Rundskriv om krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i mottak

BARNEOMBUDET

Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep 0032 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	11/00805-2	Anders Prydz Cameron	008;O;AS/MIN	11.5.2011

Høring - Rundskriv om krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i mottak

Barneombudet viser til høringsbrev datert 8.4.2011 med frist 20.5.2011.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Ombudet skal av eget tiltak, eller som høringsinstans, ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, foreslå tiltak som kan styrke barns rettsikkerhet, med mer. Ombudets mandat er begrenset til barn under 18 år.

I denne høringsuttalelsen har vi valgt å konsentrere oss om kravene til barnefaglig kompetanse for ansatte. I tillegg påpeker vi noen enkeltpunkter og -formuleringer vi mener er uklare. Utover dette har vi ikke tatt stilling til innholdet i forslaget.

Ombudet setter pris på at UDI arbeider med å samle og klargjøre retningslinjer for omsorg for enslige mindreårige asylsøkere i mottak. Vi er av den oppfatning at dagens ordninger for ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere ikke legger godt nok til rette for å ivareta denne spesielt sårbare gruppens behov. Vi har gjentatte ganger bedt om at omsorgen for alle enslige mindreårige overføres til barnevernet, slik at man i mindre grad enn i dag forskjellsbehandler denne gruppen. Barneombudet er også opptatt av at det er problematisk at bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere er frivillig, da dette øker risikoen for menneskehandel og annen utnyttelse av barn i en vanskelig situasjon[1].

Barnefaglig kompetanse og bemanning
Rundskrivet går inn på UDIs krav til barnefaglig kompetanse blant de ansatte ved mottak for enslige mindreårige. Av utkastet til rundskriv, punkt 2.1 a, går det fram at mottaket skal sikre at den som leder det faglige omsorgs- og miljøarbeidet skal ha barnefaglig utdanning på høgskolenivå. Vi mener at dette kravet er lite presist, og at man bør stille krav til at man har flere personer med ulik relevant barnefaglig kompetanse som samarbeider om omsorgs- og miljøarbeidet.

UDI har omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år. Dette er relativt gamle barn, og de vil ha behov for ansatte med kompetanse spesielt rettet inn mot denne gruppas behov. I tillegg er det avgjørende med forståelse av at dette er svært sårbare barn med fluktbakgrunn. Det bør presiseres tydeligere hva slags kompetanse man skal kreve av dem som skal lede det faglige miljø- og omsorgsarbeidet, både flyktningfaglig kompetanse og erfaring med aldersgruppen 15-18 år er viktig. Ombudet anbefaler at kravet om høgskoleutdanning bør opprettholdes som en del av mer omfattende retningslinjer.

Det vil være behov for et barnefaglig miljø ved mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Etter vår oppfatning er det ikke nok med én person med barnefaglig utdannelse, slik det kan se ut til at man setter som minstekrav i rundskrivet. Barneombudet er bekymret for at driftsoperatører vil ha økonomisk interesse av å benytte mest mulig ufaglært arbeidskraft. Det er derfor viktig at UDI i sine retningslinjer presiserer behovet for flere ansatte med barnefaglig kompetanse. Barneombudet viser til § 5 i Bufetats retningslinjer for kvalitet og godkjenning av omsorgssentre som et eksempel på hvordan man kan utforme bestemmelser som sikrer en bredere barnefaglig bakgrunn i personalgruppa. Vår oppfatning er at minst 50 % av de ansatte bør ha barnefaglig kompetanse i henhold til gitte krav, og at særkontaktene må ha relevant barnefaglig utdannelse eller i det minste svært god opplæring før de får en slik rolle.

Barneombudet synes for øvrig det er viktig at UDI i punkt 2.1 d understreker spesifikt at mottaket må sikre at de ansatte har kjennskap til hovedtrekkene i barnekonvensjonen. Etter vår oppfatning bør man i tillegg ha grunnleggende kjennskap til det kommunale tjenestetilbudet for barn og unge, og regelverk knyttet til relevante tjenester, som for eksempel helsetjenester, barnevern og utdanning.

Uklarheter og behov for presisering
I det følgende vil vi ta opp enkeltformuleringer og -punkter vi mener er uklare og som bør presiseres. Vi tar forbehold om at enkelte av disse presiseringene kan være gjort andre steder uten at vi har kjennskap til det.

