Høringssvar: Forslag til endringer i barnevernloven

BARNEOMBUDET

Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	08/02139-2	Ane Gjerde	008;O;BO	10.12.2008

Høringssvar: Forslag til endringer i barnevernloven

Vi viser til deres høringsbrev datert 23.10.08 der forslag til endringer i lov om barneverntjenester sendes på høring.

Dette høringssvaret inneholder Barneombudets merknader til forslag til endringer i barnevernloven og merknader til økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Barneombudet konkluderer i dette høringssvaret med:
- Ombudet støtter forslaget om en endring i § 1-3, 2. ledd, som sier at opphør av tiltak ved fylte 18 år, eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1. Ombudet anbefaler at det utarbeides et nytt ettervernsrundskriv der nye retningslinjer implementeres

- Ombudet ønsker å påpeke at den nye bestemmelsen bør føre til at ettervern blir lovens utgangspunkt og ikke en unntaksbestemmelse.

- Tiltak for ungdom over 18 år bør evalueres regelmessig. Evalueringskriteriene nevnt i punkt 7 i høringsnotatet bør derfor gjelde for ungdom over 18 år.

- Ombudet er positiv til at forslaget om å kontakte ungdom som har takket nei til ettervern når de har fylt 19 år. Det bør innlemmes en påminnelse om kontaktpunktet i datasystemet som barneverntjenestene benytter seg av, slik at dette følges opp. Ombudet ber departementet vurdere om kontaktpunktet burde ha vært tidligere enn ett år.

- Det bør innføres en plikt til å vurdere behovet for videre plassering eller andre hjelpetiltak ovenfor alle barn som har mottatt tiltak fra barneverntjenesten i god tid før fyller 18 år.

- Ungdommen skal tas med i planleggingen for videre tiltak og utarbeidelsen av tiltaksplanen

- Barneombudet støtter i sin helhet forslagene til departementet om regulering av sentre for foreldre og barn. Ombudet anmoder departementet å følge opp vurderinger rundt hvorvidt det er hensiktmessig å styrke tilbudet.

- Ombudet støtter departementet sitt forslag om at barneverntjenesten er pliktig til å utarbeide en individuell plan der barnet/ungdommen er i behov av flere tjenester.

- Ombudet påpeker at det er spesielt viktig at det i saker som omhandler vold, overgrep eller kriminalitet alltid vurderes hvorvidt politiet skal bistå. Videre er det nødvendig at det kart-legges nærmere hvorvidt samarbeidet mellom politi, barneverntjenesten og barnevernvakta i dag fungerer tilfredsstillende.

- Barneverntjenesten bør ha det overordende ansvaret for at det alltid er en instans med et hovedansvar for å koordinere planen.

- Ombudet støtter departementets forslag om å gi tilbakemelding til melder.

- Terskelen for å gi opplysninger med bekymring rundt et barn er høy, og en kan spørre seg om vilkårene i § 6-4 er for strenge. Ombudet ber departementet se nærmere på dette

- Ombudet ber departementet se nærmere på om det kan utarbeides skjemaer som instanser kan benytte seg av når de er bekymret for et barn til bruk for alle deler av landet.

- Ombudet støtter departementets forslag om å utvide barnevernets adgang til å gi opplysninger etter lov om helsepersonell uten ytterligere bemerkninger.

- Ombudet støtter departementets oppfatning om at det i større grad bør legge til rette for å benytte seg av adopsjon som barneverntiltak når det er til barnets beste. Ombudet støtter departementets forslag om at en utarbeider retningslinjer for momenter i barnets beste- vurderinger.

- Departementet bør se på hvorvidt ordlyden varig i barnevernloven § 4-20 tredje ledd bør endres til noe som indikerer at foreldre over lang tid ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg.

- Ombudet støtter departementet i at det bør foretas en nærmere vurdering av åpen adopsjon og vil gi innspill når det foreligger nærmere redegjørelser.

- Ombudet ber departementet se nærmere på om regelverket tilstrekkelig ivaretar barns behov når foreldre som antas å ikke kunne gi barn god omsorg fortsatt innehar foreldreansvar.

- Ombudet støtter departementets forslag om plikt for barneverntjenesten til å evaluere hjelpetiltak.

- Ombudet støtter minimumskravet til evaluering, men mener det er avgjørende at kravet presiseres i retningslinjene. Det bør presiseres at tiltaksplanene, omsorgsplanene (og eventuelt individuell plan dersom dette innføres) skal inneholde datoer med evaluering av tiltaket og hvem som skal være med på evalueringen. Det er av avgjørende betydning at barn blir tatt med i evalueringen av tiltakene.

