Endring av straffeloven § 224 (menneskehandel)

Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	05/01521-2	FH	008	03.01.2006

Høringssvar: Endring av straffeloven § 224 (menneskehandel)

Barneombudet viser til høringsnotat av 5. desember 2005 vedrørende forslag til endring i straffeloven § 224. Forslaget innebærer at straffebudet uttrykkelig vil ramme det å utnytte eller påvirke noen til å tigge samt å stå bak slik utnytting og påvirkning.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Menneskehandel er et alvorlig samfunnsproblem, ikke minst når barn berøres. Barn er spesielt sårbare for å bli utnyttet og har mindre muligheter enn voksne til å beskytte seg selv. Det er derfor særlig viktig at vi har både klare lovhjemler som beskytter barn mot all form for utnyttelse og at vi har et system som fanger opp barn i slike situasjoner.

Barnekonvensjonen inneholder flere bestemmelser som kan være relevante i denne sammenheng. Det fremgår av artikkel 19 at Norge har plikt til å "treffe alle egnede lovgivningsmessige … tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting." Artikkel 32 sier at barn har rett til "…beskyttelse mot økonomisk utbytting og mot å utføre et hvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling." Partene skal bl.a. treffe lovgivningsmessige tiltak, inklusiv fastsette passende straff for å sikre effektiv håndheving av denne artikkel. Videre inneholder artikkel 35 en plikt for partene til å treffe alle egnede tiltak "…for å hindre borføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte." Artikkel 36 pålegger statene en plikt til å "…beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel."

Barneombudet er enig i at organisert tigging kan innebære en form for utnyttelse som bør omfattes av staffeloven § 224. Utnyttelsesaspektet blir særlig tydelig når det er snakk om barn som tigger. I lys av de ovennevnte bestemmelsene i Barnekonvensjonen, har barn rett til å bli beskyttet mot denne typen utnyttelse, og det er derfor viktig at Norge har klare lovbestemmelser som gjør det mulig å stille personer som utnytter barn gjennom tigging til ansvar.

Barn som tigger er bekymringsfullt av flere grunner. For det første vil barn som tigger utøve en handling som kan oppleves som fornedrende og krenkende. Barnet vil også lett kunne havne i situasjoner som kan være farlige eller skadelige for barnet. Tigging er særlig problematisk der barnet på en eller annen måte blir tvunget til å tigge, noe som antakelig ofte er tilfelle ved organisert tigging. Når inntekten fra organisert tigging går til profesjonelle bakmenn, slik at barnet i liten grad får glede av sin innsats, tydeliggjør det at tiggingen i realiteten handler om utnyttelse av et barn.

Barneombudet har ikke kunnskap om i hvilken grad organisert tigging er utbredt i Norge i dag. Ombudet har imidlertid lagt merke til at det ser ut til at det har vært en økning av barn fra andre land som kommer til Norge for å tigge. Dette er bekymringsfullt.

Norske myndigheter bør ha sitt fokus på den organiserte formen for tigging og de profesjonelle aktørene bak denne. Samtidig har myndighetene en plikt til å ivareta alle barn i Norge, inkludert utenlandske barn som tigger. Dersom barn tigger, vil det etter Ombudets oppfatning være et tegn på at barna ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av sine foreldre og/eller at de har problemer på annen måte. I slike situasjoner har norske myndigheter, fortrinnsvis barnevernet, et ansvar for å sikre at barna får nødvendig hjelp og omsorg.

Med vennlig hilsen
Knut Haanes
nestleder	Frøydis Heyerdahl
	rådgiver