Forslag til nye regler for utlendingsinternat

BARNEOMBUDET

Justis- og politidepartementet

Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Barneombudet viser til forslag til endringer i utlendingsloven § 37d og forslag til forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen. Det vises til telefonsamtale med departementet der det ble gitt utsatt frist for høringsuttalelse.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Det har vært reist sterk kritikk mot forholdene på Trandum internat. Blant annet har den rettslige reguleringen av internatet vært alt for dårlig. Det er derfor positivt at man nå tar tak i situasjonen.

Barneombudet har av kapasitetsmessige grunner ikke hatt mulighet til å gå detaljert inn i høringsforslaget. Ombudet har imidlertid følgende å bemerke:

• Barneombudet vil på det sterkeste understreke at lukkede internat ikke er et egnet sted for barn. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 37 at frihetsberøvelse bare skal skje på lovlig måte og at det kun skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Internering i lukket utlendingsinternat må derfor klart lovhjemles, kun benyttes i helt særlige tilfeller der det ikke foreligger noen andre mulige tiltak og for et kort tidsrom. Vi viser i den forbindelse til UNHCRs retningslinjer for internering av asylsøkere hvor det fremkommer at internering av asylsøkere, særlig barn, er uønsket og bør ikke skje.

• Departementet konstaterer at foreslåtte bestemmelser vil være i overensstemmelse med internasjonale konvensjoner. Etter Barneombudets oppfatning er det ikke tilstrekkelig at departementet konstaterer dette. Bruk av denne type lukkede institusjoner reiser en rekke menneskerettslige spørsmål som burde vært langt bedre utredet i høringsnotatet. Ombudet vil oppfordre departementet om å synliggjøre sine vurderinger på dette punktet.
• For de særlig spesielle tilfellene der barn blir plassert i internatet, er Ombudet positiv til at det tenkes å lage særlige avdelinger for barnefamilier. Det er også bra at det er en egen bestemmelse om barns opphold ved internatet. Høringsforslaget drøfter imidlertid i for liten grad forhold knyttet til barnas situasjon og barna er ikke godt nok rettslig beskyttet i forslaget. Det er etter Ombudets oppfatning ikke nok å skrive at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Erfaring viser at barnets interesser overses hvis man ikke fyller begrepet med et mer konkret innhold. Barneombudet vil derfor oppfordre til at barnas situasjon trygges ved at man:
  • lager klarere formelle krav til prosedyrene når barn eventuelt skal interneres med foreldrene
  • gir klarere føringer i regelverket om at utforming og tilbud på internatet er tilrettelagt for barn
  • det settes en tidsgrense for hvor lenge barn kan oppholde seg på internatet, og den bør ikke overstige 48 timer.
  • maktbruk overfor barn og deres foreldre reguleres særskilt
  • det gis en spesifikk mulighet til å klage til tilsynsrådet, og denne gis en plikt til å behandle klagen raskt.

• For en del barn fra krigsrammede områder er nærhet til flystøy en særlig belastning. Barneombudet er ikke kjent med om man hører flystøy fra Gardermoen på Trandum. Hvis så er tilfelle, vil det kunne gjøre oppholdet på internatet særlig belastende for barn med posttraumatiske symptomer. Barneombudet vil anmode om at man kartlegger hvorvidt dette er problematisk for barn. Dersom resultatene viser at beliggenheten for Trandum medfører denne typen belastning, bør internatet plasseres et annet sted.

• Barneombudet vil for øvrig påpeke at vi får mange henvendelser fra barn og deres familier som opplever at en uttransportering fra Norge har blitt opplevd som svært dramatisk for barnet. Dette gjelder både der familien skal sendes ut etter avslag på søknad om asyl og der en forelder blir utvist. Det bør, ikke minst i utvisningssaker, være mulig å legge bedre til rette for at uttransporteringen skjer på en human måte. Ikke minst bør det ses nærmere på rutinene for varsling av at straffedømte skal sendes ut. I de tilfellene er det ikke fare for at personen unndrar seg utsendelse fordi vedkommende allerede er i kriminalomsorgens varetekt. Det er derfor mulig å legge bedre til rette for at barna får tatt et verdig farvel. Slik det er i dag opplever de den hendelsen som så sjokkerende, traumatisk og nedverdigende at de mister all tillit til norske myndigheter og politi. Det er både unødvendig og svært uheldig, og vil kunne påvirke i negativ retning hvordan de senere vil forholde seg til myndighetspersoner og det norske samfunn.

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann
barneombud	Frøydis Heyerdahl
	rådgiver