- Ombudet støtter departementet i at det er nødvendig med presisering av kriteriene i § 4-21.
Formuleringen reell tvil er etter Ombudet sitt syn uklar, og Ombudet oppfordrer derfor departementet til å se om det kan benyttes et annet mer entydig begrep. Fordi barnet må få alvorlige problemer for at tilbakeføring ikke skal skje dersom foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, kan det være en risiko for at tilbakeføring skjer, selv om det etter en helhets-vurdering ikke er til barnets beste. Ombudet mener at endringen reell tvil ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Ombudet ber departementet vurdere nærmere om dagens tilbakeføringsbestemmelse ivaretar barnets behov og interesser.

- Ombudet ber departementet ta en nærmere vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslagene.

Barneombudets perspektiv
Barneverntjenesten er en av de viktigste tjenestene vi har for barn i Norge. Tjenesten forvalter kompliserte og viktige oppgaver som skal ivareta barns behov i vanskelige livssituasjoner. Barneombudets rolle er å være talerør for barn og barns behov.

Barneombudet skal i følge lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Det følger av artikkel 3 i barnekonvensjonen at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Videre følger det av artikkel 19 at staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse.

Det overliggende prinsipp i barnevernloven er barnets beste, og det er viktig at det utarbeides et lovverk som kan bidra til en helhetlig tjeneste som setter barnets behov i sentrum. Et mål er at regleverk og praktiseringen av dette fører til at barns rettssikkerhet i barnevernssaker styrkes.

Barneombudet er svært glad for at departementet setter fokus på barn i barnevernssaker. Det er gledelig å se at barns behov er det overordnede fokuset gjennom hele høringsnotatet og at departementet ser ut til å legge vekt på FNs barnekonvensjon.

Barneombudets merknader til endringer i barnevernloven
1. Forslag om utvidet krav om begrunnelse i saker om ettervern
Departementet legger i dette kapitlet frem momenter som tilsier at det er viktig at ungdom følges opp med ettervern i større grad enn de gjøres i dag. Barneombudet har etterspurt om lovverket i større grad sikrer at alle unge som trenger det får et godt og nødvendig ettervern og viser til brev sendt til departementet 27.07.2007 - som er tilgjengelig på Barneombudets nettsider www.barneombudet.no. I dette brevet gis det to forslag fra Landsforeningen for barnevernsbarn og Barneombudet. Det ene forslaget går ut på at barneverntjenesten alltid må begrunne et avslag på ettervern og at dette må gjøres ut fra barnets beste. Det andre forslaget pålegger barneverntjenesten i tillegg en plikt til å iverksette og følge opp ettervern, slik at ettervern blir lovens utgangspunkt og ikke bare fungerer som en unntaksregel.

Om departementet sitt forslag
Barneombudet er svært glad for at Barne- og Likestillingsdepartementet nå imøtekommer det første forslaget og foreslår en endring i § 1-3, annet ledd, med en tilføyelse om at opphør av tiltak ved fylte 18 år, eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste.

Barneverntjenesten vil med dette forslaget bli pliktig til å foreta nærmere vurderinger og ta flere hensyn enn tidligere. Dette vil kvalitetssikre arbeidet ovenfor ungdom over 18 år og føre til en bedre oppfølging av denne gruppen ungdom. Ombudet støtter derfor forslaget.

Departementet foreslår videre at det gis retningslinjer for gjennomføringen av de nye bestemmelsene. Ombudet anbefaler at det utarbeides et nytt ettervernsrundskriv der dette implementeres.

Ombudet ønsker å påpeke at den nye bestemmelsen bør føre til at ettervern blir lovens utgangspunkt og ikke en unntaksbestemmelse.

Evaluering av bestående tiltak
Departementet foreslår at det i retningslinjer nedfelles at barneverntjenesten skal kontakte ungdom som mottar ettervernstiltak når de fyller 19 år for en evaluering av tiltaket. Det kommer ikke fram av høringsnotatet om det å evaluere tiltaket ved fylte 19 år kommer i tillegg til annen evaluering, eller om dette er den eneste evalueringen av tiltaket som skal foreligge etter fylte 18 år.

Ombudet er av den oppfatning av at det er viktig med løpende oppfølging. Det bør derfor presiseres at også ungdom over 18 år har krav på oppfølging av tiltakene og evaluering av disse på lik linje som de under 18 år. Evalueringskriteriene nevnt i punkt 7 i høringsnotatet bør også gjelde for ungdom over 18 år.

