Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven
Utdannings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Høringssvar: Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven
Barneombudet har med stor interesse vurdert forslagene til endringer i opplæringsloven og friskoleloven og benytter anledningen til å uttale seg om utvalgte kapitler i høringen. Det vil fremgå at Barneombudet gir sin tilslutning til de fleste forslag til endringer i opplærings-loven, men stiller seg meget kritisk til enkelte av forslagene til endringer av saksbehandlings-regler for spesialundervisningen i kapittel 5.
I kapittel 4, "Lovhjemler for fastsetting av læreplaner og omfanget av opplæringen", legges det opp til å fastsette nye læreplaner som gir elever i grunnskolen anledning til å arbeide med fag innenfor videregående opplæring, samt at elever i videregående opplæring gis muligheter til å arbeide med fag innenfor universitets- og høyskolesystemet.
Barneombudet ser meget positivt på de mulighetene for tilpasset opplæring som slike nye læreplaner åpner for. Barneombudet ønsker samtidig å utvide mulighetene for ytterligere tilpasset opplæring ved å gi elever i videregående opplæring mulighet til å arbeide med fag innen grunnskolen.
Høringens kapittel 6 åpner for en slik styrking av den tilpassede opplæringen. Kapittelet heter "Tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående opplæring", men de tiltakene som foreslås, må omfatte alle elever og ikke begrenses til elever med innvandrerbakgrunn. Derfor gir Barneombudet sin støtte til høringens forslag i kapittel 6.5, der det foreslås at opplæringslovens §3-1 første ledd første punktum skal lyde: "Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring." Barneombudet gir samtidig sin fulle tilslutning til forslaget til tekst knyttet til et nytt andre ledd i opplæringslovens § 3-1, slik det fremgår av kapittel 6.7.
Konsekvensen må være at de elevene dette gjelder, uansett årsaken til at de fremdeles har behov for opplæring på grunnskolens område, kan tilbys grunnskoleopplæring samtidig som de får opplæring i fag innenfor videregående opplæring.
Dette medfører at endringene av læreplanene, som omtales i kapittel 4, også må ta hensyn til konsekvensene av de foreslåtte endringene i kapittel 6.
Barneombudet slutter seg stort sett til synspunktene som fremkommer i høringens kapittel 8, "Ansvar for kompetanseutvikling", men ønsker å understreke at innholdet av kompetanseutviklingen må omfatte ledelseskompetanse og forvaltningskompetanse.
Ikke minst innføringen av kapittel 9a i opplæringsloven forutsetter tydelig ledelse på alle nivåer i skolen, samt at de tilsatte i skolen fortløpende får styrket sin kompetanse i god forvaltningsskikk. I dag etterlyser svært mange lærere kunnskap om ledelse, jfr. NOU 2003:16 " I første rekke". Barneombudet er dessuten bekymret over at elevers lovmessige rettigheter i skolen blir oversett av lærere som mangler forvaltningskompetanse eller ikke
tar forvaltning på alvor, (jfr. rapporten "Er forvaltning ubehagelig"
Fylkesmannen i Oslo
og Akershus, 2004).
Opplæringslovens kapittel 9a aktualiserer brukermedvirkning fra elever og lærere i skolehverdagen. Dette innebærer at foreldreutvalgene i grunnskolen fortsatt må lovfestes og at skolemiljøutvalgene i grunnskolen og den videregående opplæringen må være sammensatt slik at brukerne og brukerrepresentantene må ha flertall. Derfor gir Barneombudet sin til-slutning til forslagene i høringens kapittel 11, der det fremgår at representantene for foreldre og elever skal ha flertall i grunnskolens skolemiljøutvalg og at elevrepresentantene skal ha flertall i skolemiljøutvalgene i den videregående skolen.
I kvalitetsutvalgets innstilling, NOU 2003:16 "I første rekke", ble det foreslått å fjerne bestemmelsene om spesialundervisning. Bakgrunnen for forslaget var å styrke den tilpassede opplæringen slik at den skulle omfatte alle elever. I høringssvaret til innstillingen uttalte Barneombudet at rettighetene elevene hadde etter opplæringslovens § 5-1 bare kunne fjernes såfremt samtlige elever ble tilkjent en individuell rett til tilpasset opplæring som ble knyttet til opplæringslovens kapittel 9a.
I det samme høringssvaret fremgikk det at hvis tilpasset opplæring ikke kunne rettighets-festes, måtte nåværende ordning for spesialundervisning videreføres. Dette innebar at PPT fremdeles måtte fungere som en rådgivende instans i hvert enkelt tilfelle der spesialunder-visning ble vurdert og at rådene måtte formuleres som en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen måtte være basert på god kjennskap til de elevene som ble vurdert, der det ble forutsatt at tjenesten hadde den individuelle elevs særpreg i fokus og at det ble forutsatt at det ofte ville vise seg å være nødvendig å benytte høyst spesialiserte hjelpemidler for å fokusere riktig. Med andre ord: PPT er den instans som skal ha kompetanse til å gi faglige råd om eleven til forvaltningen. Rådene må omfatte så vel en begrunnelse for at elevene har behov for spesialundervisning etter § 5-1, omfang og organisering av spesial-undervisningen og ikke minst en vurdering av spesialundervisningens innhold slik den skal fremkomme av den individuelle opplæringsplanen, (IOP). Siden en rett til spesialunder-visning innebærer at eleven samtidig mister retten til å følge den ordinære opplæringsplanen
i de fagene der spesialundervisningen gis, er det viktig at IOPen kvalitetssikres gjennom at opplæringsmetode og opplæringsmål er tydelig angitt. Ikke minst opplæringsmålene må være så spesifikke at IOPen kan fungere som en målestokk for om målene for læringsutbytte kan benyttes i halvårsrapportene.
Barneombudet var tilfreds med at Stortingsmelding nr. 268 (2003-2004) ga uttrykk for at den individuelle retten til spesialundervisning ikke skulle svekkes gjennom endringer i saksbehandlingskrav og at kravene til individuelle opplæringsplaner heller ikke skulle svekkes.
Barneombudet er dermed forundret over forslagene i denne høringen om at bestemmelsene om kravet til sakkyndig vurdering bortfaller, samt forslaget om at enkeltvedtaket om spesial-undervisning skal betraktes som en individuell opplæringsplan. Dette rimer dårlig med intensjonen i S 268 (2003-2004) om at elevens rettsikkerhet ikke skal svekkes.
Fremfor alt er det betenkelig at forslagene svekker PPTs rolle som faginstans når spesialundervisning skal vurderes. Det er dessuten uheldig at PPTs rolle som et uavhengig rådgivningsorgan for forvaltningsmyndighetene blir svekket hvis forslaget går igjennom:
Det vil svekke elevenes rettssikkerhet hvis skolen både skal opptre som sakkyndig instans og forvaltningsorgan. Hvis kravene til individuelle opplæringsplaner forsvinner, vil samtidig innholdet av et enkeltvedtak bli utydelig og uhåndterlig. Dette vil svekke rettssikkerheten ytterligere.
Barneombudet vil på det sterkeste understreke at kravene til sakkyndig vurdering fra PPT og kravene til individuelle opplæringsplaner, skal videreføres slik de er i dag. Barneombudet vil samtidig gi sin støtte til forslag om retten til å klage over at det ikke er gjort enkeltvedtak innen rimelig tid - eller hvis reglene for saksbehandling ikke er fulgt. Dette vil gjenspeile lovforståelsen som ligger til grunn for opplæringslovens kapittel 9a.
Oppdatert: 08.03.2008 16:59
