Høringssvar: Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Barne- og likestillingsdepartementet legger fram 11 forslag som skal være utgangspunktet for en egen lov om krisesentertilbud. Loven skal pålegge kommunen ansvaret for å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner og medfølgende barn gis et godt og helhetlig krisesentertilbud.

Barneombudet er blant annet opptatt av at bestemmelsene som blir gitt i høringsnotatet skal gjelde for alle beboerne ved krisesentrene og at disse bestemmelsene derfor gjelder likt for voksne og barn.

Barne- og likestillingsdepartementet

Postboks 8036 Dep

0030 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	08/02085-2	Ane Gjerde	008;O;BO	06.01.2009

Høringssvar: Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Vi viser til brev datert 30.10.08 der forslag om lovfesting av krisesentertilbud sendes ut på høring. Dette høringssvaret inneholder Barneombudets merknader til forslaget.

Sammendrag av Barneombudets høringssvar:

Departementet legger fram 11 forslag som skal være utgangspunktet for en egen lov om krisesentertilbud. Loven skal pålegge kommunen ansvaret for å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner og medfølgende barn gis et godt og helhetlig krisesentertilbud.

Forslagene innebærer at krisesentrene får lokal forankring som en del av det kommunale tiltaksapparatet. Videre inneholder forslagene bestemmelser om blant annet taushetsplikt, opplysningsplikt, krav om politiattest for de som arbeider ved sentrene, individuell plan for beboerne, internkontroll og tilsyn av sentrene.

Ombudet er opptatt av at bestemmelsene som blir gitt i høringsnotatet skal gjelde for alle beboerne ved krisesentrene og at disse bestemmelsene derfor gjelder likt for voksne og barn.

Barneombudet støtter forslagene som er gitt for å lovfeste krisesentertilbudet som en del av det kommunale tiltaksapparatet med merknader til tre av punktene; 4.4.1 God ivaretakelse av medfølgende barn, 4.4.2 personer med minoritetsbakgrunn og 4.5.2 formal- og realkompetanse.

Oppsummering av merknadene:

- Ombudet er enig i forslaget om å lovfeste kommunens plikt til å sørge for god ivaretakelse av medfølgende barn på krisesenter. Vi synes imidlertid det bør tydeliggjøres hva som ligger i å gi en god ivaretakelse.

- Ombudet mener det i forskriftene bør foreligge minimumskrav til hva som ligger i god ivaretakelse av barn på krisesenter. Forskriftene bør inneholde krav om:

- Stabile rammer rundt barnet i form av skolegang og fritidsaktiviteter.

- Fysisk utforming av krisesenterlokalene med aktivitetsrom for barn og egne rom til familiene.

- God kunnskap om hjelpeapparatet og henvisningsmuligheter.

- Ivaretakelse av barn i form av barnefaglig personell.

- Ombudet tror det kan være hensiktmessig å la være å bruke begrepet medfølgende for å vise at barn på lik linje med voksne har egne behov og rettigheter. Fokuset på barns behov for oppfølging på krisesenter vil på denne måten tydeliggjøres.

- Ombudet mener det må etableres gode rutiner for hvordan en opprettholder skolegang og fritidsaktiviteter for barn på krisesentrene, slik at dette ikke blir forhindret av praktiske årsaker. Det må også foreligge rutiner på når og hvordan de ansatte henviser barn til relevante instanser.

- Det bør være aktivitetsrom for barn på krisesentrene og legges til rette for å kunne ha venner på besøk. Familiene som bor på krisesentrene bør kunne ha eget rom og ikke måtte dele med andre familier.

- Ombudet ber departementet se nærmere på om det kan åpnes for en mulighet for å

kunne la barnet bli boende på krisesenteret, dersom forelderen for en kortere periode blir innlagt ved en psykiatrisk institusjon eller sykehus.

- Ombudet mener det bør være et krav om minst en barneansvarlig på hvert krisesenter. Den barnefaglige ansvarlige må ha relevant utdannelse for å kunne ivareta oppgavene på best mulig måte.

