Høringsvar: Forslag om å ta nødprevensjon inn i vareutvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA)

BARNEOMBUDET

Statens legemiddelverk Sven Oftedalsvei 6 0950 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
06/02918-53	08/01225-3	Tone Viljugrein	008;O;BO	30.9.2008

Høringsvar: Forslag om å ta nødprevensjon inn i vareutvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA)

Viser til høringsbrev fra Statens legemiddelverk av 17. juni i år vedr forslag om å ta nødprevensjon inn i vareutvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA).

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.

I henhold til Barneombudets mandat, har vi sett på mulige fordeler og ulemper av om-settingen av nødprevensjon, den såkalte angrepillen, utenom apotek i forhold til barn og
unge under 18 år. Begrepet nødprevensjon og angrepille vil brukes litt om hverandre i dette høringssvaret.

Barneombudet er skeptiske til å ta nødprevensjon inn i vareutvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA). Ombudet ser flere mulige uheldige konsekvenser av en slik ordning. Samtidig, når ulempene er veid opp mot fordelene og dette er diskutert med helsepersonell og andre fagfolk på feltet, ser Barneom-budet at fordelene overgår mulige ulemper. Barneombudet vil likevel skissere sine betenke- ligheter i punktene nedenfor, og ber Statens legemiddelverk om å ta disse i betraktning når de skal ta den endelige beslutningen om å selge nødprevensjon andre steder enn på et apotek:

Vil det være mer lettvint å bruke nødprevensjon fremfor å benytte andre former for prevensjon?
Det er uheldig om et salg av nødprevensjon utenom apotek vil medføre at gutter og jenter tenker at det vil være lettere å benytte nødprevensjon, fremfor å benytte andre prevensjonsmidler som p-piller eller kondom. Nødprevensjon må ikke erstatte annen prevensjon.

Selv om ingen internasjonale studier støtter opp om en sånn antagelse, i følge Helsedirektoratet (http://www.shdir.no/seksuellhelse/prevensjon/n_dprevensjon_16696, sist endret 15.05.2006), vet vi likevel ikke om dette vil endres med lettere tilgjengelighet.

Det er viktig at man fortsetter å markedsføre nødprevensjon som nettopp det det er; noe som tas i nødstilfeller.

Angrepillen inneholder hormoner som kan virke inn på kvinners syklus og egne hormoner. Så langt Barneombudet vet, finnes det en del forskning på kvinners bruk
av p-piller og hva dette gjør med kroppen, men vet man nok om hva inntak av nød-prevensjon gjør med kvinnekroppen, også på sikt? Hvilke kortvarige og langvarige konsekvenser kan det ha hvis en ung jente gjentatte ganger bruker angrepille i løpet av ungdomstiden, for eksempel flere ganger i samme syklus?

Barneombudet anbefaler at legemiddeltilsynet ser nærmere på studier rundt dette. Hvis det ikke finnes slike studier, verken nasjonalt eller internasjonalt, tilråder vi at det forskes på dette.

Barneombudet mener også det er hensiktsmessig at Statens legemiddelverk opprett-holder den høye prisen på nødprevensjon. Prisen, som i dag er på rundt 170 kr, kan i seg selv virke preventivt for ungdom i forhold til å bruke nødprevensjon fremfor andre former for svangerskapsprevensjon. Den høye prisen er med på å gi et signal om at nødprevensjon ikke skal være en alminnelig erstatning for annen prevensjon. Dessuten kan man tenke seg at ungdom finner prisen så høy at de tenker seg om i forkant og isteden benytter annen prevensjon.

Hva med ansvarliggjøring av guttene?
Kan jenters mulighet til å ta nødprevensjon bidra til at guttene i mindre grad ansvarliggjøres? Kan det i større grad bli jentas ansvar å forhindre et svangerskap
ved at det også er hun som blir ansvarlig for å ta en angrepille i etterkant av ubeskyttet sex? Og hva vet vi om gutter nå lettere vil overtale jenta til å gjennomføre et ubeskyttet samleie fordi det "bare" er å ta en angrepille i etterkant? Det overordnede spørsmålet er: Vil angrepillen i mindre grad ansvarliggjøre guttene når det gjelder jenter og gutters seksuelle samliv?

Barneombudet er av den oppfatning at Legemiddleverket bør ta disse problemstillingene i betraktning når de vil øke tilgjengeligheten til nødprevensjon.

Manglende faglig veiledning ved kjøp av angrepillen utenom apotek
Dette er også et punkt som problematiseres i høringsbrevet fra Statens legemiddeltilsyn. Hvis nødprevensjon skal kunne selges utenom apotek, er det avgjørende at informasjonsvedlegget er tydelig og lett tilgjengelig. Kan hende bør det også trykkes på selve innpakningen at legemiddelet ikke må brukes regelmessig og som alminnelig erstatning for annen prevensjon. Barneombudet vil imidlertid understreke at han ikke er kjent med hva som står i dagens pakningsvedlegg, slik at Ombudet uttaler seg på generelt grunnlag.

Når ungdom får seksualundervisning i skolen, er det viktig at nødprevensjon omtales på lik linje med andre prevensjonsmidler.

Her bør det også understrekes at nødprevensjon ikke skal være et prevensjonsmiddel man benytter jevnlig som erstatning for annen prevensjon. I tillegg bør det informeres om at det ikke beskytter mot kjønnssykdommer.

Skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjonen
I tillegg til å kunne kjøpe nødprevensjonen på apoteket, mener Barneombudet at ideelt sett burde skolehelsetjenesten og/eller helsestasjonen for ungdom dele ut nød-prevensjonen, også på mindre steder. Disse helsetjenestene vil både kunne veilede og følge med på ungdommenes bruk av angrepillen, for eksempel om det er noen som ser ut til å benytte dette hyppigere enn andre, om disse kanskje burde bli anbefalt en annen type prevensjon osv.

Barneombudet får imidlertid tilbakemeldinger om at skolehelsetjenesten mange steder har få ressurser og er lite tilgjengelig. Mange elevers behov skal dekkes på kort tid. En ungdomshelsestasjon er heller ikke opprettet alle steder. Samtidig kommer behovet for å benytte nødprevensjon så raskt som mulig etter å ha hatt ubeskyttet sex. Høringsbrevet viser også til at salget av nødprevensjon er størst på mandager.

Tilgangen til nødprevensjon nattestid, i helger og på helligdager er forskjellig - alt etter hvor én bor. I de større byene har apotekene vaktordninger som gjør at én kan få tak i legemidler på kort tid, mens dette ikke er tilfelle på mindre steder, noe som også omtales i høringsbrevet. Ett av de viktigste argumentene for å gjøre nødprevensjon tilgjengelig på andre utsalgssteder enn apotek, er at dette i større grad vil gi ungdom over hele landet like muligheter til å skaffe seg angrepillen ved behov. Da blir ikke lenger bosted bestemmende for om du har anledning til å kjøpe nødprevensjon eller ikke.

På grunn av skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjonen manglende tilgjengelighet mange steder, er det ikke noen umiddelbar løsning å gå via disse tjenestene for å lette ungdoms tilgjengelighet til nødprevensjon. Man kan heller ikke vente på en eventuell utbygging av disse tjenestene før nødprevensjon gjøres tilgjenglige på lik linje for alle ungdommer i Norge, uavhengig hvor de bor.

Ikke bare økt tilgjengelighet, men også økt informasjon
Det overordnede målet med å selge nødprevensjon andre steder enn på apotek, må være å forhindre at en jente, som ikke vil gjennomføre en graviditet, kan slippe å komme i den situasjonen at hun må ta abort. Det viktigste er å forhindre en uønsket graviditet med de påkjenninger det er å skulle gjennomføre en abort.

Samtidig brukes nødprevensjon tilsynelatende av andre enn dem som har høyest risiko for abort. En studie av Willy Pedersen (2007) viser at kvinner som tar abort og kvinner som bruker nødprevensjon har ulike kjennetegn:

"Mange av abortsøkerne har tradisjonelle risikofaktorer knyttet til sosial bakgrunn og livsstil. De som kommer til å benytte seg av nødprevensjon har ikke slike kjennetegn, snarere er det enkelte tegn på at de kommer fra et ressurssterkt sosialt sentrum (2007; 127)"

Pedersen skriver at bruken av nødprevensjon har økt, men at dette ikke ser ut til å ha gitt lavere aborttall: Avslutningsvis i artikkelen skriver Pedersen at man kan tenke seg at bruk av nødprevensjon forhindrer en del aborter, men da skjer dette sannsynligvis i andre grupper enn blant dem som er mest sårbare for uønskede graviditeter.

Man bør derfor arbeide for å øke tilgjengeligheten og motivasjonen for bruk av nødprevensjon overfor unge kvinner som har de kjennetegnene som gir en økt risiko for abort.

Pedersens studie skulle tilsi at i tillegg til å øke tilgjengeligheten til nødprevensjon, gjennom for eksempel å selge det andre steder enn på apotekene, må helsemyndig-hetene iverksette tiltak som øker motivasjonen hos risikoutsatte jenter til ta nød-prevensjon fremfor senere å måtte igjennom en abort. Dette må gjøres sammen med annen prevensjonsveiledning for å nå disse gruppene. Det er derfor avgjørende at helsemyndighetene opprettholder prevensjons- og samlivsveiledningen overfor ungdom - og i samarbeid med utdanningsmyndighetene styrker prevensjons-veiledningen i skolen.

På tross av de betenkelighetene Barneombudet har skissert i dette høringssvaret, støtter Ombudet forslaget om å ta nødprevensjon inn i vareutvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Barneombudet ser gjennomføringen av en abort som en større ulempe for unge jenter (og gutter) enn de her skisserte negative konsekvensene og betenkelighetene Ombudet måtte ha.

Barneombudet støtter også at Legemiddelverket i løpet av en toårsperiode skal følge utviklingen i salget av nødprevensjon og at dere vurderer hensiktsmessigheten av fortsatt
salg utenom apotek. Samtidig anbefaler Barneombudet at det iverksettes forskning som kan si noe om mulige konsekvenser av kort- og langtidsbruk av nødprevensjon, som skissert under det første kulepunktet over.

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann
barneombud	Tone Viljugrein
	seniorrådgiver

Litteratur:

Pedersen, Willy: Nødprevensjon eller abort? En longitudinell studie av unge kvinner, i: Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 24, 2007: 127

Oppdatert: 21.01.2009 13:29