BARNEOMBODET

Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

Dykkar ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	10/00312-2	Elin Saga Kjørholt	008;O;BO	26.3.2010

Høring: Forslag om gjennomføring av returdirektivet i norsk rett

Barneombodet takkar for mogleiken til å fremje ein høringsuttale i samband med implementeringa av EUs returdirektiv i norsk rett.

Barneombodet skal i høve lov og instruks arbeide for at barn sine behov, rettar og interesser blir tatt tilbørleg omsyn til på alle samfunnsområda. Ombodet skal særleg følgje med i at lovgjevnad til vern om barn sine interesser blir følgd, og at norsk rett samsvarar med dei plikter Norge har etter FNs konvensjon om barn sine rettar.

Barneombodet stiller seg i utgangspunktet positiv til ei innføring av reglar i norsk rett som sikrar føreseielege prosedyrar når det gjeld avgjerder om retur av tredjelandsborgarar, mogleik for friviljug retur og rettshjelp i samband med returvedtak. Vi ønskjer likevel å kommentere enkelte perspektiv ved dette.

1. Perioden for friviljug retur
Barneombodet meiner at ein periode for friviljug retur på mellom 7 og 30 dagar kan vere kort i enkelte livssituasjonar. Ved fastsetjing av frist bør det takast tilbørleg omsyn til den enkelte sin livssituasjon, slik at det reelt blir muleg å overhalde fristen. Dette kan for eksempel dreie seg om foreldre med ansvar for mindreårige barn der det kan vere uheldig for barnet sin livssituasjon dersom vedtaket skal effektuerast innan så kort tid. Fristen er viktig av fleire grunnar. For det første føreslær departementet at ei avgjerd om ikkje å forlenge perioden for friviljug retur ikkje kan påklagast. For det andre blir det også føreslått ein streng praksis når det gjeld mogleik for forlenging av fristen. For det tredje kan det å ikkje overhalde fristen føre til utvisingsvedtak.

2. Utvising og innreiseforbod i alle saker
Barneombodet får svært mange førespurnader om familiar som opplever at ein forelder blir utvist, som regel på grunn av brot på utlendingslova. Ombodet har i lang tid vore bekymra for praktiseringa av utvisingsavgjerdene og konsekvensane dette har for barn. Ombodet tok dette blant anna opp i Stortinget i samband med behandling av ny utlendingslov, og ser med glede at komiteen under behandlinga av lova uttalte: [Fleirtallet] ber departementet vurdere om det kan gis forskriftsreglar som i enndå større grad sikrar at omsynet til barnets beste blir sikra i samband med utvisingssaker.

Ombodet er bekymra dersom det nye regelverket vil føre til endå fleire vedtak om utvising dersom dette ikkje samtidig fører til ei endå grundigare vurdering og kartlegging av barnets beste.

Sist Barneombodet kommenterte utvising i ein høringsrunde, føreslo ein i høringsnotatet at dagens praksis i hovudsak er at ulovleg opphald opp mot to år som hovudregel ikkje skal føre til vedtak om utvising der barn er involvert. Ombodet uttrykte den gongen; "Dette er ikkje Barneombodets inntrykk, og Ombodet er derfor glad for at departementet føreslær å forskriftsfeste ein slik hovudregel. Ombodet støttar også at brot på utlendingslova som kan jamstellast med ulovleg opphald/arbeid, blir vurdert på same måte i relasjon til høvetalsvurderinga." Vi tek opp att innspela våre i denne samanhengen.

Barneombodet vil streka under at ei utvising, sjølv ei agrensa utvising på to eller fem år, har svært store konsekvensar for barn. Det er positivt at Stortinget har sendt signal om ei oppmjuking i høve til praktisering av reglane til fordel for barn. Ombodet reknar med at dette blir følgd opp både i regelverk og praksis. Det framstår likevel som uklart korleis det nye regelverket vil påverke denne føringa. Ombodet vil peike på at utvising får dei same konsekvensar for barnet, uansett bakgrunnen for utvisinga, og barnets beste bør vere det klart førande omsyn i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3.

Barneombodet meiner at dagens utvisingspraksis er problematisk i høve til barne-konvensjonens artikkel 9, som pålegg staten eit ansvar for å sikre at barn ikkje blir skilde frå foreldra sine. FNs komité for barns rettar har uttrykt uro over norsk utvisingspraksis. Også i komiteens generelle kommentar nr 7 blir det streka under at små barn er særleg sårbare for åtskiljing frå foreldra på grunn av deira fysiske binding og kjenslemessige tilknyting til foreldra.

Barneombodet er opptatt av at det i samtlege utvisningssak som involverer barn bør bli sett i verk ei vurdering av barnets beste etter barnekonvensjonens artikkel 3, og at barnet bør bli gitt høve til å kome med sine synspunkt i så stor grad det let seg gjere (barnekonvensjonens artikkel 12).

3. Einslege mindreårige asylsøkjarar
Departementet føreslær å innføre i ny § 90 sjuande og åttande ledd i utlendingslova; "Retur av einslege mindreårige skal berre skje til eit familiemedlem, utnemnt verge eller til eit forsvarleg omsorgstilbod".

Barneombodet ser at det kan vere fordeler ved ei direkte regulering av kravet om at det skal liggje føre eit omsorgstilbod i heimlandet. Ombodet meiner likevel at omgrepet omsorgs-tilbod er for vagt, og at det seier lite om kva standarder som blir kravde. Barneombodet reknar med at retur i desse tilfella berre skjer til trygge, sikre stader der det eksisterer eit reelt forsvarleg omsorgstilbod. Kriteria for kva som blir rekna som forsvarleg omsorgstilbod bør være strenge, slik også for den dokumentasjon norske styresmakter skal leggje fram i høve til situasjonen barnet skal returnerast til. Ombodet viser i den samanheng til barne-konvensjonens artikkel 22 som set strenge krav til styresmaktene sin innsats i samband med retur av flyktningbarn.

Barneombodet takkar for mogleiken til å kome med innspel i høringsrunden og stiller seg til disposisjon for ein vidare dialog.

Med vennleg helsing
Reidar Hjermann	Elin Saga Kjørholt
barneombod	rådgjevar