Kontakt med ungdommen ved fylte 19 år
Departementet foreslår at barneverntjenesten skal kontakte ungdom når de har fylt 19 år dersom de tidligere har takket nei til ettervern.

Når ungdom er i denne alderen, er det viktig med god voksenstøtte, da det er en sårbar tid med fokus på selvstendiggjøring og start på voksenlivet. Det er viktig at barneverntjenesten bistår ungdommen i å følge opp videregående skole og beherske en eventuell etableringsfase på hybel.

Ombudet mener det kan være av avgjørende betydning at voksne tar ansvar og følger opp ungdommen, også ovenfor de som har takket nei til ettervern. Ombudet støtter derfor for-laget til departementet om å kontakte ungdommen ved fylte 19 år. Det bør innlemmes en påminnelse om kontaktpunktet i datasystemet som barneverntjenestene benytter seg av,slik
at dette følges opp.

Det kan imidlertid synes som om det er litt lenge å vente ettår med denne kontakten, og det kan tenkes at det kunne ha vært hensiktmessig å kontakte ungdommen også på et tidligere tidspunkt. Mange ungdommer er i denne tiden i ferd med å avslutte videregående skole, og det er en avgjørende tid med tanke på å bistås og følges opp. Ombudet ber departementet vurdere om kontakten burde ha vært tidligere enn ett år.

Ombudet vil videre påpeke at det, som i dag, fortsatt er slik at ungdom når som helst etter fylte 18 år har mulighet til å kontakte barneverntjenesten med søknad om å iverksette tiltak. Ombudet forutsetter at det på lik linje med ovennevnte forslag da blir slik at barnevern-tjenesten må begrunne et eventuelt avslag til barnets beste.

Planlegging av videre tiltak
I forarbeidene til barnevernloven følger det at for barn det er truffet vedtak om omsorgs-overtakelse for, og som fortsatt er under omsorg når de nærmer seg myndighetsalder, har barneverntjenesten en plikt til å vurdere behovet for videre plassering eller andre hjelpetiltak i god tid før fylte 18 år. Dersom ungdommen samtykker, skal det også utarbeides en plan for videre tiltak, jf. § 4-15.

Barneombudet ser ingen grunn til at dette ikke bør gjelde for alle unge som er i kontakt med barnevernet. Vi anbefaler at det innføres en plikt til å vurdere behovet for videre plassering eller andre hjelpetiltak ovenfor alle barn som har mottatt tiltak fra barneverntjenesten - i god tid før fylte 18 år.

Det at man i god tid før fylte 18 år sammen med ungdommen planlegger om tiltakene skal opprettholdes eller erstattes, vil skape en større følelse av å bli fulgt opp kontinuerlig.

Det er avgjørende betydning at ungdommen tas med i planleggingen og utarbeidelsen av tiltaksplanen.

Et annet viktig moment ved å planlegge i god tid er at barneverntjenesten får tid til å moti-vere ungdommen til å ta imot ettervern dersom ungdommen ikke ønsker å ta i mot, men det likevel vurderes dit hen at det er til ungdommens beste. Det er ofte av avgjørende betydning at barneverntjenesten har god tid til å forklare ungdommen innholdet i tiltaket og på hvilken måte ungdommen kan nyttiggjøre seg det.

Dersom både barneverntjenesten og ungdommen kommer fram til at det er ungdommens beste å ikke videreføre tiltak, er det av avgjørende betydning at barneverntjenesten bistår med at eventuelle andre hjelpeinstanser er på plass, slik at ungdommen ikke blir stående uten noe hjelpeapparat rundt seg, dersom den trenger det. Det bør være en overlappende fase der barneverntjenesten hjelper ungdommen med å komme i kontakt med andre instanser, slik at ungdommen bistås i å skape en voksen, selvstendig tilværelse.

Konklusjon:
Barneombudet støtter forslaget om en endring i § 1-3, 2. ledd, som sier at opphør av tiltak ved fylte 18 år, eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.

- Ombudet anbefaler at det utarbeides et nytt ettervernsrundskriv der nye retningslinjer implementeres.
- Ombudet ønsker å påpeke at den nye bestemmelsen bør føre til at ettervern blir lovens utgangspunkt og ikke en unntaksbestemmelse.

- Evalueringskriteriene nevnt i punkt 7 i høringsnotatet bør også gjelde for ungdom over
18 år.

