Endring i barnevernloven

BARNEOMBUDET

Barne- og Familiedepartementet
Postboks 8036 Dep

Høringssvar: Endring i barnevernloven - forslag om at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere alvorlige atferdsvansker hos ungdom skal kunne gjennomføres uten barnets samtykke, jf. barnevernloven § 4-4 fjerde ledd

1. Innledning
Barneombudet mottok ikke høringen gjennom den vanlige utsendelsen. Vi fikk derfor utsatt frist til 20.01.

Barneombudet følger med i det spennende arbeidet med MST (Multisystemic Therapy) som metode og mener det er positivt at barn med store hjelpebehov kan få hjelp i sitt nærmiljø. Barneombudet mener imidlertid at det må foretas en grundig vurdering av barnets behov og problemer før behandlingsmetode fastsettes. MST-prosjektene går over relativt kort tid i forhold til problemstillingen alvorlig atferdsproblemer.

2. Behovet for evaluering
Nordisk Campbell Center har foretatt en vurdering av MST-metoden. Det siteres fra deres internettsider:

Tvivl om effekten af Multisystemisk Terapi
Multisystemisk terapi (MST) er en meget populær metode til at behandle kriminelle eller adfærdsvanskelige unge, både i USA og i Norden. Men metoden er hverken bedre eller dårligere end andre behandlingsmetoder for unge med massive problemer.

MST er en behandlingsform, som oprindeligt blev udviklet i USA som alternativ til f.eks. anbringelse uden for hjemmet. Det er en intensiv terapiform, som kun varer mellem tre og fem måneder. Formålet med terapien er, at forældrene selv skal blive i stand til at løse vanskeligheder med opdragelse, og at den unge lærer at tackle problemer med familien, kammeraterne deres skolelærere osv.
Hverken bedre eller dårligere
Campbell-reviewets mål er at vurdere effekten af MST for de adfærdsvanskelige unge. Efter en gennemgang af alle tilgængelige internationale undersøgelser af MST's effekter blev der kun fundet otte, som var af høj nok metodisk kvalitet til at komme med i Campbell-reviewet. De er gennemført i Norge, Canada og USA. Effekten af MST vurderes ved at gennemgå en lang række faktorer, fx omfanget af anbringelser på institution, anholdelser og stofmisbrug hos de unge efter et behandlingsforløb. Der er ud fra de otte udvalgte undersøgelser ikke noget, der tyder på, at MST er bedre for de unge end alternative behandlingsformer. Der er dog heller ikke tegn på, at MST er dårligere.

Følgende informasjon om evaluering ligger på nettsidene til Atferdssenteret: "Datainnsamlingen startet i 2000 og ungdommene ble kartlagt ved inntak, og fulgt opp etter cirka 6 måneder og 2 år etter inntak. De viktigste henvisningsårsakene var kriminalitet, alkohol og stoffmisbruk, ulegitimert fravær i skolen, rømminger hjemmefra samt andre alvorlige atferdsproblemer. 44% hadde 3 eller flere henvisningsårsaker og 39% hadde tidligere vært plassert utenfor hjemmet. Blant deltakerne i prosjektet var gjennomsnittsalderen 15 år og 37% var jenter. (startet 2000 ogjoppfulgt 2002, resultat foreligger ikke)Deltakelse i evalueringsprosjektet var frivillig og familiene fikk en mindre økonomisk kompensasjon for å fylle ut spørreskjemaene. Ved oppfølging etter 6 måneder deltok 96 familier mens 89 deltok i oppfølgingen etter 2 år. Resultatene fra evalueringen er under utskrivning og vil bli lagt ut så snart de foreligger."

Barneombudet mener resultatet av evalueringsrapporten som ble påbegynt i 2000 må foreligge før de omhandlede lovendringer innføres.

Departementene satser stort på MST, bevilger penger til programmet og til Atferdssenteret

som forestår opplæring og evaluering. Det sitter representanter for bevilgende myndighet styret for evaluerende myndighet. Barneombudet har fått spørsmål fra fagfeltet om dette og stiller spørsmål ved om det er riktig at bevilgende og initierende myndighet sitter i styret for evaluerende institusjon. Spørsmålet er om dette ivaretar nødvendige krav til objektiv evaluering. Barneombudet etterlyser en kritisk gjennomgang av dette forholdet.