- Ombudet er svært kritisk til departementet sin vurdering om at krav om kvalifikasjoner til de ansatte ikke skal få store konsekvenser i form av lønnsøkning. Dersom en skal sikre et faglig kvalifisert arbeid, vil dette naturlig nok føre til lønnsøkninger. Det er helt nødvendig at en setter inn økonomiske midler for å gi et faglig godt tilbud.

- Ombudet er enig i departementet sitt forslag om at den enkelte bruker skal ha rett til kvalifisert tolk når situasjonen tilsier det, men vil imidlertid understreke at bestemmelsen også gjelder for barn på krisesenter.

- Ombudet er enig i forslaget om at kommunen skal sørge for at det er god kvalitet på tilbud etter denne lov, og at det gis forskrifthjemmel hvor departementet kan stille krav til kompetanse og til fysisk sikring av lokaler. Det bør i forskrift innlemmes krav om kursing av de ansatte, både ordinært og frivillig ansatte.

Barneombudets innledende perspektiv

Det er nesten like mange barn som voksne som bor på krisesenter. Det er om lag 1400 barn og 1800 voksne som bor på et krisesenter i løpet av et år. 20 prosent av oppholdene til barn i 2007 var gjentatte opphold. 26 prosent av beboere med barn dro tilbake til overgriper.

Tallene viser at det er mange barn som over tid lever i en utsatt omsorgssituasjon der de er vitne til vold. Mange barn vil oppleve gjentatte ganger å måtte flytte fram og tilbake til voldsutøver.

Av barn som kommer på krisesenter vil det være barn som enten har vært vitne til vold eller som selv har blitt utsatt for vold. Å være vitne til vold kan innebære å være fysisk tilstede og se volden, være indirekte vitne ved å høre volden fra et annet rom eller å være der i forkant og etterkant av voldsepisodene.

Barn som selv blir utsatt for vold eller er vitne til vold lever i en konstant redsel og frykt for nye overgrep. Isdal (2002)[1] viser at de psykiske virkningene av å være vitne til vold kan være like skadelig for barnet som det å selv bli utsatt for vold.

Siden det er omtrent like mange barn som voksne på krisesentrene, har sentrene en svært viktig oppgave med å håndtere situasjonen til barn. Krisesentrene har utfordrende og viktige oppgaver å ivareta for å gi beskyttelse for foreldre og barn mot vold.

Barneombudet er derfor glad for at krisesentertilbudet lovfestes, men er imidlertid opptatt av at praktiseringen av loven skal føre til et kvalitativt godt tilbud. Det er viktig at selve tilbudet styrkes i form av gode arbeidsrutiner og kvalifiserte ansatte.

Barneombudets rolle er å være talerør for barn og barns behov. Ombudet skal i følge lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder.

Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Det følger av artikkel 19 i barnekonvensjonen at staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse.

I dette høringssvaret har Ombudet valgt å konsentrere seg om barn som omfattes av krisesentertilbudet. Vi kommer derfor i dette høringssvaret i hovedsak å legge vekt på punkt 4.4.1 God ivaretakelse av medfølgende barn, punkt 4.4.2 personer med minoritetsbakgrunn og 4.5.2 formal- og realkompetanse med merknader som direkte berører barn.

Barneombudets merknader til forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Departementet legger fram 11 forslag som skal være utgangspunktet for en egen lov som pålegger kommunen ansvar for å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner og medfølgende barn gis et godt og helhetlig krisesentertilbud. Forslagene innebærer at krisesentrene får lokal forankring som en del av det kommunale tiltaksapparatet. Videre inneholder forslagene bestemmelser om blant annet taushetsplikt, opplysningsplikt, krav om politiattest for de som arbeider ved sentrene, individuell plan for beboerne, internkontroll og tilsyn av sentrene. Ombudet ser seg enig i vurderingene og forslagene som er gitt i oven-nevnte punkter.

Ombudet er spesielt glad for at det innlemmes opplysningsplikt i de nye endringene. Dette fordi det tydeliggjør plikten for krisesentrene til å gi opplysninger til barnevernet ved bekymring for et barn.

Ombudet er også glad for at det nå skal føres tilsyn med krisesentrene på lik linje som med andre instanser.