- Ombudet er positiv til at forslaget om å kontakte ungdom som har takket nei til ettervern når de har fylt 19 år. Det bør innlemmes en påminnelse om kontaktpunktet i datasystemet som barneverntjenestene benytter seg av slik at dette følges opp. Ombudet ber departementet vurdere om kontakten burde ha vært tidligere enn ett år.

- Det bør innføres en plikt til å vurdere behovet for videre plassering eller andre hjelpetiltak ovenfor alle barn som har mottatt tiltak fra barneverntjenesten - i god tid før fylte 18 år.

- Ungdommen skal tas med i planleggingen for videre tiltak og utarbeidelsen av tiltaksplanen

2. Forslag til regulering av sentre for foreldre og barn
Departementet legger fram en rekke forslag til regulering av sentre for foreldre og barn gjennom krav til kvalitet, godkjenning og tilsyn. Sentre for foreldre og barn er et viktig tiltak for de minste barna. Det er viktig at tilbudet til disse barna kvalitetssikres. Ombudet støtter i sin helhet forslagene som er lagt frem.

Det er viktig at det finnes tilstrekkelig med gode sentre i landet. Barneombudet har fått innspill på at tilgangen på slike sentre ikke er lik i hele landet. Departementet viser til at BUFetat skal foreta en faglig og økonomisk vurdering av hvorvidt det vil være hensiktmessig å styrke tilbudet. Ombudet anmoder departementet om å følge opp dette.

Konklusjon:
Barneombudet støtter i sin helhet forslagene til departementet om regulering av sentre for foreldre og barn.

- Ombudet anmoder departementet å følge opp vurderinger rundt hvorvidt det er hensiktmessig å styrke tilbudet.

3. Forslag om lovfesting av individuell plan i barnevernet
Departementet foreslår ny § 3-2a med en plikt for barneverntjenesten til å utarbeide en individuell plan for barn med langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester. For barn som ikke har en individuell plan etter annet regelverk, vil det være barneverntjenesten som har hovedansvaret for å utarbeide planen i samarbeid med barnet, familien og involverte instanser.

For barn som allerede har en slik plan før barneverntiltaket vedtas, vil det allerede være utpekt en annen koordineringsperson enn en i barneverntjenesten. Når det utarbeides en individuell plan, vil den erstatte tiltaksplanen/omsorgsplanen. Tiltaksplanen/omsorgsplanen vil innlemmes i den individuelle planen.

I mange saker som barneverntjenesten er involvert i, vil barnet ha behov for oppfølging og tilrettelegging fra andre instanser. Hovedhensikten med den individuelle planen vil være å samordne og koordinere tjenestene rundt et barn slik at det mottar den hjelpen det har krav på. Ombudet støtter forslaget om en plikt til å utarbeide individuell plan der barnet er i behov av flere tjenester.

Før barneverntjenesten utarbeider den individuelle planen, så kartlegges det hvilke instanser som er aktuelle for å bistå barnet. Ombudet påpeker i den sammenheng at det er spesielt viktig at det i saker som omhandler vold, overgrep eller kriminalitet alltid vurderes hvorvidt politiet skal bistå. Videre er det nødvendig at det kartlegges nærmere hvorvidt samarbeidet mellom politi, barneverntjenesten og barnevernvakta i dag fungerer tilfredsstillende.

Barneombudet er kjent med at mange instanser som allerede har tatt i bruk individuell plan, finner det utfordrende å skulle bli enig om hvem som skal ha koordineringsansvaret. Som departementet peker på, kan det i noen tilfeller være en annen instans enn barneverntjenesten som vil ha koordineringsansvaret. Det er likevel viktig at barneverntjenesten har det over-ordende ansvaret for at det alltid er en instans som har hovedansvar for koordinering av planen.

Konklusjon:
Barneombudet støtter departementet sitt forslag om at barneverntjenesten er pliktig til å utarbeide en individuell plan der barnet/ ungdommen er i behov av flere tjenester.

- Ombudet påpeker at det er spesielt viktig at det i saker som omhandler vold, overgrep eller kriminalitet alltid vurderes hvorvidt politiet skal bistå. Videre er det nødvendig at det kart-legges nærmere hvorvidt samarbeidet mellom politi, barneverntjenesten og barnevernvakta i dag fungerer tilfredsstillende.

- Barneverntjenesten bør ha det overordede ansvaret for at det alltid er en instans med et hovedansvar for å koordinere planen.

4. Forslag om plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder
Departementet foreslår at barneverntjenesten får en lovfestet plikt til å gi melderen en generell tilbakemelding om at meldingen er mottatt.

Barneombudet har lenge mottatt innspill på at det kan være hensiktsmessig å gi tilbake-melding til melder og har derfor vært opptatt av denne problemstillingen.

Ombudet er positiv til de forslag som er gitt fra departementet. Forslagene synes å være i tråd med det Ombudet har sett for seg. Vi har imidlertid noen bemerkninger.

Om opplysningsplikten
En utfordring i forbindelse med meldeplikten er at regelverket kan oppfattes som utydelig ute i tjenestene. Det følger av barnevernloven § 6-4, andre ledd, at offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgsvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Terskelen for å gi opplysninger om bekymring rundt et barn er høy, og en kan spørre seg om vilkårene i § 6-4 er for strenge. Det er hensiktmessig å se på hvorvidt regelverket på dette punktet tilstrekkelig ivaretar barnets behov. Ombudet ber departementet se nærmere på dette.

Skjemaer med opplysninger til barneverntjenesten
Barneombudet mottar også innspill på at det kan være vanskelig å "melde" sin bekymring for et barn dersom man er bekymret for om barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Spesielt i saker som omhandler seksuelle overgrep og vold er det naturlig at apparatet rundt blir usikre på hvilke konsekvenser det vil få for barnet dersom man "melder" sin bekymring. Dette kan gå på bekymring for om barnet blir utsatt for negative reaksjoner etter at det blir kjent for familien at man sender en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Det kan også være en usikkerhet rundt hva slags oppfølging barnet får i etterkant.

I forbindelse med at instanser er usikre på hvordan de skal gå frem dersom de har grunn til å tro at et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan det tenkes at det kunne ha vært hensiktmessig at det utarbeides skjemaer der instanser kan fylle ut opplysninger og utdype sin bekymring. Ombudet er kjent med at noen barneverntjenester har benyttet seg av dette. Vi kjenner ikke
til hvorvidt det har forekommet en evaluering av bruken av slike skjemaer.

Skjemaer med opplysninger kan utarbeides og gis til aktuelle instanser som arbeider med barn. En kan tenke seg at et slikt skjema kan utarbeides med konkrete råd for hvordan melder skal gå frem. Det kan for eksempel inneholde informasjon om hvorvidt melder skal informere foreldrene eller ikke.

Ombudet tror at det er en god idé å utarbeide gode verktøy til bruk for tjenester, og at en slik fremgangsmåte som nevnt ovenfor kan føre til at instanser lettere melder sin bekymring. Ombudet ber departementet se nærmere på om det kan utarbeides slike skjemaer til bruk for alle deler av landet.

Konklusjon:
Barneombudet støtter departementets forslag om å gi tilbakemelding til melder.

- Terskelen for å gi opplysninger om bekymring rundt et barn er høy, og en kan spørre seg om vilkårene i § 6-4 er for strenge. Ombudet ber departementet se nærmere på dette.

- Ombudet ber departementet se nærmere på om det kan utarbeides skjemaer som instanser kan benytte seg av når de er bekymret for et barn - til bruk for alle deler av landet.

5. Forslag om å utvide barnevernets adgang til å gi opplysninger etter Lov om helsepersonell
Departementet foreslår en tilføyelse i barnevernloven § 6-7 tredje ledd som presiserer at barnevernet kan gi opplysninger til privatpraktiserende helsepersonell på samme måte som til andre offentlige tjenester.

Konklusjon:
Ombudet støtter departementets forslag om å utvide barnevernets adgang til å gi opplysninger etter lov om helsepersonell uten ytterligere bemerkninger.

6. Forslag om økt bruk av adopsjon som barneverntiltak
Lov om barneverntjenester § 4- 20 har kriterier for når en kan benytte seg av en adopsjon. Det vises i høringsnotatet til at det er en nedgang i bruken av adopsjon. Departementet har kommet frem til at det er nødvendig å justere praksis i kommunene når det gjelder å fremme saker om adopsjon for fylkesnemnda.

Departementet har vurdert at det ikke trengs en lovendring for å få til dette, men at det i retningslinjer gis en samlet framstilling av relevante momenter til barnets beste og at dette vil kunne bidra til å lette kommunens vurdering om å fremme sak.

