor du skal bo. Det skal foreldrene dine bestemme sammen. Det er viktig at mammaen og pappaen din vet hva du tenker om det og hva du har mest lyst til.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med moren og faren din om dette, kan du forsøke å snakke med noen andre voksne om det, og få hjelp til å snakke med foreldrene dine.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Du skriver at mammaen din kjefter mye på deg. Det er ikke sikkert hun oppfatter det sånn. Kanskje du kan prøve snakke med henne om hvordan du synes hun høres ut. Du kan også snakke med noen andre om det også, for eksempel helsesøster på skolen, eller en annen du stoler på. Voksne skal oppføre seg ordentlig, akkurat som alle andre mennesker.

Du skriver også at mammaen din hindrer deg i å være så mye sammen med pappaen din som du har lyst til.

Du er 12 år. Da skal din mening ha en del å si. Både mammaen din og pappaen din skal holde seg til den avtalen de har. Hvis pappaen din ikke har deg så mye som han skal fordi mammaen din bryter avtalen, så skal pappa ta ansvar for det. Ta en prat med pappa og si hvordan du vil det skal være. Gi pappa også ansvaret for at han og mammaen din holder avtalen seg imellom.

Din mening skal ha noe å si. Og jo eldre du blir, jo mer skal din mening bety. Helt frem til du blir atten år og myndig, og du kan bestemme helt selv.

Lykke til!

Hilsen oss i Barneombudet

Vi skjønner godt at det er slitsomt og leit at foreldrene dine krangler og snakker stygt om den andre til deg. Det skal ikke foreldre gjøre. Har du snakket med foreldrene dine om dette? Det er ikke sikkert de er klar over at de krangler slik at du får det med deg eller at du synes at det er leit at de oppfører seg sånn. Det kan derfor være lurt å fortelle dem hvordan du har det.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem om dette, kan det være en idé å skrive ned det du tenker. Så kan du be om å få snakke med dem, enten en og en eller sammen og lese opp det du har sagt. Du kan også gi det du har skrevet til dem slik at de kan lese det før dere snakker sammen. Dersom du føler du trenger hjelp til å gjøre dette, kan du be en annen voksen du stoler på om hjelp til å snakke med dem. Det kan for eksempel være en annen i familien, en lærer eller helsesøster på skolen.

Du kan også ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Der kan du og foreldrene dine komme til en samtale. De er vant til å snakke med foreldre og barn om ting som er vanskelig i familien. Du finner mer informasjon om familievernkontorene her

Lykke til!

Vi synes det var veldig fint at moren din kom. Barn skal passes godt på, og når det blir usikkert hvem som passer på og når de som passer kommer hjem, så er det viktig at andre voksne bryr seg.

Vi skjønner at du synes det er vanskelig at du får skylden for alt hjemme.

Har du prøvd å snakke med noen du stoler på om hvordan du har det? Hvis du ikke har lyst til å ta et opp med noen du kjenner, kan du gjerne snakke med helsesøster på skolen. En lærer kan også være et alternativ. Det er viktig at du forteller noen hvordan du har det.

Du skriver at du kanskje kommer til å savne foreldrene dine. Det er ikke sikkert at du behøver å flytte fra foreldrene dine. Det er veldig alvorlig å flytte hjemmefra, og det skal veldig mye til før du behøver å gjøre det.

Vi ønsker deg lykke til!

Hilsen oss i barneombudet

Så til spørsmålene dine:

Når det gjelder kontakt med farfar, er det ingen som kan tvinge dere til det. Loven gir besteforeldre ingen samværsrett med besteforeldre.

Når det gjelder samvær med faren din, så er det ingen, verken barnevern eller politi, som kan tvinge deg til å besøke faren din. Men hvis det finnes en dom som sier at faren din har rett til samvær med dere, kan moren din få bøter dersom domstolen mener det er moren din som hindrer deg i å besøke faren din. Dere risikerer også at faren deres lager bråk hvis dere ikke kommer. Men politiet eller barnevernet kan ikke fysisk tvinge dere til faren deres, hvis dere ikke vil.

Barn har rett til å si sin mening og foreldre eller en domstol skal legge stor vekt på hva barnet mener når de bestemmer hvor mye samvær barn skal ha. I barneloven står det at hvis samvær ikke er bra for barnet, så kan domstolen bestemme at det ikke skal være samvær eller at det skal være samvær under tilsyn (dvs. at en person er med og passer på at alt går bra under samværet). Kanskje kan det være lurt at moren din kontakter nærmeste familievernkontor og får råd i forhold til hva hun kan gjøre med samværet? Det er jo de voksne som har ansvar for å rydde opp i avtaler om samvær.

Det er vanskelig for oss å forestille seg hvordan det er å måtte dra på samvær til en far som har tyrannisert familien i årevis. Du skriver at faren din skylder på deg for at han ble kastet ut. Husk at det aldri er barns skyld at foreldre skilles.

Vi håper foreldrene dine eller en dommer klarer å komme fram til en ordning om samvær som tar hensyn til dine ønsker og behov. Du kan også selv melde ifra til barnevernet dersom du mener det er farlig for deg å være hos din far, og fortelle dem om hvordan han oppfører seg. Dersom det oppstår farlige situasjoner for barn under samvær med en av sine foreldre plikter barnevernet å gripe inn.

Trenger du flere råd, så kontakt oss gjerne igjen. Lykke til!!

Hilsen oss i Barneombudet

Foreldre har mange ønsker for sine barn - noen er fornuftige og andre er mindre fornuftige. At foreldrene dine maser om at du må få deg en jobb, kan handle om at de ønsker at du skal være deg å være selvstendig eller kanskje at du må lære deg at ting koster og at penger ikke kommer av seg selv. Slike ønsker kan være en fornuftig del av oppdragelsen.

At foreldre ikke anerkjenner barnas fritidsinteresser, er kanskje ikke så fornuftig, med mindre barna har en interesse som er skadelig. At noen barn liker musikk og drama, mens andre liker sport og friluftsliv, er imidlertid noe foreldre må akseptere.

Vi er litt usikre på hva slags hjelp du ønsker, men ut fra det du skriver tror vi at du kanskje vil ha hjelp til å få foreldrene dine til å anerkjenne deg for den du er. Du skriver at det ikke nytter å snakke med dem. Kan det være andre måter du kan fortelle dem hvordan du har det? Kan du vise dem denne meldingen? Kan du skr