3. Spørsmål om tvangsbruk
MST-behandlingsmetode er ment blant annet som et alternativ til institusjonsplassering for unge med alvorlige atferdsvansker. Barneombudet mener imidlertid at metoden klart vil fungere best gjennom frivillighet fra alle parter. Barnevernloven § 4-4, fjerde ledd, er også basert på frivillighet. Høringen foreslår endring i regelverket slik at hjelpetiltak kan settes inn med tvang.

Barneombudet mener det må stilles spørsmål ved om hvor vellykket en metode, som er basert på frivillighet, vil være hvis det benyttes tvang. Det må også grundig vurderes hvorfor et barn eventuelt ikke vil samtykke til behandlingsmetoden.

Barneombudet har i mange år arbeidet for at barns stemme skal bli hørt og de skal få være med på å ta beslutninger om eget liv. Det er derfor viktig at tvangsbruk har en særlig begrunnelse. MST-metoden er beregnet på ungdommer som kan være meningsberettiget.

Vi har arbeidet for inkorporering av Barnekonvensjon som klart påpeker barnets rett til medbestemmelse og mener at hjelpetiltak som gjennomføres med tvang i utgangspunktet strider mot dette prinsipp.

Barnevernet kan, gjennom vedtak i fylkesnemnda, treffe beslutninger og tvangsopphold for barn i institusjon etter barnevernloven § 4-24. Spørsmålet blir da om det er bedre for barn å bli plassert på institusjon. Et slikt opphold vil kunne strekke seg over lengre tid enn et MST-tilbud.

Det er mange forhold som spiller inn når barnevernet skal finne det best egnede tiltak for en ungdom. Barneombudet mener at MST-metoden må bli stående som et frivillig tiltak i utgangspunktet.

Vi ser imidlertid at det kan være uheldig for en ungdom at et MST-program som har pågått en stund, blir stanset fordi ungdommen trekker sitt samtykke. Barneombudet mener at hvis et MST-program har pågått over halvparten av planlagt tid, bør programmet kunne gjennom-føres også mot ungdommens vilje. Dette for å skape stabilitet og kontinuitet i et program.

I høringsuttalelsen under punkt 3 skrives det: "Departementet mener imidlertid at hjemmebaserte foreldrestøttende tiltak må kunne iverksettes også i de tilfellene barnet ikke fullt ut har utviklet atferdsvasker av så alvorlig karakter som kreves i § 4-24. Etter departe-mentets oppfatning vil det være viktig at barnet og familien får nødvendig hjelp også der barnet er i ferd med å utvikle slike atferdsvansker, slik at mer omfattende atferdsvansker kan forebygges."

Barneombudet mener dette svekker ungdommens rettsikkerhet og kan ikke støtte forslaget. (De ungdommene som er i ferd med å utvikle atferdsvansker må sees mye tidligere, og adekvate hjelpetiltak for barnet/familien må settes inn). Barneombudet mener det er feil å sette inn tvangstiltak på en så usikker definisjon som "er i ferd med å utvikle."

Barneombudet stiller spørsmål om tvangsbruk burde være mulig hvis barnet ønsker MST-metode, men ikke foreldrene. Dersom det skulle bli vedtatt at MST-metoden kan gjennomføres ved tvang, åpner dette for en annen problemstilling.

På bakgrunn av evalueringen fra Nordisk Campbell Center, der det fremkommer at MST-tiltak er like vellykket som andre tiltak, kan man da stille spørsmålet om det skal bli mulig å bruke tvang på andre hjelpetiltak overfor denne ungdomsgruppen.

4. Behandling i fylkesnemnda
Barneombudet mener en eventuell fylkesnemndssak om tvang i MST-tiltak må behandles i vanlig fylkesnemnd.

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann
barneombud	Anette Storm Thorstensen
	seniorrådgiver