Ombudet er opptatt av at barn skal få nødvendig hjelp til rett tid og at hjelpen som gis skal være stabil og forutsigbar for barnet. Barneombudet er av en generell oppfatning om at det har stor betydning for barn å vokse opp sammen med sine foreldre. Dette gjelder også i familier som har visse mangler ved omsorgen. Det bør i størst mulig grad tilstrebes å vektlegge familiens mulighet til å nyttiggjøre seg av hjelpetiltak. Dersom hjelpetiltak er forsøkt og en vurderer det dit hen at barnet må plasseres utenfor hjemmet, er det viktig å ivareta barnets behov for en stabil oppvekst.

Adopsjon er et lite brukt, men i noen sammenhenger et viktig tiltak for å skape større trygghet og stabilitet for et barn som er plassert i fosterhjem etter en omsorgsovertakelse. Adopsjonen gjelder også utover fylte 18 år og vil derfor kunne føre til større stabilitet enn det for eksempel et vanlig fosterhjem kan gi. Samtidig er tiltaket et inngripende tiltak, fordi det kan ha store konsekvenser for barn og familier som er involvert. Tiltaket er irreversibelt og fører til at biologiske foreldre mister alle sine rettslige forpliktelser og rettigheter overfor barnet. Ombudet ønsker å bemerke at dersom det er slik at nye retningslinjer vil bidra til en økning av adopsjoner, vil dette fortsatt være et barnevernstiltak som vil gjelde for en svært liten gruppe barn.

Nedgangen i bruken av adopsjon kan ha flere mulige årsaker. Ombudet ønsker å peke på at begrepsbruken i loven kan ha innvirkning på dette. Hvordan begrepene tolkes ute i barne-verntjenestene, kan ha betydning for om en vurderer at det er nødvendig å legge opp en sak for fylkesnemnda om adopsjon.

Om forslaget
Dersom adopsjon er til barnets beste, er det viktig at barneverntjenesten fremmer sak for fylkesnemnda. Hvis det er slik at nedgangen i adopsjonssaker blant annet følger av usikkerhet knyttet til når dette er til barnets beste, er det viktig at regelverk og retningslinjer presiseres.

Ombudet støtter departementet i å gi momenter til barnets beste-vurderingen.

Som departementet påpeker, vil det ikke være mulig å gi en uttømmende oversikt over alle momenter i barnets beste-vurderinger. Ombudet ser imidlertid at en kan benytte seg av momenter som allerede er gitt i tilknytning til § 4-21 om tilbakeføring og forskrift om fosterhjem §§ 3, 4. Andre momenter om barnets beste bør i tillegg også gis.

Varighet av plasseringen
Begrepsbruken i barnevernloven § 4-20 kan vise seg å være problematisk. Etter Ombudets oppfatning er det ikke bare barnets beste som tillegges ulikt innhold, og vi ønsker derfor å problematisere begrepsbruken i § 4-20 ytterligere.

Det følger av ordlyden i § 4-20 tredje ledd at samtykke til adopsjon kan gis, dersom det blant annet regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg.

Rettspraksis viser at det er vanskelig å dokumentere at foreldre varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg. Etter Ombudets oppfatning bør departementet se på om ordlyden varig bør endres til noe som indikerer at foreldre over lang tid ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg.

Åpen adopsjon
Departementet ber om tilbakemelding på høringsinstansene sine synspunkt i forhold til åpen adopsjon. Det er vanskelig å ta et standpunkt til dette når det ikke er helt klart hva som ligger i begrepet. Ombudet støtter derfor departementet i at det bør foretas en nærmere vurdering av åpen adopsjon, og Ombudet vil gi innspill når det foreligger nærmere redegjørelser. Ombudet ber også departementet se nærmere på praksis i andre land på dette området.

Barneombudets tilleggsbemerkninger til punkt 6:

Om fratakelse av foreldreansvar
Ombudet ønsker å bemerke at det også vil kunne være nyttig å benytte seg av andre tiltak som kan stabilisere omsorgssituasjonen til barn som blir plassert etter omsorgsovertakelse. En måte å gjøre dette er å presisere kriteriene i vedtak om oppheving av omsorgsovertakelse som departementet har foreslått i punkt 8 i høringsnotatet.

Et annet tema Ombudet ønsker å belyse, er at biologiske foreldre sjelden fratas foreldreansvar dersom det ved omsorgsovertakelse ikke er aktuelt med adopsjon.

I omsorgsovertakelsessaker der foreldrene fortsetter å inneha foreldreansvar, stiller Ombudet spørsmål om hvordan dette praktiseres i etterkant. Det er mye myndighet og kompetanse som tillegges foreldreansvaret. Det vil formelt sett være slik at foreldrene fortsetter å inneha en del plikter og rettigheter som tilsier at de skal ta en del ansvar. Foreldrene vil blant annet fortsette med å være verger etter vergemålsloven i forhold til økonomiske spørsmål.

