Høringssvar: Helsetilbud til asylsøkere og flyktninger (IS-1022)

BARNEOMBUDET

Helsedirektoratet
Postboks 7000, St. Olavs plass
0130 Oslo

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	09/01608-2	Astrid Kvalnes	008;O;BO	1.10.2009

Høring: Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flykninger (IS-1022)

Det vises til e-post datert den 16.september 2009 med høring på veileder om Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. I denne høringen har derfor Ombudet bare uttalt seg i forhold til barneperspektivet.

FN`s konvensjon om barns rettigheter er en internasjonal avtale om barns rettigheter som norske myndigheter har forpliktet seg til å følge. Den gir barn grunnleggende rettigheter, slik som rett til beskyttelse, deltakelse, utvikling, helse og utdanning. Konvensjonen gjelder alle barn under 18 år, uavhengig av kjønn, språk, religion, etnisk og sosial opprinnelse, funksjonshemming mv.

Det grunnleggende prinsipp i barneloven er hensynet til barnets beste, og jf. FNs Barnekonvensjon, artikkel 3 skal hensynet til barnets beste ivaretas ved alle handlinger som berører barn. Det skal være et grunnleggende hensyn enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer.

I forbindelse med asylsøkere og flyktninger er det viktig i tillegg å fremheve artikkel 2 som omhandler diskriminering og artikkel 22 om flyktningebarn. Følgende står omtalt under artikkel 22" Partene skal treffe egnede tiltak for å sikre at et barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktning i samsvar med gjeldende internasjonal eller nasjonal rett og praksis, enten de kommer alene eller er ledsaget av sine foreldre eller av en annen person, får behørig beskyttelse og humanitær hjelp i utøvelsen av rettighetene anerkjent i denne konvensjon og i andre internasjonale instrumenter om menneskerettigheter eller humanitære forhold som vedkommende stater er part i". Se for øvrig: http://www.barneombudet.no/barnekonvensjonen/helekonvensjonen/

Barneombudet konkluderer i dette høringssvaret med:
Barneombudet imøteser at det flere steder i dokumentet er henvist til nettsider og veiledere som omhandler tiltak for barn. Barnets beste skal ligge til grunn for alt som omhandler barn jf. Barnekonvensjon. FNs konvensjon om barns rettigheter er inkorporert i norsk rett. Ombudet er imidlertid bekymret for at barn i flere sammenhenger bare nevnes i en bisetning og derfor ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

I følge Utlendingsdirektoratet forventes det ca. 2800 mindreårige asylsøkerne til Norge hvert år i 2009 og 2010. Barneombudet etterlyser derfor et tydeligere barneperspektiv i veilederen og et større fokus på barns rettigheter og henvisninger til barnekonvensjonen.

Merknader til forslaget:
Barneombudet vil påpeke at barn i mottak er i en spesiell sårbar situasjon. Mottak er i liten grad tilrettelagt for at barn skal bo der, særlig ikke over lengre tid.

Barn vil i likhet med voksne i en flyktninge- eller asylsituasjon ha en helsetilstand som vil kunne være preget av post traumatiske stressreaksjoner, angst og depresjon. Forskjellen vil være reaksjonene. Iflg. rapport fra Sintef og NKVTS 2005 - Det handler om å leve, er det mye som tyder på at flyktningebarn, både de som kommer med foreldre og enslige mindreårige asylsøkere lever med høy hyppighet av psykiske problemer. En rapport fra NOVA, "Små barns hverdager i asylmottak" viser at hverdager i asylmottak ligger langt unna hverdagen for andre barn i samme aldersgruppe i Norge. Livet er preget av midlertidighet, usikkerhet og mangel på struktur. Foreldrene er fattige, og boforholdene dårlige. Dette tema må utdypes. Det er ikke nok å tilføye i en bisetning at "barn kan også vise angst, tilbaketrekking, hyperaktivitet eller ha mareritt, men få trenger behandling i psykisk helsevern".

Ombudet er gjort kjent med at tilbudet barna med flyktninge- eller asylstatus får er varierende og til dels mangelfullt. Rapport om Migrasjon og helse, utfordringer og utviklingstrekk fra Helsedirektoratet, IS-166/09 trekker frem at det er klare utfordringer knyttet til koordinering av helsetjenester til asylsøkere. Det fremgår i rapporten at helsepersonell føler seg usikker i forhold til denne gruppen pasienter, og at det er vanskelig å få hjelp av det psykiske helsevernet. Barneombudet mener derfor at det er helt nødvendig med et eget kapittel i veilederen som omhandler barns psykisk helse. I tillegg må det henvises til aktuelle dokumenter eller nettsider som omhandler reaksjoner og tiltak til barn.