Konklusjon: Barneombudet støtter forslagene som er gitt for lovfesting av krisesentertilbudet med merknader til punkt 4.4.1, 4.4.2 og 4.5.2. Det er gjort rede for merknadene nedenunder.

- Ombudet er opptatt av at bestemmelsene som blir gitt i høringsnotatet blir gitt for alle beboerne ved krisesentrene og at disse bestemmelsene gjelder likt for voksne som barn.
Et eksempel på dette er at krav om individuell plan for voksne også vil gjelde for barn.

Punkt 4.4.1 God ivaretakelse av medfølgende barn

Departementet legger i dette kapitlet frem momenter som tilsier at det er viktig å lovfeste kommunens plikt til å sørge for god ivaretakelse av medfølgende barn på krisesenter. Dette er en generell bestemmelse som ikke gir en detaljert anvisning om hvordan barn skal ivaretas utover det som følger av krisesentertilbudet.

Når et barn kommer til et krisesenter sammen med sin forelder eller annen omsorgsperson har det vært igjennom en belastende forandring. Det å måtte flytte fra hjemmet sitt på bakgrunn av frykt er en stor belastning både for voksne og barn. Når barnet ankommer krisesenteret vil det fysisk bli skjermet for volden. Samtidig lever det antageligvis fortsatt i frykt, og bosituasjonen er betydelig forandret. Det er derfor av avgjørende betydning at det snarest etableres trygge rammer rundt barnet.

Barneombudet er av den oppfatning at barn på krisesenter må bli tilstrekkelig ivaretatt og at det er flere momenter som er viktig i forhold til dette. Barnet ivaretas blant annet ved å ha samtaler med de ansatte på krisesenteret og bli ivaretatt i forhold til deres opplevelse av volden. Videre er det av avgjørende betydning at barnet henvises til andre instanser dersom det er behov for det. Også det å legge opp til en stabil hverdag med skole og aktiviteter er viktig for et barn som har vært vitne til, eller utsatt for, vold.

Ombudet er enig i forslaget om å lovfeste kommunens plikt til å sørge for god ivaretakelse av medfølgende barn på krisesenter, men imidlertid det bør tydeliggjøres hva som ligger i å gi en god ivaretakelse.

Ombudet mener det er problematisk at det ikke gis detaljerte anvisninger om hvordan barn skal ivaretas og mener det blir for tilfeldig dersom kommunene selv skal definere hva som ligger i dette. Det er viktig at det ikke foreligger variasjoner i landet for hvilken ivaretakelse barn på krisesentrene får. Ombudet mener det i forskriftene bør foreligge minimumskrav til hva som ligger i god ivaretakelse av barn på krisesenter. Forskriftene bør inneholde krav om:

- Stabile rammer rundt barnet i form av skolegang og fritidsaktiviteter

- Fysisk utforming av krisesenterlokalene med aktivitetsrom for barn og egne rom til familiene.

- God kunnskap om hjelpeapparatet og henvisningsmuligheter

- Ivaretakelse av barn i form av barnefaglig personell

Ombudet registrerer at departementet omtaler barn som medfølgende. Ombudet synes begrepet medfølgende barn er problematisk, fordi det indikerer at barn gis en slags andre prioritet i forhold til de voksne på krisesenteret. Vi vet at det å være vitne til vold kan være like skadelig som det å bli utsatt for vold. Ombudet tror at det kan være hensiktmessig å la være å bruke begrepet medfølgende for å vise at barn på lik linje med voksne har egne behov og rettigheter. Fokuset på barns behov for oppfølging på krisesenter vil på denne måten tydeliggjøres.

Barneombudet har nylig vært i kontakt med krisesentre som har pekt på noen utfordringer ved tilbudet. Flere av momentene nedenunder bygger på tilbakemeldinger fra disse kontaktpunktene.

Stabile rammer rundt barnet i form av skolegang og fritidsaktiviteter

Ombudet er av den oppfatning at det er viktig at allerede etablerte rutiner i hverdagen for barnet opprettholdes i størst mulig grad. Det er viktig at barnet utsettes for minst mulig forandringer og at det tilstrebes å skape en stabilitet for barnet.