Ombudet har et inntrykk av at barneverntjenestene i praksis håndterer dette på en måte som ivaretar barnet. Det vil likevel bli et spørsmål om regelverket tilstrekkelig ivaretar barns be-hov når foreldre som antas å ikke kunne gi barn god omsorg fortsatt innehar foreldreansvar. Ombudet ber departementet se nærmere på dette.

Konklusjon:
Barneombudet støtter departementets oppfatning om at det i større grad bør legge til rette for å benytte seg av adopsjon som barneverntiltak når det er til barnets beste.

Ombudet støtter departementets forslag om at en utarbeider retningslinjer for momenter i barnets beste-vurderinger.

- Departementet bør se på hvorvidt ordlyden varig i barnevernloven § 4-20, tredje ledd, bør endres til noe som indikerer at foreldre over lang tid ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg.

- Ombudet støtter departementet i at det bør foretas en nærmere vurdering av åpen adopsjon og vil gi innspill når det foreligger nærmere redegjørelser.

- Ombudet ber departementet se nærmere på om regelverket tilstrekkelig ivaretar barns behov når foreldre som antas å ikke kunne gi barn god omsorg fortsatt innehar foreldreansvar.

7. Forslag om plikt for barneverntjenesten til å evaluere hjelpetiltak
Departementet foreslår at krav om evaluering av hjelpetiltak tas inn i barnevernloven § 4-5.

Et avgjørende moment for å bidra til at barn får nødvendig hjelp til rett tid, er å ha en kontinuerlig evaluering av hjelpetiltakene underveis i en barnevernssak. Det er viktig at tiltakene som settes inn er målrettede og gir en forbedret situasjon. Dersom tiltakene viser seg å ikke fungere etter sin hensikt, er det av avgjørende betydning at de erstattes med andre tiltak. En evaluering av tiltakene vil føre til en bedre kartlegging av omsorgssituasjonen og vurdering av videre behov. Ombudet støtter derfor forslaget om plikt for barneverntjenesten til å evaluere hjelpetiltak.

Departementet vil ikke foreslå noen lovfestet frist for evaluering, men vil anta at en kvartalsmessig evaluering i de fleste saker bør være et minimum. Ombudet støtter minimumskravet, men mener at det er avgjørende at kravet presiseres i retningslinjene, slik
at det ikke blir overlatt til skjønnsmessige vurderinger hva som ligger i en regelmessig evaluering. Det kan etter Ombudet sin oppfatning bli en for tilfeldig vurdering av hva som ligger i regelmessighet. Barna vil kunne få en evaluering av tiltakene alt etter hvordan tjenestene tolker dette, samt etter hvilke ressurser tjenestene har.

Barneombudet synes også det i veilederen om tiltaksplaner og omsorgsevalueringer, der det allerede er gitt føringer på evalueringer, bør presiseres at tiltaksplanene, omsorgsplanene (og eventuelt individuell plan, dersom dette innføres) skal inneholde datoer med evaluering av tiltaket og hvem som skal være med på evalueringen.

Barns rett til å bli hørt
Barnekonvensjonen artikkel 12 gir alle barn rett til å uttrykke sine synspunkter og bli hørt i "alle forhold som vedrører barnet." Etter barnevernloven § 6-3 skal et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne.

Ombudet er opptatt av at barn skal bli hørt i barnevernssaker. Det er av avgjørende betydning at barn blir tatt med i evalueringen av tiltakene. Ombudet registrerer at det i ovennevnte punkt 3 i forlag til lovfesting av individuell plan forutsettes at barn skal høres. Dette er Ombudet glad for og ønsker i den anledning å presisere at det er av avgjørende betydning at barn også tas med i evalueringen av hjelpetiltakene.

Konklusjon:
Barneombudet støtter departementets forslag om plikt for barneverntjenesten til å evaluere hjelpetiltak.

- Ombudet støtter minimumskravet til evaluering, men mener det er avgjørende at kravet presiseres i retningslinjene

- Det bør presiseres at tiltaksplanene, omsorgsplanene (og eventuelt individuell plan, dersom dette innføres) skal inneholde datoer med evaluering av tiltaket og hvem som skal være med på evalueringen.

- Det er av avgjørende betydning at barn blir tatt med i evalueringen av tiltakene.

8. Forslag om presisering av kriteriene for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse
Det følger av § 4-21 i barnevernloven at fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.