Punkt 2, innledning: Barneombudet er bekymret for situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere som velger å flytte fra mottak, enten man vet hvor de oppholder seg etterpå eller ikke. I rundskrivets punkt 2 står det: "Mottaket representerer den enslige mindreåriges foresatte i det daglige omsorgsarbeidet. Dette gjelder også når en beboer uteblir fra mottaket." Vi vil anbefale UDI å tydeliggjøre hva som menes med denne formuleringen. Dersom vi forstår dette riktig, vil man med dette rundskrivet pålegge mottakene i større grad enn i dag å følge opp enslige mindreårige asylsøkere som flytter fra mottak. Barneombudet forstår dagens rutiner slik at mottakene melder fra til UDIs regionkontor, og at mottaksplassen deretter relativt raskt registreres som ledig. Det er så hjelpevergen og eventuelt barnets slektninger eller barnevernet som har det videre oppfølgningsansvaret.

Punkt 2.2. b, særkontaktens ansvar: Det er uklart hvorfor man har valgt å ta med "bl.a." i første setning. Dette følges ikke opp med henvisning til andre regler. Barneombudet forstår formuleringen slik at listen over oppgaver ikke er uttømmende. Da bør rundskrivet vise til hvor eller av hvem særkontaktens øvrige ansvarsområder er definert.

I punkt 2.2. b, 2 står det at særkontakten har ansvar for å legge til rette for at den mindreårige kan knytte seg til ham/henne som omsorgsperson. Barneombudet støtter UDIs intensjon i å vektlegge omsorgsrollen til særkontakten. Samtidig framstår det uklart hva som ligger i dette, og vi vil anbefale UDI å presisere hva som legges i slik tilknytning. En veileder og/eller kursing av de ansatte omkring disse temaene vil være avgjørende, ikke minst for å ta opp ulike etiske aspekter ved det å arbeide med et sårbart barns tilknytning til en ansatt ved en institusjon. Det å skape tilknytning vil også stille store krav til kontinuitet blant de ansatte. Bufetat har kanskje materiell og kunnskap fra liknende arbeid i barnevernsinsitusjoner som kan overføres til arbeidet med enslige mindreårige i mottak.

Særkontakten bør også ha et klart ansvar for at den enslige mindreårige får si sin mening og bli hørt i saker som angår ham eller henne. Dette innebærer både å lytte til barnets oppfatninger, innhente barnets mening i ulike saker og være barnets talsperson, for eksempel overfor mottaksledelsen. Det er viktig å understreke at barnet har en rett til å si sin mening å bli hørt, men at dette ikke er en plikt.

Punkt 2.2. g: Etter Barneombudets mening kan man ikke tvinge barn mellom 15 og 18 år til å delta på fritidsaktiviteter, men vårt inntrykk er at livet på mottak kan være svært passiviserende for mange unge mennesker. Det er viktig at ungdommene gis et bredt fritidstilbud. Minimumskrav til hva som er et godt aktivitetstilbud bør spesifiseres. En slik spesifikasjon bør etter vår oppfatning inneholde krav til tilstrekkelig variasjon i tilbud og grad av organisering, i tillegg til spesifikke krav om tilbud om organiserte fritidsaktiviteter også utenfor mottaket. Barna bør selv få være med på å bestemme over innholdet i tilbudet på mottaket.

Punkt 2.2. i: Dette punktet er uklart formulert. Det bør spesifiseres tydeligere hva som menes med å inkludere arbeid med individuell kartlegging og tiltaksplan, samt returmotiverende arbeid og forberedelse til retur i omsorgsarbeidet. Det er uklart hvorfor det er nødvendig å spesifisere at akkurat disse arbeidsoppgavene skal ha et omsorgsperspektiv, når omsorgsperspektivet, slik vi har forstått det, skal være grunnleggende for alt arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i mottak, ref rundskrivets punkt 1.2.

Punkt 2.2. k - 6: Barneombudet vil anbefale UDI å spesifisere minstekrav til hvordan de enslige mindreårige skal bli hørt som gruppe. Mottaket bør for eksempel ha skriftlige rutiner for hvordan man sørger for at beboergruppa får delta i beslutninger som er av betydning for dem (for eksempel utformingen av husordensregler, valg av fritidsaktiviteter og lignende). I tillegg bør særkontakten ha et spesielt ansvar for at den enkelte blir hørt (se over).

Barneombudet takker for muligheten til å komme med innspill til rundskrivet. Vi stiller oss til disposisjon for videre diskusjon av temaet dersom det er av interesse for UDI.

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann	Anders Cameron
barneombud	rådgiver

Oppdatert: 18.08.2011 09:33