Barnet må derfor sikres at skolegangen opprettholdes. Ombudet mener at det i størst mulig grad må tilstrebes at barnet fortsetter ved samme skole som tidligere. Det er også viktig at eventuelle fritidsaktiviteter fortsetter som tidligere.

Dersom det er behov for beskyttelse i forbindelse med å få gjennomført skole/fritids-aktiviteter, er det viktige at relevante instanser som politi og barnevern kommer på banen og bistår.

Ombudet er gjort kjent med at det kan være knyttet utfordringer til hvem som er ansvarlige for å dekke skoleskyssen til barn ved krisesenter. Dette gjelder spesielt i saker der barnet er i behov av annen transport enn den offentlige på grunn av sikkerhetsmessige årsaker.

Opplæringsloven § 7-1 gir føringer på når barnet har rett på dekning av skoleskyss. Ombudet går ikke inn på detaljer på dette området, da det er gjort kjent at det er utarbeidet en rapport og en håndbok for barn på krisesenter som tydeliggjør hvem som har ansvaret - og når. Håndboken gis ut av BUFdir våren 2009. Håndboken er laget på bakgrunn av resultater fra et prosjekt om barn på krisesenter med ledelse fra Drammen familievernkontor. Ombudet har fått anledning til å lese denne før utgivelsen og synes rapporten/ håndboken gir en god oversikt over rutiner som kan være hensiktmessig å benytte seg av.

Ombudet sitt fokus er at det må være etablerte rutiner på krisesentrene for hvordan en opprettholder skolegangen og fritidsaktiviteter for barnet på hvert krisesenter, slik at skolegangen ikke blir forhindret av praktiske årsaker.

Fysisk utforming av krisesenterlokalene med aktivitetsrom for barn og egne rom til familiene

Ombudet er opptatt av at barn på krisesentre skal ha mulighet for lek og aktiviteter. Det bør derfor være aktivitetsrom og legges til rette for å kunne ha venner på besøk. Det er også viktig at familier har sine egne rom og ikke må dele med andre familier. I en belastende livssituasjon er det viktig å kunne ha sine egne rom.

Henvisning til andre deler av hjelpeapparatet

Når man selv blir utsatt for vold, er det ikke alltid like lett å skulle følge opp sine barn tilstrekkelig. En forelder som blir utsatt for vold vil ofte ha nedsatt foreldrekompetanse. Det å konstant skulle leve i frykt og samtidig beskytte sine barn er krevende og medfører ofte at en kan trenge hjelp fra tiltaksapparatet for å få dette til.

Når barn blir utsatt for vold eller er vitne til vold, er det av avgjørende betydning at det iverksettes et helhetlig hjelpeapparat rundt barnet slik at det får den nødvendige hjelp det har krav på. Det er derfor viktig at både foreldre og barn ivaretas, og Ombudet vil derfor peke på viktigheten av å henvise til rette instanser.

45 av 51 sentre oppgir at de har etablert rutiner for kontakt med barnevernet. 18 prosent av krisesenterbrukerne ble henvist til barnevernet i 2007. Som nevnt ovenfor var det 26 prosent av beboerne som dro tilbake til voldsutøver. Det vil i disse tilfellene, etter Ombudets oppfatning, alltid være grunn til å melde en bekymring til barnevernet. Fra og med 01.07.06 fikk krisesentrene en lovfestet meldeplikt til barnevernet.

Det er av avgjørende betydning at krisesentrene i hvert enkelt tilfelle vurderer hvorvidt det er nødvendig å melde til barnevernet. Foreldre og barn som ankommer krisesenteret er i en svært utsatt situasjon og meldehyppigheten fra krisesentrene bør ut fra dette være høy.

Unntaksvis tar også krisesentre imot barn under 18 år som ikke er ifølge med mor eller annen omsorgsperson. Ombudet går ut ifra at barnevern og annet hjelpeapparat snarest kobles inn i disse sakene.

Ombudet er opptatt av at det skal etableres gode rutiner på krisesentrene, slik at det ikke skal forekomme tvil om når og hvordan man skal melde en bekymring til barnevernet og hvilke samarbeidsinstanser det er relevant å henvise til.

