Forslag til endringer i utlendingsloven §§ 6 og 39 og utlendingsforskriften §§ 10, 121, 122 og 195

Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO

29.03.05

Høringssvar: Forslag til endringer i utlendingsloven §§ 6 og 39 og utlendingsforskriften §§ 10, 121, 122 og 195

Vi viser til høringsnotat vedrørende ovennevnte og ønsker med dette kort å knytte noen kommentarer til punkt 4.3.2 - "særkullsbarn".

Barneombudet har tidligere mottatt mange henvendelser knyttet til den aktuelle problemstillingen og ser det som svært positivt at det nå foreslås at særkullsbarn som helt klart fyller vilkårene for familiegjenforening gis anledning til å søke fra riket.

Vi mener imidlertid at det for også for barn som ikke like klart fyller vilkårene i enkelte tilfeller, der det foreligger sterke rimelighetsgrunner, må gis anledning til å søke fra Norge.

For øvrig viser vi til kommentaren vi skrev i forbindelse med problemstillingen i 2003:

Mindreårige får avslag på sin søknad til Utlendingsdirektoratet fordi søknaden er sendt fra Norge, og ikke fra hjemlandet. Barneombudet foreslår praksisendringer i UDI, med bakgrunn i FNs Barnekonvensjon.

Barneombudet har i den senere tid mottatt en rekke henvendelser vedrørende saker om familiegjenforening.

I samtlige saker har barn som oppholder seg i Norge fått avslag på sin søknad til UDI om familiegjenforening, med den begrunnelse at søknaden er sendt fra Norge og ikke fra hjemlandet. Disse barna risikerer å måtte reise alene tilbake til hjemlandet og oppholde seg der frem til søknaden er ferdigbehandlet. Mange av barna har ingen familie eller nære slektninger som kan - eller vil - ta seg av barna frem til søknaden er behandlet, og barna risikerer i verste fall å måtte plasseres på barnehjem i påvente av innvilgelse av søknaden.

Utlendingsdirektoratet viser i sine avgjørelser til regelverket, og at det er frykten for å bidra til kidnapping som er hovedårsaken til at barn av utenlandske kvinner gift i Norge må til hjemlandet for å søke oppholdstillatelse.

Denne praksisen viser seg så å slå svært urimelig ut i en del tilfeller, og dette er bakgrunnen for at statssekretær Kristin Ørmen Johnsen i Kommunal- og regionaldepartementet i går informerte om at det er sendt et brev til Utlendingsdirektoratet der direktoratet blir bedt om å stanse behandlingen av sakene. "Vi vil vurdere forskriftsendringer, og inntil nye forskrifter er på plass, vil barna det gjelder få bli i Norge", sa Ørmen Johnsen til NRK. Og godt er det . Her ønsker Barneombudet å rose politisk ledelse.

Men Barneombudet mener i denne sammenheng at det ikke er behov for forskriftsendringer, derimot praksisendringer i UDI. Utlendingsforskriftens §10 åpner allerede for at Ulendings-direktoratet kan gjøre unntak fra kravet om at første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise, når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.

For et barn vil en tilbakesendelse til hjemlandet og en atskillelse fra primæromsorgspersonen i Norge kunne oppleves som urettferdig, uforståelig og urimelig. Barnet har allerede vært igjennom den påkjenning det er å bosette seg i nytt land. Integrasjonsprosesser som er i gang i form av språkopplæring og skolegang avbrytes, og barnet utsettes for stor usikkerhet knyttet til behandlingen av søknaden.

Barneombudet mener denne typen beslutninger lett kan komme i strid med Barnekonvensjonens grunnleggende bestemmelse om at beslutninger skal tas til barns beste og for øvrig konvensjonens artikkel 9 og 10 som skal sikre barn rett til foreldreomsorg, ikke atskillelse fra sine foreldre og familiegjenforening i så tilfelle.

Den 1. oktober i år trådte Barnekonvensjonen i kraft som norsk lov, og Barneombudet anser dette som en viktig anerkjennelse av barns rettigheter. Skulle det oppstå motstrid mellom norsk lov og Barnekonvensjonen, så gis sistnevnte forrang. Av denne grunn mener Barne-ombudet at utlendingsmyndighetene må tillegge mulige brudd på Barnekonvensjonen vesentlig vekt ved vurderingen av hvorvidt det foreligger slike sterke rimelighetsgrunner som tilsier at barnet kan få oppholde seg i Norge. Mulighetene for kidnapping av barn må selvsagt vurderes nøye, men dette må inngå Utlendingsmyndighetenes totale vurdering av hva som er til det beste for det enkelte barn i hver enkelt sak. Barneombudets appell til UDI er derfor at de i sin saksbehandling nøye utøver sitt skjønn og vurderer hver enkelt sak opp mot Barnekonvensjonens bestemmelser.

Med vennlig hilsen
Knut Haanes
nestleder	Charlotte Jeppesen
	rådgiver

Oppdatert: 08.03.2008 16:49