I forbindelse med familiegjenforening bør psykososiale helseplager forbundet med tilpasningsvansker, manglende nettverk, (yrkes-)aktivitet og / eller språk hos barn omtales spesielt. Det står i veilederen at dersom asylsøker ikke har gjennomgått den ordinære helseundersøkelse i mottak, skal helsestasjons- og skolehelsetjeneste eller fastlegen sørge for at flyktningen får denne ved bosetting i kommune. Dette vil gjelde barn i forbindelse med familiegjenforening.

Det er viktig å sikre at barn som bosettes direkte i kommunen uten å være innom et mottak (overføringsflyktninger og familiegjenforening) tilbys helseundersøkelse tilsvarende tilbudet som gis i mottak. Ifølge barnekonvensjon, artikkel 24 om helse har Norge anerkjent barnas rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Det fremgår av art. 24 nr. 3 også en forpliktelse til å treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse. Barneombudet etterspør derfor retningslinjer som ivaretar kvalitetssikringen på helseundersøkelser gjennomført i kommunene.

I høringsutkastet beskrives asylsøkere og flyktninger som en mer utsatt gruppe når det gjelder utvikling av rusrelaterte problemer. Barneombudet har registret at det i denne sammenheng henvises til en veileder, IS-1742, Fra bekymring til handling, en veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet. Barneombudet vil anbefale at denne tydeliggjøres ytterligere.

Gjerne markert i en boks hvor også den forebyggende innsatsen rettet mot barn og unge, og barn av rusmisbrukere fremheves. til å oppdage barn, ungdom og voksne som lv har et

I Kapittel 1.2 organisering av mottakssystemet står det at "enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og barn av asylsøkere og flyktninger utgjør en spesielt utsatt gruppe og kan trenge spesiell oppfølging". Barn trenger omsorg og det må tydeliggjøres at barn "trenger spesiell oppfølging".

Kapittel 1.2 omhandler også alderstesting. Det står i dokumentet at ved tvil om alder tilbys en frivillig alderstest, i praksis tannrøntgen. Metoden er omstridt og barneombudet er bekymret for at testene ikke gode nok. I rapport til FN`s komité for barns rettigheter omtaler Barneombudet denne problemstillingen. Barneombudet er kjent med at alderstesting som også inkludere håndrotundersøkelse og en klinisk undersøkelse er planlagt. Det etterlyses imidlertid mer forskning på kvaliteten av aldersvurderingen, inklusiv vurdering av de etiske aspektene ved å benytte medisinske undersøkelser kun til administrativt bruk.

Vestfold migrasjonshelsesenter blir fremhevet som et vellykket interkommunalt samarbeid. Senteret fungerer som et kompetansesenter for ulike kommunale enheter. I den grad det finnes gode eksempler i forhold til ivaretakelse av barn bør disse også omtales. Barneombudet mener det er viktig å trekke frem gode eksempler som andre statlige og kommunale tjenester kan utvikle i sine tjenester. For å gjøre dokumentet mer leservennlig anbefaler Ombudet at det lages egne bokser hvor gode eksempler omtales.

Under Kapittel 4.4 om Helsestasjonen står det at hvis barnet eller ungdommen mangler dokumentasjon på vaksiner skal de tilbys vaksinasjon i samsvar med det norske vaksinasjonsprogrammet. Barneombudet mener at hvis det ikke er noen andre forhold som tilsier det motsatte, bør samme informasjon gjentas i kapittel 3.4.5 under Vaksinasjon.

På bakgrunn av nevnte merknader til forslaget mener Barneombudet at følgende punkter må omtales og henvises til i veilederen:

• Barnelova og FNs Barnekonvensjon.
• I alle kartleggingsskjema som gis til voksne må det etterspørres omsorg for barn.
• Vurdere et eget kapittel om barn og deres behov.
• Eget avsnitt som omhandler barn og psykisk helse.
• Tydeliggjøre under Kap. 3.4.5 Vaksinasjon, at dersom det mangler dokumentasjon på vaksinering skal de tilbys vaksinasjon i tråd med det norske Barnevaksinasjonsprogrammet.
• Informasjon om den seksuelle lavalder i Norge under kapittel 3.7 Seksuell helse.
• Fremheve under omtale av familier med rus/ psykiske plager/ traumer - tiltak som beskriver ivaretakelse av barna jf. IS- 1742.
• Egne bokser med eksempler på god praksis.

Til orientering tyder innspill til Barneombudet på at dagens vergeordning ikke i tilstrekkelig grad ivaretar barns behov. Barneombudet har derfor i supplerende rapport til FNs komitè for barns rettigheter, påpekt at staten bør implementere en nasjonal vergemodell som kan gi et mer likeverdig tilbud til enslige mindreårige asylsøkere over hele landet.

Barneombudet imøteser en revidert veileder for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente hvor barneperspektivet er godt ivaretatt.

Med vennlig hilsen
Knut Haanes	Astrid Kvalnes
nestleder	seniorrådgiver

Oppdatert: 21.01.2010 10:29