Om forslaget
Departementet viser til at det eksisterer en usikkerhet med hensyn til hvilken sannsynlighetsgrad som kreves når man vurderer hva som anses som forsvarlig omsorg. På bakgrunn av dette foreslår departementet en presisering i paragrafen der man innfører et krav om at omsorgs-overtakelse ikke skal oppheves dersom det foreligger reell tvil om at omsorgen vil være forsvarlig. Barneombudet er glad for at departementet tar tak i denne problemstillingen.

Når barn plasseres i fosterhjem vil det ofte være et mål at barnet på sikt skal kunne flytte tilbake til sine biologiske foreldre. Dersom dette er et mål, bør det legges vekt på regel-messige samvær med biologiske foreldre når barnet bor i fosterhjemmet. Videre bør det foretas en kontinuerlig vurdering av hvordan samværene forløper.

Barn trenger en stabil oppvekst, og det sentrale er at foreldrenes omsorgsevne fremstår med rimelig sikkerhet som stabil og varig. En for lav bevisterskel i saker om opphevelse av omsorgsvedtak kan innebære at barn overføres til en uholdbar omsorgssituasjon. Ombudet støtter departementet i at det er nødvendig med presisering av kriteriene i § 4-21. Formuleringen reell tvil er imidlertid etter Ombudet sitt syn uklar, og Barneombudet oppfordrer derfor departementet til å se på om det kan benyttes et annet og mer entydig begrep.

En kvalifisert barnets beste-vurdering
I § 4-21 ligger det en slags kvalifisert barnets beste-vurdering. Det innebærer at dersom foreldrenes omsorgsevne vurderes som å kunne gi barnet forsvarlig omsorg, er det ikke avgjørende at det er til barnets beste å få bli værende i fosterfamilien.

Barneombudet har fått tilbakemeldinger om at fokus i sakene ofte blir hvorvidt foreldrene kan gi forsvarlig omsorg og i mindre grad om tilbakeføringen vil medføre alvorlige problemer for barnet.

Fordi barnet må få alvorlige problemer for at tilbakeføring ikke skal skje dersom foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, kan det være en risiko for at tilbakeføring skjer selv om det etter en helhetsvurdering ikke er til barnets beste. Ombudet mener at endringen reell tvil ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Etter Ombudets oppfatning vil den "kvalifiserte" formen for "barnets beste" i bvl § 4-21 være problematisk i forhold til prinsippet i Barnekonvensjonen artikkel 3 om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Selv om barnets beste ikke nødvendigvis alltid skal være det avgjørende hensyn etter konvensjonen, må det uansett foretas en konkret vurdering av hva barnets beste er. Det skal etter Ombudet sin oppfatning mye til for at barnets beste i denne type saker kan settes til side.

Ombudet stiller spørsmål ved hvorvidt vurderingstemaet i § 4-21 er forenlig med barne-vernloven § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet.

Det er viktig å sørge for at barnevernloven er presis og fører til at praktiseringen av denne imøtekommer det overordende perspektivet om barnets beste. Ombudet ber derfor departementet vurdere nærmere om dagens tilbakeføringsbestemmelse ivaretar barnets behov og interesser.

Konklusjon
Ombudet støtter departementet i at det er nødvendig med en presisering av kriteriene i § 4-21.

- Formuleringen reell tvil er etter Ombudet sitt syn uklar, og Barneombudet oppfordrer derfor departementet til å se om det kan benyttes et annet og mer entydig begrep. Fordi barnet må få alvorlige problemer for at tilbakeføring ikke skal skje dersom foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, kan det være en risiko for at tilbakeføring skjer selv om det etter en helhetsvurdering ikke er til barnets beste. Ombudet mener at endringen reell tvil ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Ombudet ber departementet vurdere nærmere om dagens tilbakeføringsbestemmelse ivaretar barnets behov og interesser.

9. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
I høringsnotatet bes også høringsinstansene om å vurdere de økonomiske konsekvensene av tiltakene. Barneombudet stiller seg kritisk til at det ikke vektlegges en økning av midler til barneverntjenesten. De ovennevnte forslagene vil gi flere nye og viktige oppgaver til barneverntjenesten som nødvendigvis vil føre til en økt ressursbruk. Ombudet ber departementet ta en nærmere vurdering på de økonomiske konsekvensene av forslagene.

Konklusjon:
Barneombudet ber departementet ta en nærmere vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslagene.

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann
barneombud	Ane Gjerde
	rådgiver

Oppdatert: 04.03.2010 13:07