Endringer i forskrift til opplæringsloven

Utdanningsdirektoratet ved

Avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag
Ann Karin Bjerke

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	05/01563-2	JMO	008	16.01.2006

Endringer i forskrift til opplæringsloven: Høringssvar fra Barneombudet

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Barnekonvensjonen fastsetter at alle barn og unge har rett til å bli respektert som individer. Barnekonvensjonen er norsk lov. En god skole er en svært viktig forutsetning for at hvert enkelt individ i skolealder skal få de rettighetene i praksis som Barnekonvensjonen forut-setter. Derfor må skolen tilby hver enkelt elev et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Barneombudet er derfor lite tilfreds med at de foreslåtte forandringene i forskrift til opplæringsloven ikke fastslår entydig en norm for hvor mange elever det skal være pr. kontaktlærer.

I opplæringslovens § 8-2, heter det at " Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen." Det heter videre: "Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarlig. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør."

Skal kontaktlærer ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet til gruppen, må det angis en øvre grense for hvor mange elever kontaktlæreren skal ha ansvar for. De foreslåtte endringer i forskrifter til opplæringsloven burde ha fastsatt en slik øvre grense.

1.2 Innføring av obligatorisk fremmedspråk 2 i grunnskolen

Barneombudet ønsker en god skole som fremmer alle elevers opplevelse av mestring og utvikling. Derfor er det viktig at det satses på basisfagene. I tillegg må elevene tilbys faglige utfordringer slik at de har noe å strekke seg etter. Hvis kravene til de enkelte elevene legges på et nivå der nesten alle klarer dem, vil de aller fleste ikke oppleve at de utvikler seg faglig. Å stille krav til elevene - såfremt forholdene legges til rette for at elevene kan innfri dem, blant annet gjennom solid satsing på basisfagene og individuelt tilpasset opplæring - er svært viktig i skolen.

Barneombudet mener derfor at innføringen av et ekstra obligatorisk fremmedspråk i grunn-skolen, jfr.§1-8, er positivt så lenge dette sees i sammenheng med forskriftene for unntak fra kravet til opplæring i fremmedspråk 2, § 1-9 og til det generelle kravet om tilpasset opplær-ing.

2.3 Nasjonale prøver

Under "Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda", er det foreslått to nesten likelydene alternativ til § 2-4, Nasjonale prøver. For begge alternativenes vedkommende, foreslår Barneombudet til at første del av teksten forenkles til:

"Elevar i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal delta i nasjonale prøver innanfor områda lesing, skriving, matematikk og engelsk. Prøvene skal leggjast til bestemte årssteg i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Utdanningsdirektoratet fastset kva for årssteg prøvane skal leggjast på. Skoleeigar skal sørge for at prøvene blir gjennomførte.

For elevar der det etter sakkyndig vurdering frå PPT, (pedagogisk-psykologisk tjeneste), er klart at prøva ikkje vil ha mykkje å seie for den videre opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøva.

Skoler som gir undervisning etter alternative læreplanar.." etc. beholdes.

Grunnen til at Barneombudet har foreslått forenkling av teksten, er at hver enkelt elev skal få mulighet til å få bli vurdert mht. fritak etter sakkyndig vurdering. Departementets forslag til tekst i forskriftenes § 2-4, gir alt for generelle føringer for hvem som skal vurderes og ivaretar dermed ikke hensynet til individuell vurdering. Det er dessuten viktig at det går tydelig frem av forskriftene hvilken instans som har ansvaret for å gi skolen sakkyndige råd i forbindelse med vurdering av fritak. Det er nærliggende å gå ut fra at PPT som regel kjenner til de elevene som ikke vil ha nytte av prøvene og dermed er det naturlig at også PPT er den instans som gir sakkyndige råd til skolen om fritak fra nasjonale prøver.

Barneombudet forutsetter at kvaliteten på de nasjonale prøvene forbedres kraftig i forhold til dagens standard, og at formidlingen av resultatene på prøvene skjer på en måte som både elever og skoler er tjent med, før Utdanningsdirektoratet gir skoleeier beskjed om å gjennom-føre prøvene. Dette innebærer blant annet at formidling av resultater ikke skal bidra til rangering av skoler, men komme den enkelte skole/lærer/elev til gode gjennom at resultatene på prøvene skal brukes til å kvalitetssikre læringsutbyttet for hver enkelt elev.

Kapittel 13 Oppfølgingstjenesta i vidaregåande opplæring

Barneombudet er tilfreds med at formålet med OT utvides til også å omfatte frafall fra den videregående opplæringen, samt at målgruppen også skal omfatte all ungdom som har rett til videregående opplæring.

Kapittel 15 Krav om politiattest ved tilsetjing i grunnskolen, i vidaregåande skole og i skolefritidsordninga

Barneombudet vektlegger hensynet til at alle barn og unge har en gjennomgående rett til sikkerhet. Derfor ønsker Barneombudet at politiattest kreves ved ansettelser som vedrører hele feltet videregående opplæring - og ikke bare innen den videregående skolen. Likeledes ønsker barneombudet at grovere volds- og narkotikaforbrytelser inkluderes i politiattesten, i tillegg til seksualforbrytelser.

Anmerkninger på politiattesten om vold eller narkotikalovbrudd kan i enkelte tilfelle være uforenelig med å inneha en stilling i SFO, grunnskolen eller i den videregående opplæring. I andre tilfeller kan det være tilstrekkelig at arbeidsgiver er kjent med forholdene og dermed kunne gjøre en informert vurdering om en eventuell tilsatt kan være skikket til stillingen. Barneombudet ønsker imidlertid at det vurderes hvilke konsekvenser eventuelle merknader om volds- og/eller narkotikaforbrytelser i politiattesten skal ha for mulighet for ansettelse, inngåelse av avtaler, mulighet for å forbli i sin stilling m.m.

Kapittel 18 Kommunen sitt økonomiske ansvar for grunnskoleopplæringa

Det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring, spesialundervisning og annen pedagogisk hjelp som eleven mottar i Norge, bør alltid ligge hos elevens hjemstedskommune. Det er både tungvint og ulogisk å flytte det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringen over på for eksempel fylkeskommunen hvis opplæringen gis utenfor bostedskommunen selv om opplæringen gis i forbindelse med opphold på fylkeskommunal barnevernsinstitusjon.

Likeledes bør det gå frem av forskriftene at hjemstedsfylkeskommunen skal betale for den videregående opplæringen til elevene, uansett hvor i Norge de får denne opplæringen.

Dette vil skape en helhetlig, logisk og forutsigbar forvaltning av betalingsordningen for elever som av en eller annen grunn får opplæring i en annen kommune enn bosteds-kommunen.

Det er slik at bostedskommunen har et gjennomgående ansvar for barn og unge som er bosatt der. Betalingsplikt som følger barnet, vil forhåpentligvis styrke kommunenes motivasjon for å gi hvert enkelt barn et best mulig tilbud fra første stund.

Kapittel 22 Retten til nødvendig rådgiving

Barneombudet er enig i at rådgivningstjenesten deles i to, dvs. i en sosialpedagogisk- og en utdannings- og yrkesrådgivende funksjon. Barneombudet har imidlertid det inntrykket at rådgivningstjenesten i dag ikke har de ressursene som skal til for å gjøre arbeidet sitt så godt som ønskelig og ber om at det gjøres noe med dette.

Med hilsen

Reidar Hjermann

Barneombud Jan G. Mossige

Seniorrådgiver