Endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven, innsats mot tvangsekteskap

Barne- og familedepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO

Høringssvar:
Forslag om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven som ledd i regjeringens innsats mot tvangsekteskap

Det vises til høringsbrev datert 04.04.05 med høringsfrist 01.11.05.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.

FNs barnekonvensjon slår fast at alle personer under 18 år er å regne som barn og har behov for spesiell beskyttelse. Barneombudets anliggende i denne høringen er derfor hensynet til personer under 18 år. Ut fra dette ser Barneombudet positivt på at det arbeides for å forhindre barneekteskap og tvangsekteskap.

Innenfor rammen av norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter har barn og unge, uansett opprinnelse, rett til å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisjoner og praktisere sin tro. Dette er også nedfelt i barnekonvensjonen. Tvangsekteskap blir i noen sammenhenger forklart med kultur, tradisjon og religion. Respekt for en annen kultur kan imidlertid ikke aksepteres dersom atferden er i strid med norske lover og regler, sistnevnte skal uansett følges.

Det er viktig å bidra til at barn med innvandrerbakgrunn får den valgfrihet og med-bestemmelsesrett som andre barn i Norge har. Kulturen med tvangsekteskap krenker barn og unges rett til å ta egne valg for sine liv, og det er derfor svært viktig å synliggjøre disse rettighetene ved å ha et tydelig og effektivt lovverk. Vi har både rett og plikt til å beskytte barn og unge som blir utsatt for foreldres eller andre voksnes tvang i spørsmålet om ekteskap. Ingen skal tvinges til dette, noe som er nedfelt både i norsk lov og internasjonale konvensjoner.

Som ledd i arbeidet mot tvangsekteskap, inneholder dette høringsnotatet blant annet forslag til tiltak for å forhindre barneekteskap, stedfortrederekteskap og tiltak for å hjelpe parter ut av tvangsekteskap. Til høringsnotatet har Barneombudet følgende merknader:

Barneekteskap

Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet

Etter norsk rett må partene som hovedregel ha fylt 18 år for å inngå ekteskap. Denne regelen kan imidlertid omgås ved å gifte seg i utlandet, da norsk internasjonal privatrett har et grunnprinsipp om at ekteskap som er gyldig inngått i utlandet anerkjennes i Norge.

I høringsnotatet foreslås det at et ekteskap som er inngått i utlandet der en eller begge parter er under 18 år, ikke skal legges til grunn som gyldige i Norge dersom minst en av partene er norsk statsborger eller bosatt i Norge.

Barneombudet er i utgangspunktet positiv til forslaget. Forslaget gir et sterkt signal om at ekteskap inngått av barn ikke er akseptert i Norge. Bestemmelsen kan imidlertid være problematisk hvis det er født barn i ekteskapet, blant annet fordi dette kan ha betydning for hvem som anses som far for barnet og om partene får felles foreldreansvar. Det er også en fare i at den mindreårige blir holdt tilbake i, eller sendt tilbake til, det landet hvor ekteskapet ble oppløst.

Barneombudet vil imidlertid legge avgjørende vekt på den preventive effekten en aner-kjennelsesbestemmelse vil ha. Et krav om å ha fylt 18 år for å få ekteskapet godkjent, vil forhåpentligvis minske presset mot både barn og foreldre i forhold til ekteskap for mindre-årige og tydeliggjøre at barneekteskap ikke aksepteres i Norge. Kravet om tilknytning til Norge gjennom statsborgerskap eller å være fast bosatt, tydeliggjør betydningen av at barn med innvandrerbakgrunn skal ha de samme rettighetene med hensyn til medbestemmelse og valgfrihet som andre barn i Norge har.

Barneombudet støtter forslaget om at ekteskap som er inngått i utlandet der en eller begge parter er under 18 år, ikke skal legges til grunn som gyldige i Norge dersom minst en av partene er norsk statsborger eller bosatt i Norge.

Lovbestemt nedre aldersgrense for fylkesmannens dispensasjonsadgang

Dispensasjon fra alderskravet på 18 år kan gis av fylkesmannen dersom det foreligger ”særlige grunner.” I praksis gis det sjelden dispensasjon der partene er under 17 år. Det er videre en sterk presumpsjon for at ekteskapet er inngått under tvang når minst en av ektefellene er under 16 år.

Det foreslås i høringsnotatet at det bør settes en nedre grense på 16 år for når fylkesmannen kan gi dispensasjon. En slik regel vil sikre en ensartet saksbehandling og ha en viktig signaleffekt. Dette vil også samsvare best med regelverket vi har i dag, både straffelovens regel om straffbarhet ved ekteskapsinngåelse med noen under 16 år og den seksuelle lavalder.

Barneombudet støtter forslaget om en nedre aldersgrense på 16 år for dispensasjonsadgang.

Stedfortrederekteskap

Ved ekteskapsinngåelse etter norsk rett må begge parter være tilstede under vigselen. Etter prinsippene i norsk internasjonal privatrett godtas stedfortrederekteskap som er inngått etter utenlandsk rett dersom dette er i samsvar med inngåelseslandets ekteskapslovgivning.

For å forhindre omgåelse av ekteskapsloven og redusere risikoen for tvangsekteskap, foreslås det at i de tilfellene hvor minst en av partene er norsk statsborger eller er bosatt i Norge, vil et ekteskap inngått ved stedfortreder ikke bli anerkjent i Norge.

Argumenter som blir brukt for å anerkjenne stedfortrederekteskap inngått i utlandet, er blant annet å unngå såkalte ”haltende ekteskap,” dvs. at et ekteskap er godkjent i ett land, men ikke et annet. Det er også hevdet at hensynet til lange avstander og store kostnader taler for å anerkjenne stedfortrederekteskap.

Det avgjørende for Barneombudet blir imidlertid hensynet til å minke faren for tvangsekteskap og ekteskap uten samtykke. Ved at man ikke anerkjenner stedfortrederekteskap, kan man i større grad sikre prinsippet om at ekteskapet må
være inngått frivillig, et prinsipp som er en viktig del av norsk rettsfølelse.

Barneombudet støtter forslaget om at i de tilfellene hvor minst en av partene er norsk statsborger eller er bosatt i Norge, vil et ekteskap inngått ved stedfortreder ikke bli anerkjent i Norge.

Unntak hvis sterke grunner

For å avhjelpe alvorlige negative konsekvenser ved manglende anerkjennelse av et ekteskap, foreslås det en mulighet for etterfølgende anerkjennelse av ekteskapet dersom det foreligger sterke grunner.

Barneombudet støtter forslaget om at det bør være en unntaksbestemmelse og ber om at det i denne vurderingen tas spesielt hensyn til eventuelle sterke negative konsekvenser for barn som er unnfanget eller født i ekteskapet.

Tiltak for å hjelpe parter ut av et tvangsekteskap