Tydeligere ansvar for å skaffe vurderingsgrunnlag i fag

BARNEOMBUDET

Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	11/00641-2	Janicke Sæther Olsen	008;O;SKB	28.4.2011

Høring - tydeligere ansvar for å skaffe vurderingsgrunnlag i fag

Det vises til høringsbrev datert 23.03.2011 med forslag om å endre forskrift til opplæringsloven §§ 3-3 tredje ledd, 4-3 tredje ledd og forskrift til privatskoleloven § 3-3 tredje ledd, om ansvar for at læreren/instruktøren har grunnlag for å vurdere elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse i fag.

Bakgrunnen for forslaget er at departementet har fått tilbakemeldinger om at forskrift til opplæringsloven § 3-3 tredje ledd oppfattes som å være for streng i sin omtale av lærerens forpliktelse til å skaffe seg vurderingsgrunnlag når elever har mye fravær. Det påpekes at elever med stor fravær har oppfattet det slik at de har en utstrakt rett til å få fremstille seg i ekstraordinære vurderingssituasjoner. Endringen skal etter planen tre i kraft i løpet av høsten 2011.

Barneombudet vil innledningsvis rette kritikk av at det i høringsnotatet gis inntrykk av at det ikke foretas en realitetsendring. En fjerner ikke bare begrepet "planlagte vurderingssituasjoner" fra bestemmelsen. Også kravet til at læreren og instruktøren "skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag" for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, er fjernet. Det nye kravet er at læreren og instruktøren "skal legge til rette" for et vurderingsgrunnlag. Å "legge til rette" må ut fra en juridisk tolkning ansees å ha et langt svakere vern enn en plikt ("skal") til "så langt råd er" å "skaffe tilstrekkelig grunnlag" for vurdering.

Mandat

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Ombudet skal av egen tiltak, eller som høringsinstans, ivareta barn sine interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, foreslå tiltak som kan styrke barns rettsikkerhet, med mer. Ombudets mandat er begrenset til barn fyller 18 år.

Høringsuttalelse

En overordnet målsetning med Kunnskapsløftet var å øke læringsutbyttet for alle. Vurdering ble fremhevet som en viktig del av læreprosessen.

I St.meld. nr. 16 (2006-2007) "… og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring" peker Kunnskapsdepartementet på viktigheten av en god evalueringskultur i norske skoler. Her sies det blant annet på side 77 at "I norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter." Kunnskapsdepartementet sier videre at det er fire hovedutfordringer knyttet til individuell vurdering: Regelverket for individuell vurdering oppfattes ikke som klart nok, lærerutdanningen og skolen mangler tilstrekkelig kompetanse i vurdering, det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen, og det er forsket lite på individuell vurdering i Norge.

Utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i norsk skole drøftes også i St.meld. nr. 31 (2007-2008) "Kvalitet i skolen". Kunnskapsdepartementet skriver følgende på side 30:
Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært en mangelvare i grunnopplæringen. Evalueringen av Reform 97 avdekket en kombinasjon av bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet på barnetrinnet. Kvalitativ forskning på ungdomstrinnet viser at det er stor variasjon i lærernes tilbakemeldinger til elevene.

Barneombudet vil fremheve at det er skolen som profesjonell part som har hovedansvar for å påse at elever får fullverdig utdanning og opplæring, herunder et vurderingsgrunnlag. Skolen har ansvar for å fange opp sårbar ungdom, de har varslingsplikt til foresatte og barnevern, og de har ansvar for tilrettelegging og til å iverksette tiltak. Skolen har med andre ord en aktivitetsplikt ovenfor elever med fravær.

Etter Barneombudets vurdering er det bekymringsfullt at " skolen mangler tilstrekkelig kompetanse i vurdering, det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen". Dagens regelverk var en konsekvens av dette. Etter Ombudets skjønn bør departementet være varsom med å foreta endringer som kan føre til at skolene nedtoner sitt ansvar. Dersom skolene sliter med sin vurderingskompetanse og har svak vurderingskultur, bør det ikke være overraskende om skolene gir uttrykk for at de fortsatt synes oppgaven er problematisk. Det legitimerer ikke nødvendigvis en endring av forskriften. Etter Ombudets vurderning er dagens forskrift klar, plasserer et riktig ansvar, og følges opp med en god veiledning i Rundskriv Udir-1-2010. Målet for departementet bør ikke være å endre bestemmelsene, men å sette inn tiltak for å gjøre skolene kompetente og handlingskraftige til å forvalte bestemmelsen riktig.

Skolens utfordringer med å få et vurderingsgrunnlag må sees i sammenheng med hvordan skoler ivaretar elever med fravær. Det er mange årsaker til fravær, og årsaken kan ligge utenfor det eleven alene rår med. Skolen er den første til å oppdage fraværet, og bør ha en utstrakt plikt til å avdekke årsaken, iverksette tiltak og involvere andre kommunale instanser.

Skoler som har gode rutiner på forebygging, tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid vil både ivareta eleven og begrense egen arbeidsbyrde. Disse skolene vil enten klare å etablere et vurderingsgrunnlag, eller de vil ha saklig grunnlag og dokumentasjon for at vurderingsgrunnlag mangler. Etter Barneombudets vurdering er det kun er i de tilfeller der skolen kan dokumentere at de har utvist nødvendig aktivitet gjennom å utrede årsak til fravær, iverksatt tiltak for hindre fravær og har tilrettelagt for et vurderingsgrunnlag, at eleven må bære belastningen for at det foreligger et mangelfullt vurderingsgrunnlag. En vurdering av om skolen har utvist tilstrekkelig aktivitet må kunne vurderes av klageinstansen.

Barneombudet er kjent med at enkelte kommuner har startet arbeidet med å lage retningslinjer og strategier for tiltak og tverrfaglig samarbeide rundt elever med "alvorlig skolefravær". Betegnelsen alvorlig skolefravær er et bedre valg enn skolevegring, da alvorlig fravær åpner for at årsak og ansvar til fraværet kan ligge andre steder enn hos eleven. Etter Ombudets skjønn er ikke hovedproblemet at elever vegrer seg, men at det er omstendigheter i elevens liv som hindrer læring. Barneombudet vil benytte muligheten for å rose disse kommunene for deres arbeid.

Med vennlig hilsen Knut Haanes nestleder
	Janicke Sæther Olsen
	seniorrådgiver

Dette brevet er elektronisk godkjent, og har derfor ingen underskrift.

KH - 29.06.2011

Oppdatert: 18.08.2011 10:15