Bakgrunn: barn og religiøse symboler

Barneombudet får en del henvendelser der det uttrykkes bekymring for at små jenter bruker hijab i barnehage og skole.

Ikke bare hijab
Voksne som påtvinger barn religiøst begrunnede symboler er ikke begrenset til muslimer, men gjelder alle trossamfunn. Barneombudets synspunkter er derfor ikke begrenset til hijab, men gjelder alle religiøse symboler blant barn. Eksempler kan være bruk av sikhenes turban, jødisk kalott eller kristne symboler. Barneombudet mener at man ikke kan fokusere på ett plagg og ekskludere andre symboler.

Skift fokus
Barneombudet får også henvendelser som uttrykker bekymring for barn i isolerte trossamfunn i Norge. Bekymringene går på at barn ikke får delta i deler av ordinær undervisning i skolen på grunn av religiøse oppfatninger, at barn driver forkynnelse av religion fra tidlig alder og at barn vokser opp i trossamfunn som nekter dem omgang med barn utenfor trossamfunnet.

Barneombudet mener at debatten bør dreie seg om mer enn religiøse symboler, men også om i hvor stor grad foreldre kan utøve tvang overfor sine barn i religiøst begrunnede forbud og aktiviteter. Ombudet ønsker derfor en gjennomgang av hvilke fritak som gis fra grunnskoleundervisning basert på foreldrene religiøse oppfatninger.

Barneombudet ønsker en bred debatt om den religiøse opplæringen i Norge og statens mulighet til å kontrollere at denne foregår i tråd med barnekonvensjonens og norsk lov. En slik sikring av barns rettigheter i isolerte trossamfunn anbefales ikke bare av Barneombudet, men er også en av anbefalingene til Norge fra FNs komité for barns rettigheter.

Religionsfrihet for barn
Barneombudet ønsker å dra et skille mellom barn under og over 15 år når det gjelder bruk av religiøse symboler. 15 år er grensen for å melde seg inn og ut av religiøse samfunn i Norge i følge Lov om trudomssamfunn og ymist anna § 3. Barneombudet mener derfor at man ikke kan forby barn over 15 til å bruke religiøse symboler, nettopp fordi de har en selvstendig rett til å velge religion.

Når det gjelder barn under 15 år ser Barneombudet at små barns bruk av religiøse symboler reiser vanskelige problemstillinger. Barneombudet mener det er bekymringsfullt dersom små barn blir eksponenter for foreldrenes religiøse oppfatninger mot egen vilje. Men, man kan ikke på generelt grunnlag si at alle små barn blir tvunget til å markere religiøs tilhørighet, men sjansene for at tvang er tilstede er større jo yngre barna er.

Barn må ha absolutt rett til å bestemme over egen religiøs utøvelse når de er 15 år, men det må være en kommunikasjon mellom barn og foreldre og en vektlegging av barnets ønsker også før dette tidspunkt. Dette prinsippet er nedfelt i barnelovens § 31 der foreldrene gis en plikt til å la barnet uttale seg ved fylte 7 år, og til å vektlegge barns meninger i betydelig grad ved fylte 12 år.

Hva sier barnekonvensjonen?
Barn i Norge bør barn ha mulighet til å bære religiøse symboler som ikke tradisjonelt har vært en del av den norske kulturen. I barnekonvensjonens artikkel 14 står det at "partene skal respektere barnets rett til tanke -, samvittighets- og religionsfrihet.".

Samtidig er det foreldrenes ansvar å oppdra sine barn. I konvensjonens artikkel 5 står det at "partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets evner og anlegg, for at barnet kan hevde de rettigheter konvensjonen hjemler."

Barnekonvensjonen gir altså hovedansvaret for barns oppdragelse til foreldrene, samtidig som barnet har rett til religionsfrihet. Barnet har også rett til å si sin mening og bli hørt. I artikkel 12 heter det at "partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. "

Det kan se ut som om artiklene i barnekonvensjonen motsier hverandre når det gjelder religiøse og kulturelle praksiser, foreldrenes myndighet, barnets selvbestemmelse og statens ansvar.

Professor Lucy Smith argumenterer i boka "Hijab i Norge" for at barn må ha absolutt rett til å bestemme over egen religiøs utøvelse når de er 15, men at det for barn under 15 år må være en kommunikasjon og en vektlegging av barnets ønsker, i tråd med artikkel 12. "Under ingen omstendighet kan foreldrene ha rett til å utøve noen form for tvang eller sterkt press for å få et barn til å bære hijab" (2004:219). Dette er Barneombudet enig i.

Anbefalinger fra FN
FNs barnekomité, som er overvåkningsorganet for barnekonvensjonen, har tatt opp spørsmålet om hvorvidt land som har ratifisert barnekonvensjonen har anledning til å forby religiøse hodeplagg i opplæringsinstitusjoner. Komiteen påpeker at:

- Forbud mot religiøse hodeplagg i utdanningsinstitusjoner kan virke mot sin hensikt og er ikke nødvendigvis basert på en vurdering av hva som er best for barnet.

- Artikkel 29 i barnekonvensjonen pålegger staten å gi barnet en utdanning som utvikler respekt for egen identitet. Et forbud vil svekke barnets tro på religionsfrihet og toleranse i opplæringen.

- Spørsmålet om religiøse holdeplagg bør tas opp på den enkelte skole i samråd med elevene.

Barneombudet mener derfor at innføring av et generelt forbud mot hijab og andre religiøse symboler på det nåværende tidspunkt vil være problematisk i forhold til barnekonvensjonens artikkel 14 og uttalelsene til barnekomiteen.

Individuelle vurderinger
Barneombudet mener at det bør brukes andre virkemidler enn forbud dersom man ser at barn påtvinges religiøse symboler. Noen av disse tiltakene er konkrete og kan utføres i barnehagen og på skolen. Styrer i barnehagen eller rektor på skolen bør ta situasjonen opp med foreldrene dersom man oppfatter at bruk av hijab eller andre religiøse symboler utgjør et problem for det enkelte barn.

Som med alle former for bekymringer vedrørende barn, har de ansatte i barnehagen og på skolen plikt til å kontakte barnevernet dersom de mener det er grunn til å få vurdert foreldrenes omsorgsevne. Hvert enkelt barns situasjon må da vurderes individuelt.

Oppdatert: 03.03.2010 17:57