Når foreldre får behandling ved psykiatrisk eller somatisk institusjon/sykehus

Mange av foreldrene som ankommer krisesentrene med sine barn har store psykiske problemer. Flere vil i perioder være i behov av tettere oppfølging enn det de får på krisesentrene ved en psykiatrisk institusjon/sykehus. Noen vil også komme til å være
i behov av somatisk hjelp eller innleggelse.

Dersom en forelder blir innlagt ved en psykiatrisk institusjon eller sykehus, vil barnet midlertidig stå uten omsorgspersoner. I dag er det slik at barnet da blir akuttplassert i regi av barneverntjenesten. Dette kan være problematisk dersom forelderen skal være innlagt for en kortere periode.

I noen tilfeller kan det være mer stabilt for barnet å bli værende igjen på krisesenteret i denne perioden inntil mor kom tilbake. Dersom en hadde åpnet for å kunne akuttplassere et barn etter barnevernloven på krisesentrene i disse tilfellene, ville det kunne stabilisert situasjonen for barnet. Det er av avgjørende betydning at det i disse tilfellene settes inn tilstrekkelige ressurser, slik at barnet blir fulgt opp på lik linje som akuttinstitusjon/beredskapshjem i regi av barneverntjenesten.

Ombudet ber derfor departementet se nærmere på om det kan åpnes for en mulighet for å

kunne la barnet bli boende på krisesenteret, dersom forelderen for en kortere periode blir innlagt ved en psykiatrisk institusjon eller sykehus.

Om samværssaker for barnet

Dersom begge foreldrene bodde sammen før den ene av foreldrene med barn flykter til et krisesenter, vil det antageligvis forekomme krav fra den andre forelderen om å ha samvær med sitt barn. Dersom foreldrene ikke bodde sammen, men samværsforelderen er den som utøver vold og trusler, vil allerede etablerte samværsordninger nødvendigvis endre seg og/ eller få konsekvenser etter at foreldre og barn flytter til et krisesenter.

Der det er mistanke om fysisk eller psykisk vold ved samvær, er det avgjørende at barnevernet blir kontaktet. Ombudet er kjent med at mange er usikre på hvilken rolle barnevernet skal ha i slike saker, og det er avgjørende at involverte parter er innforstått med barnevernets rolle og faktiske mulighet til å undersøke omsorgssituasjonen også i samværs-hjemmet. Veilederen barnevernets rolle ved mistanke om vold og overgrep ved samvær, utgitt av BLD, kan med fordel tas i bruk på krisesentrene og i barneverntjenestene.

Ivaretakelse av barn i form av barnefaglig personell og samtaler med barn

Ombudet ser at det er mange arbeidsoppgaver å ivareta i forhold til barn på krisesenter. Dette gjelder både i forhold til å skulle få gjennomført den praktiske tilretteleggingen av hverdagen til barnet og i forhold til å skulle ivareta barnet psykisk. De ansatte må også inneha en hel-hetlig oversikt over hjelpeapparatet og ha kunnskap om henvisningsmuligheter og krav.

Om lag halvparten av krisesentrene hadde i 2007 egne ansatte som jobbet primært med barn. Noen av sentrene har også to ansatte som arbeider primært med barn. For å ivareta de om-fattende oppgavene rundt barn på krisesenter, er Ombudet av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig at halvparten av sentrene har ansatte som arbeider primært med barn.

Ombudet mener det er avgjørende at det er minst en barneansvarlig på hvert krisesenter på bakgrunn av omfattende arbeidsoppgaver.

Det er av avgjørende betydning at den barneansvarlige har erfaring med å snakke med barn i vanskelige livssituasjoner og har barnefaglig kompetanse som tilsier at vedkommende har oversikt og kunnskap om hjelpeapparatet for barn. Kompetansen bør være minimum tre-årig høgskoleutdannelse med relevant fagkombinasjon.

