Høringssvar: Forslag til endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova - Frukt og grønnsaker (nynorsk)

BARNEOMBODET

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO

Dykkar ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	08/01160-2	Janicke Sæther Olsen	008;O;BO	11.7.2008

Høringssvar: Forslag til endringar i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova - Frukt og grønnsaker

Vi viser til Kunnskapsdepartementets høring med forslag til endringar i forskrift til opp-læringslova og forskrift til privatskolelova om plikt for skoleeigar til å gi elevane frukt og grønnsaker. Forslaget er avgensa til skolar med ungdomstrinn, det vil seie ungdomsskolar
og kombinerte skolar.

Barneombodet støttar forslaget om å innføre plikt til å tilby frukt og grønt på skolen alle skoledagar. Ombodet meiner likevel at også barneskolar bør få tilbodet. Vidare ber Ombodet om at departementet innfører eit fullverdig skolemåltid til alle skolar som ein del av heilskapsskolen.

Kunnskapsdepartementet mottok i 2007 ein rapport frå ei arbeidsgruppe leia av professor Knut Inge Klepp som viste at varmt skolemåltid og salatbar gir best helse- og nytteverdi. Arbeidsgruppa rådde departementet til å innføre gratis mjølk, frukt og grønt i grunnskolen, samt å utvide dette tilbodet til eit komplett brødmåltid. Barneombodet støttar forslaget om å gi eit fullverdig måltid på skolen i skoletida. Ombodet meiner det er liten grunn til ikkje å innføre tilbodet til alle skolebarn, også reine barneskolar.

Barneombodet meiner framleis at ved å gi alle elevar eit godt, delikat og næringsrikt måltid i løpet av skoledagen, vil vi bidra til å skape betre medvit rundt "riktig" mat og gi grunnlaget for eit betre kosthald og betre helse. Samtidig vil vi få auka konsentrasjonen i løpet av skole-dagen. Barneombodet meiner at skolemåltidet, på lengre sikt, vil kunne medverke til å redusere helseplager knytte til dårlege matvanar.

Erfaringar frå Finland viser at finske barn har lært kva ein sunn tallerken mat skal innehalde. Dei veit korleis ein legg opp tallerkenen slik at den blir næringsrik. Gjennom informasjon og merking knytt til maten, veit dei kvar maten kjem frå - og korleis den er blitt til. Maten er dessutan kortreist, styrt sentralt og utført lokalt frå storkjøkken eller andre lokale løysingar.

Barneombodet meiner dette er ein modell å etterfølgje, både pedagogisk, økonomisk og ernæringsmessig.

Barneombodet er usamd med departementet i at den korte forsøksordninga som er gjennomført berre er tilstrekkeleg til å innføre ordninga på ungdomstrinnet men ikkje på barnetrinnet. Ombodet ser ingen helsemessige grunnar til skiljet - og meiner økonomiske grunnar ikkje kan få avgjerande vekt i så viktige spørsmål som barns helse og utvikling.

Ombodet ser fram til ei utviding av ordninga til å omfatte eit tilbod om eit fullverdig måltid for alle skolane.

Med vennleg helsing
Knut Haanes
nestleiar	Janicke Sæther Olsen
	rådgjevar

Oppdatert: 17.11.2008 16:19