Ekspertmøte med utbrytere fra isolerte trossamfunn

Barneombudet hadde i mai 2011 et ekspertmøte med personer som har tilhørt ulike isolerte trossamfunn og brutt ut fra disse (heretter kalt ekspertene). Vi snakket med tre personer i slutten av 20-årene. Vanligvis er Barneombudets eksperter under 18 år, men siden det er vanskelig å rekruttere barn fra de aktuelle miljøene valgte vi å snakke med eldre personer i dette møtet. Disse forsøkte å rekruttere andre som har brutt ut til å bli med på møtet, men dette lyktes ikke fordi deres bekjente har det så vanskelig etter alt de har vært gjennom og derfor ikke ønsket å dele sin historie med oss.

De omtaler selv trossamfunnene de tilhørte som karismatiske menigheter, der tungetale og demonutdrivelse er vanlig praksis. Deres beretninger gjorde dypt inntrykk på oss, og vitner om at de som har gjennomgått et slikt brudd har behov for forståelse for hvor inngripende deres religiøsitet har vært i livet deres, og hvor vanskelig de har det når de har valgt å bryte ut.

Veien inn
Ekspertene har enten vokst opp i et karismatisk trossamfunn eller sluttet seg til i tenårene. En av ekspertene fortalte hvordan hun hadde blitt rekruttert inn i samfunnet på videregående skole på en stor religiøs samling. Det finnes ulike slike religiøse samlinger rundt om i landet hvert år, som samler mange ungdommer og der det drives rekruttering. De andre har vokst opp i trossamfunnet. Alle har først brutt ut som voksne. Jo mer ensom man er som tenåring, jo lettere er det å finne tilhørighet i et trossamfunn der man blir omfavnet for den man er.

Tiden i trossamfunnet
Ekspertene beskrev tiden i trossamfunnet preget av en voldsomt sterk identifisering med Gud og Jesus og et konstant press for å unngå handlinger som ikke var godkjent av trossamfunnet. Å være som andre, å være normal, er ikke godt nok, og man måtte hele tiden be om tilgivelse for det man hadde gjort når man var ute blant andre. Spesielt vanskelig var den seksualiteten puberteten førte med seg, med et voldsomt press om å styre seg. Når dette ikke var mulig, skapte det en voldsom skyldfølelse. Trossamfunnene arbeider aktivt for å hindre seksualitet og onani, som de ser som synd. Det voldsomme presset mot synd gjør også at mange gifter seg som 18-19åringer uten egentlig å ha funnet den rette.

Trossamfunnene har en svært negativ holdning til verden utenfor, og til alle typer fagpersoner. Fagfolk generelt er ikke "godkjent", og barn indoktrineres også til å unngå kontakt med personer utenfor trossamfunnet. Derfor blir det svært vanskelig å søke hjelp hvis man ikke har det bra. En av ekspertene sier at barnevernet helt klart skulle ha grepet inn i hans familie. Flere av dem har hatt kontakt med ansatte på skolen som var bekymret, men som ikke nådde inn til dem. Foreldrenes innflytelse over barna er så stor at de ikke ser selv at de trenger hjelp. Når man lever så isolert fra samfunnet utenfor blir menigheten fellesskapet og mye av den normale oppveksten til barn forsvinner.

Ekspertene opplevde at det viktigste for trossamfunnet de var medlem av, var at man rekrutterte på skolen. Holdningen "Din skole, ditt ansvar" gjør at man ikke fokuserer på skoleresultater, men heller på det ansvar man har for å føre venner og bekjente på den rette vei fordi de kan gå til helvete dersom man ikke omvender dem.

Vold og seksuelle overgrep
Ekspertene tror at når man er så fanatisk som en del av de som er i karismatiske menigheter, vil grensene for hva som er akseptabelt viskes ut fordi man selv tror så sterkt at man leder noen på riktig vei. Derfor vil kanskje grensene for å benytte vold være lavere enn ellers. Ekspertene tror ikke seksuelle overgrep er spesielt utbredt i karismatiske trossamfunn, fordi seksualitet er synd. Dersom det forekommer, vil det bli håndtert internt i trossamfunnet.

Kristne friskoler
En av ekspertene har arbeidet som vikar på en kristen friskole. Erfaringer derfra var at skolene drives i tråd med lovverket rent formelt, men at det er stort sprik mellom det som presenteres utad og det barn faktisk lærer. Elevene ble isolert fra elever fra andre skoler, det var ingen kvalitetskrav til vikarer utover religiøs tilhørighet, elevene risikerte å bli innkalt til rektor for å ha kjærester og vikaren fikk klare føringer på undervisning i RLE-faget. Eksperten er bekymret for at tilsvarende forhold finnes på andre religiøse skoler, og for veksten i private religiøse skoler.

Veien ut
Å bryte ut var en svært vanskelig prosess. En av ekspertene fortalte at da han satte spørsmålstegn ved Guds eksistens ble han ble kastet ut hjemmefra uten å ha noe sted å dra. Det ble talt i tunger for ham og han så seg nødt til å late som han fremdeles ønsket å være en del av trossamfunnet slik at han fikk mulighet til å bo hjemme til han hadde funnet seg et sted å bo. Alle fortalte at det var en svært gradvis prosess over flere år der gudetroen hadde gitt slipp på et senere tidspunkt enn selve bruddet.

Fordi troen er blitt en del av personligheten, føles det som om man river ut en del av seg selv ved bruddet. Deres erfaring er at stort sett alle som bryter ut sliter med depresjoner, angst og post- traumatisk stress syndrom etter ulike hendelser de har vært med på.

Anbefalinger fra ekspertene

• Kommunene må bruke penger på fritidstilbud til barn slik at trossamfunnets aktiviteter ikke er de eneste tilgjengelige.
  
  
  
• Det må drives et aktivt arbeid på skolene for å skape et godt miljø. Gjennom dette kan man hindre at ungdom rekrutteres til karismatiske trossamfunn for å føle tilhørighet.
  
  
  
• Det bør utvikles opplegg for skolene der personer som har vært gjennom et brudd med et isolert trossamfunn forteller om sine erfaringer, slik at man kan nå andre barn og unge.
  
  
  
• Skolene bør ikke ta imot karismatiske trossamfunn til å holde appeller i friminuttene.
  
  
  
• Det er avgjørende for å komme seg videre i livet at man får tilgang til god psykisk helsehjelp etter et brudd med et isolert trossamfunn.

Oppdatert: 31.05.2011 11:10