I lovutkastet foreslås det å gi departementet en forskriftshjemmel der det kan stilles krav til kompetanse hos ansatte ved et krisesenter eller tilsvarende trygt og midlertidig botilbud (§ 3). Departementet uttrykker at det muligens kan være aktuelt å stille krav til spesielle kvali-fikasjoner for ansatte med ansvar for barn. Departementet legger til grunn at slike krav blir utformet slik at de i liten utstrekning får store konsekvenser i form av et økt lønnsnivå (s.69 høringsnotatet).

Ombudet er svært kritisk til ovennevnte vurdering om at krav om kvalifikasjoner ikke skal
få store konsekvenser i form av lønnsøkning. Dersom en skal sikre et faglig kvalifisert arbeid, vil dette naturlig nok føre til lønnsøkninger. Det er helt nødvendig at en setter inn øko-nomiske midler for å gi et faglig godt tilbud.

Ombudet mener at det er helt nødvendig at fokuset skal være å gi et godt tilbud til barna. Det bør derfor stilles krav til at barnefaglig ansatt har den nødvendige kompetansen for å ivareta barna. Det å skulle tilstrebe å ikke få økte lønnsøkninger er en tydelig og klar tilsidesetting av en god ivaretakelse av barna.

Konklusjon: Ombudet er enig i forslaget om å lovfeste kommunens plikt til å sørge for god ivaretakelse av medfølgende barn på krisesenter, men synes imidlertid det bør tydeliggjøres hva som ligger i å gi en god ivaretakelse.

- Ombudet mener det i forskriftene bør foreligge minimumskrav til hva som ligger i god ivaretakelse av barn på krisesenter. Forskriftene bør inneholde krav om:

- Stabile rammer rundt barnet i form av skolegang og fritidsaktiviteter

- Fysisk utforming av krisesenterlokalene med aktivitetsrom for barn og egne rom til familiene.

- God kunnskap om hjelpeapparatet og henvisningsmuligheter

- Ivaretakelse av barn i form av barnefaglig personell

- Ombudet mener det må etableres gode rutiner for hvordan en opprettholder skolegang og fritidsaktiviteter for barn på krisesentrene, slik at dette ikke blir forhindret av praktiske årsaker. Det må også foreligge rutiner på når - og hvordan - de ansatte henviser barn til relevante instanser.

- Ombudet ber departementet se nærmere på om det kan åpnes for en mulighet for å

kunne la barnet bli boende på krisesenteret, dersom forelderen for en kortere periode blir innlagt ved en psykiatrisk institusjon eller sykehus.

- Ombudet mener det bør være et krav om minst en barneansvarlig på hvert krisesenter. Den barnefaglige ansvarlige må ha relevant utdannelse for å kunne ivareta oppgavene på best mulig måte.

- Ombudet er svært kritisk til departementet sin vurdering om at krav om kvalifikasjoner ikke skal få store konsekvenser i form av lønnsøkning. Dersom en skal sikre et faglig kvalifisert arbeid, vil dette naturlig nok føre til lønnsøkninger. Det er helt nødvendig at en setter inn økonomiske midler for å gi et faglig godt tilbud.

Punkt 4.4.2 Personer med minoritetsbakgrunn

Departementet foreslår at den enkelte bruker skal ha rett til kvalifisert tolk når situasjonen tilsier det, og at kommunen skal ha rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolk.

Forslaget baserer seg på en skjønnsmessig tolkning av når det er nødvendig å bruke tolk.

Ombudet er opptatt av at tolk heller brukes for ofte enn for sjelden. Personer som vanligvis ikke er i behov av tolk, kan være i behov av det i gitte situasjoner. Dette gjelder spesielt i situasjoner der det gis informasjon om et omfattende hjelpeapparat. Mye av informasjonen
og veiledningen som gis er nødvendigvis vanskelig å få tak på og må også kanskje gis flere ganger.

På samme måte som barn ikke skal brukes som tolk ovenfor sine foreldre, må heller ikke de voksne brukes som tolk ovenfor sine barn. Barnet har krav på å få relevant informasjon om sin egen hverdag. Det er viktig at barnet får denne informasjonen direkte og ikke via sine foreldre. Relevant informasjon for barnet er blant annet informasjon om planlagt oppholdstid på krisesenteret, hva som skjer etter oppholdet, muligheten til å treffe venner, fortsette med aktiviteter og skole eller hvorvidt krisesenteret skal henvise til andre instanser. Det er også av avgjørende betydning at barnet får god informasjon om kontakt med far eller annen omsorgsperson.

