Høringssvar: Om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester

BARNEOMBUDET

Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	07/01409-2	FH	008;O;BO	04.10.2007

Høringssvar: Om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester

Barneombudet viser til høring om blant annet kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. På bakgrunn av Barneombudets mandat, vil Ombudet begrense seg til å kommentere det som berører personer under 18 år. Ombudet tar derfor ikke standpunkt til hvorvidt man bør kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra voksne.

Straffeloven § 203 omhandler kjøp av sex fra mindreårige. Departementet foreslår at det bør utformes et eget straffebud som retter seg mot kjøp av sex generelt. Barneombudet støtter departementets forslag om at straffeloven § 203 forbeholdes kjøp av sex fra mindreårige og at et eventuelt generelt forbud mot kjøp av sex inntas i et nytt straffebud. Som departementet skriver, er mindreårige som selger sex i en særlig sårbar situasjon, og det kan blant annet være naturlig at terskelen for hva som regnes som vederlag for sex settes lavere for barn enn for voksne. Det vil være uheldig dersom en felles bestemmelse ville medføre at barn i realiteten får en dårligere rettslig beskyttelse enn de har i dag.

Departementet ber om tilbakemelding på om straffeloven § 203 om kjøp av sex av mindreårige bør justeres i forhold til ny foreslått ordlyd i § 202. Barneombudet forstår det slik at man her sikter til de språklige endringene som foreslås i ny bestemmelse, eksempelvis at man får inn en presisering ved å si at vedkommende "skaffer seg eller andre seksuell omgang…". Videre er det foreslått en presisering i § 202 som sier at bestemmelsen også rammer tilfeller der en annen enn den som oppnår seksuell omgang eller handling har avtalt eller ytet vederlaget. Det synes fornuftig at man får tilsvarende presiseringer i § 203, slik at ikke straffebudet som gjelder mindreårige kan bli oppfattet som snevrere enn et straffebud som omhandler kjøp av sex fra voksne.

Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om det bør gis adgang til kontroll av kommunikasjonsanlegg for å håndheve straffeloven § 201 a som omhandler såkalt "grooming". Barneombudet har ikke kjennskap til i hvilken grad manglende adgang til kontroll av kommunikasjonsanlegg hemmer etterforskning av "grooming-saker".


Ombudet vil imidlertid anta at det vil kunne være viktig for politiets arbeid i disse sakene å kunne foreta kontroll med kommunikasjonsanlegg som nevnt i straffeprosessloven § 216b, eksempelvis innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke. Barneombudet støtter at straffeloven § 201 a inkluderes i oppregningen i staffeprosessloven § 216 første ledd bokstav b.

Etter det Barneombudet har forstått, innebærer straffeloven § 216b kun en mulighet til å foreta teknisk kontroll av kommunikasjonsanlegg, men gir ikke adgang til å overvåke innholdet i kommunikasjonen. Kommunikasjonsavlytting er hjemlet i straffeprosessloven § 216a. Departementet har ikke fremmet forslag om at man skal kunne benytte kommunikasjonsavlytting i saker etter straffeloven § 201a.

Kommunikasjonsavlytting etter straffeprosessloven § 216a er et meget inngripende tiltak. Barneombudet mener man derfor skal være varsom med å benytte denne typen etter-forskningsmetoder. Samtidig reiser det seg særlige utfordringer i å beskytte barn mot overgrep som har sitt utspring i kontakt over internett eller andre elektroniske medier. Straffeloven § 201a kom i kjølevannet av at man har sett at barn har blitt utsatt for overgrep etter at de har fått kontakt med overgriper over bl.a. internett. Barneombudet har ikke kjennskap til hvorvidt politiet oppfatter det som problematisk at man ikke har anledning til å overvåke innholdet i den kommunikasjonen som skjer på internett og andre elektroniske arenaer i såkalte "grooming-saker", jf. straffeprosessloven § 216a. Ombudet vil tro at det kan være viktig for å kunne etterforske denne typen saker at politiet kan følge med på kontakten som etableres over telefon og via annen elektronisk kommunikasjon og hvilke avtaler som gjøres mellom barnet og den voksne. Barneombudet vil på bakgrunn av dette oppfordre Justisdepartementet til å se nærmere på hvorvidt det er behov for å åpne opp for at også kommunikasjonsavlytting etter straffeprosessloven § 216a kan benyttes i saker som omhandler straffeloven § 201a.

Med vennlig hilsen
Knut Haanes	Frøydis Heyerdahl
nestleder	rådgiver