Høringssvar: Forslag til endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
Barneombudet stiller seg positiv til forslaget fra Kultur- og Kirkedepartementet om økt uavhengighet for Medietilsynet.
BARNEOMBUDET
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
Deres ref: |
Vår ref: |
Saksbeh: |
Arkivkode: |
Dato: |
|
|
08/00651-2 |
Kari Stenquist |
008;O;BO |
17.6.2008 |
|
|
Barneombudet viser til høringsdokument fra Kultur og Kirkedepartementet om forslag til endring i Lov 4. desember 1992 nr 1227 om kringkastning datert den 14.03.08
Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.
Det følger av artikkel 3 hvor det står at "Ved alle handlinger vedrørende barn og unge som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn."
Barneombudet stiller seg positiv til forslaget fra Kultur- og Kirkedepartementet om økt uavhengighet for Medietilsynet. Vi presiserer at vår uttalelse hovedsakelig knyttes opp til de relevante forhold som ligger innenfor Barneombudets arbeidsfelt som her primært er beskyttelse av mindreårige seere.
2.7. Medietilsynets oppgaver
Barneombudet er opptatt av at barn og unge skal ha rett til å bli beskyttet mot programmer på tv og radio som i utgangspunktet ikke egner seg for dem. Dette fremkommer også i Barnekonvensjonens artikkel 17 (e) hvor det står: "Partene skal oppmuntres til utvikling av passende retningslinjer til vern av barnet mot informasjon og stoff som er skadelig for hans eller hennes velbefinnende idet bestemmelsene i artikkel 13 og 18 tas i betraktning." Denne artikkelen nedfelles i kringkastningsloven § 2-7 første ledd om forbudet om å sende fjern-synsprogram som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, særlig hvis programmet inneholder pornografiske scener eller umotivert vold (vannskilleprisnippet).
Tolkningen av hva som kan karakteriseres som "skadelig" for barn og unge baserer seg i stor grad på skjønn. Det er derfor viktig og interessant at departementet under punktet beskyttelse av mindreårige seere tar opp dilemmaene om hvor de innholdsmessige grensene i underholdningsbildet bør gå og at slike temaer kan vekke politisk debatt. Som det også er nevnt i høringsnotatet, baserer slike diskusjoner seg i stor grad på moralske grunnholdninger og ikke utelukkende juridiske fortolkninger. Det er derfor viktig at når det foreligger slike klagesaker bør det vektlegges å benytte faglig kompetente personer med spisskompetanse på feltet. Barneombudet støtter derfor departementet forslag om at det bør være en klageinstans for Medietilsynets vedtak i slike saker.
Barneombudet understreker viktigheten av at både Medietilsynet og klageinstansen/klage-nemnda bør har en solid barnefaglig kompetanse slik at vurderingene og eventuelt klagene ikke bare behandles ut fra et mediefaglig grunnlag, men først og fremst ut fra hva som gagner barna best. Barneombudet har forøvrig ingen kommentar til hvorvidt det bør opprettes en ny selvstendig klagenemnd, eller om en velger å utvide dagens klagenemnd til også å gjelde for denne type saker.
3. Forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider
Barneombudet er svært tilfreds med at reklame skal forbys på NRKs tekst-tv. Barneombudet er i utgangspunktet opptatt av at barn og unge skal beskyttes i størst mulig grad mot det stadig økende kommersielle presset som omgir dem i dagliglivet. Et slikt forbud kan derfor ha viktige ringvirkninger for barn og unge når supertekst-tv skal lanseres.
|
Med vennlig hilsen |
|
|
|
|
|
Knut Haanes |
|
|
fung. barneombud |
Kari Stenquist |
|
|
rådgiver |
|
|
|
Oppdatert: 17.11.2008 16:19