Konklusjon: Ombudet støtter departementet sitt forslag om at den enkelte bruker skal ha
rett til kvalifisert tolk når situasjonen tilsier det. Ombudet vil imidlertid understreke at bestemmelsen også gjelder for barn på krisesenter.

Punkt 4.5.2. Formal og realkompetanse

Departementet foreslår at kommunen skal sørge for at det er god kvalitet på tilbud etter denne lov, og at det gis forskrifthjemmel hvor departementet kan stille krav til kompetanse og til fysisk sikring av lokaler.

De som arbeider på krisesenteret har svært viktige oppgaver å ivareta ovenfor brukerne av tilbudet. Primæroppgaven deres er beskyttelse og støtte til å bryte ut av voldsrelasjonen. Selv om de ansatte ikke skal gi behandling, så gir de støttesamtaler og følger opp i det daglige.

Det vises i høringsnotatet til at 39 sentre også har samtaler med mødre for å øke foreldre-kompetansen. Videre skal de informere brukerne av tjenesten om hvilke rettigheter de innehar i form av advokat, anmeldelser til politiet og krav på beskyttelse. Ombudet er derfor av den oppfatning av at det er svært viktig at de som arbeider på krisesenteret innehar nød-vendig kompetanse for å ivareta disse oppgavene på best mulig måte. Det at foreldre til barna får en god oppfølging vil igjen føre til at barna får det bedre.

Ombudet er kjent med at det har vært en økning i antall fagansatte på krisesentrene i Norge og ser på dette som en positiv utvikling. Det er kun ett krisesenter som per i dag ikke har noen ordinært ansatte. Det har vært en stadig nedgang i bruken av frivillige, samtidig med at bruken av medarbeidere med ordinær ansettelse har økt.

Som vi har sett ovenfor, har de ansatte på et krisesenter mange og omfattende oppgaver.
Det er derfor viktig at det stilles høye krav til de ansatte, både fagpersonale og de frivillige. Det kan med fordel sørges for at flere enn den barneansvarlige ansatte har barnefaglig kom-petanse. Å skulle arbeide med barna på krisesentrene vil være en naturlig og like viktig del
av arbeidet for de ansatte som det å arbeide med de voksne. Krisesentrene bør satse på en tverrfaglig sammensetting av de ansatte med for eksempel psykologisk, barne- og sosialfaglig kompetanse.

Ombudet ser at det kan være positivt å også bruke frivilllig personale, men er opptatt av at det må være et kriterium at de ansatte har kompetanse om vold og virkninger av vold for voksne og barn. I tillegg må de frivillige og ordinært ansatte ha mulighet til å kurses.

Ombudet mener det i forskrift bør innlemmes et krav om at de ansatte må kurses i relevante temaer. Relevante temaer kan blant annet være virkninger av vold for voksne og barn, sam-tale med barn, kunnskap om hjelpeapparatet og behov for beskyttelse i en utsatt situasjon.
For at de frivillig ansatte skal kunne kurses i dette, er det avgjørende at det finnes tilgjengelig kursopplegg og at det gis midler til at de ansatte kurses.

Konklusjon: Ombudet støtter forslaget om at kommunen skal sørge for at det er god kvalitet på tilbud etter denne lov, og at det gis forskrifthjemmel hvor departementet kan stille krav til kompetanse og til fysisk sikring av lokaler.

- Det bør i forskrift innlemmes krav om kursing av de ansatte, både ordinært og frivillig ansatte.

Med vennlig hilsen

Reidar Hjermann
barneombud	Ane Gjerde
	rådgiver

[1] Isdal, P. (2002). Vold mot mor er vold mot barn. Barn i Norge. Årsrapport om barn og unges psykiske helse. Utgitt av Voksne for Barn.

Oppdatert: 30.03.2009 12:52

Last ned PDF

Høringssvar fra Barneombudet: Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet