Endringer i opplæringsloven og friskoleloven
Utdannings- og forskningsdepartementet
Høringssvar:
Forslag om endringer i opplæringsloven § 2-8 og friskoleloven § 3-5
Barneombudet er satt til å fremme barns interesser i samfunnet og følge med i om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
Barnekonvensjonens artikler 28 og 29 omhandler barns rett til utdanning. Artikkel 29 sier at:
Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
(a) å utvikle barnets personlighet, talenter og mentale og fysiske evner så langt det er mulig;
Vi ønsker å kommentere forslaget til endring i opplæringsloven og friskoleloven i lys av denne artikkelen.
Norsk skole reflekterer det norske samfunnet av i dag, som et multietnisk, flerkulturelt samfunn. Dette stiller alle samfunnssektorer overfor nye og ofte store utfordringer. Kulturelt mangfold beriker, men for å utvikle felles rammer må vi gjennom en integrasjonsprosess som krever tilpasninger. I forhold til denne integrasjonsprosessen deler Barneombudet departementets syn på at norskkunnskaper er av grunnleggende betydning. Det er derfor viktig å søke optimale pedagogiske løsninger som kan gi en god språkutvikling for alle grupper som ikke har norsk som sitt førstespråk. Dette gjelder både nyankomne elever og 2. og 3.-generasjons innvandrere.
Pedagogiske problemstillinger knyttet til en flerspråklig elevgruppe er ikke nye for norsk skole. Gjennom årene har det blitt lagt ned store ressurser i å utvikle modeller der morsmålsundervisning, tospåklig fagundervisning og utvikling av metodikk i norsk som andrespråk har vært sentrale begreper. Så tidlig som på 70-tallet var Oslo kommune en foregangskommune som vakte berettiget internasjonal oppmerksomhet for sitt utviklingsarbeid innen dette feltet.
Morsmålsundervisning og tospråklig fagundervisning for språklige minoriteter har imidlertid ikke bare vært et tema for den pedagogiske debatten, det har i aller høyeste grad også vært et politiske og ideologisk tema. Barneombudet går ikke i denne sammenhengen inn i den politiske debatten, men ønsker bare å peke på at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon gjennom forskning som understreker at undervisning i og på elevenes morsmål gir de beste resultatene i forhold til elevenes språklige og faglige utvikling, også i forhold til det å tilegne seg gode ferdigheter i et nytt språk, i dette tilfellet norsk.
Departementet legger i forslaget til § 2-8 opp til en stekkere vektlegging av en skjønnsmessig vurdering av elevenes språklige nivå. Barneombudet er frykter at dette vil svekke de rettighetene elevene har til en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger. Vi opplever på mange områder at norske kommuner, i en presset økonomisk situasjon, salderer budsjettposter som ikke er lovpålagte. En svekkelse av elevenes rettigheter kan vi derfor ikke støtte.
Barneombudet ser imidlertid at det ambisiøse målet som ligger i loven i dag, kan være vanskelig å oppnå, og at undervisningen kan by på en rekke praktiske problemer. Særlig store utfordringer er knyttet til tilgang på kvalifisert arbeidskraft. De tospråklige lærernes kompetanse har lenge vært diskutert, og det er åpenbart at elevene til en viss grad har måttet lide under manglende lærerkompetanse. Veien ut av dette må da være å styrke lærerutdanningen, framfor å redusere undervisningen med henvisning til de praktiske problemene.
Vi er enige med departementet i målet om å gi elevene et best mulig utgangspunkt for en fullverdig integrering i vårt samfunn. Norskfagets sentrale plass i forhold til denne integreringen er vi også enige om. Barneombudet ønsker imidlertid ikke å svekke elevenes rettigheter til en funksjonell tilpasset opplæring der deres språklige grunnlag må være det pedagogiske utgangspunktet, slik vi forstår det fremlagte forslaget.
|
|
Med vennlig hilsen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Oppdatert: 08.03.2008 17:14
